Naturverdier i tilknytning til Ørajordet i Son, Vestby kommune

Transkript

1 Naturverdier i tilknytning til Ørajordet i Son, Vestby kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for CIVITAS kartlagt naturverdier ved Ørajordet i Son, Vestby kommune. Ørajordet er planlagt utbygd med boliger. Det ble konstatert naturverdier i form av rik edelløvskog. Lokaliteten er avgrenset og gitt verdi som viktig (B) naturtype. Nøkkelord Vestby Son Ørajordet Naturkvaliteter Naturtyper Rødlistearter Svartelistearter Biologiske verdier BioFokus-notat Tittel Naturverdier i tilknytning til Ørajordet i Son, Vestby kommune Forfattere Ole J. Lønnve Dato 14. juni 2018 Antall sider 8 sider + vedlegg Refereres som Lønnve, O. J Naturverdier i tilknytning til Ørajordet i Son, Vestby kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Enebakk kommune Omslag Parti fra Ørajordet i Son. Foto: Ole J. Lønnve Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for CIVITAS v/tone Færøvik kartlagt naturverdier ved Ørajordet i Son, Vestby kommune. Ørajordet er planlagt utbygd med boliger. Planområdet (figur 1) ligger forholdsvis sentralt i Son, bare få meter fra sjøen (Sonskilen). Området er 29 daa og utgjøres for det meste av dyrket mark. Det er utarbeidet en beskrivelse av området og prosjektet i form av en rapport (CIVITAS 2017). Imidlertid er naturforhold knyttet opp mot biologisk mangfold i liten grad beskrevet i denne rapporten. Figur 1. Planområdet Ørajordet markert med stiplet linje. Fra CIVITAS. Metode Kartleggingen ble foretatt 15. mai Området ble befart til fots. Bilder ble tatt for dokumentasjon. Stedfesting av viktige funn ble koordinatbestemt med en håndholdt GPS (Garmin Colorado 300). Ved kartlegging av området følges metodikken gitt i DN-håndbok 13, 2. utgave (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Ved kartlegging av trær følges i tillegg metodikken og retningslinjer gitt i utkast til nytt faktaark for store gamle trær, av juni Metodikken er som følger: alle trær med en omkrets på minimum 200 cm målt 130 cm opp på stammen (brysthøyde) skal beskrives, eventuelt hvis treet er hult, er nedre grense for omkrets 95 cm. Naturtypen hule eiker er hjemlet i forskrift etter Naturmangfoldloven (derav begrepet forskriftseik). Naturbase (Miljødirektoratet 2018) og

4 Artskart (Artsdatabanken og GBIF-Norge 2018) ble sjekket for eventuelle tidligere funn av arter og naturtyper innenfor det undersøkte området. Alle artsfunn fra undersøkelsen er tilgjengeliggjort for Artskart gjennom BioFokus ArtsfunnBase (BAB). Alle avgrensede naturtyper er lagt inn i N2000-database, og vil bli offentlig tilgjengeliggjort i Naturbase. Når det gjelder avgrensning av lokaliteter, er dette gjort ved hjelp av ortofoto i QGIS. Det er viktig å understreke at denne kartleggingen ikke er en artskartlegging, men en kartlegging som i best mulig grad er ment å fange opp potensielle naturverdier innenfor planområdet. Områdebeskrivelse Planområdet omfatter for det meste et flatt jorde som grenser mot nedre deler av elva Såna. I nord grenser området dels mot en bratt skogkledd skrent. Ellers grenser planområdet mot annen bebyggelse, en parkeringsplass og gjengrodde hager. Veien Elveveien ligger innenfor planområdet i sør (se figur 1). Berggrunnen utgjøres av granitt og gneis. Tykke havavsetninger dekker mesteparten av området. Lokalklimatisk ligger området gunstig til med gode solforhold og mye lys. Vintrene er generelt forholdsvis milde og snøfattige. Figur 2. Parti fra Ørajordet i Son. Foto: Ole J. Lønnve.

5 Tidligere registreringer I følge Naturbase og Artskart er det tidligere ikke avgrenset noen naturtyper innenfor planområdet og det er heller ikke gjort funn av interessante artsforekomster. Imidlertid er det gjort flere interessante artsfunn i områdene rundt Son. Son ligger i en generelt artsrik del av Norge. Resultater I tilknytning til den til dels bratte skrenten i nordvest ble det konstatert en forekomst av rik edelløvskog (figur 3 (polygon 1) og 4). Skogen er ikke veldig gammel. Øvre dimensjoner på trær (diameter målt i brysthøyde, dbh) ble estimert til rundt 40 cm. Treslagvariasjonen er imidlertid stor. Her forekommer betydelig med alm, ask, hegg, spisslønn, lind, og eik. I kanten mot jordet, hvor det er et lite fuktparti, også svartor. I tillegg forekommer noe boreale løvtrær. Alm og ask er begge vurdert til sårbar (VU) i.h.t. Norsk rødliste for arter Øverst i skrenten, som er ganske skrinn, kommer det inn noe furu. Enkelte eldre eik står dessuten spredt i skrenten. I feltsjiktet forekommer bl.a. trollbær og humle. Skogspartiet er derfor avgrenset som naturtype med verdi som viktig (B) (se figur 3 og 4 og vedlegg 1 for detaljert beskrivelse og begrunnelse). I skråningen opp mot bebyggelsen i nord-øst (32 V ) står en forholdsvis stor eik med en diameter (dbh) anslått til ca. 50 cm (polygon 2 i figur 3). Eika er ikke hul, og den er for liten til at den faller inn under forskriften «hul eik». Treet står imidlertid relativt fritt og soleksponert. Noe døde greinpartier ble registrert i kronen. Eika vurderes til å ha noe verdi for biologisk mangfold. Like ved dette treet, er det felt et par middels store eiketrær. Stokkene ligger på bakken. På den ene stokken ble det funnet eikedynekjuke (Perenniporia medulla-panis) (figur 6). Eikedynekjuke er vurdert til sårbar (VU) på rødlista, og er generelt sjelden. I kantsonen videre østover langs jordets nordside er det stedvis rik urtevegetasjon med innslag av til dels mye knollerteknapp, liljekonvall, kantkonvall, teiebær og gjerdevikke. Stedvis kantkrattpartier med innslag av slåpetorn, hagtorn og roser. Også i denne kantsonen forekommer et mindre fuktparti med noe svartor, ask og gråselje. I feltsjiktet forekommer lyssiv, mjødurt, åkersnelle og skogsivaks (figur 3 (polygon 3) og 5). Kvalitetene og størrelsen vurderes imidlertid ikke som store nok til at dette er avgrenset som naturtype. Kantsonen bærer dessuten noe preg av nærhet til bebyggelse. Resten av planområdet vurderes til å ha begrenset funksjon for biologisk mangfold. Fremmed- og svartelisteartene skvallerkål og trolig fagerfredløs forekommer stedvis innenfor planområdet. Fagerfredløs er vurdert til en art med svært høy risiko (SE) (Gederaas m.fl. 2012).

6 Figur 3. Polygon 1 (grønn figur) viser et avgrenset parti med rik edelløvskog. Avgrensningen er gitt verdi som viktig (B) naturtype. Brune figurer viser arealer med enkelte biologiske kvaliteter, men ikke store nok til at de kan avgrenses som naturtyper. Polygon 2 er en relativt stor eik, mens polygon 3 er en forholdsvis urterik kantsone med innslag av slåpetorn, hagtorn og roser. Figur 4. Partier fra edelløvskogen i skrenten mot nordvest. Foto: Ole J. Lønnve.

7 Figur 5. Parti fra kantsonen mot nordøst. Innslag av slåpetornkratt, hagtorn og roser. Foto: Ole J. Lønnve. Figur 6. Eikedynekjuke (Perenniporia medulla-panis) (VU) ble funnet på en eikelåg etter trefelling innenfor planområdet. Foto: Ole J. Lønnve.

8 Oppsummering/konklusjon Innenfor avgrensningen ble det konstatert naturverdier i form av rik edelløvskog. Rik edelløvskog omfatter en rekke skogtyper som er (i) sjeldne og/eller truete naturtyper, (ii) mer eller mindre unike norske naturtyper, og/eller (iii) hotspot-habitater med ansamlinger av rødlistede/habitat-spesifikke arter (jfr. f.eks. Sverdrup-Thygeson m. fl. 2011, Brandrud m. fl. 2013). Av den grunn er forekomster av rik edelløvskog viktige å ta vare på. Med unntak av alm og ask (begge VU), ble det ikke funnet andre interessante artsforekomster innfor avgrensningen, men slike kan godt forekomme, spesielt blant den store gruppen insekter som er knyttet til edelløvtrær. Insektkartlegginger er imidlertid en omfattende jobb, og utenfor rammene til dette prosjektet. Den sårbare (VU) eikedynekjuken ble registrert på en middels stor eikelåg innenfor planområdet, men utenfor naturtypeavgrensningen. Allikevel indikerer dette at rik edelløvskog med eik har potensial for interessante artsforekomster i dette området. Det er kjent flere interessante arter i rik edelløvskog fra områder i Vestby og Son. Det er derfor nærliggende å anta at det også innenfor planområdet kan forekomme slike. Det ble registrert en middels stor eik innenfor planområdet. Treet står relativt fritt og soleksponert. Treet er ikke avgrenset som naturtype, da det er for lite til dette. Det er heller ikke hult. Allikevel vurderes dette treet til å ha noe funksjon for biologisk mangfold. Soleksponert eik i denne regionen med enkelte døde greinpartier gir noe potensial for interessante artsforekomster av spesielt biller knyttet til død ved. Treet vil, gitt at det får stå i fred og ikke dør, om relativt få år falle inn under forskriften for «hul eik». Verdien vil øke ettersom tiden går. Med tanke på rekrutering er det viktig at også trær av noe mindre størrelse finnes i landskapet. Kantsonen i nordøst mot jordet har stedvis et forholdsvis urterikt feltsjikt. I tillegg finnes partier med kantkratt med innslag av slåpetorn, hagtorn og roser. Spesielt hagtorn og slåpetorn er interessante vertsplanter for enkelte kravstore sommerfugler, og det vurderes som sannsynlig at enkelte slike arter kan ha forekomster innenfor planområdet. Imidlertid er dette forholdsvis krevende å undersøke, og utenfor rammene til dette prosjektet. Samlet sett vurderes planområdet dit hen at det finnes biologiske kvaliteter som det bør tas hensyn til ved en eventuell utbygging. Partiet med rik edelløvskog har størst naturverdi. Selv om eiketreet og kantsonen ikke er avgrenset som naturtyper, er det viktig at denne type miljøer blir tatt hensyn til. Det anbefales derfor at prosjektet i videre planlegging så langt som mulig hindrer inngrep som i vesentlig grad påvirker disse partiene. Forekomster av gammel eik er viktige naturelementer i landskapet rundt Son. Rekruttering av ny eik som kan bli gammel på lengre sikt er generelt et problem i eikelandskapene rundt Oslofjorden. I den grad det skal plantes noen trær innimellom bebyggelsen i planområdet anbefales derfor planting av eik. Det er i den sammenheng viktig å bruke planter av stedegen (regional) opprinnelse samt å gi trærne stor nok plass til at de kan vokse seg store og få bli stående uten å på sikt skape konflikt ift. lys/utsikt fra boligene.

9 Referanser Artsdatabanken og GBIF-Norge Artskart. Brandrud, T. E., Myklebost, H (red.), Bongard, T., Bratli, H., Endrestøl, A., Fjellberg, A., Hanssen, O., Mathisen, I., Stabbetorp, O. E., Staverløkk, A. & Öberg, S Viktige naturtyper for truete arter. NINA Minirapport s. CIVITAS Ørajordet Son. Program for paralelloppdrag. Rapport Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok nytt faktaark-utkast for store gamle trær, Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen, S. & Hilmo, O Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lovdata Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Miljødirektoratet Naturbase. Sverdrup-Thygeson, A., Bratli, H., Brandrud, T. E., Endrestøl, A., Evju, M., Hanssen, O., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F Hule eiker et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. - NINA Rapport s.

10 Vedlegg 1. Naturtypebeskrivelse av lokaliteten Ørajordet i Son i Vestby kommune. Ørajordet, Rik edelløvskog alm-lindeskog Verdi: B Areal: 3,8 daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/ole J. Lønnve 15. mai 2018 i forbindelse med et boligbyggeprosjekt på Ørajordet i Son, Vestby kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger forholdsvis sentralt i Son, bare et steinkast fra sjøen (Sonskilen). Området utgjøres av et skogkledt parti i tilknytning til en sørvendt skrent ned mot et jorde. Berggrunnen består av granitt og gneis. Løsmassene utgjøres av til dels tykke lag med marine havavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edelløvskog. Utformingen henføres til alm-lindeskog. Avgrensningen omfatter skogen i- og i nedkant en bratt skrent. Stedvis ligger enkelte store steinblokker. I grensen mot jordet, forekommer dessuten mindre fuktpartier. Treslagvariasjonen er stor. Dominerende treslag er alm, ask, spisslønn og hegg. Også en del hassel forekommer i partier. I skrenten står enkelte eldre, men småvokste eiketrær. Også lind forekommer spredt. I tilknytning til fuktpartiene kommer det inn noe svartor. Det er generelt lite innslag av boreale løvtrær. På skrinne partier øverst i skrenten finnes noe eldre furu. I feltsjiktet ble trollbær, firblad, hvitveis, humle og krossved notert, men pga. marginale lysforhold, er vegetasjonen i feltsjiktet lite utviklet. Skogen er forholdsvis ung. Maks diameter på trær målt i brysthøyde (dbh) ble anslått til å ligge på rundt 40 cm. Det er dessuten begrenset med elementet død ved innenfor avgrensningen. Enkelte læger ble imidlertid spredt registrert. Mindre hulrom ble dessuten observert ved basis til gamle lindekloner. Artsmangfold: Foruten alm og ask (begge VU i.h.t Norsk rødliste for arter, 2015) er ingen andre rødlistearter registrert innenfor avgrensningen. Imidlertid vurderes det som sannsynlig at lokaliteten er et viktig funksjonsområde for spesielt insekter knyttet til løvverket på edelløvtrær. Spesielt arter knyttet til alm og ask. I det hele tatt kan man anta at diversiteten til herbivore (plantespisende) insekter vil være stor innenfor avgrensningen, og at spesielle arter eller arter med begrenset utbredelse i Norge vil kunne forekomme her. Bladvepsen Mesoneura opaca ble funnet på eik rett i nærheten av avgrensningen. Dette er eksempel på en forholdsvis uvanlig art med en begrenset utbredelse i Norge. Arten forekommer høyst sannsynlig også på eik innenfor avgrensningen. På en eikelåg etter hogst, ca. 50. meter fra lokaliteten, ble vedsoppen eikedynekjuke, Perenniporia medulla-panis, funnet. Denne arten er vurdert til sårbar (VU) på rødlista. Funnet indikerer at edelløvskog med eik i området er viktig m. h. p. biologisk mangfold. Lokaliteten har også noe potensial for interessante jordboende sopp som danner mykorizza (samliv) med eik, lind og hassel. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen har muligens vært benyttet som vedskog tidligere. Noe gammelt skrot og søppel ble dessuten registrert. Fremmede arter: Skvallerkål og trolig fagerfredløs ble registrert i kantvegetasjonen, men fremmedartproblematikken er ufullstendig klarlagt. Kartleggingen ble gjennomført for tidlig på året til at slike i tilstrekkelig grad ble fanget opp. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må sees i sammenheng med andre edelløvskogforekomster i regionen. Verdi Lokaliteten er vurdert etter DN-håndbok 13 (1997, oppdatert 2007). I henhold til denne skal alle edelløvskogforekomster vurderes som viktige (B) naturtyper. Lokaliteten er relativt liten i utstrekning og skogen er forholdsvis ung. Innslaget av elementet død ved er lavt. Imidlertid ligger lokaliteten i en artsrik del av Norge, og beliggenheten er sørvendt. Samlet sett vurderes lokaliteten som en viktig naturtype (B), men i nedre sjiktet til denne verdien. Skjøtsel Unødige tekniske inngrep må unngås. Skjøtsel vurderes som unødvendig, og fri utvikling anbefales.

11 ISSN ISBN BioFokus-notat