Politisk styring og organisering

Transkript

1 Politisk styring og organisering Forslag fra arbeidsgruppe 4 i kommunereformarbeidet i Valdres. Hvordan bør den politiske organisasjonen i en Valdres kommune bygges for å sikre lokaldemokratiet?

2 1

3 Innledning Arbeidet i gruppa har vært hjemlet i prosessplan vedtatt av politisk styringsgruppe den 22. mai Prosjektmålet har vært å utarbeide et forslag til politisk organisering og styring som bidrag til et beslutningsgrunnlag for kommunestyrene i Valdres, når de skal ta stilling til framtidig kommunestruktur. Målet for denne arbeidsgruppa, jfr prosessplanen pkt. 1.3, s. 4: «Prosjektets mål er å oppfylle kommunestyrenes vedtak, se punkt 1.1. Denne delen av arbeidet med kommunereform skal lede fram til politiske forslag til løsninger for en ny kommune. Dette skal være en del av grunnlaget for en felles kommunestyresak». Arbeidsgruppe 4 sitt oppdrag har vært å skissere løsninger for politisk styring og organisering som sikrer at Valdres kommune på en best mulig måte kan ivareta sin rolle som demokratisk arena. Dette er i tråd med sentrale føringer, der kommunereformen blant annet er benevnt som en demokratireform. Arbeidsgruppa har avholdt 5 møter, og har bestått av: Lars Kvissel ordfører i Vestre Slidre (leder) Kai Egil Bachèr rådmann i Etnedal Tone Meisdalen varaordfører i Nord-Aurdal Gunnar Thue opposisjonsleder i Øystre Slidre Toril Gulbrandsen tillitsvalgt i Vang Bjørg Dokken fagleder personal i Sør-Aurdal 2

4 Mandat Oppdraget til alle arbeidsgruppene er beskrevet slik i prosessplanens pkt. 2.1: Foreslå visjoner og mål for en ny kommune Arbeidsgruppene skal sørge for at de gode spørsmålene blir stilt og bidra til å gi svar på disse Sikre at det gis svar på: o Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Kommunen som tjenesteutøver ut fra fire perspektiver: Kvalitet Kapasitet Økonomi Nærhet o Kommunen som samfunnsutvikler o Lokaldemokrati Kommunen som demokratisk arena o Angi overordna prinsipper for lokalisering av tjenestene og avveining mellom sentralisering av det en må og desentralisering av det en kan Mandatet for arbeidsgruppe 4 er gitt i prosessplanens pkt. 2.2: Arbeidsgruppa for politisk styring og organisering skal foreslå politisk organisering (politiske organer, antall medlemmer i disse, ansvars- og oppgavefordeling). kommunenavn og kommunevåpen styringsmål for den nye kommunen Gruppa kan etter prosessplanen presisere og utvide sitt arbeid. Vesentlige endringer skal godkjennes i politisk styringsgruppe. Gruppa har vurdert, men ikke sett behovet for å utvide mandatet. Når det gjelder «Ansvars- og oppgavefordeling» i mandatets første kulepunkt, se over, har vi drøftet i hvilken grad det har vært vår oppgave å fremme forslag til omfang av delegering fra kommunestyret til underutvalg og administrasjon. Vi har konkludert med at dette blir et for detaljert og tidkrevende arbeid å håndtere på en forsvarlig måte innenfor den korte tidsrammen som har vært til rådighet, og berører derfor ikke dette temaet. 3

5 Arbeidsgruppa sine vurderinger og tilrådinger 1. Sammendrag Drøftingene arbeidsgruppa har hatt, og de tilrådinger som blir gitt, er sett i lys av regjeringens mål om at kommunereformen også skal være en demokratireform. Vi har altså hatt som utgangspunkt at den politiske organisasjonen og styringen bør bidra til et minst like godt fungerende lokaldemokrati som dagens kommunestruktur gjør. I rapportens kap. 2 har gruppa resonnert rundt problemstillingene om kommunen som demokratisk arena, og hvilken betydning en kommunesammenslåing vil kunne ha for politisk deltakelse og lokaldemokrati. Gruppas konkrete tilrådinger til en politisk organisering i en sammenslått kommune går fram av, og er utdypet i kap. 3: Fellesnemnda, som i h.h.t Inndelingsloven skal oppnevnes etter et eventuelt vedtak om sammenslåing, bør ha 3 medlemmer fra hver av kommunene, og lederen gis dobbeltstemme ved stemmelikhet Kommunestyret bør være noe større enn Kommunelovens minstekrav (27 for en kommune med dette innbyggertallet), og bestå av 35 medlemmer Formannskapet bør ha 9 medlemmer Det tilstrebes et prinsipp om gjennomgående representasjon, så langt dette ikke kommer i konflikt med Kommunelovens krav til kjønnsfordeling Det opprettes to faste utvalg (hovedutvalg) med 7 medlemmer hver: o Hovedutvalg for levekår o Hovedutvalg for infrastruktur (tekniske tjenester) Oppgaver knyttet til overordnet planarbeid, nærings- og samfunnsutvikling, dvs oppgaver som er sektorovergripende og ikke tjenesterettet, legges til formannskapet som et «planutvalg». For å sikre de folkevalgte, og også brukerrepresentanter tidligere medvirkning i overordnet planarbeid, bør det etableres rutiner for at kommunestyret nedsetter adhockomitèer sammensatt av både folkevalgte og fagpersoner for utarbeidelse av forslag til overordnet planverk Formannskapet, med tillegg av tre arbeidstakerrepresentanter, utgjør partssammensatt utvalg i h.h.t. Kommunelovens 25, og behandler saker som setter rammene for kommunens arbeidsgiverpolitikk, dvs reglement og retningslinjer For å forebygge opplevelsen av større avstand mellom de styrende og de styrte etter en kommunesammenslåing, bør det opprettes lokalsamfunnsutvalg som skal styrke kontakten mellom det enkelte lokalsamfunn og de folkevalgte. Dette som et alternativ til kommunedelsutvalg, som er et representativt organ med hjemmel i Kommunelovens 12 4

6 Arbeidsgruppa tilrår ikke flere heltidspolitikere i en sammenslått kommune, men mener at varaordfører, ledere av faste utvalg og ad-hockomitèer bør innvilges noe frikjøp Det vises til kap. 3 for utdyping av og begrunnelser for de tilrådinger arbeidsgruppa kommer med. I rapportens kap. 4 er det fremmet forslag til overordnede styringsmål for en ny kommune, og avslutningsvis i kap 5 forslag til navn og våpen i tråd med mandatet. 2. Kommunen som demokratisk arena. Forslag til politisk organisasjon og styringsstruktur i en sammenslått kommune i Valdres må ha Stortingets uttalte mål om kommunereformen som en demokratireform som utgangspunkt. Dette vil si at den politiske organiseringen bør utformes på en slik måte at den vil stimulere til økt politisk deltakelse og opplevelse av rèell innflytelse på samfunnsutviklingen i egen kommune. Samtidig må det settes fokus på den politiske deltakelsen og engasjementet; i hvilken grad en kommunesammenslåing vil kunne påvirke dette. For å forebygge en svekkelse av politisk engasjement og deltakelse i sammenslåtte kommuner, oppfordrer regjeringen kommunene til å drøfte hvordan lokaldemokratiet best kan ivaretas. 2.1 Politisk deltakelse Dette temaet handler om valgdeltakelse, om innbyggernes løpende deltakelse og engasjement mellom valg og om vilje til å stille til valg og påta seg politiske verv. Et sentralt spørsmål blir hvilken balanse en ønsker å ha mellom deltakerdemokrati og det representative demokratiet. Èn forutsetning for et levende lokaldemokrati, er høyest mulig valgdeltakelse. Ekspertutvalget viser til undersøkelser som dokumenterer at valgdeltakelsen ved lokalvalg er høyest i de minste kommunene. I Valdreskommunene har deltakelsen ved de siste 6 lokalvalgene i gjennomsnitt vært på 64,32% ved valg til kommunestyret, og på 58,17% ved valg til fylkestinget. Statistikken viser at Nord-Aurdal i begge tilfeller har lavest, og Vang og Etnedal høyest deltakelse, se tabell nedenfor. 5

7 Kommunestyre- og fylkestingsvalg valgdeltakelse i % Fylkestin g Kommun e-styre Fylkestin g Kommun e-styre Fylkestin g Kommun e-styre Fylkestin g Kommun e-styre Fylkestin g Kommun e-styre Fylkestin g Kommun e-styre Snitt Fylkestin gsvalg Snitt kommun evalg 0540 Sør-Aurdal 66,20 70,00 58,30 64,40 55,50 60,00 54,30 56,70 60,60 65,20 59,60 66,20 59,08 63, Etnedal 64,90 68,70 63,50 71,60 60,20 66,00 51,70 56,70 56,40 66,40 50,30 63,80 57,83 65, Nord-Aurdal 62,70 65,90 57,10 61,60 50,20 55,50 51,60 57,40 57,80 63,80 57,30 62,80 56,12 61, Vestre Slidre66,60 71,80 61,50 69,90 57,80 63,90 53,00 57,30 57,20 61,60 57,90 65,80 59,00 65, Øystre Slidre65,30 68,90 54,60 61,60 56,30 62,10 53,70 56,20 59,00 64,80 58,50 62,40 57,90 62, Vang 62,10 66,60 63,40 70,00 56,60 68,30 59,60 67,60 55,70 62,80 57,00 71,30 59,07 67,77 387,80 411,90 358,40 399,10 336,60 375,80 323,90 351,90 346,70 384,60 340,60 392,30 Snitt: 64,63 68,65 59,73 66,52 56,10 62,63 53,98 58,65 57,78 64,10 56,77 65,38 58,17 64, I større kommuner er det en fare for at det oppstår en følelse av større avstand mellom de styrende og de styrte, og at dette kan påvirke valgdeltakelsen. Risikoen er også påpekt av regjeringens ekspertutvalg. Utvalget viser bl.a. til erfaringene fra struktur-reformen i Danmark, og tilrår i sin delrapport å vurdere tiltak for å motvirke noen av de effektene kommunesammenslåing kan få for deltakelse. Arbeidsgruppa har en klar oppfatning om at god og løpende informasjon til innbyggerne, kombinert med utstrakt grad av innsyn og åpenhet, er av stor betydning for tilliten til kommunen, og indirekte vil være en stimulans til politisk deltakelse. Slik åpenhet vil også gi innbyggerne bedre innsikt i kommunens ansvar, oppgaver og utfordringer, og dermed et bedre grunnlag for den politiske deltakelsen og engasjementet. Gruppa mener derfor at det er viktig at det avsettes tilstrekkelige ressurser til å drive profesjonelt informasjonsarbeid i en ny kommune. Involvering av innbyggerne mellom valg, som er en del av deltakerdemokratiet, er i dag lovfestet for noen saksområder, f.eks. gjennom plan- og bygningsloven (planer til høring), og gjennom krav om eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. De fleste kommuner har i ulik grad involvert innbyggerne ut over dette, f.eks. ved å avvikle folkemøter om konkrete saker, gjennom innbyggerundersøkelser og gjennom å opprette andre råd enn de ovenfor nevnte. Slik involvering vil med stor sannsynlighet engasjere mange innbyggere ut over valgdeltakelsen. Det er imidlertid en fare for at det er de samme gruppene som engasjerer seg, mens mange andre av ulike grunner ikke gjør det, noe som vil medføre for dårlig representativitet. Til tross for mulige fallgruver har arbeidsgruppa tro på at det å aktivt invitere innbyggerne til meningsytringer og debatt ut over det allerede lovpålagte er tillitsskapende og viktig for et levende lokaldemokrati. Gruppa vil derfor anbefale at en ny kommune setter slik involvering i system gjennom faste rutiner for gjennomføring av spørreundersøkelser og oppfølging av disse, samt gjennom et bevisst forhold til høringer og folkemøter om viktige saker som er oppe til debatt. 6

8 Begrepet «nærdemokrati» nyttes om ordninger hvor lokalutvalg samarbeider med og samordner aktiviteten til lokale foreninger med et bestemt geografisk nedslagsfelt (deltakerdemokrati). Slike utvalg gis sjelden selvstendig beslutningsmyndighet, men kan fungere som høringsinstanser og sparringpartnere for kommunen eller et formelt kommunalt organ kommunedelsutvalg i h.h.t. Kommunelovens 12 blir gitt beslutningsmyndighet og tjenesteansvar for en bestemt geografisk del av kommunen (en del av det representative demokrati) Nærdemokratiske løsninger er ofte begrunnet i et ønske om å styrke kommunens representative organer gjennom å sette lokale saker på dagsorden, bringe lokal kunnskap inn i beslutnings- og planprosesser, skape forankring og stimulere til lokal aktivitet. Gjennom nærdemokratiske ordninger blir befolkningen involvert i saker som angår dem, og de gis mulighet til å bidra med kunnskap og erfaring. Dette kan bidra til å sikre et bedre informasjonsgrunnlag for kommunale beslutninger. Når det gjelder muligheten for å opprette kommunedelsutvalg med hjemmel i Kommunelovens 12, alternativt lokalsamfunnsutvalg, kommer arbeidsgruppa tilbake til dette spørsmålet i kap. 4, om forslag til politisk struktur. At mange nok har motivasjon for og vilje til å stille til valg og påta seg politiske verv, er avgjørende for at lokaldemokratiet skal fungere. Ikke bare at det er mange nok totalt sett, men også at det er mange nok fra alle samfunnslag, ulike aldergrupper og fra begge kjønn, slik at de folkevalgte speiler kommunens befolkning. Det er et sentralt spørsmål i hvilken grad denne motivasjonen vil påvirkes, evt på hvilken måte, dersom seks kommuner blir slått sammen til èn. Mest sannsynlig vil noen få økt motivasjon for å stille til valg, mens andre vil få mindre. I tillegg er det også sannsynlig at mange innbyggere vil være opptatt av i hvilket omfang egen, nåværende kommune vil bli representert i et nytt kommunestyre. Arbeidsgruppa mener at de forhold som kan ha betydning for dette temaet, er nært knyttet til drøftingen under kap. 2.2, og viser derfor til denne. 2.2 Lokal politisk styring Flere forhold har betydning for at den politiske styringen i en kommune skal kunne oppleves som rèell, god og engasjerende, bl.a.: Økonomisk handlefrihet Balansen mellom statlig styring og kommunal selvråderett Ansvar for samfunnsområder som oppleves å ha betydning for innbyggerne og for lokalsamfunnets utvikling 7

9 Den lokalpolitiske organisering og struktur, herunder graden av delegasjon Kunnskap, kompetanse og kapasitet både administrativt og politisk Forholdet mellom politikk og administrasjon De tre første punktene over har uten tvil stor betydning for hvor attraktivt det er å bekle kommunalpolitiske verv, men arbeidsgruppa berører ikke disse spørsmålene, siden dette ikke er en del av mandatet, og siden dette er forhold storting og regjering i det alt vesentlige legger grunnlaget for. Den politiske struktur og organisasjon bør motivere til politisk deltakelse, og den bør bidra til at folkevalgtrollen oppleves som meningsfylt. Det vil ikke finnes entydige svar på hvordan den kan rigges for å imøtekomme slike hensyn. De som påtar seg politiske verv eller vurderer å gjøre dette, vil ha ulike interesser og holdninger; noen vil trives med de konkrete enkeltsakene, mens andre helst vil ha fokus på rammer, strategier og helhet. Ekspertutvalget peker på betydningen av tilstrekkelig administrativ og politisk kapasitet og kompetanse for at politikerne skal kunne gis det best mulige grunnlag for sitt arbeid. I en sammenslått kommune vil det bli en større administrasjon, og flere ansatte med høyere utdanning. Det er derfor en antakelse at dette vil gi sterkere fagmiljøer som igjen vil utgjøre en styrke for saksbehandlingen inn mot politiske fora. Utvalget viser imidlertid også til erfaringer fra strukturreformen i Danmark, der mange folkevalgte opplevde at det ble vanskeligere å få gjennomslag for synspunkter som gikk på tvers av kommunens ledende embetsmenn sine anbefalinger, og at de hadde fått mindre makt i forhold til administrasjonen. Videre er det av betydning at de folkevalgte har arbeidsbetingelser som gir dem tilstrekkelig kapasitet til å sette seg godt nok inn i og å drøfte sakene grundig nok før de går til behandling. Graden av delegasjon både til eventuelle underfora og til administrasjonen, har betydning her. Det samme har størrelsen på kommunestyret. Den folkevalgte skal fylle to roller ombudsrollen og styringsrollen. Ombudsrollen handler om å være bindeledd til innbyggerne, og styringsrollen om å styre og kontrollere den kommunale oppgaveløsningen. For at det lokale demokratiet skal fungere optimalt, må de folkevalgte ha gode nok vilkår til å kunne ivareta begge rollene. Forholdet mellom politikk og administrasjon, dvs at samarbeidet er godt og rollene tydelige og avklart, er av vesentlig betydning for at den kommunale organisasjonen skal kunne jobbe målrettet til innbyggernes beste. Tidvis hører en om politikere som mener at administrasjonen bedriver politikk og administrativt ansatte som mener at politikerne bedriver administrasjon. Det er uvisst om dette er forhold som vil bli påvirket av en kommunesammenslåing, eller henger sammen med kommunestørrelse, men bl.a. med henvisning til erfaringer fra strukturreformen i Danmark, er det viktig å være bevisst på hvordan denne rolleavklaringen kan gjøres så tydelig som mulig. 8

10 3. Anbefaling til politisk organisering 3.1 Alternative styringssystemer Kommunelovens regler gir valget mellom to alternative styringssystemer: Formannskapssystemet eller parlamentarismesystemet. I det første alternativet, som blir kalt normalmodellen, er formannskapet et lovpålagt folkevalgt organ. I det parlamentariske alternativet skal kommunestyret velge et kommuneråd som kommunens utøvende organ, og som hele tiden er avhengig av kommunestyreflertallets tillit. Denne styringsformen har mønster av forholdet mellom storting og regjering. Hittil er det kun tre kommuner i landet som har innført parlamentarisme som styringsform Oslo, Bergen og Tromsø. Arbeidsgruppa anser ikke valg av styringsform som et aktuelt tema, og antar at formannskapsmodellen er selvskreven. 3.2 Fellesnemnd - overgangsløsning I h.h.t. til Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (Inndelingslova) skal det, etter at vedtak om sammenslåing er fattet, nedsettes en fellesnemnd til å koordinere og forberede sammenslåingen. Fellesnemnda skal virke inntil et nytt kommunestyre er konstituert, og har som en lovpålagt oppgave å forberede økonomiplan og årsbudsjett for det første driftsåret til den nye kommunen. Andre arbeidsoppgaver og fullmakter blir fastsatt i reglement som må vedtas i alle kommunestyrene. Hver av kommunene kan be departementet om å ta avgjørelse i slike spørsmål dersom det ikke er mulig å komme til enighet. Nemnda kan få fullmakt til å tilsette personale i den nye kommunen. Dette omfatter også tilsetting av administrasjonssjef og revisor. I nemnda skal det være minst tre representanter fra hver av kommunene, og loven anbefaler at nemnda bør speile innbyggertallet i de aktuelle kommunene. Arbeidsgruppa vil anbefale at fellesnemnda settes sammen i h.h.t. lovens minimumskrav, dvs tre fra hver kommune, og at leder av nemnda har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Nemnda skal starte arbeidet med å etablere èn ny kommune på grunnlag av seks, derfor bør alle være likeverdige i form av like mange medlemmer. Gruppa velger derfor ikke å følge lovens anbefaling om at nemnda bør speile innbyggertallet i kommunene. Dersom nemnda blir tillagt oppgaver som berører forholdet mellom de ansatte og kommunen som arbeidsgiver, bør det for behandlingen av slike saker opprettes et partssammensatt utvalg etter mønster av Kommunelovens 25. Et slikt utvalg kan som en mulighet bestå av 6 av nemndas medlemmer en fra hver kommune, samt tre tillitsvalgte. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret er konstituert. 9

11 3.3 Framtidig politisk organisering Gjennomgående representasjon Arbeidsgruppa foreslår at den politiske organisasjonen bør være basert på gjennomgående representasjon, dvs at medlemmer av utvalg og ad-hockomitèer bør være faste medlemmer i kommunestyret. Dette med mindre slik representasjon ikke er mulig på grunn av Kommunelovens krav til kjønnsfordeling i utvalg og komitèer. Med det antall medlemmer i kommunestyre og underutvalg arbeidsgruppa foreslår, og med den kjønnsfordelingen som er i nåværende kommunestyrer i Valdres, bør slik gjennomgående representasjon være realistisk å oppnå. Det vil være argumenter både for og mot en slik løsning. Å åpne for at andre enn kommunestyremedlemmene kan sitte i utvalg og komitèer kan gi større bredde til den politiske debatten. Det vil også kunne være et ankepunkt mot gjennomgående representasjon at arbeidsbelastningen for de folkevalgte blir stor, og at noen derfor vil vegre seg for å stille til valg. For å sikre helhet og kontinuitet i politikken som føres, og for å forhindre at noen av medlemmene i utvalg og komitèer blir «satt på sidelinjen» fordi de ikke har plass i kommunestyret, vil arbeidsgruppa likevel anbefale gjennomgående representasjon Kommunestyre og formannskap Kommunelovens 7 nr 2 har bestemmelser om minimum antall medlemmer i kommunestyret, basert på innbyggertall. Det skal være et uliketall, og med den størrelsen en sammenslått kommune i Valdres vil få, er kravet minst 27 medlemmer. I dagens Valdreskommuner er 124 innbyggere medlemmer av kommunestyret. I tillegg kommer folkevalgte som sitter i andre kommunale organer uten å sitte i kommunestyret. Til et eventuelt framtidig kommunestyre i en sammenslått kommune vil det måtte bli en kraftig reduksjon i antall folkevalgte. Spørsmålet blir om en skal legge seg på lovens minimum eller gjøre kommunestyret større for å søke å ivareta bredde, og for å kompensere for den store geografiske spredningen i bosetting. Å sikre slik bredde vil også være det enkelte politiske parti sitt ansvar når valglistene settes sammen. Noen vil argumentere for at et stort kommunestyre vil være positivt for den samlede politiske kapasiteten og kompetansen. Andre vil argumentere for et lite kommunestyre for å kunne gjøre lokalpolitikeren til en strategi- og helhetspolitiker. Arbeidsgruppa mener at en reduksjon fra 124 til 27 kommunestyrepolitikere, som skal representere det samme antall innbyggere, vil være for stor. Vi har tro på at et større kommunestyre enn lovens minimum bedre vil kunne speile en bredde i befolkningen, og vil foreslå et kommunestyre på 35 medlemmer i en ny kommune. I den første kommunestyreperioden er det rimelig å anta at det vil bli flere og mer krevende saker å behandle enn i senere perioder. Det vil være opp til 10

12 kommunestyret selv å avgjøre om medlemstallet etter den første perioden skal opprettholdes. Kommunelovens 8 pålegger alle kommuner å utpeke et formannskap på minimum 5 medlemmer (med unntak av kommuner med parlamentarisk styreform). Flere av dagens kommuner i Valdres har et formannskap på 7, og et formannskap for en sammenslått kommune bør derfor være større enn dette. Arbeidsgruppa foreslår at formannskapet får 9 medlemmer Faste utvalg, komitèer? Følgende organer er obligatoriske i h.h.t. Kommuneloven: Kommunestyre, formannskap og kontrollutvalg. Andre lover stiller krav om andre utvalg og råd, men disse er ikke rene politiske organer. Arbeidsgruppa har drøftet om det bør opprettes politiske organer under kommunestyre og formannskap, og i tilfelle hvilke. Spørsmålet er drøftet i lys av hva som vil gjøre det mest interessant og givende å være folkevalgt, og hvordan den lokale politiske styringen best kan ivaretas på vegne av innbyggerne. De mest nærliggende alternativer er faste utvalg(hovedutvalg) for avgrensede saksområder / sektorer, og med delegert beslutningsmyndighet i den utstrekning kommunestyret fatter vedtak om, eller hvor særlover setter begrensninger (Kommunelovens 10.1). saksforberedende komitèer. Slike komitèer har normalt kun funksjon som saksforbereder for kommunestyret, og gis ikke avgjørelsesmyndighet. De er komitèer som tar opp saker til politisk behandling og innstiller til kommunestyret. (Kommunelovens 10. a). Komitèene kan også initiere saker selv. Det vil være argumenter for å opprette faste utvalg og/eller komitèer, og også for å la være. Ett argument for, er at arbeids- og saksmengde for kommunestyret blir mer overkommelig når oppgavene kan deles på flere politiske organer. Et annet er at det er viktig for å stimulere det politiske engasjementet og deltakelsen at lokalpolitikere gis anledning til å fordype seg innenfor et avgrenset saksfelt, der de kan bygge opp særskilt kompetanse. På grunnlag av en helhetlig vurdering mener arbeidsgruppa at i en kommune på en slik størrelse som Valdres vil bli, bør det opprettes organer i tillegg til de obligatoriske. Vi har tro på at deltakelse i utvalg / komitè for et avgrenset saksfelt vil kunne vitalisere lokalpolitikken, og at hvis initiativ og meningsbrytning gis større rom, vil flere finne politikerrollen attraktiv. Gruppa foreslår derfor at det opprettes to faste utvalg (hovedutvalg) med delegert beslutningsmyndighet: Hovedutvalg for levekår Hovedutvalg for infrastruktur (tekniske tjenester) 11

13 Gruppa har drøftet muligheten for et tredje utvalg for plan, næring og samfunnsutvikling, men har kommet til at fordi dette er et tema som er overordnet og sektorovergripende, og ikke er tjenesterettet, bør disse sakene legges til formannskapet, som et «planutvalg». Ved å ta inn i benevnelsen begrepet «samfunnsutvikling», vil det også romme muligheten for å ta inn nye oppgaver og ansvarsområder som har betydning for utviklingen av lokalsamfunnet. Bakgrunnen for forslaget om kun to utvalg er først og fremst hensynet til ivaretakelse av den politiske helhetstenkningen. F.eks. vil et hovedutvalg for levekår få oppgaver knyttet til både helse- og omsorgstjenester og til skole og barnehage. Dette er tjenesteområder som tidvis har felles brukere og som ofte betinger tett samarbeid på tvers, men som også gjerne blir satt opp mot hverandre når det kommer til diskusjoner om prioritering innenfor knappe økonomiske rammer. Et felles hovedutvalg for disse, og evt andre tjenester, antar arbeidsgruppa vil stille krav til at de folkevalgte ser tjenestene i en helhet og en større sammenheng. Gruppa tar ikke stilling til hvilke utvalg de enkelte deltjenester bør høre inn under, men antar at det meste vil gi seg selv. Den endelige inndelingen overlates til et framtidig kommunestyre å foreta. Kommuneloven setter et krav til minimum tre medlemmer i faste utvalg og komitèer. Det foreslås at hovedutvalgene har 7 medlemmer hver Ad-hockomitèer? Arbeidsgruppa mener at det er viktig for å sikre politisk styring at de folkevalgte på et tidligst mulig tidspunkt involveres i utarbeidelse og revisjon av overordnet planverk. Dersom planforslag i sin helhet er utarbeidet av fagpersonell / administrasjon, er det en fare for at politikerne blir «sandpåstrøere», og ikke gis mulighet for rèell politisk innflytelse på de endelige planene. Det foreslås derfor at det etableres rutiner for opprettelse av adhockomitèer bestående både av folkevalgte og administrasjon for utarbeidelse av forslag til overordnet planverk, jfr Kommunelovens Ansvaret for å sikre bruker/innbyggerinvolvering på et tidlig tidspunkt bør også tillegges denne komiteen Partssammensatt utvalg / administrasjonsutvalg? Kommunelovens 25 pålegger alle kommuner å opprette administrasjonsutvalg for behandling av saker som berører forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, med mindre partene blir enige om at slike saker skal behandles på annen måte. Et eventuelt administrasjons-utvalg skal være partssammensatt, dvs med politiske representanter for arbeidsgiversiden og representanter for de ansatte på arbeidstakersiden. Utvalget skal ha minimum tre medlemmer, og arbeidsgiversiden skal utgjøre flertallet. Utvalgets oppgaver vil være den overordnede arbeidsgiver- og personalpolitikken. Det er kommunestyret som gjennom sitt delegasjonsreglement avgjør administrasjonsutvalgets oppgaver og eventuelle beslutningsmyndighet. 12

14 Arbeidsgruppa foreslår ikke opprettelse av et særskilt administrasjonsutvalg, men mener likevel det er viktig at folkevalgt nivå er i inngrep med sin rolle som arbeidsgiver. Det foreslås derfor at de oppgavene som etter loven er tenkt lagt til et administrasjonsutvalg, legges til formannskapet, som med tillegg av tre arbeidstakerrepresentanter utgjør partssammensatt utvalg Kommunedelsutvalg? Lokalsamfunnsutvalg? Som vist til i kap. 2 kommunen som demokratisk arena, kan ulike former for nærdemokratiske løsninger vurderes for å redusere avstanden mellom de folkevalgte og lokalmiljø. De mest aktuelle alternativene er kommunedelsutvalg som er representative politiske organer med hjemmel i Kommunelovens 12. Disse kan enten oppnevnes av kommunestyret selv, eller velges gjennom direkte valg lokalsamfunnsutvalg som får en rolle som bindeledd mellom det enkelte lokalsamfunn og kommunestyret. Slike foreninger kan også være «sparringpartner» for kommunestyret, og høringsinstans i saker som har direkte eller indirekte betydning for det respektive lokalsamfunn. De er en del av deltakerdemokratiet, og er ikke et formelt kommunalt organ i h.h.t. lovverket Kommunedelsutvalg er foreløpig kun etablert i store kommuner / bykommuner. Arbeidsgruppa anbefaler ikke opprettelse av slike i en sammenslått kommune i Valdres. Løsningen vil være ressurskrevende, og det er fare for at den vil kunne virke som et «skinndemokrati»: Uansett delegert myndighet fra kommunestyret, er det rimelig å anta at det er de økonomiske rammene og den overordnede tjenestestrukturen som vil være av størst interesse og betydning for innbyggerne i det enkelte lokalsamfunn. Dette er faktorer kommunestyret alene har myndighet over. Arbeidsgruppa vil imidlertid anbefale at det i en framtidig sammenslått kommune vurderes opprettelsen av lokalsamfunnsutvalg, og at det gjennomføres grundige diskusjoner om hvilke funksjoner slike utvalg kan tillegges. Dette begrunnes med at det i en sammenslått kommune i Valdres vil bli store geografiske avstander, og vanskelig å etablere den samme tilknytning og opplevelse av identitet som innbyggerne har til sin nåværende kommune og lokalsamfunn. For å sikre et fortsatt engasjement for lokalsamfunnet opp mot kommunen, dugnadsånd og frivillig arbeid, kan en slik modell være en løsning. For at kommunen skal lykkes med å redusere avstanden mellom myndighetene og lokalsamfunnet, bør det settes av særskilte ressurser, både i form av dedikert(e) medarbeider(e), og i form av et årlig tilskudd til foreningenes arbeid. Gruppa vil ikke nå foreslå antall utvalg og hvor de geografiske grenser skal gå, men mener at de ikke bør gå langsmed dagens kommunegrenser; det bør være flere utvalg innenfor hver av dagens kommuner. Slik inndeling må foretas av et framtidig kommunestyre, og i nær dialog med innbyggerne. 13

15 3.3.7 Flere heltids- / deltidspolitikere? Arbeidsgruppa har drøftet behovet for flere politikere enn ordfører med frikjøp på hel- eller deltid. Foreløpig er det så vidt oss bekjent kun de største byene som har flere heltidspolitikere. Gruppa er skeptisk til en slik «profesjonalisering» av politikken fordi det vil kunne medføre et økende skille mellom «A- og B-lag» blant de folkevalgte. Vi ser imidlertid at det i en større kommune vil måtte frikjøpes folkevalgte i noe større grad enn i hver av dagens seks kommuner, slik at de som tildeles et større ansvar enn øvrige folkevalgte i kommunen gis rammebetingelser gode nok til å kunne skjøtte vervet på en tilfredsstillende måte. Vi foreslår derfor at varaordfører og utvalgsledere, samt ledere av ad-hockomitèer frikjøpes i en gitt prosent. Det må være opp til et framtidig kommunestyre å fastsette størrelsen på frikjøpet. 4. Styringsmål for den nye kommunen For å benevne et mål som styringsmål bør det være av en slik art at det er lett å finne egnede indikatorer som gjør dem målbare. Styringsmål på et overordnet politisk nivå må imidlertid til en viss grad få et mer generelt preg enn de styringsmål som kan fastsettes for den enkelte tjeneste. Følgende mål mener arbeidsgruppa at et kommunestyre for Valdres bør styre sin virksomhet etter: Sikre et levende Valdres. Kommunens virksomhet organiseres slik at den bidrar til å opprettholde og helst styrke folketall og bosetting i alle grendene i dalføret Høy etisk standard på all kommunal oppgaveløsning Best mulig tjenestekvalitet innenfor tilgjengelige rammer, med innbyggeren og brukeren i sentrum En sunn og bærekraftig økonomi Være en arbeidsgiver som sikrer kompetente og engasjerte medarbeidere, og som sikrer at kommunen er en attraktiv arbeidsplass Stimulere til å opprettholde politisk engasjement og valgdeltakelse 5. Kommunenavn og kommunevåpen Arbeidsgruppa mener at det eneste naturlige navnevalget for en sammenslått kommune er Valdres. Når det gjelder kommunevåpen, foreslås det at folkemusikkinstrumentet langeleik nyttes som motiv for utforming. Langeleiken har en særskilt historisk tradisjon i Valdres sammenlignet med andre deler av landet, og mange langeleiker har 6 strenger.. 14

16 15

17 16