Vurdering av naturverdier i tilknytning til reguleringsplan ved Jessheim sørøst, Ullensaker kommune

Transkript

1 Vurdering av naturverdier i tilknytning til reguleringsplan ved Jessheim sørøst, Ullensaker kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for JM Norge AS v/oddveig Foss kartlagt naturverdier i forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan ved Langelandsfjellet sørøst i Jessheim i Ullensaker kommune. Området er planlagt bygd ut med boliger. To tomter ble kartlagt (B6.1 og T1). I dette notatet konkluderes det med at det ikke forekommer store naturverdier innenfor tomtene B6.1 og T1. Nøkkelord Ullensaker kommune Jessheim Langelandsfjellet Utbygging Naturkvaliteter Naturtyper Rødlistearter Fremmedarter Konsekvenser Hensyn BioFokus-notat Tittel Vurdering av naturverdier i tilknytning til reguleringsplan ved Jessheim sørøst, Ullensaker kommune Forfattere Ole J. Lønnve Dato 4. januar 2019 Antall sider 13 sider Refereres som Lønnve, O. J Vurdering av naturverdier i tilknytning til reguleringsplan for to tomter ved Jessheim sørøst, Ullensaker kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere JM Norge AS Omslag Parti fra B6.1 ved Langelandsfjellet ved Jessheim. Foto: Ole J. Lønnve Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Innledning BioFokus har på oppdrag for JM Norge AS v/oddveig Foss kartlagt naturverdier i forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan ved Langelandsfjellet sørøst i Jessheim i Ullensaker kommune. Området er planlagt bygd ut med boliger. JM Norge AS har avtale med grunneier om kjøp av felt B6.1 innenfor kommunedelplan (KDP) for Jessheim sørøst (Ullensaker kommune 2015) (figur 1), og skal i gang med regulering av dette feltet. I tillegg skal barnehagetomten, felt T1, inngå i reguleringsplanen. BioFokus har foretatt kartlegging av naturverdier innenfor planområdene B6.1 og T1 og vurdering av detaljreguleringens konsekvenser for biologisk mangfold. Bakgrunn KDP for Jessheim Sørøst (vedtatt i 2015) legger til rette for nye boligområder i nær tilknytting til Jessheim sentrum. Et større område i den sørlige delen av Jessheim er vedtatt utbygd med boliger og tilhørende infrastruktur (se figur 1). Figur 1. Planområdet for KDP for Jessheim Sørøst. Undersøkelsen denne rapporten omhandler gjelder seksjon B6,1 og T1. Tilsendt fra oppdragsgiver. Metode Ved kartlegging av området følges metodikken gitt i DN-håndbok 13, 2. utgave (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Kartleggingen ble foretatt 22. november Området ble befart til fots. Bilder ble tatt for dokumentasjon. Stedfesting av viktige funn ble koordinatbestemt med en håndholdt GPS.

4 Viktige artsfunn fra undersøkelsen er tilgjengeliggjort for Artskart gjennom BioFokus ArtsfunnBase (BAB). Eventuelle avgrensede naturtypelokaliteter vil bli lagt inn i databaseprogrammet N2000. Alle naturtypedata vil på denne måten bli offentlig tilgjengeliggjort i Naturbase. Avgrensning av lokaliteter er gjort ved hjelp av ortofoto (flyfoto) i QGIS. Det er viktig å understreke at denne kartleggingen ikke er en fullstendig artskartlegging, men en kartlegging som i best mulig grad er ment å fange opp potensielle naturverdier innenfor planområdet. Kartleggingen ble foretatt svært seint på året, hvilket sterkt påvirker hva man finner av arter. Områdebeskrivelse Området ligger like sør for Algarheimsvegen (rv. 174) og sør for det store arealet med breelv- og bresjøsedimenter på Romerikssletta. Berggrunnen består av relativt næringsfattige gneisbergarter: diorittisk til granittisk gneis, migmatitt (NGU, berggrunnskart 2018) som stort sett gir opphav til nøysom og artsfattig vegetasjon. Vegetasjonen veksler mellom skog og sump/myr. Det er ingen tjern eller større vassdrag innenfor området, men en liten bekk og små fuktsig forekommer. Geologisk framstår området som del av ei «øy» i det store løsmasseområdet, som omfatter store deler av Romerike, der et tynt morenedekke og bart fjell stikker opp i dagen, for det meste klassifisert som «torv og myr» (NGU løsmassekart 2018). Området har svært små høydeforskjeller og ligger nærmest i sin helhet mellom 210 og 220 m o.h., men det er likevel småkupert. Spesielt Langmyra, som strekker seg nord-sør gjennom den sentrale delen av området, danner en markert forsenkning i terrenget (figur 2). Tidligere registreringer I forbindelse med kommunedelplan for Jessheim sørøst ble det gjennomført følgende registreringer i området: Undersøkelse av dammer og våtmarksområder utarbeidet av Kjell Sandaas (Sandaas 2013). Undersøkelser av naturverdier i forbindelse med utbyggingsplaner på Jessheim utarbeidet av NINA (Bendiksen 2012). Dammene som ble undersøkt av Sandaas ligger i sin helhet utenfor planområdet for denne undersøkelsen. Imidlertid har Sandaas kun fokusert på forekomst av amfibier. Lite er nevnt om øvrig biologisk mangfold i disse dammene. NINA s rapport konkluderte med at det er ikke foreligger biologiske funn som synes å komme i konflikt med utbyggingsplanene på det tidspunktet undersøkelsen ble foretatt. I følge Artskart, er gulspurv (nær truet, NT i h. t. Norsk rødliste for arter 2015) registrert jevnlig i området i de senere år. Også flere andre rødlistede fuglearter er registrert i tilknytning til område, men det er lite sannsynlig at området har en viktig funksjon for flere av disse artene (kornkråke, tyrkerdue, vipe, fiskemåke og sanglerke). Imidlertid ble lerkefalk (NT) observert i området i Lerkefalken synes å foretrekke skog i mosaikk med innsjøer, tjern og myrer med gode forekomster av småfugler og øyenstikkere. Arten

5 hekker i gamle kråkereir. Området kan potensielt fungere som hekkeområde eller være en del av funksjonsområdet for denne arten, men dette er ikke dokumentert. En eldre registrering (1976) av myggblom (NT) foreligger, men koordinatpresisjonen til dette funnet er for dårlig til at det er mulig å si eksakt hvor dette er gjort. Høsten 2018 ble vedsoppen rynkeskinn (NT) funnet på en granlåg langs Langmyra (figur 2) som følger en liten bekk i nord-sør retning gjennom området. Imidlertid ligger dette funnet utenfor planområdet B6.1 og T1. I følge Bendiksen (2012) ble den markboende soppen svartsølvpigg (Phellodon niger) registrert i området. Svartsølvpigg var inntil 2015 vurdert til en nært truet art (NT), men ble ved revideringen av rødlista i 2015 vurdert til livskraftig (LC). Bendiksen (2012) beskriver i sin rapport Langmyra (Langmyra N) som en naturtypelokalitet med verdi som lokalt viktig (C). Imidlertid foreligger ingen avgrensning av denne lokaliteten i samme rapport. Asplan Viak AS v/rein Midteng befarte området på nytt tidligere på høsten Han (foreløpig upubliserte data) har kommet til samme konklusjon angående denne myra (Midteng pers. kom.) og foretatt en avgrensning av lokaliteten (figur 2). Midteng har i tillegg avgrenset et mindre parti med sumpskog i forlengelsen av Langmyra mot nord (figur 2). Langmyra og sumpskogen og dets naturkvaliteter ligger imidlertid innenfor det som i følge KDP er avsatt som grønnstruktur. Fremmedartene vinterkarse, rødhyll, tunbalderbrå og vårpengeurt er tidligere registrert i området. Imidlertid er alderen (1976) og koordinatpresisjonen til disse funnene for unøyaktig til at de kan vektlegges mye. Vinterkarse og rødhyll er iht. Fremmedartlista 2018 (Artsdatabanken 2018) vurdert til arter med svært høy risiko (SE), mens tunbalderbrå og vårpengeurt er vurdert til arter med potensielt høy risiko (PH). Resultater I nord grenser B6.1 og T1 mot en hogstflate (figur 3 og 8). Mye av arealet innenfor B6.1 og T1 utgjøres imidlertid av forholdsvis åpen lyngskog med gran og furu som dominerende treslag (figur 4 og 8). Blåbær dominerer feltsjiktet. Skogen er forholdsvis ensaldret og øvre dimensjoner på trærne ligger i intervallet cm diameter målt i brysthøyde (dbh). Det er generelt lite død ved i form av læger, men noe forekommer spredt, spesielt av furu. Mot øst, er det partier med tett ungskog (figur 5 og 8). Her er det oppslag av en del løvskog, spesielt bjørk. Stedvis forekommer mindre myrpartier av (figur 6 og 8). Tresjiktet på disse myrpartiene består av småvokst furu og noe bjørk. I feltsjiktet inngår røsslyng, blokkebær og tranebær. Bunnsjiktet er dominert av torvmoser. Enkelte av myrpartiene kan nok også karakteriseres som fattig sumpskogeller overganstyper mellom myr og sumpskog. Det ble ikke gjort artsfunn av spesiell interesse under befaringen. På død liggende ved av furu ble kun vanlige vedsopper som rødrandkjuke, fiolkjuke, rotkjuke og vedmusling (figur 7) notert. Av større vilt ble det registrert en del spor etter elg. Imidlertid er det vanskelig å uttale seg om artsmangfoldet utover det som ble registrert på død ved og observasjon av dyrespor. Tidspunktet for befaringen var i seneste laget til at det var mulig å påvise mange arter. Et tynt lag med snø dekket dessuten marken.

6 Fremmedarten kanadagullris forekommer sparsomt i randsonen til området mot Julius Dahlsveg (figur 7 og 9). Kanadagullris er vurdert til en art med svært høy risiko (SE) iht. Fremmedartlista 2018 (Artsdatabanken 2018). Figur 2. Lilla polygon viser beliggenheten til naturtypen Langmyra. Innenfor dette polygonet er det påvist enkelte naturkvaliteter og lokaliteten er vurdert til en lokalt viktig naturtype (C). Grønt polygon angir et mindre parti med sumpskog. Også denne lokaliteten er vurdert til en lokalt viktig naturtype (C). Kilde: Rein Midteng.

7 Figur 3. B6.1 og T1 grenser mot en hogstflate i nord. Foto: Ole J. Lønnve. Figur 4. Parti fra B6.1. Eldre lyngskog med gran og furu dominerer betydelige partier. Stedvis ligger enkelte læger, for det meste av furu. Foto: Ole J. Lønnve.

8 Figur 5. Tett ungskog med oppslag av bjørk i de østlige partiene av B6.1. Foto: Ole J. Lønnve. Figur 6. Små partier med myr finnes sentralt og mot vest i B6.1. Foto: Ole J. Lønnve.

9 Figur 7. Bildet til venstre viser vedsoppen vedmusling (bildet er ikke fra lokaliteten). Denne ble funnet på læger av furu i området og er forholdsvis vanlig. Bildet til høyre viser kanadagullris i blomst (bildet er ikke fa lokaliteten). Kanadagullris stod sammen med reinfann mot Julius Dahlsveg. Foto: Ole J. Lønnve. Figur 8. Figur som viser de ulike skogstypene som planområdet B6.1 og T1 berører. Grønne figurer (1) angir eldre skog, Gul figur (2) angir et parti dominert av ungskog, mens røde figurer (3) angir myrpartier av ulik størrelse. Grensene er tegnet etter flyfoto, og er ikke helt nøyaktige, men de angir noenlunde grensene for de ulike typene. Fargekodene må i dette tilfellet ikke betraktes som verdiangivelser, men de er valgt av visuelle grunner. Lilla og helgrønt polygon viser naturtypeavgrensningene som planområdet grenser mot (jfr. figur 2).

10 Figur 9. Grå dotter langs sti mot Julius Dahlsveg midt i kartutsnittet angir funn av fremmedarten kanadagullris. Kilde: Artskart. Oppsummering/konklusjon Det ble ikke konstatert naturkvaliteter av spesielt stor verdi innenfor B6.1 0g T1. Imidlertid finnes det dokumenterte naturkvaliteter i tilknytning til Langmyra mot vest, som kan bli berørt av utbyggingsplanene. Det er derfor viktig at dette blir tatt hensyn til i det videre planarbeidet. Det er dessuten viktig å understreke at kartleggingen ble foretatt svært seint på året, hvilket gjør at eventuelle interessante arter, f.eks. de fleste fugler, insekter og markboende sopp, ikke har blitt fanget opp. Det ville derfor kunne dukke opp flere artsforekomster i området gitt at en mer målrettet artskartlegging ble gjennomført på en annen tid av året. Imidlertid er det ikke, på bakgrunn av det som er kjent fra tilsvarende områder i regionen, særlig stor sannsynlighet for at området har interessante artsforekomster. Unntaket kan kanskje være at området kan ha en viss funksjon for enkelte fugler, f.eks. lerkefalk (NT). Dette er vanskelig å uttale seg om på bakgrunn av eksisterende data. Det er imidlertid gjort flere observasjoner av lerkefalk på Romerike i de senere år, også nær Jessheim (jf. Artskart, Artsdatabanken og GBIF-Norge 2018).

11 Innenfor B6.1 og T1 finnes hovedsakelig tre ulike typer vegetasjonsutforminger; 1) eldre lyngdominert barskog, 2) ungskog og 3) flere fattige myrpartier/myrskog. Ingen av disse utformingene ble vurdert til å ha spesielt store verdier knyttet opp mot biologisk mangfold, men generelt kan man si at myr utgjør et viktig element i naturen. Myrene har viktige landskapsøkologiske funksjoner. Om lag 10 % av de flytende ferskvannsressursene finnes lagret i torvmark (Joosten & Clarke 2002), og myrene er bl.a. svært viktige for grunnvannsforhold og som grunnvannsreservoar. Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon (Klöve et al. 2009). De er derfor viktige i forhold til utslipp av drivhusgassen CO2. Samlet sett vurderes ikke planområdene B6.1 og T1 på bakgrunn av foreliggende kunnskap til å ha store kvaliteter knyttet opp mot biologisk mangfold. Det tas et visst forbehold angående eventuelle artsforekomster. Kartleggingen ble gjennomført seint på året, og en feltundersøkelse i sommerhalvåret ville ha avdekket vesentlig flere arter. Samtidig vurderes det at kartleggingen av hva som er rike respektive fattige arealer er forholdsvis sikker. Kartlegging av gammelskogskarakterer og -elementer vurderes også som sikker. På naturtypenivå vurderes det dermed at kartleggingen av naturverdier er god nok, selv om årstiden ikke er ideell. Potensialet for å finne rødlistearter vurderes også som relativt liten. Hensyn og avbøtende tiltak Det anbefales at man prøver å unngå nedbygging og drenering av myrpartiene i området. Større trær, og spesielt holt eller grupper av større trær, bør også prøves spart som en del av grøntstrukturen i et framtidig boligområde. Slike eldre trær og skogholt vil på sikt kunne hyse enkelte gammelskogsverdier og vil samtidig kunne utgjøre viktige elementer i grøntstrukturen med potensielle opplevelses- og nærmiljøverdier. Fremmedarten kanadagullris må tas hensyn til i det videre planarbeidet. Denne arten sprer seg ved flytting av masse, og man må derfor være bevisst på dette ved masseforflyttinger i og ut fra området for å unngå ytterligere spredning. Fremmedarter er ikke grundig kartlagt i området, og bør derfor kartlegges bedre i god tid før anleggsarbeider starter opp. Konkrete anbefalinger knyttet til håndtering av kanadagullris og andre fremmedarter finnes bl.a. i Misfjord og Angel-Petersen (2018) og i faktaark fra Fagus, se Referanser Artsdatabanken Fremmedartlista Artsdatabanken og GBIF-Norge Artskart. Bendiksen, E Undersøkelse av naturverdier i forbindelse med utbyggingsplaner på Jessheim - NINA Rapport 917, 25 s. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13.

12 Henriksen, S. & Hilmo, O Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lovdata Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Joosten, H. & Clarke, D Wise use of mires and peatlands. International Mire Conservation Group and International Peat Society. Devon, UK. 304 s. Klöve, B., Marttila, H., Óskarsson, H., Grønlund, A., Berglund, K., Berglund, Ö., Maljanen, M. & Lægdsman, M Past and future of cultivated peatlands - Nordic environmental challenges. Peatlands International 2/2009: Miljødirektoratet Naturbase. Misfjord, K. og Angel-Petersen, S Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter. Sweco Norge AS, TRD MILJØ. Miljødirektoratet. Ullensaker kommune Kommunedelplan Jessheim sørøst planbeskrivelse planforslag 2015

13 ISSN ISBN BioFokus-notat