Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune 2014

Transkript

1 Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune 2014

2 Innhold Fylkesrådets innledning... 3 Prinsipper for eierstyring og styringsmuligheter... 4 Energi/klima: Hedmark Fylkeskraft AS Eidsiva Energi AS Energiråd Innlandet AS Samarbeidande Kraftfylke Stiftelsen Hedmark Energis Nettinvesteringsfond Samferdsel/kollektivtrafikk: Hedmark Trafikk FKF Kjørekontoret Innlandet AS Interoperabilitetstjenester AS Vegfinans AS Forskning/utdanning/næringsutvikling: Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter IKS (GIV) NDLA (Nasjonal digital læringsarena) VIGO IKS Hedmark Kunnskapspark AS NAF Trafikksenter AS Østlandsforskning AS Opplæringskontoret for kommunesektoren i Hedmark (OKKH) Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) Innovasjon Norge Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS Kultur/museer: Filmtre AS Østnorsk Filmsenter AS Teater Innlandet AS Anno museum AS Atlungstad Brenneri AS Biblioteksentralen SA Kunstbanken Hedmark Kunstsenter Musikk i Hedmark Turnéorganisasjon for Hedmark

3 Hedmarken Symfoniorkester Festspillene i Elverum AS Oplandske dampskibsselskap Eiendom: Stangehallen DA Stangehallen Riksanlegg AS Hedmark fylkeskommune Blæstad AS Attføringsbedrifter: Tepas personal AS MjøsAnker AS Øvrige: Hedmark Revisjon IKS Interkommunal arkivordning øst IKS (IKA Øst) Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet Kommunal Landspensjonskasse (KLP) OBOS Vedlegg 1 Selskapsportefølje Vedlegg 2 - Retningslinjer for fastsettelse av styrehonorar

4 Fylkesrådets innledning Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune 2014 er den åttende som er utarbeidet. Formålet med eierskapsmeldinger er flersidig. Meldingen skal: gi en samlet oversikt over fylkeskommunens portefølje av selskaper, gi en oversikt over styringsmulighetene knyttet til de ulike selskapsformene og synliggjøre de ulike rollene ved eierstyring, bidra til åpenhet om fylkeskommunens rolle som eier, og gi overordnede styringssignaler til de ulike selskapene. Fylkeskommunen har eierinteresser i mange selskaper og det er store verdier som forvaltes. Den totale bokførte totalkapitalen (sum av egenkapital og gjeld) er 60 milliarder kroner. Av dette utgjorde den bokførte egenkapitalen 6 milliarder kroner. Den årlige eierskapsmeldingen skal bidra til å skape bevissthet rundt eierrollen. Eierskap er et strategisk verktøy, blant annet i arbeidet for å ivareta fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Det er viktig at fylkeskommunen utøver bevisst eierstyring preget av forutsigbarhet og et langsiktig perspektiv. Fylkesrådet betrakter dette fortsatt som et viktig grunnprinsipp. I tillegg er det nødvendig at forventningene til det enkelte selskap kommuniseres på en tydelig måte. Stiftelser som fylkeskommunen tidligere har vært med å etablere eller som tildeles store tilskudd, er også med i denne eierskapsmeldingen selv om fylkeskommunen ikke er eier/medeier i disse. Bakgrunnen for dette er å synliggjøre hvor store tilskudd som tildeles stiftelsene, samt å vise aktiviteten i stiftelsene i løpet av regnskapsåret på en kortfattet måte. Fylkestinget vedtok i FT sak 66/14 retningslinjer for fastsettelse av styrehonorar i selskaper hvor Hedmark fylkeskommune er eier. Disse retningslinjene er innarbeidet som vedlegg i årets eierskapsmelding, og vil være en naturlig del av eierskapsmeldingen fremover. Fylkesrådet vil også minne om at folkevalgte og ansatte i Hedmark fylkeskommune, som besitter styreverv, skal registrere dette på Selskapene må på samme måte som fylkeskommunen drive en samfunnsansvarlig virksomhet. Etiske retningslinjer er et hjelpemiddel for å sikre dette, og disse bør selskapene vurdere revidert årlig. I en periode med økonomiske endringer mener fylkesrådet at det er enda viktigere å bruke eierskapet for å sikre en forsvarlig økonomisk vekst og bidra til å sikre arbeidsplasser i Hedmark. I tillegg må fylkeskommunen sikre egne interesser gjennom et aktiv eierskap. I 2014 var det mange selskaper som hadde positive resultater. Fylkesrådet håper denne trenden fortsetter i

5 DEL 1 Prinsipper for eierstyring og styringsmuligheter Generelt om organisering av offentlig virksomhet Fylkeskommuner og kommuner kan organisere virksomheten på flere forskjellige måter for å ivareta forvaltnings- og forretningsmessige oppgaver. Ved en tradisjonell forvaltning er det en fylkeskommunal/kommunal administrasjon som har ansvaret for den daglige virksomheten på bakgrunn av lovpålagte oppgaver og vedtak fattet i fylkestinget/kommunestyret. Gjennom lovgivning og beslutninger fra det øverste folkevalgte organ kan virksomheten organiseres på andre måter enn gjennom den tradisjonelle forvaltningen. Deler av virksomheten kan organiseres gjennom avtalt samarbeid med andre kommuner/fylkeskommuner, eller ved utskilling i selskaper/selskapsdannelse. De aktuelle lovregulerte formene for samarbeid eller selskapsdannelse for en fylkeskommune er: Interfylkeskommunalt samarbeid (IS), vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap (IKS), fylkeskommunalt foretak (FKF), aksjeselskap (AS), selskap med begrenset ansvar (BA) og stiftelser. Den nye samarbeidsmuligheten med samkommuner som trådte i kraft , jf. kommuneloven kapittel 5b, vil ikke bli nærmere omtalt her. Hvordan virksomheten organiseres vil få konsekvenser for fylkeskommunen som eier sin mulighet til direkte styring og kontroll. Det er i lovgivningen formalisert hvordan og hvem som kan etablere, styre, ta ansvar for å forvalte og avvikle samarbeid og selskap. Det er viktig at det velges en selskapsform som ivaretar de hensyn og behov som gjelder for den virksomheten som skal organiseres. Dersom selskapet skal løse fylkeskommunale oppgaver eller forvalte viktige fylkeskommunale ressurser, kan det være hensiktsmessig å velge en selskapsform som gir fylkeskommunen som eier en mulighet til å utøve en tilstrekkelig grad av styring og kontroll med virksomheten. Dersom det imidlertid er tale om et selskap som opererer i et marked i konkurranse med private aktører og som sådan har tydelig behov for forretningsmessig frihet i sin drift, kan dette gi grunnlag for andre vurderinger. Da kan det være et behov for sterkere fristilling fra fylkeskommunens politiske og administrative organer. Fremstillingen under er en enkel oversikt over de forskjellige måter å organisere fylkeskommunal virksomhet på. Sentrale rettslige grunnlag for alternativ fylkeskommunal organisering er: lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) lov om interkommunale selskaper lov om aksjeselskaper (aksjeloven) lov om samvirkeforetak lov om stiftelser (stiftelsesloven) 4

6 De ulike samarbeids- og selskapsformene 1. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid (IS) Et interkommunalt samarbeid er et samarbeid mellom kommuner og/eller fylkeskommuner. Det kan ikke være andre deltakere enn kommuner eller fylkeskommuner i samarbeidet. Samarbeidet er ikke et foretak selv om det kan være egen juridisk person. I 2015 ble det sendt ut på høring endringer i lov om interkommunale selskap. I henhold til lovforslaget kan det bli større krav til egenkapital i selskapene. Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for interkommunalt samarbeid er lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommuneloven) 27, samt vedtak i fylkestinget om å etablere et samarbeid. Fylkestinget kan i vedtektene overdra myndighet som gjelder drift og organisering til et styre i et interkommunalt samarbeid slik at de er en egen juridisk person innenfor et begrenset område. Den enkelte deltaker, ved folkevalgt organ, kan si opp avtalen med 1 års skriftlig varsel. Utløsningssummen ved oppsigelse kan ikke overstige mer enn den verdien den enkelte deltaker har skutt inn. Oppsigelsen kan påklages til departementet. Arbeidsgiveransvaret Samarbeidsformen påvirker ikke ansvaret i forhold til arbeidsgiverrollen. Den enkelte samarbeidspart vil ha ansvaret for egne ansatte. Styrende organ Det er lite regulert i loven hvordan samarbeidsformen skal være, og det er ofte opp til deltakerne å avgjøre samarbeidsformen. IS kjennetegnes ofte ved at de har et felles styre for å forvalte felles oppgaver. Det er opp til deltakerne om styret skal være et eget rettssubjekt. Det må etableres vedtekter for styret. 27 nr. 2 regulerer hva vedtektene minimum må inneholde. Det er gjennom vedtektene fylkestinget kan gi styret fullmakter til å opptre utad og binde, eller forplikte deltakerne. 2. Vertskommunesamarbeid Et vertskommunesamarbeid er et samarbeid mellom to eller flere kommuner, eller fylkeskommuner om utførelse av lovpålagte oppgaver. Samarbeidet kjennetegnes ved at en kommune/fylkeskommune er vertskommune og får ansvaret for å utføre begrensede forhåndsavtalte oppgaver. Lovregulering av samarbeidet skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde innenfor offentlig myndighetsutøvelse til en annen kommune/fylkeskommune. Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for vertskommunesamarbeid er lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommuneloven) 28-1a 28-1k, jf. forvaltningslovens 2 første ledd bokstav a, samt samarbeidsavtale vedtatt i respektive folkevalgte organ jf. 28-1e. Lovbestemmelsene trådte i kraft 1. januar

7 I samarbeidsavtalen, som skal være skriftlig, skal det fremkomme blant annet hvilken myndighet som delegeres til vertskommunen. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen, jf. 28-1e nr. 2. Hver enkelt deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med et års skriftlig varsel, men er deltakerne enige kan samarbeidet oppløses raskere. Arbeidsgiveransvaret Samarbeidsformen påvirker ikke ansvaret i forhold til arbeidsgiverrollen. Vertskommunen, som på vegne av andre kommuner utfører oppgavene, vil ha arbeidsgiveransvaret for egne ansatte. Styrende organ Vertskommunen får delegert myndighet gjennom samarbeidsavtalen, eventuelt andre instrukser, vedtatt av folkevalgt organ for samarbeidet. Det er etter kommuneloven to forskjellige typer vertskommuneordninger. Dette er: en med et felles folkevalgt organ (vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, 28-1c) en uten folkevalgt organ (administrativt vertskommunesamarbeid, 28-1b) Største konsekvens for valg av modell er hvor mye myndighet som kan overlates til vertskommunen. I modellen med felles folkevalgt organ kan det delegeres myndighet til å fatte beslutninger av prinsipiell art. I modellen uten folkevalgt organ kan det bare delegeres myndighet til å fatte beslutninger som ikke er av prinsipiell art. Uansett valg av modell vil administrasjonen i en vertskommune overta det daglige arbeidet innenfor de avtalte oppgavene som er tillagt vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet er ikke et eget rettssubjekt. Den enkelte part i samarbeidet er rettssubjektene. De folkevalgte i samarbeidskommunene kan, på bestemte vilkår jf. 28-1h, bringe vedtak fattet av vertskommunen inn til departementet for kontroll. Departementet kontrollerer lovligheten av beslutningen som er fattet. Formålet med samarbeidet er å løse det lovpålagte ansvaret til kommunene/fylkeskommunene på en mer effektiv og rasjonell måte. 3. Fylkeskommunalt foretak (FKF) Et fylkeskommunalt foretak er et foretak som utøver en utskilt del av fylkeskommunens forvaltning. Foretaket er i all hovedsak fristilt fra fylkeskommunens administrasjon, men er økonomisk og rettslig en del av fylkeskommunen. Foretaksformen benyttes ofte når fylkeskommunen skal ivareta både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn. 6

8 Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for å etablere fylkeskommunale foretak er kommuneloven kapittel 11, samt vedtak fra fylkestinget. Fylkestinget fatter vedtak om opprettelse av selskapet, vedtektenes innhold og eventuelt andre beslutninger som kan påvirke selskapets drift. Oppløsning av foretaket må også vedtas av fylkestinget. Vedtektenes formålsbestemmelse definerer den virksomhet som foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Vedtektene eller andre vedtak fattet av fylkestinget kan gi bindende pålegg og restriksjoner for foretaket. Kommunelovens kapittel 11 har ikke begrensninger på hvilke oppgaver fylkeskommunen kan legge inn i et fylkeskommunalt foretak. Foretaket skal registreres i foretaksregisteret. Arbeidsgiveransvaret De ansatte i foretaket er ansatt i fylkeskommunen. Daglig leder i foretaket ivaretar daglig ledelse, og er ansvarlig overfor styret. Foretakets organer Foretaket skal ledes av et styre som består av minst 3 medlemmer med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Styret er underlagt fylkestinget. Fylkestinget velger selv foretakets styre (kommuneloven 62 nr. 1). I kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan dette delegeres til byråd/fylkesråd (kommuneloven 62 nr. 2). Medlemmer av fylkesråd, administrasjonssjef, medlem av kommuneråd eller daglig leder kan ikke være styremedlemmer. Ansatte i foretaket kan, når flertallet krever det, være en del av styret jf. 65 nr. 3, men det foreligger begrensninger på hvilke saker de skal være med å behandle. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Foretaket skal videre ha daglig leder som ansettes av styret. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret. Styret representerer foretaket utad på fylkeskommunens vegne jf. 73 nr. 1, eventuelt daglig leder hvis han/hun er tildelt representasjonsrett av styret. Daglig leder har dessuten stillingsfullmakt til å representere foretaket utad i saker som faller innenfor daglig leders myndighetsområde, jf. 71. Ansvaret for ledelsen gjelder både den forretningsmessige siden av virksomheten og den generelle forvaltningen av de verdier og oppgaver fylkeskommunen gjennom delegasjon har lagt til foretaket. Etter kommunelovens 69 kan vedtektsbestemmelsene begrense styrets myndighet i konkrete saker. Innenfor den begrensningen må fylkestinget fatte beslutninger som skal være bindende for selskapet og fylkeskommunen. 7

9 Fylkeskommunens økonomiske ansvar og risiko Foretaket er rettslig og økonomisk en del av fylkeskommunen. Foretaket er underlagt fylkestingets budsjettmyndighet. Dette betyr at de fylkeskommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av fylkestingets budsjettvedtak. Eierstyring, tilsyn og kontroll Fylkeskommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i fylkeskommunalt foretak enn i aksjeselskaper. Eierstyringen kan blant annet utøves gjennom vedtektene, årsbudsjett, økonomiplan og krav til årsregnskap og årsberetning eller andre beslutninger fattet av fylkestinget. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene før disse behandles av fylkestinget. Kommunelovens bestemmelser om behandling av fylkeskommunens regnskapsmessige overskudd eller underskudd omfatter også foretakene. Fylkeskommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til fylkeskommunens administrasjon, jf. kommunelovens 72. Det innebærer at administrasjonssjefen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av fylkestinget, skal administrasjonssjefen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Administrasjonssjefens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Administrasjonssjefen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til fylkestinget har behandlet saken. Administrasjonssjefen har således mulighet for å legge en slik sak fram for fylkestinget, og skal sørge for at saken er forsvarlig utredet. I en parlamentarisk modell er fylkesrådets leder administrasjonssjef, jf. 72 nummer Interkommunale selskap (IKS) Et interkommunalt selskap er et selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Det kan ikke være andre typer deltagere. Lovpålagte oppgaver, hvor det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene i felleskap med andre kommuner/fylkeskommuner, er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for etablering av interkommunale selskaper er lov om interkommunale selskap av 29. januar 1999 nr. 6, vedtak fattet av fylkestinget, samt selskapsavtale. Selskapet er et eget rettssubjekt. Selskapsavtalen kan regulere hvor beslutninger skal fattes hvis annet ikke er regulert i lov. Ved utforming av selskapsavtalen har loven minimumskrav til innhold, jf. 4. Selskapsavtalen er det viktigste dokumentet i forhold til deltakernes innflytelse og kontroll med virksomheten. Selskapsavtalen regulerer blant annet myndighetsområdet til representantskapet. 8

10 Fylkestinget må i selskapsavtalen overføre myndighets- og forvaltningsoppgaver dersom oppgaver skal overdras til et interkommunalt selskap. Fylkestinget kan i særlovgivning ha begrensninger på å delegere myndighet videre til et IKS. Arbeidsgiveransvaret Et IKS er et selvstendig rettssubjekt. De ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver med daglig leder som øverste administrative leder. Ansvaret for utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet til ligger styret, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret. Selskapets organer Selskapet skal ha et representantskap, styre og daglig leder. Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er organet hvor eierne kan utøve styring. Den enkelte deltaker kan ikke utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. På den andre siden har fylkestinget instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Deltakerne skal ha minst ett medlem i representantskapet. Representantskapet kan fatte beslutninger som binder styret, og representantskapet kan omgjøre beslutninger som styret har truffet. Andre oppgaver som er tillagt representantskapet er fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet, eller en eller flere av deltakerne. Selskapet skal ha et styret på minst 3 medlemmer. Styre skal forvalte selskapet ved blant annet å påse at selskapet drives i samsvar med formålet, selskapsavtalen, budsjettvedtak og andre vedtak fattet av representantskapet. Styret skal videre føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Daglig leder ansettes av styret med mindre annet er vedtatt. Daglig leder har ansvaret for den daglige forvaltningen av selskapet. Han eller hun skal påse at selskapet forvaltes i samsvar med retningslinjer og instrukser gitt av styret. Daglig leder og styret står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Fylkeskommunens økonomiske ansvar og risiko Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I selskapsavtalen kan det reguleres muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. I henhold til 29 kan representantskapet, etter forslag fra styret eller med styrets samtykke, beslutte utdeling av selskapets midler. 9

11 Styring, tilsyn og kontroll Deltakernes mulighet for styring, tilsyn og kontroll skjer gjennom utforming av innholdet i selskapsavtalen. Videre utøver eierne myndighet ved å være representert i representantskapet. Alle deltakerne har krav på minst en plass i representantskapet. Av lov om interkommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes/-fylkeskommunenes budsjetter er behandlet, jf. kommunelovens 45. Det betyr at det budsjettvedtak som representantskapet gjør, ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. 5. Aksjeselskap (AS) Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen er derfor god når en ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Rettslig grunnlag Bestemmelsene om aksjeselskap (AS) er regulert i lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 (aksjeloven). Videre er vedtak fattet av fylkestinget om etablering, selskapsavtale og vedtekter et rettslig grunnlag for selskapet. Eierne eier aksjer i selskapet og selskapet er eget rettssubjekt. Det er ikke begrensninger på offentlig eierskap sammen med private, med mindre det er satt slike begrensninger i selskapsavtalen. Aksjeeierne er kun ansvarlig for selskapets forpliktelser innenfor innskutt kapital. Selskapet skal registreres i foretaksregisteret. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum ,- fra 1. januar Tidligere var kravet ,-. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Styrende organ Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Alle eierne har krav på å delta på generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker, med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingen dens myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styre. Fylkestinget kan før en generalforsamling avholdes, treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. 10

12 Styreleder og daglig leder skal møte på generalforsamling. Øvrige styremedlemmer kan møte, med talerett. Styreleder åpner møtet. I selskaper med flere enn 200 ansatte er bedriftsforsamling obligatorisk, men det kan inngås avtale mellom selskapet og de ansatte eller deres fagforeninger å ikke ha bedriftsforsamling. For øvrig kan bedriftsforsamlinger etableres som en frivillig ordning. Eiermyndigheten i et aksjeselskap må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at fylkeskommunen som aksjeeier ikke kan intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Fylkeskommunens økonomiske interesser Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som fylkeskommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker fylkeskommunen som eier av selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret, og må vedtas av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan ikke vedta høyere utbytte enn det som er foreslått av styret. Styring og kontroll En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap avhengig av hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For fylkeskommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset fylkeskommunes formål med eierskapet. Dersom fylkeskommunen har strategiske mål for eierskapet sitt, bør den ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom fylkeskommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør fylkeskommunen eie selskapet fullt ut. I oversikten under vises de muligheter som fylkeskommunen har ved sin eierandel. 100 % (aksjer og stemmer) I denne situasjonen trenger ikke eieren å hensynta de rettigheter og regler som ellers gjelder for å gi vern til øvrige aksjonærer. Et selskap eiet 100 % kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold. 11

13 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtekter og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. 6. Selskap med begrenset ansvar (BA) Et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser enten som kjøpere eller som leverandører. Overskuddet, bortsett fra normal forrentning, må bli værende i foretaket eller fordelt mellom medlemmene etter deres omsetning med foretaket. Ingen av medlemmene har personlig ansvar for sammenslutningens gjeld. Selskap med begrenset ansvar (BA) er en lite brukt virksomhetsform. Rettslig grunnlag Bestemmelsene om selskap med begrenset ansvar er regulert i Lov om samvirkeforetak av nr. 81, samt vedtak om å opprette selskapet fattet av fylkestinget (stiftelsesdokument). Selskapet er eget rettssubjekt. Et samvirkeforetak må ha minst to medlemmer. De som kan få sine interesser ivaretatt av et samvirkeforetak, har rett til å bli medlem og alle medlemmer skal behandles likt. Organer i BA Det høyeste organet i et BA er årsmøtet. Alle eierne har rett til å delta på årsmøtet. Foretaket skal ha et styre med minst tre medlemmer. Det er årsmøtet som velger styret. Forvaltningen av foretaket hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal så langt det trengs, fastsette planer og budsjett for virksomheten. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. Foretaket skal videre ha en daglig leder om ikke vedtektene sier noe annet. Daglig leder skal stå for den daglige driften av virksomheten i foretaket og skal følge de retningslinjene og pålegg som styret har gitt. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter forhold i foretaket er av uvanlig slag eller har mye å si. Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i hvert avtalt tilfelle, eller når det er til vesentlig ulempe for foretaket å vente på styrevedtak. Styret skal ha melding om avgjørelsen så snart som mulig. Daglig leder 12

14 skal sørge for at regnskapet for foretaket er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en fullgod måte. Dersom det er fastsatt i vedtektene at foretaket skal ha representantskap, skal representantskapet velges av årsmøtet. Styremedlem, daglig leder og revisor kan ikke være medlem av representantskapet. Dersom det er fastsatt i vedtektene at foretaket skal ha kontrollkomité, skal kontrollkomiteen velges av årsmøtet. 7. Stiftelser En stiftelse er et selvstendig rettssubjekt som ikke har noen eiere. En stiftelse kan være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som en ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Organisasjonsformen kan benyttes til å bevare formue over tid. Rettslig grunnlag Stiftelser er regulert i lov om stiftelser av nr. 59 (stiftelsesloven), samt vedtak og vedtekter fattet av fylkestinget. Stiftelsen er selveiende når den er opprettet. Hensyn Denne formen kan benyttes for å skape skille mellom fylkeskommunal beslutningsmyndighet og enhetens frihet, for eksempel på kulturområdet. Da stiftelsen ikke har eiere, kan fylkeskommunen ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne kan fremsette søknad om omdanning av stiftelsen eller avvikling. Den som fremsetter søknad må innhente tillatelse av den andre. I tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted. Dette betyr at det er en omfattende prosess å avvikle stiftelser. Styrende organ Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. Stiftelser har dermed ikke noe eierorgan. Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Styret er i realiteten stiftelsen, og det er derfor viktig at styremedlemmene har nødvendig kompetanse. Stiftelsen må ha et bestemt formål. Stiftelsesformen er ikke egnet dersom fylkeskommunen ønsker å styre, ha innflytelse eller øve kontroll. De eneste måtene fylkeskommunen har innflytelse etter at stiftelsen er opprettet, er gjennom valg av medlemmer til representantskap eller styre, og gjennom å sette vilkår for økonomiske tilskudd. 13

15 Energi/klima: Hedmark fylkeskraft AS Hedmark Fylkeskraft AS Organisasjonsform: Aksjeselskap Eiere: Hedmark fylkeskommune 100 % Styret: Styrets leder: Nestleder: Dag Rønning Gunn Randi Fjæstad Rune Øygarden Styrehonorar: Daglig leder: Årsresultatet: Selskapets formål: Fylkeskommunens eierskapsstrategi/eierkrav: Endringer fra siste eierskapsmelding: Selskapets særskilte utfordringer/fokusområder: Intet styrehonorar (Styrehonorar vil bli innført jfr. FT vedtak 39/14) Ane Tonette Lognseth (Kst.) Årsresultatet ble et overskudd på kroner ,- i 2014 som er en økning fra 2013 hvor overskuddet var kroner ,-. Selskapets formål er å eie aksjer i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapets midler skal gi grunnlag for utbytte til eier og sikre eierandelen i Eidsiva Energi AS. Selskapet skal forvalte sine likvide midler for en best mulig avkastning til en moderat risiko. Forvalte selskapets aksjeandel i Eidsiva Energi AS og selskapets portefølje i finansmarkedet. Selskapet skal gi avkastning. Det ble jf. FT vedtak 39/14 foretatt endringer i selskapets vedtekter i Det ble endringer knyttet til styrets sammensetning. Porteføljeforvaltning og kontinuerlig vurdering av finansstrategi. Fylkesrådets anbefaling: Bidra til en mer bevisst eierstyring av Eidsiva Energi AS slik at Hedmark fylkeskommune tydeliggjør sin eierrolle og utøver et mer aktivt eierskap. Holdingselskapet Hedmark fylkeskraft er av stor betydning for fylkeskommunen, gjennom det betydelige utbytte som tilføres fra selskapet. Grunnkapitalen i selskapet er svært viktig med tanke på å kunne opprettholde eierposisjonen i Eidsiva ved eventuelle fremtidige strukturelle endringer i form av emisjoner e.l. 14

16 15

17 16

18 17

19 Eidsiva Energi AS Organisasjonsform: Eiere: Styret: Styrehonorar: Daglig leder: Årsresultat: Selskapets formål: Aksjeselskap Hedmark Fylkeskraft AS Hamar Energi Holding AS LGE Holding AS Ringsaker Kommune Øvrige kommuner i Hedmark Oppland Fylkeskraft AS Gjøvik Kommune Øvrige kommuner i Oppland Styrets leder: Styrets nestleder: Ansatte representant: Ansatte representant: Styrets leder: Styrets nestleder: 22,08 % 22,08 % 16,77 % 14,83 % 5,33 % 9,39 % 3,31 % 6,21 % Alexandra Bech Gjørv (frem til ) Reidar Åsgård Sigmund Thue Kari Broberg Monica Haugan Svein Håvard Sørum Arild Haugstad Martin Lutnæs Kr ,- Kr ,- Kr ,- Ola Mørkved Rinnan Årsresultatet ble et overskudd på 232 millioner kroner i 2014 som er en reduksjon fra 2013 hvor overskuddet var 258 millioner kroner. a) Kraftproduksjon og tilknyttede tjenester i Innlandets hoved- vassdrag og i Orklavassdraget. b) Nettvirksomhet og detaljsalg av kraft i nåværende nettområde og tilgrensede nettområder, herunder regionalnett i Hedmark og Oppland fylker samt virksomhet innen beslektet infrastruktur i Innlandet. c) Fortsettelse av eller inntreden i annen virksomhet som har nær og fordelaktig sammenheng med kraftproduksjon i nevnte vassdrag, og/eller nettvirksomhet og annen infrastruktur eller detaljsalg i nåværende eller tilgrensende områder. d) Produksjon og distribusjon av bioenergi i Innlandet. e) Deltakelse i virksomhet som har nær og fordelaktig sammenheng med forannevnte virksomheter. 18

20 Eidsiva Energi AS Fylkeskommunens eierskapsstrategi/eierkrav: Endringer fra siste eierskapsmelding: Fylkeskommunens eierskap er forankret både i de viktige samfunnsoppgavene som tilligger selskapet og forventninger om en viss stabilitet i utdeling av utbytte over tid. Strategiske tema: Konkurransedyktige virksomheter Eidsivakonsernets lønnsomhet viser synkende tendens. Produktivitetsprogrammet P100 er avsluttet med oppnådd målsetning. Reduserte inntekter som følge av vedvarende lave kraftpriser gjør det nødvendig å opprettholde fokus på produktivitetsvekst og kostnadseffektivitet for å sikre konkurranseevnen. Nye statlige rammebetingelser for nettselskaper vil også kreve tilpasninger. Fornybar energi Utbygging av Braskereidfoss kraftverk pågår og avsluttes i Rosten kraftverk er besluttet utbygget. Varmesentralene i Lillehammer og Gjøvik er satt i drift. NVE har gitt konsesjon til utbygging av vannkraftverk Nedre Otta. Vekst og utvikling Eidsiva Vannkraft AS økte produksjonen med 424 GWh til 3787 GWh siste år. Avtale med Elverum Energi om integrasjon innen nett og fjern-varme i januar 2015 vil gi synergieffekter som påvirker resultatet i positiv retning. Konsernet har vurdert fremtidig organisering for å kunne ivareta krav i nye forskrifter fra NVE og samtidig sikre høy effektivitet. Konklusjonen er at Eidsiva Nett og Eidsiva Anlegg fusjoneres til ett selskap. Eidsiva Bredbånd AS har blitt et nytt virksomhetsområde i konsernet. Eidsiva Energi AS eier 23,7 % i Moelven-konsernet som etter flere svake år kunne vise til positivt resultat i Det ligger an til et utbytte i størrelsesorden mill. kroner. Selskapskontroll: Det ble i 2014 gjennomført selskapskontroll i Eidsiva Energi AS etter anmodning fra kontrollutvalgene hos de største eierne. Av rapporten fremgår det at det er et forbedringspotensiale 19

21 Eidsiva Energi AS Selskapets særskilte utfordringer/fokusområder: Fylkesrådets anbefaling: når det gjelder etterlevelse av internt regelverk for tildeling av sponsormidler. De mest risikoutsatte områdene for konsernet er: Vedvarende lave kraftpriser med et nivå på øre for-ventes frem mot Planlagte investeringer i fornybare energibærere blir mindre konkurransedyktige. Utbyggings-prosjekter bør vurderes på nytt. Lønnsomhet - Resultatet i Eidsiva-konsernet er ikke tilstrekkelig til å bygge egenkapital til fremtidige investeringer. Selskapet tærer på egenkapitalen gjennom å oppfylle vedtatt utbytteplan. Egenkapitalen ble redusert både i 2013 og En slik situasjon er ikke bærekraftig. Finansielle forhold. Planlagte investeringer må finansieres med økte låneopptak. Økt gjeldsbelastning vil svekke konsernets kredittrating og medføre økte lånekostnader. Konsernets egenkapital bør derfor styrkes dels gjennom interne tiltak i form av salg av eierposter/virksomheter og eksterne tiltak i form av emisjon/konvertering av ansvarlig lånekapital. Fylkesrådet anser fortsatt fylkeskommunalt eierskap i Eidsiva Energi AS som avgjørende viktig. Eierskapet bidrar på en betydelig måte til muligheter for finansiering av regionale utviklingstiltak og satsinger i vår region. Fylkeskommunen forutsetter at det fremover også er en forutsigbarhet i forhold til utbytte fra selskapet. 20

22 Eidsiva Energi As omfatter morselskapet Eidsiva Energi AS med datterselskaper, felleskontrollerte selskaper og tilknyttede selskaper inndelt etter virksomhetsområder. Selskap Forretningskontor Eierandel Datterselskap Vannkraft Eidsiva Vannkraft AS Mesna Kraftselskap DA Lillehammer Lillehammer 100 % 100 % Nett Eidsiva Nett Holding AS Eidsiva Nett AS Hamar Hamar 100 % 100 % Marked Eidsiva Marked AS Hamar 100 % Anlegg Eidsiva Anlegg AS Hamar 100 % Vekst Eidsiva Vekst AS Bio Terra AS Energihuset AS Eidsiva bredbånd AS Fjell nett AS Elsikkerhet Norge AS EnergiSmart AS Gjøvik Gjøvik Gjøvik Lillehammer Lillehammer Ringsaker Ringsaker 100 % 100 % 100 % 90,1 % 90,1 % 68 % 68 % Bioenergi Eidsiva Bioenergi AS Kongsvinger Bioenergi AS Åsnes Fjernvarme AS Trysil Fjernvarme AS Lena Fjernvarme AS Felleskontrollerte selskap Vannkraft Oppland Energi AS Vinstra kraftselskap DA Opplandskraft DA (OK) Hunderfossen kraftverk som del av OK Kraftverkene i Orkla (KVO) Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) Vindkraft Austri Kvitola DA Austri Raskiftet DA Tilknyttede selskap Vekst Energiråd Innlandet AS Energy Future Invest AS Austri Vind DA Raufoss Beredskap AS Prevent Systems AS Moelven Industrier ASA Gjøvik Kongsvinger Åsnes Trysil Østre Toten Lillehammer Nord-Fron Lillehammer Lillehammer Rennebu Lillehammer Gjøvik Gjøvik Gjøvik Gjøvik Gjøvik Vestre Toten Lillehammer Ringsaker 100 % 66 % 74 % 65 % 51 % 38,7 % 28,3 % 25 % 8,6 % 12 % Varierende 50 % 50 % 34 % 49,5 % 50 % 49 % 20 % 23,7 % Bioenergi Opplandske Bioenergi AS Gjøvik 36 % Hendelser etter balansedagen Eidsiva har økt sin eierandel i Elverum Nett til 100 % og ervervet 100 % av Elverum Fjernvarme AS. Samtidig har Elverum Energi blitt deleier i Eidsiva med 1,25 %. 21

23 22

24 23

25 Energiråd Innlandet AS Organisasjonsform: Aksjeselskap Eiere: Eidsiva Energi AS Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune 34 % 33 % 33 % Styret: Styrets leder: Styrets nestleder: Maren Kyllingstad Martin Skramstad Bengt Gunnar Hillring Jan Harald Narum Marit Gilleberg Terje Kind Ane Brunvoll Styrehonorar: Kr ,- Daglig leder: Ingrid N. Christie Årsresultat: Årsresultatet ble et overskudd på kroner ,- i 2014 som er en økning fra 2013 hvor underskuddet var kroner ,-. Selskapets formål: Selskapet er et offentlig eid regionalt energirådgivningsselskap for Hedmark og Oppland. Selskapet skal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Innlandet, i tråd med europeiske, nasjonale og regionale klimamål. Selskapet skal tilby rådgivningstjenester til offentlig og privat sektor og husholdninger. Selskapet skal også gjennomføre holdningsendrende informasjonskampanjer. Fylkeskommunens eierskapsstrategi/eierkrav: Det er målsettingen om å bidra til viktige samfunnsoppgaver på miljøområdet som ligger til grunn for fylkeskommunens eierskap. Selskapet er et non-profit selskap. Endringer fra siste eierskapsmelding: Effektiv ressursbruk. Skal gå i balanse. Av viktige satsingsområder i 2014 nevnes: Omfattende samarbeid og nettverksbygging med offentlige og private aktører i Innlandet om effektiv energi- og ressurs-bruk, reduksjon av klimagassutslipp og gode miljøløsninger. Internasjonalt engasjement med kunnskaps- og erfaringsoverføring fra EU til Innlandet. Interreg Energiråd Innlandet deltar i prosjektene Green Drive Region vedrørende transport og Eco Inside om utvikling av bærekraftig byggeri. Omstillingen i selskapet med betydelige kostnadskutt har vært vellykket. Egenkapitalen er reetablert og fortsatt drift er sikret. 24

26 Selskapets særskilte utfordringer/fokusområder: Fylkesrådets anbefaling: Miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Innlandet. Følge med i utviklingen internasjonalt og opprettholde relasjonene til EU-systemet. Fylkeskommunens eierandel i selskapet opprettholdes. 25

27 26

28 27

29 Samarbeidande Kraftfylke Organisasjonsform: Eiere: Styret: Forening Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Telemark fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune Styrets leder: Per- Gunnar Sveen, Hedmark Styrets nestleder: Thor Jørgen Tjørholm, Vest-Agder Birger Hovden, Telemark Terje Halleland, Rogaland Jenny Følling, Sogn og Fjordane Bjørn Engen, Nord-Trøndelag Synnøve Søndergaard, Troms Styrehonorar: Styrets leder: Kr ,- Daglig leder: Toini Løvseth Årsresultat: Selskapets formål: Fylkeskommunens eierskapsstrategi/eierkrav: Endringer fra siste eierskapsmelding: Selskapets særskilte utfordringer/fokusområder: Fylkesrådets anbefaling: Årsresultatet ble et overskudd på kroner ,- i 2014 som er en reduksjon fra 2013 hvor overskuddet var kroner ,-. Å fremme og ivareta medlemmenes felles interesser i kraftspørsmål og sikre at en størst mulig del av verdiskapningen blir værende igjen i de områdene der vannkraftressursene finnes og verdiene blir skapt. Effektiv ressursbruk. Skal gå i balanse. Foreningen har i 2014 levert innspill til Regjeringens energimelding. Det er videre avgitt høringsuttalelser til: Reitenutvalgets rapport om et bedre organisert strømnett Implementering av EUs tredje energimarkedspakke i Norge Foreningen er engasjert i en rekke aktuelle saker, som kostnadsfordelingen i kraftnettet, organiseringen av kraftnettet og effektene av kommune- og regionreformen på eierskap i kraftsektoren og fordeling av konsesjonskraft. Foreningens arbeid er av stor betydning når det gjelder å påvirke rammebetingelsene for hele kraftsektoren. Medlemskap opprettholdes. 28

30 29

31 30

32 31

33 Stiftelsen Hedmark Energis Nettinvesteringsfond Stiftelsen Hedmark Energis Nettinvesteringsfond Organisasjonsform: Stiftelse Eiere: Selveid Styret: Styrets leder: Ole Martin Norderhaug Kjell Konterud Aasa Gjestvang Styrehonorar: Sum styrehonorar Kr ,- Daglig leder: Det er ingen ansatte, men Eidsiva Energi AS har ansvar for forretningsførsel av stiftelsen. Årsresultat: Årsresultatet ble et overskudd på kroner ,- i 2014 som er en reduksjon fra 2013 hvor overskuddet var kroner ,-. Selskapets formål: Stiftelsens formål er å bidra til å finansiere investeringer i distribusjonsnett for fremføring av kraft i følgende elleve kommuner: Engerdal, Åsnes, Nord-Odal, Trysil, Grue, Stor-Elvdal, Kongsvinger, Åmot, Eidskog, Våler og Sør-Odal. De investeringer som støttes skal være viktige når det gjelder distriktsmessig bosetting og næringsutvikling. Det ytes støtte kun til investeringer der beregninger viser at det skal betales anleggsbidrag, jf. NVEs gjeldende regler for anleggsbidrag. Fylkeskommunens eierskapsstrategi/eierkrav: Endringer fra siste eierskapsmelding: Selskapets særskilte utfordringer/fokusområder: Fylkesrådets anbefaling: Opprettelsen av stiftelsen er basert på en erkjennelse av at lokal infrastruktur er en sentral forutsetning for å sikre bosettingsmønster i tråd med fylkesplanenes mål. Stiftelsen Hedmark Energis Nettinvesteringsfond er selveid stiftelse. Stiftelsen ble etablert i 2004 og er en videreføring av det tidligere HEAS Nettinvesteringsfond. Stiftelsen har en kapital på 23 millioner kroner. I 2014 ble det bevilget kroner ,- i tilskudd fra stiftelsen. Hedmark fylkeskommune tildeler ikke årlig tilskudd til stiftelsen. 32

34 33

35 Samferdsel/kollektivtrafikk: Hedmark Trafikk FKF Organisasjonsform: Fylkeskommunalt foretak Eiere: Hedmark fylkeskommune 100 % Styret: Styrets leder: Styrets nestleder: Styrehonorar: Daglig leder: Årsresultat: Anne Lise Bakken Stein Tronsmoen Marit Nyhuus Helge Lund Arnfinn Markeng Styrets leder: Kr ,- Kr ,- Arne Fredheim Årsresultatet ble et mindreforbruk på kroner ,- i 2014 som er en reduksjon fra 2013 hvor mindreforbruket var kroner ,-. Selskapets formål: Fylkeskommunens eierskapsstrategi/eierkrav: Endringer fra siste eierskapsmelding: I forbindelse med årsresultatet for 2014 ble det satt av 4,7 mill. kroner til disposisjonsfond og bare ca. 1 mill. kroner i Hedmark Trafikk FKF er et foretak som skal ha ansvar for overordnet ruteplanlegging og markedsføring av kollektivtilbudet, samt samordning av drift og kjøp av transporttjenester. Kjøp av transporttjenester omfatter terminaltjenester, skoleskyss, TT-transport og ruteopplysningstjeneste, samt informasjon og hertil overordnet og koordinerende markedsføring og produktutvikling etter avtale med Hedmark fylkeskommune. Eierskapet i foretaket er forankret i et samfunnsmessig oppdrag knyttet til kollektivtrafikk. Tilskuddet i 2014 utgjorde 311,5 mill. kroner. Fylkeskommunen forutsetter effektiv ressursbruk og at selskapet går i balanse. Foretaket hadde i 2014 fokus på lovpålagte oppgaver innenfor skoleskyss samt oppgaver definert i fylkesrådets oppdragsbrev. Herav nevnes: Felles billetteringssystem Informasjon og markedsføring Nye bussanbud Utvikling av kollektivtrafikken 34

36 Hedmark Trafikk FKF Miljøkrav og knutepunktutvikling TT transport og kjøp av tjenester fra KKI AS Særskilte utfordringer/ fokusområder: Fylkesrådets anbefaling: Det var i 2014 en økning i antall reisende med 3,8 %. Transportøkonomisk Institutt har utarbeidet Klimaregnskap for busser i Hedmark for Innføring av ny teknologi, herunder markedstilpasning av materiell og busstilbud, samt pris- og rabattordninger. En relativt høy andel av bussparken i Hedmark har motorer med eurostandard 4 eller lavere. Det er derfor et stort potensiale for å redusere CO2 utslipp de neste årene i forbindelse med nye anbudsutlysninger. Foretaket har hatt en positiv utvikling de senere årene og fylkesrådet vil arbeide for å ivareta fylkeskommunens interesser gjennom å søke og opprettholde god måloppnåelse og positivt driftsresultat. 35

37 36

38 37

39 38

40 Kjørekontoret Innlandet AS Organisasjonsform: Aksjeselskap Eiere: Hedmark fylkeskommune 100 % Styret: Styrets leder: Ansatte representant: Styrehonorar: Daglig leder: Årsresultat: Selskapets formål: Fylkeskommunens eierskapsstrategi/eierkrav: Endringer fra siste eierskapsmelding: Særskilte utfordringer/ fokusområder: Fylkesrådets anbefaling: Ida Kristine Teien Terje Hoffstad Ketil Leteng Trude Odden Styrets leder: Kr Kr Ivar Øvregaard Årsresultatet ble et overskudd på kroner ,- i 2014 som er en økning fra 2013 hvor overskuddet var kroner ,-. Drive fortløpende samordning av offentlig betalte transporter, samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette, i tillegg til ruteopplysning. Virksomheten består i formidling av kjøreoppdrag og det som står i forbindelse med dette. Effektiv ressursbruk. Skal gå i balanse. Selskapet har fått et mer administrativt ansvar i forbindelse med ny TT-ordning og har sekretariatsfunksjon for TT-nemnda. I tillegg til tradisjonelle oppgaver som å gi ruteopplysninger og besvare henvendelser, utføres rutedataoppgaver og ajourhold av Facebook for Hedmark Trafikk. Når det gjelder koordinering av anropsstyrt trafikk vil FLEX-rutetilbudet erstatte deler av dagens bestillingstransport. Sykefraværet er redusert fra 5,4 % til 4,5 % siste år. Markedsføring av tjenester. Kompetanseheving og innføring av ny teknologi. Hedmark fylkeskommune som eier ønsker å satse videre på KKIAS. Hensikten med selskapet er å håndtere oppgaver for kollektivtrafikken. Selskapet har hatt en nedgang i oppdragsmengde. Dersom det kreves endringer i vedtekter for at selskapet kan gå inn i nye oppgaver for å sikre driften, ber fylkesrådet at styret legger dette frem for eier. 39

41 40

42 41

43 42

44 Interoperabilitetstjenester AS Organisasjonsform: Eiere: Styret: Styrehonorar: Daglig leder: Årsresultat: Selskapets formål: Fylkeskommunens eierskapsstrategi/eierkrav: Aksjeselskap Ruter AS NSB AS Rogaland fylkeskommune Østfold fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Buskerud Kollektivtrafikk AS Nordland fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Telemark fylkeskommune Troms fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Styrets leder: 42,9 % 33,4 % 3,7 % 2,4 % 2,2 % 2,2 % 2,1 % 2,0 % 1,7 % 1,7 % 1,6 % 1,4 % 1,0 % 1,0 % 0,7 % Bernt Reitan Jenssen, Ruter AS Bjørn Rune Holmen, Opplandstrafikk Ellen Marie Rogde, Ruter AS Karen Kristine Hancke, NSB AS Steinar Sæterdal, Nordland fylkeskommune Styrets leder: Kr Kr Jørn Hanssen Årsresultatet ble et overskudd på kroner ,- i 2014 som er en økning fra 2013 hvor underskuddet var kroner 918,-. Selskapet skal utvikle og drive systemer som samler inn, bearbeider og videredistribuerer data som benyttes i elektroniske støttesystemer innen kollektivtransporten, herunder elektronisk billettering, informasjonssystemer, datafangst, -bearbeiding og distribusjon ol., samt tilhørende tjenester og virksomhet som står i sammenheng med dette. Produktene og tjenestene skal for det vesentlige selges til statlige og/eller fylkeskommunale aktører, eller selskaper direkte eller indirekte eiet av staten eller en eller flere fylkeskommuner. Delta i utviklingen av felles billetteringssystemer mellom buss, tog og bane. Effektiv ressursbruk. Skal gå i balanse. 43

45 Interoperabilitetstjenester AS Endringer fra siste eierskapsmelding: Særskilte utfordringer/fokusområder: Fylkesrådets anbefaling: Når det gjelder eierandeler, har Ruter redusert sin andel fra 43,9 % til 42,9 %. Sogn og Fjordane fylkeskommune har kommet til som ny eier. Avtale om drift av produksjonssystemer ble fornyet i Testing og sertifisering av fylkesvise billettsystemer har startet og fortsetter i Teknologiutvikling. Samordning av kundekategorier og rabattordninger. Fylkesrådet vil arbeide for å ivareta fylkeskommunens interesser og følge opp fylkestingets vedtak i sak 69/12. 44