Forholdet mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisning og vurdering. UiS,

Transkript

1 Forholdet mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisning og vurdering. UiS, Professor, dr.philos. Arild Raaheim

2 Aktive studenter.. UNIVERSITY OF BERGEN 1. Hvorfor skal vi aktivisere studentene i undervisningen? 2. Hvordan er det vi aktiviserer studentene? Er alle former for aktivitet bra? For hva? 3. Hva er det vi aktiviserer når vi aktiviserer studentene? 4. Når studentene blir mer aktive, da må vel vi bli mindre aktive? Hvem er (mest) aktiv når studentene aktiviseres studentene eller underviser? 5. Hva vil det si å være aktiv? 6. Hvor skal studentene være aktive? 6. Kan vi involvere og aktivisere studentene i vurderingsarbeidet? PAGE 2

3 Læring skjer når: En har lyst til å lære En blir møtt med respekt En blir utfordret En får tilbakemelding En vet hvor en skal En opplever at det er en sammenheng mellom det som skjer her og nå, og en ønsket framtid

4 Vi mennesker har iboende behov for: Autonomi Kompetanse Tilhørighet (Relatedness) Ryan & Deci self determination theory Forutsetninger for indre motivasjon.

5 Stimulere indre motivasjon?

6 Undervisning hva er det? Virtanen & Lindblom-Ylänne: 73 studenter og 47 undervisere ble spurt om hva de mente med «undervisning» og «læring». Studentene: omtrent samtlige svarte at undervisning handler om å formidle kunnskap, formidle fakta, formidle fakta om praktisk bruk av kunnskap. Dette beskriver Virtanen og Linblom-Ylänne som kunnskap-sentret forståelse av undervisning. Altså: overføring av kunnskap. Variasjonen i undervisernes svar var langt større, men de ulike svarene hadde en felles tråd som Virtanen og Lindblom-Ylänne beskriver som undervisning for forståelse og akademisk vekst. Paradoksal situasjon: Studentene deltar altså på forelesninger for å «suge til seg» kunnskap, men underviserne foreleser for å bidra til at studentene skal lære seg å vurdere kunnskap og å tenke kritisk. Virtanene, V. & Lindblom-Ylänne, S. (2010). University students and teachers conceptions of teaching and learning in the biosciences. Instructional Science, 38, SIDE 6 UNIVERSITETET I BERGEN

7 En akademisk tre-enighet meningsskapende samsvar LÆRING UNDERVISNING VURDERING

8 Vurdering av læring «Universities as exam giving institutions» (OECD, 1997) «Universities as exam giving institutions» (OECD, 1997

9 Eric Mazur: Assessment: the silent killer of learning Learning is, or should be, a process whereby you solve problems. Problem solving involves making mistakes. It is all about making mistakes. But what is assessment all about? What are exams? Our assessment practice is about penalizing mistakes. It makes students afraid of making mistakes, thereby killing all forms of creativity. Assessment, especially in the form of exams, kill curiosity. Exams test memorization, not problem solving abilities. Thomas Edison: «I have not failed. I've just found 10,000 ways that won't work» As quoted in: [J. L.] Elkhorne. Edison The Fabulous Drone, in 73 Vol. XLVI, No. 3 (March 1967), p. 52

10 Vurdering for læring Stikkord: tilbakemelding

11 Vurdering som læring The notion of sustainable assessment, is to focus on the need for all assessment practices to equip learners for the challenges of learning and practice they will face once their current episode of learning is complete (Adesemowo, K., Oyedele, Y. & Oyedele, O. 2017, s. 2). sustainable assessment theory proposes to move beyond summative and formative assessment by positing that students should be more actively involved in their own assessment by increasing their participation both in the process of identifying assessment criteria and in making judgements themselves (Beck, Skinner & Schwabrow, 2013, s ). Stikkord: medvirkning Adesemowo, K., Oyedele, Y. & Oyedele, O. (2017). Text-based sustainable assessment: A case of first-year information and communication technology networking students. Studies in Educational Evaluation, 55, s Beck, R.J., Skinner, W.F. & Schwabrow, L.A. (2013) A study of sustainable assessment theory in higher education tutorials, Assessment & Evaluation in Higher Education, 38:3, , DOI: /

12 Fremtidens utdanninger Hva skal utdanningene være (i fremtiden)? Lærer studentene hva de burde lære? Underviser vi studentene på en måte som sikrer at de lærer hva de skal lære? Vurderer vi faktisk at studentene har lært det de skal lære? UNIVERSITETET I BERGEN

13 Noen spørsmål: - Hva er det relative forholdet mellom antall LUB s? - Kan «alt» testes og vurderes like godt på samme måte? - Om vi har innført underveisvurdering, trenger vi samtidig sluttvurdering? - Om kontroll av studentene er viktig, hvem er det viktig for? - Om det er for faget, hvilke mekanismer har en for å sikre: at gjeldende pensum og undervisnings- og læringsaktiviteter er holdbare/de beste? at gjeldende undervisnings-, lærings- og vurderingsformer samsvarer med LUB på en meningsskapende måte? at informasjon og kunnskap om alternative undervisnings-, lærings- og vurderingsformer er kjent for sentrale aktører?

14 Hvordan formulerer vi det vi ønsker at studentene skal lære? Hva er f.eks. forskjellen på «å ha god» kunnskap og «å ha inngående» kunnskap om noe? Hva er forskjellen på «å gjøre rede for» og «å beskrive»? Hva betyr «evne å»? Hvordan skiller «å forstå» seg fra «å demonstrere»?. Hva er forskjellen på å «ha kunnskap» og å «ha dybdekunnskap»? Hva er «begynnende evne» hvordan måles dette? Hos ulike individer? SIDE 14 UNIVERSITETET I BERGEN

15 LUB s program- og emnenivå Emnenivå Programnivå

16 Program/Curriculum redesign

17 Sosiologi bachelorstudium (progam) Kunnskap Kunnskap om fagets historie og sentrale perspektiver, teorier og begreper Kunnskap om hvordan moderne samfunn er bygget opp og fungerer Innsikt i sentrale sosiologiske temaer som sosial ulikhet, sosial mobilitet, familieformer, utdanning og arbeidslivets organisering Kunnskap om sentrale sosiologiske studier og forskningsbidrag Innsikt i ulike forskningsmetoder som brukes i studiet av samfunnet, fra formulering av problemstillinger og vurdering av forskningsetiske hensyn, via innsamling av materiale ved spørreskjemaer, ustrukturerte intervjuer, observasjon og bruk av foreliggende data, til analyse og tolkning av resultater, publisering og formidling. Ferdigheter Kunne gjøre greie for sentrale sosiologiske teorier og begreper Kunne anvende sosiologiske perspektiver og begreper til å forstå samfunnet Kunne formulere og undersøke samfunnsvitenskapelige problemstillinger, anvende forskningsmetoder, analysere data, samt gi en klar og ryddig fremstilling av resultatene Kunne finne fram til, sette seg inn i og henvise korrekt til relevant faglitteratur Kunne bidra til og dra nytte av sosiologisk kunnskapsproduksjon i hverdags- og arbeidsliv Generell kompetanse Evne til kritisk refleksjon Evne til å tenke og skrive analytisk og formidle sentralt fagstoff Respekt for sentrale vitenskapelige verdier som åpenhet, upartiskhet, presisjon, konsistens og etterrettelighet Bevissthet om etiske utfordringer som kan oppstå i forskning og bruk av forskningsresultater Kunne arbeide med faglige problemstillinger både selvstendig og sammen med andre N

18 Sosiale relasjoner og institusjoner, 10 stp. 5 timers eksamen (Ba-nivå) Kunnskap: Hva som forstås med den sosiale og samfunnsvitenskapelige konstruksjon av virkeligheten Hvordan begrepene sosiale relasjoner og sosiale institusjoner er blitt forstått og anvendt innen sosiologien Hva som er grunnleggende kjennetegn ved relasjonelle forklaringer og konkurrende forklaringstyper Sentrale begreper i relasjonelle forklaringsmåter slik som status, sosial person, relasjonelle ferdigheter, tillit og sosial kapital Kjennetegn ved, og funksjoner til, sentrale institusjoner i samfunnet Generell kompetanse: Ha tilegnet seg grunnleggende innsikt i emnets sosiologiske perspektiver og begreper Kunne reflektere selvstendig og kritisk omkring de grunnleggende temaene som emnet tar opp Arbeide med emnespesifikke oppgaver selvstendig og sammen med andre SIDE 18 UNIVERSITETET I BERGEN

19 Samfunnsstruktur i endring, 10 stp, 5 timers eksamen, Ba nivå Ha innsikt i kjennetegn ved sosiologiske tenkemåter Ha innsikt i utvalgte tema som: sosial ulikhet, arbeidslivet, helse, marginalisering, fattigdom, innvandring Kjenne til viktige sosiologiske forskningsbidrag og relevante studier i emnets ulike temaer Ha innsikt i relevante teoretikere og viktige teorier om emnets ulike sosiologiske tema Ha innsikt i nyere sosiologiske perspektivers forståelse på ulike sosiale fenomener Kjenne til inkluderings- og ekskluderingsprosesser i samfunnet Ferdigheter Kunne beskrive og fortolke sosiale prosesser og sosial handling Kunne presentere faglig baserte argumenter i en muntlig diskusjon Kunne diskutere samfunnsmessige endringsprosesser Kunne beskrive sentrale sosiologiske begreper og perspektiver i tema om samfunnsmessig endring og stabilitet Kunne beskrive samfunnsmessige sammenhenger mellom ulike sosiale fenomen som til dømes helse, fattigdom, utdanning og sosial mobilitet Kunne gjøre rede for sammenhenger mellom samfunnsmessige endringer og politikk Generell kompetanse Kunne se sammenhenger mellom teoretisk kunnskap og praktisk kunnskap Ha oppøvd en viss sosiologisk fagidentitet Ha respekt og forståelse for emnets vitenskapelig tenkemåte Kunne bruke generelle begreper og teorier til å analysere sammenhenger mellom emnets ulike tema Kunne problematisere og kritisere fagkunnskap på selvstendig vis Kunne drøfte komplekse sammenhenger og resonnementer SIDE 19 UNIVERSITETET I BERGEN

20 Reiselivsplanlegging, 10 stp. Hjemmeoppgave i gruppe (teller 2/5), pluss 4 timers eksamen (3/5) Kunnskap Studenten skal etter endt kurs: ha kunnskap om helhetlig, integrert planlegging av reisemål ha kunnskap om teorier, modeller og verktøy knyttet til strategisk reisemålsutvikling ha forståelse for de utfordringer som er knyttet til helhetlig reisemålsutvikling og planlegging forstå hvordan planlegging og utvikling av reiselivstilbud bør skje ut fra et bærekraftig perspektiv, både lokalt og globalt kjenne til aktuelle aktører, lovgrunnlag og planer, og å forstå hvordan vårt plansystem gir muligheter og begrensninger for reiselivsutvikling. Ferdigheter? Studenten skal etter endt kurs: Ha evnen til å kunne bruke prosessverktøy og metoder for å starte opp, organisere og gjennomføre reisemålsutviklingsprosjekt Ha evnen til å bruke verktøy og metoder for å kunne implementere og gjennomføre helhetlig reisemålsutvikling av destinasjoner, kommuner og regioner. Ha evnen til å bruke undersøkelses- og analyseverktøy for evaluering av reisemål kunne analysere mulighetene for reiselivsutvikling, og kunne problematisere interesser og behov fra ulike interessegrupper Generell kompetanse Studenten skal etter endt kurs: kunne forholde seg til vitenskapelig reiselivs litteratur og statistikk på en selvstendig og kritisk måte SIDE 20 UNIVERSITETET I BERGEN

21 Societal transition and transformation - Energy and climate change 10 stp (Ba), 3 dagers hjemmeoppgave Knowledge Students who successfully complete the course will have: basic knowledge of climate change and climate change policies. an understanding of the energy challenges associated with the Paris Agreement. knowledge about emission targets and climate policies in Norway and elsewhere. advanced knowledge of various mitigation and adaptation strategies related to the energy system. knowledge of different energy scenarios and the competing visions of the future energy mix. advanced knowledge of transition theory and the multi-level perspective in particular. extended insights on the relationship between energy and climate change, and the challenges associated with transition to a low carbon society. Skills Students who successfully complete the course should be able to: apply the theoretical approaches of transition theory on various energy technologies and assess the conditions for an energy transformation. critically assess and evaluate different energy and climate change related policy measures. General competencies After the course, students are expected to be able to use the knowledge and skills in the analysis of energy- and environmental problems and to formulate and communicate problems and dilemmas associated with a low carbon energy transition SIDE 21 UNIVERSITETET I BERGEN

22 Et hav av muligheter Variasjon langs følgende dimensjoner: Nivå Hvorvidt studentene vurderes aleine eller sammen med andre Arena Hvor vurderingen finner sted (på institusjonen, i naturlige omgivelser utenfor institusjonen, i det virtuelle rom) Form Om vurderingen skjer på basis av skriftlig arbeid, praktisk (kunstnerisk) arbeid, eller muntlig fremføring Format Hvorvidt det er summativ eller formativ vurdering, eller en kombinasjon av disse

23 40 alternativer til den tradisjonelle skriftlige eksamen: Eksamensrevolusjonen. Gyldendal Akademisk, Skriftlig eksamen Alternativ 1: Med medbrakt «fuskelapp» Alternativ 2: Med innlagt mulighet for innhenting av informasjon/diskusjon med medstudenter Alternativ 3: Med åpenhet til alle typer kilder Alternativ 4: «Take away» eksamen Alternativ 5: Individualisert eksamen Alternativ 6: Objektiv prøve (multiple choice) Alternativ 7: Omvendt objektiv prøve Alternativ 8: Studenten som sensor Alternativ 9: Stasjonseksamen Alternativ 10: Fagartikkel Muntlig eksamen Alternativ 11: Med tid til forberedelse Alternativ 12: Som forberedt klage/ankemulighet Alternativ 13: Posterpresentasjon Alternativ 14: Praktisk muntlig Alternativ 15: Disputas Alternativ 16: Foredrag Alternativ 17: Intervju Andre vurderingsformer Alternativ 18: Bidrag på vitenskapelig konferanse Alternativ 19: Mappevurdering Alternativ 20: Virtuell konferanse Alternativ 21: Praktisk oppgave utenfor institusjonen Alternativ 22: Oppdragsvirksomhet Alternativ 23: Logg Alternativ 24: Intervju av fagperson Alternativ 25: Utplassering Alternativ 26: Prosjektpresentasjon Alternativ 27: Vurdering av medstudenter Alternativ 28: Kronikk Alternativ 29: Litteraturanmeldelse Alternativ 30: Kursanmeldelse Alternativ 31: Planlegging av undervisningsopplegg Alternativ 32: Blogginnlegg Alternativ 33: Facebook-gruppe Alternativ 34: Film Alternativ 35: TBL-aktivitet Alternativ 36: Arrangere faglig aktivitet Alternativ 37: Analyse av vurderingsformen Alternativ 38: Studenten som underviser Alternativ 39: Pasienten som sensor Alternativ 40: Ekstern sensur