Møtested: Sandesundsveien skole, Sandesundsveien 53, 1724 Sarpsborg Tidspunkt: kl. 09:0013:00

Transkript

1 Møteinnkalling Styret i Østfoldhelsa Møtested: Sandesundsveien skole, Sandesundsveien 53, 1724 Sarpsborg Tidspunkt: kl. 09:0013:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, carost1@ostfoldfk.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Ellen Solbrække Nestleder Rakkestad kommune Håvard Wennevold Osflaten Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Monica Carmen Gåsvatn Medlem Fellesliste H, FrP, V Jon-Ivar Nygård Medlem Fredrikstad kommune Reidar Kaabbel Medlem Våler kommune Kjersti Nythe Nilsen Medlem Marker kommune Elin Johanne Tvete Observatør Sarpsborg, 3. oktober 2018 Inger-Christin Torp leder 1

2 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 47/2018 Møteplan for Styret i Østfoldhelsa 2019 PS 48/2018 Behandling av søknader om tilskudd til skolen som nærmiljøarena PS 49/2018 Godkjenning som helsefremmende barnehager; Bergenhus, Byggeklossen, Elle Melle, Fladstad og Kirkeng barnehager, Rakkestad kommune PS 50/2018 Godkjenning som helsefremmende skole, Alvimhaugen skole PS 51/2018 Internevaluering av folkehelsearbeid i 11 kommuner i Østfold PS 52/2018 Prosedyre for regodkjenning som helsefremmende barnehage eller skole PS 53/2018 Saker til orientering og drøfting i Østfoldhelsa 10. oktober

4 Saksnr.: 2015/17387 Løpenr.: /2018 Klassering: 033 Saksbehandler: Caroline Østvold Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2018 Styret i Østfoldhelsa /2018 Møteplan for Styret i Østfoldhelsa 2019 Fylkesrådmannens forslag til vedtak I 2019 avholdes styremøter i Østfoldhelsa til følgende tider: 13. mars, kl mai, kl oktober, kl (Ved behov) Sarpsborg, 22. august 2018 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Knut-Johan Rognlien seksjonssjef Bakgrunn for saken Styremøter i Østfoldhelsa avholdes i forkant av fylkeskommunens møter i opplæringskomiteen, slik at kommunale representanter gis anledning til å påvirke viktige saker som har et folkehelseperspektiv. 4

5 Saksnr.: 2017/5012 Løpenr.: /2018 Klassering: F03 Saksbehandler: Ylva Karine Lohne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2018 Opplæringskomiteen /2018 Behandling av søknader til tilskuddsordningen Ung nærmiljøarena Vedlegg: 1 Invitasjon til å søke tilskuddsmidler Ung nærmiljøarena 2 Søknad fra Mysen videregående skole 3 Søknad fra Kalnes videregående skole Komitélederens forslag til vedtak 1. Prosjektmidler på til sammen kroner tildeles Mysen videregående skole til prosjektet Ny arena Mysen vgs. 2. Det må sikres en god evaluering av prosjektet, i tråd med Helsedirektoratets krav for tildelingen. 3. Midlene tildeles senest i Hvis Mysen videregående skole velger å takke nei til tildelingen, så legges det frem en ny sak for opplæringskomitéen om hvordan midlene kan benyttes tuftet på en anbefaling fra det etablerte samarbeidsorganet i «Mestring og mening». Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 26. september 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 5

6 Fylkesrådmannens anbefaling Prosjektmidler på til sammen kroner tildeles Mysen videregående skole til 1. prosjektet Ny arena Mysen vgs. 2. Det må sikres en god evaluering av prosjektet, i tråd med Helsedirektoratets krav for tildelingen. 3. Midlene tildeles senest i Hvis Mysen videregående skole velger å takke nei til tildelingen, så legges det frem en ny sak for opplæringskomitéen om hvordan midlene kan benyttes tuftet på en anbefaling fra det etablerte samarbeidsorganet i «Mestring og mening». Sarpsborg, 14. september 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune ved folkehelseseksjonen, har søkt om og fått innvilget kroner fra programmet Mestring og mening. Det er Østfolds del av den nasjonale satsningen Program for folkehelsearbeid i kommunene i regi av Helsedirektoratet og hvor fylket totalt ble tildelt 35 millioner kroner. Delprosjektet til Østfold fylkeskommune som har mottatt de 1,4 millioner kronene handler om å lyse ut et tilskudd til de fleste videregående skoler i Østfold. Det er kalt «Ung Nærmiljøarena» og skal tildeles en skole som ønsker å utvikle skolen sin som nærmiljøarena, blant annet etter inspirasjon fra Kirkeparken og Glemmen (som ikke er søknadsberettiget). Prosjekt «Ung nærmiljøarena» var anbefalt av samarbeidsorganet, som er et rådgivende organ i programmet. Det består også av en rekke andre aktører enn Østfold fylkeskommune. I møtet 5. juni i opplæringskomitéen ble det besluttet at dersom det kom flere søknader skal spørsmål om utvelgelse behandles politisk. Fakta Konseptet «Ung nærmiljøarena» innebærer en utvidet bruk av både lokaler og utearealer, i og utenfor skoletida. De videregående skolene inneholder utstyr, aktivitetsrom og oppholdsrom som bør være tilgjengelig for både elever og andre i nærområdet etter at skoledagen er over. Østfold fylkeskommune har vedtatt nytt regelverk for utlån og utleie av videregående skoler, og de skolene som jobber etter konseptet «skoler som nærmiljøarena» er i regelverket sikret større fleksibilitet enn eksterne aktører som ønsker å benytte skolebygninger. 2 6

7 Målet med prosjektet er blant annet å: - øke deltagelse og tilhørighet blant ungdom og elever i videregående skole, og styrke fellesskapet i lokalsamfunnet gjennom å utvikle en ny type fritidsarena - skape attraktive fritidstilbud som skal være åpne for alle. Prosjektideen er utviklet i samarbeid mellom folkehelse- og kulturseksjonen i fylkeskommunen (vedlegg 1). Kriterier for utvelgelse av prosjekt i Ung nærmiljø Beskrivelsen av prosjektideen må treffe prosjektets mål God forankring av prosjektet hos skolens ledelse Grad av medvirkning. Målgrupper skal involveres både i planleggingen og i gjennomføringen Aktivitetene på skolen skal være lavterskeltilbud Beskrivelse av samarbeid mellom skolen og andre relevante aktører Prosjektet skal legge til rette for at flere unge deltar i frivillig arbeid Om noen skoler går inn med egenandeler, vil det vektlegges positiv Grad av innovasjon (dette kan også inkludere ny bruk av eksisterende tiltak) Skolen som mottar tilskudd skal lage et evalueringsopplegg i samarbeid med folkehelseseksjonen Endring av de økonomiske rammene fra Helsedirektoratet Det er blitt avholdt to søknadsrunder i Mestring og mening. Til sammen er 15 prosjekter valgt ut til å få tilskudd. Tildelingen av midler ble behandlet av opplæringskomitéen i møtene 17. oktober 2017 og 5. juni Helsedirektoratet har informert om at tilskuddsperioden er forlenget for alle programfylkene fra første pulje, uten å endre tilskuddets totalramme. For Østfold sin del innebærer det en forlengelse fra 5 til 6 år, med de samme midlene. Det vil si at de årlige utbetalingene fordeler seg slik: mill. kr 7 mill. kr 5,25 5,25 5,25 5,25 Denne beskjeden kom i slutten av mars 2018 og førte til at budsjettet for Mestring og mening måtte settes opp på nytt. På dette tidspunktet var 11 prosjekter fra den første tildelingsrunden i gang, mens den andre tildelingsrunden allerede var lyst ut. Endringen har gjort det vanskelig å få budsjettet til å gå opp uten at prosjektene som er i gang rammes. 3 7

8 Konsekvensen av dette er at de 1,4 millionene som nå skal deles ut til en videregående skole ikke vil være tilgjengelig før i Dette skyldes at «Ung Nærmiljøarena», i motsetning til andre prosjekter, ennå ikke er igangsatt og derfor kan utsettes. Vurdering av søknadene Østfold fylkeskommune har mottatt to søknader fra hhv. Mysen og Kalnes videregående skole. Tiltaket Ny arena - Mysen vgs handler om å ta i bruk skolen utover skoletida med en rekke nye aktiviteter som ungdommen foreslår og utvikler selv, i samarbeid med skolens ansatte og frivillige aktører. Tiltaket skal gi lavterskel-tilbud til en bredde av elevene, og medvirkning er godt ivaretatt i prosjektbeskrivelsen. Tiltaket synes godt forankret både i ledelsen, men også bredt i organisasjonen. Det er også lagt vekt på at tiltaket skal fortsette utover prosjektperiodens levetid, blant annet ved oppbygging av kompetanse både blant ansatte og elever. Selve prosjektet skal iverksettes og følges opp av en prosjektansatt i 20 prosent stilling. Det er foreslått å bruke noe midler til utstyr i søknaden noe som ikke er i tråd med regelverk for ordningen. Nærmiljøanlegg for barn og unge på Kalnes videregående skole handler om å utvikle et nærmiljøanlegg ved skolen som skal være mer tilgjengelig for lokalsamfunnet enn i dag. Tiltaket er å lage en kunstgressbane. Kunstgressbanen kan eksempelvis brukes til cricket, for å bidra til bedre integrering. Søknaden vektlegger at anlegget kan være et alternativ til tilbud i bykjernen og at det skal knytte sammen natur, dyr, aktivitet, mat, sosial tilknytning, historie- og kulturminner. Elever på vg3 idrett kan lage opplegg for å involvere flere i bruken av eksisterende og nytt anlegg. Kalnes ønsker å samarbeide blant annet med Inspiria og Quality. Utfra prosjektbeskrivelse og budsjettet for prosjektet, ser det ut til at tilskuddet i hovedsak skal gå til ny kunstgressbane. Investering i utstyr er imidlertid ikke i tråd med regelverket for tilskuddsordningen. Plan for medvirkning og tilrettelegging for frivillig arbeid er i liten grad beskrevet i søknaden. Kunstgressbane og en utvidet bruk av Kalnes videregående skole som et nærmiljøanlegg for aktivitet og natur anses som et godt folkehelsetiltak, særlig med tanke på at den kan brukes av flere idretter og bli et samlingssted for ungdom. Det er imidlertid en for stor del av søknaden som ikke er i tråd med tilskuddsordningen. Mysen videregående skoles søknad vurderes å i helhet treffe de fleste kriteriene i tilskuddsordningen godt, og foreslås innstilt på bakgrunn av dette. Det vil være viktig å diskutere budsjett og stillingsprosent for prosjektarbeider i tilsagnsbrev og videre samarbeid. En plan for evaluering må også inngå i prosjektbeskrivelsen. Fylkesrådmannens vurdering Søknadene er vurdert i forhold til kriteriene og utfra kvaliteten på tiltakene. Ut fra oppfyllelse av kriteriene foreslår fylkesrådmannen å innstille Mysen videregående skole som tilskuddsberettiget. Det ses også som positivt å få en videregående skole i Indre Østfold med i satsningen på skoler som nærmiljøarenaer. De skolene som Østfold fylkeskommune og 4 8

9 Østfoldhelsa så langt har samarbeidet med omkring denne tenkingen ligger i andre deler av fylket. At statlige myndigheter har klart å igangsette dette store folkehelseprogrammet, og involvert fylkeskommunene tett i gjennomføringen, er veldig bra. Helsedirektoratets endring av rammene for programmet har derimot skapt utfordringer. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for en rekke prosjekter som gjennomføres av andre organisasjoner. Det forsøkes nå å planlegge og koordinere disse etter beste evne, slik at fremdriften opprettholdes. Det er derimot en risiko for likviditetsutfordringer, hvis mange av Østfolds prosjekter går inn i en fulldriftsfase på samme tid i programperioden, uten at Østfold fylkeskommune har mottatt tilstrekkelig med overføringer til å imøtekomme behovet. At utviklingsprosjekter i sin karakter er uforutsigbare gjør ikke saken enklere. Det er viktig at prosjektene som har fått tildelt midler og allerede er i gang skjermes i størst mulig grad slik at de gis best mulig rammevilkår. At prosjekt «Ung nærmiljøarena» ikke vil motta midler før i 2022 er uheldig, men nødvendig for at budsjettet skal «gå opp». For den skolen som velges ut, vil det trolig medføre at prosjektplanene blir liggende ufrivillig på vent og man kan risikere at rammen for prosjektene endres i mellomtiden. Det fører også til at man mister fordelene ved å delta i fellesskapet med de andre prosjektene i programmet med samme tematikk. Østfold fylkeskommune har kontaktet Helsedirektoratet med spørsmål om å forlenge prosjektperioden med et år pga. de endrete rammene, og direktoratet har stilt seg positive til dette. Det gir derfor mulighet til at prosjektet kan gå over to skoleår, pluss et semester til planlegging. Fylkesrådmannen vil ha et møte med skolen for å diskutere prosjektet og fremdriftsplanen i henhold til de endrete rammene og vil vise forståelse for at de ikke velger å ta imot midlene på disse vilkårene. 5 9

10 Invitasjon til å søke prosjektmidler: Ung nærmiljøarena Østfold ble i 2017 valgt ut som ett av de første fem fylkene i det nye folkehelseprogrammet med fokus på psykisk helse blant barn og unge, og fikk 35 millioner kroner fordelt over fem år til programmet Økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. Midlene skal gå til kunnskapsbaserte tiltak som i hovedsak skal utvikles og drives av kommunene. For mer informasjon om det nasjonale programmet se: Østfold fylkeskommune har søkt om prosjektmidler til videregående skole som nærmiljøarena, og har fått tilsagn. Derfor inviteres videregående skoler i Østfold, med unntak av Kirkeparken og Glemmen som allerede har mottatt støtte til et lignende konsept, til å søke om prosjektmidler. Skolen som blir valgt ut vil motta 1,4 millioner kroner til et prosjekt som minst skal gå over tre skoleår. Kort beskrivelse av tiltaket Østfold fylkeskommune ønsker å styrke innsatsen rettet mot skolen som nærmiljøarena. Det skal bidra til god stedsutvikling, økt livskvalitet, godt psykososialt og inkluderende miljø og engasjement blant barn og unge - også med sikte på å redusere sosiale ulikheter i helse. I Stortingsmelding 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet foreslås det at skolens dannelsesoppdrag skal få en tydeligere plass i skolehverdagen. Regjeringen foreslår at tre tverrfaglige temaer skal prioriteres: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Dette prosjektet vil kunne bidra til å oppfylle dette. Innsats for å utvikle skoler som nærmiljøarenaer innebærer en utvidet strategisk bruk av både lokaler og utearealer. De videregående skolene inneholder utstyr, aktivitetsrom og oppholdsrom som bør være tilgjengelig for både elever og andre i nærområdet etter at skoledagen er over. Hensikten med prosjektet og overordnet mål Med dette prosjektet ønsker Østfold fylkeskommune å øke deltagelse og tilhørighet blant ungdom og elever ved videregående skole, og styrke fellesskapet i lokalsamfunnet gjennom å utvikle en ny type fritidsarena. Målet er å utvikle attraktive fritidstilbud som skal være åpne for alle. Prosjektideen er utviklet i samarbeid mellom folkehelse- og kulturseksjonen i fylkeskommunen. Seksjonene har sammenfallende mål om å inkludere flere barn og unge i fritids- og kulturaktiviteter. UKM (Ung Kultur Møtes) er en møteplass for ungdom. Østfold kulturutvikling organiserer UKM i Østfold, i tillegg til en rekke andre arrangementer, festivaler og lignende. UKM har fokus på nyskapende ungdomsaktivitet og kan være en samarbeidspartner i prosjektet som kan tilby kompetanse, workshops og kurs innen kulturfeltet. UKM kan også tilby arrangementer og aktiviteter hvor ungdom kan være frivillige. 10

11 Prosjektet skal bidra til at ungdom som ikke er med i organiserte fritidsaktiviteter skal få et tilbud. Hvilke aktiviteter som skal satses på, kan utvikles i medvirkningsprosesser med både elever og andre involverte samarbeidspartnere. Fokus kan være på kulturaktiviteter som for eksempel e-sport, film- og temakvelder, matlaging etc. Det er også et mål at flere unge blir aktive i frivillig arbeid. Prosjektet er en del av kommuneprogrammet mestring og mening, og alle prosjekter som får midler gjennom programmet skal delta på samlinger og dele erfaringer fra prosjektarbeidet. Prosjektet må stille seg til rådighet for forskning. Prosjektmidlene kan ikke brukes til å gjøre investeringer i utstyr. Videre skal det jobbes med å utvikle et nettverk for skoler som jobber med nærmiljøarenaprosjekter. Skolen som får prosjektmidler skal bidra i utviklingen av et nettverk for erfaringsdeling og kompetansebygging. Kriterier for utvelgelse av prosjekt Beskrivelsen av prosjektideen må treffe prosjektets mål. Grad av medvirkning. Målgrupper skal involveres både i planleggingen og i gjennomføringen Aktivitetene på skolen skal være lavterskeltilbud Prosjektet skal legge til rette for at flere unge deltar i frivillig arbeid. Beskrivelse av samarbeid mellom skolen og andre relevante aktører. Grad av innovasjon (dette kan også inkludere ny bruk av eksisterende tiltak) Skolen som mottar tilskudd skal lage et evalueringsopplegg i samarbeid med folkehelseseksjonen God forankring av prosjektet hos skolens ledelse Om noen skoler går inn med egenandeler, vil det vektlegges positivt Søknadsfrist 13. september 2018 For utfyllende informasjon se fylkeskommunens søknad i vedlegget. Merk søknaden «Ung nærmiljøarena» og send til postmottak@ostfoldfk.no med kopi til folkehelserådgiver Hege Arnesen hegarn@ostfoldfk.no. Hun kan også kontaktes for spørsmål til søknadsutformingen. Informasjonsmøte I forbindelse med prosjektutlysningen inviterer vi til et informasjonsmøte for alle interesserte skoler. Det blir informasjon om programmet mestring og mening, om oppstart for prosjektet, informasjon om UKM mm. Møtet avholdes i forlengelse av nettverksmøtet for helsefremmende videregående skoler som er samme dag. Når: 7. september 2018, kl Hvor: Greåker videregående skole Meld dere på informasjonsmøtet ved å sende en mail til folkehelserådgiver Hege Arnesen: hegarn@ostfoldfk.no 11

12 Solveig F. Olsen Fylkesdirektør Knut-Johan Rognlien Folkehelsesjef 12

13 Tilskudd til Ung nærmiljøarena. Søknadsfrist Informasjon om søker Søkers navn Mysen videregående skole Adresse og telefonnummer Herman Thoresens gate 8, 1850 Mysen Organisasjonsnummer Kontonummer som støtte skal utbetales til Kontaktperson for prosjektet (navn, telefonnummer og epostadresse) Brynjard Rønningen (rektor), , Marianne Nygaard, , Eivind Sletner, , Prosjektet Prosjektets navn Ny arena Mysen vgs Kort beskrivelse av prosjektets innhold Prosjektet skal imøtegå en samfunnsmessig utfordring, der fellesskap og fellesskapsfølelse i økende grad blir noe man kun opplever i organisert idrett og som tilfeldige tilstelninger man aktivt må oppsøke. Målet er å få en lavterskel-arena der dette igjen blir en naturlig del av hverdagen, også «utenfor» skolen. På tross av at deltakerne har tilknytning til skolen, og skolens personell, lokaler og ressurser benyttes, vil vi arbeide aktivt for at innholdet skal oppleves som frikoblet fra skolen som institusjon for øvrig. Prosjektet skal vise elevene det potensialet skolen sitter på i form av lokaler, inventar og kunnskap, og etter en innledende runde med kursing og opplæring gi dem kreativ frihet til å bygge opp tilbudene de mener mangler i nærmiljøet. For å lage trygge rammer rundt det hele vil veiledning og oppfølging, samt deltakelse og tilsyn fra skolens personell eller andre kvalifiserte personer, være helt essensielt. En grunnpakke med tilbud er utarbeidet i samarbeid med elevrådet, og vi har personer som kan bidra og drifte disse tilbudene innledningsvis. Slik det ser ut nå kommer vi til å jobbe for å tilby fysisk aktivitet/trening uten konkurranseelementer, bok/film-klubb, debatt-klubb, brettspill/rollespill-kvelder og matlaging/kostholdsveiledning. Alle disse tilbudene har vi lokaliteter og utstyr til å komme i gang med, men som man ser ønsker vi også å benytte en liten del av midlene til nyinvesteringer og forbruk i oppstartsfasen. Mål og delmål Hovedmålet er at alle elever ved skolen har et bredt og godt tilbud på fritiden, der de får pleiet sosiale behov og videreutviklet sosiale ferdigheter. Under dette ligger selvsagt god fysisk og 13

14 psykisk helse, kunnskap om hvordan å vedlikeholde og styrke denne, samt at de får tilgang til trygge og gode rollemodeller de kan emulere i en overgangsfase inn i voksenlivet. Vi mener at dette også går rett inn i skolens visjon om at flest mulig skal fullføre og bestå med et best mulig resultat. Det er også et hovedmål at skolen skal bli selvforsynt med kompetanse og kvalifikasjoner til selv å kurse ungdom til å lede og drifte tilbudene sammen med de voksne. På den måten kan dette bli en fast del av skolen. Delmål: -Mysen videregående skole skal bidra til å bedre folkehelsa i lokalsamfunnet ved å utvikle skolen til en arena som vil gi et attraktivt fritidstilbud til ungdom og som også vil skape trivsel blant elever i skoletiden. - At tiltakene skal føre til livsmestring og gode psykososiale helsefremmende og forebyggende effekter blant våre ungdommer. -Det tilbys nyskapende aktiviteter for ungdom på den videregående skolen etter skoletid -Frivillige organisasjoner bruker skolen etter skoletid -Ungdom som var frivillig på videregående skoler, er fortsatt frivillige men nå i det mer etablerte organisasjonslivet -Flere unge deltar i fritidsaktiviteter -Flere unge deltar i frivillig arbeid -Flere unge har fått kompetanse på å organisere og drive fritidsaktiviteter -Ungdom og elever deltar i medvirkningsprosesser for å utvikle aktivitetstilbudet og for å rekruttere deltagere Hvem er målgruppen(e)? Elever på Mysen videregående skole Alle ungdommer i alderen i lokalsamfunnet, med særlig vekt på de som om kort tid skal begynne på videregående selv. Engasjerte lærere og frivillige i lokalmiljøet Hva er nytt med dette prosjektet (hva er innovasjonselementet)? Innovasjonselementet ligger i at vi legger et bredt grunnlag med stor smidighet hva gjelder tilbud. Vi satser ikke alt på ett kort, men vil være i stand til å imøtegå den etterspørsel som til enhver tid finnes i elevmassen. Siden vi fokuserer på selv å kunne utdanne de unge lederne som trengs, vil vi alltid ha muligheten til å ta deres engasjement og interesser og gi dem ferdighetene som trengs for å sammen med et voksenpersonell lede og drifte et tilbud for likesinnede. Prosjektet skal ikke dø ut med en «trend»! Beskriv hvordan prosjektet imøtekommer utfordringer på skolen og i samfunnet I «Slik har vi det Folkehelsearbeidet i et livsløpsperspektiv - Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg, Trøgstad med utgangspunkt i Grunnlagsdokument 2018» står det: I alle våre kommuner med unntak Spydeberg er frafallet i videregående skole større enn i landet som helhet. Ungdom som dropper ut av videregående opplæring oppgir at mobbing, ensomhet og psykiske problemer er hovedårsaken til at de slutter. 14

15 Gjennom dette prosjektet håper vi at de ulike tiltakene vil føre til livsmestring og gode psykososiale helsefremmende og forebyggende effekter blant våre ungdommer. Og som igjen vil bidra til at alle våre elever fullfører og består videregående utdannelse. Beskriv plan for medvirkning Elevene har gjennom elevrådet, ca. 60 stykker, allerede bidratt til kartlegging av den grunnstrukturen vi ønsker å begynne med (se over). Videre vil de være den viktigste komponenten i å videreutvikle tilbudene. Vi ser for oss informasjonsrunder hvert skoleår, hvor vi tilbyr kurs i ledelse av tilbud til medelever noen aktivitetsspesifikke, andre generelle som man kan melde interesse for. På bakgrunn av den informasjonen som da fremkommer skal tilbudsstrukturen tilpasses, nye ledere kurses opp og ungdom-voksensamarbeid settes i gang. Elevrådet vil nok også i det videre arbeidet ha en sentral rolle. Hvordan er prosjektet forankret i f.eks. skolens plansystemer og ledelsesstrukturer Foruten at ledelsen ved rektor har støttet og oppfordret til søknaden, samt tatt aktiv del i møtevirksomhet inn mot søknaden, er prosjektet formelt forankret i følgende dokumenter: Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Sektorplanen Østfoldskolen mot 2020 Slik har vi det Folkehelseperspektivet i et livsløpsperspektiv. Grunnlagsdokument gjeldende for Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg og Hobøl kommuner Skolens utviklingsplan inkludert avdelingenes handlingsplaner Handlingsplan for helsefremmende skole Skolen har gjennom dette fokus på folkehelse og livsmestring. Økonomi Realistisk budsjett for prosjektet som også synliggjør forventet arbeidstidsressurs, eventuell dugnadsinnsats, skolens egenandel/egeninnsats, eventuelle andre inntekter Budsjett Utgifter Sum År 2020: Prosjektleder (20% stilling) Innkjøp utstyr Kompetanseheving ansatte Kompetanseheving elever

16 Egeninnsats i form av dugnad blant ansatte, elever og foreldre når det gjelder organisering og vakthold. 100 timer x 500kr = Bruk av skolens utstyr og driftsutgifter knyttet til bygget som blir brukt. Kortere levetid for standard utstyr som benyttes på skolen, eks. møbler, prosjektorer, kontorrekvisita etc) Sum År Prosjektleder (20% stilling) Innkjøp av utstyr Forbruk matvarer mm Kompetanseheving ansatte og ungdommer Egeninnsats i form av dugnad blant ansatte, elever og foreldre når det gjelder organisering og vakthold timer x 5000kr = Bruk av skolens utstyr og driftsutgifter knyttet til bygget som blir brukt. Kortere levetid for standard utstyr som benyttes på skolen, eks. møbler, prosjektorer, kontorrekvisita etc) Sum År Prosjektleder (20% stilling) Forbruk matvarer mm Egeninnsats i form av dugnad blant ansatte, elever og foreldre når det gjelder organisering og vakthold timer x 5000kr = Bruk av skolens utstyr og driftsutgifter knyttet til bygget som blir brukt. (Kortere levetid for standard utstyr som benyttes på skolen, eks. møbler, prosjektorer, kontorrekvisita etc) Sum Sum:

17 Inntekter Sum År 2020: Tilskudd ung nærmiljøarena Egeninnsats i form av dugnad blant ansatte, elever og foreldre når det gjelder organisering og vakthold. 100 timer x 500kr = Bruk av skolens utstyr og driftsutgifter knyttet til bygget som blir brukt. (Kortere levetid for standard utstyr som benyttes på skolen, eks. møbler, prosjektorer, kontorrekvisita etc) Sum År Tilskudd ung nærmiljøarena Egeninnsats i form av dugnad blant ansatte, elever og foreldre når det gjelder organisering og vakthold timer x 5000kr = Bruk av skolens utstyr og driftsutgifter knyttet til bygget som blir brukt. Kortere levetid for standard utstyr som benyttes på skolen, eks. møbler, prosjektorer, kontorrekvisita etc) Sum Kursavgifter (Ungdom, ungdomsbedrifter, ansatte som holder kurs) Stor usikkerhet rundt realistisk omfang og budsjettposten settes til 0. Må evt revideres 0 År Tilskudd ung nærmiljøarena Egeninnsats i form av dugnad blant ansatte, elever og foreldre når det gjelder organisering og vakthold timer x 5000kr = Bruk av skolens utstyr og driftsutgifter knyttet til bygget som blir brukt. Kortere levetid for standard utstyr som benyttes på skolen, eks. møbler, prosjektorer, kontorrekvisita etc) Sum

18 Kursavgifter (Ungdom, ungdomsbedrifter, ansatte som holder kurs) Stor usikkerhet rundt realistisk omfang og budsjettposten settes til 0. Må evt revideres 0 Sum: Egenandel (kan bl.a. være egeninnsats) -Egeninnsats i form av dugnad blant ansatte, elever og foreldre når det gjelder organisering og vakthold. År 2020: 100 timer x 500kr = År 2021: 1000 timer x 5000kr = År 2022: 1000 timer x 5000kr = Bruk av skolens utstyr og driftsutgifter knyttet til bygget som blir brukt. Sum per år over 3 år = Egenandel sum: Søknadssum (det søkes om) Framdrift Ønsket oppstarttidspunkt og sluttidspunkt Vi har en rekke frivillige og engasjerte stående klare, så vi ønsker å komme i gang så raskt som mulig! Enkel framdriftsplan 1. Prosjektleder utnevnes 2. Personell som skal drifte den innledende tilbudsstrukturen kurses opp, og vi legger en felles plan for bruk av arealer og hvilke rammebetingelser og regler som gjelder 3. Lokaliteter klargjøres 4. Innledende innkjøp gjøres 5. Tilbudene kommer raskt i gang 6. Personell som skal kurse unge ledere får kompetanseheving som setter dem i stand til dette og kvalitets-sikrer prosessen 7. Så fort eget personell er utdannet begynner rekruttering og opplæring av ungdommer 8. Ungdommene tas deretter så fort som mulig inn i ledelse og drift av de ulike tilbudene 9. Kontinuerlig oppdatering av tilbud, nyrekruttering og kursing følger så i halvårssykluser 18

19 Vedlegg- ettersender ved behov. 19

20 Tilskudd til Ung nærmiljøarena. Søknadsfrist Informasjon om søker Kalnes videregående skole, Østfold fylkeskommune Sandtangen 85, 1712 Grålum Organisasjonsnummer Kontonummer som støtte skal utbetales til Kontaktperson for prosjektet Hanne Lorentzen Tlf Prosjektet Nærmiljøanlegg for barn og unge på Kalnes videregående skole Kort beskrivelse av prosjektets innhold: Kalnes videregående skole ønsker i enda større grad enn i dag, å bli et nærmiljøanlegg i lokalsamfunnet. Det er i dag unike naturområder, gårdsbruk med dyr, samt utendørs idrettsanlegg og aktivitetsområder som kan utvikles og benyttes i større grad. Et av formålene med Kalnes skolegårdsbruk er også å kunne være åpne for allmenheten, noe vi ønsker å legge til rette for i større grad, for alle. Kalnes vgs er et unikt alternativ til tilbud i bykjernen, og ønsker å være et attraktivt tilbud å besøke for ungdom på fritiden, der utfoldelse i naturen vil stå i fokus. Å lage gode tilbud for ungdom et stykke utenfor bykjernen vil kunne redusere noen av utfordringene man ser i ungdomsmiljøene i sentrumskjernen. Kalnes vgs ligger også godt plassert ifht kollektivtrafikk, og tilgjengeligheten oppleves som god. I dag benyttes Kalnes området i stor grad i forbindelse med organisert idrett, der deltakerne kommer i følge med familier, som igjen burde få anledning til å benytte området enda mer. Området og skolen besøkes hyppig av både grunnskoler og barnehager i omegn, og for mange barn er skolegårdsbruket en unik, og kanskje eneste, anledning til å komme i kontakt med dyr, og benytte naturomgivelsene rundt. Vi ønsker å søke om midler slik at vi kan stimulere til økt bruk av allerede opparbeidede aktivitetsfasiliteter, samt utvikle nye med en bedre tilgjengelighet. Vi har i dag beachvolleyball, frisbeegolf og noen naturstier. Planlagte og påbegynte fasiliteter er: parkour, utendørs fitness, buldrestein og utekjøkken som kan utgjøre et fint aktivitetsområde for familier, barn og unge midt i skolegården på Kalnes. Nye fasiliteter vi ønsker å satse på, og som er under utvikling er: En gårdsbutikk med historisk utstilling og presentasjon av skolen og området, parsellhager, bryggeanlegg, kunstgressbane, nye stier med innlagt stolpejakt med kulturminneinfo. 20

21 Tilskuddet vi søker om vil delvis bli brukt til å realisere nye planer og til å sette inn tiltak for å stimulere til bruk av anlegget ved å arrangere ulike typer tilstelninger mm. Det vil være nødvendig å benytte midler også til å sikre enkelte områder fra ønsket økt besøk på området, f.eks. sikring av dyr og maskiner. Det kan være aktuelt at elevene f.eks. på vg3 idrett får et prosjekt om å gi et aktivitetstilbud på området, som kan sørge for aktiviteter for barn og unge, som ikke har mulighet eller ønsker å delta i annen organisert idrett på fritiden. Det vil derfor aktuelt å benytte noe av midlene til å kunne etablere og opprettholde et slikt tiltak. Kalnes kan bli et veldig attraktivt nærmiljøanlegg som kan komme mange til gode, og det kan lages til pedagogiske opplegg i samarbeid med Inspiria knyttet til bl.a. skog og kulturminner, som det er rikelig av i området. Turister vil kunne få et flott naturområde å bruke ved å samarbeide med Quality m.fl, i tillegg til at dette vil være tilgjengelig for lokalsamfunnet for øvrig. Økonomi: Oversikt over hvordan vi ser for oss at prosjektet med Kunstgressbane kan realiseres: Vi kan gjennomføre dette ved å bruke elevene på bygg og anleggsteknikk til deler av grunnarbeidet, slik at vi får minimert utgiftene. Vi legger opp til å søke om kr i spillemidler, vi utfører grunnarbeider til en verdi av ca kr, i tillegg bruker vi av støtten til nærmiljøanlegg. Da regner vi med at vi klarer å realisere anlegget, vi søker evt. om investeringsmidler fra fylkeskommunen til det resterende. Miljøvennlig uten gummigranulat (som bygd i Råde) Banen vil være tilgjengelig for uorganisert aktivitet på ettermiddager/kveld/helg. Vil stimulere til integrering: Smalere idretter som f.eks. cricket, som har problemer med å få treningstider på andre kunstgressbaner kan få avsatt noe tid (organisert uorganisert aktivitet..) Dette vil komplettere anlegget slik at det lettere blir aktivitet på de andre aktivitetsflatene også, f.eks. beachvolleyball, frisbeegolf, parkour, utendørs fitness, buldrestein, padleaktiviteter på vestvannet, dyrking i parsellhager og turstier. 21

22 22

23 Bilde av aktuell kunstgressbane med spillflate 50 x 100 m: 23

24 Mål og delmål Åpne opp Kalnes vgs og omkringliggende områder for lokalbefolkningen, og gjøre dette til et attraktivt aktivitetsområde for ungdommer, spesielt i alderen år ( iflg forskning er dette alderspennet de fleste faller ut av organiserte aktiviteter, og har behov for et alternativ for å opprettholde fysisk og psykisk helse gjennom ungdomstiden). Skape glede i å utfolde seg i naturen, og få naturopplevelser gjennom bevegelse, nærkontakt med dyr og det å kunne dyrke og tilberede mat i naturen. Hvem er målgruppen(e)? Alle: familier, barn, unge og eldre. Særskilte tiltak med tanke på ungdom i alder år. Hva er nytt med dette prosjektet (hva er innovasjonselementet)? Her ønsker vi å knytte sammen natur, dyr, aktivitet, mat, sosial tilknytning, historie- og kulturminner. Dette vil kunne favne svært mange områder, og vil virkelig kunne være et alternativ, også for ungdom, å kunne trekke dem ut av bykjernene. Beskriv hvordan prosjektet imøtekommer utfordringer på skolen og i samfunnet Alle de beskrevne tiltakene anser vi å være viktige og gode tiltak i arbeidet for å fremme fysisk og psykisk helse, og helsefremmende miljøer for befolkningen. Det er kjent at svært mange unge i dag i ungdomsårene strever med sosial trygghet, nok fysisk aktivitet og psykisk helse. Disse tiltakene og mulighetene som kan utvikles på Kalnes er unike, og vil kunne gi mange gode effekter. Beskriv plan for medvirkning Elever på Bygg og anleggsteknikk vil kunne medvirke i grunnarbeider til f.eks. å etablere en kunstgressbane. Elevene på idrett vil kunne bidra inn i aktivitetstilbud for barn og unge. Hvordan er prosjektet forankret i f.eks. skolens plansystemer og ledelsesstrukturer Flere av tiltakene er allerede innlemmet i skolens utviklingsplaner. Ledergruppa er involvert, der enkelte vil ha et utvidet ansvar for å realisere flere av tiltakene. Økonomi Realistisk budsjett for prosjektet som også synliggjør forventet arbeidstidsressurs, eventuell dugnadsinnsats, skolens egenandel/egeninnsats, eventuelle andre inntekter Se eksempel over ifht kunstgressbane. Øvrige midler vil bli benyttet til koordinering av tiltakene, samt igangsetting av noen av tiltakene. Egenandel (kan bl.a. være egeninnsats) Ifht kunstgressbane vil vi kunne stå for en egenandel ca kr. Søknadssum (det søkes om) 1,4 millioner kr Framdrift 24

25 Ønsket oppstarttidspunkt og sluttidspunkt Ønskelig å starte opp høsten 2019 Slutt tidspunkt: høsten Vedlegg (kan legges ved hvis behov) Søknaden merkes Folkehelseprogram med fokus på rusforebygging og psykisk helse blant barn og unge og sendes til med kopi til innen 13. september (Ønsker dere oversendt eksempler på tidligere søknader som er ansett for å ha god kvalitet, så kan det oversendes eter forespørsel). 25

26 Saksnr.: 2016/5407 Løpenr.: /2018 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2018 Godkjenning som helsefremmende barnehager; Bergenhus, Byggeklossen, Elle Melle, Fladstad og Kirkeng barnehager, Rakkestad kommune Vedlegg: 1 Felles søknad om å bli godkjent som helsefremmende barnehage Fylkesrådmannens forslag til vedtak Bergenhus, Byggeklossen, Elle Melle, Fladstad og Kirkeng barnehager, i Rakkestad kommune godkjennes som helsefremmende barnehager. Sarpsborg, 27. september 2018 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Knut-Johan Rognlien seksjonssjef Bakgrunn for saken De fem kommunale barnehagene i Rakkestad kommune har levert en felles søknad, med dokumentasjon av praksis i de enkelte barnehagene, om godkjenning som helsefremmende barnehager. Fakta De kommunale barnehagene i Rakkestad har siden 2012 jobbet tett sammen med temaer knyttet til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, i samarbeid med 26

27 barnehageseksjonen og folkehelsekoordinator. Siden 2015 er dette arbeidet utvidet til å omfatte hele feltet «helsefremmende barnehager». Barnehagene har utarbeidet en felles søknad om å bli godkjent som helsefremmende barnehage. Søknaden bygger på Østfoldhelsas kriterier for helsefremmende barnehager og har utgangspunkt i praksis i de fem barnehagene. Det er styrerforum og seksjon barnehage som har hatt ledelsen i utarbeidelsen av søknaden, i tett samarbeid med ansatte i barnehagene. Foresatte har også vært involvert i arbeidet med kvalifisering som helsefremmende barnehage. Barnehagene dokumenterer i søknaden, og underbygger med de lokale handlingsplanene at de oppfyller alle Østfoldhelsas kriterier for en helsefremmende barnehage. Søknaden er grundig og gjennomarbeidet, og viser hvordan det helsefremmende arbeidet ligger som et grunnelement i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Fylkesrådmannens vurdering Barnehagene og seksjonsleder understreker at samarbeidet mellom barnehagene om dette temaet har bidratt til at man har kommet lenger i arbeidet, raskere. Barnehagene opplever i dag at det helsefremmende arbeidet er en naturlig del av hverdagen i barnehagen, og at å etterleve kriteriene er samtidig å oppfylle forskrifter og lov om barnehager. Barnehagene forteller videre at det helsefremmende arbeidet har blitt utviklet i et tett samarbeid i personalet. Hele personalet er inkludert i det faglige utviklingsarbeidet, og dette har bidratt til større ansvar, mer engasjement, mer involvering og et godt samarbeidsmiljø. En konsekvens av involveringsarbeidet er mer profesjonalitet og felles ansvar for avgjørelser. Fylkesrådmannen er opptatt av at det helsefremmende arbeidet skal være godt forankret i hele personalgruppa. Det er på denne måten at alle de enkelte vurderinger og avgjørelser i hverdagen virkelig blir gjennomført i tråd med kriteriene. Den enkelte ansattes daglige vurderinger er det som i hverdagen avgjør om man har en helsefremmende praksis. Fylkesrådmannen er svært godt fornøyd med hvordan de fem kommunale barnehagene og barnehageseksjonen i Rakkestad har løst denne utfordringen. Fylkesrådmannen anbefaler at Bergenhus, Byggeklossen, Elle Melle, Fladstad og Kirkeng barnehager, i Rakkestad kommune godkjennes som helsefremmende barnehager. 2 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 Saksnr.: 2016/5407 Løpenr.: /2018 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2018 Godkjenning som helsefremmende skole, Alvimhaugen skole Fylkesrådmannens forslag til vedtak Alvimhaugen skole, Sarpsborg kommune, godkjennes som helsefremmende skole. Sarpsborg, 17. september 2018 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Knut-Johan Rognlien seksjonssjef Bakgrunn for saken Alvimhaugen skole har søkt om godkjenning som helsefremmende skole. Alvimhaugen skole er en liten skole i Sarpsborg kommune med 143 elever, herunder ca 30 på SFO, og 23 ansatte. Søknaden gjelder både skolen, SFO og Nærmiljøhuset, som skolen jobber med som en enhet. Videre i saken brukes begrepet «skolen» om hele enheten. Fakta Det helsefremmende arbeidet ved Alvimhaugen skole er forankret i skolens virksomhetsplan, gjennom en strukturert oppbygging fra hovedmål, via delmål til tiltak og aktiviteter («slik vil vi ha det» og «slik gjør vi det»). Ett av delmålene for skoleåret er å søke godkjenning som helsefremmende skole. 53

54 Skolen har en tydelig «Vi-kultur» som gjennomsyrer både skole, SFO og Nærmiljøhuset. Man jobber etter mottoet «Ett barn, hele dagen», på denne måten legger man vekt på at barnet skal være trygg på alle områder. Nærmiljøhuset er et tilbud om aktivitet på skolens arena etter skoletid hver dag, for alle som bor på Alvim, ikke bare for skolens elever. Det er ulike tilbud som allidrett, musikk, dans og drama, åpent bibliotek og leksehjelp. Det er også gratis bruk av SFO-lokaler og gymsal, gratis barnepass ved foreldremøter, 4-årskontroll med lege og helsesøster på skolen, samt at man har et tett samarbeid med topp-idrettsklubber i nærområdet. Nærmiljøhus-perspektivet er å knytte tettere bånd og skape større tilhørighet til skolen for såvel elever som foreldrene deres. Skoledagen er organisert med to 30 minutters friminutt. Dette gir lengre sammenhengende pauser, som igjen gir bedre rom for lek og aktivitet over litt tid. Skolegården og friminuttene er godt tilrettelagt både fysisk og organisatorisk for fysisk aktivitet. 5. og 6. trinn har 45 minutter fysak i uka, tilrettelagt av pedagog. Skolemåltidet er timeplanlagt med 20 minutter alle dager. For de yngste elevene er det utvidet tid inntil 30 minutter. Man har en felles fruktordning der alle elever tar med frukt hjemmefra, som deles opp og spises sammen. I følge skolen fungerer dette utmerket, og er en bedre ressursutnyttelse enn om alle elever skulle ha en frukt hver dag. Skolen har tilbud om gratis frokost fire dager i uka. I snitt % av elevene deltar på denne. Man oppfordrer også ansatte til å delta på frokosten, for å bidra til å skape en rolig og omsorgsfull start på dagen. Skolen benytter motiverende intervju eller samtale (MI) som metode i alle elevsamtaler og foreldresamtaler. Arbeidsmetoden setter fokus på hvordan skolen møter eleven (og foreldrene), og til grunn ligger skolens holdninger (empati, interesse, aksept, respekt og en åpen innstilling blant annet). Målet er å ha dialog, der eleven får mulighet til «å overtale seg selv» til å bestemme at endring skal skje, og så tenke ut hvordan han eller hun best kan få det til. Dette skjer ved at lærer gir bekreftelse, stiller åpne spørsmål, gir rom for refleksjon, og at man gjennom samtalen har jevnlige oppsummeringer. Skolen har svært gode erfaringer med denne innfallsvinkelen til elevsamtaler og foreldresamtaler. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen anbefaler at Alvimhaugen skole godkjennes som helsefremmende skole. Alvimhaugen skole har et helhetlig perspektiv på skole og opplæring, og klarer gjennom sitt motto og sitt fokus på eleven også etter skoletid, gjennom SFO og Nærmiljøhuset å skape en god skoledag som strekker seg utover skoletiden og inn i elevens fritid. Fylkesrådmannen mener at Nærmiljøhuset på Alvim har bidratt til større fellesskap og tilhørighet rundt skolen i lokalmiljøet. Nærmiljøhus-tankegangen er en arbeidsmåte som framheves og som også andre skoler og lokalmiljø oppfordres til å utforske. Fylkesrådmannen 2 54

55 er opptatt av at Nærmiljøhuset er en arbeidsmåte som er en naturlig del av helsefremmende skoler. Alvimhaugen skole er en av pionerene på dette feltet med å bringe større sammenheng mellom skole, familie, lokalsamfunn, og fylkesrådmannen oppfordrer skolen til å fortsette sitt gode påvirkningsarbeid overfor andre skoler og kommuner. 3 55

56 Saksnr.: 2018/5036 Løpenr.: /2018 Klassering: F03 Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2018 Internevaluering av folkehelsearbeid i 11 kommuner i Østfold Vedlegg: 1 Internevaluering av folkehelsearbeid i 11 kommuner i Østfold Fylkesrådmannens forslag til vedtak Internevaluering av folkehelsearbeid i 11 kommuner i Østfold tas til orientering. Sarpsborg, 2. oktober 2018 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Knut-Johan Rognlien seksjonssjef Bakgrunn for saken Østfoldhelsa har invitert kommunene til å delta i en internevaluering av sitt folkehelsearbeid. 11 deltok. Da en lignende undersøkelse ble gjennomført i begynnelsen av 2011 deltok syv kommuner: Eidsberg, Askim, Rygge, Halden, Hvaler, Moss og Sarpsborg. Den gang ble 116 personer i disse kommunene spurt og 76 svar kom inn. Fakta I internevalueringen nå i 2018 ble til sammen 279 personer i kommunene spurt om å besvare spørsmålene og 181 deltok, det utgjør en svarprosent på 65. Kommune Utvalgets størrelse Antall svar Svarprosent 56

57 Trøgstad Halden Eidsberg Rygge Råde Moss Hvaler Hobøl Våler Sarpsborg Askim Totalt Nøkkelinformasjon om evalueringen Alle kommunene i fylket fikk invitasjon til å delta i undersøkelsen, og av de som meldte interesse har samtlige fått anledning til å delta i arbeidsgruppen. Spørreskjemaet ble utviklet i fellesskap av en arbeidsgruppe bestående av folkehelsekoordinator fra Eidsberg, Trøgstad og Råde og Høgskolen i Østfold. Skjemaet består av 25 spørsmål, hvorav noen har hatt en rekke underkategorier. Alle kommunene som deltok vil få tilsendt en rapport for sin organisasjon. Noen utvalgte resultater Om samskaping Følgende spørsmål ble stilt: I hvilken grad vil du si at tjenesteområdene i kommunen er gode til å bygge partnerskap med innbyggere, brukere og andre berørte av tjenesten, der kommunen møter dem som likeverdige samarbeidspartnere for å bedre folkehelsesatsningen? Bare 5 % krysset av for at kommunene lykkes med dette i stor grad (46 % svarte i noe grad og 19 % i liten grad). Dette samsvarer med annen forskning som peker på at norske kommuner i flere tiår har prioritert tjenesteyting, som kan ha redusert kapasiteten til å mobilisere sivilsamfunnet og samarbeide med dem. Her ser det ut til å være et tydelig forbedringspotensial i kommunene. 2 57

58 På spørsmålet om kommunen har mer å hente på samarbeid med andre, er det særlig tre aktører som peker seg ut: Andre kommuner, næringslivet og frivillige krefter der særlig den siste kategorien trekkes frem. Om resultater i folkehelsearbeidet Følgende spørsmål ble stilt: Tror du at folkehelsearbeidet i vår kommune gir resultater? Bare 2 % svarte nei på dette spørsmålet. 56 % svarte til en viss grad, mens 34 % svarte ja. Spørsmål om lavinntekt Ulikhetene i Norge har økt gjennom flere tiår. Økende innvandring har bidratt til å forsterke lavinntektsutfordringer. Vedvarende lavinntekt er et sammensatt problem som ikke hører til eller kan løses i en sektor, eller på ett fagområde. Dette kan øke sannsynligheten for at offentlige organisasjoner heller ikke lykkes med å finne gode grep på å håndtere dette. På spørsmålet Har kommunen gode strategier for å løse utfordringer knyttet til varig lavinntekt? så svarer da også 14 % ja, 60 % vet ikke, mens 26 % svarer nei. Om politikk Politisk involvering regnes som et suksesskriterium i folkehelsearbeidet. Når respondentene må ta stilling til påstanden «Folkehelsearbeidet i kommunen er politisk styrt», så svarer 7 % i stor grad, 39 % i middels grad, 27 % i liten grad og 27 % vet ikke. På spørsmål om folkehelsekoordinator Respondentene blir bedt om å ta stilling til om hvor enige/uenige de er i forhold til følgende påstander: Folkehelsekoordinatorfunksjonen i kommunen bør videreføres Her er 79 % enig, 11 % delvis enig mens 9 % ikke vet Folkehelsekoordinatorfunksjonen i kommunen bør styrkes Her er 47 % enig og 24 % delvis enig. 11 % er uenig, mens 18 % svarer vet ikke. På spørsmål om koordinatorfunksjonen bør avvikles sier 89 % seg uenige. Spørsmål om motivasjon Respondentene blir bedt om å ta stilling til om hvor enige/uenige de er i forhold til følgende påstander: Jeg ønsker å øke min folkehelsekompetanse hvis forholdene legges til rette 55 % er enig, 33 % er delvis enig og 3 % er uenig. Resten har ingen mening. Jeg er motivert til å bidra i folkehelsearbeidet 70 % sier seg enig. 22 % er delvis enig. 3 58

59 Fylkesrådmannens vurdering Respondentene tilkjennegir en velvilje til folkehelsearbeid, og de synes motiverte for å styrke kommunenes innsats på feltet. Det er gledelig. På spørsmålet om man kjenner til de overordnede målsettingene/strategiene på folkehelse i kommunen, er det 32 % som svarer bekreftende. Det kan tolkes som om minst at 2/3 av de spurte ikke opplever at de tilhører den gruppen som jobber aller mest med tematikken. Det kan være et uttrykk for at når folkehelsekoordinatorene har satt sammen utvalget, så har de vært opptatt av å få inn svar som representerer en større bredde av organisasjonen. Undersøkelsen kan likevel ikke beskrives som representativ. Det ville ha forutsatt grundigere metodiske refleksjoner enn hva som er forsøkt ivaretatt i denne undersøkelsen. Som i 2011 er det kommunene selv som har bestemt hvilke personer som skal inngå i utvalget, og heller ikke denne gang er det lagt føringer på hvordan folkehelsekoordinatorene skal foreta utvelgelsen. Kommunene har derfor trolig lagt ulike kriterier til grunn, men det er sannsynlig at de har valgt ut målgrupper de mener har gode forutsetninger for å svare på spørsmålene: Enten fordi de har aktivt engasjert seg, eller fordi de besitter sentrale posisjoner i kommunen. Dette metodiske valget må sees i sammenheng med at det aldri har vært intensjonen å bruke denne undersøkelsen som et uttrykk for kvaliteten på det samlede kommunale folkehelsearbeidet. Det er simpelthen en av flere kilder til kunnskap og refleksjon, og det viktigste formålet har vært å utvikle et verktøy som er nyttig for den enkelte kommune. Det er dermed lagt opp til at kommunene selv må vurdere og tolke materialet. Dette bør de kombinere med andre informasjonskilder og kunnskap for å få et best mulig inntrykk av folkehelsearbeidet i egen kommune. Denne type evalueringer kan dermed være et bidrag som setter kommunene bedre i stand til å reflektere over egen praksis. Selv om fylkestallene ikke er analysert, så bidrar likevel evalueringen til at man sitter igjen med noen inntrykk på et overordnet nivå. Dette er imidlertid bare noen refleksjoner, som må tolkes med varsomhet: - På spørsmål om hvorvidt ulike tjenesteområder prioriterer forebyggende og helsefremmende arbeid, så må respondentene besvare dette i forhold til områder av typen barnevern, skole, NAV osv. Her er det svært mange som svarer «vet ikke». Dette kan også være et uttrykk for at et forbedringspotensial i samarbeid på tvers. 71 % av de som har besvart skjemaet har et lederansvar, som burde tilsi at de har en relativ god oversikt over arbeid utover eget ansvarsområde. - Det er interessant at svært mange ledere deltar. Samtidig ser man på en rekke ulike spørsmål indikasjoner på at de som deltar mangler innsikt om tematikken i egen organisasjon. - Det gis et inntrykk av at kommunene er gode på å ha overordnede strategier på folkehelse, men at det er langt vanskeligere å omsette dette til praktisk handling og som også prioriteres i budsjetter og det daglige arbeidet. 4 59

60 Fylkesrådmannen vil invitere Høgskolen i Østfold til å gå gjennom resultatene fra internevalueringen sammen med styret i Østfoldhelsa, parallelt med at evalueringen av Østfoldhelsa på overordnet nivå foreligger. Dataene fra undersøkelsen er riktignok ikke analysert, men Høgskolen i Østfold vurderer å lage en forskningsartikkel på bakgrunn av dem og har trolig refleksjoner som er nyttige for styret å bli kjent med. Det vil drøftes i koordinatormøtet om hvorvidt denne type evalueringer er hensiktsmessig og gir en merverdi til det lokale folkehelsearbeidet, herunder hvor ofte det eventuelt bør gjøres. Respondentene har gitt svært mange skriftlige tilbakemeldinger på spørsmål der dette er mulig, som kan tyde på at undersøkelsen har skapt et visst engasjement. 5 60

61 1.Hvilken kommune jobber du i? 2.Er du politiker eller administrativt ansatt? 3.Har du lederansvar? 61

62 4.Hvilket fagområde arbeider du med? 62

63 6.Har kommunen gode strategier for å løse utfordringer knyttet til varig lavinntekt? 63

64 64

65 65

66 9.Hvor godt kjenner du til overordnede målsettinger/strategier for folkehelsearbeidet i kommunen? 66

67 11.Hva er de viktigste oppgavene for en folkehelsekoordinator? (det er mulig å krysse av for flere alternativer) 12.Hvor i organisasjonen synes du folkehelsekoordinator skal plasseres? Overordnet plan/samfunnsutvikling Familiens hus Der hun er under helsehuset Innen helse??? Rådmannens stab - alternativt i planavdelingen Sentralt i rådmannens stab Overordnet planlegging I rådmannens stab, eller en stabsavdeling. Helse Størst mulig effekt, så nærme Rådmannen og hans stab som mulig. Nært toppledelse Sektorovergripende/på rådmannsnivå Direkte under rådmannen Rådhuset Har ingen klar tanke om dette. Bør være nøytral ifht kommunalavdelingene. Folkehelsekoordinatoren bør være overordnet alle kommunalavdelingene. Under rådmannen administrasjon En viktig brikke for at helsefremmende arbeid skal drives i alle kommunens virksomheter. Burde plasseres på rådmannskontoret, slik at det er lett å gi informasjon ut til alle virksomheter. Det er viktig arbeid som gjøres. Koordinator har vært en utrolig støtte og nødvendighet i arbeidet rundt det å gjøre de kommunale barnehagene helsefremmende. Der den er 67

68 ok Skole og oppvekst Det har jegingen spesiell formening om. I avd. for samfunnsutvikling. I rådmannens stab eller i planavdelingen I en posisjon der det er mulig å ha åpne dører til alle deler av organisasjonen Vet ikke Plan og miljø, alternativt rådmannstaben Planarbeid, teknisk Sentraladministrasjonen. Familiehuset I Rådmannens stab. Sammen med andre koordinerende roller. Kanskje sammen med kommuneplanleggere. Ingen mening. Helsestasjon Skole/barnehage/oppvekst Rådmannens stad. I staben under rådmann. Sentralt hos rådmannen. Det er viktig for folkehelsearbeidet at rådmannen selv er aktiv og direkte involvert sammen med øvrige ledere. Vet ikke Vet ikke, men den må ha godt samarbeid med både alle virksomhetene og opp mot politikere og rådmann. På plansiden av organisasjonen. Der kommer du tett på både politikk og administrasjon, samt at du sitter med inngående kunnskap om planer og planprosesser. Stab/fellesskap med kommuneoverlege, rådmann, frisklivssentral og med nærhet til teknisk, kultur og planavdeling. Sentralt i organisasjonen. Må jobbe tett med alle ledernivåer. Folkehelseperspektivet bør være del av strategiene på alle områder, fremfor en egen gren som jobber isolert. Målsetningene bør også ut i virksomhetene, og bli del av lederkriteriene. Samtidig: folkehelsekoordinatorrollen må bli mer relevant, og klare å selge inn verdiskapningen og relevans til de ulike fagområdene - ellers blir det en kostnadspost som ser bra ut på papiret uten faktisk verdi. Plan - der den er nå. Samfunn og utvikling Nær rådmann og politisk ledelse innenfor helse, barnehage/skole eller kultur Helst i stab/ støtte og ikke i linja. Det mener jeg man bør se hvor andre kommuner, som har vist gode resultater, har plasser folkehelse.koord. sin Hvor den er nå. Helse -(og oppvekst). Viktigste er at koordinatoren er tydelig og har gjennomføringsevne. At prosjektene blir ledet fra a-å, med klare instrukser. Bør kanskje ligge under Helsestasjonen? Sammen med kultur I stab hos rådmannen, eventuelt i stab på kommunesjef velferd. Nært rådmannen -stabsstilling I rådmannens stab eller i annen sentralt plassert enhet. Usikker, kanskje helst i rådmannens stab. Hvis vedkomne skal sitte lenger ut i organisasjonen og det er en folkehelsekoordinator med rett mandat og myndighet, tror jeg det spiller det mindre rolle om vedkomne sitter i velferd eller samfunn/plan. Det viktige er samarbeidet på tvers og at alle kommuneområder er forpliktet til å bidra til samhandling med koordinatoren. Under rådmannens ledergruppe I tilknytning til samfunnsplanlegging eller rådmannens stab. Plassert høyt i organisasjonen Der det er planlagt fra 2020: i rådmannens stab, Samfunn og strategi Sentralt i fht de tjenesteområdene som er relevante, - i stab. 68

69 vedta en folkehelsekoordinatorstilling nært knyttet til administrativ ledelse sammen med SLT - koordinator og miljøsjef kan være mange steder - det viktigste er måten det jobbes på Så nær brukerne som mulig, der folk er. når man arbeider på eller rett ved rådmannens stab blir det fort skrivebordjobbing. Plassert hos en leder som rapporterer til rådmann stab Stab Et overordnet nivå. Gjerne i en enhet som jobber med samfunnsutviklingen i kommunen. Rådmannen Rett under rådmannen Tildelingskontoret Oppvekst og utdanning eller i stab under rådmann Administrativ stab/rådmannen Vet ikke. Rådmannens stab/ledergruppe Folkehelsekoordinator bør være høyt oppe i organisasjonen for å ha jevnlig kontakt med de som tar beslutningene. Det bø være faste møter med Rådmann og kommunestyret må informeres jevnlig. Familiesenter (Helsestasjon) eller Plan. Vet ikke. Vet ikke I stabsfunksjon, på siden av alle kommunalavdelinger som utøver tjenester Rådmannens stab eller plan Nær rådmann - større tverrfaglig påvirkning og ikke spesifikk fagtilhørighet. Plan/ idrett Stab hos rådmannen Helse Innenfor helsesektor i en avdeling som har ansvar for helse, evt en avdeling som har ansvar for innbyggernes livsløp. Ingen mening Knyttet til planarbeid, i tett samarbeid med administrativ ledelse I administrasjonen Det er fordeler og ulemper ved enhver organisering, men en tilknytning til planavdelingen er nok hensiktsmessig. x I avdeling for samfunnsutvikling, men kanskje i en noe løsere stilling rett under rådmenn slik at man lettere kan jobbe tverrsektorielt. sammen med kommuneoverlegen Dersom rådmannen skulle hatt en stab kunne folkehelsekoordinatoren vært organisert der. Et annet alternativ er en kombinasjon 50% i Helse (stab eller koordinerende) og 50% plan/utviklingsavdeling). Folkehelsekoordinatoren skal jobbe på tvers og har en viktig funksjon inn mot alle kommunalavdelingene. Likevel, det kan bli slik at den i for liten grad er koblet til Helse og omsorg - mulig vi tenker at Helse "ordner dette selv" og at det er de andre kommunalavdelingene som trenger dette fokuset. Jeg tenker at den kompetansen og det fokuset også er meget viktig inn mot helse og omsorg. Dette kan styrkes - viktig med påvirkning slik at tjenestene jobber forebyggende og har dette "langt fremme". Der den er plassert i dag-? Overordnet plan - gode muligheter for å påvirke kommuneplanene. Overordnet plan burde vært plassert nærmere kommunens planavdeling, og da tenker jeg først og fremst på fysisk plassering. - Samfunnsavdelingen Bør være eller ha god tilknytning til skolen i stab hos rådmannen Stab nært rådmannen. Helse Folkehelsekoordinator bør plasseres på virksomhetsledernivå. Under teknisk 69

70 Plan ledergruppen Kultur og fritid Tett på rådmannen. I rådmannens ledergruppe ingen tanke om dete Hos rådmannen en liten ressurs 10% gjennomsyre all virksomhet rapporteres Sammen med kommunalsjef helse. Noen kommuner har sikret seg at kompetansen finnes i egen organisasjonen og ikke gjennom EN enkeltperson. Viktig med gode overordnede planer som sikrer at man har det riktige fokuset i det daglige arbeidet med barn, unge og eldre. I administrasjonen I stab til rådmannen. I Rådmannens stab Sentralt i stabfunksjon I stab med rådmannen Så nær rådmann som mulig, det er viktig å forankre dette på toppnivå i kommunen. Helse og velferd Rådmanns stab Stab til rådmann Tett på administrasjon. I teamsamarbeid på strategisk/koordinerende nivå sammen med rådgivere fra andre virksomheter og SLT koordinator og leder for forebyggende virksomhet. sentralt tredje linje i organisasjonen Rådmannens stab Plan- og strategiavdeling Ingen mening Sentralt knyttet til samfunnsutvikling/ plan nært knyttet til rådmann. Koordinatorfunksjonen slik den er i dag mangler noen ganger gjennomføringskraft og tyngde. Ideelt sett bør det være like viktig med en folkehelsesjef som en personalsjef eller økonomisjef i en kommune. Det bør være en lederstilling! Rådmannens stab / strategi og plan. Staben Direkte under Rådmann Avdelingsledernes ledergruppe Virksomhet strategi og forvaltning/ utviklingsenhet Overordnet Helse x Tilknyttet helse Miljørettet helsevern I avdeling/stab for samfunnsutvikling og planarbeid NAV eller barnevern Overordnet planlegging. Krever i stor grad god kontakt med hele kommunen. Ingen mening I virksomhet Usikker Kan HR være aktuell? Kommunalt nivå Overordnet nivå under plan eller helse Plan Rådmannens stab helse Strategisk plassert i og rundt lederteamet i kommunen. 70

71 Folkehelsekoordinatoren bør plasseres i rådmannens stab. Husk å samhandle/fremme samarbeidet med eksterne aktører, for eksempel kirken. Overordnet Plan dersom fokus er på kunnskapsinnhenting og utviklingsrbeid Velferd/helse/kultur, dersom fokus er på å gjennomføre tiltak Planavdelingen Enhet Forebyggende tjenester i stab, direkte under rådmann x Rådmannens stab. Plan Koordinator bør sitte i plan og strategiarbeid under rådmann, og bør ha god forankring til ledere under som driver arbeidet og prioriterer oppgaver knyttet til sosiale helseforskjeller. Jeg tror folkehelsearbeidet svinner hen dersom det blir lagt til ansatte som skal prioritere arbeidet i andre oppgaver. Ingen mening På overordnet plan sli at alle kommunalområder kan samkjøres. I administasjonen Kommuneledelsen. I stab. 13.Er folkehelsekoordinatoren i kommunen ansatt i : 71

72 16.Hvis du mener at kommunen mangler vesentlig kompetanse innenfor folkehelsearbeid, utdyp her hva du mener kommunen først og fremst bør prioritere i kompetanseoppbyggingen? Mer samarbeid på tvers av alle tjenesteområdene Viktig at de som arbeider i linje ut mot brukerne også får kompetanseheving. Det er litt for vanlig at ledere og enkelte konsulenter kurses og oppdateres, men at de ansatte som er mest i kontakt med brukergruppen glemmes bort. ingen kommentar Det står ikke på kompetanse, det går mer på å ha tid og penger til å gjøre tiltak på tvers av sektorer som har effekt Xxx Innen temaet samfunnsfloker xxxxxxx Tverrfaglig samarbeid og kurs til ansatte. Jeg mener ikke at vi mangler vesentlig kompetanse, men jeg mener at flere bør få kompetanse i arbeid med utjevning av sosiale ulikheter i helse. Da er det boligsosiale tiltak, og arbeid med barn og unge for å hindre frafall i skoleløpet jeg anses som viktigst. Sikre at elle sektorer kjenner til mulighetene som ligger i tverrfaglig arbeid! En enda sterkere kompetanseheving og flere som arbeider med prosjekter rettet mot innbyggerne. Øke kompetansen og ansvaret hos flere. Det er enklest å si at koordinator skal følge opp "alt". Behov for økt kompetanse, bevisstgjøring og ansvarliggjøring på alle nivå. Hvordan kan min sektor bedre folkehelsen? Hvem skal jobbe med det? Ok rus og psykiatri Bør ha øke kompetansen på fysisk aktivitet og egenmestring. Har ingen oversikt over det folkehelse arbeid i et helhetsperspektiv Det er ikke like stor iver i alle virksomheter eller enheter for å bli sertifisert som helsefremmende. Ingen mening ok Først og fremst ansette en folkehelsekoordinator folkehelse er fortstt et begrep som ikkehar festet seg. Mnge relaterer dette til helsesektoren og god helse blant de eldre. Det vil være nødvendig med en bredere forståelse, særlig blant politikere, om hva fookehelse egentlig innebærer. Usikker. Forståelse for at folkehelsearbeidet er sektorovergripende, at alle sektorer må delta og at forebygging faktisk lønner seg for individ og samfunn, og viktigheten av universelle forebyggende tiltak i stedet for kurative tiltak til enkeltindivider. sammenhengen mellom ulike determinanter og hvordan resultatene manifisterer seg i befolkningen. Spre kunnskap og motivere til egeninnsats Bevisstgjøring blant de ansatte Største utfordringen her er tid til å ha fokus på dette i en travel hverdag. tid 72

73 Ingen ytterligere kommentar. vet ikke Hvordan man skal benytte de opplysningene som finnes i kartleggingen i de forskjellige fagområdene. Ingen mening Det handler om samarbeid og kommunikasjon Kursing og verktøy til "folkehelse-ambassadører" på den enkelte enhet. Vet ikke Trenger mer ressurser, da området er bredt og viktig. Vi mangler trolig ikke vesentlig kompetanse. Det er viktig å sørge for kapasitet og muligheter for å prioritere arbeidet. Langsiktig og forebyggende arbeid har en tendens til å bli nedprioritert og utsatt når det ellers kniper med tid og midler. Mål og ønsker er nok til stede. Det må ikke bli for store mål. Enkelt og gjennomførbart. Enighet og forpliktelse Vi mangler nok ikke kompetanse, kanskje heller en helhetlig tenkning. Tidlig innsats i barnehage og skole. Helsefremmende barnehager og skoler. Skolene må også være med. Se til Trøgstad kommune, hvor fysisk aktivitet og læring sees i sammenheng, samt kosthold. Dette er i mange sammenhenger ikke en del av helheten, men noe som skal gjøres i tillegg til. Folkehelse må bli en naturlig del av helheten, således må bevissthet og kompetanse økes. Forankring i organisasjonen er en nøkkel her. Frisklivssentral og tverrfaglige team. Det bør også komme kommunefarmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog inn i den nye storkommunen. Forskning viser at disse faggruppene tjener inn lønnsutgiftene med å bidra til bedre folkehelse og mindre sykdomsutvikling. Vet ikke. Har lite kunnskap om lokale forhold. Folkehelse må bli forskningstungt, selge inn verdiskapning i alle faggrupper/-områder og jobbe inn mot ulike fagområder, ikke sitte isolert, ikke fungere isolert - da bør funksjonen heller avvikles og ansvaret legges ut på virksomhetene som en tilleggsfunksjon. Igangsette og gjennomføre konkrete og forebyggende tiltak. Evne til å igangsette tverrgående forebyggende folkehelsearbeid som kommer innbyggerne tilgode Det er ikke godt nok forankret ialle ledd Først og fremst- god informasjon om folkehelsearbeidet/satsningsområder ut til alle ansatte, lett tilgang på overordnede planer som også beskriver hvordan de ulike virksomhetene deltar inn i folkehelsearbeidet. At Folkehelse skal prege alt vi gjør og våre beslutninger og planer. At det skal utøves av alle og ikke bare noen få utvalgte. Utfra de røde indextallene kommunen har på dette området, mener jeg at kommunen bør øøke sin generelle kompetanse for hvilke tiltak som har vært virkningsfulle i andre kommuner. Min opplevelse er noe ad-hoc-tiltak... Mangler kanskje ikke vesentlig kompetanse, men politikerne kan gjerne opplyses om viktigheten av å ha gode møteplasser og grønne områder for folkehelse. Barn og unge, og det jobbes med. xxx d I følge kommunens saksmal skal det foretas folkehelsekonsekvensvurderinger i alle saker. Jeg ser at dette skjer i liten grad. Man skriver som regel "ingen". Det tenker jeg skyldes manglende kompetanse på helsefremmende og forebyggende arbeid hos saksbehandlerne. Jeg mener at det mangler generell kompetanse på helsefremmende og forebyggende arbeid og spesielt på tiltak som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunen må sørge for folkehelsekompetanse i alle deler i kommunen. I dag er folkehelsearbeid noe som spesielt interesserte kan og driver med. Få på plass en folkehelsekoordinator. Opplæring av politikere og ledere for å gjennomsyre organisasjonen fra toppen og ned med folkehelsetanken. Viktig at ledere etterspør folkehelseperspektivet fra sine ansatte. 73

74 ? - * Det jobbes for fragmentert og kompetanse på tverrfaglig samarbeid må styrkes. - grunnleggende forståelse om hva folkehelse er både hos ledelse og ansatte, starte med hva som gjøres! - ha kunnskap om sammenhenger -ha oversikt over helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunen - se sammenhenger mellom sektorer kompetanseheving hos ledergruppen Bevissthet om livsførselens betydning for brukerne, elever og andre. Sammenheng mellom kosthold og helse. Mosjon og helse. Hva vil gjør man for å forebygge?. Hvordan er vi gode forbilder som ansatte og foresatte?... Bidra til å øke kompetansen om og synliggjøre betydningen, verdien og gevinsten/effekten av hva aktivt folkehelsearbeid innebærer for den enkelte virksomhet i samtlige virksomhetsområder i kommunen. x Økt stilling til folkehelsekoor. Øke størrelsen på stillingen Forståelse for tilrettelegging i det ytre miljø, gang / sykkelveier, møteplasser, universellutforming i bomiljøer7 prioritere forebyggende tjenester / tiltak At organisasjonen(kommunen)definere helheten "Folkehelse i alt vi gjør", er kjent med statlige føringer og mål, og at virksomhetene følger opp kommunale mål med konkrete tiltak. Vet ikke. Danne et tverrfaglig folkehelseforum som sørger for å tilegne seg ny kunnskap fortløpende. Forumets medlemmer må arbeide med systematisk kompetansedeling/heving innenfor eget fagfelt og samtidig, sammen sikre koordinering av folkehelsearbeidet. Kompetansen bør styrkes på for alle enhetsledere. Det er disse som skal sette rammer for å lykkes nede på "gulvet" Det hjelper lite at få personer har mye kunnskap. Tror man vil lykkes bedre med at mange personer med lederansvar har en grunnpakke av kunnskap og at hva de forskjellige enhetene gjør i et folkehelseperspektiv blir etterspurt. Det hjelper ikke at alle har noe fine ord i en handlingsplan. Ingen klar mening. Vet ikke. Mener kommunen har kompetanse Det bør prioriteres at de ulike fagområdene får kompetanse om hvilken rolle de konkret kan spille i folkehelsearbeidet, spesifikt tilpasset faget/ansvaret. Eks. folkehelse i barnehagen, folkehelse i plan, folkehelse i eldreomsorg etc. Kunnskap om generell folkehelsevitenskap - hva folkehelsearbeid er og trenger for å lykkes. Kunnskap om sosiale helseforskjeller og samfunnsfloker. Helse i alt-begrepet. Kunnskap om universelle tiltak. Generell kjennskap til arbeidet, og god tverrsektoriell dialog om planer og prosjekter Utnytte eksisterende fakta, data, kunnskap... Det er vanskelig å svare på da jeg ikke har god nok oversikt over kommunens planer Kommunen har et generelt kompetansenivå. Fokus bør være å implementere nyere forsking og metoder for valg av tiltak. HVilken oversikt har vi over hvilken kompetanse organisasjonen besitter? Mer forpliktende arbeid på tvers av fag / organisasjon Forutsetter avsatt tid Generell kompetanse om folkehelse til alle ansatte tror jeg vil være helt avgjørende for at man skal få et "eierforhold" til begrepet x Jeg tror kommunen har mer å tjene på å bringe folkehelseperspektivet tydeligere inn i skolen. Dette tror jeg kommer. Skole kan med fordel inviteres til å ta en enda mer aktiv rolle. Vet ikke Utfordringen er å sørge for at den og de som fatter beslutninger og som prioriterer, har kompetanse om folkehelsearbeid og at man får frem konsekvenser og alternativer i vedtakene. Det er en 74

75 utfordring å kunne argumentere for å bruke penger på noe som får konsekvens "langt fremme", som kanskje har noe usikkerhet i seg knyttet til effekt og som kan være vanskelig og måle. Derfor er kunnskap viktig. Kunnskap om hva som virker, kunnskap om utvikling, kunnskap om vår kommunes helseutfordringer og kunnskap om muligheter (tilskudd, tiltak, erfaringer fra andre steder m.m.). Se svar Et godt faktagrunnlag på rikets tilstand. Folkehelse er et svært viktig tema i all kommunal planlegging. jeg mener at det derfor er viktig at vi har en folkehelsekoordinator som på lik linje med andre spesialområder, uttaler seg til planer, søker om midler og igangsetter prosjekter i kommunen. Jeg ser ikke for meg at alle avdelinger skal besitte spisskompetanse innenfor dette fagfeltet, men de bør ha en grunnkompetanse slik at koordinatorens innspill blir tatt videre og på sikt kan bidra til en positiv utvikling i kommunen. - Synlighet. Tilstedeværelse. Kommunikasjon Integreringsarbeid opp mot bla skoler og bedre overganger mellom barnehage, skole, ungdomsskole, videregående ansette en folkehelsekoordinator eller lignende i 100 % stilling Tilsette stilling som Folkehelsekoordinator med kompetanse innen faget. Den stillingen vi hadde er innspart. Ingen mening Øke kompetansen innenfor flere virksomheter. det burde ansettes folkehelsekoordinator som kan drive utviklingsarbeid på folkehelsområdet og kan bidra til kompetansebygging på området opplæring av ansatte i alle ledd for å øke kunnskapen om hva folkehelse er og hvordan denne kan påvirkes i positiv retning ingen mening Fem kommuner skal slås sammen fra 1. januar Dette arbeidet er i full gang. Toppledelsen i den nye kommunen må etablere felles forståelse og kompetanse om hva folkehelsearbeid er. Politiker og adminstrativ opplæring om utjevning av sosiale helseforskjeller og viktigheten av å etablere systemer som hensyntar "Helse i alt vi gjør" i hele organisasjonen og i samarbeid med befolkning / frivillige/ næringslivet. vet ikke plan og aksjon sammenheng plan-aksjon Vi mangler folkehelsekoordinar Kommunen trenger mer faktabasert kompetanse gjennom for eksempel. en samfunnsøkonom - som analyserer hva som er folkehelsegevinstområder i kommunen. Prioritere å gi informasjon om at folkehelse er alles ansvar. Epidemiologi og statistikk. Forskningsbasert utgangspunkt for prosjekter og god kompetanse på evaluering og dokumentasjon av resultater Kommunen har i form av at kommunen besitter kompetansen. Om kommunen benytter kompetansen er et annet spørsmål. Lederinteressen er vesentlig. Fra toppen. Alle politikere og administrativt ansatte, både ledere og «folk på gulvet» må få opplæring i hva folkehelsearbeid er. En vanlig oppfatning er at helsetjenesten driver folkehelsearbeidet, men her må alle virksomheter involveres. En kommunes aller viktigste oppgave er å sørge for bredt folkehelsearbeid og utjevning av sosiale ulikheter i helse. Her må alle bidra og se sitt ansvar. Det er også viktig at politikerne har god kunnskap om hva dette er, da de tar mange viktige beslutninger. Konsekvenser for folkehelsa må også settes inn som punkt på alle politiske saker som vurderes og skal vedtas eller avslås. Ved å sette folkehelsekoordinator(er) i stab, vil folkehelse settes på agendaen i alle beslutninger som tas. På denne måten vil kompetanse på folkehelse øke i alle deler av kommunens virke. Tverrfaglig samarbeid Ingen kommentarer Kompetansebygging hos innbyggerne. Samlinger med komp.bygging Muligheter for støtte til videreutdanning innenfor folkehelse Inntak og skikkelig oppfølging av folkehelsestudenter til praksis 75

76 ingen mening Mer kunnskap om fagområdet Søke eksterne midler til konkrete tiltak. Kompetanse mangler ikke vesentlig. Det er mer kapasitet, forståelse og prioritering fra virksomhetsledernes side i en hverdag i krysspress med brannslukking og krav. Utvikle prioriteringsområder slik at folkehelsearbeidet for hver periode kan spisses etter hvilke utfordringer kommunen står overfor. Syns ikke vi mangler dette. Bør få på plass en Folkehelsekoordinator Tverrfaglig bevissthet og kunnskap Kompetanse ut i det ytterste ledd. Kunnskap om fakta og hva forskning viser virker x X Prioritere kompetanseoppbyggingen ut i fra en grundig kartlegging av folkehelsen i kommunen. Ingen mening. Det er muligens behov for kompetanse på folkehelse som er bredere enn det vi har i dag. Ingen mening Mener ingen ting vet ikke Ingen kommentar Tjenesteleder og 1. Linjene kompetanse om tverrfaglige bidrag og arbeidsmetoder Stilling folkehelsekoordinator er pt vakant, men funksjonen fylles av andre. Når koordinator er på plass, har vi kompetansen vi trenger. Kommunen bør prioritere og rydde plass til det de mener er viktig. Slik det er i dag har vi mange områder som skal prioriteres. Det bør jobbes for å etablere en helhetlig plan slik at vi får en gjennomgående tråd, på den måten er det lettere å ha fullt fokus. Kompetanseheving til de som er nærmest innbyggerne/brukeren i det daglige - de kan legge kunnskap inn i handlinger og arbeid. Alle innenfor oppvekstsektoren må forstå at vi må ta tak for å sikre tidlig innsats. vi kan ikke tenke at dette er barnehagens-/skolens ansvar, PPTs ansvar eller barnevernstjenestens ansvar. Alle må følge opp. Barn må ha oppvekstvilkår som fremmer livsmestring. Jeg har fylt ut at kommunen delvis har nok kompetanse Kompetanse til å analysere årsakssammenhenger og utvikle treffsikre virkemidler innenfor kommunens handlingsrom. Avbøtende tiltak for å lempe på sosiale forskjeller er kommunen god på og det jobbes iherdig med en stor mengde tiltak. Samfunnsstrukturer som bidrar til å opprettholde og forsterke sosiale ulikheter i helse er det vanskelig på lokalsamfunnsnivå å redusere. Jeg synes at kunnskap om folkehelse bør bli bedre kjent i kommunens avdelinger og satt enda mer i samspill med utjevninga av sosiale forskjeller og forskjeller i levekår. x Prioritere at ansatte forstår hvordan de kan bidra til et godt folkehelsearbeid. Dette hører nært til hva ledere prioriterer for den ansatte Ingen mening Gjennomføringskraft Kompetanseheving bør skje på tvers av virksomheter og med f.eks foredrag, kurs. Det må forankres i administrasjonen og vedtas politisk skal at beslutninger tas for hele kommunen Det trengs en dypere innsikt og forståelse hvorfor vi sliter med dårlige folkehelse og levekår, først da kan vi virkelig begynne å jobbe forebyggende. Det trengs også en dypere innsikt i samfunnskonsekvensene av en dårlig folkehelse og sosial ulikhet. 76

77 77

78 78

79 18.I hvilken grad vil du si at tjenesteområdene i kommunen er gode til å bygge partnerskap med innbyggere, brukere og andre berørte av tjenesten, der kommunen møter dem som likeverdige samarbeidspartnere for å bedre folkehelsesatsningen? 19.Alle tjenesteområder i kommunen er flinke til å bidra med sin kompetanse i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. 79

80 21.Tror du at folkehelsearbeidet i vår kommune gir resultater? 22.Hvis ja, nevn en årsak til at folkehelsearbeidet gir resultater Setter man fokus på bestemte områder, gir det som regel positive resultater. Det er viktig med fokus og oppmerksomhet rundt folkehelsearbeid. Stadig bevisstgjøring og målrettet arbeid gir resultater. viktig å ha det på kartet og nevnes regelmessig Å sørge for at alle elever får frokost på skolen bidrar til bedre læring. Det å være i fysisk aktivitet i friminuttene gir bedre folkehelse. Men det store bildet er at svært mange ikke fullfører videregående skole, ikke kommer seg i arbeid, sysselsettingsgraden synker og det blir et økende utenforskap. Forebygging, når ut til mange gjennom tiltak i skole og barnehage, helsefremmende skoler og barnehager Fått bedre oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i befolkningen Fokus på folkehelsearbeid gir resultater. Det er forankret i både politisk og administrativ ledelse, og i alle planer. Noe som betyr at alle større prosjekt har med seg et mål om forbedret folkehelse. Målrettet strategisk arbeid med universelle tiltak viser seg å gi resultater. Man treffer mange, og noen av de har nytte av tiltakene, selv om ikke alle har det. Det er vanskelig å måle resultater i statistikk fordi dette er langsiktig arbeid. Vi ser likevel at for eksempel kostholdssatsing i barnehagene gir kortsiktig resultat med opplagte barn som orker mer, og foreldre gir tilbakemelding på at de ikke er "sutrete" etter barnehagedagen fordi de har spist mellommåltid på ettermiddagen. Det er også konkrete resultater i forhold til kursing av økonomisk vanskeligstilte, ved at de har kommet inn på boligmarkedet og fått kontroll på økonomien sin. Dette er resultater fra enkeltindivider. Resultater fra universelle tiltak igangsatt i kommunen kan vi foreløpig ikke måle. Hvis vi ser nasjonalt er saken annerledes. Et eksempel er det universelle tiltaket mot røyking, innføring av røykeloven. Der vise statistikk en tydelig effekt. Tilrettelegging/tilbud for innbyggere med få ressurser, vil heve deres livskvalitet, og i så måte bidra til bedre folkehelse. Dette vil på sikt medføre at generasjonene utvikler seg i positiv retning! Matkurs for SFO og barnehager har gitt bedre mat. Oppfølging v helsestasjon og helsesøster i skolene har gitt mer oppmøte. Økt bevissthet administrativt og politisk i kommunen. En lang rekke prosjekt og planer er gjennomført, flere er under arbeid, som har gitt faktiske endringer og samtidig økt kunnskap (Trafikksikkerhetsplan, strategi for universell utforming, trygge lokalsamfunn, RØRE osv). Det arbeidet som drives (i sær blant barn og unge) er godt - og da tilsier forskning at det også vil gi resultater, om enn på noe sikt. Det er gjennomført tydelige prosjekter i grunnskolen og for innbyggere generelt vet ikke Holdningspåvirkning gjennom barnehage og skole. ingen kommentar gode friluftsarenaer og felleskap, øker fysisk aktivitet Ingen mening ok må ikke fylle ut når jeg ikke har svart ja. Vi ser at bevisstheten ved "tidlig innsats" i folkehelsearbeidet gir gevinst blant barn og unge. Vi har stor tro på at tiltak og gode rutiner gjør en forskjell. Forebyggende innsats som helsefremmende barnehager og skoler. Oversiktsdokumentet gir grunnlag for bedre prioriteringer Folkehelsekoordinator i 100% stilling, sentralt plassert i organisasjonen. økt politisk og administrativ forståelse for at forebyggene arbeid tar tid, og at det settes av midler 80

81 til langsiktige tiltak i budsjettet. Partnerskapet Østfoldhelsa,gjør at det er stort politisk fokus på folkehelseaarbeid i Østfold. Øker bevisstheten hos admin, politikere og folk flest Bevisstgjøring Tror at oppmerksomhet på folkehelsearbeidet er en viktig bidragsyter for å å alle til å tenke folkehelse. Det kan være små ting i hverdagen som er viktig for enkelte grupper/mennesker som styrker folkehelsen. endring av rutiner, forkus på folkehelsearbeid, gjennomføring av prosjekter Ingen ytterligere kommentar. vet ikke Det settes i gang tiltak som har effekt, f.eks språkcafé for innvandrere som bidrar til integrering or reduserer utenforskap etc. Skolen deltar i prosjekter i regi av Østfoldhelsa. Bevisstgjøring Fokus på måltider i SFO er positivt. Vet ikke En viktig faktor er at folkehelsearbeidet bidrar til en god kartlegging av problematikk i befolkningen, og at flere tjenesteområder eller tjenester kan sette felles mål og få enighet om de tiltak som er nødvendige for de viktigste problemene som ønskes løst. Holdningsskapende arbeid. Må starte tidlig slik at god helse(psykisk og fysisk) blir et tema fra fødselen. Gode vaner må innarbeides fra starten. Helsefremmende barnehager gir tidlig kunnskap og kompetanse til foreldre, barn og ansatte, men videreføres i liten grad i skolen. Økt bevissthet på samfunnsøkonomien i dette. Se neste svar Enkelte virksomhetsledere som er flinke til å se helhet Ingen kommentar Barnefattigdomsmidler - fører til at barn og unge fra lavinntektsfamilier får ferie- fritids- og kulturopplevelser på lik linje med barn fra normalinntektsfamilier. Sikre tverrgående samhandling og felles mål Har ikke svart ja og har derfor ikke noe å tilføye Vet ikke nok om hva dette arbeidet gjelder til å kunne ha noen formening... Virkningsfulle tiltak vil gi resultater. Konkret: Fokus på bevegelse og sunn mat i skoler og barnehager. Det pekes ut innsatsområder for folkehelse for eksempel i kommuneplanens samfunnsdel. Forankret politisk, tverrfaglig samarbeid- og vilje Helsefremmende skoler er bra! Røre-prosjektet er flott. Flott at Fokus og Kenneth tilbyr trening for ungdom som er falt utenfor! Samarbeidsprosjekter, helsefremmende skoler og barnehager, "Positivt hode, med treningsglede som metode" Jeg tror at den systematiske satsingen på fysisk aktivitet i gjennom tilrettelegging og motivering for mosjonsaktiviteter i sentrum har gitt resultater ved at flere går tur. Nei, det er for dårlig koordinert. x Langvarig tenkning, ligge i forkant, bedre tjenester i tidlig fase, mindre behov på sikt. Tydelige mål, tiltak Prosjekt for sunnere og mer variert mat på SFO vil gi helsegevinster for alle barn på SFO. Det jobbes direkte overfor lavinntektsfamilier i prosjektet "Helhetlige tjenester til lavinntektsfamilier". Vi legger til rette for gratis deltakelse i SFO bl.a. Opplevelseskortet er en stor suksess, og som likestiller barns deltakelse i fritidsaktiviteter. Dette og mye mer gjøres fordi både politisk og adm. ledelse har stort fokus på dette. enkelttiltak og prosjekter vellykket 81

82 systematisk arbeid gir resultater Alle blir berørt mer eller mindre om det blir bevisst innsats på et område. Tydelig forankret Opprettelse av tverrfaglig folkehelseteam x Ja, til en viss grad Ja til en viss grad Skyver behov for mer omfattende tjenester, Mer fokus på universell utforming, tilretteleggelse i og rundt boligen for selvhjulpenhet/ egen mestring. Vaksinasjoner/helsekontroller forebygger sykdommer / bedre livskvalitet. Systematisk satsing innenfor ulike områder, som for eksempel oppvekst. Eksterne tilskuddsordninger stimulerer til økt satsing. Innarbeidet i kommunes virksomhets- og rapporteringssystem. Innarbeidet i sakbehandlingsmalen. Vet ikke Systematisk arbeid Jeg ser at det at skolene har hatt fokus på dette har gjort at barn og voksne er blitt mer opplyste om sunn mat og viktighet av bevegelse. Dette gjelder i både skole,sfo og barnehage Har ikke svart "Ja" Biblioteket har fått til gode arrangementer på grunn av tildeling av regionale folkehelsemidler. Vi har hatt mange besøkende og fått til gode samarbeid med blant andre Rus og psykisk helseteam. Gode tilbakemeldinger fra publikum på arrangementene. Stort engasjement fra folkehelsekoordinator har gitt stort engasjement for helsefremmende barnehager og skoler Samordning og fokus på folkehelsearbeidet i alle avdelinger skjer fordi folkehelsekoordinator holder i og koordinerer arbeidet - Riktige tiltak basert på riktig grunnlag. Bedre kjennskap og forankring i ledelse Aktivt tilsynsarbeid Tidlig innsats i barnehage og skole gir resultater Kommunens ansatte har bred kompetanse og man tilstreber å samarbeide på tvers av sektorer for å bedre folkehelsen i kommunen. - Dumt å ha "må fylles ut" på slike alternativer...! Folkehelsearbeidet er satt på dagsorden - blir løftet frem og etterspurt Opplysningsarbeid gjør at den enkelte ansatte blir mer bevist på hva som fremmer god folkehelse. Mer bevisstgjøring på hva som bidrar til bedre helse x Det kan være vanskelig å omsette statistikk til mennesker og enkeltskjebner, men jeg tror at bevisstgjøringen i seg selv gir resultater. Ved å oppplyse om folkehelsearbeid ofte, tror jeg ansatte i organisasjonen vil arbeide mer aktivt med det og dette igjen vil påvirke i hvert fall noen innbyggere. Mer bevisstgjøring Alle tiltak som gjør en forskjell i forhold til barn og unge gir resultater. Enten det gjelder kosthold eller påvirkning i planprosesser. Et tilrettelagt samfunn som fremmer deltakelse er viktig og fokuset på universell utforming gir resultater. - + Satsing på turveier og turgrupper gjør at folk kommer seg ut. Dette er arbeid som enkelt kan ivaretas av frivillige. Satsing på sunn mat i barnehager og tilbud om opplæring av foreldre i matlaging gjør at barna får sunne matvaner. Utfordringen blir å få de som mest trenger opplæring til å delta på kursopplegget. - Jobber for helheten x 82

83 Flere sykkelveier KAN føre til at flere sykler og på sikt bedrer sin helsestatus. Mer informasjon om rett kosthold i skole både til elever og foreldre KAN føre til bedre helse, altså færre med overvekt eller fedme. Engasjement i noen tjenesteområder som helsestasjon, skolehelse, miljørettet helsevern, barnehager og skoler. Ingen mening Det fører til en bevisstgjøring blant ansatte. Kommunen har fokus på forebyggende helsetiltak Folkehelsekoordinatoren ja, om 5-10 år er godt innarbeidet i planstrategien Rådmannen er opptatt av folkehelsearbeidet Alt fra planarbeid til enkelttiltak innenfor det som gir helsefremmende effekter gir positive resultater (gjennom større bevissthet og ferdigheter til å ta vare på egen helse). Helsestasjon og skolehelsetjeneste, Frisklivssentral, "URO-verktøy" til å ta opp bekymringer, RØRE-prosjekt,osv. vi går mer Skolene jobber helsefremmende, er med i Røre 6-19 prosjekt. Dersom vi hadde hatt folkehelsekoordinator som kunne bistått oss i skolene i forhold til dette arbeidet, kunne flere barnehager og skoler vært med. Nå har ikke virksomhetne kapasitet til å drive disse prosjektene selv. I andre kommuner er folkehelskoordinatoren nøkkelperson i Røre 6-19 arbeidet jmf. feks. søknadskriving - som tar masse tid:) Ingen mening Har ingen mening Økt bevissthet om situasjonen i kommunen som utgangspunkt for tiltak Folkehelsearbeid og forebyggende arbeid gir resultater i form av "ikke"hendelser. Årsaken er i høy grad fokus, kulturbygging og økt bevissthet. Det er etablert flere gode tiltak som treffer en bredde i befolkningen, spesielt ovenfor barn og unge. God oversikt over helsetilstanden i kommunen er et godt utgangspunkt for å planlegge folkehelsearbeidet Tett på Meget høy tillit til kommunalt vann forsyning rundt abonnenter. Fysisk aktivitet reduserer overvekt og sykdom. Sosial deltagelse unngår ensomhet og depresjon. Stillingsstørrelse, strategisk forankring, tverrfaglig team og tydelig mandat friskliv ingen kommentar Inkludering av barn i diverse aktiviteter. Befolkningsoversikten gir en god temperaturmåler på tingenes tilstand. Det er knyttet konkrete tiltak til mål og strategier på folkehelseområdet i kommuneplan. Høy fokus både i rådmannens ledergruppe og hos politikere. Politikere er stolte av det som vi får til i kommunen. Aktive ledere som tar innover seg hva folkehelse handler om. Innbyggerne blir mer aktive og har mer fokus på sin egen og andres helse når kommunen legger til rette for gode tiltak. Flere har fått tilgang til ulike aktiviteter uavhengig av økonomi. Fått større fokus x Fokus og styrking av kompetanse/ansvar bør gi resultater. Friplass i sfo, barnehage, ferie, kultur m.m. til familier med lav inntekt... Kunnskap fra flere hold gir samlet verdifull innsikt hvilke tiltak som kan setes inn. Folkehelsefaktorer blir vektlagt i en del saker. Ja, får det trigger fysisk aktivitet vet ikke Ingen kommentar Økt bevissthet og handling på flere tjenesteområder 83

84 Når vi jobber tverrfaglig, kommer det fram gode ideer som vi ellers ikke ville sett. Eksempelvis krysning kultur/ helse, der synliggjøring av kulturelle aktiviteter gir større deltakelse blant utsatte grupper. Ved å snakke så mye om det øker det bevisstheten til de som møter de ulike brukergruppene. Kunnskap skaper kultur og kultur gir gode vaner... Vi har i samarbeidet folkehelse-skole stort fokus på å sikre kommunens barn og unge en god plattform: - Ungdomsteamet på ungdomsskolen - Tiltaket "Robust ungdom" (svært bra) - Fokus på kulturskole Askim har hatt fokus på folkehelse i mange år, og det er i ferd med å etableres en god kultur for folkehelsearbeidet. Fokus Kommunen gjør en stor innsats når det gjelder forebyggende og helsefremmende tiltak i mange virksomheter og tjenester. Utfordringen er at kommunen i stor grad er avhengig av tilskudd fra år til år for å gjennomføre tiltak i samarbeid med frivillighet og andre aktører, noe som gir usikkerhet og uforutsigbarhet. Å ta dette inn i drift er utfordrende med stram kommuneøkonomi. Det har vært et økt fokus på folkehelse de senere årene og opprettelsen av samarbeidsforum med fokus på folkehelse gir økt tverrsektorielt samarbeid som er nyttig for videre arbeid. Det gjøre god kartlegging av kommunen og kommunen har fokus på modernisering. Folkehelsekonsekvenser inn i alle politiske saker tvinger administrasjon og politikere til å tenke folkehelseaspekter i alle deler av kommunen. x Ingen mening svarte ikke ja Folkehelsekoordinator samarbeider tett med kommuneoverlege og søker midler slik at innbyggerne i kommunen kan delta på ulike aktiviteter Jeg tror fokus på folkehelsearbeidet i familiesentralene, barnehagene og skolene på sikt vil gi en generell forbedring av folkehelsa i kommunen. Jeg har stor tro på "helsefremmende skoler og barnehager. "Tidlig innsats" må senest skje i familiesentralene. Det er et stort potensiale i et bedre tverrsektorielt samarbeid. 23. Hvis nei, nevn en årsak til at folkehelsearbeidet ikke gir resultater Man trenger kanskje større fokus på folkehelse innenfor enkelte områder. 0 Xxx xxxxxxxx Mange av tiltakene er avhengig av at individet selv gjør endringer. Dersom kommunen tilrettelegger og individet ikke bruker mulighetene skjer det jo ikke endring. Vi kan lage turløyper, men hvis ingen går der får ingen bedre helse av de. Vi kan holde matkurs for barnehagene, men hvis personalet ikke bruker kunnskapen i praksis virker ikke tiltaket. Noen ganger er tiltaket feil, det gikk ikke som tenkt. Det gir reslutater Sammensatte utfordringer, vanskelig å jobbe på alle områder. Mange tendenser på f eks nasjonalt nivå som drar i motsatt retning. vet ikke Utfordringer med å nå den rette delen av befolkningen. ingen kommentar 1 Ingen mening ok 84

85 Har ingen mening om dette Alle må med for å lykkes. Har ikke noe å tilføye her. Langsigtig arbeid, manglende ressurser som øknomi og tid til å satse på dette og ikke minst kompetanse på området. nei Ingen ytterligere kommentar. Mange av folkehelseutfordringene er komplekse problemer som ikke lar seg løse over natten. Det kan være vanskelig å se hvordan man skal gripe det an, og man blir enten nødt til å prøve og feile eller bli handlingslammet. samfunnsfloker. For anonym folkehelsekoordinator. For dårlig informasjon Økonomi. Det bevilges ikke nok penger til å realisere målene. Vet ikke Manglende interesse i ledelsen, dårlig eller ingen koordinering eller samarbeid mellom viktige tjenester. Mulig at det skal være en større stilling. Skolene må også jobbe helsefremmende. Liten bevissthet. Det må være en fagperson som har oppgaven - og som har samspill med andre involverte og får frem hva som har blitt gjort på området. Jeg oppfatter ikke at det kommer frem med dagens organisering. For mye armer og bein Ingen kommentar Manglende forankring ut i linjene Vanskelig å nå gjennom på alle plan. Blir fortsatt oppfattet som helsesak Er det nok helhetlig tankegang, som inkluderer alle virksomheter på en god måte? Det gjennomsyrer ikke organisasjonen. Men det skjer mye folkehelsearbeid uten at folk tenker på at det er det som skjer. Feil tiltak? Jeg svarte ja. Feil tiltak, dårlig samarbeid, økonomi Viktig med tydelig ledelse. Sett opp noen punkter - dette arbeides det med. Her er vi og hit skal vi. Og det skal skje på den og den måten! Må ledes slik at de som er ute på enhetene lettere kan følge det opp. nei xxx Det er for dårlig planlagt, gjennomført og koordinert. Vi får jo til en god del på ulike arenaer, men det er ikke koordinert og ingen har heller oversikt over arbeidet som gjøres. Jeg tror vi kunne få til mye mer hvis vi hadde en koordinering av arbeidet og så ulike tiltak i sammenheng. - "Må fylles ut"?? ikke nok samhandling særlig vanskelig i ledelsen det kan bli bedre Arbeidet må være synlig for folk.... x x Har ikke svart nei : 85

86 Ikke høyt nok prioritert på alle områder. Manglende opplæring. Vet ikke. Bør være flere personer som arbeider målrettet og systematisk med folkehelsearbeid Det er ikke koordinert nok. Har ikke svart "Nei" Jeg valgte ja, så skal ikke behøve å fylle ut noe her. Gir resultater I mange tilfeller mangler det lederforankring i tjenestene/ virksomhetene, arbeidet blir ikke prioritert i tilstrekkelig grad. Dett er ofte ett ressursspørsmål, folkehelsearbeidet oppfattes ofte som "overskuddsarbeid" i fht direkte tjenesteyting. - x Ingen føler ansvar for gjennomføring av tiltak x Det gir resultater Folkehelsekoordinator er lite synlig i kommunen. Vi vet for lite om hva som gjøres, hva som er en strategi, hvem som har ansvaret, hva tilstanden var før opp mot nå... Hva var målet i utgangspunktet og hvor nærme er vi? Forutsetter engasjement fra ansatte som er gitt oppgaven å følge opp arbeidet x N/A vet ikke Jeg svarte ja - + jeg svarte ja! - Vet for lite om hva som gjøres X x Satses i liten grad på folkehelsearbeid. Ingen mening.. Varierende kunnskap om folkehelsearbeid og forebyggende arbeid - folkehelsen er ikke innarbeidet i alle kommunens virksomhetsplaner Har svart til en viss grad. ingen sterke krav Jeg svarte ja ingen menig Har ingen mening Jeg har ikke svart nei Har en kommentar til spm 20: Når jeg skriver at kommunen ikke har mer å hente, mener jeg i høy grad at kommunen allerede henter ut potensialet. For lite fokus på folkehelsearbeid i mange virksomheter, da de ikke nødvendigvis har kompetanse til å forstå at folkehelsearbeid også angår dem. Ingen kommentarer. Har ikke svart nei Ingen kommentar Det gir resultater!.. Ingen kommentar 86

87 - Kan foregå for lite i praksisfeltet x X.. Ikke aktuelt Mener ingen ting vet ikke Ingen kommentar X Jeg svarte "ja." tror ikke vi kommer dypt nok, er usikker på om vi treffer de som virkelig trenger det. De ansatte i Moss kommune har nok fått en økt bevissthet og til dels mer kompetanse. Usikker på om vi har nådd ut til kommunens befolkning. Vi har fortsatt mange ansatte som ikke har tatt eierskap til folkehelsearbeidet. De er ikke godt nok involvert og mangler sannsynligvis metaperspektivet. Særlig gjelder dette de som arbeider tettest på brukerne/innbyggerne, for eksempel lærerne og helsefagarbeiderne. se over x Ingen mening svarte ikke nei Det tenkes ikke folkehelse i alt vi gjør. Det jobbes for dårlig tverrsektorielt. 25. Er det mer du ønsker å tilføye? Skriv inn dine refleksjoner i tekstboksen under. Arbeider både med miljørettet helsevern og miljø/klima. Det er for lite samarbeid mellom sektorer og for lite penger til å gjøre tiltak som har noen effekt. NAV ser ut til å gå i feil retning med å gjøre det vanskelig for brukerne å treffe saksbehandlere, systemet virker å være å sette brukere i rigide kategorier/båser som gir en eller annen økonomisk ytelse heller enn å jobbe med alle midler for å få folk i arbeid. Systemet er for rigid og gir ikke rom for sunn fornuft eller skjønn. NAV er den eneste instansen hvor det finnes penger som kunne monne, men det virker som det de blir målt på er å sette folk i bås heller enn å bidra til en varig bedring for brukerne. Xxx xxxxxx 87