JURISTkontakt. Høyesterettsdommer Ketil Lund snart pensjonist Vurderer å bli «bestefarsdemonstrant» Interpols Kristin Kvigne jakter på overgripere

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Interpols Kristin Kvigne jakter på overgripere Karadzic tatt nå venter rettssaken En dag på jobben med sorenskriveren i Oslo Jurist tilbrakte tre uker i Svalbardgruve Norske jurister måtte rømme fra krig i Georgia Høyesterettsdommer Ketil Lund snart pensjonist Vurderer å bli «bestefarsdemonstrant»

2 HANS PETTER GRAVER JURIDISK OVERTALELSESKUNST Denne boken bygger på klassisk retorikk slik den er definert av Aristoteles og Cicero og på kognitiv teori (psykologi, lingvistikk og forskning på ekspertsystemer) for å svare på spørsmål om hva som overbeviser oss om svar på rettsspørsmål. Gjennom sin utstrakte bruk av eksempler fra norsk juss gir boken også et bidrag til sakprosaforskningen og metaforteori. ISBN: Pris: 359,- ARILD JANSEN OG DAG WIESE SCHARTUM (RED.) ELEKTRONISK FORVALTNING PÅ NORSK Statlig og kommunal bruk av IKT For de fl este innebærer elektronisk forvaltning at vi kan kommunisere med forvaltningen ved bruk av nettsider, e-post og SMS. I tillegg kommer det at forvaltningen i stor grad har automatisert sine vedtak som avgjør folks plikter og rettigheter. Vedtak «urørt av menneskehender» er altså ingen sjeldenhet. Men langt færre har nok innsikt i de betydelige omstillingsprosessene som ligger bak denne utviklingen. Denne boken forklarer og diskuterer disse viktige endringene av den norske forvaltningen. Artiklene er skrevet av eksperter med ulik faglig bakgrunn. Her kommer både folk fra forskningsfronten og fra praktisk forvaltning til orde. ISBN: Pris: 498,- JØRN ØYREHAGEN SUNDE (RED.) DEKALOGEN Dei ti bodorda kan fortelja oss noko om tilhøvet mellom rett og religion, om vår kulturarv, men òg om allmennmenneskelege førestillingar som ligg til grunn for det mellommenneskelege samkvemmet. Det er dette ein får fram med det rettshistoriske perspektivet som ligg til grunn for essaya i Dekalogen. Tema i antologien spenner frå jusens religiøse karakter til familien som samfunnsbyggestein, frå ærekjensle til militær intervensjon, og frå seksuell utukt til reglar om søndagslukka butikkar. Som enno eit bidrag til mangfaldet er kvart essay illustrert av fotograf Eirik Holmøyvik. ISBN: Pris: 388,- GUNNAR ERIKSEN ALDERS TIDS BRUK Denne boken gjør rede for bakgrunnen til reglene om alders tids bruk og tar opp til drøftelse om reglene er et selvstendig ervervsgrunnlag, eller om lang tids bruk bare har bevisvirkning. Vilkårene analyseres og sammenlignes med de tilsvarende vilkårene for rettsvinning ved hevd, og blir også problematisert i forhold til lokal sedvanerett og festnede rettsforhold. ISBN: Pris: 558,- ordretelefon , e post: ordre@fagbokforlaget.no

3 Innhold 5 Leder 6 Ketil Lund 12 Siden sist 6 Ketil Lund Neste år går han av som høyesterettsdommer, men ser gjerne seg selv som seniordemonstrant. 17 Lydfiler fra AMK Kristin Kvigne i Interpol Karadzic tatt På jobb med sorenskriveren i Oslo Krigen i Georgia 18 Interpolsjef Den norske juristen Kristin Kvigne er sjef for Interpols avdeling for barneovergrep og menneskehandel DNA-reformen Juristhelt Christian Magnus Falsen Min arbeidsplass: Store Norske Spitsbergen Kulkompani 28 Kontroll på sakene Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo, har stadig færre straffesaker på vent. 39 Erik Graff mener Fag / Meninger / Debatt Walter Wangberg Hans Petter Graver Curt A. Lier Thorvald Løchen Erling Grimstad og Kristian Dahle Trygstad Merethe Sunde Bjørn Blokhus Stilling ledig Nytt om navn Rømte fra krig Vidar Stensland og de andre juristene ved NORLAG-kontoret i Georgia måtte forlate landet da krigen brøt ut. Jurist i gruva Sveinung Lystrup Thesen er jurist for Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard. Erik Vi trodde fagforeningsarbeid dreide seg om å finne metoder og strategier for å få opp lønnsnivået. Men det er mulig at vi har misforstått eller ikke har den rette ideologiske forståelsen. Graff, på side 39

4 NJ forum Justisdepartementet legger frem ny kriminalomsorgsmelding: Skal kriminelle i fremtiden straffes eller behandles? POLITIEMBETSMENNENES LANDSFORENING ER 100 ÅR. PROGRAM: HVORDAN SKAL KRIMINELLE HÅNDTERES I FREMTIDEN? SKAL DE STRAFFES MED FENGSEL ELLER SKAL DE SONE HJEMME? ER FENGSELET BLITT EN FORBRYTERSKOLE FOR NYE KRIMINELLE? HVA ER FORMÅLET MED STRAFF? VELKOMMEN TIL INNLEGG OG DEBATT. JUSTISMINISTEREN KOMMER, KOMMER DU? Tid: Fredag 19. september 2008, kl Sted: Bristol Hotel, Kristian IV s gate 7, 0164 Oslo Enkel servering. Arrangementet er gratis. Begrenset antall plasser, her gjelder førstemann til mølla! Gratis for medlemmer. 100 kr for andre. Påmelding til nj-forum@jus.no innen onsdag 17. september NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er NJ-Forum informasjonsrådgiver er Norges Juristforbunds Knut Natvig åpne kn@jus.no. samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not

5 «Kraften er med oss» Juristkontakt Redaktør: Ole Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 15. september. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 26. august 2008 Tittelen over, Kraften er med oss (i slekt med «May The Force Be With You» frasen fra Star Wars filmene), er navnet på innledningen i professor Hans Petter Gravers bok Juridisk overtalelseskunst som kom denne høsten. Graver beskriver i boka hvordan jurister ser ut til å ha en egen kraft i diskusjoner. Også selv om mange av diskusjonene har sterke innslag av moral og politikk. Graver peker på at jurister ofte diskuterer både allmennmenneskelige spørsmål, fagspørsmål, moral og politikk som spørsmål om hva som er rett med forholdsvis sikre svar. Og på en måte som utelukker alle andre som fullverdige diskusjonsdeltakere. Han siterer Torstein Eckhoff, som en gang skrev at det er ofte forbausende godt samsvar mellom de standpunkter til utpregede skjønnsspørsmål som trenede jurister kommer til. boka forsøker Graver å gi noen svar på I hvorfor rettslige resonnementer og begrunnelser aksepteres så ofte. Han kommer også inn på et kritisk perspektiv, der han problematiserer aksept av en løsning bare fordi alle aksepterer den, fordi ingen har sagt noe annet eller fordi den har støtte av en autoritet. Graver har skrevet en viktig bok som viser at juristenes handlingsrom er større enn mange tenker på. Også mange jurister. I prinsippet er ingen spørsmål hevet over diskusjon. Graver skriver at dersom vi forstår hvorfor vi aksepterer juristenes behandling av faglige, politiske og moralske spørsmål bedre, vil vi stå bedre rustet i diskusjoner om når vi bør akseptere dem og når vi ikke bør akseptere dem. Når det gjelder avgjørelser i Høyesterett, har også høyesterettsjustitiarius Tore Schei pekt på at avgjørelser må debatteres. Men etter en avgjørelse er det sjelden diskusjon. Høyesterettsdommer Magnus Aarbakke, som Graver siterer i boka, sier det slik: Rettsspørsmål står praktisk talt alltid åpne i større eller mindre grad for ny analyse, ny forståelse og nye svar. denne utgaven av Juristkontakt er forresten Høyesterett avlagt besøk vi har I intervjuet høyesterettsdommer Ketil Lund som går av neste år. Han sier blant annet at: Innenfor det som er gangbar juridisk argumentasjon, er det gjerne liten uenighet om hvilke argumenter som er relevante i et rettsspørsmål, derimot er det ikke den samme enigheten om argumentenes vekt i forhold til hverandre. I mange spørsmål vil ens verdiforestillinger påvirke den rettslige vurderingen. Juristkontakt ser selvfølgelig gjerne at debatt om jussfaget og samfunnet preger debattspalten og ønsker jurister og andre velkommen. Også om humor. Denne gang har nettopp Hans Petter Graver en artikkel på trykk om humor fra dommerbenken. Trenger vi dommer med mer humør?, spør han. Vi ser fra anekdoter og utenrettslige sammenhenger at også norske dommere har humor. Foreløpig lar de dette i liten grad skinne gjennom i sin embetsgjerning, i alle fall i domsskrivingen, skriver Graver. Han tar ikke til orde for at dommer skal utformes kun for å være morsom. Men dette betyr ikke at det ikke er rom for en noe større grad av individuell stil også i norske dommer. Det er ikke sikkert at respekten for retten som institusjon vil synke om dommene får et noe mindre byråkratisk preg og en noe mindre ren juriststil, skriver Graver. Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.: Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt

6 Høyesterettsdommer Ketil Lund Anker tidsånden 6 Juristkontakt

7 Han har, mer enn noen, bidratt til at allmennheten fikk innsyn i overvåkningspolitiets mørke kroker og bortgjemte arkiver. Han er dessuten den mildeste høyesterettsdommeren av dem alle, hva straffeutmåling angår. Nylig stilte han seg i spissen for et opprop om å gi Mordechai Vanunu asyl i Norge stikk i strid med ønskene til regjeringen. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Er det ikke, mildt sagt, uvanlig for en høyesterettsdommer å være blant initiativtakerne til et opprop mot regjeringens politikk, Ketil Lund? Tradisjonelt har det ligget til dommerrollen å være svært forsiktig med å tone flagg offentlig i samfunnsspørsmål som kan være kontroversielle. Vi er engstelige for å si noe som kan så tvil om vår noe opphøyde nøytralitet. Har dere noen skriftlig instruks for hva dere kan tillate dere å mene i offentlighet? Nei, selvfølgelig ikke. Vi har ytringsfrihet som alle andre, men bruker den for lite. Vi bør imidlertid holde oss til saklighetsnormene, og mye av samfunnsdebatten har et polemisk tilsnitt som det er lite lystbetont å delta i. Tilbake til spørsmålet er det uproblematisk at du som høyesterettsdommer tar initiativ til et opprop mot regjeringens politikk overfor Vanunu? Ja, det er det. Dette er et viktig spørsmål som det for ethvert samfunnsinteressert menneske er enkelt å ta stilling til. Alle vil være enige om at det internasjonale samfunn er dem stor takk skyldig som avslører at et land har masseødeleggelsesvåpen. Disse menneskene må derfor få det internasjonale samfunnets beskyttelse, så meget mer som de vil bli bedømt som landsforrædere i sitt hjemland og straffet deretter. Norge spesielt forpliktet Mordechai Vanunu ble i 1986 dømt til 18 års fengsel for å ha avslørt at Israel har utviklet egne atomvåpen. Etter å ha sonet alle 18 år, hvorav 11 i isolat, ble han løslatt i 2004, men med strenge restriksjoner på hvem han får ha kontakt med, og hvor han kan bevege seg. Restriksjonene er ifølge oppropet i strid med menneskerettighetene. Israels atomvåpen er realisert ved hjelp av norsk tungtvann. Norge har derfor et særlig ansvar for å hjelpe Vanunu ved å gi ham asyl. Han er imidlertid ofret på realpolitikkens alter, der også de menneskerettighetene han skulle vernes av, styrtes om kull. Det er ikke uventet, men like fullt er det trist. Det er ingen holdbare juridiske argumenter for å nekte ham asyl, slik regjeringen har anført. Har du fått kritikk for å ha engasjert deg i oppropet? Nei, selvfølgelig ikke, oppropet er for øvrig undertegnet av henimot 300 jurister, en mengde dommere og også to av mine kolleger i Høyesterett. Dessuten var tidsånden helt annerledes politisk radikal enn i dag. For mange av oss var det nokså utenkelig, ja nærmest umoralsk, å hengi seg til en virksomhet hvor formålet var å tjene mange penger Lite populært opprop Ketil Lund er for øvrig ikke helt uten erfaring fra tidligere når det gjelder opprop og medieoppmerksomhet. I 1977, da han var ansatt hos regjeringsadvokaten, var han en av 15 advokater som verbalt gikk i strupen på daværende riksadvokat Lauritz Jensen Dorenfeldt i forbindelse med den såkalte Listesaken. Oppropet var foranlediget av at to av de impliserte, Trond Jensen og Ingolf Håkon Teigene, ble nektet bistand fra advokat da de ble varetektsfengslet. Oppropet var dessuten startskuddet til opprettelsen av Forsvarerforeningen av 1977, en forening som en stund så ut til å kunne føre til splittelse i Advokatforeningen. Ble regjeringsadvokaten blid da han så navnet ditt i dette selskapet av forsvarsadvokater, og med utvetydig kritikk av øverste påtaleansvarlig her i landet? Jeg mener å huske at det ikke var spesielt populært. Ketil Lund drar litt på det; - Saken var vel en medvirkende årsak til at jeg anså min tid som statens advokat for over. Radikal tidsånd Lund forteller at han tilhørte det sjiktet av jurister som ble uteksaminert rundt midten av 1960-tallet. Vår samfunnsmessige og juridiske bevissthet ble påvirket av mennesker som Torstein Eckhoff, Vilhelm Aubert, Nils Christie og Thomas Mathiesen. Disse representerte et kritisk syn i grenseområdet mellom jus, sosiologi og kriminologi. Dessuten var tidsånden helt annerledes politisk radikal enn i dag. For mange av oss var det nokså utenkelig, ja nærmest umoralsk, å hengi seg til en virksomhet hvor formålet var å tjene mange penger, sier Lund. Er det ikke med et snev av tristesse i stemmen når han slår fast at tidsånden har skiftet siden den gang? På det økonomiske området har balansen mellom hensynet til likhet og fellesskap og hensynet til individuell frihet blitt kraftig forrykket til fordel for individet, mens pendelen har svingt motsatt vei i avveiningen mellom samfunnsvern og individvern. Jeg liker ingen av disse utviklingene, sier Lund. Men måten å angripe et juridisk problem på, er uendret, eller hva? Jussen er et verktøy, en argumentasjonsmetode for løsning av rettslige konflikter. Innenfor det som er gangbar juridisk argumentasjon, er det gjerne liten uenighet om hvilke argumenter som er relevante i et rettsspørsmål, derimot er det ikke den samme enigheten om argumentenes vekt i forhold til hverandre. I mange spørsmål vil ens verdiforestillinger påvirke den rettslige vurderingen. Endringer i tidsånden slår selvfølgelig også inn i domstolene, men det skjer stort sett ganske tregt. Heldigvis. Enhver kontroll er også en bremsekloss. Så også domstolskontrollen. Jeg ville føle meg sterkt ubekvem i et samfunn der domstolene var de øvrige statsmakters begeistrede følgesvenner. Juristkontakt

8 Mild dommer Selv er du utnevnt til den mildeste dommeren i Høyesterett på bakgrunn av en analyse politiadvokat Jostein Bakke i Oslo politidistrikt har gjort, og som ble offentliggjort på vårparten i fjor. Bakke hadde gått gjennom alle avgjørelser i Høyesterett fra 1994 og fram til 2006, og mente å kunne slå fast at du gjennomgående går for lavere straffer enn noen annen høyesterettsdommer. Er du komfortabel med det? Ja, men i de fleste saker er det likevel enstemmighet i Høyesterett. Jeg legger stor vekt på verdien av den norske strafferettstradisjonen med et lavt inngrepsnivå, både når det gjelder bruk av straff og etterforskningsmetoder. Denne tradisjonen har vært ledsaget av et lavt kriminalitetsnivå. Ketil Lund blar i NOUen som bygger på utredningen til et utvalg som bærer hans navn, «Lund-utvalget, og som ble nedsatt for å forslå nye straffebestemmelser og etterforskningsmetoder om rikets sikkerhet. Her står det: «Den norske strafferettstradisjon, som senere år er kommet under press fra krav om strengere straffereaksjoner og mer inngripende metoder i Jeg legger stor vekt på verdien av den norske strafferettstradisjonen med et lavt inngrepsnivå kriminalitetsbekjempelsen, er et meget verdifullt element i det norske samfunn. Strafferettstradisjonen gjenspeiler i ikke liten grad et samfunns sivilisatoriske og humanistiske nivå ved å vise den maktbruk og de metoder samfunnet ser seg tjent med, og berettiget til å bruke mot dem som krenker samfunnets normer. Dette inngår i det alminnelige verdigrunnlag et samfunn bygger på og som påvirker holdninger og atferd. En mild og human strafferettspleie vil i dette perspektiv generelt kunne være egnet til å dempe kriminalitetsnivået.» siterer Lund seg selv. Livet er grunnleggende urettferdig Verken meningsmålinger eller oppslutning om partier som har straffeskjerpelse som fanesak, tyder på at du har befolkningen i ryggen? Det er langt fra gitt at straffskjerpelser og innføring av mer inngripende metoder fører til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det foreligger ikke noe erfaringsmessig grunnlag for at kriminalitetsnivået i et samfunn vil være lavere jo mer drastiske virkemidler samfunnet er villig til å ta i bruk. Vi kan se på Norge: Helt siden 1970-tallet har vi hatt et etter norske forhold svært strengt inngrepsnivå i narkotikasaker. I dag flyter det narkotika i mengder som det stort sett har gjort de siste 40 årene. Og er det virkelig noen som tror at narkotikaproblemene i Norge ville vært vesentlig større hvis vi hadde nøyd oss med et tradisjonelt norsk inngrepsnivå også her? Det vi synes å se i den vestlige verden er snarere at jo hardere virkemidlene er, dess hardere later også samfunnet til å være uten at det dermed sies noe om årsaksforholdene, som er komplekse. Men hva med befolkningens rettsfølelse, som det ofte vises til? Den alminnelige rettsfølelse, som uttrykk for en slags rettferdighet, er uegnet som begrunnelse. Uansett straffenivå, later folk generelt sett til å mene at nivået er for lavt. Konfrontert med en konkret sak, for eksempel i vervet som lekdommer, viser folk flest seg å ha ganske andre og mer nyanserte oppfatninger. Livet er i seg selv grunnleggende urettferdig, noe 8 Juristkontakt

9 ikke minst mange kriminelle har fått erfare. Selv tenker jeg ikke sjelden at jeg har grunn til å være takknemlig for ikke å være utpekt av livet til å begå de verste forbrytelser, sier Lund. Straffeskjerpelse ikke preventivt Hender det at Høyesterett diskuterer straffeutmåling på generelt grunnlag for å komme fram til en slags felles standard? Nei. Spørsmålet om straffeutmåling hører til dommerens autonomi. Ketil Lund er kritisk til lovgivernes heving av maksimumsstraffen til 30 år for terrorisme og folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Ingen mener at skjerpelsen har preventiv virkning. Og hvorfor skulle 30 års fengsel være mer rettferdig enn 20 år? Skjerpelsen er et utslag av internasjonaliseringen, av vår import av verdier. Ikke minst etter 11. september 2001 har denne hatt negative konsekvenser for norsk strafferettspleie. Her har USA, hvis verdieksport generelt har størst gjennomslagskraft i vår del av verden, vært en pådriver. Har vi her i Norge overreagert på terroranslaget mot USA for snart sju år siden? Ja, vi ble trukket med i de reaksjonene som oppstod, og som i hui og hast drev frem utformingen av terrorbestemmelser som fikk internasjonalt gjennomslag. Karakteristisk for terrorlovgivningen er vidtgående bestemmelser om strafflegging av forberedende handlinger, og økt vekt på tanke og vilje som straffbarhetsvilkår. Forberedende handlinger er i det ytre ofte uskyldige, slik som pengeinnsamling. Spørsmålet er derfor hva innsamleren tenker å bruke pengene til. Dette kan føre til stor bevisusikkerhet, og det kan også være vanskelig å få noen domfelt på et så tidlig stadium. En viktig funksjon ved straffleggingen er at straffebudet gir grunnlag for å bruke inngripende tvangsmidler, så som avlytting, på et meget tidlig stadium. Da er beviskravene mye mindre strenge, og det sier seg selv at mange uskyldige kommer til å bli utsatt for dette, sier Lund. Bestefarsdemonstrant kunne være noe, håper bare ikke det blir i ishavet Også redaktører utsatt Ketil Lund trekker også inn de utvidede fullmaktene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Gjennom politilovens paragraf 17d har PST fått hjemmel for avlytting i forebyggende øyemed, også romavlytting. Tillatelse kan for eksempel tenkes gitt dersom det er grunn til å undersøke som det heter i loven om noen forbereder å inngå avtale om å begå en terrorhandling, eller om en redaktør eller journalist forbereder å skaffe seg opplysninger av betydning for rikets sikkerhet for å offentliggjøre dem. Da er man i sannhet tidlig ute med inngrepet. Statsadvokat Lasse Qvigstad har reist et interessant spørsmål om 17 d er i strid med Grunnlovens 102, som setter forbud mot husinkvisisjoner. Det var for øvrig nettopp en slik forebyggende - og den gang lovstridige avlytting av norske borgere som Overvåkningspolitiet tidligere drev med. Uten at dette bidro nevneverdig til rikets sikkerhet. Ingenting tilsier at sikkerheten er mer truet i dag enn i den kalde krigens tid. Hva med domstolskontrollen, som du nevnte? Ut fra tidligere erfaringer er det dessverre ikke så lett å stole på den som Juristkontakt

10 Vi har en seniorpolitikk her i huset som innebærer at du får mer å gjøre, jo eldre du blir i ansiennitet garanti mot utglidninger hvis PST hevder at rikets sikkerhet eller vern mot terror står på spill. Selv om det ikke er så rart at en dommer vil kvie seg for å gå mot PSTs syn, håper jeg at økt bevissthet har gjort kontrollen mer effektiv enn tidligere. Friheten taper terreng Dette vet høyesterettsdommer Ketil Lund mer om enn de fleste. På midten av 90-tallet ledet han den mye omtalte granskningskommisjonen for de hemmelige tjenestene, og kommisjonen slo blant annet fast at overvåkningspolitiet lovstridig og med domstolenes samtykke i lang tid avlyttet et stort antall mennesker på venstresiden i norsk politikk. Som en følge av kommisjonens arbeid ble overvåkningspolitiet omorganisert til dagens PST, og tjenestene ble satt under direkte kontroll av Stortinget. Må ikke et samfunn forsvare seg med de midler det har til rådighet når det blir utsatt for trusler om terror? Nei, rettsstatsidéen og menneskerettighetene er til hinder for det. Ikke noe terroranslag vil for øvrig kunne true oss som den trusselen man opplevde i 1948 etter det som var skjedd i Øst-Europa. Det dramatiske i situasjonen den gang illustreres ved at Stortinget i mars det året vedtok å øke forsvarsbudsjettet med 50 prosent gjennom en ekstraordinær bevilgning. I 1950 fikk vi, etter en interessant debatt, en lov om telefonavlytting ved mistanke om begåtte straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Men de nødvendige forskriftene for å sette loven ut i livet, ble ikke gitt før ti år senere. Når det gjaldt så alvorlige inngrep i personvernet, holdt man altså hodet kaldt, noe ikke de senere års lovgivning bærer preg av. Klimaet for nye inngrep i personvernet er i det hele tatt blitt et annet. Vi er blitt irrasjonelt mye reddere, og setter vår lit til at utryggheten kan avhjelpes ved stadig nye inngrep i personvernet. Friheten taper terreng. Økende elektronisk registrering gjør at vi etter hvert vil kunne følges fra vuggen til graven, uten at det ser ut til å bekymre andre enn Datatilsynet og noen andre som skjønner hva det i realiteten handler om. Håpet er at alle overvåkerne er og blir skikkelige, et håp som ut fra menneskelig erfaring er svært forfengelig. Kontante penger ser ut til å bli vår siste frihet, legger Lund til. Fordel med ulike rettsoppfatninger Det kan virke som du er generelt negativ til internasjonaliseringen av jussen? Nei, langt ifra. Generelt mener jeg menneskerettskonvensjonene og praksisen rundt dem, ja også EU-retten, har beriket det norske rettsmiljøet. Riktignok er det blitt mer arbeidsomt for oss, samtidig som vi i utgangspunktet syns at norsk rett, i likhet med norsk medisin, er flotte saker, og ikke liker å bli overprøvd av for eksempel Den europeiske menneskerettsdomstolen. Vi ergrer oss også over at Strasbourg tilsynelatende beskjeftiger seg med en del spørsmål vi oppfatter som menneskerettslige bagateller. Men vårt perspektiv er begrenset, og vi øyner ikke alltid de internasjonale implikasjonene. Jeg har nok i noen grad endret syn på dette. Noen ulemper må vi ta i vår rettsorden av hensyn til den generelle gjennomslagskraften av internasjonale normer. Det vi hittil har måttet godta, har hatt små konsekvenser for oss. Jeg er derfor tilhenger av å inkorporere kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven, for å ta ett aktuelt spørsmål. Jeg er forresten for øyeblikket engasjert i å stifte en norsk avdeling av ICJ den internasjonale juristkommisjon. Kontrollorgan viktig Var arbeidet i granskningskommisjonen fånyttes når en ser på hvilke fullmakter PST nå har fått? Nei, allmennheten har fått innblikk i hva de hemmelige tjenestene driver med. Ønsker man å kjenne sitt samfunn og vite hvorledes demokratiet fungerer, er det nødvendig at virksomheten til de hemmelige tjenestene nå og da flombelyses. Tjenestene bør vite at det kan skje. Det har ellers vært viktig å få et Stortingsoppnevnt kontrollorgan som er sammensatt av mennesker med ulik og kritisk kompetanse. Uten å kjenne tjenestene, vet man ikke hva man skal spørre om, og man får ikke vite annet enn det man spør om, sier Lund, Den tidligere granskningslederen mener de hemmelige tjenestene ut fra sin beskaffenhet, alltid vil løpe en risiko for å drive med ting det ikke burde drive med. Et kritisk og innsiktsfullt kontrollorgan minsker denne risikoen, sier han, og legger til: - Dessuten er PST blitt mer åpent både for å motta impulser og gi informasjon, og det er viktig. Furre-saken Mens granskingskommisjonen var i arbeid, kom det for en dag at ett av medlemmene, Berge Furre, ble gransket av Overvåkningspolitiet som mulig Stasiagent. Hvordan opplevde du som leder av kommisjonen dette? Jeg må innrømme at det var temmelig dramatisk og uforståelig for oss som satt i kommisjonen. PST burde jo kjenne Furre godt etter alle årene man hadde fulgt virksomheten hans. Det gjorde de tydeligvis ikke, hvilket sier noe om den kulturen som kan utvikle seg i slike 10 Juristkontakt

11 avstengte miljøer. PSTs opptreden ble av Riksadvokaten senere bedømt som uskjønnsom, hvilket ikke er en ubetydelig kritikk fra det holdet. Hva gjorde du som kommisjonens leder i den anledning? Vi besluttet ikke å omtale dette i selve rapporten fordi vi var i ferd med å avslutte arbeidet da det ble avdekket, og fordi vi forutså sprengkraften, og ikke ville avlede oppmerksomheten fra kommisjonens øvrige rapport. Iskaldt mellom kolleger Kommisjonen kritiserte i rapporten også det kontrollorganet som skulle holde overvåkningspolitiet i tømme, blant annet fordi det hadde bidratt til ulovlig overvåkning gjennom sin godkjenning av telefonavlytting av ml-ere. Formannen i kontrollutvalget i perioden 1984 til 1988 var en av kollegaene til Ketil Lund, høyesterettsdommer Jens Bugge. Etter at Lund vendte tilbake til Høyesterett fra sin permisjon, ble forholdet til Bugge iskaldt. For første gang i Høyesteretts moderne historie, nektet en av dommerne å sitte i samme rett som en av kollegaene. Hvordan opplevde du avvisningen fra Bugges side? De fleste vil antakelig oppleve det som svært ubehagelig å befinne seg innenfor rekkevidden av sterke negative følelser. Er ikke høyesterettsdommere vant til uenighet? På det rettslige plan, jo. Slo det deg at Bugge kunne ta kritikken så personlig da du skrev rapporten for granskningskommisjonen? Jeg ønsker ikke å komme nærmere inn på dette. Det skjedde en opptrapping gjennom hva som ble skrevet og sagt etter at rapporten ble levert. Jeg forutså selvfølgelig ikke utviklingen da rapporten ble skrevet heldigvis kan jeg vel si. Kjuus-saken og ytringsfriheten Bugge opphevet etter hvert sin selvpålagte sanksjon av Ketil Lund, og ironisk nok var både Bugge og Lund en del av det mindretallet i Høyesteretts plenum som ønsket å frikjenne Jack Erik Kjuus for rasisme, etter at han var blitt dømt i byretten for blant annet i partiprogrammet til Hvit Valgallianse å ha tatt til orde for at mørkhudete adoptivbarn måtte la seg sterilisere hvis de fortsatt ville bli i Norge. Flertallet i Høyesterett mente dette kvalifiserte til domfellelse. Hvis ikke Kjuus kunne dømmes, hvor går da grensen for hva som er straffbare, rasistiske uttalelser? Mindretallet vektla Grunnlovens vern av politiske ytringer noe annerledes enn flertallet. Vi så det i lys av hensynet til den demokratiske styreform og at uttalelsene fremkom i et partiprogram. Grensen måtte etter vår oppfatning gå ved oppfordring til voldsbruk eller andre ulovlige handlinger. Og de tiltakene Kjuus foreslo, ville, om de noensinne skulle bli aktuelle Gud forby selvfølgelig måtte settes til side av domstolene som stridende mot grunnleggende rettsprinsipper. Norge er flere ganger blitt felt i Strasbourg for sine dommer om ytringsfrihet? Ja, i ærekrenkelsessaker. Det har sammenheng med det internasjonale synet på forholdet mellom pressens ytringsfrihet og vern av den enkelte. Tradisjonelt har vi nok her i landet sett mindre strengt på diskriminerende uttalelser rettet mot grupper enn på ærekrenkelser av enkeltpersoner. Tendensen internasjonalt er nærmest motsatt. Endringen av Grunnlovens 100 tar opp i seg denne tendensen. I FNs rasediskrimineringskomité er vi også felt for å ha godtatt diskriminerende uttalelser mot jødene det gjaldt den såkalte Sjølie-saken der jeg tilhørte flertallet som frifant Sjølie. Skal bli demonstrant På spørsmål om hvilke områder han har registrert de største endringene når det gjelder Høyesteretts virksomhet i de 18 årene han har sittet som høyesterettsdommer, svarer Lund: De største endringene skyldes uten tvil internasjonaliseringen. Den innebærer blant annet at Høyesterett ikke alltid styrer som øverste instans, men i mange saker må forholde seg til internasjonale avgjørelser og internasjonale tekster, som ofte er tungt tilgjengelige. Sakene eser ut. Dessuten har vi fått toinstansordningen med færre og mer omfattende straffesaker som konsekvens. Også de nevnte forskyvningene av balansen mellom hensynet til fellesskap og hensynet til enkeltindivid er det for meg grunn til trekke frem, sier Lund. Selv om høyesterettsdommerne beholder tittelen livet ut, er gjerningen over for Ketil Lund neste år. - Ser du fram til å bli pensjonist? Vi har en seniorpolitikk her i huset som innebærer at du får mer å gjøre, jo eldre du blir i ansiennitet. Jeg har nå vesentlig mer å gjøre enn tidligere i mitt yrkesliv, med unntak for noen kortere perioder. Selv om jeg innimellom sutrer litt, er det egentlig en viselig ordning som gjør det lettere å gå av. Og hva skal du bruke all fritiden til? Jeg skal drive med kjærligheten til Mirella, som alltid vil være full av utfordringer. Hvis det blir tid til mer? Ja, det er uendeligheter å ta seg til. Jeg husker at jeg som ung mann ble beveget av Bertrand Russel, den eldgamle fugl som protesterte iherdig mot atomkappløpet og som lenket seg sammen med ungdommen i Hyde Park eller hvor det nå var. Ketil Lund blir tenksom og nærmest litt fjern, som om han plutselig øyner en helt ny karriereretning, før han legger til: Ja, bestefarsdemonstrant kunne være noe, håper bare ikke det blir i ishavet. Juristkontakt

12 Siden sist Nye jurister fra Tromsø Vurderer norsk lov som hovedregel på Svalbard De ferdige kandidatene i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø i vår, hadde kandidatavslutning med avlegging av det etiske løftet i sommer. Masterkandidatene våren 2008 er i første rad fra venstre: Karin Johanne Olufsen Moe, Trine Blix, Kathrine Norvang, Ellen Mari Lindkvist, Birgitte Pettersen, Lise Lyngsaunet Skrove, Katrine Histøl Waaktaar, Marit Fuglem, Sonja Elin Kleven Jakobsen, Karoline Barflod, Sicilie Kristin Kanebog. Andre rad fra venstre: Christine Greger, Marianne Solheim Salvesen, Maren Sagvaag Retland, Kristin Murberg Edvardsen, Vegar Ringstad Pettersen, Simon Christiansen, Bjørn Arne Jakobsen, Jon-Erik Henriksen, Ingvild Bråthen, Hildegunn Teigen, Caroline Moen. Tredje rad fra venstre: Elise Mari Steffensen, Hanne Marthe Breivik, Elaine Pettersen Skagtun, Nina Janka Wihuri, Geir Hansen, Cato Simonsen, Eirik Gåskjønli, Lars Eliassen, Erlann Helnes Mortensen, Nils Arne Foshaug Jenssen, Håkon Eskildsen Pleym, Hans Arne Nysæter, Markus Nilssen, Markus Kyrre Leistad, Hege Skimelid, Eirin Oda Lauvset Ikke til stede: Lill Veronika Benjaminsen, Kjell-Rune Birkelund, Lill-Iren Framnes, Andreas Jebens, Andreas Norum, Sølvi Tonje Otterå, Hilde Rakvaaag, Tommy Album Rørvik, Toril Skadsem, Kjartan Wiik. Hva med et forlik? Medlemmene i Fredrikstad forliksråd sluttet ikke fred, tross innstendige oppfordringer fra Justisdepartementet og ordføreren. Strid står om fordelingen av godtgjøringen, skriver Kommunal Rapport. I et brev av 30. juni oppfordret Justisdepartementet forliksrådet på det sterkeste om å bli enig om en godtgjørelse som innebærer «en rimelig avlønning for alle medlemmene. Seks uker senere var konflikten like uløst. Forliksrådets leder, Stig Tore Nordberg (Frp), skrev et nytt forslag til fordeling av godtgjøring, som ble avvist av de andre medlemmene. Det nye tilbudet er litt mindre skjevt, men langt fra godt nok. Det er bare tull, sa Ulf Trenum (V). Spredte påstander om forhold mellom advokat og dommer En advokat krever erstatning etter at den tapende parten i en tomtestrid beskyldte ham for å ha et forhold til en dommer ved Kristiansand tingrett, skriver VG. Den kvinnelige dommeren administrerte saken der advokaten møtte som vitne. Et ektepar som tapte saken, skal halvannet år etter dommen ha spredt opplysninger om at advokaten og dommeren hadde et forhold. Både advokaten og dommeren avviser at dette. Advokaten har klaget påstandene inn for Mandal forliksråd. Advokaten mener han er ærekrenket, og forlanger påstandene kjent døde og maktesløse samt en ikke tallfestet oppreisning, skriver VG. UDI trenger 5000 mottaksplasser i løpet av høsten Den kraftige veksten i antall asylsøkere gjør at Utlendingsdirektoratet (UDI) nå har 7000 ubehandlede asylsøknader liggende til behandling. I løpet av kort tid har saksrestansene økt kraftig, skriver Aftenposten. Mottakene er i praksis fulle, og stadig flere asylsøkere kommer, sier avdelingsdirektør Siri Rustad i UDI. Den store forskjellen fra forrige gang vi hadde stor vekst, er at det ikke er så mange asylsøkere som kommer fra land som innebærer at de får avslag, for eksempel Øst-Europa. De fleste asylsøkerne som kommer nå, er det ikke like lett å sende hjem, blant andre irakere, afghanere, eritreere og somaliere. Mange av russerne kommer dessuten fra Tsjetsjenia, sier SSB-forsker Lars Østby til Aftenposten. Nå som Svalbard, særlig Longyearbyen, begynner å bli et mer komplekst samfunn, må det vurderes om det er nødvendig med et fastere regelverk, sier ekspedisjonssjef ved polaravdelingen i Justisdepartementet, Kjerstin Askeholt til Svalbardposten. I dag er det slik at norske lover ikke gjelder på Svalbard, med mindre de gjøres gjeldende. Justisdepartementet foreslår nå for UD å gjøre det omvendt: at norske lover gjelder for Svalbard med mindre det vedtas at de ikke gjelder. Endelig avgjørelser vil bli tatt når Svalbardmeldingen legges frem, antakelig neste vår. Professor Geir Ulfstein, som har doktorgrad i Svalbardtraktaten, uttaler til Svalbardposten at det ikke er noe som står i veien for å innføre norsk lov på Svalbard, så fremt likebehandlingen av de andre nasjonene i traktaten er ivaretatt. ICC-advokater frykter for sikkerheten Advokater som representerer ofre fra Darfur, Sudan og Kongo reagerer på at lokale kontaktpersoner og advokater i de afrikanske landene ikke får noe beskyttelse av den internasjonale straffedomstolen ICC i Haag. I sakene fra Darfur har Sudan uttalt at de vil utrydde alle som samarbeider med domstolen, melder organisasjonen Internasjonal reporter. Men ICC sier de ikke er forpliktet til å beskytte mellommennene eller advokatene. Det er landet de oppholder seg i som sitter med ansvaret, sier Sonia Robla, informasjonssjef for ICC. Domstolen peker på at det ikke er bestemmelser i Roma-statuetten som nevner noe annen måte å garantere for deres sikkerhet, mens kritikerne fremhever at de landene som ikke har undertegnet Roma-statuetten heller ikke har noen forpliktelser overfor domstolen. 12 Juristkontakt

13 Forslag til skillsmisselov splitter EU Ni EU-land er i ferd med å vedta en felles skillsmisselov. Frankrike, Italia, Spania, Hellas, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Luxembourg og Romania, og muligens også Tyskland og Portugal, er i ferd med å innføre felles skillsmisselovgivning, - mot Sveriges veto, og uten det sedvanlige flertall. Hvis skillsmisseloven tas i bruk er det første gang EUs «åtte-lands-regel» brukes, en klausul som tillater at en gruppe EU-land, som må være minst åtte, å presse gjennom et lovforslag uten konsensus. Forslaget kan likevel ikke vedtas uten kvalifisert flertall blant alle 27 land. I lovforslaget kan et par som søker skillsmisse selv velge hvilket lands lov det vil skilles under, melder EU Observer. Sverige har nedlagt veto for å beholde den nordiske liberale lovgivningen på feltet, i motsetning til de mer konservative skillsmisselovene i overveiende katolske land. Malta, for eksempel, tillater ikke skillsmisse. Sudans president tiltalt for folkemord Omar Hassan al-bashir, Sudans president, ble 14. juli det første sittende statsoverhodet som er tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten av den internasjonale straffedomstolen ICC. Påtalemyndigheten i den internasjonale straffedomstolen, ved leder Luis Moreno-Ocampo, uttalte at at Bashir var «hjernen bak, og implementerte» en plan for utryddelse av tre folkegrupper i Darfur; fur, masalit og zaghawa-folket, med til sammen ofre. Presidenten har nektet å la seg utlevere. Tidligere er Milosevic i Serbia, og Taylor i Sierra Leone vært tiltalt, av andre internasjonale domstoler, for krigsforbrytelser mens de satt i sine verv. Danske innvandringslover under EU-press En avgjørelse i EU-domstolen 25. juli kan få konsekvenser for immigrasjonslovgivningen i Danmark. EU-dommen fastslo, i en sak som ble vunnet av fire ektepar fra Irland, at ektefeller til EU-borgere fra ikke-eu-land ikke kan nektes opphold i Irland. I irsk lov har ektefellen først måttet bo i et annet EU-land for å få oppholdstillatelse i Irland. Retten mente at dette var et brudd på EU-rettens prinsipp om fri bevegelse for EU-borgere. Dommen kan få konsekvenser for Danmark, som per i dag hindrer ikke-euborgere gift med dansker å bosette seg i Danmark. Mange slike par som arbeider i København, har bosatt seg over grensen, i Malmø i Sverige, der den danske regelen ikke gjelder. Riksadvokaten vil fjerne juryordningen Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil fjerne juryordningen i lagmannsretten, og i stedet få inn en stor meddomsrett. Han peker på at halvparten av dem som blir dømt for voldtekt i tingretten, blir frifunnet i ankesakene i lagmannsretten, og mener bare en avskaffelse av juryordningen kan føre til at flere voldtektsforbrytere blir dømt, ifølge TV2. Busch mener alle frifinnelsene i voldtektssaker er nødt til å få konsekvenser, og sier det kan heve terskelen for å ta ut tiltale. Hvis vi fortsetter å få frifinnelser i hver tredje sak vi fremmer, så vil det før eller siden måtte gi seg utslag i endrede direktiver herfra, altså strengere beviskrav og høyere terskel for å ta ut tiltale, sier Busch. Norge gir 30 millioner til justisreformer i Afghanistan Norge bidrar med 30 millioner kroner til et fond for reform av justissektoren i Afghanistan. I den afghanske justissektoren mangler det meste, fra bygninger og utstyr til kompetanse. Det er også behov for å gjøre befolkningen oppmerksom på sine rettigheter vis-a-vis rettsapparatet. Etablering av rettshjelpkontorer som ivaretar svake grupper, som kvinner, nomader og flyktninger vil derfor inngå i programmet, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding. Juristkontakt for bare noen tiår siden år siden Hvilke midler vil studentene bruke dersom de ved forhandlingsveien ikke oppnår medbestemmelsesrett i større grad enn tilfellet er i dag? Det er meget vanskelig å gi noe svar på dette det er et hypotetisk spørsmål. Midlene som kan tenkes tatt i bruk, vil nok i adskillig grad variere med den enkeltes temperament. Og da nordmennene av legning visstnok skal stå tilbake for sine sydlandske kolleger i så måte, tviler jeg sterkt på om vi får oppleve oppbrutte gatestener, barrikader og masseslagsmål med politi.» ( Får vi fransk-tyske tilstander ved Universitetet i Oslo?, spør formannen i Juridisk Studentutvalg, stud.jur. Erik Boe) 30 år siden Hva er da årsaken til utviklingen? Jeg skal ikke si noe om motivene hos dem som holder fast ved systemet annet enn det åpenbare at de legger relativt sett mindre vekt på ytringsfriheten, og på hensynet til å avdekke og kritisere mislige forhold, enn det jeg selv mener er riktig. Derimot kan vi peke på funksjoner som lovgivningen utvilsomt har derunder å hindre kritikk og la misbruk få fortsette. ( Ytringsfriheten i fare, skriver professor dr. juris Carl August Fleischer) 20 år siden Statsråden i Forbruker- og administrasjonsdepartementet har ytret ønske om en mer åpen utlysningstekst uten bestemte krav til utdanning i forbindelse med kunngjøring av ledige stillinger i departementet. Men formannen i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF), Harry Martin Svabø, presiserer hvor viktig det er at staten får folk med kunnskap og kompetanse.» (AF protesterer mot evt. «nedvurdering av akademisk utdannelse ved tilsettinger i staten ) 10 år siden Jeg har i en artikkel i Lov og Rett tidligere i år gått inn på 74 saker med antatt uskyldig dømte. Artikkelen, som er skrevet i samarbeid med professor Ulf Stridbeck, stiller spørsmål ved om for mange dommere rekrutteres fra påtalemyndigheten og om retten i for mange tilfeller har stolt for blindt på sakkyndiguttalelser. (Anders Bratholm om rettssikkerhet og justismord) Juristkontakt

14 Siden sist Injurieforslag svekker norsk ytringsfrihet Jeg synes jo at dette er et nokså konservativt forslag, men det innebærer sannsynligvis mindre ytringsfrihet enn før, fordi man senker terskelen for hva som er ærekrenkende hvis det publiseres av massemedier, sier Vidar Strømme, partner i advokatfirmaet Schjødt om høringsforslaget til ny injurielovgivning. Schjødt-advokat Anine Kierulf, mener at lovforslaget innebærer et klart brudd med den rettstenkningen som er kommet fra Strasbourg de siste årene. Det som nå foreslås er et reaksjonært tilbakeskritt det undergraver den helhetstenkning omkring liberale rettigheter som Strasbourg og ytringsfrihetskommisjonen mener er avgjørende for å opprettholde et demokratisk samfunn, sier Kierulf til fagbladet Journalisten. Spesifikt peker hun på at praksisen fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er at mediene gis en videre ytringsfrihet når den fungerer som vaktbikkje. Stikk i strid med dette foreslås det at ytringer fremsatt i et massemedium skal bedømmes strengere enn andre. Dette er en tankegang vi finner i land vi helst ikke ønsker å sammenligne oss med, en tankegang land i Øst-Europa som nå er demokratisert jobber for å kvitte seg med, sier Kierulf. Politijurist sluttet i protest Politijurist Terje Gjertsen i økokrim-teamet ved Sogn og Fjordane politidistrikt slutter i protest mot regjeringens manglende innsats mot økonomisk kriminalitet. Jeg har valgt å slutte fordi jeg mener politidistriktet er for dårlig utrustet til å etterforske denne typen saker videre, sier Terje Gjertsen til NRK Sogn og Fjordane. I 2004 varslet regjeringen i sin handlingsplan at alle politidistrikt måtte få økokrim-team. Ifølge Gjersten er det ikke fulgt opp. Det er ikke nok ressurser til å etterforske sakene. Konstituert politimester i Sogn og Fjordane, Ronny Iden, mener det rett og slett ikke er mulig å sette av mer enn politidistriktet har i dag. Gjertsen blir i stedet privatpraktiserende advokat. Norske soldater lot Karadzic gå Norske NATO-soldater, samt tyske, britiske og amerikanske, var tett på både Karadzic og hans hærfører Mladic for ti år siden. De fikk likevel ordre om å holde seg vekk, fordi NA TO-kommandoen fryktet de skulle havne i kamp med serbiske nasjonalister og dermed miste livet. Det sier den danske tidligere brigadegeneral Finn Sæmark-Thomsen, øverstbefalende for de nordiske styrkene i Doboj i det serbiske Bosnia i Man har visst hvor Karadzic var, og jeg er nesten sikker på at om man hadde villet, så hadde man fanget ham, sier den tidligere offiseren til Berlingske Tidende. Eksperter som kommenterte avsløringen mente det stemmer at Karadzic kunne vært tatt allerede i 1996, men fremhevet at det var politisk viktig at det var serbisk politi som arresterte Karadzic og ikke militære eller utlendinger Norsk statsborger tiltalt for krigsforbrytelser Statsadvokaten har for første gang tatt ut en krigsforbrytersiktelse mot en norsk statsborger for forbrytelse i et annet land. Den anklagede kom til Norge fra Kroatia som asylsøker i Tiltalen gjelder forbrytelser mot menneskeheten, ulovlig internering av sivile, tortur og voldtekt. Tiltalen gjelder overgrep mot 18 bosniske serbere, og skal ha vært utført i Rettsaken startet 27. august. Statsadvokat Pål Lønseth sier til Aftenposten at det «fra nå av kan ventes mange slike tiltaler» i Norge. «Du skal ikke plage andre» En versjon av Kardemommeloven ble innført i Sydney i Australia i anledning pavens besøk i juli. I følge loven var det kriminelt å «annoy or inconvenience» folk som kommer for å se paven. Boten for å forulempe er over tjue tusen kroner. Anna Katzman, sjef for den lokale advokatforeningen sa ifølge New York Times at å gjøre forulemping til en straffbar handling var uhørt og unødvendig. Godt arbeidsmarked for nyutdannede jurister Det er fortsatt gode tider på arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Av dem som var ferdig utdannet i fjor høst, hadde 92 prosent fått arbeid av overveiende juridisk karakter et halvt år etter uteksaminering. Det viser tall fra en arbeidsmarkedsundersøkelse utført av Norges Juristforbund. 64 prosent av kandidatene fikk jobb innen 1 mnd. Vil ha Norge med i Prüm-samarbeidet Justisminister Knut Storberget har tatt et nytt initiativ med sikte på at Norge kan slutte seg til EUs såkalte Prüm-avtale. En tilslutningsavtale til Prüm innebærer at norsk politi vil kunne søke direkte i alle EU-landenes registre for utveksling av fingeravtrykk, DNA-profiler og kjøretøyopplysninger i forbindelse med etterforskning av alle typer kriminalsaker. Jeg har foreløpig bare fått positive tilbakemeldinger fra mine kolleger i EU-landene når jeg har tatt opp spørsmålet om norsk tilslutning til Prüm-avtalen, sier justisminister Storberget i en pressemelding fra Justisdepartementet. Jeg forventer at en slik adgang vil føre til en langt mer effektiv politietterforskning i mange saker og at oppklaringsprosenten dermed vil øke betydelig. Prüm vil kunne være til god hjelp for oss i etterforskningen av utlendinger som begår kriminelle handlinger i Norge, sier Storberget. 14 Juristkontakt

15 Gjør det ikke for moro skyld Advokat Tor Erling Staff har provosert mange med uttalelsene sine, og i et intervju med fagbladet Journalisten blir han spurt om han synes det er moro å erte på seg gud og hvermann med uttalelser om Lommemannen og Fritzl-saken. Jeg er klar over at dette er blitt et varemerke, men jeg gjør det ikke for moro skyld. Jeg er veldig glad for de standpunkter jeg har inntatt. Samfunnets hat i forhold til for eksempel pedofile er så sementert at vi mangler sans for formalisert tenkning. Jeg synes det av og til er en fryd å kunne prosedere saker på det området. Dette siste med Fritzl var litt tilfeldig. Jeg ble faktisk bedt av NRK Ukeslutt om å ta rollen og forsvare Fritzl. Så det var på oppdrag at jeg inntok en slags forsvarerrolle, men det har ingen fått med seg. Jeg ble så forbannet etter hvert at jeg fant ingen grunn til å korrigere det. Mediene har tatt dette for mine meninger, og det er helt greit, etter hvert ble det også mine meninger, sier Staff til Journalisten. Juridisk fakultet vant i Tromsø Universitetet i Tromsø beholder juridisk fakultet som eget fakultet, også etter sammenslåingen mellom universitetet og fiskerihøyskolen. Opprinnelig var det foreslått å reorganisere jus sammen med økonomiske fag og fiskerigfag i et «Fakultet for næring og ressurs». Vi er veldig glade for at to samlede styrer har gått inn for dette, jubler dekan Trude Haugli overfor Bladet Tromsø. Fagmiljøet ved juridisk fakultet kjempet mot forslaget og fikk støtte både fra andre fakulteter, fra studenter og fra jurist- og advokatstanden og Juristforbundet. Dette er ikke noe nederlag, sier rektor Jarle Aarbakke, som foreslo sammenslåingen, - Fakultetet er en særdeles viktig merkevare, noe som også har gitt meget gode faglige resultater. Datoen for fusjonen mellom UiT og HiTø er fastsatt til 1. januar Juristdag i 17 byer Juristdagen, dagen da jurister over hele landet stiller på stand for å svare på spørsmål, arrangeres lørdag 6. september. 17 byer er klare for årets dag. Det er Norges Juristforbund som arrangerer dagen. Juristkontakt skrev tidligere i år om at hele dagen stod i fare på grunn av manglende oppslutning fra frivillige jurister, men koordinator for arrangementet, Trond Egil Hustad Jakobsen (bildet) fra Juristforbundet, opplyser at trenden er snudd og at det ser ut til å bli rekordoppslutning. Fire av byene har ikke vært med på Juristdagen tidligere. Det er Sandefjord, Kongsvinger, Ålesund og Vardø. Erstatning for falsk Facebook-profil To gamle engelske klassekamerater havnet i rettssalen etter at den ene laget en falsk profil av den andre på det sosiale nettverksnettstedet Facebook. Mannen som hadde fått falsk profil vant, og erstatningssummen var på hele norske kroner. De sosiale nettverkene frykter nå at saken skaper presedens for flere lignende saker, skriver Financial Times. Så lenge profilen ikke er ærekrenkende eller man har lidd økonomisk tap, er det vanskelig å forfølge dette rettslig, sier forfatter og professor Jon Bing ved Det juridiske fakultet i Oslo til nyhetstjenesten NA24 Propaganda. Knut Glad i advokatfirmaet Føyen sier til samme nettsted at så lenge en bruker kan sannsynliggjøre at profilen som er lagt ut ikke er deg, har det fleste nettsteder gode rutiner for å fjerne dette. De som nettsted kan bli holdt ansvarlig dersom de ikke gjør det, sier Glad til Propaganda. Ordfører vil ha krimpenger Ordføreren i Rogaland-kommunen Lund mener han bør få flere statlige kroner til å forebyggende kriminalitet fordi asylmottak, barnevernsinstitusjon og rusinstitusjoner øker kriminaliteten i kommunen. Det er ingen stor hemmelighet at personer fra enkelte institusjoner øker kriminaliteten i kommunen vår, sier ordfører Olav Hafstad (Ap) til Avisen Agder. Lund har innbyggere, men to rusinstitusjoner, en barnevernsinstitusjon og et asylmottak. Jeg mener Lund burde vært tilgodesett med flere millioner i året til forebygging av kriminalitet i forbindelse med institusjonene, sier Hafstad. Juristkontakt

16 The best Juristdagen ever! Lørdag 6. september skal vi slå alle rekorder: Vi skal arrangere Juristdagen i rekordmange byer! Vi skal rekruttere rekordmange jurister til å stå på stand! Vi skal få rekordmange henvendelser når vi står på stand! For å få til dette, trenger vi deg med på laget! Meld deg til teh@jus.no for å stå på stand i din hjemby, hvis du ikke allerede har gjort det. Vi premierer alle som deltar på Juristdagen! Hva er Juristdagen? Juristdagen arrangeres i år for tredje gang. Lørdag 6. september kl står jurister på stand i hele 17 byer fra Vardø i nord til Kristiansand i sør. Fire av byene er nykommere i år og ønskes velkommen i fellesskapet. Juristdagen arrangeres av og for jurister. Du bruker litt av din fritid til å fronte juristene som faggruppe ved å gi gratis juridisk veiledning til folk fl est. Gjennom dette arrangementet får vi vist hvor allsidige jurister er og hvor viktige vi er for rettssikkerheten i samfunnet. Hvorfor skal du være med? Ved siden av å vise frem juristene som faggruppe og forbundet ditt for publikum, får du mulighet til å bygge et nettverk med andre jurister på hjemstedet ditt. Du får vist at kompetansen din er viktig for samfunnet, og du får vist ekte samfunnsengasjement. Hvor er Juristdagen? Vardø (ny i år) Tromsø Harstad Bodø Stjørdal Trondheim Molde Ålesund (ny i år) Bergen Haugesund Stavanger Kristiansand Sandefjord (ny i år) Tønsberg Moss Kongsvinger (ny i år) Oslo Ved å bygge opp juridisk kompetanse som merkevare, øker etterspørselen og verdien! Lykke til med Juristdagen 08! Kontaktperson: Trond Egil Hustad Jakobsen 16 Juristkontakt tlf , teh@jus.no NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse PRIVAT og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not NORGES JURISTFORBUND

17 Etter at lydlogg fra «Ali-saken» havnet i media Ullevål truer med å slette lydlogger fra AMK-sentralen Lyden fra samtalene mellom AMK-sentralen og ambulansen i den såkalte «Ali-saken» havnet på TV2, og ble senere brukt i en rap av gruppa Gatas Parlament. Nå ønsker Ullevål universitetssykehus at det skal bli vanskeligere å få ut slike lydlogger også for politiet. Hvis ikke vil sykehuset slette lydfilene. Av Ole-Martin Gangnes I forbindelse med hendelsen i Sofienbergparken i Oslo i fjor sommer, hvor en ambulanse ikke tok med seg en skadet fra parken, havnet lydloggen som spiller av samtalene mellom ambulanse og AMKsentralen i sin helhet på TV2. Ifølge sykehuset, utleverte politiet lydloggen til bistandsadvokaten hvorfra den gikk til pasienten som ga den videre til media. Det liker sykehuset dårlig, og nå skal det bli vanskeligere å få ut slike lydfiler. Det bes om at de som har krav på å få innsyn i / utlevert disse opplysningene får utlevert en ordrett utskrift av lydloggen, og ikke selve lydfilen, skriver administrerende direktør Tove Strand og divisjonsdirektør Arild Østergaard i et brev til Riksadvokaten. Også politiet skal normalt bare få en utskrift, ifølge sykehuset. Men dersom politiet får selve lydfilen oversendt fra andre etater, eller ved en rettslig beslutning, mener sykehuset at politiet ikke skal levere denne videre til andre. Politiet skal da kun gi fra seg en avskrift. Direktør Tove Strand og divisjonsdirektør Arild Østergaard ved Ullevål universitetssykehus, ber Riksadvokaten skjerpe inn utlevering av lydlogger fra AMK-sentralen. le til politi- og påtalemyndighet å være varsom med hvordan (i hvilken form) opplysninger som fremgår av lydloggen utleveres til andre som har krav på det. Sykehuset truer med å slette lydlogger hvis ikke dette blir tatt til følge. Ullevål universitetssykehus måtte vurdere å begynne å slette lydlogger etter at den informasjonen fra loggen som helsevesenet har behov for, er skriftlig nedtegnet. Konsekvensen av at lydloggen blir slettet vil være at politiets tilgang på informasjon blir redusert, fordi helselovgivningens krav om at nødvendig informasjon fra lydloggen skal nedtegnes, normalt kun vil være et begrenset utdrag av det som fremgår av lydloggen. Dette vil også innebære at det heller ikke vil være mulig å utarbeide ordrette utskrifter blir Politiets tilgang på informasjon redusert av lydloggen når hjemmel for utlevering av dette foreligger, skriver sykehuset. Ført til symemeldinger Samtalene over AMK-sentralen ble avspilt i sin helhet på TV2 og dessuten brukt i en rap av gruppa Gatas Parlament. Dette har vært en stor påkjenning, især for de ansatte som ble direkte rammet av dette, men også for de andre ansatte ved AMK-sentralen. Saken har skapt betydelig uro ved AMK-sentralen og har ført til sykemeldinger, sier Ullevål. Sykehuset opplyser at lydloggen anses som en del av pasientens journal så lenge den lagres. Dersom pasienten eller representanter for denne ber om innsyn, leveres en utskrift. Hvis man skal lytte på selve lydfilen, kan dette gjøres på sykehuset, men uten at man får den utlevert. En lydlogg kan inngå i pasientjournalen men inneholder også personopplysninger om sykehusets ansatte og innringer (i de tilfeller pasienten ikke selv har ringt), skriver sykehuset. Medlemsfordeler på bankog forsikring. Alt på et sted! Ring oss på telefon eller se Truer med å slette lyd I brevet til Riksadvokaten, skriver sykehuset at de nå ber Riksadvokaten henstil- Juristkontakt

18 Etterforsker overgrep og menneskehandel Etterlyser sterkere internasjonalt politisamarbeid Juristen Kristin Kvigne er sjef for Interpols avdeling for barneovergrep og menneskehandel. Hun mener flere traffickingligaer og overgripere vil bli tatt hvis norsk politi bruker Interpols etterforskningsverktøy mer aktivt enn i dag. Av Henrik Pryser Libell 18 Juristkontakt

19 Jeg mener Interpol blant annet kan sammenliknes med et slags «politiets internett». Og nå har det vokst til en størrelse som gjør det svært nyttig å «google» i. Bruk dette, kjære alle norske politijurister, sier den norske politijuristen og seksjonssjefen ved Interpols traffickingavdeling i Lyon i Frankrike, Kristin Kvigne. Det kan du gjerne skrive først i saken din, legger hun til overfor Juristkontakt. Og plasser meg på forsiden, for jeg har et budskap til norske politifolk og politijurister; dere trenger Interpol og Interpol trenger dere. Politijurister på små og store tjenestesteder over hele Norge har nytte av å lære mer om Interpol via politihøyskolekurs, Interpol-desken på Kripos, Politidirektoratet og Interpols webside, sier hun. Om generelle spørsmål kan man til og med kontakte meg personlig, sier hun. Ikke politimyndighet For den internasjonale politiorganisasjonen trenger også de nasjonale politimyndighetene. Interpol kan nemlig ikke i seg selv opptre som politi med arrestordre, eller etterlyse ettersøkte. Vi er bare et bindeledd, en kanal, for politimyndighetene i verden, sier hun. Det betyr at når Interpol skal få tak i mistenkte, trenger man Norge, eller et annet land, slik at man kan forankre arrestorde, etterlysninger og annet hos dette landets politimyndighet. I saker som er så internasjonale at de blir «hjemløse», har Interpol behov for et land som frivillig påtar seg rollen som oppdragsgiver. Jeg skulle ønske at flere land var mer villig til å etterforske utenfor sin egen grense, mer villig til å dele informasjon med andre lands politi, og selv hente ut etterretning fra andre land. Jo mer informasjon politiet har generelt, desto enklere blir det å se internasjonale mønstre. Det gjelder i alt fra våpensmugling til menneskehandel, sier Kvigne, For den enkelte politibetjent og politijurist betyr det at man må ta «den ekstra runden» med tid og krefter under etterforskningen, eller etter at dom har falt, sier hun. Viktige baser Informasjon legges som regel ut på Interpols databaser og Interpols sikrede kommunikasjonsprogram kalt I-24/7. Dette er politiets eget «intranet», eller fellesserver. Hvis Interpol ble nedlagt i morgen, tror jeg I-24/7 er det politimyndigheter verden over ville fortvile mest over å miste. Dernest de globale databasene. I dag inneholder de globale databasene følgende kategorier: Kjente kriminelle, ettersøkte personer, fingeravtrykk, DNAprofiler, stjålne pass, stjålne kjøretøy, barneovergrep og stjålet kunst Før var disse databasene «praktiske instrumenter». Nå er de blitt uvurderlige på grunn av den voksende mengden informasjon de rommer, sier Kvigne. Mengden data har nemlig i løpet av de siste fem årene vokst enormt. Det har gjort Interpol viktig, fordi det er nettopp den store mengden data som er avgjørende for å lykkes i søkene. Mengden data i løpet av de siste fem årene vokst enormt Kvigne nevner noen illustrerende eksempler: Pass-basen inneholdt for seks år siden 3900 pass og andre reisedokumenter. I dag inneholder denne basen ca. 15 millioner pass og andre reisedokumenter. Og antall søk i passdatabasen har økt fra 145 i 2002 til over 51 millioner i Basen over stjålne kjøretøy har økt fra 2 millioner til 4, 6 millioner. DNA-profil- basen har økt fra litt over 6000 i 2003, til dagens Denne veksten er ikke bare en gradsendring, det er en vesensendring for bruken, poengterer Kvigne. Global passkontroll Hva fører dette til i praksis? Ta for eksempel passbasen: I fjor dukket det opp elleve irakere på en flyplass i Mexico med kypriotiske og polske pass. De ble bare stanset fordi en polititjenestemann syntes noe ikke stemte. Så viste det seg at passene var en del av et parti stjålne inblanko-pass. De var stålet i 2003, men altså fortsatt brukbare i Denne oppdagelsen førte til at en hel menneskesmuglerliga ble rullet opp, sier Kvigne. Interpol Verdens største internasjonale politiorganisasjon. Stiftet i Østerrike i 1923 (Hovedkvarteret falt under Nazi-Tyskland, og organisasjonen ble gjenopprettet i 1945) Medlemmer: 187 Formål: fasilitere politisamarbeid på tvers av grenser og yte bistand til alle organisasjoner og myndigheter som bekjemper kriminalitet. Øverste organ: Årlig generalforsamling Generalsekretariatet ligger i Lyon, Frankrike. Hvert medlemsland har et National Central Bureau Budsjett: 47, 6 million euro (2008) Med økte søk i passdatabasen vil slike tilfeller oppdages mer automatisk, ikke tilfeldig, håper hun. I dag kjører politiet som regel bare ett og ett søk på ett og ett spørsmål til Interpolbasene. Neste skritt er muligheter for kryssjekking i databasene. Med unntak av basen over barneovergrep, skal databasene nå lenkes sammen. Kryssjekk i databaser kan muligens avsløre sammenhenger mellom økonomiske forbrytelser, hvitvasking av penger, internettkriminalitet, menneskesmugling, terrorisme, våpensmugling, organisert kriminalitet, narkotikasmugiling, miljøkriminalitet, kunsttyverier, biltyverier og passtyverier. «Multi-kriminelle» Har Interpol eksempler på at kryssjekk i databasene har avslørt slike sammenhenger? Ja. Land A legger inn i base en person som er involvert i mistenkelige banktransaksjoner. Informasjon fra land B i basen viser at denne personen har skiftet navn for fem år siden. Land C har lagt inn informasjon i basen om hva vedkommende har gjort under forrige navn. Og i land D er vedkommende ettersøkt for narkotikasmugling, slik at han med god grunn kan arresteres av politi i land A. Juristkontakt

20 Mengden data hos Interpol har i løpet av de siste fem årene vokst enormt. Det fører til at søkene ofte gir resultat. Nå arbeides det med å gjøre det lettere å kryssjekke basene, forteller Kristin Kvigne Kan så utstrakt utveksling av informasjon være i strid med personvernhensyn, og møte andre juridiske problemstillinger - der behovet for etterforskning går på tvers av behov for privatlivets vern? Jeg mener ikke det. Dette er jo bare en videreutvikling av å utveksle de informasjoner som alt finnes hos politiet, noe som ligger godt innenfor dagens lovgivning etter min oppfatning, sier Kvigne. Overgrepsbasen Én av Interpol-basene er imidlertid unntatt kryssjekken i såkalt I-link. Det er basen med bilder av barneovergrep. Denne basen er plassert lenger ned i korridoren fra Kvignes kontor, og tilgangen kan bare skje fra Interpols kontor og bare av et par utvalgte tjenestemenn. Jeg kan ikke engang vise deg den der den står, sier hun. For sensitiviteten er stor. Primært inneholder basen bilder som er funnet på internett, eller bilder som er funnet ved beslag og oversendt til Interpol av nasjonalt politi. Politi som finner overgrepsbilder under razziaer og etterforskning, kan sende inn bildene og «spørre» på bildene via et grafisk gjenkjenningsprogram. Noen lands politi har til og med problemer med det nasjonale lovverket når de ønsker å sende inn slike bilder, fordi sendingen i seg selv kunne, juridisk sett, anses som «spredning av overgrepsbilder». Dette er jo bare en videreutvikling av å utveksle de informasjoner som alt finnes hos politiet Norge med på pilotprosjekt Sikkerheten rundt basen med overgrepsbilder er svært streng, både for tilgangen fra andre land, og på huset i Lyon. Men fra denne høsten vil basen for første gang bli søkbar fra spesialiserte enheter i Interpols medlemsland. Norge er et av fire pilotland i utprøvingen av slik tilgang. Det er over en halv million bilder i basen per i dag. Hvordan søket fungerer kan jeg ikke si for mye om. Grunnen er, for å være ærlig, at statistisk sett sitter en del overgripere og leser Juristkontakt. Faktisk. Men hun kan vise eksempler, på egen powerpoint på pc-en. Kvigne plukker en tøy-puma av skjermen sin for at Juristkontakt skal se. Bildet fra basen er av en jente, kanskje 11 år, som piskes på et tre i noe som ser ut som en jungel. Dette er på langt nær de verste bildene, sier Kvigne rolig, men jeg vil ikke vise deg noe verre. I basen, forteller hun, er det alt fra barn som poserer seksuelt til bilder av regelrett voldtekt. Ikke «barneporno» Kristin Kvigne styrer alltid bevisst unna ordet «barneporno», som hun synes er blitt altfor alminnelig i pressen og dagligtale. Dette er bilder av voldtekter. Ingen ville finne på å kalle bilder av kvinner som blir voldtatt for porno. Hvorfor er det porno når barn blir voldtatt? Ord er viktige og sier noe om hvordan samfunnet ser på denne type forbrytelser. En plakat bak henne, fra en konferanse, bruker ordet «Child pornography», men Kristin sier at den er noe eldre og at de fleste som jobber med emnet nå har tatt tak i dette ordet og bevisst jobber for å luke det ut. En annen utvikling etterforskerne ser, er at det blir stadig flere filmer, ikke bare bilder. Filmer er en utfordring. Det blir flere og de er tidkrevende å analysere. Derfor arbeider vi med utvikling av nye verktøy på dette området, blant annet finansiert gjennom de pengene Norge har bevilget til databasen, forteller Kvigne. Det er ingen nedre aldersgrense når det gjelder slike overgrep. De yngste barna er så og si helt nyfødte. Kan du gå upåvirket hjem fra jobb når du daglig må forholde deg til så mye ondskap? Nei. Det vil si, man tenker jo slik: Hvis ikke jeg jobber med dette nå, blir det ikke gjort, og overgriperne blir ikke tatt. Ingen blir hjulpet om jeg lar meg lamme. Det er som om et eller annet trigger meg til å gå videre, jeg ser håpløsheten i øynene på barna. Det er klart det går inn på meg, sier hun. Følelsesladet jobb Utenfor kontoret drønner regnet mot rutene. I vinduet står en tegning datteren har laget. På pulten bak Kristin Kvigne henger en plakat med slagordet «behind every picture there is pain». Immun er jeg ikke blitt. Vi hadde nylig en sak som gikk over flere år. Vi har sett barna bli større og større, men visste ikke hvor det skjedde, og hvem som gjorde det. Så kom det et gjennombrudd i etterforskningen og overgriperen ble tatt i USA. Jeg var i Australia hos venner da jeg fikk telefonen. Jeg måtte sette meg i trappa og gråte, sier hun. Men i politiet er mange jobber stressende på et emosjonelt plan. Det er tøft, men en viktig jobb å gjennomføre. 20 Juristkontakt