Prosjektering av passivhus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektering av passivhus"

Transkript

1 Prosjektering av passivhus

2

3 3 Prosjektering av passivhus Utgiver: Lavenergiprogrammet Postadresse: Postboks 7187 Majorstuen 0307 OSLO Besøksadresse: Næringslivets hus Middelthunsgate 27 Majorstua E-post: Telefon: opplag 2013 Kursmateriellet til kurs i prosjektering av passivhus er utarbeidet av SINTEF Byggforsk og Rambøll på oppdrag fra Lavenergiprogrammet. Design: Form Farm visuell kommunikasjon Trykk: Grøset

4 4 Om Lavenergiprogrammet Lavenergiprogrammet utvikler og formidler kunnskap om energieffektivisering av og energiomlegging i bygg. Programmet retter seg først og fremst mot håndverkere, arkitekter og ingeniører, men også mot andre aktører i den profesjonelle delen av byggenæringen samt mot lærere og forelesere i bygg- og arkitekturfag. Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og er et tiårig samarbeid mellom byggenæringen og statlige etater. Samarbeidspartnerne i Lavenergiprogrammet er: BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING ARKITEKTBEDRIFTENE HUSBANKEN STATSBYGG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT ENOVA

5 Prosjektering av passivhus LAVENERGIPROGRAMMET 5 Forord Myndighetene har som mål å redusere energibruk i bygg betydelig fram mot For å nå dette målet vil energikravene i byggeteknisk forskrift bli ytterligere skjerpet. Fra og med 2015 skal alle nye bygg ha passivhusnivå og fra 2020 nesten-nullenerginivå. Ved å spare energi i bygg kan andre sektorer i større grad erstatte forurensende energikilder med fornybare. Et lavere forbruk av vannbasert elektrisitet til oppvarming vil dessuten føre til mindre import av elektrisitet og reduksjoner i utslipp fra kraftanlegg i utlandet. Undersøkelser Lavenergiprogrammet har fått utført, viser at både prosjekterende og utførende instanser har mangelfulle kunnskaper om prosjektering og bygging av passivhus. Lavenergiprogrammet har som mål å heve kompetansen på energieffektivisering og energiomlegging i den profesjonelle delen av byggenæringen. I 2012 ga vi forskere ved SINTEF Byggforsk og konsulenter i Rambøll i oppdrag å utvikle et kurs i prosjektering av passivhus. Dette kursmateriellet har vi bearbeidet og gjort om til den boken du nå holder i hånden. Boken er en del av pensum til kurs i prosjektering av passivhus, men kan også brukes som oppslagsverk og i undervisningen av studenter ved høyskoler og universiteter. Oslo, 1. mars 2013 Guro Hauge Daglig leder Lavenergiprogrammet

6 6 LAVENERGIPROGRAMMET Prosjektering av passivhus Innhold Målsetning for kurset 5 Hva er et passivhus? 8 Miljøklassifisering av bygg 11 Andre lavenergibygg 11 Tilbud om passivhus på markedet 13 Erfaringer med passivhus 14 Energiberegninger 16 NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse 17 Varmetapstall 18 Netto energi og levert energi 19 Primærenergi og CO 2 -utslipp 20 Standardverdier i NS Stasjonær varmebalanse for et rom 22 NS 3700 Passivhusstandard for boliger 24 Krav til varmetapstall 25 Krav til oppvarmingsbehov 26 Krav til energiforsyning 27 Minstekrav til komponenter og løsninger 28 Dokumentasjonskrav i NS Byggets form og energibehov 30 Passivhus i ulike klimasoner 32 NS 3701 Passivhusstandard for yrkesbygg 35 Energiberegningsprogrammer 41 Energimerking av boliger 42 Forskjeller i dokumentasjonskrav Byggeteknikk 46 Byggetekniske krav i NS Varmeisolasjon 47 Lufttetthet og fuktsikkerhet 55 Tak 64 Yttervegger over terreng 71 Yttervegger under terreng 78 Gulv på grunn og markisolasjon 79 Vinduer 81 Kuldebroer 89 Innemiljø 96 Erfaringer med innemiljø i passivhus 96 Simulert innetemperatur 99 Veileder for å unngå overtemperaturer 103 Fuktsikring i passivhus 104 Dagslys i passivhus 113 Byggeprosessen veien til et fuktsikkert og tett bygg 122 Fire prinsipper for å unngå byggfukt 124 Hvordan unngå kondens 128 Luftlekkasjer og tetthetsmåling 130 Praktisk gjennomføring av målinger 131 Termografering 132 Typiske feil og avvik

7 Prosjektering av passivhus LAVENERGIPROGRAMMET Ventilasjon 138 Ventilasjon i boliger 138 Ventilasjon i næringsbygg 148 Energikilder og varmeløsninger 164 Valg av energikilde 164 Elektrisk oppvarming 166 Biobrensel 167 Solenergi 168 Varmepumper 170 Fjernvarme 177 Kompaktaggregater 178 Distribusjonssystemer for romvarme 179 Drift 182 Målt energibruk vs. beregnet energibruk 183 Årsaker til avvik mellom beregnet og målt energibruk 184 Hvordan sikre optimal drift av bygget? 184 Energiledelse 185 Økonomi 188 Merkostnader ved bygging av passivhus 190 Kostnader knyttet til kravet om fornybar energi 192 Beregning av lønnsomhet 193 Eksempler på norske passivhus 194 Boliger, barnehager, skoler og yrkesbygg 194 Stikkordregister 214

8 8 Kapittel 1 Om passivhus Om passivhus I DETTE KAPITTELET KAN DU LESE OM: Brattås barnehage, Nøtterøy I dette kapittelet kan du lese om hvilke krav som stilles til et passivhus, og om hvilke erfaringer vi har med passivhus til nå. Andre typer lavenergibygg og miljøklassifiseringen BREEAM blir også omtalt. Et passivhus er et bygg med komfortabelt inneklima som oppnås uten bruk av et konvensjonelt oppvarmings- eller kjøleanlegg. Grunnen til at det kalles passivhus, er at man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra varmeisolasjon, ekstra gode vinduer, konstruksjoner fri for kuldebroer, god lufttetthet, varmegjenvinning av ventilasjonsluft og passivt soltilskudd. LES MER: Passivhaus Institut: www. passiv.de Kunnskapsbank om passivhus: (også på engelsk) Norsk standard:

9 Prosjektering av passivhus LAVENERGIPROGRAMMET 9 Den opprinnelige definisjonen på passivhus Tysk definisjon: årlig oppvarmingsbehov 15 kwh/m² år installert oppvarmingseffekt 10 W/m² primærenergibehov 120 kwh/m² år tetthetskrav n 50 0,6 h ¹ like krav for alle typer bygg lokalt klima Det første passivhuset ble bygget i Darmstadt- Kranichstein i (Foto: Passivhaus Institut) Hvis gjenværende oppvarmingsbehov er tilstrekkelig lavt og vinduer og dører har høye nok innvendige overflatetemperaturer, kan det velges et sterkt forenklet oppvarmingssystem. Tyskland først ute med passivhus Passivhuskonseptet ble opprinnelige utviklet ved det uavhengige forskningsinstituttet Passivhaus Institut i Darmstad i Tyskland på begynnelsen av 1990-tallet. Passivhusinstituttet er ledende på forskning innen konstruksjon og komponenter, planleggingsverktøy og kvalitetssikring av energieffektive bygninger. Det er også det eneste organet som kan utdanne og sertifisere personer som skal sertifisere passivhus. Ut fra den funksjonelle definisjonen setter Passivhusinstituttet i Darmstadt følgende kriterier for bygg, uavhengig av bygningstype, form eller klima: Årlig oppvarmingsbehov defineres som nettoenergibehovet av oppvarming (romoppvarming samt ventilasjonsvarme). Installert oppvarmingseffekt tilsvarer den høyeste effekten oppvarmingssystemet trenger å ha for at huset skal ha et godt inneklima. Ved sertifisering kan man velge mellom å legge kriteriene for oppvarming til grunn eller behovet for effekt. Det vil si at bare ett av kriteriene må være oppfylt. Primærenergibehovet er total levert energi (inkludert husholdningsstrøm) multiplisert med primærenergifaktorer for de enkelte energibærerne. Primærenergifaktoren er avhengig av energibærerens livsløp fra Fra utvinning til distribusjon. Elektrisitet ganges med en faktor på 2,6 (tysk definisjon). Et helelektrisk passivhus kan derfor ikke ha et beregnet totalt energibehov som er høyere enn 46 kwh/m 2 år, inkludert all belysning, teknisk utstyr og varmt vann. Energibehovet skal dokumenteres med et eget beregningsprogram, PHPP, som tar utgangspunkt i lokalt klima på byggestedet. Norsk standard I 2010 fikk vi en norsk definisjon for boliger gjennom Norsk Standards NS 3700:2010 Kriterier for lavenergi- og passivhus. Standarden setter kvantifiserbare krav til lavenergi og passivhus. I 2012 fikk vi også NS 3701 Kriterier for passivhus for yrkesbygg. Større og større utbredelse Passivhus har etter hvert fått relativt stor utbredelse og suksess i Tyskland, Østerrike og Sveits, og andre land følger etter. I Norge er det omlag 1000 boenheter med passivhusnivå som er ferdigstilt, under planlegging eller oppføring (per juni 2012). I tillegg er et stort antall næringsbygg som skoler, kontorer og barnehager oppført som passivhus.

10 10 Kapittel 1 Om passivhus Løvåshagen i Bergen. 28 flerboliger med passivstandard. Foto: Hilde Kari Nylund LES MER: På nettsidene standard.no finner du: NS 3700:2010 Kriterier for lavenergiog passivhus NS 3701:2012 Kriterier for passivhus for yrkesbygg Passivhus gjenstand for debatt Passivhus er blitt et begrep som vekker både positive og negative assosiasjoner. Ifølge tilhengerne er passivhus ensbetydende med god arkitektur som innebærer fine former og uttrykk og god funksjonalitet. Videre har passivhus høy komfort og god tilgang på dagslys. De er også enkle å drifte og vedlikeholde. Passivhusene er miljøvennlige og energieffektive innenfor forsvarlige økonomiske rammer samtidig som det er viktig at menneskene som bor eller jobber i dem, trives. Motstanderne av passivhus kritiserer imidlertid akkurat de samme faktorene: Passivhus er stygge, upraktiske, har for lite tilgang på dagslys og har store problemer med overtemperaturer om sommeren. Dette er imidlertid fallgruver for all arkitektur. Fordi passivhus foreløpig er det beste svaret vi har på miljø-, klima- og energiutfordringer i bygg, er det kanskje spesielt viktig å løse disse utfordringene i denne typen hus.

11 Prosjektering av passivhus LAVENERGIPROGRAMMET 11 Miljøklassifisering av bygg Passivhus er en av forutsetningene for å oppnå miljøvennlige bygg. Et miljøvennlig bygg ivaretar imidlertid mye mer enn bare energiaspektet ved et bygg. Passivhus reduserer energibruken og ivaretar inneklimaet i en bygning gjennom å redusere varmetapet samt til dels gjennom å benytte fornybar energi til å dekke det resterende oppvarmingsbehovet. BREEAM Miljøklassifiseringen BREEAM er en frivillig klassifisering av næringsbygg som ivaretar helheten i en bygning. BREEAM ble utviklet i Storbritannia, og i 2011 fikk vi en norsk versjon (BREEAM-NOR). Et bygg kan oppnå klassifiseringen pass, good, very good, excellent eller outstanding, der pass oftest betyr at bygget oppfyller forskriftens minimumskrav. Et bygg klassifiseres etter antall poeng. Poengene deles ut innenfor ni kategorier: helse og innemiljø ledelse transport energi arealplan og økologi materialer avfall vann forurensing Det gis også poeng for bruk av innovativ teknologi. Energi i BREEAM I kategorien energi kan et bygg få inntil 24 poeng, noe som utgjør 19 % av det totale antallet BREEAM-poeng. 13 av de 24 poengene går på energieffektivitet og er basert på prosentvis forbedring av byggets beregnede leverte energi i forhold til energikarakter C i energimerkeordningen (Ene 1 BREEAM-NOR). 2 av 24 poeng går på energiytelse og netto energibehov, med et minstekrav om at kriteriene for passivhus (NS 3701) må oppfylles for å oppnå klassifiseringen outstanding (Ene 23 BREEAM-NOR). LES MER: Foto: Powerhouse Andre lavenergibygg Ved prosjektering av bygg er det mulig å strekke seg etter høyere mål enn passivhus, slik som nesten-nullenergibygg, nullenergibygg eller energiproduserende bygg. Bildet viser Norges første energipositive kontorbygning, Powerhouse one, som er planlagt på Brattørkaia i Trondheim.

12 12 Kapittel 1 Om passivhus Hustypen Celsius fra Systemhus Foto: Systemhus Boligfelt 1. Rossåsen, Sandnes Foto: Markedsavdelingen AS / Fjogstad-Hus Hustypen ISOBO Aktiv fra Jadarhus Foto: Jadarhus Kundetilpasset Mesterhus Madelen Foto: Sigbjørn Lenes Reklamefoto Bildene over: Det begynner å bli betydelig aktivitet på passivhusmarkedet i Norge. Politiske signaler I 2012 behandlet Stortinget både klimameldingen og byggemeldingen. Begge meldingene varsler tiltak som skal redusere energibruken i både nye og eksisterende bygg. I Stortingsmelding nr. 28 Gode bygg for eit betre samfunn (2012) varsler regjeringen at det vil komme krav om at alle nybygg skal være passivhus fra 2015 og nesten-nullenergibygg fra Offentlige bygg skal være nesten-nullenergi fra Hvordan disse nivåene skal defineres, skal fastsettes senere. Bakgrunnen for disse kravene er utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser samt kartlegging av kompetansen i byggenæringen. EUs bygningsenergidirektiv Bygningsenergidirektivet (2010/31/EU) definerer konkrete krav om energieffektivisering av bygg. Kravene fokuserer på nye minimumsstandarder for energiytelse, energimerking og energieffektiv rehabilitering av bygg. Den europeiske bygningsmassen står for 40 % av det totale energiforbruket i EUlandene. Potensialet for effektivisering er stort. Europakommisjonen anslår at en vellykket implementering av direktivet kan bidra til en reduksjon på 5 6 % av EUs totale energiforbruk. Videre kan direktivet lede til en 5 % reduksjon av klimautslippene i EU. For å sikre at EU når målet må medlemslandene etablere individuelle nasjonale planer. Europakommisjonen vil vurdere progresjonen underveis og om nødvendig å foreslå nye tiltak for å sikre at landene når de definerte målsetningene. Direktivets betydning for Norge Direktivet er implementert i Norge gjennom TEK10 og forskrift om energimerking. Dermed er det målet om nesten-nullenergibygg som er det mest utfordrende i dag.

13 Prosjektering av passivhus LAVENERGIPROGRAMMET 13 Krisesenter, Skien kommune Foto: arkitektkontoret Børge og Borchsenius Miljøhuset GK Foto: GK Norge Bjørnesletta skole, Oslo kommune Illustrasjon: L2 arkitekter Søreide skole, Bergen kommune Illustrasjon: Skanska Tilbud om passivhus på markedet Det begynner å bli betydelig aktivitet på passivhusmarkedet i Norge. Flere av de største boligprodusentene har de siste par årene tilbudt ett eller flere passivhus i sine sortiment. Bildene over: I tillegg til at mange småhus tilbys som passivhus, er det også betydelig aktivitet på yrkesbyggsiden. I tillegg er det flere som nå tilbyr eksisterende hustyper omprosjektert til passivhusstandard. Dette er en interessant utvikling siden disse boligprodusentene opererer i et "normalmarked" der man møter folk flest og ikke bare dem som er spesielt interessert i energieffektivitet. Man skal heller ikke se bort fra at de fremste boligprodusentene ser passivhus som et ledd i en positiv markedsføring der man får positiv omtale av sine prosjekter i medier man normalt ikke opererer i. I tillegg er passivhusutviklingen en god anledning til å videreutdanne håndverkerne, noe som kommer godt med uansett om man bygger boliger med ordinær energistandard eller passivhus standard.

14 14 Kapittel 1 Om passivhus Erfaringer med passivhus På oppdrag fra Husbanken har SINTEF Byggforsk laget prosjektrapport med systematisk oversikt over erfaringer med passivhusboliger, både i Norge og i andre land. LES MER: Erichsen & Horgen: Rapport om overtemperarturer Utredningen bygger på en gjennomgang av eksisterende litteratur samt nærmere analyse av noen utvalgte norske prosjekter. Rapporten viser Som et helhetlig, stedstilpasset konsept fører passivhus til bedre kvalitetssikring fordi prosjektene blir fulgt opp bedre på byggeplassen gjennom: presist formulerte krav detaljerte tegninger og beskrivelser korrekte og nøyaktige energiberegninger under reelle forutsetninger og reelt klima Ufordringer i Norge (som er fortsatt i en introduksjonsfase når det gjelder passivhus) Planleggings- og optimaliseringsprosessen kan være mer krevende enn i Mellom-Europa ettersom mange aktører ikke er vant til nye tekniske løsninger og ikke alle komponenter er tilgjengelige. Mange mindre, lokale aktører. Gode forutsetninger i Norge Balansert ventilasjon er allerede mer utbredt enn i Mellom-Europa. Intet stort sprang fra TEK10 til passivhus (strengere forskrift enn i andre land). I Norge har passivhus ikke vesentlig andre eller større utfordringer enn boliger bygget etter TEK10. Noen enkeltfunn fra rapporten Passivhus gir bedre inneklima og helse, mindre muggsopp og radon. Det er mange avvik (+/-) mellom beregnet og målt energi, men ikke mer enn i konvensjonelle bygg. I gjennomsnitt er det god overensstemmelse mellom beregnet og målt energi. Overoppvarming skyldes stort glassareal, lite solskjerming og dårlig luftemulighet ikke at det er passivhus. Åpent soveromsvindu gir kun litt økt energiforbruk. Funnene henger tett sammen med bruken av balansert mekanisk ventilasjon. Noen utenlandske studier refererer også bedring i selvrapportert helse hos beboerne. Ingen studier rapporterer spesielle byggskader eller større behov for vedlikehold av bygningskroppen i passivhus. Konvensjonelle boliger oppleves varmere på sommertid enn passivhus. I passivhus kan en bevisst prosjektering for å redusere varmetap fra tekniske anlegg bidra til å redusere overtemperaturproblemer. God informasjon om bruk og drift av tekniske anlegg i et passivhus er avgjørende for effektiv bruk av bygningen. Dette gjelder imidlertid alle boliger som har balansert ventilasjon eller utstyr som varmepumper og solfangere. Erfaringer fra markedsføring og salg viser at passivhus i hovedsak selges på lik linje med andre boliger på bakgrunn av beliggenhet, planløsning og estetikk. Passivhus kan ha lavere kostnader enn lavenergiboliger med noe høyere energibehov fordi disse trenger et mer komplekst oppvarmingssystem. Merkostnader for passivhus og tilhørende komponenter blir mindre etter hvert som passivhus får en større markedsandel og aktørene har lært av tidligere byggeprosjekter.

15 Prosjektering av passivhus LAVENERGIPROGRAMMET 15 Etter å ha lest dette kapittelet skal du kunne svare på disse spørsmålene: 1. Hva er definisjonen på et passivhus? 2. Når blir passivhusnivå et krav i teknisk forskrift? 3. Hvilke norske standarder tar for seg passivhus? LES MER: (database)

16 16 Kapittel 2 Energiberegninger Energiberegninger I DETTE KAPITTELET KAN DU LESE OM: Marienlyst skole, Drammen Foto: div. A arkitekter Nøyaktige og detaljerte energiberegninger er viktige for å sikre at bygget oppfyller kravene i passivhusstandarden for boliger eller for yrkesbygg. Både varmetapstall, netto energibehov og levert energi er viktige størrelser som beregnes ut fra NS Passivhusstandarden for boliger stiller krav til hvor stor andel av energiforsyningen som skal komme fra fornybare energikilder, samt minstekrav til både komponenter og tekniske løsninger. Det lokale klimaet skal ligge til grunn for energiberegningene. Passivhusstandarden for yrkesbygg stiller også krav til komponenter, varmetap og luftmengder. LES MER: NS 3031 NS 3700 NS Energiberegninger er viktig dokumentasjon i prosjektering av passivhus, og tre standarder er spesielt viktige for beregningene. Energidokumentasjon gjennom beregninger er viktig for prosjektering av passivhus. I mange tilfeller er det bare små endringer som skal til for at det planlagte bygget tilfredsstiller kravene til passivhus. Da er det viktig med nøyaktige og detaljerte energiberegninger. Til disse energiberegningene er spesielt tre standarder sentrale: energiberegningsstandarden NS 3031, passivhusstandarden for boliger NS 3700 og passivhusstandarden for yrkesbygg NS 3701.

17 Prosjektering av passivhus LAVENERGIPROGRAMMET 17 Norsk Standard NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data ICS ; Språk: Norsk NS 3031 brukes til å beregne: varmetapstall varmetapsbudsjett netto energibudsjett levert energi CO 2 -utslipp og primærenergi Standarden har også normative tillegg. Calculation of energy performance of buildings Method and data Innarbeidet i standarden: / Incorporated in this standard: AC:2007 Standard Norge. Henvendelse om gjengivelse rettes til Pronorm AS. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Standarden NS 3031 inneholder nasjonale regler for beregning av bygningers energiytelse. Energiberegninger for bygninger skal utføres i henhold til NS Internasjonale standarder ligger i mange tilfeller til grunn for den norske standarden. Standarden kan brukes til å: dokumentere bygningers varmetap ved omfordeling av energitiltak gitt i teknisk forskrift (TEK) dokumentere bygningers netto energibehov opp mot energirammen i TEK dokumentere teoretisk energibehov i energimerkeordningen av bygninger optimalisere energibehovet til en ny bygning ved å bruke metoden på alternative løsninger vurdere effekten av mulige energitiltak på eksisterende bygninger ved å beregne energibehovet også uten energitiltak Standarden omfatter tre forskjellige beregningsalternativer: 1. månedsberegninger (stasjonære), 2. forenklet timeberegning (dynamisk) og 3. detaljerte beregningsprogrammer (dynamiske). Bare månedsberegning er detaljert beskrevet i standarden.

18 18 Kapittel 2 Energiberegninger Varmetapstall Oppvarmingsbehovet til en bygning avhenger av størrelsen på varmetilskuddet (internlaster, soltilskudd) og størrelsen på varmetapet. Varmetransmisjonen (W/K) gjennom klimaskallet og varmetapet gjennom ventilasjon og infiltrasjon utgjør bygningens varmetap og viser hvor robust bygningens konstruksjon er. Varmetransportkoeffisienten H er gitt ved H = H D + H U + Hg + H V + Hinf (ligning 2.1), der H D er direkte varmetransmisjonstap til det fri H U er varmetransmisjonstap til uoppvarmede soner Hg er varmetransmisjonstap mot grunnen H V er ventilasjonsvarmetap H inf er infiltrasjonsvarmetap Varmetapstallet H" får vi gjennom å dividere varmetransportkoeffisienten H med A fl (oppvarmet del av BRA): H H = (ligning 2.2) A fl Varmetapstallet for konstruksjoner fås gjennom å multiplisere U verdien på konstruksjonen med arealet: Beregninger av disse finnes i NS 3031, kap Varmetapspost Varmetapstall, H" [W/( m2 K)] Yttervegger Yttertak Gulv Vinduer og dører Kuldebroer Infiltrasjon Ventilasjon Samlet varmetapstall Krav til minste varmetapstall Kravet til en bygnings energieffektivitet er oppfylt dersom samtlige energitiltak listet i TEK er gjennomført, eller dersom omfordeling mellom energitiltak viser at varmetapstallet ikke øker. Varmetapsbudsjettet gir også en god pekepinn på hvor det største varmetapet i en bygning er, og dermed på hvor det er hensiktsmessig å utføre tiltak. Passivhus og lavenergistandarden for boliger NS 3700 setter også krav til minste varmetapstall for bygget. Dette er et supplerende krav til maksimalt oppvarmingsbehov og er satt for å unngå konsepter/ løsninger som baserer seg for mye på store soltilskudd. Redusert oppvarmingsbehov gjennom redusert varmetap er alltid mer robust enn å øke varmetilskuddet gjennom solinnstråling. NS 3701 for yrkesbygg (utgitt september 2012) setter også krav til høyeste tillatte varmetapstall, men der vil varmetapstallet bare omfatte transmisjon og infiltrasjon (relatert til bygningskroppen), uten å ta med ventilasjonsleddet. Denne endringen vil med stor sannsynlighet også bli innført i NS 3700.

19 Prosjektering av passivhus LAVENERGIPROGRAMMET 19 Netto energibudsjett En bygnings totale netto energibehov er den totale energien bygningen trenger for å opprettholde et tilfredsstillende inneklima. Ut over energi til oppvarming og varmtvann omfatter energibehovet også energi til vifter og pumper, belysning, teknisk utstyr og kjøling. Netto energibehov påvirkes ikke av virkningsgraden til bygningens energisystem. NS 3031 angir beregningsregler for hvordan de enkelte energipostene kan bestemmes. Tillegg A i NS 3031 angir standardiserte verdier for driftstider, settpunkt-temperaturer, varmtvann, belysning og teknisk utstyr som skal brukes ved forskriftsberegninger (TEK og energimerkeordningen). Ved bruk av energirammemetoden i TEK10 skal det totale energibehovet beregnet for Oslo-klima (normert klima) være lavere enn energirammen ( 14 4) gitt for den aktuelle bygningskategorien. For boliger stiller NS 3700 separate krav til netto oppvarmingsbehov. NS 3701 stiller har separate krav til netto oppvarmingsbehov og kjølebehov (energipost 1. og 6.) samt til maksimalt energibehov til belysning (energipost 4.). Energiposter 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme 2 Varmtvann 3a Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling Totalt netto energibehov, sum 1 6 Energibehov [kwh/år] Varmetapstall, H" [W/( m2 K)] Levert energi En bygnings behov for levert energi avhenger av energiforsyning og hvilken virkningsgrad den har. Levert energi fås ved å dividere netto energibehov med energivarens virkningsgrad. For elektrisitet som energivare: Q H,nd f H,er + Q W,nd f W,er E del-el = (ligning 2.4) η er der E del el er levert elektrisitet til elektriske varmesystemer [kwh] Q H,nd er årlig netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme Q W,nd er årlig netto energibehov for oppvarming av tappevann f H,er er andel av QH,nd som dekkes av elektrisk varmesystem f W,er er andel av QW,nd som dekkes av elektrisk varmesystem η er er årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem Summen av energien er uttrykt per energivare og skal altså dekke det samlede energibehovet inkludert systemtap som ikke gjenvinnes. (Noe av systemtapet fra varmesystemet kan brukes som nyttig varme i bygget og dermed redusere oppvarmingsbehovet.)

20 20 Kapittel 2 Energiberegninger Veiledende tall for virkningsgrader Ligningen over viser hvordan man beregner den totale leverte energien fra en energivare, her for elektrisitet. I mange tilfeller brukes direktevirkende elektrisitet som spisslast for romoppvarming og tappevann. Da må man vite det årlige nettoenergibehovet (Q) samt hvor stor del som dekkes av elektrisitet for de enkelte postene. Summen av postene (i dette tilfellet to) divideres med virkningsgraden for elektrisitet for å få fram den leverte energien for elektrisitet. NS 3031 inneholder veiledende tall for virkningsgraden, som kan benyttes hvis det ikke foreligger dokumentert virkningsgrad fra leverandør. Energimerkeordningen er basert på levert energi. For passivhus og lavenergihus stiller standarden NS 3700 spesifikke krav til mengde levert elektrisk og fossil brensel (mer om dette i kapittel 2.13). Levert energi til bygningen Energivare 1 Elektrisitet 2 Olje 3 Gass 4 Fjernvarme 5 Biobrensel 6 Annen energivare Total levert energi, sum 1 6 Primærenergi og CO₂-utslipp NS 3031 angir også hvordan man kan beregne primærenergi, CO₂-utslipp, vektet levert energi og energikostnad ut fra levert energi. Primærenergibehovet er ikke særlig brukt i Norge så langt, men det inngår som et krav i den tyske definisjonen av passivhus. Det er også angitt å være en indikator i det reviderte bygningsenergidirektivet. Primærenergibehovet er den totale leverte energien (inkludert husholdningsstrøm) multiplisert med primærenergifaktoren for de enkelte energivarene. Faktoren avhenger av energibærerens hele livssyklus fra utvinning (gjennom prosessering, lagring, transport, generering, omdanning og overføring) til distribusjon for å levere energien til bygningen. Elektrisitet ganges med en faktor på 2,6 ifølge den tyske definisjonen. En helelektrisk passivbolig ville derfor ikke kunne ha høyere behov for total levert energi enn 46 kwh/m² år, inkludert all belysning, teknisk utstyr og oppvarming av vann. Primærenergifaktorene er omdiskutert, og ulike land bruker forskjellige faktorer, avhengig av kilden til energivaren. For eksempel kan elektrisitet komme fra vind eller vann, men også fra kullkraftverk. Norge har ikke utarbeidet nasjonale faktorer for CO 2 utslipp og energipolitisk vektet levert energi, men det finnes en eldre standard NS EN 15603, med faktorer. (Se ellers artikkelen "Net zero energy buildings: A consistent definition framework", Igor Satori et al, 2012.)

21 Prosjektering av passivhus LAVENERGIPROGRAMMET 21 Standardverdier i NS 3031 NS 3031 har et tillegg med standardverdier blant annet for belysning, teknisk utstyr og varmt vann. I energiberegninger bruker vi normtall for driften av bygget, blant annet for driftstider, temperaturer, belysning, teknisk utstyr, varmtvann og antall personer i bygget. Et tillegg til NS 3031 informerer om disse standardiserte verdiene, deriblant verdier for belysning, teknisk utstyr samt varmt vann. Kravene i teknisk forskrift er basert på disse standardverdiene. I 2010 ble disse standardverdiene tatt inn i NS 3031 for å være i samsvar med NS Verdiene for belysning skal som hovedregel benyttes ved kontrollberegning mot offentlige krav. Dersom det benyttes styringssystem for utnyttelse av dagslys eller styringssystem basert på tilstedeværelse, kan energibehovet til belysning reduseres med 20 %. Eventuelt kan andre verdier for belysning dokumenteres gjennom beregninger etter NS EN eller tilsvarende. Varmetilskuddet fra belysning skal da reduseres tilsvarende. Verdiene for utstyr og varmtvann brukes ved kontrollberegning mot offentlige krav. Småhus omfatter enebolig, to til firemannsbolig og rekkehus. Lokale klimadata Siden energiberegninger baseres på standardverdier og dermed på perfekte driftsbetingelser og Oslo-klima, er slike beregninger ikke representative for bygningers faktiske behov for levert energi (eller målt energibruk). I motsetning til NS 3031 krever NS 3700 at man bruker lokale klimadata ved beregning av energibehov. Tilleggene har også veiledende verdier, for eksempel for solfaktorer, typiske verdier for bygningens varmekapasitet og kuldebroer. Luftmengder Kravene til minste tillatte luftmengder er de samme både ved kontrollberegning mot teknisk forskrift (TEK10) og i passivhusstandarden NS Verdiene ble endret like etter at NS 3031 ble revidert i 2010 for at kravene til luftmengder skulle være like i NS 3031 og NS Disse kravene til minste tillatte ventilasjonsmengder er satt for å unngå at man prosjekterer med luftmengder som er mye lavere enn det som er anbefalt for å opprettholde et godt inneklima. Minste tillatte spesifikke luftmengder Boligtype Minste spesifikke luftmengde ª m³ / (h m²) Leiligheter der A fl < 110 m² 1,6 0,007 (A fl 50) Leiligheter der A fl 110 m² 1,2 Småhus b 1,2 ª Reelle luftmengder dimensjonert ut fra materialbelastning (emisjoner), personbelastning og andre belastninger skal legges til grunn ved beregning av energibehov, forutsatt at de er høyere enn minste luftmengder i tabell A.1. b Småhus omfatter enebolig, to- til firemannsbolig og rekkehus.

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A KOMMUNALTEKNISKE FAGDAGER PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A Roy Vraalsen 03.06.2014 Temaer passivhus Begreper Systemgrenser TEK 10 myndighetskrav Utfordringer SD-anlegg bestykning Leietaker / bruker Energibruk

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Anne Evenstads vei 86 B Postnr 2480 Sted KOPPANG Leilighetsnr. Gnr. 9 Bnr. 53 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300484433 Bolignr. Merkenr. A2015-621321 Dato 07.12.2015 Eier Innmeldt av STATSBYGG

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse 10. mai 2007 kl. 11.45 12.15 Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse Prosjektleder Thor Lexow Markedsområde bygg, anlegg og eiendom Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

TEK10 - tips og råd om energiberegninger

TEK10 - tips og råd om energiberegninger TEK10 - tips og råd om energiberegninger Fagdagene 2014, 5. nov 2014 Krav i Klimaforliket og EPBD II Klimaforliket 2012 (klimameldingen): Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder Standard Norge

siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder Standard Norge 23. april 2008 13.20-14.00 Nye standarder som verktøy - Ny NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Lavenergi- og passivhus - Nytt forslag til EN-standard for energiledelse siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse Industriveien 25 Postnr 2020 Sted SKEDSMOKORSET Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 419 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 6863817 Bolignr. Merkenr. A2013-310836 Dato 09.04.2013 Eier Innmeldt av Galleberg Eiendom

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 40 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL31 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104941 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

Underlagsmaterialet for prns 3701:2011

Underlagsmaterialet for prns 3701:2011 Oppdragsgiver Standard Norge Oppdragsgivers adresse Standard Norge Standveien18 Postboks 242 1376 Lysaker Telefon 67 83 86 00 Telefaks 67 83 86 01 Oppdragsgivers referanse E-mail info@standard.no Internett

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF Byggmakker Fagdag Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak Erling Weydahl Rådg. ing. MRIF Innhold Innledning Bygningsenergidirektivet med ny Teknisk Forskrift Rammen rundt energimerkeordningen

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse DYRMYRGATA 31 B Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 159004449 Bolignr. Merkenr. A2010-26765 Dato 13.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET

Detaljer

Norgeshus AS. Snorre Bjørkum. Passivhuset Løvset

Norgeshus AS. Snorre Bjørkum. Passivhuset Løvset Snorre Bjørkum Passivhuset Løvset Rapport Husbanken 2013 1 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Arkitekttegninger... 5 3 Konstruksjonsløsninger... 9 3.1 Yttervegg... 9 3.2 Takkonstruksjon... 10 3.3 Gulv på grunn...

Detaljer