SNO. Ivf I I. .. Blir Russerne såret. kk his kjemper fri fantasi. Tore Pryser med nye kapitler Jødedrap av svensk front-

Transkript

1 UAVHENGIG AVIS Nr årgang Tore Pryser med nye kapitler Jødedrap av svensk front- kk his kjemper fri fantasi 10 OPSJons tonen Skrekkmeldingen ble ikke dementert i Norge Hitler, Himmler og de andre størrelser skure hentes til Norge. Milorgsjef Jens Chr.Hauge I Sverige har det vært stor- tes ikke på den tid da «frontplanla lillehammer som bombemål. Nordmenn har i alle år feiret feil «Frigjørings»dag jakt etter mulige krigsfor- kjemperen» hevdet å ha tje- o. brytere blant de svenske nestegjort der. Konsentra- Under et lokalhistorisk semmar pa Lillehammer onsdag 23. februar kunne frontkjempere som deltok sjonsleiren ble jevnet med professor Tore Pryser fortelle at milorgsjef Jens Chr.Hauge var innstilt på å på østfronten under krigen. jorden i bombe tyskernes hovedkvarter på Lillehammer. Professorens opplysninger var Pressen bragte førsteside- Den svenske avis «Eskilhentetfra et strengt hemmelig dokument i London. oppslag da det endelig lyk- tuna-kuriren» oppgir at Journalist Kristian Hosar i «GudbrandsdølenlDagningen» var på møtet, og i kes å finne frem til en «skyl- mannen var anbragt på en sitt referat derfra skriver han: dig» som kunne fortelle at psykiatrisk anstalt i Sverige, «Hadde dette skjedd, hadde Lillehammer i dag neppe hatt noen Storgate med han hadde vært vakt i. den men rømte ~erfra i 1943: gammel ogftott trehusbebygelse» beryktede konsentrasjons- Han tok seg til Norge for a. leir Treblinka, hvor han had- søke verving, men ble 33 generaler og admiraler som tyskerne hadde rekvirert kunne navigere i nattemørket de væ~ ~ed på å skyte flyk- avvist.. Professor Pryser fortalte om i Turisthotellskogen. Eierne og slippe brannbomber over tende JødIske fanger. Da avisen snakket med situasjonen på Lillehammer var kastet ut. I villaen til Turisthotellet. Opptak av den svenske mannen tok han tilbake alle den kritiske våren. Fra kunstmaler John Paulsen En annen plan var å sende v~ens vi~emål ble.sendt sine uttalelser og usannhedesember 1944 hadde Wehr- bodde en artillerigeneral, inn en spesiell kommando- pa ~e.nordlske TV-staSJoner, ter. macht hovedkvarter på Lille- Rendulic og Bohme bodde i gruppe fra Sverige som skul- og~a l Norge,. og ga selvføl- «A~enposten»s koresponhammer Turisthotell. Ge- Wangsvillaen like ved hotel- le angripe hotellet. Dette gehg grunn t11 gru og vem- dent l Stockholm som 5. neral Lothar Rendulic var let. Begge husene står fort- skulle skje dersom tyskerne meise bl~t seerne. o' januar i år. bragte historien den fø.rst~ øverstkommande- satt. ikke kapitulerte frivillig..vi~e~alet bl~ ogsa gjen- o~.«fr?ntkjempe~ens» drap rende 1 Li~,.,Mn bl&.p.--_.~- h-v>', Endelig ble det overveiet å gttt l Journahsten Bosse pa Jødiske Treblinkafanger etterfulgt av general Franz Tre angrepsplaner sprenge hotellet i lufta innen- Schøns bok: «Svenskene har til d.d. ikke dementert Bohme, som satt til kapitula- Tre planer ble alvorlig over- fra ved at en vaktmester plas- som slogs for Hitler». meldingen i sin avis, slik sjonen. I generalstaben var veiet mot tyskernes hoved- serte en nitroglyserinladning ~n observant redelig his- svensk p~esse har gjort, og det 150 høyere offiserer, av karter, fremholdt professor i fyrrommet, som lå rett toriker, Peter Englund, fant leserne v11 derfor fortsatt tro dem 22 generaler og 11 Pryser. En plan gikk ut på å under general Bohmes kon- imidlertid ut at mannen ikke på myten om frontkjempere admiraler. smugle inn en meget kraftig feranserom. snakket sant. Treblinka fan- som krigsforbrytere. - De fleste av dem bodde i magnet i hovedkvarteret, slik de rundt 20 private villaene at allierte bombefly lettere Forts. side Blir Russerne såret Menneskerettserklæringen godlar Ikke kollek- Ivf I I liv skyld - heller ikke grupper kan dømmes I sin se ø e se Direktør i institutt for menneskerettighetene på INO's temamøte vil ingen kunne beseire dem i krig Av Ragnvald Kolderup Min far var russiskfødt. Ved sin død etterlot han seg INO 's temamøter omfattes fortsatt med stor interesse og all ære til nestformann bl.a. ~d;::'~ående artikkel, som vel neppe ble sendt Helge Sæther som er lykkes i sitt arbeide med å skaffe frem dyktige foredragshol- ~e tlkjss F ll~ L d h. dere som fra sine ståsteder gir oss egne oppfatninger av rett og urett i norsk ans e o og an ar znteresse av ~en? okkupasjonshistorie. Hllsen sønnen. Det har hittil vært holdt 22 temamøter og listen over foredragsholdere viser at Herr redaktør. Men det ble intet oppdet ikke er noen «hvemsomhelst» som har stått på INO 's talerstol: Da Napoleon og hans rør... Tvert imot, de russis- Oberstløytnant Anton Olstad, professor Hans Fredrik Dahl, psykolog Anders «Grand arme» gikk over ke bønder reiste seg som en Skuterud, professor Ole Kristian Grimnes, professor Anders Chr. Gogstad,forfat- den russiske grense i 1812, mann og førte en forbitret ter Kjell Fjørtoft, forfatter Egil Ulateig, førsteamanuenis Tore Pryser, h.r.adv. r~gnet Nap~leon med at ~e partisankrig mot Napoleon Jan Didriksen, h.r.adv. Erik Gjems-Onstad, rektor Arne Haraldstad, styremedlem hve~e russls~e bønder, vii- o~ hans soldater. Hvorfor i Norges krigsbarnforbund,anne Solheim, professor dr.med. Randolf Alnæs, tidl. l~ reise seg hl opprør mot gjorde ~e det? Skolesjef ThorleifØisang, tidl. Rådmann i Ski kommune, Erling Rønneber ro- stne undertrykkere og ~e;- Fordl?e franske so.ld.ater. ktl d T E'd' b' k.. og, p ved støtte ham - bare førti ar hadde saret deres rehgløse sje e er Jan l l, IS op em. Per Lønnzng, Oberst I.Arvld Steen candjur. Syn-. Co h dd P t Co l l d o l dr F.' llb kk 'T'.,1l h k l l kt '.. l lorvelen a e uga sjev- lø e ser ve a p yn e og nøve 'le e lajtø, øgs o e e or Baard Borge og direktør Nils A.Butenschøn. opprøret rast over hele Syd- vanhellige de russiske kir- Forts. side 10.. Øst-Russland. Forts. side 9..

2 SIDE 2 FOLK og LAND NR I HUMANITETENS TJENESTE ved å ha tvangsmessig aktor, h.r.advokat Gunnar karakter. De dominerer hans Meyer å avkrefte visse rykfølelser og hans tenkemåte ter som har vært egnet til å Del IV Olaf W, Fermann gir her et resyme over sin innsats for nordmenn under den annen verdenskrig. Resyme 1. Etter oppfordring fra meg ble det gitt ordre om ikke å behandle nordmenn, som forsvarte sitt land uten å være kjennelige som soldater, som franktirører. 2. Jeg fikk utvirket Himmlers hemmelige forordning om begunstiget særbehandling av norske politiske fanger. Derved ble hundrer av menneskeliv reddet og tusener av fanger spart for overlast, sult og lidelser. Min kjennskap til denne forordning ble meg til uvurderlig hjelp under mitt arbeide for de politiske fanger. 3. Ved å tre inn i Norges Røde Kors hindret jeg at NRK ble ensrettet. 4. Jeg bidro avgjørende til at NRK's kontorer ble åpnet igjen og personalet løslatt etter rassiaen og arrestasjonene i mai Jeg fikk det tyske sikkerhetspolitis aksjon mot NRKs hjelpekorps innstillet og forhindret at korpsene ble oppløst. 6. Det ble krevet at NRK skulle ta seg av omsorgen for frontkjemperne. Jeg hjalp da NRK ut av en vanskelig situasjon ved at det ble opprettet et eget kontor for denne hjelpevirksomhet, Frontkjemperkontoret. 7. Jeg fikk opphevet pakkeforbud til norske politiske fanger i Norge og Tyskland. 8. Jeg fikk opphevet Terbovens forordning om dødsstraff for nordmenn som forsøkte å flykte til land som var i krig med og handlemåte. gi et feilaktig bilde av Fer Av E.L. Oslo De idealer Fermann er en manns holdning under kritjener for er i full overens- gen. Det gikk således rykter stemmelse med våre etiske om at Fermann ved sin Tyskland. Direkte og ner kroner... (Side 51) og demokratiske idealer. bedrift i Oslo tok mot kullindirekte ble hundrevis 20. Gjennom min forretning Betenkelig er bare at han er i båter før 9. april 1940 hvori av menneskeliv spart. skaffet jeg den norske sine egne idealers vold og det befant seg tyske soldater 9. Da Terboven i 1944 vil- sivilbefolkning store egentlig ikke føler seg og/eller våpen. Påtalemynle forby svenskehjelpen kvanta «beskadiget» ansvarlig overfor noe annet digheten betrakter disse rykbidro jeg på avgjørende sement. (Side 52) enn sin egen indre domstol. ter som grunnløse. Det er måte til at dette ble for- 21. I løpet av de siste Dette har i tilfelle brakt den- heller ikke riktig at Fermann hindret. måneder før kapitulasjo- ne ytterst rettskafne og like før kapitulasjonen 10. Jeg oppnådde at matfor- nen smuglet Utenriksor- fedrelandssinnende mann i skjenket eller tilbød Norges sendelsene til nordmenn ganisasjonen hundrevis konflikt med Landssviklo- Røde Kors 8 til 11 millioner i utlandet fikk fortsette. av nordmenn ut av ven. Han anså seg selv som kroner av sin krigsfortjenesli. Jeg fikk en del norske Tyskland til Danmark hevet over den politiske te for derved å kjøpe seg frivillige sykesøstre i etter at Terboven kate- kamp og de skillelinjer som avlat. tysk tjeneste hjemsendt gorisk hadde nektet dem ble trukket under krigen. Det dreide seg i dette tilfør tjenestetiden var ute. utreisetillatelse. (Side Vi som sto på den annen felle om et beløp på 8 til Jeg oppnådde at tallrike 54-55) side i denne bitre og hateful- millioner kroner som Quispolitiske fanger ble løs- 22. Gjennom felles innsats le kamp, har vanskelig for å ling ville gi til Frontkjem Iatt. av Heyerdahl og meg forstå en mann som i sin perkontoret til understøthevet vi Røde Korsar- adferd mente seg å stå over telse for krigens offer, og da 13. Jeg utvirket at en rekke beidet i Norge opp på kampen, men hans personli- Fermann fikk høre om dette, dødsdømte ble benådet. det høyere plan, som ge idealer og hans erfaring anmodet han Quisling om 14. Jeg oppnådde at norske Max Huber taler om. som formidler under den isteden å overføre pengene arbeidere i Tyskland ble Dr.Koch sier i sitt vitne- langt mer blodige og hate- til Norges Røde Kors. Dette hjemsendt. prov etter krigen at; det fulle borgerkrig i revolusjo- gikk Quisli~g ~ed på, og 15. Jeg tok opp gisselsaken var herr Fermanns for- nens Russland, kan forklare etter telefonisk a ha undermed Quisling. Gislene tjeneste når Norges hans innstilling. Av natur rettet Røde Kors, bekreftet ble frigitt og det ble ikke Røde Kors fortsatt kun- eller innstilling er Fenn.ann Fennann dette skr~ft~ig. Intet lenger tatt gisler for ne bestå gjennom hele det motsatte av en svi~er av d~tte er nevnt IotIltalebenordmenn som flyktet krigstiden og utøve sin eller la~dsf0r.ræder. Det VIlle slutnmgen, men bad~ ~kto: fra landet. velsignelsesrike virk- ett~r mitt skjønn være ska- og f~rsvarer fant nkti? a 16. Jeg utvirket at syke nor- somhet til fordel for den delig, om en domstol, som redegjøre for det faktiske ske studenter som satt norske befolkning eventuelt må dømme ham, forhold, da enkelte aviser som fanger i Tyskland. ikke gir han honnør på de har brakt en feilaktig fremble hjemsendt. Fremstillingen er på alle områder der han fortjener stilling av saken. Jfr.referat 17. Jeg bidro aktivt til at de springende punkter belagt det. fra Aftenposten datert 7. norske studenter som med dokumenter og rettsli- Etter eventuelt utsonet juni var blitt sendt til Tysk- ge vi~neprov. straff har samfunnet bruk land og internert der, til Et glimt fra rettssaken m~t for mennesker av denne Mennesket OlafWFermann slutt ble sendt hjem. Olaf W.Fermann etter kri- støpning. I 1942 hadde O.W.F. et togen: Med bakgrunn i landssvi- siders innlegg i Oslo-presen 18. Jeg fikk overdratt Da forsvareren spurte Hey- klovgivningen avsa Eidsiva- om sitt syn på Norges plass i tonn kull som erdahl om «Fermann noen- ting lagmannsrett 5. juni fremtidens Europa. Han!yskerne ~adde. få!! sinne hadde skadet Røde 1948 dom i saken mot Olaf mente at vi trengte en ref or Innefrosset I Svenge til Kors, svarte president Hey- W.Fermann. masjon av vårt politiske liv ~orges Røde Kors..(Se erdahl i Norges Røde Kors Dommen lød på tvangsar- og en opprustning av vår SIde 52) Kullen.e. mn- under krigen et katagorisk beid i 9 år, 10 års rettighets- mentale livsholdning. I dette brakte ca. fire. millioner «nei». tap, inndragning av innlegget skriver han bl.a. kroner, eller like meget kr. (i år 2000 ca. følgende: som Norges Røde Kors Overlege dr.jon Leikvams 100 millioner kroner). Og «Vår oppgave er å drepe fikk i bidrag i løpet av vitneprov. saksomkostninger 600 kr. hatet, utrydde klassekampen hele krigen. Det kan være aktuelt å gi et Olaf W.Fermann var bl.a. og skape harmoni, forstå- 19. Gjennom min forretning utdrag av overlege drjon tiltalt for medlemskap i NS, else, gjensidig respekt, fred fikk jeg en ordning som Leikvams vitneprov i Olaf agitasjon for å bidrag til NS og glede.» muliggjorde at det i W.Fermanns sak ved Lag- for med f)rlkesførers grad å Han avslutter slik: løpet av krigen ble mannsretten i Oslo - juni ha ledet NS Utenriksorgani- Vi går ikke en fremmed «utlånt» av Wehrmachts 1949: sasjon. Videre for å ha fung- makts ærende. lagre ca tonn Fermanns subjektive ær- ert som visepresident i Nor- Vi vil ikke borge vår frikull til norsk sivilt bruk. lighet er hevet over enhver ges Røde Kors og for å ha het. Dette hadde den største tvil. Han er tro mot de idea- ledet Frontkjemperkontoret Vi vil ikke selge vårt land. betydning for landets ler som er hans. Disse idea- fra mai 1942 til januar Vi elsker det. næringsliv og sparte ler er ikke uvanlige eller Under behandlingen av landet for ca. 30 millio- lovstridig, men er særpreget denne rettssaken ønsket

3 NR Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ~FOLK~LAND---- UAVHENGIG AVIS Ansv. redaktør: KJELL BLiCH SCH REINER Telefon Adresse: Postboks 3239 Elisenberg, 0208 Oslo. Redaktøren treffes etter av1ale. Abonnement: Pr. år kr. 160,- (i omslag kr. 200,-, utland kr. 240,-). Giro: Abonnement (10 nummer i året) løper til det oppsies skriftlig. Annonser forskuddsbetales med kr. 2,- pr. spalte mm. Minstepris kr. 100,-. Utgiver: INSTITUTT FOR NORSK OKKUPASJONSHISTORIE FOLK og LAND Forsoning Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie organiserte 10. januar d.å. temamøte om SIDE 3 «Minner fra krigens dager» «Krig og forsoning.» Jeg En norsk kampflyvers beretning var tilstede men hadde dessverre ikke anledning til å Et skrift som vil interessere delta i meningsutvekslingen. Imidlertid fremkom 22. mange - langt utover våre egne rekker - er utkommet januar i TV 2 en opplysning Etter de mange bøker som er utkommet om norske frontkjemperes innsats i øst er det gledelig at vi nå endelig får høre beretningen fra en annen front og en annen våpengren der norske frivillige deltok., som kan bidra til å bringe på AlS Historisk Forlag. Det er skrevet av Harald forsoningsprosessen et skritt J.Haugen som i 1942 meldte videre. Det viser seg at en fri '11'. d t ty k gruppe norske kunstnere har flseg ~om VI 19 les e b'd '1 fr 1 ytet et penge yvapen. l rag ti e - V f:0 h ti 1 ti f: tt KAMPEN sesarmeen i det tidligere l ar er ø ge or a eren I neste nummer gir vi en L' d h' 1 fl fra den ytterst strenge utdanenmgra som Je ~. l nelse i en kaserne i nærheten kampflyvers beretning. Hef anmeldelse av den norske overlevende etter belemng- S d ti t'l h t FDRSANNHET av e an rem l ans u roen av byen under 2.verdens-. tet er allerede kommet med i kri J c lot I t'tutt hge opplevelser som kampg. eg lores ar a ns l fl d 1 vår boktjeneste. Prisen er ti N k Okku. h' yver over store e er av lav, kr.50,- opplaget lite, - or. ors DGRETT o P~S]o~S ;s- Europa _ inntil sluttkampene så vær hurtig ute med bestilling. tone ogsa tar et lllltiativ lor. B l' Od t h' 1 d' k l er momra e. a ~e pe Isse mennes ene Slett ikke alle heimefrontfolk henga seg etter som lever på et eksistensmiokkupasjonen til hån og forfølgelse av mennes- nimum og tegner meg for et, , ker som sto for en annen politisk mening enn beløp av kr. 500,-. den de selv hadde. Gustav Høgtun Vår avis har gjentatte ganger trukket frem navn på hederskarer som i de fem krigsår kjempet mot oss med «blanke sverd», og som etterpå var blant de første som gikk i gang med en kritisk revisioll av~ojlt.sk..okkugasign.bislorie. Et navn som først i fjor ble kjent for oss var krigshistorikeren Astrup Nilssen i Tromsø, som allerede gjennom flere år hadde arbeidet med sitt spesialfelt: «Tragediene om hurtigrutene og krigsoperasjonene på kysten av Norge.» Arbeidet hans møtte motstand fra myndighetene som var avvisende og alle henvendelser negative. Ut fra denne holdning satt Astrup Nilssen igjen med det inntrykk at her var det noe som skulle skjules, - hvilket styrket hans anstrengelser for å komme til livs usannheter, rykter og de mange sprikende forklaringer om de forskjellige skipskatastrofer under okkupasjonen. Hans utrettelige arbeide er nu lykkes og gjennom opplysninger og dokumentasjoner har han funnet frem til sannheten, - virkeligheten om hva som egentlig skjedde rundt om på norskekysten. Hans detaljer om de sorgfulle begivenheter den gang kan vi finne på internett, men vi håper Astrup Nilssen, tross i sin høye alder, vil få anledning til å utgi sin dokumentasjon i bokform. Etter å ha lest storparten av all litteratur om Norges sjøkrig er vi ikke i tvil om at det i tilfelle vil bli tidenes beste, den mest utførlige og fremfor alt den fullt ut korrekte dokumentarbok. I dette nummer av Folk og Land bringer vi beretningen om terrorbombingen av Laksevåg den 4. oktober En tragedie som kostet 193 nordmenn livet, de fleste skolebarn. Luftkrigen over landet vårt i årene er svært lite omtalt, og redaksjonen vil være takknemlig for opplysninger om det finnes noen som har arbeidet - eller arbeider - med denne del av vår okkupasjons- og krigshistorie. En veteran har fylt 85 år Sammen med kampfeller fra alle deler av landet sendte også Folk og Land en hilsen og gratulasjon til Georg Stray på hans 85 års dag den Il. mars. Mange vil huske ham som en foregangsmann fra årene etter okkupasjonen da han sammen med Anders Hafskjold og andre ildsjeler stilte seg i spissen for forbund og samband som var forløperne til Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie. Senere var han initiativtakeren til den populære «lørdagsklubben» i sin hjemby Kristiansand, hvor han samlet alle sine nære venner fra for'na dager til hyggelige mimretreff. Det bør nevnes at Georg Stray deltok både i vinterkrigen 1939 i Finland og var også med på felttoget i Setesdal i For noen år tilbake representerte han Fremskrittspartiet i Kristiansands bystyre. Georg Stray var den første eiendomsmegler i byen, og drev forretningen i over 40 år. t Professor dr.med. Randolf Alnæs er død Av Helge N Wiig En kjempe i striden for rettferdighet er borte. Ved slike minnestunder blir det ofte gitt uttrykk for «Fred over minnet». Jeg vil lyse Glede og Kamp ved hans minne. Det vet jeg han selv ville mene passet best. Det var urettferdigheten han satte sine krefter inn mot. Dette kom også tydelig fram i prestens tale ved båren. Det samme gaven framstående yrkeskollega uttrykk for ved samme anledning. Randolf Alnæs patriotiske holdning så vel lokalt for sin fødeby Kristiansund som nasjonalt for Folk og Land viste hvor han stod. Det intime vennskap og den nærhet vi fikk oppleve fra Randolf Alnæs forplikter oss å stå fram i helfigur som han gjorde. Det ville være i Alnes ånd om rettferdighetskjenslen ble rådende. Alnæs svarte meg da jeg spurte han om hvorfor han hadde fått slik sympati for Frontsykesøstrene og Frontkjemperne: «Urettferdigheten som dere er ofre for. Videre forakt for de norske juristene som prostituerte seg ved å gi skinn av at norsk lov rammet dere. Dere har vært ofre for en kriminell forfølgelse. Den ro og beherskelse dere har vist etter 1945 er imponerende.» Vi takker Randolf Alnæs for hans rettferdighetssans som han i skrift og tale har latt runge ut i Skandinavia. Barndomshjemmet i Kristiansund har sikkert vært avgjørende for Samthetssøkeren. Faren som lovlydighetens vokter. «På den andre siden». Derfor er det vi i respekt bøyer oss for hans mot.

4 SIDE 4 FOLK og LAND NR Damnark var MØTE MED ØSTFRONTEN ikke okkupert tunge flyet krenget hardt striddyktige. venstre og feide forbi. Etter Hva med alle de andre fly Det var en dag i februar en stund hørte vi at motor- ene? Noen landet i Riga og Av Finn Faye-Lund h d k 1942: Tre Ju. 52 transport- duren minsket, vi var på veg andre steder, men flesteparev er gent dansk filmmann maskiner var på veg nord- ned. Spenningen steg, men ten hadde blitt på bakken i over. De fløy lavt, de fulgte vi fikk røde signallys skutt påvente av bedre vær. For Det var ikke bare norsk næringsliv som jernbanelinjen mot Lening- opp i en bue foran bauen, vår sveit på tre fly, som hadunder okkupasjonen arbeidet i nært sam. rad. full gass og opp igjen. Dette de tatt av fra flyplassen ved arbeide med tyskerne. I vår maskin satt 12 ung- gjentok seg flere ganger, før Pskow den om for- Også danskene gjorde det. gutter på pakninger og amu- vi endelig fikk grønne lys. middagen, var det ingen I en større artikkelserie "Berlingske nisjonskass~r. Det var ingen «Festhalten» var det en som andre muligheter da uværet Tidende" bragte før jul blir det bl.a. påvist?ekve~ehgheter, bare brølte etter!blgt av?oen satte inn, vi hadde passert at A.P. Møller, grunnlegger av A.P. Møller. Jernbeslatt gulv ut~n noen sekunde~s andeløs st~llhet punktet for «ingen veg tilbakonsernet so "d D k"k t form for oppvarmlllg. Det før romllllgen fra landlllgs- ke»., m I ag er anmar s ri es e k ldt l d t d 10 h' l ~ l. F o I k d" t "f k" f ~ar. a,an e un er oss a ~u ene lorta te oss at l' k' VI var or a sette ltt«jøtt» på s~ s ap me" In eresser In~en or s IPS art, 1 vlllterens og sneens kalde nede. Etter en stunds leting historien, så var undertegneolje 0!J ~aghgvarehandel, tjente store pen grep. To sorte streker løp svingte flyet ut gjennom en de transportfører for fly nr. ger pa" vapenhandel med tyskerne. sammen til en i horisonten. åpning i brøytekanten. Da vi en. Sverre Kjelstrup for fly Bedriften var hovedaksjonær i våpenfa. Vi tok igjen et transporttog stod stille kom vi oss ut og nr. to og Fredrik Kavli for brikken Dansk Industri.Syndikat og fikk en hvor vi kunne skimte ansik- ned på bakken - hvor var de fly nr. tre. Alle mannskahemmelig dom for det etter krigen. ter i kupevinduene, soldater andre? Flydur og røde sig- pene var fra 4de kompani - som oss på veg til det store nallys fortalte oss det, fly nr. Den Norske Lagion. Avisens nye avsløringer gir opp tallrike tankevekkende ukjente. to var på veg ned - kunne Denne første dagen i imidlertid helt nye perspek- og konkrete eksempler på at Landskapet var flatt dek- dette gå bra? Russland avsluttet vi i Pustiver ved å påvise at dom- det forholdt seg slik. - Der- ket med skog, bare en sjel- Etter flere resultatløse for- kin like bak hovedkamplinmen over DIS faller inn i et etter begynte den store den gang brutt aven smal søk på landing, så vi en jen. Sjåføren på den ene av omfattende, parallelt retts- mytologiseringen for alvor, veg og noen små gårder skygge komme inn i lav bilene som hadde kjørt oss oppgjør. legendene, løgnen. Den med jordlapper omkring. høyde, men på tvers av fra flyplassen, slo ut med Samtidig begynte det dan- lever vi stadig i, konklude- V æret var grått og disig det banen! Flyet landet midt i hånden og sa «finn dere et ske samfunn en systematisk rer Rukov. var lavt skydekke, horison- landingsbanen, feide gjen- hus». Det gjorde vi også i oppbygging aven myte om ten kom stadig nærmere - nom den høye brøytekanten gaten frem til Katarinaslotdanskenes "passive mot- Overrasket det begynte å sne. Vi gikk og fortsatte videre i en meter tet fant vi et hus uten en stand" som kulminerte med Etter de nyeste avsløring- enda lavere her gjaldt det sne. Farten minket så fort at eneste hel glassrute. folkestreiken i august 1943, ene, som er kommet over- om ikke å miste kontakten den store flyhalen ble pres- Det var noe symbolsk samarbeidsregjeringens fall raskende på den nåværende med jernbanelinjen som set opp før den sakte sank over dette at vi allerede førog innledningen til den ledelsen i flere av firmaene skulle lede oss frem til fly- ned da flyet stanset. Fly nr. ste dagen hadde kommet til egentlige motstandskamp. som ble dømt, er det nå et plassen ved Krassnowa- tre var fremdeles i luften vi Puskin, det var jo her Tsar Siden krigen er danske økende politisk krav at også daisk. kunne høre det, men her var Nicolai den Il og hans famiskolebarn opplært til nasjo- denne delen av danmarks- Snetykke og dårlig sikt det noe som ikke stemte, det lie ble holdt fanget av bolnal selvforståelse ut fra det- historien blir gransket og var ikke bare av det onde. forsøkte å lande til side for sjevikene før de ble transte, inntil en ny generasjon beskrevet. Regjeringen Fientlig jagerfly kunne ikke banen! - Motorduren ble portert østover og myrdet. av historikere de siste årene avviste nylig å finansiere et finne oss, og vår lave høyde svakere for så plutselig å Etter at vi hadde fyrt opp har begynt å hale stadig nye slikt prosjekt. kombinert med dårlig sikt brøle til, deretter et brak - så halve spisestuemøblemangskjeletter ut av skapene og Ifølge Berlingske Tidende gjorde at partisanene ikke så ble det helt stille. et, uten at det hadde blitt noe gi stadig flere en dårlig har en rekke danske virk- lett kunne beskyte oss. Hva hadde hendt? Flyet særlig varmere, sovnet vi til smak i munnen når dan- somheter avvist eller igno- Etter en og en halv times som hadde kommet inn i lav slutt på det harde tregulvet i skenes heroiske krigsinnsats rert en henvendelse fra orga- flyging i snøføyka var vi høyde hadde oppdaget en våre enkle ulltepper - til tohylles ved festlige anled- nisasjonen Society for Euro- plutselig over et større sta- hindring i fartsretningen. nene fra maskingeværsalmnger. pean Business History, som sjonsområde. Vi var frem- Flyveren hadde lagt flyet i vene og drønnet fra eget Som filmmannen Mogens for tiden er i gang med et me, men hvor var flyplas- en stigende venstre sving, artilleri i parken bak huset. Rukov provoserende hevdet omfattende europeisk forsk- sen? Piloten fikk informa- men farten var for lav så det En og annen kom vislende i en kronikk (Berlingske ningsprosjekt om industri- sjon fra tårnet om hvor han flikket i bakken. Den ven- den andre vegen, men vi Tidende ), var Dan- ens rolle under krigen. Den befant seg i forhold til lan- stre vingen og flyets nese- hadde ennu ikke lært å skille mark i virkeligheten slett tyske professor Manfred dingsbanen, de bedømte det parti tok av for det verste fientlig granatnedslag fra ikke okkupert. Ser man på Pohl, som er initiattivtager etter motorduren. Alle tre støtet, så flykroppen for avfyring av eget artilleri, så formaliteter som diplomatis- til prosjektet og til daglig er flyene i sveiten fikk anvist øvrig var ganske hel. vi følte oss derfor ganske ke forbindelser og den dan- leder for Deutsche Banks høyde, dette for å hindre Begge flyverne ble drept trygge. ske regjerings garanti for at arkiv, sier til avisen at en kolisjon under sirklingen før og telegrafisten hardt ska- Ikke før hadde vi sovnet de tyske toppene i Danmark rekke av Europas største landing. Andre tekniske det, men hva med våre gut- inn, så kom en av vaktene ikke skulle lide overlast, var virksomheter har åpnet sine hjelpemidler var ikke til- ter? Tre av dem hadde fått våre stormende inn å skrek Danmark i virkeligheten arkiver. gjengelig den gangen. ganske store skader så de «russerne angriper». Like Nazi-Tysklands allierte. - Jeg forstå ikke de danske Vårt fly var klarert for lan- ble sendt til behandling på et etterpå kom en tysk ordo- - Det er den enkle logikk. virksomhetenes holdning, ding, alt var hvitt vi så ing- lasarett. Noen av de andre nans med en ordre om at vi Det får tingene til å gå opp, sier Pohl. enting. Plutselig dukket et hadde mindre skader, men med våre tunge maskingeskriver Rukov, og ramser kirketårn opp forut. Det ikke verre enn at de var Forts. side 9..

5 NR FOLK og LAND SIDES «En Jqempe i motvind du var - din tanke var tindrende klar» En trofast og lojal hustrus beretning om sin manns liv og bortgang 'ti,:.'~...""" ""'( -~ Tollef med bikkja si' - alltid på sporet etter frifinnende momenter. «Nå er også Tollef Backhof øynere ogjeg husker også en delige sjikaner mot Tollef pasjonen. «En skikkelig gasjert og samfunnsbevisst Tollefsen gått bort. jøde som var Tollefs klient. tatt så meget på ham at jeg kranglefant og stabeis», sa gikk jeg med i NS i Den ekte bergenske tjuagutt Tidligere NS-folk var det ikke et øyeblikk nøler med å tyskerne om ham da han ble Fra 42 var jeg ansatt i vi alle vil minnes som den mange av. Tollef sto virkelig si at det var årsaken til min sluppet fri, kanskje med en ordenspolitiet i Bergen. Det rettskafne advokat som aldri på og ble etter hvert en dyk- manns senere sykdom og liten undertone av respekt. var for dette jeg ble straffet. sparte seg når noen trengte tig og grundig skrankeadvo- død.» I «B A» (<<Bergens Arbei- Likevel vil jeg fortsatt hevde hans hjelp. Et menneske kat. Han satte mennesket i «Folk og Land»: Fortell derblad» skrev Jerdal disse at slik situasjonen var i aprilsom alltid kjempet for sann- sentrum og tok seg like litt om de lyse dager dere vel minneord om Tollef: - dagene i 1940 gjorde vi det het og rett, men som til sist meget av de små i samfun- også har hatt.» Advokat Tollef Backhoff riktige. Hadde ikke den norbukket under for grov terror net som av de såkalte sam- Karin: «Ja, det var mange Tollefsen, Bergen, er død, 80 ske regjeringen rømt fra lanfra marxist-leninister og en funnstopper. lykkelige år også. For år gammel. I dei mange åra det ville situasjonen vært en fanatisk gammelkommu- Det var ikke alle som likte eksempel minnes jeg året da han dreiv sin advokatpraktis annen. Forholdene var kaonist». fremgangen hans, og en kol- Alf Nordhus, sammen med i Bergen var han eit kjent tiske, og Quisling handlet ut Det er en av hans mange lega gikk rundt til pårørende Tollef, var forsvarere i Hol- namn, og han gjekk ofte fra en statlig nødrettssituavenner som skriver dette i et av innsatte «fengselsfugler» lekimsaken. Hollekim hadde under namnet Backhoffen. sjon da regjeringen rømte. brev til «Folk og Land», - og med ferdigskrevne protest- tilstått drapet på en av byens Kona og dei andre som En regjering måtte landet ha. som gav oss anledning til en brev som gikk ut på at Tollef friserdamer og sto for retten hadde forma dødslysinga Norge kunne ikke fjernstysamtale med avdødes hustru, var straffet og at han av den sammen med sin medtiltalte hadde skrivi til minne: - En res fra utlandet. Dette tok Karin, som gjennom over grunn ikke burde få føre for- - hans kone. Alle trodde Igempe i motvind du var, din Quisling konsekvensen av. tredve år sto ubrytelig ved svarssakene for dem i retten. selvfølgelig de ville bli dømt tanke var tindrende klar. Eg Men det beste hadde vært hans side. Han var rett og slett ikke å til langvarige fengselsstraf- trur at dei hadde funne ei om den norske regjeringen stole på, mente budbringe- fer, men ut fra glimrende korrekt og god formulering. hadde handlet som den dan- Hun jo"tell_1o< -._-.-~~---",-,. - forsvarsarheide ble de to Tollef Backhoff Tollefsen ske, og blitt, sier Backhoff Etter eksamen på Dani- En del av de pårørende ble blankt frifunnet. Aviser lan- var forsvarar i ei lang rekkje Tollefsen. elsens kristelige gymnas i overrumplet og undertegnet det over hadde kjempe- saker, og frå rettsalane var «Folk og Land»: «Ble du 1939 ble Tollef immatriku- protestbrevene, - mens de overskrifter da dommen ble det mange som kjende ham. påvirket av Tollefs politiske lert ved jusstudiet på Uni- innsatte tvert om mente at kjent. Det var ei vanleg meining at holdning»? versitetet. Han var da for Tollef med sin erfaring fra så Fra årene med Tollef har han var ei dugande advokat, Karin: Tollef og jeg diskulengst blitt medlem av vel retts al som fra livet bak jeg selvfølgelig tatt vare på ryddig og veltalande. I ei terte i grunnen lite politikk. I Nasjonal Samling. Under gitteret var rett mann som alle brev og hilsener han stor rettsak i Tinghuset for stedet søkte vi i fritiden fjelokkupasjonen var han ansatt forsvarer. Andre ble også fikk. En advokat skriver mange år siden, der to advo- lets og naturens gleder. Han i ordenspolitiet med grad indignert over protestbre- etter at Tollef hadde vunnet kater heldt sine prosedy- viste meg hvilke befriende som politiløytnant. En jobb vene og ga sterke uttrykk for saken for ham mot NRK reinnlegg, sa ein rettsrefe- følelse det er å vandre i fjelmakthaverne etter 1945 avstand til den slags meto- (Bjørn Nilsen) «Jeg er Dem rent som hadde referert der i let hvor du ikke risikerer å mente var verd 10 års feng- der. dypt takknemlig. Jeg har mange år: - I dag var det møte masseindividet. Her sel. Han nyttet soningstiden Verst av alt var likevel den ikke vært så glad siden jeg Backhoff Tollefsen som møter du det ensomme men (5 år) til jusstudier på egen grove terror som to fanatiske slapp ut fra tysk fangen- heldt beste prosedyreinnleg- nesket, det intellektuelle hånd og like etter løslatelsen marxist-leninister og en ond- skap». En hilsen han mottok get. mennesket, det søkende fullførte han sin juridiske skapsfull gammelkommu- fra forfatterne av «Kammer- Personlig var Backhoffen mennesket, - og alle har de embetseksamen. I 1953 nist drev mot min mann. spill», en bok om politimes- ein venleg mann. Han hadde noe å gi hverandre. Tollef ga åpnet han sin egen advokat- Disse rottet seg sammen og ter Rolf B.Wegner i Bergen sjarme og han kunne samta- meg alt, absolutt alt. praksis i Bergen. Selv gjennom tre års sammen- og hans rolle i den såkalte le med folk. Jeg føler jeg har vokst i begynte jeg som sekretær for hengende helvede prøvde de rådmannssak gledet oss me- Me er mange i denne byen årene sammen med Tollef. Tollef i 1959, - da med små ved hjelp av sine høge stil- get. I denne står det: «Vi er som kjende han meir tilfel- Jeg har lært resignasjonens avbrekk i det jeg også hadde linger i rettsvesenet å knuse veldig glade for at vi fikk dig avdi me møtte han i styrke, men også forakten forpliktende ansettelsesfor- Tollef. Det kom så langt at oppleve deg i skranken rettssalar og i andre sam- for alt det lumpne og smålihold andre steder. Begynte den ene av dem, en byretts- mens du var forsvarsadvo- menhengar. Han er ein av ge i vårt folk. imidlertid fast hos ham da vi dommer, fikk dømt min kat». Også etter Tollefs død dei me kjem til å sakna.» Jeg har lært at kamp også inngikk ekteskap i mann til en million kroner i kom det mange godord, - de er liv. Motstand skaper det «Folk og Land»: «Hvor- erstatning i en oppkonstruert fleste fra hans politiske mot- «Folk og Land»: «Hvordan verdifulle slik motstanden i dan artet jobben seg»? sak hvor de to andre spilte standere, - utrolig nok. så Tollef på norsk okkupa- en elektrisk pære skaper lys. Karin: «Da jeg begynte hovedroller. Tollef fikk sa- Først ut var Ludvig Jerdal, sjonshistorie. Som en dikter uttrykker det: hos Tollef var det som å ken inn for Gulating lag- - kjent over hele Vestlandet Karin: «Bergensavisene - Livet er bare et langt komme inn i en helt annen mannsrett, noe som resulter- som tidligere journalist i hadde flere helsiders inter- kamprop. verden. Til ham kom alle te i at motparten måtte trek- «Dagen». En stridfør kjem- vjuer med min mann. I et av slags mennesker. Krigssei- ke millionkravet. Likevel per for Noregs mållag og dem sier Tollef: Hvert menneske må i sin lere, folk som hadde vært i hadde saken med rollespil- med en hard tid bak seg som Vi var unge. Selv var jeg gjeming søke å besvare dette England som soldater, sig- lernes utgydelser og motby- tyskernes fange under okku- 21 år i Som ung, en- rop». _

6 SIDE 6 FOLK og LAND NR Referat fra temamøte B.,I; fl b k h De nære etterkrigsår. sosial. estejar, - nn~s en o vor historiske betraktninger alle er glade l hverandre? Tirsdag 2. februar fant årets arbeide ved tyske anlegg av disse «originalen> eller ingen kunne tie som han temamøte nr. to sted. Professor ymse slag. Men i og med at for- Av Kjell Blich Schreiner dr. med. Anders Chr. Gogstad ventningene var overtruffet så «tufsinger» som kanskje Ola». holdt foredrag med tittel som ble dette aldri forsøkt gjennom- I Kristmann Gudmundsens hadde gått der hjemme på Et sørgelig klassisk ekreferatets overskrift. Oppmøtet ført. Jeg er for øvrig sikker på at bok «Livets morgen» møter gården med sine drømmer, sempel på en «bygdetulvar som vanlig bra, ikke minst det ikke var slik ment av dr. vi Hallder som lar falle disse tanker og visjoner. Jeg min- ling»s tragiske skjebne tatt i betraktning at direktør Nils Gogstad. ord til kallen Sølve: «Du er nes en som hadde en umet- finner vi i Jørgen Moe' s A. Butenschøhn besøkte oss med Både dette forhold og meget en klok kar, Sølve. Jeg kan telig historietørst og som vakre dikt om «Blomsterårets første foredrag snaut en annet ble det dessverre ikke tid ikke forstå at folk flirer av hadde alle årstall spikret i Ole». Da må vi bevege oss måned før. Se referat i dette til å komme nærmere inn på. nummer. Foredragsholderen måtte avstå deg.» sin hjerne. Det var han med over til Ringerike, hvor dik- Professor Gogstad bygget sitt for å nå sin skyss tilbake til Kra- Det kom halvt i spøk. sin naturvitenskapelige gro- teren den gang var prest. foredrag over en artikkel han gerø! En lang vei for å tilfreds- «A», svarte Sølve alvor- kraft eller han som gikk Denne Ole hadde Moe en hadde offentliggjort i Tidsskrift stille vårt ønske om å høre hans lig. «I dårenes flokk blir den omkring med poetens sang i viss kjærlighet for fra barnefor Norsk Legeforening sammen foredrag. Møteleder, Helge Sæt- vise alltid latterlig.» sitt hjerte. Den sangen ingen årene, fordi han alltid bar en med legestudenten Victoria her, takket da også i hjertelige Replikk-skiftet var ikke fikk høre. Hva vet vi? De blomsterdusk bak øret og Teres Løvold (nå ferdig lege) ordlag den langveisfarende for at særlig originalt. Vi finner ut- var tenkere, de var drøm- ellers hadde en elskelig under hovedtittel: «Straff som han hadde etterkommet vårt fortjent? Sosialmedisinske ønske _ på tross av snau tid og trykket, gjennom tanken, i mere. Men deres sinn fant karakter. Oles kjærlighet til betraktninger.» Betraktningene lang vei - og for et interessant de forskjellige versjoner helt ingen utvei til å folde seg ut og kunnskap om blomster refererer fortrinnsvis til Ilebu, et foredrag. tilbake til gresk diktning. som blomsten mot solens atskilte ham fra alminnelige «hvilested» svært mange av oss Jeg sitter igjen med et par Men den eldre generasjon lys og varme. Det var ingen tufser. Ja, hvem vet om han har et nært kjennskap til. spørsmål ved noen formulering- i dag vil iblant stanse opp «lånekasse», ingen trygder ikke senere hadde kunnet bli Foredragsholderen har studert er. Gogstad beretter at oppgjøret for å spørre seg selv: «Hvor og stipendier. De fikk ikke professor i botanikk? Denne sitt emne med grundighet og stor ble kostbart for kommunenes er det blitt av disse «origina- heve seg til flukt over fjel- Ole kunne man ingen større innsikt - selvfølgelig. Men i til- forsorgsbudsjett. Det gikk til legg også med forståelse og kri- Fortrengsel for bl.a. gjenoppbyg- len>, disse «raringen> og lene, men krøp mot kuet glede gjøre enn ved for tisk holdning og en god del in- gingen. Humaniteten måtte gå «tufsen>, alle disse noe for- skapersinn omkring der eksempel å vise ham sin dignasjon over det som ble foran og - sies det:... rettsopp- hutlede skikkelser som hver dalen var dypest. De hage og ellers alt som vak «taperne» til del. Kosthold, straf- gjøret er erkjent å ha vært grun- skjelvende møtte en ny dag fikk seg, kan hende, en kaf- kert var. Ikke minst derfor feeksersis, trusler (ofte på livet dig forberedt fra juridisk hold og på sin smertefblle vei? Disse fetår hos Maren på kjøkke- var Jørgen Moe interessert i løs), lang varetekt, uvisshet om å ha foregått under rettslige for- ofre for smilenes nådeløse net, som deretter luftet godt ham - åpen for alt vakkert familie, hjem og arbeid etter en mer som er en rettsstat verdig... kast og barns ubarmhjertige ut. Til slutt kom de vel på som han selv også var. Og soning som for alle var av ukjent Vi ten~er Elverum~fullma~t, tilrop? Vi minnes dem i byg- legd, ble bortsatt på går- nettopp derfor ville dikteren art og varighet. Alt ble omsorgs- okkupasjonsavtale, tilbakevlr-.... fullt tatt med. kende lover etc. Professor Rag- demiljøet - Ja, særlig der. dene, hvor deres fysiske også reise sin barndoms- Referenten synes at det kan- nar Skancke ble henrettet etter Fordi de ikke på samme vis kraft til fulle ble utnyttet... venn et minne: skje ble fokusert vel sterkt på en slik tilbakevirkende lov tre år gjorde seg så gjeldende i inntil de en dag ble funnet «Næst Jordens Blomster langtidsskader, både mentale og etter okkupasjonens opphør. byene hvor det var så meget hengt på låven. han elsked Alt, fysiske. Jeg vet ikke om en o Gogstad hevder - med rette - at annet å ta seg til, - kanskje Disse «originalen> fant en Hvad han tyktes skjøndt. omfattende undersøkelse av sli- vart fange~skap v~r.svært be.l~s- også fordi sinnene der var gjeme også i de «bedre» Han var dem Alle til Spe ke skader gir et så drastisk bilde i tende, særlig fordi VI var politis- r familier, men det ble ikke og Spot _ ettertid. Med det kjennskap jeg ke fanger. Det var vi jo aldri i rumme 1ge.r~. har til straffedømte og på annen tvil om. Så stiller han spørsmål B~gdemIlJøet var tra~g- snakket om dem. De fikk Det stakkels Fjog». måte registrerte NS-folk, tror jeg om vi var politiske fanger. De ere, and og lærdom var g)er- stelle i fred med sitt på et de aller fleste er (har vært) meget fleste oppfattet nok seg selv som ne for almuen noe aven bortgjemt rom, enten det nå Men også «BlomsterOtilpassingsdyktige. De har skaf- det... Det dreide segjo om med- ubekvem materie, noe som gjaldt rent mekaniske fines- les»s tragiske død rystet Jørfet seg solide ståsteder og gode lemsskap i et forbund politisk helst sorenskriveren og ser, en fuglesamling eller gen Moe sterkt. På en av familieforhold. Svært mange har parti. Det forunderlige er vel at presten fikk forvalte. underlige opptegnelser om gårdene hvor Ole fikk overytet omfattende arbeide i Nasjonal Samling var det eneste Etter hvert ble det jo bed- en visjonær flukt mot stjer- natte hadde en uvettig og humane og yrkesmessige organi- partiet som ikke var forbudt på sasjoner både på lokalt og videre den tid «våre forbrytelser» fant re. Man fikk anstalter og nehimmelen. pøbelaktig ungdom (som plan. Ofte har nok dette skjedd sted. offentlig tilsyn. Bare ingen Mange av de mindre be- det også den gang kunne uten at den «mørke» fortid har Jeg har her - som referent - forståelse. Derfor vil de gavede «originalen> kunne være noen eksemplarer av) - vært kjent, men det forsterker vel heftet meg ved ting hvor jeg selv eldre av i dag ennå minnes, imidlertid være høyt skattet jo, disse hadde kvelden forbilde av sosial og ansvarsbevisst gjeme hadde ønsket Grogstads gjennom barndomsår og som både kleppere og fjell- ut spikret Ole' s sko (klogholdning - på tross av de skader utdyping. Det meste trengte ing- ungdomsår, disse mentalt karer. ger) fast på den høye gårdsom ble søkt påført NS-folk og en spesifisering. Det var klin- forfrosne typer, utledd, flor- Vi minnes Fastings uflor- tr D o Bl t deres barn etter okkupasjonen. kende klart formulert og bragte sappen. a sa«oms er- Når Gogstad hevder at antallet oss tilbake - for en stund _ til en hånet eller fullstendig igno- liknelige «Mads», eller Ole» om morgenen skulle nordmenn som ble rammet av tid vi er litt stolte over at vi kom rert. Der var nå for eksem- Hjalmar Christensens hekte disse på seg stupte han oppgjøret etter hvert ble større vel igjennom. Ja, hans foredrag pel «Truls i Pollen»- «Per i «Ola», som var en frernra- forover og ned den steile enn «forventet», så er det lett å bragte frem minner fra en absurd Myrene» - «Haltefisen», for gende roer og klepper. Det trappen. Det voldte hans tro at oppgjøret kom til å omfatte periode i våre liv og et særdeles å ta noen navn fra min egen var den gang hvor hver vest- død. enda flere enn det man hadde mørkt kapittel i Norges historie. barndom. landsfjord hadde sin engel- «Hvad var det saa mer? håpet på. Det har vært gjort lite av ansvar- Resultatet kunne ha vært enda lige myndigheter, historikere og Nå taler jeg ikke om «dus- ske laksefisker og Mr.Marmye bedre ved også å ha tatt presse for å bøte på dette. Derfor tingen» som virkelig var syk wood var meget begeistret hånd om de ca trauste er det med ekstra gode følelser på sinnet, disse ofre for for «Ola». «De forulempede arbeidstakere som hadde tjent til jeg takker professor dr.med. An- sterkt inngifte eller religiøse hinanden aldri med megen livets opphold og vel så det ved å Forts. side 11.. anfektelser. Nei, det gjelder tale, og ingen kunne ro og Det var ingen til men At en Tigger var død...». Men skal vi tro det siste verset fikk «Blomster-Ole» Forts. side 7..

7 NR FOLK og LAND SIDE 7 \ l :~E~~~::t~! Under DeUig-Olavs merke gikk, Seks unge Møer. Af florvundne Kurve med Fingren fin. Av garnisonsprest minst ungdommen føler sig "Kristendommens grund- geskikkelse, han som ga sitt De Blomster strør. Kjeld Stub, 1936 sterkt draget mot dette nye, verdier vernes". Naar vi liv for sitt folk og for den som er i pakt med fremti- uttrykker dette saa kort, er kristne tro. Den Fryd, man den le- den. det av to grunner: "Olav paa det landet malte vende negted tidt. Der er to ting som særlig Det er imidlertid sørgelig, l. Vi ønsker ikke aa "skil- korset med sitt blod". Det Eller gnavent gav. preger vaar tid: hvor mange det er som te" med kristendom. 2. NS saa ut, som om martyrkong Henkasted de vanlige Det ene er misnøie med dømmer vaar bevegelse betrakter vaar kristne tro en led nederlag, da han paa Piger blindt. det som er - paa snart sagt uten engang aa kjenne vaart som det helt selvsagte Stiklestad bøiet sitt hode i Paa den Dødes Grav.» alle omraader i samfundsli- program. Sett dere inn i pro- grunnlag for hele vaar aan- døden. Men i virkeligheten vet. grammet, og døm saa. delige bevegelse. Den krist- vandt han en straalende sei- Ja, vi fikk likesom en Det annet lengsel efter og Jeg kan her bare nevne ne aand og tankegang gaar er. Olav seiret ved sin offerklump i halsen da vår lærer- krav paa noget nytt. Hver- nogen enkelte punkter: gjennem hele vaart pro- vilje og ved sin troskap mot inne på folkeskolen i fjerne ken de borgerlige eller de Første punkt krever "en gram. Vi ønsker aa være i sandheten. år deklamerte dette diktet marxistiske partier har kun- handlekraftig nasjonal riks- overenstemmeise med Jesu Vi maa gjøre som han. med den rette tåretylte net gi dette nye. Det vil hel- regjering uavhengig av par- ord, naar han sier, at han Derfor holder vi i Nasjofølelse. Jeg skulle tro at vi l~r ikke kunne gies hverken tipolitikk". Dette er vel, kom "ikke for aa la sig nal Samling det for en ære samme ettermiddag hilste gjennem akkordens aand hvad alle sundt tenkende tjene, men for selv aa tjene." aa tylke oss under Helligpent på «Lus-Anders», der eller ved s~mfundsomstø- mennesker i vaart land leng- Personlig har jeg sluttet Olavs merke. Den rød-gyldhan smatt inn i smauet. tende revolusjoner. ter efter, men som man ikke mig til NS fordi jeg mener, ne fane skal vaie ved siden Nasjonal Samling vil for- kan enes om midler til aa at denne bevegelse gir de av vaart norske flagg. «Hvor ble det av alle disse søke aa gjorde det i pakt naa frem til. Vi er ikke noget sikreste garantier for at kris- I vaar tid trues baade stakkars menneskene»? med den aandelige beve- diktaturparti, som vaare tendommen ogsaa i statens gudsfrykten og fedrelandsspurte mitt barnebarn, lille gelse, som gaar over verden, motstandere ynder aa be- styre kommer til sin rett som kjærligheten av gudfiend Elin, da jeg hadde fortalt og somjeg kan karakterisere skylde oss for. Men vi vil ha byggende og bevarende ske, samfundsopløsende henne om datidens mobbo- i all korthet ved disse to set- en sterk regjering uavhengig makt i samfundet. krefter. Og faren er større fre «Jo,» sajeg, «etter 2.ver- ninger: I. Bort fra materia- av parlamentarismens skif- Paa et slikt grundlag - enn de fleste aner. Her maa denskrig, som jeg har fortalt lismen og egennytten og fra tende vinde. Vi vil, at fag- gudsfrygt og fedrelands- vi ikke bare være tilskuere - deg om, forsvant de. Vel- alt det, som drager samfun- kundskapen og sakkyndig- kjærlighet gaar vi fremover det har vi ikke lov til - vi ferdssa ~tt:e'nedtwer lfeten skal kotnttte" til' sin under Hellig-Olavs kors- maa inn i kampen hver en, dem, men i stedet fikk vi en og avler bitter strid og hat rett, og ikke de partipolitiske merkede banner. som elsker sitt land og sin annen type mobbofre som mellem menneskene. Il. La ballansekunster, i samfun- NS vil sannheten og den tro. led og ofte hadde det mye de aandelige verdier komme dets styre og yrkesliv. Vi vil alene. Løgnen, egenkjærlig- "Givakt, vaakn op, nu er verre enn både «Truls i Pol- i høisætet, de som alene bekjempe arbeidsløsheten heten og hatet kan aldrig ei tid aa sove. Nu kaller len», «Haltefisen» og alle de fører frem til et solidarisk ved en landsomfattende bringe folkelykke det kan Norge høit paa sine mænd". andre». samfund, bygget paa for- arbeidsplan. Arbeidsledig- kun sannheten. Selv om det skal gaa som «Hvem da»? spurte Elin. staaelse og offervilje. het - særlig blandt ungdom- Det er skikk og bruk Hellig-Olav i Arnljot Gel Jeg svarte ikke, men tok Efter valget i 1933 var der men, betyr jo ikke bare et mange steder, at man 17de line sier til nogen, som spurfrem en bok fra bokhyllen. naturligvis mange som sa, at økonomisk tap, men medfø- mai henger norske flagg ut te hvad de kunde vente, som «Nå er du stor nok til å nu var da NS ferdig. rer en i høieste grad beten- fra kirketaarnene. fulgte ham. "Falde for Kristi lese om krigsbarna», sa jeg. Men vi hadde i virkelighe- kelig moralsk nedgang. Hvis dette skal være noget aasyn," sa kongen, "tape jert «Om barn på din alder som ten ingen større forventning- Lockout og streik, som mere end bare en skikk, saa gods og alle I har kjær." ble pint og plaget, bortsatt til er stillet til siste stortings- heller ikke bare er et økono- maa det vel bety, at man vil Og hvem skulde være \ onde mennesker og også valg - vaar tid kommer nok misk spørsmaal, men som understreke, at gudsfrygt og nærmere til aa stille sig i tvangssendt til andre land». likesaa visst som sandheten avler klassehat og klasse- fedrelandskjærlighet hører denne kamp enn den norske,. «Hvorfor det da»? Elin så og rettferdigheten alltid bry- kamp, skal forbys. En arbei- nøie sammen: Arbeidet for bonde, som er landets kjerne på meg med et usikkert, litt ter sig vei. dets lov kreves for aa vareta vaart elskede fedreland faar og ryggrad, og for hvem tvilende blikk. Vi led derfor ikke noget likesaa meget arbeidernes sin vigsel fra Gud. Dermed fedrelandskjærlighet og «Det spørsmålet er det nederlag, da vi fikk ca. som arbeidsgivernes interes- høines ogsaa kravet til alle gudsfrykt alltid har staatt mange som har stilt», svarte stemmer efter bare et ser. som vil være med i statens høit. jeg, «men kanskje boken vil par maaneders arbeide med Bøndernes og fiskernes, og i de enkelte kommuners Og "arbeiderne" her i langi deg noe av svaret.» en helt ny sak. Tvertimot vi skogsarbeidernes vell vil vi styre. det - det er forresen et mis- Hun så på bokens omslag. fikk nytt mot og øket visshet søke fremmet ved rettferdi- Gudsfrygt og fedrelands- visende navn, for vi er alle «Tyskerungen» sto det med om, at NS gaar sin sikre vei ge lovbestemmelser paa de kjærlighet smelter sammen i som gjør noget, arbeidere - store bokstaver og bildet fremover. Stemmetallet be- omraader, som her griper den offervilje, som ikke arbeiderne vil sikkert mer viste en liten jentunge med tyr for oss stort sett likesaa inn i arbeidslivet. Vi vil ver- søker sit eget, men enhver og mer samle sig om NS, hakekorset knivrispet i pan- mange begeistrede forkjem- ne om familien og hjemmet den annens bedste, den efterhvert som de begynner nen. pere for Nasjonal Samling i den overbevisning, at det offervilje, som ikke skrem- aa forstaa, at er det nogen «Næ», sa Elin bestemt. utover landet. er grunnlaget for et ordnet mes tilbake fra - om saa kre- som er deres virkelige ven- «Jeg vil ikke lese boken. Jeg Og vaar aandelige beve- samfund; "Vyrdnaden for ves - aa gi sit liv for det man ner og som vil sette alt inn vil heller lese en bok hvor gelse har da ogsaa siden val- kvinnens virke i hjemmet og vet er rett og sannhet. paa aa by dem sikre og gode alle på jorden, også vi i Nor- get gaatt sin seiersgang over for morskallet høines". Vi har her det store forbil- levekaar saa er det vi i ge, er glade i hverandre. by og bygd. Flere og flere, Vaar stilling til kristen- lede i Jesus Kristus selv. Og Nasjonal Samling. Vi vil Tror du det finnes slike som virkelig lærer saken aa dommen uttrykkes i punkt vi har det jordiske forbillede ikke ha nogen klassekamp, bøker, bestefar»? _ kjenne slutter sig til, og ikke 22 saaledes: i Hellig-Olavs lysende kon- Forts. side 10..

8 SIDES FOLK og LAND NR Bomber over Laksevåg EN BERETNING OM LUFTENS TERRORISTER Av Kjell Blich Schreiner - Det gamle teater. Hadde det vært noe i for- Det var neppe en eneste fatterens anklager mot ham I forhold til terrorangrepene bergenser som i de dager ville det nok stått om ordføpå norske passasjerskip ikke oppfattet de to angrep rerens liv irettsalen. ~rrnftn ft lli\1~wlmæ~rn Utdrag av et brev til å trekke hår ut av nesen på under o kku pasjonen er l' lte som ren terror, lor ~ l 'kk e a O' Sl I b o k en «B om b er over redaksjonen: J h rt d ham. k o. o «eg ar nettopp væ me kommet frem om de alliertes folkemord. La sevag» reises ogsa o T l V bombing av våre byer og En bok, «Bomber over spørsmålet om tyskerne pa en ml ltærøvedse. l opke- Vi reagerte nok * litt da vi i et tettste d er. Nor d -Norge var L a k sevag», o utgitt. pa o Al rna h o Id t ar b'd el SlO ~ Ik og b e b oere rerte ho d bl.a. t me d engels e nummer av «Den røde den landsdel som ble hardest Mater forlag, vakte derfor som gisler og skjold for den ~n gr~~a er og r~~ var e~ Fane» fant følgende kunnrammet, men også Vest-Nor- bestyrtelse da forfatteren, tyske vernemakt. Forfatteren pkulnnlle ed er n~e ~ l~o dsotmt'lv! aiøring:. b k A L. kk ~ b k. 'dl 'd d sera ut lor a la e l a bj ge fikk hyppige esø av rne yngvl, tra lrem ene ter lml ertl ette. 11 J h lt dr «Husk at melding må senengelske fly som så visst NS-ordføreren i kommunen Likevel kan vi på side 272 s~e \. eg a e. og ~ av des ved abonnentens død. ikke alltid var nøye med som den ansvarlige for lese en uttalelse Kong Haa- ~ m\ \ m.en p~nnen o~ Ønskes bladet fortsatt, hvor den dødbringende las- angrepene. Dette ut fra kon ga under en tale han bare a/elos u, oog ~a vær da vennlig å oppgi den ten falt. spørsmålet om hvorfor ikke holdt for Laksevågs befolk- egyd.nte. et ~ surre sa mejr - uh r kl' 'lb fllkn' ver 19 Inne l granaten. eg nye adresse». Et ygge 19 e ~empe e~ SIVI e o mgen var eva- ~mg. august, - nem- tenkte instruktøren fikk se Postmesteren i Drammen dramaet som utspilte seg l kuert? hg: Dere vet alle at tyskerne o k b rt t'l fant før J'ul et brev fra en k Ok ( o. V' k l' h d~ La sevag ommune na mn- lr e 19 eten var at or løb ru kt e SIVI. 'lb'{; ejo lkn' mgen som pa h sa ene d og sprang t' ho o d l liten pike. Det var skrevet til lemmet i Bergen) 4. oktober rer Ame Normann i over ett slgermbrett». (//) E~m ~e. gr:n;d en l tt n end julenissen og hun ba om år hadde jobbet for en stor- Også en uttalelse av kron- er a J~g t~t e sag o o~ femti kroner for å kunne Flyalarmen gikk klokken stilt forflytning av innbyg- prins Olav ga grunn til sprdran g ms d ffiøren og ~ e kj' øpe strømper til sin mor og l'k l e etter k om enge Id' - gerne, a l samar b el 'd e me d un d rmg.. D et var l. en t a l e 29. an l' tnt' e un ero Iserene b lor Postmesteren var i tvil om ske fly og angrepet var i full tyske myndigheter som juli 1945, også på Laksevåg. dlveh: oe sa m t eg as/eg ur- hva han skulle aiøre med k o f: b 'kk O d h D e lve grana en. a sprang bj gang. øns et at ogsa a fl ene r rett sa an: «et var. o k d brevet og sendte det til vår De første fly droppet sine ble evakuert. med særlig sorg vi fikk høre Jeg ogs~, og se u~ er ett~r finans:uinister bomber over Holen barne- Likeledes hadde luftvern- om Holen skole, hvor så Dsprtang Jdagtgu grana en ogsa. Finansministeren ble rørt. e var e. skole som ble lagt i ruiner. sjefen i Bergen ratt direkte mange uskyldige barn satte T 'kk' '11 h og sendte piken ti kroner. Her ble funnet 80 drepte, ordre om at Holen skole livet til. Slik som skolen lå ror l e Jegfrvltke. a Noen dager etter fikk. o ~ fl egnet meg som on Jemderiblant 61 skolebarn og 16 måtte nedlegges, og at denne var det Ikke rad lor yverne d' kr' postmesteren i Drammen et o o o fli d o per un er SIste 19». kvinner og menn fra det sivi- skulle bli kaserne for mari- a unnga a tre e en nar nytt brev fra den lille piken le luftvern. Andre fly bom- nemannskaper. ubåthavnen s~lle ~ombes, * adressert til julenissen. Det bet boliger og fabrikker, Dette ble bl.a. omtalt i men de var sikre pa at den Forleden hørte VI om en lød: «Kjære julenisse. Tusen bl.a. tilfluktsrommet på brev til sanitetssjefen den var evakuert». (//) stortingsmann som kom i takk for pengene. Men ikke Kleivdal lærfabrikk. Her 30. september 1944, fire Hvor kronprinsen hadde skade for å si fra Stortingets send dem om Oslo neste mistet 36 mennesker livet. dager før de engelske fly la disse opplysninger fra vites talerstol: <<Her står vi jo og gang. Politikerne beholder Også tilfluktsrommet på skolen i grus. ikke, men som forfatteren bygger luftposteier», i stedet altfor mange prosenter». Bernt Iversens bøttefabrikk Folk i de berørte områder skriver var komunikasjonen for luftkasteller. fikk sin ladning og 11 men- hadde imidlertid satt seg mellom hjemmefront og ute- En annen stortingsmann nesker omkom. Ytterligere bestemt imot noen tvangs- front meget god (side 11). sa: «Her blir vi stilt overfor «Jeg vil gi deg * maksimum 45 kvinner og barn ble drept forflytning, da de var over- Britene måtte derfor vite at et «Facta Morgana». Ikke straff», sa dommeren til den i sine hjem i den halvtime beviste om at deres «ven- det ikke hadde vært noen nok med at han forvansket kriminelle innvandreren. bomberegnet varte. ner» ikke ville risikere tap evakuering av befolkningen. Fata Morgana til «Facta «Jeg vil ikke putte deg inn Egentlig var det U-båtbun- av liv blant sivilbefolkning- Og som det fremgår i Morgana», men hans i et av våre trivelige fengskeren som var målet for fly- en. Henvendelser ble sendt i boken, - uansett evakuering mening antakelig var å si; ler. Jeg vil gi deg fri, så du angrepene, men den var hundrevis fra innflytelsesri- eller unnlatelse av slik var «et «Fait accompli». Dette kan plages med høye skatnærmest uskadd etter bom- ke personer til de øverste det «neppe trolig at det kan minner oss om Anders ter, høye leveomkostninger, bingen, sikret som den var tyske myndigheter som lot ha innvirket på iverkset- Lange som laget et nytt Jens Stoltenberg og Jagland av armert betong. Tre uker seg overetale til utsettelse. telsen av flyangrepet, som fremmedord: Roporere. - kort sagt, ha det akkurat senere ble det gjort et nytt Disse mennesker var langt- fant sted etter lang tids dis- Først fikk han en ørefik av som alle vi andre». forsøk på å ramme u-båt- fra NS-vennlige. kusjon på høyeste militære den kvinnelige stortingsrebunkeren. 244 fly deltok I boken heter det at folke- og politiske hold. Det britis- ferent da han spurte henne med bomber på opptil 1 meningen pekte ordføreren ke admiralitet gikk på og vil- om de skulle roporere sam- Hr. redaktør. * tonn. Angrepet varte i 2 ut som den skyldige og at le ha satt inn angrep mot men. Jeg er nå blitt så vettskremt timer og også denne gang han ble kalt for «mordføre- ubåtbunkerne». (Red.uth.). Senere ble han aven stor- av det jeg har lest om røkble resultatet tragisk. Bom- ren». Dette er en påstand Av U-båtbunkeren er det tingsbetjent henvist til «Jor ning og kreft at jeg har slutbene traff ikke bare restene overlevende forøvrig tar idag laget et krigshistorisk herrer» da han spurte hvor tet - å lese. av bebyggelsen på Lakse- avstand fra. museum, som vel like meget han kunne roporere. Kan du fortelle meg hvorvåg, men også byområdet I landssviksaken mot ord- nyttes av folket i Laksevåg Etter å ha barbert seg i for vi alltid får vite tallet på Nøstet og Engen i Bergen. fører Ame Normann kom til å minnes dagen den 4. Grand frisørsalong ba han de som dør av røkning, men 52 nordmenn ble drept og 50 det da heller ikke noe tiltale- oktober - dagen da engelske om at barbereren også måtte aldri noe tall på overlehus lagt i grus, blant dem punkt i forbindelse med eng- terrorister drepte så mange roporere ham, hvilket resul- vende. Norges eldste teaterbygning, lendernes bombing. av deres kjæreste. terte i at barbereren begynte Nico

9 NR FOLK og LAND SIDE 9 Holocausl-senterel TYSK FAR OG NORSK MOR i Villa Grancle Av Bjørg Bugge, Amevik velskap~n som har hendt fra En inder, dr. Savitri Demi 1945 til l dag? Muckerji uttalte for en del år Av Håkon Glosli, Sarpsborg og nazister. Det bør komme I lok~lavisene på Vestlandet Det skal bli en stri, nesten tilbake, bl.a. «... forfølgel- -=-----=~ frem at protokollen om ~ar Bjørg Bugge hatt mange umulig jobb å holde skapdø- sen av mennesker fra 1945, En menneskrettighetsprofi- Wannsee-konferansen er Innlegg o.m.okkupasjonen rene igjen, da det etter hvert er en grenseløs hevntørst, lert regjering bør sikre eien- svært tvilsom, at den opp- og etterkr!gstiden. ~ «Hau- er blitt for liten plass til skje- som alltid utmerket de angidommen til dette formålet, rinnelige påståes å være ges~d avls» leser VI: letten~ som er. stablet der! velige forsvarerne aven sier professor i statsviten- endret, samt at jødene Tlrsda~ den 8. februar kl. ~are l~e hele tiden går med vestlig sivilisasjon. skap Bernt Hagtvet på kul- erklærte Tyskland økono- 2~.00 gikk det et program til den Jobben! Hvis det har tursiden i «Ajtenpostem). misk krig fra pa NRK TV, som het vært snakk om en slags Aldri kunne man vel, som ~å har vi i disse 55 år etter Er ikke denne ensidige «Brennpunkt» og søndag «~vkraft» i krig, så er den i (et bestemt tilfelle), så krigens slutt sett at minner historiebeskrivelsen en hån den. 20. o februar var det bhtt forenklet! skarpt føle hvilken forbanom overgrepene mot jødene mot dem som led på den repnse pa NRK2. Det hand- I dag er.folk livredde for å neise denne lovpriste sivilier tatt godt vare på med andre siden etter overgrep let om barn med tyske fedre tape, fordi de vet at taperen sasjon kan være! Vi hedminnesmerket i Jerusalem, fra seierherrene? Her kan og norske omødr~. (1940- er det samme som krigsfor- ninger har aldri vanæret oss pluss et nybygd museum i nevnes utdrivelsen av de 1945). Forhapenthg var det brytere og vinnere er krigs- i den grad». Washington til 300 millio- fastboende i østområdene mange som så programmel! helter! Så enkelt kan det ner og et planlagt og vedtatt mellom 15 og 20 millione; Den gang var.det ikke SIes. bygd minnesmerke, i Berlin En har ikke sett at verken opprettet no~ som l dag kal-, på størrelse med to fotball- Solheim eller Hagtvet har les «Farg~rikt fellesskaj?»! ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~!!!!!! baner, pluss at benyttede lei- nevnt disse. Eller de 250- Og heller olkke var det smlle - re fortsatt skal bestå som 300 tusen som ble massa- kviog. forstaelsesfull norske Blir russerne såret... Forts. fra side 1 minnesmerker for den ene krert i Dresden i løpet aven. nner og menn som kunne part. Erstatninger til jødene times bombing hjelpe. I dag er dett~ for. det.. og straff av påståtte delakti- februar -45. Eller de som meste glemt, og na sttller ker, fordi de russiske prester den russiske frihetsarme ge i overgrepene har også sultet og døde i de ca. ti- folk opp for en god sak? men oppfl~e~ dem til kamp (ROA) som tellet flere divipågått i denne tiden og fort- elleve tusen fangeanstalter det er et aber! Det gjelder mot Antikristen Napoleon. sjoner og kjempet tappert på setter videre. etter krigen. Eller de tusen- kun for dem med rett «far- Hundre år senere, da bor- tysk side. Men i Blir ikke fokuseringen på vis flyktninger som druknet ge»! gerkrigen raste over hele var stemningen en annen. krigsforbrytelsene svært ved torpederinger da «fre-. Hets~n og forfølgelsen Russla~d, sendte ~ngland,. Istedenfor å vinne det rushaltende'nm ltet l{fui :dtjei (teit" kolli. 'f!rt~1rutt\ien~~'~~~ lajjgl~~ og fl:!pll<rikeo~~l~eq~ag-9p- slske folk for seg behandlet overfor den tapende part, og nene skal krigsfanger etter her tillands er det a forfølge per for a støtte de hvite tyskerne russerne så brutalt øvrige forbrytelser, spesielt krigsslutt slippes fri, men de ~ennesker. med ~dre me- generaler.. og nedverdigende at de støtegne, stikkes under teppet, satt opptil 10 år i leire rundt mnger, bhtt. ~OrtlII~Ot en. Att~r gjentok den gamle te dem fra seg. slik s.om ~et har foregått i omkring i Sovjet, Europa vane og ~adlsjon, pa tvers hlstonen seg. ~e engelske, Nå løp. ikke russerne lengalle disse ar? Det burde også for øvrig og Canada/Ameri- av den kristne otro! Og det er franske o og amenkanske sol- er over til tyskerne, de overforklares hvoran tallet 6 mil- ka. Mellom to og tre millio- ~oe de fleste paberoper seg å dater saret russernes selvfø- gav seg ikke, men kjempet lioner fortsatt beholdes i det ner av disse sultet i hjel. I tilhøre. Det er også dem lelse ved å behandle dem forbitret, og overalt flammet evinnelige, når antall drepte den okkuperte tyske østsone som ~ener seg frelst, men s~m mindreverdige skap- partisankrigen opp. i Auschwitz hittil er redusert døde hver fjerde fordrevne det er Ikke alle som er klar mnger. Men hvorfor begår de ~ed 3 o milli?ner. Burde man av sult. (Det fredsfiendtlige over at det kan.?ety å vær: Jeg har selv sett de engel~ fremmede. tropper som Ikke na ogsa begynne å ak- trauma _ ISBN fr~lst fra selvkritikk. Det rna s~e soldater puffe seg frem l kommer Inn på russisk septere historien skrevet av 0-4). bh en tung byrde å bære når kino-køene, mens de freste: område stadigg den samme seriøse forskere og histori- Opprettelse av spesialmu- de oppdager det! «Go. away, you dammed feil? kere som trekker frem uøn- seer/minnesmerker for det De «utes.tengte» som fikk russlans!» Det er psykologisk forståskede sider fra krigen og såkalte Holocaust ensidig, en kollektiv ~kyld for det Jeg har sett skotter velte elig. Når en amerikansk fredsovergangen i sin hel- hører ikke hjemme for mot- som hendt: l , bodene for torvkonene og eller tysk soldat, vant til het,?g o~så avstå fra å mot- arbeidelse av overgrep. omfattet bade vok~ne og brøle av l~tter mens.konene pene hus, pene møbler, pene arbeide disse med fortielser Benytt heller disse våre ~~. Mange døde s~ altfor samlet sme posteier og klær, kommer inn i en ruseller avfeie dem ved å be- skattepenger til vedlikehold tidhg p~a. «behandhngem>, kaker opp av støvet. sisk landsby og ser de usle tegne dem som høyrevridde av skoler og sykehus. og d~ gjenlevende som har. Vel - det var jo bare hyttene fulle av veggelus og fått hvet ~del~gt,. for de~ er (<Jokes» -. m~n spøken fikk kakelakker, ser de skjeggete --1 det for semt a bh hentet Inn russerne til a hate dem, de bøndene kledd i rarepelser ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ fra kulden, som en høgtstå- russiske hvitegardister gjor- og med de store filtstøvlene _ ~nde politiker ~ttalte seg, år de mytteri eller rett og slett på bena, så tror han at han Møte med Østfronten tilbake. Men disse mennes- rømte over til de røde. kan behandle dem som min- 17 t fi 'd 4 kene har hatt en unik sjanse I 1941 møtte befolkningen dreverdige vesener ror S. ra Sl e. 11 o l a e arene, som ho' ar gatt, l Ukr ama.. og HVlte-Russ- noen undermålere. ' som.. o med å «stå utenfor det gode land tyskerne som befriere Men blir russere såret i sin vær s~~le ta~tilh~g~r pa k?m noen d~ger senere, og ~iv»! D~ har fått både se, og fra bolsjevikåket - i tusenvis selvfølelse, blir de farlige strategls ~ pu. ter l ttlfelle VI o~ertok v~ første fr~nt- ikke mmst, erfare «neste- løp de russiske soldater over motstandere. Bare den som ~ ;nthg gjenno~bi"?dd. avsmtt ved Fmssko~ KaJro- kjærlighet», hat og kristen- til dem eller overgav seg får det russiske folk over på o e~ var enna ikke w~ den 2~ Viken.Ba- dommens skinnhellighet fra uten å kjempe - Krimtatarer sin side, kan beseire Russ ~400, sa dette hadde vært taljon var l gang med krigen «orkesterplass». Og en ting forenet seg med tyskerne land' htt aven dag.. på østfronten. forundrer; Hvem skal ta den kalmykerne gikk over til. Resten av bataljonen an- kollektive skyld for all dje- dem, general Vlasov dannet Russiskfødt nordmann.

10 SIDE 10 FOLK og LAND NR Her var det ikke begrenset!!!!!!!!~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Menneskeretlserklæringen... til personlig ansvar. Her ble Pryser med nye kapitler... Forts. fra side 1. det operert med kollektiv Forts. fra szde 1 skyld. Kriteriet var som Fryktet represalier skene og fryktet utlevering til Første temamøte i år 2000 apartheidregimet var av- kjent medlemskap i Nasjo- - Ingen av planene ble reali- Sovjet dersom tyskerne overble holdt 10. januar med skaffet. På tross av at han nal Samling som ble gjort sert, først og fremst av frykt ga seg til Sverige. direktøren for institutt for mente at apartheidregimet kriminelt ved nye forord- for represalier mot sivilbe- Det avgjørende vendemenneskerettighetene. Nils hadde gjort seg skyldig i ninger som man først i etter- folkningen, fremholdt Pryser. punktet kom med Hitlers A.Butenschøn, som fore- mange overgrep og at det tid ble kjent med. Dette har Vi skal merke oss at hjem- selvmord 30. april. Etterføldragsholder. hadde blitt utført forferdeli- gjort forsoning vanskelig. mefrontledelsen virkelig var geren, storadmiral Donitz, Direktøren kom her inn på ge grusomheter på begge Han kom inn på nye retts- innstilt på å gjøre Lilleham- innkalte Terboven og Bohme en rekke land hvor man had- sider, hadde man ikke gått begrep som ble innført, for mer til bombemål, fortsatte til et møte i Flensburg. Før de hatt mer eller mindre vol- inn for gjengjeldelse og eksempel tap av borgerlige Pryser. avreisen var både Quisling delige regimer av forskjellig dommer. Her var man kom- rettigheter og annet som vi Den norske overkomman- og Terboven hos Bohme på politisk farge, til og med met frem til de såkalte kjenner. doen fant imidlertid at det Lillehammer Turisthotell. land som hadde hatt borger- «sannhetskommisjonen> Det var ikke ukjent for ville være lite sannsynlig at At tyskerne skulle kapitukrig og hvor det i prinsippet hvor tanken var å oppklare foredragsholderen at det har de allierte ville akseptere Lil- lere, var ennå langt fra gitt, skulle innføres eller gjen- og bevise handlingene. Det vært vanskelig for den lehammer som bombemål. tyskerne hadde fortsatt vilje innføres «demokratiske» var meningen at alle skulle tapende side å komme til En plan om å angripe turist- til kamp. Bohmes generalstyrer med respekt for men- kunne fortelle og vitne om ordre etter krigen og at det hotellet fra bakken var heller stabssjef, general Herman neskerettigheter. Han hadde det de hadde gjort uten at de var «lagt lokk» over oppgjø- ikke særlig aktuell, iallfall Holter, var fortsatt innstilte studert hvordan denne pro- skulle dømmes. «Sannhets- ret. ikke med en lokale Milorg- på krig. Han var en langt harsess hadde artet seg og hev- kommisjonen> arbeidet som Foredraget var preget av styrken, som var var på rundt dere mann enn Franz Bohme. det å ha funnet en generell en domstol, men skulle ikke stor innsikt i internasjonale mann. Wehrmacht regel som han uttrykte slik: avsi dommer. Straffen skul- rettsforhold og vilje til å for- hadde rundt i distrik- Frigjøring 9. mai I land der det hadde vært le være å måtte leve med stå problemene i de forskjel- tet, sa Pryser. Om kvelden 7. mai ga imidborgerkrig hadde man i stor folks forakt. I følge fore- lige land, - og ble mottatt Lillehamringene var heldi- lertid Bohme den endelige utstrekning helt fra begyn- dragsholderen skulle dette med lydhør interesse av de geo Få her tenkte vel på at kapitulasjonsordren til soldanelsen gått inn for forsoning ha vært en suksess. Fore- fremmøtte. byen var hjemmefrontle- tene. Alle kampene skulle utfra den tankegang at par- dragsholderen kom også inn Etter en kaffepause ble det deisens bombemål nr. en i innstilles fra kl norsk tene, somjo måtte antas å ha på situasjonen i Midt-Østen. et ordskifte hvor noen av til- Norge. At den allierte topple- tid 9. mai. vært mer eller mindre av Her synes det ikke som om hørerne kom med innlegg. deisen prioriterte annerledes Det er ingen tvil om at det samme størrelse siden de man kan :ra til noen forso- Finn Trana mente vi her i og satset på bombing av jern- var 9. mai, derfor feirer vi på kunne krige mot hverandre, ning. Norge hadde sittet på hver banemål, skal vi være glade en måte feil frigjøringsdag, ville være nødt til å leve vår tue. Dette gjaldt fremtre- for. Det er lite sannsynlig at sa professoren. sammen i fremtiden. Etter disse mer generelle dende juridiske kapasiteter bombingen ville begrenset I sitt foredrag kom Pryser I land hvor en part hadde tanker kom taleren inn på som Skeie og Andenes som seg til hotellet og villaene til slutt inn på drapet på lillehatt makten og opprettholdt oppgjørene etter 2 verdens- hadde hevdet helt motsatte omkring. hamringen Kai Holst i Stockden ved voldelige midler, krig. oppfatninger angående opp- I «GudbrandsdalenlDag- holm. hadde man etter at regimet Det fantes da ingen inter- gjørets juridiske holdbarhet. ningen»s referat heter det Holst visste for mye om var falt gått hardere frem nasjonal rett man kunne bru- Ralph Fossum fremholdt videre, at Reichskommissar det såkalte Lillehammerkupmot dets tilhengere. Alt ke, og det ble derfor operert at begge parter burde ha Terboven våren 1945 planla pet da amerikanerne snappet under foregivelse av at det med nye begreper som «for- kunnet innrømme feil og å hente Adolf Hitler. Himm- viktige opplysninger om russkulle innføres lovlig, brytelser mot menneskehe- kommet nærmere i det siste ler, Goebbels og de andre seme rett foran nesen på bridemokratisk styre. Her var ten» og lignende. halve århundret. størrelser fra Tyskland til Lil- tene. Mange av de dyktigste det snakk om «opprydning» Niirnbergdomstolen var Helge Wik hevdet at det lehammer. tyskerne gikk deretter over til å stille folk for retten, o.s.v. seierherrenes justis. Man er aldri hadde vært noe «retts»- Terboven var innstilt på å amerikansk etterretningstje Ofte ble det foretatt meget imidlertid etter hvert kom- oppgjør og at det baserte seg kjempe videre i Norge til sis- neste. som ikke måtte komme met frem til internasjonale på bl.a. den historiske feil- te mann. Tyske eksperter som var frem i lyset. Derfor ble det rettsnormer. For eksempel fortolkning at Norge fortsatt Planene om å ta opp Hitler godt informert om russiske lagt «lokk» på og kritikk godtar ikke menneskeretts- var i krig etter 9. juni og de andre ble imidlertid forhold, var det god bruk for hadde ingen mulighet til å erklæringen kollektiv skyld. Et par andre - bl.a. 2 front- skrinlagt, blant annet fordi i den kalde krigen, sa profeskomme frem. I slike tilfeller Enkeltpersoner kan døm- kjempere - ville ha frem at general Bohme og admiral sor Tore Pryser. kunne folk fra det falne regi- mes, - ikke grupper. Dette begge parter måtte gi noe. Ciliax ikke kunne garantere.- me dømmes, henrettes, ble ikke fulgt i Niirnberg og Både disse og en frontsøster lojaliteten til troppene. Begsperres inne og lignende. vil ikke kunne skje i dag. fortalte om sine opplevelser ge var skeptiske til Terboven.!!!!!!!!~~~~~~~~~ Resultatet er da ofte blitt Som eksempel på den nye etter krigen. Undertegnede U d H Il" Ol fiendskap som har ulmet si- rettsoppfatning nevnte fore- ga uttrykk for sine erfaring- Tyskerne til Sverige? n er e Ig- avs... den, og det har vært svært dragsholderen Jugoslavia er fra mange år i utlandet og Dersom tyskerne valgte å Forts. fra side 7 vanskelig å :ra partene til å hvor man i Haag vil kunne sa at han aldri hadde sett at kjempte i Norge, hadde de møtes og finne frem til enig- dømme Milosevite og muli- for eksempel spanjoler som allierte lite å stille opp med. I men i det nye.samfund vil vi het. Ingen vil fire. Fore- gens Pinochet i Chile, Putin han arbeidet sammen med i april 1945 begynte de allierte skape retferdlge, gode kaar dragsholderen gikk så over i Tsjetsjenia, amerikanere Syd Amerika, og som hadde å planlegge en invasjon via for ~lle, som vil arbeid~.. til å nevne noen eksempler for handlinger i Viet-Nam, vært aktive som deltagere på Danmark og Sverige. Den VI st~ar f~ra~ en.ny tid. VI på overgang: Guatemala, noen israelske ledere, o.s.v. hver sin side i borgerkrigen i svenske regjeringen foreslo g~ar: frl~odlg md l den - o? borgerkrig o.a. Når det gjaldt «strategien» Spania, bar noe nag og had- at Wehrmacht evakuerte til VI vll gjerne ta alle med - til En tredje og ny vei mente som ble brukt etter krigen i de noen vanskeligheter med Sverige og lot seg avvæpne den gryen~e dag over Norge foredragsholderen man had- Norge var det ikke forso- å tale med hvernadre om og internere der. General under Helhg-Olavs korsbande sett i Sør-Afrika etter at ningslinjen som ble valgt. Forts. side 11.. Bohme stolte ikke på sven- ner.

11 NR FOLK og LAND SIDE 11 De nære etterkrigsår Forts. fra side 6 ders Chr. Gogstad for et avbalansert, velfonnet og nøkternt foredrag. P.S. Jeg antar at INO kan skaffe av. Interesserte kopi av utredningen som er nevnt over. Etterkommere som ikke er «helt tillukket» vil kunne ha glede og nytte av de mange faktaopplysninger og henvisninger som det nøkterne skriftstykke er spekket med. Ha-Wa Hva har Haider sagt? Av lagmann Trygve Lange-Nielsen, Oslo De 14 EU-lands isolasjon av Østerrike er bemerkelsesverdig av flere grunner. Som dommer gjennom mange år er det for meg en selvfølge at man ikke kan felle dommer uten å redegjøre for hvilket konkret faktum man bygger på. EU-landenes beslutninger er ikke knyttet til noe BOKTJENESTEN POSTBOKS 3239 ELISENBERG, 0208 OSLO... eks. Harald J. Haugen: Minner fra krigens dager... kr. 50,..... eks. Inger Cesilie Stridskiev: «M/S Theklas himmelferd»... kr. 100,-... eks. Vidkun Quisling: Russland og Vi (Innbundet). kr. 200,-... eks. Vidkun Quisling: Russland og Vi (Heftet)... kr. 100,'... eks. Odd Melsom: På nasjonal uriaspost... kr. 50,'... eks. Knut Steenstrup: Dilemma... kr. 50,'... eks. Sundra Sand: Hva er Kristen Samling?... kr. 5,-... eks. Sundra Sand: Noen enrindringer fra tiden omkring Vidkun Quislings siste dager... kr.... eks. Anna Kientopf: Det fredsfiendtlige trauma... kr 50,'... eks. Hans Gervik: Refleksjoner etter 50 år... kr. 50,'... eks. Ståle Fagerland: Et navn til låns... kr. 100,'... eks. Johs Myhren: Skyldig - uskyldig?... kr. 50,'... eks. Randolf Alnæs: Frontkjempere... kr. 50,' Legg til kr. 20,- for forsendelser ved forskuddsbetaling til: Postgiro Bankgiro eller ved sjekk i kontanter eller frimerker. (Ellers porto og oppkravsgebyr.) I alt bestilles for kr.... som betales slik: Navn:.... Adresse:.... 5,' Har du sendt oss en vennegave i det siste? Et godt resultat denne gang. Alt i alt: Kr Fortsetter det slik vil vi være svært fornøyd. «Folk og Land» trenger sterkt økonomisk støtte utenom abonnementet, og vi håper derfor at givergleden stadig øker. Initialer O.B. H.S. K.H. R.B. P.J. T.H. OEN. J.M. NN SK K.G. E.S. E.w. E.K. RA ES. JT P.H. Vår adresse er: FOLK og LAND, Postboks 3239 Elisenberg 0208 Oslo Takkfor følgende bidrag:... eks. John Sand: Elverumsfullmakten... kr. 50,- Sted Beløp Initialer Sted Beløp Drammen " O.G. Oslo ,- Ringelia O, J.S. Bjerka ,- Stabekk ,- G.S. Harstad ,- Oslo ,- M.A. Ålesund ,- Nittedal... 50,- S.L Våler ,- Oslo ,- ST Bergen... 30O, Hunndalen ,- EA Sarpsborg O, Oslo ,- K.T. Bergen... 80O, ,- E.G. Rygge... 30O, Tønsberg ,- R.D. Jevnaker... 10O, Averøy... 70,- LL Kolbotn ,- Kapp ,- RW. Jaren ,- Oslo... 50,- LB. Revsnes ,- Hesseng ,- MA Ålesund ,- Oslo ,- S.H. Hønefoss O, Inderøy... 14O, K.Aa. Vrådal... 10O, Brandbu ,- H.R. Oslo ,- 300,' Gjøvik ,- OK Husøysund... Postnr.:... Sted:... K.B.R. Moldjord ,' O.ø. Oslo... 10O, faktuin'-det-=el'q:~enereu-~ '"""":":,;;,;;,;;;;:;,;:===;,:,;,,,",,,,,,"==~-,-.:::-.:::';;"::;-'-':::"':::"';';;:-'======~;;J dømmeise med henvisning til ' , AH. c Lena ,- AN. Grimstad ,- EH.S. Oslo ,- W.H.H. Borgheim ,- fra 1952 i den tyske forbunds- journalistikk er det i angrepene AF. Larvik ,- E.R. Strømstad... 10O, dag vedrørende soldater fra på Haider? Har EU-landenes den tidligere Wehrmacht, også angrep på høyresiden i Østerrigjelder dem som tilhørte Waf- ke fellestrekk med senator fen SS i den utstrekning de ute- McCarthys hysteriske angrep lukkende kjempet som soldater på venstresiden i USA i VED GIRERINGER! for Tyskland. Hvis Haiders far årene? Vennligst noter alltid tydelig avsender og som SS-offiser gjorde nettopp Ovenstående har vi tillatt oss det, er det lett å skjønne at han å sakse fra Aftenposten 18. feb. hva beløpet skal dekke. ønsket å få frem at det var for- i år. menneskerettigheter, frihet og demokrati. Jeg tror fremmedfiendlighet også var nevnt. Det er ikke henvist til noe punkt i Frihetspartiets program. Mediene har ikke påpekt noe kritikkverdig her. Det er altså ikke noe helt galt med partiprogrammet. Det anerkjente prinsipp at et parti skal bedømmes ut fra sitt program, gjelder altså ikke for Haiders parti. Den informasjon man har fått fra pressen, gir heller ikke folk flest et brukbart grunnlag for å vite hva man skal mene om Haider, selv om Aftenposten har skrevet om situasjonen i Østerrike på en balansert måte. I Dagbladet er dessuten syv uttalelser med tidspunkt og anledning sitert. Haider har uttalt seg om Waffen-SS og det tredje rikes sysselsettingspolitikk. l VG kommer Fridtjof Frank Gundersen, under henvisning til Dagbladet for 29.1., dem til unnsetning som ønsker å kjenne faktum før de fremkommer med beskyldninger. Haider har sagt: «Waffen-SS var en del av W ehrmacht og har krav på all ære og anerkjennelse som en arme har i offentligheten» (1995). Konrad Adenauer har presisert at hans æreserklæring skjell på SS-soldater. Haider ~~~~~~~~~~~,-- ---, har beklaget sin uttalelse fordi ~ den kunne virke sårende. Ade- M k Ils rkl. nauer har ikke beklaget sin. Så ennes ere e ærmgen Feldpost og konvolutter til og fra har Haider sagt at det i det tre- Forts. fra side 10 østfronten ønskes dje rike ble drevet en skikkelig sysselsettingspolitikk (i motsetning til i Østerrike). Det er vel riktig, men selvsagt er det dumt å kalle en spade for en spade i en slik sammenheng. Men det er ikke dokumentert noen uttalelse som godtgjør at Haider har Nazistiske sympatier eller et positivt forhold til nynazister. Kontroversielle uttalelser blir sjelden behandlet på en saklig måte, og aller minst når de kommer fra ytre høyre. Etter Hedstrøms Godlia-møte høsten 1995 uttalte en ledende avis på lederplass at det bare var «stinkende slam» tilbake av Fremskrittspartiet. Andre aviser og NRK lå nær opp til dette. Hvor meget velment «slam»- dette. Som et eksempel på Bilder, dokumenter og tidsskrifter ønskes for forsoning og gjensidig Geir Brenden. respekt står «Valle de los Kontakt: Ragnar Wolden, Ulsvad 32, 2770 Jaren, tlf.: etler kl eller skriv. Caidos» (De fallenes dal). Her er bl.a. levningene av Lurer dere på noe, kontakt Kjell Blich Schreiner hundretusener som falt i borgerkrigen på begge sider L..-. bisatt og det står «Caiodos Kanskje den innbitte ufor- stilet «stopp tyven-aksjon» para Espafia» (Falt for Spa- sonlighet her i Norge har sin for å dekke over mange tvilnia) på minnesteinene. Tu- grunn i at krigsårene her i somme handlinger under sener besøker stedet og det landet var meget mindre krigen og forsømmelser fra gjør et sterkt inntrykk. blodige enn i de fleste andre regjeringen før krigen. I Italia ble det allerede i land. Man slapp lettere fra Butenschøn mente at de 1946 eller 1947 holdt en stor krigen. De fleste var mest uttalelser som var kommet seremoni med ti tusener opptatt med de daglige pro- underbygget hans oppfatbesøkende fra begge sider. blemer, mens man etterpå ning av grunnene til de for Fasister og partisanere var gjeme vil fremstå som den skjellige forhold for forsosamlet og kjente ledere lovet heltenasjon vi ikke var. Na- ning som han hadde skissert forsoning og omfavnet sjonal Samling var gode å i sitt foredrag. hverandre. ha for å sette i gang en stor-

12 c B L A D RETURADRESSE: BOKS ELISENBERG, 0208 OSLO - TELEFON Fritz Kristoffersens planer om oppdrett av laks og ørret er nå en realitet NR De norske krigsforlis «Haugesund Avis» har gitt spalteplass for leseres erindringer om norske krigsforlis i årene I et innlegg skriver Emil Skudefjorden. Mange fami- I etterkrigsårene har disse I en bunke papirer fra 1976 finner vi dette Lindanger: lier ble rammet hardt, spesi- tragediene vært lite omtalt, brev fra kampfelle Fritz Kristoffersen på I Haugesunds Avis leser vi elt på Karmøy. «Våre ven- og det er forståelig. Det var om Kirsten Holms dystre ner» gjorde virkelig en god jo våre venner som var på Tenna, nord i landet: minner fra engelskmen- jobb under dette angrepet. snarvisitt. Noe som vil kom- Herr redaktør sjefen, overlege Landmark, nenes herjinger langs nor- Etter først å ha sluppet me etter en krigsforbrytelse I min formannstid i Ham- om hva jeg skulle gjøre skekysten under krigen. sprengbrannbomber ble det er jakten på de ansvarlige og merfest Fedrelandslag had- Nemlig å undervise sanitets- Mange fartøyer led samme til slutt skutt med mitraljø- å stille dem til doms. Hvem de vi besøk av Fritjof Nan- personellet om reglene 1 skjebne som «Austri». ser for å være sikre på et ga ordre om at «Austri» og sen som holdt foredrag i Genferkonvensjonen hvor Jeg tenker da også på sen- godt resultat. Noen overlev- «Vindafjord» skulle senkes? Festivitetslokalet. det står at både egne og kingen av «Vindafjord» på de. Var dette militære mål? Foredragets tittel var: fiendtlige sårede skal be- Hva med alle de andre "Flagget vårt er rødt nok handles likt. forsvarsløse fartøyene som som det er". Og så fikk jeg jobben med ble senket? I Hammerfest hadde laget innkvartering av konge, Kjente landsmenn viste et Hvorfor ble dette gjort? vårt 400 medlemmer. I Alta kronprins og statsrådene. moralsk mot da de ba Kongen Og hvem ga ordren? Kanunder ledelse av major Carl Disse ble idalsfjord plas- skje det er på tide at de pårø- Eriksen var det 300 med- sert i forskjellige hus, men benåde cclandssvik»-fanger rende rar vite dette? Emil Lindanger, lemmer. Eriksen ble senere senere ordnet overlege general sydpå med bopel i Holmboe det slik at de fikk Hamar biskop mente det Følgende hadde underteg- Haugesund Mysen. Hans senere skjebne disponere hans egen private godt da han og en rekke net søknaden: var at da krigen brøt ut i hytte. kjente landsmenn i 1953 Biskop Kristian Schjelde- «Fo~kog Land»s a~m. Norge ble han presset inn i Selv fikk jeg plassert land- sendte en søknad til Kongen rup, overrettsakf Synnøve Vi v!l anbefale E:mzi I~dangom benådning av de «lands- Stray Fischer, professor er a sette seg l forbmdelse Sverige med sine soldater bruksminister Y stgård på d d svik»-fanger som fortsatt Francis Bull, professor m.e m. otstan smanne. n og. og et par rustne kanoner. meieriet, - og det syntes han h k A t h T l sonet sine dommer i norske Didrik Arup Seip, professor IStOrT eren s rup 1 v ~ ssen l I forbindelse med Fritjof var en god ide. 'T'. konsentrasjonsleirer. Sverre Steen, professor.tromsø, o som gjennom Nansens foredrag hadde ste- Omsider sluttet krigen og De fleste av fangene pro- Bjørn Helland-Hansen, pro- manf!e ar har samlet oppdets kommunistavis denne de allierte reiste hjem og testerte mot søknaden da de fessor Anatol Heintz, pro- lysmnger og dokumentasjokommentar: "Norsk ung- regjeringen fulgte etter, og ikke ønsket seg noen benåd- fessor Harald Schjelderup, ner om forsvarsløse fartøyer dom bør nve Nansens forlot et fedreland i nød og so ble senket unde okku nmg, - men oppreisning. biskop Johannes Smidt, m.. r- minne ut av sine hjerter". trengsel. Likevel ble de som hadde domprost Hans Finstad pasjonen.dlsse forteller den Av andre vi hadde besøk Da J'eg kom tilbake til ' virkelige sannhet _ undertegnet søknaden æret sogneprest Knut Mollestad,. av var O. Torp. Han holdt Hammerfest kom Gulbrand for sin vilje og sitt mot ved å overlege John Leikvam, sin tale på torvet. Han brølte Lunde til meg og vi dannet ta et slikt initiativ, som for overlege Einar Murstad, rasende og kom med trusler da en NS-gruppe av tidli- de fleste «gode» nordmenn overlege Kristian Stray, lege mot oss «Fe»-lagsmedlem- gere medlemmer i Fedre- var å gå «landssvikerne» til Einar Lundby, fhv. statsråd mer om at vi snart skulle landslaget. hånde, hvilket var svik mot Johan E.Mellbye, redaktør Sjelden sjanse: "dingle vingebeinene Jeg hadde i tidligere år d Ok It. l fr t Ol ø' kt O F en sa a e nasjona e on. e isang, re or.. «MEIN KAMPF» våre". hatt forbindelse med Lunde I søknaden til Kongen sto Olden, lektor Odrun Kaar- Vi tok ikke truslene alvor- angående utnyttelse av de det: stad, skipsreder Knut lig, men arbeidet videre med rike tangforekomster i Her- Utstein Kloster, generalkontanke på å ra valgt en bor- øyan på Helgeland, dessuten «Til Kongen sul Erling Lind, lagmann gerlig stortingsmann, - og var han min rådgiver i mine Vi tillater oss i ærbødighet å Carl Bonnevie, høyesterettsdet lykkes i det venstreman- planer om å ra bunnet sam- søke Kongen om benådning advokat Heuch Bugge, nen John Mjøen i Alta ble men de viktigste øyer i Her- av de fanger som etter retts- Ingeborg Refling Hagen, valgt i Jeg ble valgt øyan med broer. Likeså var oppgjøret ennå soner sin Nils Flakstad, Amalie inn i Hammerfest bystyre han sterkt interessert i mine straff i våre fangeleirer. Vi Christie, Mary Barratt Due hvor jeg var i 4 år. planer om oppdrett av laks tenker på de hjem som har og Johan Falkberget. _ Da krigen kom til Norge og regnbueørret. Alt dette er måttet savne dem så lenge, Tysk utgave Norsk utgave VURDERES SOLGT Bill.mrk. "TILBUD» «Folk og Land» Postboks 3239 Elisenberg 0208 OSLO. meldte jeg meg frivillig til nå en realitet. og ber om at våre ansvarlige, , sanitetstjeneste i Alta batal- Som kjent ivret Lunde myndigheter nå lar nåde gå jon. sterkt for Nord-Norges øko- for rett og lar fangene kom- Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie Da jeg gjorde min innsats nomiske utvikling. _ me tilbake til sine pårøi Adresse: POSTBOKS 3239 ELISENBERG, 0208 OSLO Balsfjord fikk jeg ordre av rende.»