JURISTkontakt. Høyesterettsdommer Ketil Lund snart pensjonist Vurderer å bli «bestefarsdemonstrant» Interpols Kristin Kvigne jakter på overgripere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURISTkontakt. Høyesterettsdommer Ketil Lund snart pensjonist Vurderer å bli «bestefarsdemonstrant» Interpols Kristin Kvigne jakter på overgripere"

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Interpols Kristin Kvigne jakter på overgripere Karadzic tatt nå venter rettssaken En dag på jobben med sorenskriveren i Oslo Jurist tilbrakte tre uker i Svalbardgruve Norske jurister måtte rømme fra krig i Georgia Høyesterettsdommer Ketil Lund snart pensjonist Vurderer å bli «bestefarsdemonstrant»

2 HANS PETTER GRAVER JURIDISK OVERTALELSESKUNST Denne boken bygger på klassisk retorikk slik den er definert av Aristoteles og Cicero og på kognitiv teori (psykologi, lingvistikk og forskning på ekspertsystemer) for å svare på spørsmål om hva som overbeviser oss om svar på rettsspørsmål. Gjennom sin utstrakte bruk av eksempler fra norsk juss gir boken også et bidrag til sakprosaforskningen og metaforteori. ISBN: Pris: 359,- ARILD JANSEN OG DAG WIESE SCHARTUM (RED.) ELEKTRONISK FORVALTNING PÅ NORSK Statlig og kommunal bruk av IKT For de fleste innebærer elektronisk forvaltning at vi kan kommunisere med forvaltningen ved bruk av nettsider, e-post og SMS. I tillegg kommer det at forvaltningen i stor grad har automatisert sine vedtak som avgjør folks plikter og rettigheter. Vedtak «urørt av menneskehender» er altså ingen sjeldenhet. Men langt færre har nok innsikt i de betydelige omstillingsprosessene som ligger bak denne utviklingen. Denne boken forklarer og diskuterer disse viktige endringene av den norske forvaltningen. Artiklene er skrevet av eksperter med ulik faglig bakgrunn. Her kommer både folk fra forskningsfronten og fra praktisk forvaltning til orde. ISBN: Pris: 498,- JØRN ØYREHAGEN SUNDE (RED.) DEKALOGEN Dei ti bodorda kan fortelja oss noko om tilhøvet mellom rett og religion, om vår kulturarv, men òg om allmennmenneskelege førestillingar som ligg til grunn for det mellommenneskelege samkvemmet. Det er dette ein får fram med det rettshistoriske perspektivet som ligg til grunn for essaya i Dekalogen. Tema i antologien spenner frå jusens religiøse karakter til familien som samfunnsbyggestein, frå ærekjensle til militær intervensjon, og frå seksuell utukt til reglar om søndagslukka butikkar. Som enno eit bidrag til mangfaldet er kvart essay illustrert av fotograf Eirik Holmøyvik. ISBN: Pris: 388,- GUNNAR ERIKSEN ALDERS TIDS BRUK Denne boken gjør rede for bakgrunnen til reglene om alders tids bruk og tar opp til drøftelse om reglene er et selvstendig ervervsgrunnlag, eller om lang tids bruk bare har bevisvirkning. Vilkårene analyseres og sammenlignes med de tilsvarende vilkårene for rettsvinning ved hevd, og blir også problematisert i forhold til lokal sedvanerett og festnede rettsforhold. ISBN: Pris: 558,- ordretelefon , e post: ordre@fagbokforlaget.no

3 Innhold 5 Leder 6 Ketil Lund 12 Siden sist 6 Ketil Lund Neste år går han av som høyesterettsdommer, men ser gjerne seg selv som seniordemonstrant. 17 Lydfiler fra AMK Kristin Kvigne i Interpol Karadzic tatt På jobb med sorenskriveren i Oslo Krigen i Georgia 18 Interpolsjef Den norske juristen Kristin Kvigne er sjef for Interpols avdeling for barneovergrep og menneskehandel DNA-reformen Juristhelt Christian Magnus Falsen Min arbeidsplass: Store Norske Spitsbergen Kulkompani 28 Kontroll på sakene Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo, har stadig færre straffesaker på vent. 39 Erik Graff mener Fag / Meninger / Debatt Walter Wangberg Hans Petter Graver Curt A. Lier Thorvald Løchen Erling Grimstad og Kristian Dahle Trygstad Merethe Sunde Bjørn Blokhus Stilling ledig Nytt om navn Rømte fra krig Vidar Stensland og de andre juristene ved NORLAG-kontoret i Georgia måtte forlate landet da krigen brøt ut. Jurist i gruva Sveinung Lystrup Thesen er jurist for Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard. Erik Vi trodde fagforeningsarbeid dreide seg om å finne metoder og strategier for å få opp lønnsnivået. Men det er mulig at vi har misforstått eller ikke har den rette ideologiske forståelsen. Graff, på side 39

4 NJ forum Justisdepartementet legger frem ny kriminalomsorgsmelding: Skal kriminelle i fremtiden straffes eller behandles? POLITIEMBETSMENNENES LANDSFORENING ER 100 ÅR. PROGRAM: HVORDAN SKAL KRIMINELLE HÅNDTERES I FREMTIDEN? SKAL DE STRAFFES MED FENGSEL ELLER SKAL DE SONE HJEMME? ER FENGSELET BLITT EN FORBRYTERSKOLE FOR NYE KRIMINELLE? HVA ER FORMÅLET MED STRAFF? VELKOMMEN TIL INNLEGG OG DEBATT. JUSTISMINISTEREN KOMMER, KOMMER DU? Tid: Fredag 19. september 2008, kl Sted: Bristol Hotel, Kristian IV s gate 7, 0164 Oslo Enkel servering. Arrangementet er gratis. Begrenset antall plasser, her gjelder førstemann til mølla! Gratis for medlemmer. 100 kr for andre. Påmelding til nj-forum@jus.no innen onsdag 17. september NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er NJ-Forum informasjonsrådgiver er Norges Juristforbunds Knut Natvig åpne kn@jus.no. samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not

5 «Kraften er med oss» Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Abonnement: Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 15. september. Teknisk produksjon: Redaksjonen avsluttet 26. august 2008 Tittelen over, Kraften er med oss (i slekt med «May The Force Be With You» frasen fra Star Wars-filmene), er navnet på innledningen i professor Hans Petter Gravers bok Juridisk overtalelseskunst som kom denne høsten. Graver beskriver i boka hvordan jurister ser ut til å ha en egen kraft i diskusjoner. Også selv om mange av diskusjonene har sterke innslag av moral og politikk. Graver peker på at jurister ofte diskuterer både allmennmenneskelige spørsmål, fagspørsmål, moral og politikk som spørsmål om hva som er rett med forholdsvis sikre svar. Og på en måte som utelukker alle andre som fullverdige diskusjonsdeltakere. Han siterer Torstein Eckhoff, som en gang skrev at det er ofte forbausende godt samsvar mellom de standpunkter til utpregede skjønnsspørsmål som trenede jurister kommer til. boka forsøker Graver å gi noen svar på I hvorfor rettslige resonnementer og begrunnelser aksepteres så ofte. Han kommer også inn på et kritisk perspektiv, der han problematiserer aksept av en løsning bare fordi alle aksepterer den, fordi ingen har sagt noe annet eller fordi den har støtte av en autoritet. Graver har skrevet en viktig bok som viser at juristenes handlingsrom er større enn mange tenker på. Også mange jurister. I prinsippet er ingen spørsmål hevet over diskusjon. Graver skriver at dersom vi forstår hvorfor vi aksepterer juristenes behandling av faglige, politiske og moralske spørsmål bedre, vil vi stå bedre rustet i diskusjoner om når vi bør akseptere dem og når vi ikke bør akseptere dem. Når det gjelder avgjørelser i Høyesterett, har også høyesterettsjustitiarius Tore Schei pekt på at avgjørelser må debatteres. Men etter en avgjørelse er det sjelden diskusjon. Høyesterettsdommer Magnus Aarbakke, som Graver siterer i boka, sier det slik: Rettsspørsmål står praktisk talt alltid åpne i større eller mindre grad for ny analyse, ny forståelse og nye svar. denne utgaven av Juristkontakt er forresten Høyesterett avlagt besøk vi har I intervjuet høyesterettsdommer Ketil Lund som går av neste år. Han sier blant annet at: Innenfor det som er gangbar juridisk argumentasjon, er det gjerne liten uenighet om hvilke argumenter som er relevante i et rettsspørsmål, derimot er det ikke den samme enigheten om argumentenes vekt i forhold til hverandre. I mange spørsmål vil ens verdiforestillinger påvirke den rettslige vurderingen. Juristkontakt ser selvfølgelig gjerne at debatt om jussfaget og samfunnet preger debattspalten og ønsker jurister og andre velkommen. Også om humor. Denne gang har nettopp Hans Petter Graver en artikkel på trykk om humor fra dommerbenken. Trenger vi dommer med mer humør?, spør han. Vi ser fra anekdoter og utenrettslige sammenhenger at også norske dommere har humor. Foreløpig lar de dette i liten grad skinne gjennom i sin embetsgjerning, i alle fall i domsskrivingen, skriver Graver. Han tar ikke til orde for at dommer skal utformes kun for å være morsom. Men dette betyr ikke at det ikke er rom for en noe større grad av individuell stil også i norske dommer. Det er ikke sikkert at respekten for retten som institusjon vil synke om dommene får et noe mindre byråkratisk preg og en noe mindre ren juriststil, skriver Graver. Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no For annonser: dhamme@online.no Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no 5

6 Høyesterettsdommer Ketil Lund Anker tidsånden 6

7 Han har, mer enn noen, bidratt til at allmennheten fikk innsyn i overvåkningspolitiets mørke kroker og bortgjemte arkiver. Han er dessuten den mildeste høyesterettsdommeren av dem alle, hva straffeutmåling angår. Nylig stilte han seg i spissen for et opprop om å gi Mordechai Vanunu asyl i Norge stikk i strid med ønskene til regjeringen. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Er det ikke, mildt sagt, uvanlig for en høyesterettsdommer å være blant initiativtakerne til et opprop mot regjeringens politikk, Ketil Lund? Tradisjonelt har det ligget til dommerrollen å være svært forsiktig med å tone flagg offentlig i samfunnsspørsmål som kan være kontroversielle. Vi er engstelige for å si noe som kan så tvil om vår noe opphøyde nøytralitet. Har dere noen skriftlig instruks for hva dere kan tillate dere å mene i offentlighet? Nei, selvfølgelig ikke. Vi har ytringsfrihet som alle andre, men bruker den for lite. Vi bør imidlertid holde oss til saklighetsnormene, og mye av samfunnsdebatten har et polemisk tilsnitt som det er lite lystbetont å delta i. Tilbake til spørsmålet er det uproblematisk at du som høyesterettsdommer tar initiativ til et opprop mot regjeringens politikk overfor Vanunu? Ja, det er det. Dette er et viktig spørsmål som det for ethvert samfunnsinteressert menneske er enkelt å ta stilling til. Alle vil være enige om at det internasjonale samfunn er dem stor takk skyldig som avslører at et land har masseødeleggelsesvåpen. Disse menneskene må derfor få det internasjonale samfunnets beskyttelse, så meget mer som de vil bli bedømt som landsforrædere i sitt hjemland og straffet deretter. Norge spesielt forpliktet Mordechai Vanunu ble i 1986 dømt til 18 års fengsel for å ha avslørt at Israel har utviklet egne atomvåpen. Etter å ha sonet alle 18 år, hvorav 11 i isolat, ble han løslatt i 2004, men med strenge restriksjoner på hvem han får ha kontakt med, og hvor han kan bevege seg. Restriksjonene er ifølge oppropet i strid med menneskerettighetene. Israels atomvåpen er realisert ved hjelp av norsk tungtvann. Norge har derfor et særlig ansvar for å hjelpe Vanunu ved å gi ham asyl. Han er imidlertid ofret på realpolitikkens alter, der også de menneskerettighetene han skulle vernes av, styrtes om kull. Det er ikke uventet, men like fullt er det trist. Det er ingen holdbare juridiske argumenter for å nekte ham asyl, slik regjeringen har anført. Har du fått kritikk for å ha engasjert deg i oppropet? Nei, selvfølgelig ikke, oppropet er for øvrig undertegnet av henimot 300 jurister, en mengde dommere og også to av mine kolleger i Høyesterett. Dessuten var tidsånden helt annerledes politisk radikal enn i dag. For mange av oss var det nokså utenkelig, ja nærmest umoralsk, å hengi seg til en virksomhet hvor formålet var å tjene mange penger Lite populært opprop Ketil Lund er for øvrig ikke helt uten erfaring fra tidligere når det gjelder opprop og medieoppmerksomhet. I 1977, da han var ansatt hos regjeringsadvokaten, var han en av 15 advokater som verbalt gikk i strupen på daværende riksadvokat Lauritz Jensen Dorenfeldt i forbindelse med den såkalte Listesaken. Oppropet var foranlediget av at to av de impliserte, Trond Jensen og Ingolf Håkon Teigene, ble nektet bistand fra advokat da de ble varetektsfengslet. Oppropet var dessuten startskuddet til opprettelsen av Forsvarerforeningen av 1977, en forening som en stund så ut til å kunne føre til splittelse i Advokatforeningen. Ble regjeringsadvokaten blid da han så navnet ditt i dette selskapet av forsvarsadvokater, og med utvetydig kritikk av øverste påtaleansvarlig her i landet? Jeg mener å huske at det ikke var spesielt populært. Ketil Lund drar litt på det; - Saken var vel en medvirkende årsak til at jeg anså min tid som statens advokat for over. Radikal tidsånd Lund forteller at han tilhørte det sjiktet av jurister som ble uteksaminert rundt midten av 1960-tallet. Vår samfunnsmessige og juridiske bevissthet ble påvirket av mennesker som Torstein Eckhoff, Vilhelm Aubert, Nils Christie og Thomas Mathiesen. Disse representerte et kritisk syn i grenseområdet mellom jus, sosiologi og kriminologi. Dessuten var tidsånden helt annerledes politisk radikal enn i dag. For mange av oss var det nokså utenkelig, ja nærmest umoralsk, å hengi seg til en virksomhet hvor formålet var å tjene mange penger, sier Lund. Er det ikke med et snev av tristesse i stemmen når han slår fast at tidsånden har skiftet siden den gang? På det økonomiske området har balansen mellom hensynet til likhet og fellesskap og hensynet til individuell frihet blitt kraftig forrykket til fordel for individet, mens pendelen har svingt motsatt vei i avveiningen mellom samfunnsvern og individvern. Jeg liker ingen av disse utviklingene, sier Lund. Men måten å angripe et juridisk problem på, er uendret, eller hva? Jussen er et verktøy, en argumentasjonsmetode for løsning av rettslige konflikter. Innenfor det som er gangbar juridisk argumentasjon, er det gjerne liten uenighet om hvilke argumenter som er relevante i et rettsspørsmål, derimot er det ikke den samme enigheten om argumentenes vekt i forhold til hverandre. I mange spørsmål vil ens verdiforestillinger påvirke den rettslige vurderingen. Endringer i tidsånden slår selvfølgelig også inn i domstolene, men det skjer stort sett ganske tregt. Heldigvis. Enhver kontroll er også en bremsekloss. Så også domstolskontrollen. Jeg ville føle meg sterkt ubekvem i et samfunn der domstolene var de øvrige statsmakters begeistrede følgesvenner. 7

8 Mild dommer Selv er du utnevnt til den mildeste dommeren i Høyesterett på bakgrunn av en analyse politiadvokat Jostein Bakke i Oslo politidistrikt har gjort, og som ble offentliggjort på vårparten i fjor. Bakke hadde gått gjennom alle avgjørelser i Høyesterett fra 1994 og fram til 2006, og mente å kunne slå fast at du gjennomgående går for lavere straffer enn noen annen høyesterettsdommer. Er du komfortabel med det? Ja, men i de fleste saker er det likevel enstemmighet i Høyesterett. Jeg legger stor vekt på verdien av den norske strafferettstradisjonen med et lavt inngrepsnivå, både når det gjelder bruk av straff og etterforskningsmetoder. Denne tradisjonen har vært ledsaget av et lavt kriminalitetsnivå. Ketil Lund blar i NOUen som bygger på utredningen til et utvalg som bærer hans navn, «Lund-utvalget, og som ble nedsatt for å forslå nye straffebestemmelser og etterforskningsmetoder om rikets sikkerhet. Her står det: «Den norske strafferettstradisjon, som senere år er kommet under press fra krav om strengere straffereaksjoner og mer inngripende metoder i Jeg legger stor vekt på verdien av den norske strafferettstradisjonen med et lavt inngrepsnivå kriminalitetsbekjempelsen, er et meget verdifullt element i det norske samfunn. Strafferettstradisjonen gjenspeiler i ikke liten grad et samfunns sivilisatoriske og humanistiske nivå ved å vise den maktbruk og de metoder samfunnet ser seg tjent med, og berettiget til å bruke mot dem som krenker samfunnets normer. Dette inngår i det alminnelige verdigrunnlag et samfunn bygger på og som påvirker holdninger og atferd. En mild og human strafferettspleie vil i dette perspektiv generelt kunne være egnet til å dempe kriminalitetsnivået.» siterer Lund seg selv. Livet er grunnleggende urettferdig Verken meningsmålinger eller oppslutning om partier som har straffeskjerpelse som fanesak, tyder på at du har befolkningen i ryggen? Det er langt fra gitt at straffskjerpelser og innføring av mer inngripende metoder fører til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det foreligger ikke noe erfaringsmessig grunnlag for at kriminalitetsnivået i et samfunn vil være lavere jo mer drastiske virkemidler samfunnet er villig til å ta i bruk. Vi kan se på Norge: Helt siden 1970-tallet har vi hatt et etter norske forhold svært strengt inngrepsnivå i narkotikasaker. I dag flyter det narkotika i mengder som det stort sett har gjort de siste 40 årene. Og er det virkelig noen som tror at narkotikaproblemene i Norge ville vært vesentlig større hvis vi hadde nøyd oss med et tradisjonelt norsk inngrepsnivå også her? Det vi synes å se i den vestlige verden er snarere at jo hardere virkemidlene er, dess hardere later også samfunnet til å være uten at det dermed sies noe om årsaksforholdene, som er komplekse. Men hva med befolkningens rettsfølelse, som det ofte vises til? Den alminnelige rettsfølelse, som uttrykk for en slags rettferdighet, er uegnet som begrunnelse. Uansett straffenivå, later folk generelt sett til å mene at nivået er for lavt. Konfrontert med en konkret sak, for eksempel i vervet som lekdommer, viser folk flest seg å ha ganske andre og mer nyanserte oppfatninger. Livet er i seg selv grunnleggende urettferdig, noe 8

9 ikke minst mange kriminelle har fått erfare. Selv tenker jeg ikke sjelden at jeg har grunn til å være takknemlig for ikke å være utpekt av livet til å begå de verste forbrytelser, sier Lund. Straffeskjerpelse ikke preventivt Hender det at Høyesterett diskuterer straffeutmåling på generelt grunnlag for å komme fram til en slags felles standard? Nei. Spørsmålet om straffeutmåling hører til dommerens autonomi. Ketil Lund er kritisk til lovgivernes heving av maksimumsstraffen til 30 år for terrorisme og folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Ingen mener at skjerpelsen har preventiv virkning. Og hvorfor skulle 30 års fengsel være mer rettferdig enn 20 år? Skjerpelsen er et utslag av internasjonaliseringen, av vår import av verdier. Ikke minst etter 11. september 2001 har denne hatt negative konsekvenser for norsk strafferettspleie. Her har USA, hvis verdieksport generelt har størst gjennomslagskraft i vår del av verden, vært en pådriver. Har vi her i Norge overreagert på terroranslaget mot USA for snart sju år siden? Ja, vi ble trukket med i de reaksjonene som oppstod, og som i hui og hast drev frem utformingen av terrorbestemmelser som fikk internasjonalt gjennomslag. Karakteristisk for terrorlovgivningen er vidtgående bestemmelser om strafflegging av forberedende handlinger, og økt vekt på tanke og vilje som straffbarhetsvilkår. Forberedende handlinger er i det ytre ofte uskyldige, slik som pengeinnsamling. Spørsmålet er derfor hva innsamleren tenker å bruke pengene til. Dette kan føre til stor bevisusikkerhet, og det kan også være vanskelig å få noen domfelt på et så tidlig stadium. En viktig funksjon ved straffleggingen er at straffebudet gir grunnlag for å bruke inngripende tvangsmidler, så som avlytting, på et meget tidlig stadium. Da er beviskravene mye mindre strenge, og det sier seg selv at mange uskyldige kommer til å bli utsatt for dette, sier Lund. Bestefarsdemonstrant kunne være noe, håper bare ikke det blir i ishavet Også redaktører utsatt Ketil Lund trekker også inn de utvidede fullmaktene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Gjennom politilovens paragraf 17d har PST fått hjemmel for avlytting i forebyggende øyemed, også romavlytting. Tillatelse kan for eksempel tenkes gitt dersom det er grunn til å undersøke som det heter i loven om noen forbereder å inngå avtale om å begå en terrorhandling, eller om en redaktør eller journalist forbereder å skaffe seg opplysninger av betydning for rikets sikkerhet for å offentliggjøre dem. Da er man i sannhet tidlig ute med inngrepet. Statsadvokat Lasse Qvigstad har reist et interessant spørsmål om 17 d er i strid med Grunnlovens 102, som setter forbud mot husinkvisisjoner. Det var for øvrig nettopp en slik forebyggende - og den gang lovstridige avlytting av norske borgere som Overvåkningspolitiet tidligere drev med. Uten at dette bidro nevneverdig til rikets sikkerhet. Ingenting tilsier at sikkerheten er mer truet i dag enn i den kalde krigens tid. Hva med domstolskontrollen, som du nevnte? Ut fra tidligere erfaringer er det dessverre ikke så lett å stole på den som 9

10 Vi har en seniorpolitikk her i huset som innebærer at du får mer å gjøre, jo eldre du blir i ansiennitet garanti mot utglidninger hvis PST hevder at rikets sikkerhet eller vern mot terror står på spill. Selv om det ikke er så rart at en dommer vil kvie seg for å gå mot PSTs syn, håper jeg at økt bevissthet har gjort kontrollen mer effektiv enn tidligere. Friheten taper terreng Dette vet høyesterettsdommer Ketil Lund mer om enn de fleste. På midten av 90-tallet ledet han den mye omtalte granskningskommisjonen for de hemmelige tjenestene, og kommisjonen slo blant annet fast at overvåkningspolitiet lovstridig og med domstolenes samtykke i lang tid avlyttet et stort antall mennesker på venstresiden i norsk politikk. Som en følge av kommisjonens arbeid ble overvåkningspolitiet omorganisert til dagens PST, og tjenestene ble satt under direkte kontroll av Stortinget. Må ikke et samfunn forsvare seg med de midler det har til rådighet når det blir utsatt for trusler om terror? Nei, rettsstatsidéen og menneskerettighetene er til hinder for det. Ikke noe terroranslag vil for øvrig kunne true oss som den trusselen man opplevde i 1948 etter det som var skjedd i Øst-Europa. Det dramatiske i situasjonen den gang illustreres ved at Stortinget i mars det året vedtok å øke forsvarsbudsjettet med 50 prosent gjennom en ekstraordinær bevilgning. I 1950 fikk vi, etter en interessant debatt, en lov om telefonavlytting ved mistanke om begåtte straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Men de nødvendige forskriftene for å sette loven ut i livet, ble ikke gitt før ti år senere. Når det gjaldt så alvorlige inngrep i personvernet, holdt man altså hodet kaldt, noe ikke de senere års lovgivning bærer preg av. Klimaet for nye inngrep i personvernet er i det hele tatt blitt et annet. Vi er blitt irrasjonelt mye reddere, og setter vår lit til at utryggheten kan avhjelpes ved stadig nye inngrep i personvernet. Friheten taper terreng. Økende elektronisk registrering gjør at vi etter hvert vil kunne følges fra vuggen til graven, uten at det ser ut til å bekymre andre enn Datatilsynet og noen andre som skjønner hva det i realiteten handler om. Håpet er at alle overvåkerne er og blir skikkelige, et håp som ut fra menneskelig erfaring er svært forfengelig. Kontante penger ser ut til å bli vår siste frihet, legger Lund til. Fordel med ulike rettsoppfatninger Det kan virke som du er generelt negativ til internasjonaliseringen av jussen? Nei, langt ifra. Generelt mener jeg menneskerettskonvensjonene og praksisen rundt dem, ja også EU-retten, har beriket det norske rettsmiljøet. Riktignok er det blitt mer arbeidsomt for oss, samtidig som vi i utgangspunktet syns at norsk rett, i likhet med norsk medisin, er flotte saker, og ikke liker å bli overprøvd av for eksempel Den europeiske menneskerettsdomstolen. Vi ergrer oss også over at Strasbourg tilsynelatende beskjeftiger seg med en del spørsmål vi oppfatter som menneskerettslige bagateller. Men vårt perspektiv er begrenset, og vi øyner ikke alltid de internasjonale implikasjonene. Jeg har nok i noen grad endret syn på dette. Noen ulemper må vi ta i vår rettsorden av hensyn til den generelle gjennomslagskraften av internasjonale normer. Det vi hittil har måttet godta, har hatt små konsekvenser for oss. Jeg er derfor tilhenger av å inkorporere kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven, for å ta ett aktuelt spørsmål. Jeg er forresten for øyeblikket engasjert i å stifte en norsk avdeling av ICJ den internasjonale juristkommisjon. Kontrollorgan viktig Var arbeidet i granskningskommisjonen fånyttes når en ser på hvilke fullmakter PST nå har fått? Nei, allmennheten har fått innblikk i hva de hemmelige tjenestene driver med. Ønsker man å kjenne sitt samfunn og vite hvorledes demokratiet fungerer, er det nødvendig at virksomheten til de hemmelige tjenestene nå og da flombelyses. Tjenestene bør vite at det kan skje. Det har ellers vært viktig å få et Stortingsoppnevnt kontrollorgan som er sammensatt av mennesker med ulik og kritisk kompetanse. Uten å kjenne tjenestene, vet man ikke hva man skal spørre om, og man får ikke vite annet enn det man spør om, sier Lund, Den tidligere granskningslederen mener de hemmelige tjenestene ut fra sin beskaffenhet, alltid vil løpe en risiko for å drive med ting det ikke burde drive med. Et kritisk og innsiktsfullt kontrollorgan minsker denne risikoen, sier han, og legger til: - Dessuten er PST blitt mer åpent både for å motta impulser og gi informasjon, og det er viktig. Furre-saken Mens granskingskommisjonen var i arbeid, kom det for en dag at ett av medlemmene, Berge Furre, ble gransket av Overvåkningspolitiet som mulig Stasiagent. Hvordan opplevde du som leder av kommisjonen dette? Jeg må innrømme at det var temmelig dramatisk og uforståelig for oss som satt i kommisjonen. PST burde jo kjenne Furre godt etter alle årene man hadde fulgt virksomheten hans. Det gjorde de tydeligvis ikke, hvilket sier noe om den kulturen som kan utvikle seg i slike 10

11 avstengte miljøer. PSTs opptreden ble av Riksadvokaten senere bedømt som uskjønnsom, hvilket ikke er en ubetydelig kritikk fra det holdet. Hva gjorde du som kommisjonens leder i den anledning? Vi besluttet ikke å omtale dette i selve rapporten fordi vi var i ferd med å avslutte arbeidet da det ble avdekket, og fordi vi forutså sprengkraften, og ikke ville avlede oppmerksomheten fra kommisjonens øvrige rapport. Iskaldt mellom kolleger Kommisjonen kritiserte i rapporten også det kontrollorganet som skulle holde overvåkningspolitiet i tømme, blant annet fordi det hadde bidratt til ulovlig overvåkning gjennom sin godkjenning av telefonavlytting av ml-ere. Formannen i kontrollutvalget i perioden 1984 til 1988 var en av kollegaene til Ketil Lund, høyesterettsdommer Jens Bugge. Etter at Lund vendte tilbake til Høyesterett fra sin permisjon, ble forholdet til Bugge iskaldt. For første gang i Høyesteretts moderne historie, nektet en av dommerne å sitte i samme rett som en av kollegaene. Hvordan opplevde du avvisningen fra Bugges side? De fleste vil antakelig oppleve det som svært ubehagelig å befinne seg innenfor rekkevidden av sterke negative følelser. Er ikke høyesterettsdommere vant til uenighet? På det rettslige plan, jo. Slo det deg at Bugge kunne ta kritikken så personlig da du skrev rapporten for granskningskommisjonen? Jeg ønsker ikke å komme nærmere inn på dette. Det skjedde en opptrapping gjennom hva som ble skrevet og sagt etter at rapporten ble levert. Jeg forutså selvfølgelig ikke utviklingen da rapporten ble skrevet heldigvis kan jeg vel si. Kjuus-saken og ytringsfriheten Bugge opphevet etter hvert sin selvpålagte sanksjon av Ketil Lund, og ironisk nok var både Bugge og Lund en del av det mindretallet i Høyesteretts plenum som ønsket å frikjenne Jack Erik Kjuus for rasisme, etter at han var blitt dømt i byretten for blant annet i partiprogrammet til Hvit Valgallianse å ha tatt til orde for at mørkhudete adoptivbarn måtte la seg sterilisere hvis de fortsatt ville bli i Norge. Flertallet i Høyesterett mente dette kvalifiserte til domfellelse. Hvis ikke Kjuus kunne dømmes, hvor går da grensen for hva som er straffbare, rasistiske uttalelser? Mindretallet vektla Grunnlovens vern av politiske ytringer noe annerledes enn flertallet. Vi så det i lys av hensynet til den demokratiske styreform og at uttalelsene fremkom i et partiprogram. Grensen måtte etter vår oppfatning gå ved oppfordring til voldsbruk eller andre ulovlige handlinger. Og de tiltakene Kjuus foreslo, ville, om de noensinne skulle bli aktuelle Gud forby selvfølgelig måtte settes til side av domstolene som stridende mot grunnleggende rettsprinsipper. Norge er flere ganger blitt felt i Strasbourg for sine dommer om ytringsfrihet? Ja, i ærekrenkelsessaker. Det har sammenheng med det internasjonale synet på forholdet mellom pressens ytringsfrihet og vern av den enkelte. Tradisjonelt har vi nok her i landet sett mindre strengt på diskriminerende uttalelser rettet mot grupper enn på ærekrenkelser av enkeltpersoner. Tendensen internasjonalt er nærmest motsatt. Endringen av Grunnlovens 100 tar opp i seg denne tendensen. I FNs rasediskrimineringskomité er vi også felt for å ha godtatt diskriminerende uttalelser mot jødene det gjaldt den såkalte Sjølie-saken der jeg tilhørte flertallet som frifant Sjølie. Skal bli demonstrant På spørsmål om hvilke områder han har registrert de største endringene når det gjelder Høyesteretts virksomhet i de 18 årene han har sittet som høyesterettsdommer, svarer Lund: De største endringene skyldes uten tvil internasjonaliseringen. Den innebærer blant annet at Høyesterett ikke alltid styrer som øverste instans, men i mange saker må forholde seg til internasjonale avgjørelser og internasjonale tekster, som ofte er tungt tilgjengelige. Sakene eser ut. Dessuten har vi fått toinstansordningen med færre og mer omfattende straffesaker som konsekvens. Også de nevnte forskyvningene av balansen mellom hensynet til fellesskap og hensynet til enkeltindivid er det for meg grunn til trekke frem, sier Lund. Selv om høyesterettsdommerne beholder tittelen livet ut, er gjerningen over for Ketil Lund neste år. - Ser du fram til å bli pensjonist? Vi har en seniorpolitikk her i huset som innebærer at du får mer å gjøre, jo eldre du blir i ansiennitet. Jeg har nå vesentlig mer å gjøre enn tidligere i mitt yrkesliv, med unntak for noen kortere perioder. Selv om jeg innimellom sutrer litt, er det egentlig en viselig ordning som gjør det lettere å gå av. Og hva skal du bruke all fritiden til? Jeg skal drive med kjærligheten til Mirella, som alltid vil være full av utfordringer. Hvis det blir tid til mer? Ja, det er uendeligheter å ta seg til. Jeg husker at jeg som ung mann ble beveget av Bertrand Russel, den eldgamle fugl som protesterte iherdig mot atomkappløpet og som lenket seg sammen med ungdommen i Hyde Park eller hvor det nå var. Ketil Lund blir tenksom og nærmest litt fjern, som om han plutselig øyner en helt ny karriereretning, før han legger til: Ja, bestefarsdemonstrant kunne være noe, håper bare ikke det blir i ishavet. 11

12 Siden sist Nye jurister fra Tromsø Vurderer norsk lov som hovedregel på Svalbard De ferdige kandidatene i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø i vår, hadde kandidatavslutning med avleg- Olufsen Moe, Trine Blix, Kathrine Norvang, Ellen Mari Lindkvist, Birgitte Pettersen, Lise Lyngsaunet Skrove, Katrine Histøl Waaktaar, Marit Fuglem, Sonja Elin Kleven Jakobsen, Karoline Barflod, Sicilie Kristin Kanebog. Andre rad fra venstre: Christine Greger, Marianne Solheim Salvesen, Maren Sagvaag Retland, Kristin Murberg Edvardsen, Vegar Ringstad Pettersen, Simon Christiansen, Bjørn Arne Jakobsen, Jon-Erik Henriksen, Ingvild Bråthen, Hildegunn Teigen, Caroline Moen. Tredje rad fra venstre: Elise Mari Steffensen, Hanne Marthe Breivik, Elaine Pettersen Skagtun, Nina Janka Wihuri, Geir Hansen, Cato Simonsen, Eirik Gåskjønli, Lars Eliassen, Erlann Helnes Mortensen, Nils Arne Foshaug Jenssen, Håkon Eskildsen Pleym, Hans Arne Nysæter, Markus Nilssen, Markus Kyrre Leistad, Hege Skimelid, Eirin Oda Lauvset Ikke til stede: Lill Veronika Benjaminsen, Kjell-Rune Birkelund, Lill-Iren Framnes, Andreas Jebens, Andreas Norum, Sølvi Tonje Otterå, Hilde Rakvaaag, Tommy Album Rørvik, Toril Skadsem, Kjartan Wiik. Hva med et forlik? Medlemmene i Fredrikstad forliksråd sluttet ikke fred, tross innstendige oppfordringer fra Justisdepartementet og ordføreren. Strid står om fordelingen av godtgjøringen, skriver fordret Justisdepartementet forliksrådet på det sterkeste om å bli enig om en godtgjørelse som innebærer «en rimelig avlønning for alle medlemmene. Seks uker senere var konflikten like uløst. Forliksrådets leder, Stig Tore Nordberg (Frp), skrev et nytt forslag til fordeling av godtgjøring, som ble avvist av de andre medlemmene. Det nye tilbudet er litt mindre skjevt, men langt fra godt nok. Det er bare tull, sa Ulf Trenum (V). UDI trenger 5000 mottaksplasser i løpet av høsten Den kraftige veksten i antall asylsøkere gjør at Utlendingsdirektoratet pet av kort tid har saksrestansene økt kraftig, skriver Aftenposten. Mottakene er i praksis fulle, og stadig flere asylsøkere kommer, sier avdelingsdirektør Siri Rustad i UDI. Den store forskjellen fra forrige gang vi hadde stor vekst, er at det ikke er så mange asylsøkere som kommer fra land som innebærer at de får avslag, for eksempel Øst-Europa. De fleste asylsøkerne som kommer nå, er det ikke like lett å sende hjem, blant andre irakere, afghanere, eritreere og somaliere. Mange av russerne kommer dessuten fra Tsjetsjenia, sier SSB-forsker Lars Østby til Aftenposten. Spredte påstander om forhold mellom advokat og dommer En advokat krever erstatning etter at den tapende parten i en tomtestrid beskyldte ham for å ha et forhold til en dommer ved Kristiansand tingrett, skriver VG. Den kvinnelige dommeren administrerte saken der advokaten møtte som vitne. Et ektepar som tapte saken, skal halvannet år etter dommen ha spredt opplysninger om at advokaten og dommeren hadde et forhold. Både advokaten og dommeren avviser at dette. Advokaten har klaget påstandene inn for Mandal forliksråd. Advokaten mener han er ærekrenket, og forlanger påstandene kjent døde og maktesløse samt en ikke tallfestet oppreisning, skriver VG. Nå som Svalbard, særlig Longyearbyen, begynner å bli et mer komplekst samfunn, må det vurderes om det er nødvendig med et fastere regelverk, sier ekspedisjonssjef ved polaravdelingen i Justisdepartementet, Kjerstin Askeholt til Svalbardposten. I dag er det slik at norske lover ikke gjelder på Svalbard, med mindre de gjøres gjeldende. Justisdepartementet foreslår nå for UD å gjøre det omvendt: at norske lover gjelder for Svalbard med mindre det vedtas at de ikke gjelder. Endelig avgjørelser vil bli tatt når Svalbardmeldingen legges frem, antakelig neste vår. Professor Geir Ulfstein, som har doktorgrad i Svalbardtraktaten, uttaler til Svalbardposten at det ikke er noe som står i veien for å innføre norsk lov på Svalbard, så fremt likebehandlingen av de andre nasjonene i traktaten er ivaretatt. ICC-advokater frykter for sikkerheten Advokater som representerer ofre fra Darfur, Sudan og Kongo reagerer på at lokale kontaktpersoner og advokater i de afrikanske landene ikke får noe beskyttelse av den internasjonale straffedomstolen ICC i Haag. I sakene fra Darfur har Sudan uttalt at de vil utrydde alle som samarbeider med domstolen, melder organisasjonen Internasjonal reporter. Men ICC sier de ikke er forpliktet til å beskytte mellommennene eller advokatene. Det er landet de oppholder seg i som sitter med ansvaret, sier Sonia Robla, informasjonssjef for ICC. Domstolen peker på at det ikke er bestemmelser i Roma-statuetten som nevner noe annen måte å garantere for deres sikkerhet, mens kritikerne fremhever at de landene som ikke har undertegnet Roma-statuetten heller ikke har noen forpliktelser overfor domstolen. 12

13 Forslag til skillsmisselov splitter EU Ni EU-land er i ferd med å vedta en felles skillsmisselov. Frankrike, Italia, Spania, Hellas, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Luxembourg og Romania, og muligens også Tyskland og Portugal, er i ferd med å innføre felles skillsmisselovgivning, - mot Sveriges veto, og uten det sedvanlige flertall. Hvis skillsmisseloven tas i bruk er det første gang EUs «åtte-lands-regel» brukes, en klausul som tillater at en gruppe EU-land, som må være minst åtte, å presse gjennom et lovforslag uten konsensus. Forslaget kan likevel ikke vedtas et par som søker skillsmisse selv velge hvilket lands lov det vil skilles under, melder EU Observer. Sverige har nedlagt veto for å beholde den nordiske liberale lovgivningen på feltet, i motsetning til de mer konservative skillsmisselovene i overveiende katolske land. Malta, for eksempel, tillater ikke skillsmisse. Sudans president tiltalt for folkemord Omar Hassan al-bashir, Sudans president, som er tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten av den internasjonale straffedomstolen ICC. Påtalemyndigheten i den internasjonale straffedomstolen, ved leder Luis Moreno-Ocampo, uttalte at at Bashir var «hjernen bak, og implementerte» en plan for utryddelse av tre folkegrupper i Darfur; fur, masalit og zaghawa-folket, med til sam- seg utlevere. Tidligere er Milosevic i Serbia, og Taylor i Sierra Leone vært tiltalt, av andre internasjonale domstoler, for krigsforbrytelser mens de satt i sine verv. Danske innvandringslover under EU-press sekvenser for immigrasjonslovgivningen i Danmark. EU-dommen fastslo, i en sak som ble vunnet av fire ektepar fra Irland, at ektefeller til EU-borgere fra ikke-eu-land ikke kan nektes opphold i Irland. I irsk lov har ektefellen først måttet bo i et annet EU-land for å få oppholdstillatelse i Irland. Retten mente at dette var et brudd på EU-rettens prinsipp om fri bevegelse for EU-borgere. Dommen kan få konsekvenser for Danmark, som per i dag hindrer ikke-euborgere gift med dansker å bosette seg i Danmark. Mange slike par som arbeider i København, har bosatt seg over grensen, i Malmø i Sverige, der den danske regelen ikke gjelder. Riksadvokaten vil fjerne juryordningen Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil fjerne juryordningen i lagmannsretten, og i stedet få inn en stor meddomsrett. Han peker på at halvparten av dem som blir dømt for voldtekt i tingretten, blir frifunnet i ankesakene i lagmannsretten, og mener bare en avskaffelse av juryordningen kan føre til at fle- til å få konsekvenser, og sier det kan heve terskelen for å ta ut tiltale. Hvis vi fortsetter å få frifinnelser i hver tredje sak vi fremmer, så vil det før eller siden måtte gi seg utslag i endrede direktiver herfra, altså strengere beviskrav og høyere terskel for å ta ut tiltale, sier Busch. Norge gir 30 millioner til justisreformer i Afghanistan for reform av justissektoren i Afghanistan. I den afghanske justissektoren mangler det meste, fra bygninger og utstyr til kompetanse. Det er også behov for å gjøre befolkningen oppmerksom på sine rettigheter vis-a-vis rettsapparatet. Etablering av rettshjelpkontorer som ivaretar svake grupper, som kvinner, nomader og flyktninger vil derfor inngå i programmet, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding. Juristkontakt for bare noen tiår siden år siden Hvilke midler vil studentene bruke dersom de ved forhandlingsveien ikke oppnår medbestemmelsesrett i større grad enn tilfellet er i dag? Det er meget vanskelig å gi noe svar på dette det er et hypotetisk spørsmål. Midlene som kan tenkes tatt i bruk, vil nok i adskillig grad variere med den enkeltes temperament. Og da nordmennene av legning visstnok skal stå tilbake for sine sydlandske kolleger i så måte, tviler jeg sterkt på om vi får oppleve oppbrutte gatestener, barrikader og masseslagsmål med politi.» ( Får vi fransk-tyske tilstander ved Universitetet i Oslo?, spør formannen i Juridisk Studentutvalg, stud.jur. Erik Boe) 30 år siden Hva er da årsaken til utviklingen? Jeg skal ikke si noe om motivene hos dem som holder fast ved systemet annet enn det åpenbare at de legger relativt sett mindre vekt på ytringsfriheten, og på hensynet til å avdekke og kritisere mislige forhold, enn det jeg selv mener er riktig. Derimot kan vi peke på funksjoner som lovgivningen utvilsomt har derunder å hindre kritikk og la misbruk få fortsette. ( Ytringsfriheten i fare, skriver professor dr. juris Carl August Fleischer) 20 år siden Statsråden i Forbruker- og administrasjonsdepartementet har ytret ønske om en mer åpen utlysningstekst uten bestemte krav til utdanning i forbindelse med kunngjøring av ledige stillinger i departementet. Men formannen i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF), Harry Martin Svabø, presiserer hvor viktig det er at staten får folk med kunnskap og kompetanse.» (AF protesterer mot evt. «nedvurdering av akademisk utdannelse ved tilsettinger i staten ) 10 år siden Jeg har i en artikkel i Lov og Rett tidligere dig dømte. Artikkelen, som er skrevet i samarbeid med professor Ulf Stridbeck, stiller spørsmål ved om for mange dommere rekrutteres fra påtalemyndigheten og om retten i for mange tilfeller har stolt for blindt på sakkyndiguttalelser. (Anders Bratholm om rettssikkerhet og justismord) 13

14 Siden sist Injurieforslag svekker norsk ytringsfrihet Jeg synes jo at dette er et nokså konservativt forslag, men det innebærer sannsynligvis mindre ytringsfrihet enn før, fordi man senker terskelen for hva som er ærekrenkende hvis det publiseres av massemedier, sier Vidar Strømme, partner i advokatfirmaet Schjødt om høringsforslaget til ny injurielovgivning. Schjødt-advokat Anine Kierulf, mener at lovforslaget innebærer Det som nå foreslås er et reaksjonært tilbakeskritt det undergraver den helhetstenkning omkring liberale rettigheter som Strasbourg og ytringsfrihetskommisjonen mener er avgjørende for å opprettholde et demokratisk samfunn, sier Kierulf til fagbladet Journalisten. Spesifikt peker hun på at praksisen fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er at mediene gis en videre ytringsfrihet når den fungerer som vaktbikkje. Stikk i strid med dette foreslås det at ytringer fremsatt i et massemedium skal bedømmes strengere enn andre. Dette er en tankegang vi finner i land vi helst ikke ønsker å sammenligne oss med, en tankegang land i Øst-Europa som nå er demokratisert jobber for å kvitte seg med, sier Kierulf. Politijurist sluttet i protest Politijurist Terje Gjertsen i økokrim-teamet ved Sogn og Fjordane politidistrikt slutter i protest mot regjeringens manglende innsats mot økonomisk kriminalitet. Jeg har valgt å slutte fordi jeg mener politidistriktet er for dårlig utrustet til å etterforske denne typen saker videre, sier Terje Gjertsen til NRK Sogn handlingsplan at alle politidistrikt måtte få økokrim-team. Ifølge Gjersten er det ikke fulgt opp. Det er ikke nok ressurser til å etterforske sakene. Konstituert politimester i Sogn og Fjordane, Ronny Iden, mener det rett og slett ikke er mulig å sette av mer enn politidistriktet har i dag. Gjertsen blir i stedet privatpraktiserende advokat. Norske soldater lot Karadzic gå Norske NATO-soldater, samt tyske, britiske og amerikanske, var tett på både Karadzic og hans hærfører Mladic for ti år siden. De fikk likevel ordre om å holde seg vekk, fordi NA- TO-kommandoen fryktet de skulle havne i kamp med serbiske nasjonalister og dermed miste livet. Det sier den danske tidligere brigadegeneral Finn Sæmark-Thomsen, øverstbefalende for de nordiske styrkene i Doboj i hvor Karadzic var, og jeg er nesten sikker på at om man hadde villet, så hadde man fanget ham, sier den tidligere offiseren til Berlingske Tidende. Eksperter som kommenterte avsløringen mente det stemmer at Karadzic vet at det var politisk viktig at det var serbisk politi som arresterte Karadzic og ikke militære eller utlendinger Norsk statsborger tiltalt for krigsforbrytelser Statsadvokaten har for første gang tatt ut en krigsforbrytersiktelse mot en norsk statsborger for forbrytelse i et annet land. Den anklagede kom til Norge fra Kroatia som asylsøker i neskeheten, ulovlig internering av sivile, tortur Lønseth sier til Aftenposten at det «fra nå av kan ventes mange slike tiltaler» i Norge. «Du skal ikke plage andre» En versjon av Kardemommeloven ble innført i Sydney i Australia i anledning pavens besøk i juli. I følge loven var det kriminelt å «annoy or inconvenience» folk som kommer for å se paven. Boten for å forulempe er over tjue tusen kroner. Anna Katzman, sjef for den lokale advokatforeningen sa ifølge New York Times at å gjøre forulemping til en straffbar handling var uhørt og unødvendig. Godt arbeidsmarked for nyutdannede jurister Det er fortsatt gode tider på arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Av dem som var ferdig utdannet i fjor høst, fått arbeid av overveiende juridisk karakter et halvt år etter uteksaminering. Det viser tall fra en arbeidsmarkedsundersøkelse utført av Norges Juristforbund. 64 prosent av kandidatene Vil ha Norge med i Prüm-samarbeidet Justisminister Knut Storberget har tatt et nytt initiativ med sikte på at Norge kan slutte seg til EUs såkalte Prüm-avtale. En tilslutningsavtale til Prüm innebærer at norsk politi vil kunne søke direkte i alle EU-landenes registre for utveksling av fingeravtrykk, DNA-profiler og kjøretøyopplysninger i forbindelse med etterforskning av alle typer kriminalsaker. Jeg har foreløpig bare fått positive tilbakemeldinger fra mine kolleger i EU-landene når jeg har tatt opp spørsmålet om norsk tilslutning til Prüm-avtalen, sier justisminister Storberget i en pressemelding fra Justisdepartementet. Jeg forventer at en slik adgang vil føre til en langt mer effektiv politietterforskning i mange saker og at oppklaringsprosenten dermed vil øke betydelig. Prüm vil kunne være til god hjelp for oss i etterforskningen av utlendinger som begår kriminelle handlinger i Norge, sier Storberget. 14

15 Gjør det ikke for moro skyld Advokat Tor Erling Staff har provosert mange med uttalelsene sine, og i et intervju med fagbladet Journalisten blir han spurt om han synes det er moro å erte på seg gud og hvermann med uttalelser om Lommemannen og Fritzl-saken. Jeg er klar over at dette er blitt et varemerke, men jeg gjør det ikke for moro skyld. Jeg er veldig glad for de standpunkter jeg har inntatt. Samfunnets hat i forhold til for eksempel pedofile er så sementert at vi mangler sans for formalisert tenkning. Jeg synes det av og til er en fryd å kunne prosedere saker på det området. Dette siste med Fritzl var litt tilfeldig. Jeg ble faktisk bedt av NRK Ukeslutt om å ta rollen og forsvare Fritzl. Så det var på oppdrag at jeg inntok en slags forsvarerrolle, men det har ingen fått med seg. Jeg ble så forbannet etter hvert at jeg fant ingen grunn til å korrigere det. Mediene har tatt dette for mine meninger, og det er helt greit, etter hvert ble det også mine meninger, sier Staff til Journalisten. Juridisk fakultet vant i Tromsø Universitetet i Tromsø beholder juridisk fakultet som eget fakultet, også etter sammenslåingen mellom universitetet og fiskerihøyskolen. Opprinnelig var det foreslått å reorganisere jus sammen med økonomiske fag og fiskerigfag i et «Fakultet for næring og ressurs». Vi er veldig glade for at to samlede styrer har gått inn for dette, jubler dekan Trude Haugli overfor Bladet Tromsø. Fagmiljøet ved juridisk fakultet kjempet mot forslaget og fikk støtte både fra andre fakulteter, fra studenter og fra jurist- og advokatstanden og Juristforbundet. Dette er ikke noe nederlag, sier rektor Jarle Aarbakke, som foreslo sammenslåingen, - Fakultetet er en særdeles viktig merkevare, noe som også har gitt meget gode faglige resultater. Datoen for fu- - Juristdag i 17 byer Juristdagen, dagen da jurister over hele landet stiller på stand for å svare på spørsmål, arrangeres lørdag 6. byer er klare for årets dag. Det er Norges Juristforbund som arrangerer dagen. Juristkontakt skrev tidligere i år om at hele dagen stod i fare på grunn av manglende oppslutning fra frivillige jurister, men koordinator for arrangementet, Trond Egil Hustad Jakobsen (bildet) fra Juristforbundet, opplyser at trenden er snudd og at det ser ut til å bli rekordoppslutning. Fire av byene har ikke vært med på Juristdagen tidligere. Det er Sandefjord, Kongsvinger, Ålesund og Vardø. Erstatning for falsk Facebook-profil To gamle engelske klassekamerater havnet i rettssalen etter at den ene laget en falsk profil av den andre på det sosiale nettverksnettstedet Facebook. Mannen som hadde fått falsk ske kroner. De sosiale nettverkene frykter nå at saken skaper presedens for flere lignende saker, skriver Financial Times. Så lenge profilen ikke er ærekrenkende eller man har lidd økonomisk tap, er det vanskelig å forfølge dette rettslig, sier forfatter og professor Jon Bing ved Det juridiske fakultet i katfirmaet Føyen sier til samme nettsted at så lenge en bruker kan sannsynliggjøre at profilen som er lagt ut ikke er deg, har det fleste nettsteder gode rutiner for å fjerne dette. De som nettsted kan bli holdt ansvarlig dersom de ikke gjør det, sier Glad til Propaganda. Ordfører vil ha krimpenger Ordføreren i Rogaland-kommunen Lund mener han bør få flere statlige kroner til å forebyggende kriminalitet fordi asylmottak, barnevernsinstitusjon og rusinstitusjoner øker kriminaliteten i kommunen. Det er ingen stor hemmelighet at personer fra enkelte institusjoner øker kriminaliteten i kommunen vår, sier ordfører Olav Hafstad (Ap) til Avisen Agder. vernsinstitusjon og et asylmottak. Jeg mener Lund burde vært tilgodesett med flere millioner i året til forebygging av kriminalitet i forbindelse med institusjonene, sier Hafstad. 15

16 The best Juristdagen ever! Lørdag 6. september skal vi slå alle rekorder: Vi skal arrangere Juristdagen i rekordmange byer! Vi skal rekruttere rekordmange jurister til å stå på stand! Vi skal få rekordmange henvendelser når vi står på stand! For å få til dette, trenger vi deg med på laget! Meld deg til teh@jus.no for å stå på stand i din hjemby, hvis du ikke allerede har gjort det. Vi premierer alle som deltar på Juristdagen! Hva er Juristdagen? Juristdagen arrangeres i år for tredje gang. Lørdag 6. september kl står jurister på stand i hele 17 byer fra Vardø i nord til Kristiansand i sør. Fire av byene er nykommere i år og ønskes velkommen i fellesskapet. Juristdagen arrangeres av og for jurister. Du bruker litt av din fritid til å fronte juristene som faggruppe ved å gi gratis juridisk veiledning til folk fl est. Gjennom dette arrangementet får vi vist hvor allsidige jurister er og hvor viktige vi er for rettssikkerheten i samfunnet. Hvorfor skal du være med? Ved siden av å vise frem juristene som faggruppe og forbundet ditt for publikum, får du mulighet til å bygge et nettverk med andre jurister på hjemstedet ditt. Du får vist at kompetansen din er viktig for samfunnet, og du får vist ekte samfunnsengasjement. Hvor er Juristdagen? Vardø (ny i år) Tromsø Harstad Bodø Stjørdal Trondheim Molde Ålesund (ny i år) Bergen Haugesund Stavanger Kristiansand Sandefjord (ny i år) Tønsberg Moss Kongsvinger (ny i år) Oslo Ved å bygge opp juridisk kompetanse som merkevare, øker etterspørselen og verdien! Lykke til med Juristdagen 08! Kontaktperson: Trond Egil Hustad Jakobsen 16 tlf , teh@jus.no NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse PRIVAT og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not NORGES JURISTFORBUND

JURISTkontakt. Høyesterettsdommer Ketil Lund snart pensjonist Vurderer å bli «bestefarsdemonstrant» Interpols Kristin Kvigne jakter på overgripere

JURISTkontakt. Høyesterettsdommer Ketil Lund snart pensjonist Vurderer å bli «bestefarsdemonstrant» Interpols Kristin Kvigne jakter på overgripere Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 6 2008 42. ÅRGANG JURISTkontakt Interpols Kristin Kvigne jakter på overgripere Karadzic tatt nå venter rettssaken En dag på jobben med sorenskriveren

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Last ned Juridisk overtalelseskunst - Hans Petter Graver. Last ned

Last ned Juridisk overtalelseskunst - Hans Petter Graver. Last ned Last ned Juridisk overtalelseskunst - Hans Petter Graver Last ned Forfatter: Hans Petter Graver ISBN: 9788245007510 Antall sider: 246 Format: PDF Filstørrelse:23.61 Mb Rettsspørsmål står praktisk talt

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET. Vedtatt av styret

RETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET. Vedtatt av styret RETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET Vedtatt av styret 10.12.18 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Spesifikt om varsling... 4 3. Omfang/virkeområde... 4 4. Aktivitet/beskrivelse... 4 5. Fremgangsmåte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01126-A, (sak nr. 2010/408), straffesak, anke over dom, (advokat Cecilie Schjatvet til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01126-A, (sak nr. 2010/408), straffesak, anke over dom, (advokat Cecilie Schjatvet til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01126-A, (sak nr. 2010/408), straffesak, anke over dom, A (advokat Cecilie Schjatvet til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Ytringsfrihet og redaktøransvar : Med utgangspunkt i henvendelsen fra Stopp Islamiseringen av Norge til Kristiansand folkebibliotek vinteren 2014.

Ytringsfrihet og redaktøransvar : Med utgangspunkt i henvendelsen fra Stopp Islamiseringen av Norge til Kristiansand folkebibliotek vinteren 2014. Ytringsfrihet og redaktøransvar : Med utgangspunkt i henvendelsen fra Stopp Islamiseringen av Norge til Kristiansand folkebibliotek vinteren 2014. Anne Kristin Undlien Biblioteksjef i Kristiansand kommune

Detaljer

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) Den 28. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal, Noer og Østensen Berglund i, sivil sak, anke over dom: A B C D E (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) (advokat

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

Menneskerettigheter - og plikter!

Menneskerettigheter - og plikter! Menneskerettigheter - og plikter! Publisert 2015-04-10 09:55 Foto: NRK BLÅBLÅ HAR BLÅNISSEREGELEN -ta, men gi like mye tilbake! Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert fredag 10.04.2015kl. 09.00 Det

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00197-A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

3. Hvorfor beskytter vi ytringsfrihet (og hvorfor er sånt exfac-stoff rettslig relevant)?

3. Hvorfor beskytter vi ytringsfrihet (og hvorfor er sånt exfac-stoff rettslig relevant)? Ytringsfrihet Statsrett, JUS2111, H2018 10. oktober 2018, Anine Kierulf 1. Innledning 2. Hva er ytringsfrihet? a. Forholdet til tankefriheten b. Omfang c. Kort om tolkning d. Juss eller idehistorie? 3.

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Monica

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

GUNNAR R. TJOMLID. Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker

GUNNAR R. TJOMLID. Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker GUNNAR R. TJOMLID Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker HUMANIST FORLAG 2013 HUMANIST FORLAG 2013 Omslag: Lilo Design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2052-3

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye

Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye trender i rettsvitenskapen», Oslo 2013. Spørsmål om

Detaljer

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Når tilregnelighet går under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d. Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Pavens syn på ateister

Pavens syn på ateister Pavens syn på ateister 1 / 5 ]]]]> ]]> Under Pavens besøk i Storbritannia i september beskrev han nazismen som «ekstremateisme». Samtidig advarte han i sin åpningstale i Edinburgh, mot de «forkortede menneskesyn»

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer