HUMIT1731. Tekstkoding. Koding/merking av tekst Uke 35. Tekster som teknologiske produkter. Koding/merking på flere nivå. Utvikling av notesystemet

Transkript

1 HUMIT1731 Koding/merking av tekst Uke 35 Tekstkoding Representasjon av info, om visse aspekter ved tekster, så som Typografi Innhold Struktur Annet på en eksplisitt, systematisk og formalisert måte HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 2 Koding/merking på flere nivå Bits and bytes i bunn I forbindelse med digitale medier er naturlig nok alt en sekvens av 0 og 1. Vi må derfor ha et system som er i stand til å tolke/forstå hva som f.eks. er lagret: tekst, lyd, bilde I dette systemet / digitale miljøet er datamaskinen i sentrum, og som ved hjelp av tilhørende verktøy (programvare) gir oss muligheten for å håndtere tekster : skape, redigere, reprodusere, distribuere, presentere, manipulere, analysere Når vi i fortsettelsen snakker om koding/merking, så refererer vi derfor som regel til nivå over bits and bytes Tekster som teknologiske produkter Til alle tider har teknologien vært styrende for hva som kan representeres, dvs.: Teknologien setter sitt tydelige preg på de tekster som skapes. Med teknologi skal vi her forstå mer enn de rent tekniske innretningene: F.eks. kan notesystemet sees på som teknologi avsett for representasjon av (deler av) musikk HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 3 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 4 Utvikling av notesystemet En påstand er at utgangspunktet for notesystemet var Middelalderkirkas behov for kontroll av musikken på samme måte som den katolske kirke forsøkte å styre hva som ble skrevet. Men også et resultat av et behov for lagring? Utvikling av notesystemet Ca 600 fantes et system med merking av sangtekst for bl.a. å angi tonehøyde Rundt 1600 framsto notesystemet noenlunde slik vi kjenner det i dag ofte også løsrevet fra selve teksten HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 5 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 6

2 Konsekvenser av notesystemet OK til arkivering og distribusjon, men betydde samtidig ensretning: Instrumenter tilpasses notene Ny organisering av musikklivet Opplæring Kor Orkestre Dirigent Den enkelte musikers oppgave ble antakelig enklere, men framføring av musikk mer kompleks? Konsekvenser av notesystemet Innsamling av folkemusikk skulle en tro ble enklere, men denne musikken passet dårlig inn i det nye systemet: Hardingfela var feil stemt Folkemusikken ble sett på som mindreverdig, ufullkommen, ikke musikk osv. Altså: På den ene siden gjorde teknologien det mulig å utvikle nye former for musikk, på den annen side førte notesystemet til uniformering HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 7 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 8 Oppsummert Påstand: I vår sammenheng vil det til syvende og sist dreie seg om dette: mennesket/virkeligheten vs. datamaskinens krav til formalisme!? Eller sagt på en annen måte: Hvilke problemer står vi overfor når vi forsøker å fange (deler av) virkeligheten digitalt? Med fange antydes at det både er snakk om lagring, gjenfinning, distribusjon, manipulering osv. Nytt utgangspunkt Koding og merking handler altså om å formalisere, strukturere m.m. slik at data blir lettere å behandle (digitalt) Ulempen med en slik framgangsmåte er ofte standardisering, uniformering, redusering osv. Spørsmålet er altså hvordan vi kan utnytte fordelene og minimalisere ulempene I dette kurset skal vi hovedsak fokusere på hypertekst som ett bidrag til tema knyttet til informasjonsbehandling. HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 9 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 10 Hypertekst en delløsning? Vannevar Bush (1945): Vi må utvikle teknologi som etterlikner menneskets assosiative måte å tenke på. Ted Nelson (ca. 1960): Hypertekst vil løse problemet med lagring og gjenfinning av informasjon på tvers av tid og rom Hypertekst & Web Vi skal senere se nærmere på Bush s og Nelsons bidrag I denne omgang vil vi imidlertid konsentrere oss om noen forutsetninger for Web som implementasjonsplattform for hypertekst. Stikkordet er: HTML HyperText Markup Language HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 11 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 12

3 Brev norsk standard Brevets egentlige innhold HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 13 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 14 Brevets struktur/logiske oppbygning Typografisk koding HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 15 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 16 Generisk koding Koding etter regler (SGML-DTD) HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 17 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 18

4 SGML Standard: ISO 8879/1986: Information processing Text and office systems Generalized: Ikke knyttet til spesielle språk, applikasjoner eller dokumenttyper Markup: Brukes til å beskrive struktur og i noen grad innhold Language: Et formelt språk for beskriving av dokumenter, ikke bare et sett med koder DTD Document Type Definition I SGML kan vi altså sette opp et sett med regler som beskriver hvordan et dokument av type brev skal se ut: Hvilke deler/elementer må være tilstede og i hvilken rekkefølge Denne beskrivelsen kalles en Document Type Definition (DTD) Det finnes programvare som kan sjekke at et dokument f.eks. følger Brev-DTD en Et gyldig Brev-dokument kan så utnyttes på ulike måter: Utskrift på papir, vising på Web, på mobiltelefonen, i blindeskrift osv HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 19 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 20 Uavhengighet!!! Applikasjonsuavhengighet Ulike applikasjoner kan utnytte SGML-dokumentet på ulike måter Systemuavhengighet UNIX, Mac, PC Presentasjonsuavhengighet Applikasjonenes ansvar å transformere SGMLdokumentet til ønsket medium Språkuavhengighet Ulike alfabet kan representeres: norsk å = å HTML I dag sier vi at HTML er en DTD for Webdokumenter En nettleser er da en applikasjon som forstår denne DTD en og kan håndtere HTMLdokumenter deretter HTML er en forholdsvis løs DTD som tillater mange unntak, og blir ofte kalt en presentasjons-dtd (mer utdyping senere) I dette kurset skal vi etter hvert basere oss på en strengere utgave: XHTML HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 21 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 22 Brevet som HTML-dokument Nettlesere og HTML Selv om brevet som HTML-dokument er svært dårlig kodet, vil antakelig de fleste nettlesere vise brevet på en ok måte Et viktig mål i HUMIT1731 er å lære studentene robust (X)HTML-koding! HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 23 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 24

5 Punkter fra kapittel 1 i læreboka Internett og World Wide Web (www) / Verdensveven Historikk URL er (f. eks. Nettlesere Lage din første html-side Internett og WWW Internett selve det fysiske nettverket av datamaskiner www en tjeneste på internett - sammen med andre: ftp, e-post, telnet, news... http Hypertext Transfer Protocol Client & Server (klient & tjener) HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 25 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 26 Meget enkel html-side <html> <head> <title>oles webside</title> </head> <body bgcolor= red ><!-- Fy!? Layout bør styres av CSS --> <h2>velkommen</h2> Velkommen til Oles første webside, <br/>som bare er en enkel test! <p>senere kommer mer interessante ting </p> </body> </html> Samme side som XHTML (Strict) 1. <?xml version="1.0" encoding="iso "?> 2. <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN" " 3. <html xmlns=" 4. <head> 5. <title>oles hjemmeside</title> 6. </head> 7. <body style="background-color:red"> 8. <h2>velkommen</h2> 9. <p>velkommen til Oles første webside,<br /> 10. som bare er en enkel test!</p> 11. <p>senere kommer mer interessante ting... </p> 12. </body> 13. </html> Besøk Oles hjemmeside ( HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 27 HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen 28