Digitale verktøy. Fredag 25. september Laget av Jarl- Håvard Holen Hentet fra Wikipedia.no. Innhold: Internett TCP/IP SSH/telnet.

Transkript

1 Digitale verktøy Fredag 25. september 2009 Laget av JarlHåvard Holen Hentet fra Wikipedia.no Innhold: ARPAnet DARPAnet Internett TCP/IP SSH/telnet FTP SMTP NTP http: Port Gopher WWW NCSA (Mosaic) Nettlesere WebCache Error Html XML XHTML MIME CSS ARPAnet: Advanced Research Projects Agency Network (ARPANET) var begynnelsen til Internett. Det ble etablert i 1969, vokste hurtig og fungerte som et laboratorium for utviklingen videre frem til ARPANET baserte seg på pakkesvitsjing. Advanced Research Projects Agency (ARPA; senere omdøpt til Defense Advanced Research Projects Agency, DARPA), som er en sivil del av USAs forsvarsdepartement, sponset og ledet utviklingen. DARPAnet: Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA; norsk: Forsvarets avanserte forskningsprosjektetat) er en etat i det amerikanske forsvarsdepartementet med ansvar for å utvikle ny teknologi for militæret. Etaten ble opprettet i 1958 under navnet Advanced Research Projects Agency (ARPA). Navnet ble endret til DARPA i 1972, tilbake til ARPA i 1993 og tilbake til

2 DARPA i Etaten sto bak utviklingen av ARPANET (som vokste til Internett), BSD og TCP/IP. INTERNETT: Internett er et verdensomspennende datanettverk. Internett er basisen for en rekke kommunikasjonstjenester. De viktigste er World Wide Web, epost, chat, filoverføring, IPtelefoni og videosamtale. Nettet har omfattende anvendelser og er et viktig hjelpemiddel for informasjonsspredning, kommunikasjon, handel, og forvaltning. Internett ble tatt i bruk i akademiske miljøer tidlig på 1980tallet, men etter at World Wide Web ble oppfunnet i 1991 og Microsoft inkorporerte en nettleser for Web i Windows i 1995, fikk nettet en eksplosiv økning i trafikk og utbredelse og er fortsatt i vekst. Stadig flere anvendelser kommer til ved bruk og behandling av informasjon. Vanlige former for informasjon er tekst, bilder, lyd og video. Forskjellige handlinger kan også utføres via nettet. Eksempler er overføring av pengebeløp, elektronisk handel, fjernstyring av tekniske innretninger, observasjon og rapportering av tilstander, osv. TCP/IP TCP/IP (forkortelse for Transmission Control Protocol/Internet Protocol) er en gruppe kommunikasjonsprotokoller som benyttes for å koble sammen datamaskiner i nettverk, blant annet på Internettet. TCP/IP består av flere protokoller; de to viktigste er Transmission Control Protocol og Internet Protocol. TCP/IP er blitt en de facto standard for å sende data over nettverk. Protokollen ble utviklet av Robert E. Kahn og Vinton G. Cerf SSH/telnet: Secure shell (SSH) er både et dataprogram og en nettverksprotokoll som befinner seg på applikasjonslaget. og brukes normalt å få tilgang til en kommandolinje (shell) på en annen maskin. SSH ble designet for å ta over for telnet, rlogin og rshprotokollene. Bruksområdet er stort sett det samme som for telnet, men i motsetning til telnet, som sender alt (inkludert passord) i klartekst, blir all trafikken mellom en SSHklient og server kryptert.

3 FTP: FTP (File Transfer Protocol, altså filoverføringsprotokoll) er en standard, operativsystemuavhengig protokoll for overføring av filer i et TCP/IPbasert nettverk. Overføringen skjer mellom en FTPklient og en FTPserver. Hvilken maskin som har hvilken rolle, kan i utgangspunktet velges fritt, men vil selvsagt være gitt av oppgaven som skal løses. FTPserveren lytter på nettverket etter forespørsler. FTPklienten kobler til serveren og kan lese og skrive til serverens filsystem, som opp og nedlasting av filer, sletting, navnebytte, chmoding osv. SMTP: Simple Mail Transfer Protocol (SMTP) er en standardisert protokoll som beskriver hvordan epost skal sendes fra en datamaskin til en annen, som regel over et nettverk. SMTP er en relativt enkel tekstbasert protokoll hvor først en eller flere mottakere (recipients) er tekstlig spesifisert (dvs. i ASCIIformat) og overført til smtpserveren. Deretter overføres avsenderens adresse og selve meldingen. SMTP benytter normalt TCP port NTP: Network Time Protocol (NTP) er en protokoll for å synkronisere klokken på datamaskiner og tjenere. Dette gjøres ved å sende en forespørsel til en tjener som har som oppgave å synkronisere tiden for andre datamaskiner. NTP bruker UDPport 123 som sitt transportlag. NTP er spesielt laget for å kunne motstå effekten av variabel reaksjonstid (jitter buffer). NTP er en av de eldste Internettprotokollene som fortsatt er i bruk (tidligere enn 1985). NTP ble opprinnelig laget av Dave Mills hos universitetet i Delaware, USA. Universitetet i Delaware vedlikeholder protokollen sammen med et lag frivillige. http: HTTP (Hypertext Transfer Protocol (engelsk for hypertekstoverføringsprotokoll)) er protokollen som primært benyttes på verdensveven for å utveksle informasjon. Utviklingen av HTTP ble gjort av World Wide Web Consortium og arbeidsgrupper i Internet Engineering Task Force og resulterte i en serie med RFCer med RFC 2616 som spesifiserer HTTP/1.1 (versjonen som vanligvis brukes i dag) som den viktigste.

4 HTTP er en forespørsel/respons protokoll mellom klienter og tjenere. En HTTP- klient slik som en nettleser oppretter typisk en TCP forbindelse over IP- protokollen til en spesiell port (typisk port 80) på en annen vert. En HTTPtjener lytter på den porten og venter på at klienten skal sende en forespørselstreng, slik som «GET / HTTP/1.1» (som vil resultere i at tjeneren sender standardsida fra en vevtjener). Etter Forespørselstrengen kan en MIME melding følge, som har et hode som inneholder et antall parametre som beskriver ulike aspekter av forespørselen og en valgfri kropp som kan inneholde vilkårlige data. Når en tjener mottar en forespørselstreng (og muligens en melding) så sender tjeneren tilbake en responsstreng som for eksempel «200 OK», og en melding der kroppen kan være filen som ble forespurt, en feilmelding eller annen informasjon. HTTP er forskjellig fra andre TCPbaserte protokoller slik som FTP på den måten at forbindelser vanligvis terminieres så snart en bestemt forespørsel (eller en serie med relaterte forespørsler) har blitt fullført. Denne teknikken gjør HTTP velegnet for Verdensveven der sider ofte lenkes til sider på andre tjenere. Teknikken kan noen ganger føre til problemer for utviklere siden mangelen på en varig forbindelse gjør det nødvendig å ha andre måter å ta vare på tilstandsinformasjon for brukere. De fleste løsninger på problemet involverer bruken av informasjonskapseler. Det finnes også en sikker variant av HTTP som kalles HTTPS som kan bruke hvilken som helst krypteringsmetode så lenge den er forstått av begge sider av forbindelsen. Lokasjoner til HTTP og HTTPSsider oppgis som URLer (Uniform Resource Locators). Denne adresseringsmåten ble lagd for lenking i HTMLdokumenter. PORT: I datakommunikasjonsprotokollene TCP og UDP er en port et endepunkt i en logisk forbindelse mellom to programmer som kommuniserer. Datakommunikasjon foregår ved hjelp av pakker. En pakke innholder data, samt metainformasjon om hvor og til hvem pakken skal. En port er tall mellom 0 og i metainformasjonen, som forteller transportlaget hvilken prosess pakken er ment for. På en tjenermaskin er det typisk flere prosesser som til enhver står klar til å ta i mot forbindelser. Prosessene skaper da en socket, som identifiseres ved hjelp av kombinasjonen av en IPadresse og et portnummer. En socket «lytter» så etter forbindelser. Transportlaget gir pakker videre til den riktige prosessen på applikasjonslaget basert på portnummeret i den innkommende forespørselen. Portnummer under 1024 følger standardiserte regler for hvilke typer tjenester som bruker dem. Dette tilordnes av Internet Assigned Numbers Authority. Etter standarden brukes alltid port 23 av telnet, port 25 av SMTP og port 80 av HTTP. Visse tjenester kan bruke flere porter; FTP bruker port 20 til datatrafikk og port 21 til kontrollmekanismer.

5 Gopher: The Gopher protocol is a TCP/IP Application layer protocol designed for distributing, searching, and retrieving documents over the internet, and was a predecessor, and later, an alternative to the World Wide Web. The protocol offers some features not natively supported by the Web and imposes a much stronger hierarchy on information stored on it. Its text menu interface is well- suited to computing environments that rely heavily on remote computer terminals, common in universities at the time of its creation in 1991 until 1993.[1] WWW: World Wide Web er den engelske betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengeling over Internett. Alle disse typene informasjon betegnes som ressurser, som refereres til ved hjelp av uniforme ressursidentifikatorer eller URI; dette gjør at en kan la ressurser refereree til hverandre på en enkel måte noe som utgjør basis for all den indeksering, søking og kryssreferering som gjør "veven" til en dekkende betegnelse. Det har vært forsøkt lansert flere norske betegnelser på World Wide Web, som for eksempel «verdensveven», men i dagligtale betegnes den bare som «nettet», noe som øker begrepsforvirringen mellom Internett og World Wide Web; WWW er bare en av de mange tjenestene som kan tilbys over Internett. Å bruke disse tjenestene på en fornuftig måte krever digital dannelse, noe som blir en viktig utfordring for et samfunn å skaffe til veie for sine innbyggere etter hvert som nettet i økende grad preger dagliglivet i samfunnet. World Wide Web er en tjeneste som opprinnelig ble utviklet i 1989 av Tim BernersLee ved fysikkinstituttet CERN i Sveits for bruk til intern informasjonsfremvisning der. Den 30. april 1993 ble den gjort offentlig tilgjengelig i Internett. Den ble raskt populær, og kan tilskrives en viktig del av æren for at Internett deretter fikk en eventyrlig rask utbredelse. Den første nettadressen var som gikk online den 6. august Den første grafiske webleseren var Mosaic. Informasjon presenteres i form av webside. En slik side kan bestå av tekst og andre former for informasjon. Den kan lokaliseres, hentes inn og presenteres av en datamaskin med et program kalt nettleser (eng: web browser). Siden kan være lagret i en datamaskin hvor som helst i nettet, og lokaliseres ved en pekeadresse kalt URL (Uniform Resource Locator). Nettleseren betjenes typisk ved hjelp av en mus. Teksten i websider kan også inneholde URLadresser til andre websider. Ved å peke og klikke med musen på en slik adresse på dataskjermen kan brukeren hente en inn en annen side osv. På kort tid kan brukeren hente inn informasjon fra «hvor som helst i verden», en aktivitet som gjerne omtales som å «surfe på Internett».

6 Populære nettleserprogrammer for tiden (2009) er Internet Explorer, Opera, Firefox og Safari. Mange advarer mot å bruke Internet Explorer og Safari, da disse ikke har like stor funksjonalitet som sine konkurrenter, og i tillegg har mange sikkerhetsproblemer. Blant annet passerer ikke Internet Explorer Acid2 testen for krysskompatibilitet mellom nettlesere og har ofte uløste sikkerhetsproblem på Secunias side for programmet. Per er Opera den tryggeste, og passerer i tillegg Acid2testen. Det finnes flere mer og mindre avanserte programmer for å lette utvikling og redigering av websider. En webside benytter en rekke spesialiserte tegn og koder for å gi siden den ønskede form med plassering av bilder, URLpekere osv. Man kan få et inntrykk av disse kodene for en webside ved å klikke på view source i nettleseren. NCSA (Mosaic) Mosaic is the web browser credited with popularizing the World Wide Web. It was also a client for earlier protocols such as FTP, Usenet, and Gopher. Its clean, easily understood user interface, reliability, Windows port and simple installation all contributed to making it the application that opened up the Web to the general public.[2] Mosaic was also the first browser to display images inline with text instead of displaying images in a separate window. While often described as the first graphical web browser, Mosaic was preceded by the lesser- known Erwise[3] and ViolaWWW. Mosaic was developed at the National Center for Supercomputing Applications (NCSA) beginning in late NCSA released the browser in 1993, and officially discontinued development and support on January 7, 1997.[4] However, it can still be downloaded from NCSA. Fifteen years after its introduction, the most popular contemporary browsers, Internet Explorer and Mozilla Firefox, retain many of the characteristics of the original Mosaic graphical user interface (GUI) and interactive experience. Netscape Navigator was later developed by many of the original Mosaic authors; however, it intentionally shared no code with Mosaic. Netscape Navigator's code descendant was Mozilla.[5] Hvordan det virker: Nettlesere: Nettlesere bruker hovedsakelig HTTP for å snakke med webtjenere for å hente websider. HTTP tillater også nettlesere å sende informasjon til webtjeneren i tillegg til å hente sider fra dem. Den mest vanlige versjonen av HTTP er HTTP/1.1 som er spesifisert i RFC HTTP/1.1 har sine egne standardkrav, som ikke fullt ut er støttet av Internet Explorer, mens som de andre av dagens generasjon av nettlesere gjør.

7 Sider lokaliseres ved hjelp av en URL. Denne behandles som en adresse og begynner med http: for HTTP kommunikasjon. Mange nettlesere støtter også andre URLtyper og deres tilhørende protokoller slik som ftp: for FTP, gopher: for Gopher og https: for HTTPS. HTTPS er en SSL kryptert versjon av HTTP. Filformatet for en webside er vanligvis HTML og er identifisert i HTTP protokollen ved hjelp av en MIME innholdstype. De fleste nettlesere støtter også en rekke andre formater i tillegg til HTML slik som JPEG, PNG og GIF bildeformater og kan ved hjelp av plugins bli utvidet til støtte mere. Kombinasjonen av HTTP innholdstype og URL protokollspesifikasjon tillater websideutviklere å inkludere bilder, animasjoner, filmsnutter, lyd og mediastrømmer til en webside eller å tilgjengeliggjøre dem på en webside. Tidlige nettlesere støttet kun en veldig enkel versjon av HTML. Den raske utviklingen av proprietære nettlesere som førte til dialekter som ikke fulgte standarden. Dette førte til problemer med å vise sider i enkelte lesere. Moderne nettlesere som Mozilla, Opera og Safari støtter standarder basert på HTML og XHTML (fra og med HTML 4.01) som skal vises på samme måte i alle nettlesere. Internet Explorer støtter ennå ikke fullt ut HTML 4.01 og XHTML 1.x ennå. Mange nettsteder er idag laget ved hjelp av WYSIWYG HTML generatorer som for eksempel Macromedia Dreamweaver og Microsoft Frontpage. Disse genererer normalt kode som ikke er standard HTML kode noe som hindrer arbeidet til W3C med å definere standarder, spesielt med XHTML og CSS som er benyttet for sidelayout. Noen av de mest populære nettleserne inneholder tilleggskomponenter for å støtte Usenetnyheter, IRC og epost. Støttede protokoller kan for eksempel være NNTP, SMTP, IMAP og POP. Web-Cache Web caching is the caching of web documents (e.g., HTML pages, images) to reduce bandwidth usage, server load, and perceived lag. A web cache stores copies of documents passing through it; subsequent requests may be satisfied from the cache if certain conditions are met.[1] It should not to be confused with a web archive, a site that keeps old versions of web pages. Error: The following is a list of HyperText Transfer Protocol (HTTP) response status codes. This includes codes from IETF internet standards as well as unstandardised RFCs, other specifications and some additional commonly used codes. The first digit of the status code specifies one of five classes of response; the bare minimum for an HTTP client is that it recognises these five classes. Microsoft IIS may use additional decimal subcodes to provide more specific information,[1] but these are not listed here. The phrases used are the standard

8 examples, but any humanreadable alternative can be provided. Unless otherwise stated, the status code is part of the HTTP/1.1 standard. HTML: HyperText Markup Language (HTML, hypertekstmarkeringsspråk) er et markeringsspråk for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser. HTML benyttes til å strukturere informasjon angi noe tekst som overskrifter, avsnitt, lister og så videre og kan, i en viss grad, brukes til å beskrive utseende og semantikk i et dokument. HTMLs grammatiske struktur er HTML DTD som ble skapt ved å gjøre bruk av SGML syntaks, som er en internasjonal standard for tekstformatering (ISO 8879). HTML ble opprinnelig definert i 1989 av Tim BernersLee og Robert Caillau og videreutviklet av IETF og er nå en internasjonal standard (ISO/IEC 15445:2000). Siden har HTMLspesifikasjonene blitt opprettholdt av World Wide Web Consortium (W3C). Tidlige versjoner av HTML ble definert med løsere syntaktiske regler som gjorde læring av bruken enkel for dem som ikke var vant med publisering på verdensveven. Nettleserne foretok gjerne sine egne antakelser om hvordan koden skulle forstås og skapte bildet av nettsiden. Utviklingen har riktignok gått mer i retning av striktere språklig syntaks, men fremdeles forventes nettlesere å produsere leservennlige sider selv om HTMLkoden de er skrevet i er langt fra å etterleve gjeldende standarder. XML: XML (Extensible Markup Language) er et universelt og utvidbart markeringsspråk og en forenklet videreføring av SGML. XML er et verktøy for deling av strukturerte data mellom informasjonssystemer, særlig over internett. XML brukes imidlertid også til koding av dokumenter og som kommunikasjonsmiddel mellom ulike informasjonssystemer og dataformater. Filformatet.xml organiserer data i en hierarkisk struktur. Formatet er et vanlig tekstformat, leselig for mennesker, der merker, eller tagger, gir informasjon om hva innholdet er. [1] Spesifikasjonen av XML, som gis ut av W3C, fastsetter et metaspråk som andre språk kan defineres ut fra. De eksakte kravene til et konkret språk som bygger på XML fastsettes av en DTD eller et XMLskjema. Noen kjente språk som bygger på XML er RSS, XHTML, MathML og Scalable Vector Graphics (SVG). XHTML: XHTML (Extensible HyperText Markup Language) er et markeringsspråk som følger XMLstandarden isteden for SGML som HTML bygger på. Forskjellen fra

9 HTML er at XHTML er et mer fleksibelt språk og har strengere syntaksregler enn HTML. XHTML kan sees som en utvidet utgave av HTML 4.0 og er både etterfølger av HTML og en separat parallell (anbefalt) standard. XHTML vurderes av mange som «aktuell versjon» av HTML, men W3C fortsetter å anbefale både bruken av XHTML 1.1, XHTML 1.0, og HTML 4.01 for publisering på verdensveven. Behovet for en strengere versjon av HTML oppstod fordi innhold på verdensveven skal leveres til mange slags maskiner (bl.a. små skjermer) og løs HTML skapte mye unødig kompleksitet i syntaks. MIME: MIME eller Multipurpose Internet Mail Extensions er et sett dokumenter som beskriver et meldingsformat for overføring av epost over Internett som tillater bruk av flere tegnsett, vedlegg og flere typer innhold i meldinger (for eksempel lyd, bilder og video). Standarden er basert på det gamle meldingsformatet for Internett epost, RFC 822, som bare tillot ASCIItekst meldinger. Første versjon kom med RFC 1341 i juni 1992; standarden har blitt revidert og oppdatert flere ganger siden. CSS: Cascading Style Sheets (CSS) er et språk som brukes til å definere utseende på filer skrevet i HTML eller XML. Prinsippet er at HTML eller XMLdokumentet utelukkende skal beskrive struktur og semantikk, mens oppsett, farger og annen stilinformasjon skal beskrives ved hjelp av CSS. Stilinformasjonen kan integreres i selve dokumentet eller skilles ut som en egen fil med endelsen.css. Et ubegrenset antall dokumenter kan peke til og styres av samme.cssfil, noe som er styrken i CSS: Ved å endre på en fil, kan man endre fargebruk, bakgrunnsbilder osv. i alle dokumenter som peker til CSSfilen.