Nyvinning innen elektrisk togfremføring
|
|
- Kamilla Rasmussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nyvinning innen elektrisk togfremføring En kraftelektronisk togtransformator (PETT) Max Claessens, Drazen Dujic, Francisco Canales, Juer gen K. Steinke, Philippe Stefanutti, Christian Vetterli Det sies ofte at smått er vakkert. Men når det gjelder teknologi, er det mange andre grunner til at mindre er bedre. På mange områder har vekt og størrelse en direkte innvirkning på produktiviteten, og det legges mye forskningsarbeid i å gjøre ting mindre. Denne utviklingen har imidlertid ikke funnet sted for alle produkter. Størrelsen til en krafttransformator bestemmes av fysikkens lover, ettersom kjernen må ha visse mål for å skape et magnetfelt. Et ekstra utfordrende bruksområde for transformatorer er i elektriske togfremføringssystemer. Jo mer plass transformatoren krever, desto mindre plass er tilgjengelig for passasjerer på toget. Vekten spiller også en rolle med hensyn til togets tillatte aksellast og den ekstra energien som kreves for å akselerere. Med henblikk på å gjøre denne komponenten mindre og lettere gir fysikkens lover i forhold til frekvens heldigvis rom for forbedring. Jo høyere denne er, desto mindre kan kjernen være. Dette prinsippet brukes også i laveffektsprodukter, for eksempel ladere til bærbare datamaskiner. Men bruken av dette prinsippet på så store og tunge komponenter som togtransformatorer dreier seg om mer enn bare størrelse. ABB har tatt utfordringen og utviklet en prototype av en kraftelektronisk transformator som nå testes i praksis på et lokomotiv. 01
2 1 Elektriske jernbanesystemer i Europa Da de første elektriske jernbanene ble bygd, var likestrøm den vanligste strømtilførselen. Ettersom det på den tiden ikke var mulig å senke likespenningen om bord i toget, måtte strømmen fra transformatorstasjonen til toget ha lav spenning (mellom 750 og 000 V), slik at den Siden de fleste andre typer store transformatorer som regel er stasjonære, er elektriske drivsystem for tog formodentlig det bruksområdet som vil dra størst nytte av transformatorer med lavere vekt kunne overføres rett til banemotorene. Ulempen med den lave spenningen var at den førte til høyt overføringstap i kjøreledningen. Senere ble enfaset vekselstrøm med høyere spenning innført (15 kv / 16,7 Hz og 25 kv / 50 Hz), som reduserte overføringstapet. Ulempen med dette var de store og tunge transformatorene som måtte monteres på toget. Av historiske grunner brukes det i dag mange forskjellige elektriske jernbanesystemer, ofte basert på teknikken som var den mest moderne da elektrifiseringen av jernbanen begynte i et bestemt land eller område 1. På tradisjonelle tog som trekkes av lokomotiver, er den tunge transformatoren ikke nødvendigvis en ulempe ettersom den bidrar til adhesjon: Den maksimale kraften et lokomotiv kan bruke til å trekke et tog uten å miste friksjonen mot skinnene, begrenses av lokomotivets vekt. På moderne passasjertog går utviklingen imidlertid mot tog med distribuert framdriftssystem. Drivsystemet er i dette tilfelle ikke bare å finne i lokomotivet, men er fordelt over hele toget, også i vognene som passasjerene sitter i. Med et økt antall motoriserte aksler er adhesjon ikke lenger en begrensende faktor for togets akselerasjon, men vekten og størrelsen til transformatoren er fortsatt en stor begrensning for togkonstruktører. Den ideelle løsningen ville altså vært en kombinasjon av den lave vekten og størrelsen til likestrømsutstyret og de lave overføringstapene ved bruk av vek- selstrøm med høy spenning. Den store utfordringen er å gjøre transformatoren lettere. Dessverre begrenses størrelsen og vekten til en tranformator av fysikkens lover. Faktorer som bestemmer størrelsen til en transformator, er blant annet frekvensen og den nominelle effekten lavere frekvenser krever større transformatorer. En omformer med høyere frekvens vil kunne spare både vekt og plass. Dette er bakgrunnen for ABBs nye kraftelektroniske togtransformator (PETT). PETT-prinsippet Den vanligste strømomformingsveien i moderne vekselstrømstog vises nedenfor 2. Strøm fra vekselstrømsbærelinjen (kjørelinjen) strømmer gjennom primærviklingene i en lavfrekvensomformer (LFT) til skinnene (som er returveien). Den senkede spenningen i sekundærviklingene til omformeren føres inn i en firekvadrantomformer som gjør den om til mellomkretsspenning. En vekselretter omdanner dette til vekselstrøm med variabel frekvens og spenning for banemotorene. Hjelpestrøm kan også tilføres fra mellomkretsen. For å kunne bruke en mellomfrekvensomformer (MFT) må det plasseres en frekvensomformer foran transformatoren som vist nedenfor. På sekundærsiden av transformatoren omdanner en likeretter dette til mellomkretsspenning. Forsidebilde Ee 9-rangerlokomotivet til den sveitsiske jernbanen (SBB), som er utstyrt med ABBs PETT-prototype. 02
3 2 Omformingsvei i et moderne vekselstrømstog Omformingsvei ved bruk av mellomfrekvensomformer AC catenary 15 KV, 16.7 Hz / 25 KV, 50 Hz AC catenary 15 KV, 16.7 Hz / 25 KV, 50 Hz Low-frequency main transformer (LFT) Main converter DC link Traction motor HV DC link Mediumfrequency transformer (MFT) LV DC link Traction motor 1 M 1 M Rail (ground) Rail (ground) En stor utfordring ved bruk av denne topologien er at det må plasseres en omformer på høyspenningssiden. Siden dagens generasjon av halvlederkomponenter ikke kan blokkere spenningene som brukes i elektriske jernbanenett med vekselstrøm, er seriekobling nødvendig. I stedet for en rekke seriekoblinger av halvledere til enkeltventiler har løsningen som er utviklet av ABB, kaskadekoblede omformermoduler på høyspenningssiden og parallellkoblede utganger på likestrømssiden 4. Denne topologien gjør løsningen skalerbar og gir rom for redundans ( M ut av N -systemet). Av historiske grunner brukes det i dag mange forskjellige elektriske jernbanesystemer, ofte basert på teknikken som var den mest moderne da elektrifiseringen av jernbanen begynte i et bestemt land eller område. Den innkommende vekselstrømmen fra bærelinjen passerer gjennom en filterinduktor før den strømmer inn i den første omformermodulen. Hver omformermodul består av en aktiv blokk mot nettet (Active Front End, AFE) og en DC/DC-omform 5. AFE-blokken er en H-bru som regulerer ladingen av mellomkretskondensatorer. Denne topologien muliggjør også aktiv effektfaktorkontroll. Kaskadekoblede omformere En annen fordel med kaskadetopologien er muligheten til å svitsje hver modul separat. Dette gjør det mulig å flette svitsjemønstrene til H-bruene. Hvis de flettes jevnt (dvs. forskyves med 60 grader/n, der N er antall nivåer), ser nettsiden av omformeren en tilsynelatende (tilsvarende) svitsjefrekvens som er 2 N ganger høyere enn de faktiske svitsjefrekvensene til de enkelte H-bruene. Denne tilsynelatende høye svitsjefrekvensen (sammen med det store antallet mellomspenningsnivåer) fører til lavere harmonisk forvrengning enn den som er mulig med konvensjonelle traksjonsomformere, og reduserer dermed behovet for inngangsfiltrering. Eksempler på pulsformer vises nedenfor 6. Mellomfrekvensomformere Mellomfrekvensomformere spiller tre viktige roller. For det første gir de galvanisk isolasjon mellom høyspenningen som kommer fra vekselstrømsnettet, og lavspenningen som kobler til lasten. For det andre sørger de for egnet spenningstilpasning for lastspenningen på 1,5 kv DC 0
4 4 PETT med kaskadekoblede omformermoduler på primærsiden og parallellkoblede utganger på sekundærsiden Catenary Cell 1 Cell 2 Rail Cell N 5 Hver modul består av en aktiv blokk mot nettet (AFE) og en DC/DC-omformerblokk. AC / DC DC / DC S1 S S5 S7 C1 C TR SC Cr Lr Lm C2 C4 S2 S4 S6 S8 6.5 kv 400 A IGBT. kv 800 A IGBT ABBs kontrollsystem AC 800PEC, muliggjør integrering av hurtige og langsomme kontrollfunksjoner. til mellomkretsspenningsnivået på,6 kv. For det tredje hjelper de IGBT-modulene (IGBT = insulated-gate bipolar transistor, bipolar transistor med isolert inngang) i LLC-resonanskretsene å arbeide i en modus for myk svitsjing (beskrives senere). En størrelsesreduksjon er en stor utfordring fra et dielektrisk synspunkt. Dette aspektet må undersøkes nøye. I den aktuelle PETT-prototypen bruker alle de ni omformerne den samme oljefylte tanken sammen med linjeinduktoren og startladeren 7. LLC-svitsjemodus Hver av de ni mellomfrekvensomformerne er en del av den tilknyttede DC/DComformeren 4. Ved hjelp av omformerens lekkasje og magnetiserende induktanser og den eksterne kretsens 04
5 6 Målte PETT-pulsformer Den kompakte størrelsen gjør at den enkelt kan installeres under toggulvet eller på taket av toget og dermed gi størst mulig plass til passasjerer og samtidig redusere togets energiforbruk kondensatorer dannes en LLC-resonanskrets (Lr, Lm og Cr som vist ovenfor 5). Fordelene med en LLC-krets er blant annet: bredt utgangsreguleringsområde reduksjon av svitsjetap på primærsiden gjennom nullspenningssvitsjing (ZVS) i hele lastområdet lav utkoblingsstrøm styrt av utformingen (ikke ekte nullstrømsvitsjing, ZCS) lav spenningsbelastning og ZCS på likeretterdioden på sekundærsiden lastuavhengig drift ved resonansfrekvens Siden en LLC-krets er basert på resonansprinsippet, kan variasjoner i svitsjefrekvensen brukes til å kontrollere utgangsspenningen. Denne funksjonen brukes imidlertid ikke i den aktuelle PETT-prototypen, og den LLC-resonante DC/DC-omformeren er plassert i en åpen sløyfe med en fast svitsjefrekvens på 1,75 khz, som er under resonansfrekvensen. Kontrollsystemet Hovedmålsettingen til kontrollsystemet kan oppsummeres som følger: opprettholde sinusinngangsstrøm nær ensartet effektfaktor konstant gjennomsnittlig mellomkretsspenning harmonisk undertrykkelse Maskinvaren er ABBs kontrollsystem AC 800PEC, en plattform som muliggjør integrering av hurtige og langsomme kontrollfunksjoner. 05
6 7 Omformertanken og dens mellomfrekvensomformer PETT-prototypen på Ee 9- lokomotivet til SBB Takket være et langvarig samarbeid mellom SBB (den sveitsiske jernbanen) og ABB testes nå en PETT-prototype på et rangerlokomotiv av typen Ee 9 ( forsidebilde). Tidlig i 2008 påbegynte ABB et omfattende forsknings- og ingeniørarbeid på alle undersystemer. Utviklingen av PETT-prototypen ble fullført våren 2011, og det ble utført omfattende elektriske tester av prototypen på laboratoriet før den ble satt i drift. Takket være et langvarig samarbeid mellom SBB (den sveitsiske jernbanen) og ABB testes nå en PETTprototype på et rangerlokomotiv av typen Ee 9. Den eksisterende Ee 9-togtransformatoren og GTO-likeretteren ble fjernet for å gi plass til den nye PETT-boksen. Enkelte mekaniske tilpasninger og endringer i det elektroniske grensesnittet var nødvendig for å kunne ta i bruk PETT-prototypen. Lokomotivet kjører i et jernbanenett med 15 kv / 16,7 Hz. Pilotinstallasjonen ble fullført i midten av 2011, og typegodkjenning fra sveitsiske transportmyndigheter ble oppnådd innen slutten av året. Lokomotivet ble satt i drift i februar 2012 på stasjonen Cornavin i Genève. PETT-prototypen 8 har ni kaskadekoblede moduler. Av disse er bare åtte nødvendige for driften (den niende er en reservemodul). Prototypen har en nominell effekt på 1,2 MW og kan levere en korttidsspisstrøm på 1,8 MW. DC-utgangsspenningen er 1,5 kv. Den totale vekten er 4500 kg, inkludert kjøling. Ved sammenligning av prototypen og andre togtransformatorer med samme nominelle effekt er det viktig å merke seg at PETT-prototypen ikke bare erstatter transformatoren, men også lavspenningslikeretteren (sammenlign 2 og ). Hovedmålsettingen for dette pilotprosjektet er å undersøke hvor anvendelig teknologien er i praksis. Vektoptimering er også et viktig aspekt. Effekttettheten (uttrykt i kva/kg) til dagens omformer- og likeretterkombinasjoner ligger mellom 06
7 8 Den komplette PETT Pilotinstallasjonen ble fullført i midten av 2011, og typegodkjenning fra sveitsiske transportmyndigheter ble oppnådd innen slutten av året. 0,2 og 0,5. Fremtidige PETT-generasjoner som er under utvikling, vil overgå dette med god margin med verdier på 0,5 til 0,75. Andre fordeler er blant annet: forbedring av energivirkningsgraden fra vekselstrømsinngangen til likestrømsutgangen fra prosent til over 95 prosent (dagens gjennomsnittlige virkningsgrad for frittstående togtransformatorer i jernbanenett med 15 kv / 16,7 Hz er 90 til 92 prosent) lavere EMC-utslipp og harmoniske oversvingninger lavere støyutslipp Alle disse faktorene gjør at PETT-en oppfyller det fastsatte målet om å utvikle en liten og lett omformer med høy ytelse som er egnet for fremtidens tog og for bruk i nærheten av passasjerer. Fremtidens transformator? Siden de fleste andre typer store transformatorer som regel er stasjonære, er elektriske drivsystem for tog formodentlig det bruksområdet som vil dra størst nytte av transformatorer med lavere vekt, og følgelig det området der nyskapingen må skje først. Selv om PETT-en i denne artikkelen er installert på et rangerlokomotiv, vil den ha størst betydning for tog med distribuert framdriftssystem for passasjertransport, for eksempel lokaltog og hurtigtog. Den kompakte størrelsen gjør at den enkelt kan installeres under toggulvet eller på taket av toget og dermed gi størst mulig plass til passasjerer og samtidig redusere togets energiforbruk. Max Claessens ABB Power Products, Transformers Zurich, Switzerland max.claessens@ch.abb.com Dražen Dujic Francisco Canales ABB Corporate Research Baden-Daettwil, Switzerland drazen.dujic@ch.abb.com francisco.canales@ch.abb.com Juergen K. Steinke ABB Power Electronics Turgi, Switzerland juergen.steinke@ch.abb.com Philippe Stefanutti Christian Vetterli ABB Sécheron SA Geneva, Switzerland philippe.stefanutti@ch.abb.com christian.vetterli@ch.abb.com 07
Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005
Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction
Detaljer(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig
Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne
DetaljerTolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater
Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer
DetaljerE K S A M E N S O P P G A V E
HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi E K S A M E N S O P P G A V E EMNE: FAGLÆRER: ELE 7351 Kraftelektronikk OleMorten Midtgård Klasse(r): 3ENTEK Dato: 13.12.2004 Eksamenstid, fratil: 09:00 12:00 Eksamensoppgaven
DetaljerHVDC Overføringer av store effekter med Tyristor- og Transistor-Omformere
AddThis Sharing Buttons Share to FacebookShare to TwitterShare to E-post HVDC Overføringer av store effekter med Tyristor- og Transistor-Omformere Kabler må brukes i kraftoverføringer til sjøs, For høye
DetaljerE K S A M E N S O P P G A V E
HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi E K S A M E N S O P P G A V E EMNE: FAGLÆRER: ELE 7351 Kraftelektronikk OleMorten Midtgård Klasse(r): 3ENTEK Dato: 11.03.2005 Eksamenstid, fratil: 09:00 12:00 Eksamensoppgaven
DetaljerKondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerForelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler
Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser
DetaljerOppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk
Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver
DetaljerLaboratorieoppgave 8: Induksjon
NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk
DetaljerAv Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU
Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en
DetaljerLABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
Detaljer..og kraftelektronikk
Offshore vind.. offshore kraftnett..og kraftelektronikk Magnar Hernes SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 .du finner det over alt Fra mikrowatt til gigawatt SINTEF Energiforskning AS 2 Kraftelektronikk
DetaljerTypiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008
Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008 Q1: Mikromaskinering Hva er hovedforskjellen mellom bulk og overflate mikromaskinering? Beskriv hovedtrinnene for å implementere en polysi
DetaljerSåledes er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å skape en kapasitiv komponent som overvinner de ovennevnte ulemper.
1 Teknisk felt Oppfinnelsen relaterer seg til feltet kapasitive komponenter for elektriske kraftenheter, og spesielt en sammensatt kapasitans som benyttes som en DC-link kapasitans i en frekvensomformer
DetaljerFEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU
FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU Sammendrag: Distribuert generering () betyr at produksjonsenheter kobles til i distribusjonset,
DetaljerBRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER
BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar
DetaljerNødlyssentralen har følgende nøkkeldata:
Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri
DetaljerKraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005
Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Ole-Morten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 27. september og tirsdag 11. oktober. Oppgave 1 Figuren nedenfor viser
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2294684 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H02M 7/49 (07.01) H02J 3/36 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01. (80) Dato for Den Europeiske
DetaljerStrømforsyningen har følgende nøkkeldata:
Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons
DetaljerTEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett
TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast
DetaljerTekniske krav - Plusskunde
1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre
DetaljerSolcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.
Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor
DetaljerStrømforsyningen har følgende nøkkeldata:
Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri
DetaljerTroll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim
Troll Power AS Presentasjon: Yngve Aabø, daglig leder Troll Power Børre Johansen, avdelingsleder Troll Power Trondheim Troll Power AS 20 ansatte Sivil/ing. Bergen og Trondheim Et av Norges største uavhengige
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 246122 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H01G 4/38 (06.01) H01G 9/26 (06.01) H0K 1/14 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13..14 (80) Dato
DetaljerKraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 1, høst 2005
Kraftelektronikk (Elkraft 2 øst), øvingssett, øst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 23. og tirsdag 30. august. Utvalgte oppgaver blir gjennomgått tirsdag 6.
DetaljerUniversitetet i Agder. Fakultet for teknologi og realfag E K S A M E N. Elektriske kretser og PLS-programmering
Universitetet i Agder Fakultet for teknologi og realfag E K S A M E N Emnekode: Emnenavn: MAS218 Elektriske kretser og PLS-programmering Dato: 6. desember 2016 Varighet: 0900 1300 Antall sider inkl. forside
Detaljer«OPERASJONSFORSTERKERE»
Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING
DetaljerPrøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag
Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,
DetaljerLAB 7: Operasjonsforsterkere
LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal
DetaljerREVISJON OG VEDLIKEHOLD...
Energiforsyning Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DRIFT... 3 2.1 Energiavregninger... 3 2.2 Releplaner... 3 2.3 Rapportering av avvik i energiforsyningen... 3 3 REVISJON OG VEDLIKEHOLD... 4 3.1 Generelt...
DetaljerHåndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler
Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Problembeskrivelse Identifisering/årsak (måleopplegg, resultat) Løsning/videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C-Elektrotekniske anlegg 3. Likeretteranlegg Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse C Elektrotekniske anlegg... 3 C.3 Likeretteranlegg... 3 C.3.1 Innledning...
DetaljerEn del utregninger/betraktninger fra lab 8:
En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerMagtech Voltage Booster Spenningsstabilisering i lavspentnett
Magtech Voltage Booster Spenningsstabilisering i lavspentnett Dynamisk løfter og stabiliserer spenningen trinnløst Robust ingen bevegelige deler, ingen vedlikehold Sikker direkte forbikobling ved feilsituasjon
DetaljerEksamen i Elektronikk 24. Mai Løsningsforslag Knut Harald Nygaard
Eksamen i Elektronikk 24. Mai 2017 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave 1 Operasjonsforsterkeren i kretsløpet i figuren nedenfor kan regnes som ideell. v inn R C v ut a) Overføringsfunksjonen er
DetaljerVurdering av ny HVDC-teknologi for bruk i det norske kraftsystemet
Vurdering av ny HVDC-teknologi for bruk i det norske kraftsystemet Nils Henrik Jendal Divisjon Teknologi og Prosjekt EBL Regional- og Sentralnettsdager Oslo 16. april 2008 Stikkord Hovedutfordringer i
DetaljerNy/Utsatt eksamen i Elektronikk 2. August Løsningsforslag Knut Harald Nygaard
Ny/Utsatt eksamen i Elektronikk 2. August 2017 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave 1 Operasjonsforsterkeren i kretsløpet i figuren nedenfor kan regnes som ideell. v inn v ut C a) Overføringsfunksjonen
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny og utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 1. august 01 Tid: 0900-100 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side)
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny/utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 8. juli 015 Tid: 0900-100 Antall sider (inkl. forside og 1 side Vedlegg): 5 Antall oppgaver:
DetaljerCURO AS, Industriveien 53, 7080 Heimdal. Anordning for testing av transformatorer.
Søknadsnr.: 2217937 Søker: Maschinenfabrik Reinhausen GmbH Referanse: Fullmektig: CURO AS, Industriveien 3, 7080 Heimdal Tittel: Anordning for testing av transformatorer. Den foreliggende oppfinnelsen
DetaljerLading av Elbil på byggeplasser og anleggsområder
Lading av Elbil på byggeplasser og anleggsområder Sist oppdatert 25.07.2019 Lading av El.bil Generelt om lading av elbil. Terminologi. NEK 400:2018 Noen hovedpunkter gjeldende lading Hvorfor bruke en spesialløsning
DetaljerUPS er for Industri & Offshore
UPS er for Industri & Offshore Tilleggskrav utover standard UPS-krav IFEA Kurs UPS-løsninger Bruk, oppbygging Protection og selektivitet notice 12. / Copyright & 13. juni notice 2012 Introduksjon Petroleumsindustrien
Detaljer3-fase Lavtapstransformatorer
Med forbehold om endringer 3-fase Lavtapstransformatorer Opp til 8% mindre tap! Miljøvennlig - Reduserer energiforbruket Kostnadseffektiv - Reduserer driftsutgifter Plassbesparende - Kompakte konstruksjoner
DetaljerINF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011
INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet
DetaljerHVAC Products. SED2 Ny serie frekvensomformere for pumper og vifter
s SED2 Ny serie frekvensomformere for pumper og vifter Spesielt utviklet for styring av pumper og vifter Fra et av verdens ledende firmaer på frekvensomformer teknologi og HVAC, kommer det nå en omformer
DetaljerTEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2
TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske
DetaljerGRUNNLEGGENDE HYDRAULIKK OG PUMPEYTELSE GRUNNER TIL REDUKSJON I PUMPENS YTELSE
GRUNNLEGGENDE HYDRAULIKK OG PUMPEYTELSE GRUNNER TIL REDUKSJON I PUMPENS YTELSE Årsaker til tap av virkningsgrad Tap av virkningsgrad kan oppstå på grunn av følgende faktorer: Kavitasjon Trykkstøt Bruk
DetaljerUKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.
UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent
DetaljerUTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2
SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående
DetaljerLadeteknologi for elektrisk transport. Jon Are Suul, Giuseppe Guidi SINTEF Energi
Ladeteknologi for elektrisk transport Jon Are Suul, Giuseppe Guidi SINTEF Energi Bakgrunn 2 https://elbil.no/elbilstatistikk/ 3 Økende effektkrav for hurtiglading Hurtiglading av elbil opp til 350 kw Holdeplasslading
DetaljerPraktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator
Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter
DetaljerFYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)
FYS1210 Repetisjon 2 11/05/2015 Bipolar Junction Transistor (BJT) Sentralt: Forsterkning Forsterkning er et forhold mellom inngang og utgang. 1. Spenningsforsterkning: 2. Strømforsterkning: 3. Effektforsterkning
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny og utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 7. august 2013 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side)
DetaljerRadiorør kurskveld 4. klikk på lenken Rørkurs. Petter Brækken
Radiorør kurskveld 4 http://trhf.no klikk på lenken Rørkurs Petter Brækken petter@brakken.no 977 58 200 Emner i teorikurset: Til nå gjennomgått: Radiorør, oppbygning, fysikalsk virkemåte, varianter og
DetaljerTekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg
Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for lavspente PV-enheter. Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder ÅPENT Utført av:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C. Elektrotekniske anlegg 2. Likeretteranlegg Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse C.2 Likeretteranlegg... 3 C.2.1 Innledning... 3 C.2.2 Funksjonelle
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk
Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerREAL ENERGY COMES FROM ENERGYST
REAL ENERGY COMES FROM ENERGYST 1 Luftutløp Testforsyning Kontrollrom Varmeelementer Luftinntak ENERGYST - CAT RENTAL POWER Rutinemessig testing av nødaggregater er veldig viktig for deg som er eier /
DetaljerEn ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.
7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare
DetaljerForelesning nr.14 INF 1410
Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet
DetaljerTekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg
Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder
DetaljerStrømaggregater fra Wacker Neuson som du kan stole på: Strømaggregatkompetanse ned til minste detalj. Oversikt over alle strømaggregater
Strømaggregater Strømaggregater fra Wacker Neuson som du kan stole på: Strømaggregatkompetanse ned til minste detalj 1. Full effekt hver gang En pålitelig kraftforsyning som er uunnværlig på byggeplassen.
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny/utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 2. august 2017 Tid: 3 timer/0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg
DetaljerRENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS
RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS STANGE ENERGI NETT AS kommentar (oppdatert 23.03.2017): Punkt 1.2 erstattes
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 24. mai 2017 Tid: 3 timer/0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side) Antall
DetaljerSIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS
SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet
Detaljer«OPERASJONSFORSTERKERE»
Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave, desember 2014 (T. Lindem, K.Ø. Spildrejorde, M. Elvegård) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING
DetaljerHar norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett
Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
Eksamen i faget TELE2007-A 5V Kraftelektronikk og Motordrifter 6.Mai 205 Side av 8 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Aving for teknologi Målform: Bokmål Eksamensdato: 06-05-205 Varighet/eksamenstid: 0900-400 Emnekode:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 1. juni 2015 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider
DetaljerSkagerrak 4. IEEE PES Oslo, 12. november 2015
Skagerrak 4 IEEE PES Oslo, 12. november 2015 Hvorfor Skagerrak 4 Forsyningssikkerhet større utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark Klima Legge til rette for utvikling av fornybar kraft i Danmark
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen
Detaljer6,((OHNWULVNH0RWRUGULIWHU
1RUJHVWHNQLVN QDWXUYLWHQVNDSHOLJH XQLYHUVLWHW 1718 6,((OHNWULVNH0RWRUGULIWHU,167)25(/.5$)7(.1,.. Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359
DetaljerBrukermanual. Flatpack Likerettermodul FP1500, 24V748V/60V FP700&1800, 48V 351400.011
Brukermanual Flatpack Likerettermodul FP1500, 24V748V/60V FP700&1800, 48V 351400.011 Innholdet i denne manualen kan endres uten varsel og er ikke bindende for ELTEK Energy. Uten skriftlig tillatelse fra
DetaljerDårlig spenningskvalitet og brannfare. Henrik Kirkeby
Dårlig spenningskvalitet og brannfare Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS http://pqa.no 1 Årsaker til elektriske branner Antall branner med elektrisk årsak øker (av de med kjent årsak) Serielysbue burde
Detaljerpart of Aker Deck Machinery - Erfaring med bruk av elektriske vinsjer på skip vinsjeron department 2009 Aker Solutions
part of Aker Deck Machinery - Erfaring med bruk av elektriske vinsjer på skip vinsjeron department 2009 Aker Solutions Deck Machinery Fortøynings vinsj Deck Machinery - El. & Automation Dep. Slide 2 Deck
DetaljerGenerell informasjon. Tavlekomponenter Releer Statiske interface releer Generell informasjon
Tavlekomponenter Releer Statiske interface releer Generell informasjon Generell informasjon 1 / 5 Generell informasjon Delcon s unike statiske interface reléer Bruksområde Delcon`s interfacereléer er konstruert
Detaljer"Low inrush" lavtapstransformator, IP20
"Low inrush" lavstransformator, IP20 3RT-LI Høyeffektive 3-fase transformatorer uten innkoblingsstrøm. 3RT-LI transformatorer sikrer optimal utnyttelse av elinstallasjonen, og sørger for reduserte installasjons-
DetaljerVern mot dårlig kvalitet
Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere
DetaljerBeskrivelse av styresystem for aktiv likeretter. Versjon 1.0.
TR F5940 Beskrivelse av styresystem for aktiv likeretter. Versjon 1.0. Kjell Ljøkelsøy Februar 2004 SAK/OPPGAVE (tittel) TEKNISK RAPPORT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon:
DetaljerELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken
1 ELEKTRONIKK 2 Kompendium del 3 Strømforsyning v. 13.2.2006 Petter Brækken 2 Innholdsfortegnelse ELEKTRONIKK 2... 1 Kompendium del 3... 1 Strømforsyning 2006 Petter Brækken... 1 Lineære strømforsyninger...
DetaljerEMI utfordringer for kunder og nettselskap. Henrik Kirkeby
EMI utfordringer for kunder og nettselskap Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS https://pqa.no 1 Agenda 2 Case 1: Problemer med elbillading Kjent at jordfeil i noen tilfeller fører til at elbiler ikke vil
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. H02J 3/00 (06.01) H02J 3/34 (06.01) H02J 3/22 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 111448 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11..26 (8)
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2217937 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01R 31/12 (2006.01) G01R 31/14 (2006.01) H02M 1/12 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.08.13
DetaljerOppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole
Lab i TFY412 Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole Institutt for fysikk, NTNU 1.1. INNLEDNING 1 1.1 Innledning Ohms lov, = I, gir sammenhengen mellom spenningsfallet over og strømmen gjennom en motstand.
DetaljerLab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk
DetaljerAC/DC: www.metric.no DC/DC: AC/DC SOM DC/DC
POWER guiden Produktinndeling Power blir brukt som en fellesbetegnelse på alle strømforskyninger som involverer DC (likespenning) på inn- og/eller utgang. Metric leverer strømforsyning/lader ac/dc, omformer
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 24. mai 2016 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side) Antall oppgaver:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 30. mai 2010 Tid for eksamen: 3 timer Oppgavesettet er på
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 7.c Bane Regler for prosjektering Utgitt: 01.04.08 Vekselstrømsporfelt - 10/50 khz Rev.: 1 Togdeteksjon Side: 1 av 8
Togdeteksjon Side: 1 av 8 1 INNLEDNING... 2 1.1 Hensikt og omfang... 2 1.2 Systembeskrivelse... 2 1.2.1 10 khz sporfelt...2 1.2.2 50 khz sporfelt...2 1.2.3 Sporet...3 1.2.4 Funksjonskrav...3 1.3 Referanser...
DetaljerTFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7.
TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7. Oppgave 1 Prinsippet for en mekanisk klokke er et hjul med treghetsmoment I festet til ei spiralfjr som virker pa hjulet med et dreiemoment som er proporsjonalt
Detaljer