Statusbilde/arbeidshefte for Porsanger kommune/porsa ŋgu gielda/ Porsangin kommuuni

Transkript

1 Statusbilde/arbeidshefte for Porsanger kommune/porsa ŋgu gielda/ Porsangin kommuuni

2 Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Porsanger kommune Folketallsutvikling og demografi Befolkningsprognoser fram mot Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.3 Bosetting Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Næringsliv Levekår Avstander og kommunikasjoner Økonomisk utvikling og status Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Barnehage Grunnskole Barnevern Sosiale tjenester i NAV Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Kommunehelse Psykisk helse og rus Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fastlege- og legevaktordning Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Tekniske tjenester Kultur og kirke

3 4 Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena Oppsummering av kommunens analyse Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Vedlegg 2: Kommunebarometeret for 2015 foreløpige tall

4 Forord Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne. Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune. Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur. I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det. 4

5 Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted: For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen tlf / ) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård / tlf ) 5

6 1 Utviklingstrekk i Porsanger kommune 1.1 Folketallsutvikling og demografi år år år år år år år Totalt Befolkningssammensetning i tall - Porsanger år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 6

7 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningssammensetning i prosent - Porsanger år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi PK har erfart følgende de siste 15 årene: - En jevn nedgang i folketallet - En relativt kraftig demografisk forskyvning mot en eldre befolkning - Stor fraflytting fra distriktene - Langt færre barn fødes i Porsanger - Stor netto innvandring av barn med fremmed kulturell bakgrunn Konsekvenser: - Færre barn færre skoler (2 skoler nedlagt) - Større utfordringer med integrering og kapasitet i administrasjonen til å gi fullverdig tilbud - Distriktene blir fraflyttet og mindre tjenestetilbud utenfor lakselv - Mangel på arbeidskraft og ungdom - Større belastning på H&O budsjettene og PK økonomi - Mindre skatteinngang og endrede overføringer mer anstrengt økonomi 1.2 Befolkningsprognoser fram mot år år år år år år år Totalt

8 Befolkningsframskrivning Porsanger år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningsframskrivning Porsanger år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år Yrkesaktive pr pensjonist Porsanger 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Yrkesaktive pr pensjonist ,9 3,1 2,5 2,1 1,9 1,8 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser PK har utfordringer med: - Tilgjengelig fagkompetanse - Tilgjengelig arbeidskraft - Opprettholdelse av tilstrekkelig tjenestetilbud for en stadig eldre befolkning 8

9 - Møte nye krav til tjenesteleveranser - Krav til omstilling og ressursforvaltning - Integrering av nye innbyggere med annen kulturbakgrunn 1.3 Bosetting Kommunens vurdering av bosetting Det er grunnlag å anta at distriktssentrene Børselv og Billefjord vil oppleve en tilbakegang i folketallet og en mer aldrende befolkning. Etablering av nye arbeidsplasser i distriktene vil bli vanskeligere med en tilbakegang i folketallet. Sannsynligvis vil eksisterende arbeidsplasser også reduseres på disse stedene. Grunnlaget for utvikling i disse bygdene vil bli dårligere, om ikke en gjør beviste satsninger i distriktene. Lakselv har en oppgang i folketallet og en merkbar større tilflytting enn andre steder i kommunen. Det antas at innbyggertallet fortsatt vil øke i Lakselv området. Hvilke konsekvenser vil denne endringen medføre? Gitt at utviklingen fortsetter vil distriktene få merkbart færre mennesker og mindre aktivitet i de mindre samfunnene i Porsanger. Dette har betydning for det sosiale liv, velferd og økonomiske forhold. Boligprisene vil være langt lavere i distriktene enn i sentrumsnære områder. Grunnlag for å opprettholde et tilfredsstillende kommunalt tjenestetilbud i distriktene blir vanskelig. Utviklingen i Lakselv området viser oppgang, og det er få ledige arealer/tomter for boligbygging. Dette vil bli mer merkbart de neste årene og kommunen kan komme i en situasjon hvor det ikke er ledige boligtomter. Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk? Ca 12-15%? 9

10 1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Sysselsetting og pendling Porsanger Sysselsatte bosatt i kom Arb.plasser i kommunen Pendlings-balanse Arbeidsplasser - sysselsatte som arbeider i Porsanger Primærnæring Sekundærnæring Handel, hotell/rest samf, finans Offentlig, forsvar, nav Undervisning Helse og sosial Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Arbeidsplasser fordelt på næringer - Porsanger Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosial Undervisning Offentlig, forsvar, nav Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring Primærnæring

11 Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Endringene i arbeidsmarkedet er merkbar ift primærnæringene og Forsvarsvirksomhet (særlig i et 15 års perspektiv). Antall gårdsbruk har hatt en markant nedgang og antall melkeprodusenter er mer enn halvert de siste 10 årene. Forsvaret var på topp i 1991, men siden den gang har antall avdelinger og mannskaper blitt kraftig redusert. Virksomheten på GP er om lag 15% av opprinnelig virksomhet. Det samme gjelder for Banak flystasjon. Dette har hatt konsekvenser for antall arbeidsplasser og omsetning i PK. Servicenærings strukturen som var bygget opp på grunnlag av Forsvarets virksomhet har fått dårligere vilkår og dette har redusert antall bedrifter/arbeidsplasser. PK har ingen industriarbeidsplasser eller større privat virksomhet. Sammensetningen av næringslivet preges av offentlig virksomhet, handelsvirksomhet og småbedrifter. Den typiske bedriften i Porsanger har under 10 ansatte i gjennomsnitt. Det finnes i mindre grad kompetansearbeidsplasser i PK, og derav relativt liten kunnskapsbase etablert i kommunen. Arbeidsledigheten ligger stabilt lav rundt 2-3 % de siste 10 årene. Totalt sett er kommunen sårbar for aktivitets reduksjoner innen offentlig virksomhet. PK har lav arbeidsledighet og liten arbeidsreserve tilgjengelig for etablering av større virksomheter. Kommunen har grunnet sin plassering i fylket og kommunikasjonsmuligheter flere ut pendlere enn inn pendlere i kommunen. Dette gir skatteinntekter til kommunen. Hvor stort omfanget er av pendlingen er usikker, men pendlingen er ikke så stor at dette gir merkbare utslag i kommuneøkonomien. Utviklingen framover synes å være en noe mer økt Forsvarsvirksomhet. Dette gir sannsynligvis flere pendlere inn i kommunen, men ikke høyere skatteinntekter. Satsningen på kommunikasjon i kommunen vil sannsynligvis gi økt aktivitet og flere arbeidsplasser. Økt innvandring kan gi økt human kapital til arbeidsmarkedet og kompletterer manglende arbeidskraft. Lakselv som sentrum i kommunen vokser. Dette er motsetningen til distriktene, hvor nedgangen i antall innbyggere er svært merkbar. Det kommunale tilbudet i distriktene er redusert og utviklingen synes å fortsette. Konsekvensen kan bli folketomme småsteder langs fjorden, med et sentralisert tjenestesenter. Folketallet har stabilisert seg på om lag 3900 og forventes å holde seg stabilt med en mulighet for økning. Særlig har det vist seg at bosetning av flyktninger har gitt økt antall elver i skolene og flere barn i barnehagene. PK har på den annen side utfordringer i ft integrering og tilrettelegging, kvalifisering av arbeidskraften med økt innvandring. En økt forsvarsvirksomhet kan gi konflikter mot primærnæringer og naturvern interesser. 11

12 1.5 Næringsliv Kommunens vurdering av næringslivet Utviklingen av næringslivet har gått fra primær/sekundær næringer til service og offentlig virksomhet. Fokuset er på kommunikasjon, Forsvar og turistutvikling. PK har begrensninger på kompetanse og kapital for en utvikling av næringslivet. Relativt få kompetansearbeidsplasser i kommunen. Mye av næringsvirksomheten er basert på offentlig virksomhet og service næringer. Næringslivet er meget sårbart for endringer i offentlig virksomhet. Nedleggelse av DPS er illustrerende og vil medføre et betydelig tap av arbeidsplasser. På den annen side har FFK etablert og utvidet utdanningstilbudet og dermed økt antall arbeidsplasser i Porsanger. I et framtidig perspektiv må PK utnytte sin geografisk beliggenhet som kommunikasjonsnav og senter for forsvarsvirksomhet i Finnmark. I en slik sammenheng er PK avhengig av et samarbeid på tvers av kommunegrensene. Dessverre har det vist seg at samarbeid og samhandling mellom kommunene er forholdsvis svak og på enkelte områder delvis fraværende. Hva er konsekvensene av framtidige endringer i kommunes næringsliv? Ved en negativ endring i næringsutvikling negativ befolkningsutvikling stagnasjon og tilbakegang Ved en positiv endring i næringsutvikling økt befolkningsutvikling utvikling av mangfoldet i næringslivet. 1.6 Levekår Arbeidsledige Andel arbeidsledige i prosent År I alt Menn Kvinner Porsanger ,4 2,8 1,8 Finnmark ,5 4,1 2,8 Landet ,6 2,8 2,4 12

13 Uføretrygdede Andel med uføretrygd i % År år Av alle innbyggere Porsanger ,9 10,4 Porsanger ,4 10,7 Finnmark ,8 7,7 Landet ,4 6,1 Andel innvandrere Andel av befolkningen i % År Innvandrere Etnisk norske Porsanger ,6 92,4 Finnmark ,8 87,2 Landet ,6 84,4 Utdanningsnivå Andel etter utdanningsnivå i prosent År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere 4år Høyere > 4år Porsanger ,3 34,2 42,0 18,5 3,0 Finnmark ,6 34,8 37,0 19,3 4,3 Landet ,9 26,8 40,1 21,5 7,7 Andel etter utdanningsnivå i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Porsanger Finnmark Landet Høyere > 4år Høyere 4år Videregående Grunnskole Uoppgitt 13

14 Kommunens vurdering av levekår Hvordan vil levekårene utvikle seg framover? - Fortsatt problemer med større andel uføre enn resten av landet. Kan ha sammenheng med lavt utdanningsnivå og etterkrigsvirkninger fra 2VK. - Kommunen framstår som attraktiv for folk som har avsluttet et yrkesaktivt liv. PK opplever en netto tilførsel av eldre til kommunen. Det antas at dette kan skyldes et godt helse- og omsorgstilbud. - Større andel innvandrere i kommunen og et mer flerkulturelt samfunn. Mange flytter ut av kommunen etter en tid. - Status i dag er at kommunen ligger høyt på statistikken over livtidssykdommer, som kols, diabetes, overvekt, hjerte & kar sykdommer og psykiske lidelser. - Forventet levealder i PK er lavere enn landsgjennomsnittet. Folkehelseprofil: Avstander og kommunikasjoner Kommunens vurdering av avstand og kommunikasjon PK ligger midt i fylket og har kommunikasjonsmuligheter alle veier i fylket. Avstander til nabokommuner varierer fra om lag 75 km til 150 km. Hvordan blir utviklingen framover? Utviklingen forventes å medføre en bedring kommunikasjonsmessig sett. Bedring av havnefasiliteter og flyruter vil kunne medføre en økt aktivitet i PK. Stamveinettet er oppgradert hva angår størrelse på kjøretøyer og vektklasse antas å øke. Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen. Uendret Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) Uendret Bredbånd/ datakommunikasjon/ mobilnett - Bedring forventes. Bredbåndsutbyggingen fortsetter og vil medføre at ytterkantene av kommunen også får god dekning. 14

15 2 Økonomisk utvikling og status Frie Inntekter 2014 målt i kr pr innbygger Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd Skatt + innt-utjevning Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj Samlede inntekter (1000kr) - Porsanger Andre inntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue inkl naturressk

16 Skatteinngang pr innbygger - Porsanger Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt (1000kr) - Porsanger Eiendomsskatt, annen eiendom Brutto driftsres i % av br. driftsinnt 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 Netto driftsresultat i % av br. driftsinnt (korr.) Regnskapsresultat i % av br. driftsinnt Regnskapsresultat - Porsanger ,3 1,2 1,8-1,0 1,3 3,6 0,0 3,7-1,2 0,0-3,5-2,6-1,2 0,0 0,0 0,2 0,8-0,7-1,0-1,9 0,0 16

17 Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto driftsinntekter) 1,0 0,0-1, ,0-3,0-4,0 Netto driftsutg fordelt på tjenester - Porsanger 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Barnevern 3,5 3,2 4,3 3,6 4,1 4,3 0,0 Sosialtjenesten 3,6 4,7 3,5 3,1 4,0 4,5 0,0 Helse og omsorg 36,5 35,4 35,0 32,1 36,1 35,7 0,0 Grunnskole 34,8 30,1 30,5 27,7 26,1 25,3 0,0 Barnehage 1,4 2,4 3,5 9,8 10,1 10,2 0,0 17

18 Netto lånegjeld i 1000 kr pr innb, konsern Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto finans og avdrag i % av br driftsinnt, konsern Gjeld og finans - Porsanger 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, ,4 50,9 32,9 36,0 42,0 55,2 0,0 54,3 71,4 43,3 44,3 51,1 63,4 0,0 5,3 5,7 4,8 4,2 5,0 5,7 0,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0-51,1 Netto lånegj i % av brutto dr.innt, konsern 63,4-91,9 93,3 88, Porsanger Porsángu Porsanki 68,7 76,0 78,9 57,6 71,2 Finnmark Landet uten Oslo Landet 73,7 18

19 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto avdrag i % av br driftsinnt, konsern Lånegjeld - Porsanger ,3 71,4 43,3 44,3 51,1 63,4 0,0 2,4 4,1 3,9 3,2 3,8 4,4 0,0 Beregnet løpetid for gjeld 22,6 17,4 11,1 13,8 13,4 14,4 0,0 Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status Kommunen har hatt svake regnskapsresultater siden Kommunen har vært i ROBEK gjentatte ganger, og ble igjen innmeldt i ROBEK i august Porsanger kommune har vært i ROBEK 65 % av tiden siden ROBEK-instituttet ble innført 1. januar Regnskapstall for 2014 mangler da kommunen ikke har levert regnskap innen fristen. Kommunen har hatt en befolkningsnedgang blant annet som følge av at forsvaret har redusert sine aktiviteter og det påvirker kommunens inntekter. Kommunen har stort behov for å tilpasse driftsutgiftene til inntektene og skaffe seg handlingsrom i budsjettet og bygge opp fond. Kommunen har lavere gjeld enn gjennomsnittet delvis som et resultat av høye avdrag og rask nedbetaling. Dette er nå endret gjennom at avdragstiden for lån er nær det maksimale. Kommunen har også lavere risiko ved renteøkning enn gjennomsnittet i Finnmark. Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status PK er en ROBEK kommune (fra 2014). Lånegjelden har økt og underskuddet fra utgjør om lag 18 MNOK. Låneopptaket i 2013 var 70 MNOK og 21 MNOK i Dette er betydelige beløp som i stor utstrekning vil belaste driftsbudsjettet i de kommende årene viser bedring i økonomien og driftsreduserende tiltak synes å gi effekt. Likevel må det fortsatt kraftige innstramminger i driften for å imøtekomme en tilfredsstillende balanse på drift. Ingen fondsreserver eller likviditet sliter på driften i PK. PK har ikke klart å tilpasse seg en nedgang i folketallet og det tilbudet som leveres til befolkningen. Tilgjengelige ressurser står ikke i ft produksjon av tjenester. Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover? 19

20 PK er en ROBEK kommune og kommuneøkonomien vil bedre seg. Økt eiendomsskatt vil bidra positivt på økonomisk utvikling. Reduksjon i tjenestetilbud vil også medføre mindre belastning på økonomien. Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien? PK har ingen reserver eller fondsmidler. Kommunen er svært følsom for endringer i skatteinngang og rammeoverføringer. 3 Kommunens rolle som tjenesteyter 3.1 Kommunens organisering Kommunens vurdering av sin organisering PK er organisert på følgende måte med: - Administrasjonsavdeling - Teknisk avdeling - Oppvekst- og kulturavdeling - Helse- og omsorgsavdeling - Næringsavdeling (midlertidig organisert i PIU KF) Organisasjonskart Rådmann 100% Ass rådmann 10% Helse & Omsorgsjef 100% Oppvekst & kultursjef 100% Teknisk sjef 100% Adm leder 100% Økonomisjef 90% Sykefravær blant ansatte 20

21 Totalt sett er sykefraværet for høyt i kommunen og belaster driftsbudsjettet betydelig. Dette medfører en dårligere produksjon og et ressursforbruk som går utover andre tiltak i kommunen. Samisk forvaltningsområde PK er en del av kjerneområdet for forvaltning av samisk språk. Dette ivaretas igjennom egne tiltak i kommunen. Samisk språk- og kultursenter ivaretar mye av ansvaret for oppgavene med å opprettholde et tilfredsstillende nivå på samisk i PK. Kommunen er ikke medlem av Avjovarri urfolksregion (utmeldt i 2013) og satsningen på samisk har vært avtagende de 4 siste årene. 3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i. - IKA F - PPD - VEFIK - KUSEK - FIMIL - IFU/IFI - IUA - Nordkappregionen havn - Avjovarri IT samarbeid - Krisesenter PK har tjenester organisert i interkommunalt samarbeid. Dette gir spesielle utfordringer med tanke på tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom vertskommune og de(n) andre kommunen(e) - IT samarbeid med Karasjok og Kautokeino kommuner - Havnesamarbeid Tabellene under er ment som en hjelp i arbeidet. 21

22 Interkommunale samarbeid Tjeneste Type samarbeid (interkommunalt samarbeid eller vertskommunesamarbeid) Ansvarlig leverandør (kommune/selskap) Samarbeidskommuner Kommune 1 Kommune 2 Andre involverte Arkiv (IKA F) IKS Interkommunalt arkiv Finnmark Alle kommune PPT IKS PPD Ga mvi k Leb esb y Regnsk (VEFIK) IKS Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS 9 andre kommune Kontroll utvalg (KUSEK) IKS Kontrollutvalgs sekretariat 9 andre kommune Avfall miljø (FIMIL) Næring (IFU/IFI) AS Finnmark miljøtjeneste 5 andre kommune AS Indre-Finnmark utviklingsselskap og investeringsselskap Kar asjo k IT Regionsamarbeid Evry Kau tok ein o Havn (NRH) IUA (Akutt forurens ning) IKS Nordkapp Nor dka pp IKS Nordkapp Nor dka pp Jordmor Vertskommune Porsanger Leb esb y Krise Vertskommune Karasjok senter Veterin ær Feiing tilsyn Vertskommune Porsanger Nor dka pp Vertskommune Porsanger Mås øy Nes seb y Kar asjo k Leb esb y Mås øy Ga mvi k Ga mvi k Nor dka T a n a K a r a s j o k L e b L e b e s b y G a m v i k 22

23 pp Selskap, stiftelser med videre som kommunen eier alene eller sammen med andre kommuner Selskap, stiftelse e.l. Formål/bransje Samarbeidskommuner Kommune 1 Kommune 2 Andre involverte PIU KF Næringsutvikling Porsang er bolig stiftelse Hus/leiligheter til vanskeligstilte og PK ansatte 3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Kommunens vurdering Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen, jamfør blant annet Sjumilssteget? - Tverrfaglig samarbeid på bhg og skole fungerer tilfredsstillende - Samordning og samarbeid på mange fagområder fungerer tilfredsstillende 3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannens bilde og vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Plan Kommuneplanens arealdel er fra Arealdelen er udatert og fungerer derfor i liten grad som et godt styringsverktøy. Det ble varslet oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel i Etter vår vurdering har kommunen begrenset med kompetanse og kapasitet på planområdet. De sliter med gjennomføring av kommuneplanprosessen. Fylkesmannens inntrykk er at kommunen ikke har gode nok rutiner knyttet til behandling av arealsaker. Dette gjelder særlig i forhold til reindriften der verken det formelle høringsinstituttet eller den generelle dialogen fungerer tilfredsstillende. Rådmann og assisterende rådmann er kontaktpersoner og har kompetanse innen sektorområdet. Vi er ikke kjent med om kommunen har flere som innehar nødvendig kompetanse til å følge opp sektorområdet på et overordnet plan. 23

24 Beredskap Fylkesmannens inntrykk er at Porsanger kommune har en høy grad av risikoerkjennelse gjennom en felles forståelse av at samfunnssikkerhet og beredskap skal ha fokus i kommunen. Kommunens engasjement i å få etablert RKSN i Porsanger er et uttrykk for dette. Rådmannen er den som driver arbeidet fremover. Ved tilsyn i 2014 fikk kommunen avvik på sin helhetlige ROS-analyse. Gjeldende ROS-analyse er fra Kommunen har opplyst at de skal oppdatere denne årlig. Dette anses som positivt og bør bidra til at fagområdet settes på dagsorden jevnlig både politisk og administrativt og at kommunen jevnlig oppdaterer sin risiko og sårbarhetsanalyse slik at den er i tråd med lov og forskrift. Kommunen skal i løpet av primo 2015 ha lukket avvikene fra siste tilsyn. Kommunen har i forbindelse med kommuneundersøkelsen 2015 opplyst at overordnet beredskapsplan er revidert i Det er ikke kjent om kommunen har etablert et system for helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap som skal sikre at kommunens samfunnssikkerhetsarbeid ses i sammenheng både overordnet og mot sektorene. Kommunen har hatt flere hendelser, som slik vi ser det er blitt håndtert på en god måte. Kommunen viste også under øvelse i 2012 at de på en god måte evnet å håndtere uønskede hendelser. Kommunen har tatt i bruk krisestøtteverktøyet DSB-CIM. Vi er ikke kjent med at kommunen har hatt personell på kurs innen fagområdet. Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Utarbeidelse av kommuneplan er forankret hos rådmann. Pr i dag er det kun ett årsverk allokert til planarbeid. Dette er ressursmessig for lite og arbeidet lider av dette. Oppstart av planarbeid ble startet i 2011 og politisk vedtatt i Både samfunnsplan og arealplan skal rulleres. Samfunnsplan ligger i utkast form og skal vedtas etter planen av nytt kommunestyre. Arealplanen forventes behandlet politisk innen sommeren Miljø, landbruk og reindrift omhandles i kommuneplanens samfunns- og arealdel. Folkehelse er et gjennomgående tema i alle kommunale utbyggings- og utviklingsarbeid. Kvensk og samisk språk og kultur er viktige emner i alt planarbeid i PK. I målsetningene for egen identitet og kultur er dette emner som vektlegges. Antall dispensasjonssaker er omfattende og årlig behandles om lag dispensasjonssaker knyttet til arealbruk. ROS arbeidet revideres minst 1 gang i året. Siste gang behandlet i kommunestyret 18 juni Beredskapsplaner og ROS analyser anses å være meget tilfredsstillende. Det gjennomføres minimum 2 øvelser i året, hvorav en øvelse er praktisk bruk av kommunens beredskapsorganisasjon i samarbeid med andre eksterne aktører. PK har hatt leder på kurs og oppdatering på CIM. Økonomistyring og kontroll tilfredsstiller de mål og krav som stilles. Infordringsdel og kemnerfunksjon er underbemannet. Dette gir seg utslag i resistanser på fordringer som bør kreves 24

25 inn. Oppfølging og kontroll av kommunens finanser er ivaretatt og fungerer tilfredsstillende. 3.5 Barnehage For statistikk på området vises det til vedlagt kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnehagetjenesten Kommunen har et bra fagmiljø i kommunal administrasjon. Varierende kvalitet i saksbehandlingen. Kommunen har god oversikt over oppgaver og ansvar. Fagmiljøet er sårbart ved vakanse. Kommunen har kapasitet til å utvikle tjenesten. Har relevant kompetanse, prioriterer kompetanseutvikling for barnehagemyndigheten. Søker veiledning ved behov. Kommunen har god distanse og likebehandling mellom private og kommunale barnehager. Kommunen søker nye løsninger som skal være tilpasset etterspørsel, kvalitet og økonomi. Kommunen har ikke søkt midler til utvikling innenfor tverrfaglig arbeid i Sjumilsstegsprosjektet. Barnehagemyndigheten utøves med god kvalitet. Tilbudene er relevante og de ansatte har relevant kompetanse. Kommunens vurdering av barnehagetjenesten Hvordan er tjenesten organisert i dag? Barnehagefaglig ansvarlig. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Liten reserve hva angår barnehageplasser. Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter? Barnehagetjenesten i PK er delvis kommunal, men de fleste barnehagene/plassene er private. Vurderingen er at dekningen er opp mot 100%, men har kapasitet til utvidelse med en avdeling i kommunal regi. Det finnes kun 2 plasser i dag med barnehagedekning (Lakselv og Billefjord). I Olderfjord/Kistrand område finnes en familiebarnehage. Tilbudet er godt og kan betraktes som tilfredsstillende. Fagpersonell med samisk kompetanse er utfordrende på sikt. Detaljer Barnehagetjenesten er organisert som egne enheter og inn under oppvekstsenter. I Billefjord er barnehagen en del av oppvekstsenteret, mens i Lakselv er disse enhetene autonome. I tillegg har administrasjonen ett halvt årsverk knyttet til administrasjon og saksbehandling på barnehager. 25

26 PK har flest barnehageplasser i private foretak. Det finnes 3 private og 2 offentlige barnehager i Lakselv. Miksen med offentlige og private barnehager er god og gir konkurranse. I dag så er en avdeling stengt på Lakselv bhg. Denne kan lett aktiviseres og tilbudet utvides, om dette skulle være et behov. I prognosene for antall barn viser at dette ikke er direkte påkrevet. Spesielt er at barn med annen kulturell og etnisk bakgrunn er kun lokalisert til Lakselv bhg. Det ville ha vært ønskelig med en annen fordeling. Samtidig gir dette barnehagen en annen dimensjon og innhold enn andre, som må anses som positiv. Barnehagene har mangel på fagpersonell, og situasjonen kan til tider anses som anstrengt. Lakselv har egen samisk barnehage. 3.6 Grunnskole For statistikk på området vises det til vedlagt kommunebarometer, hvor det framgår at kommunen skårer lavt. Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen Kommunen har bra bemanning på grunnskolens område. Saksbehandlingen varierer i kvalitet. Det innkommer få klager til Fylkesmannen. Kommunen har kontroll og oversikt over oppgaver og ansvar, men er sårbar ved vakanser. Kommunen har muligens kapasitet til å utvikle tjenesteområdet. Kommunen har relevant kompetanse. Kommunen har stadige budsjettdebatter som får konsekvenser for skolestrukturen. Det er derfor vanskelig å vurdere valgfriheten til foreldre/foresatt/elever Kommunen har vilje og evne til å gi et godt grunnskoletilbud. Kommunens vurdering av grunnskolen Grunnskolene er organisert med oppvekstsjef og enhetsleder på hver skole. Lakselv skole er delt i 2 enheter. Skolene har god dekning av personell med relevant og god faglig bakgrunn. Det er utfordringer knyttet til å opprettholde tilstrekkelig kompetanse på kvensk og samisk i grunnskolen, men vurderes som tilfredsstillende. Skoleklassene begynner å bli små i størrelse og sammenslåing av klassetrinn må vurderes. Kvaliteten på undervisningen og oppnådde resultater er varierende, men PK viser en bedring i kvalitet. Bruken av ekstraressurser og støttepersonell er redusert. Lakselv skole har også tilsatt en spesialpedagog til støtte for elver med spesielle behov. PK har også vedtatt en forskrift på skolekretser som nylig er implementert. Det innebærer at en har et samarbeid med Kvalsund kommune for elever i Smørfjord/Olderfjord området. Disse nytter Kokelv 26

27 skole (Kvalsund). Skolestruktur er ofte et politisk tema og har medført friksjon og slitasje innen kommuneorganisasjonen og blant innbyggerne. Likevel er skolen et satsningsområde som har medført oppussede og nyrestaurerte lokaler i Lakselv. Videre gis skolen også muligheter til anskaffelse av moderne undervisningsmateriell. PC leveres ut til elver på ungdomsskoletrinnet. 3.7 Barnevern For statistikk på området vises det til vedlagt kommunebarometer, hvor det framgår at kommunen skårer lavt. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet Kommunen fikk tilført statlige midler til 0,5 stilling i Har fått kompetansehevende midler i 2011 og Har tilgang på kompetansetiltak gjennom de midlene som er tilført barnevernledernettverket i Vest-Finnmark, har invitert nabokommuner til kompetansehevende og deltatt på kompetansehevende tiltak i regi av nabokommunene. Halvårsrapportering per 31. desember 2014: 4 fagstillinger av 4 stillinger som er besatt, 0,5 av 0,5 merkantil stilling er besatt 18 meldinger siste halvår, 4 meldinger ikke gjennomgått innen fristen, 3 henlagt, 1 henlagt på grunn av forhold som ligger utenfor barnevernloven 15 nye undersøkelser siste halvår, 24 avsluttet siste halvår, hvorav 20 ble henlagt. Fristoversittelser i 14 saker, som utgjør 58 % 14 barn med hjelpetiltak, alle har tiltaksplan 15 barn under omsorg, 15 har omsorgsplan, 1 i institusjon Kommunen deltar på fagsamlinger, barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Vest-Finnmark. Kommunen har et lite fagmiljø. Selv om det er fagstillinger, er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling, og mengde trening. Et lite fagmiljø kan føre til ustabilitet og det kan være fare for at en kommer for tett på brukerne (habilitetsproblematikk). Fylkesmannen har en bekymring for fristoversittelser i undersøkelsessaker og oppfølging av fosterhjem. Fylkesmannen stiller spørsmål om kommunen er i stand til å sikre forsvarlige tjenester og om kommunen har de forutsetninger som skal til for å ha et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver. Kommunens vurdering av barnevernet Barnevernstjenesten er organisert med fagansvarlig/barnevernsleder og konsulenter (3), samt ½ merkantil stilling. Totalt har tjenesten 5 ansatte. Kompetansen er god og barnevernet har en relativt stabil personellgruppe. Dette vurderes som tilstrekkelig og de utfordringene som PK har hatt er overkommet. PK har ingen spesielle svakheter eller utfordringer knyttet til barnevernstjenesten. De sakene som 27

28 opptok kommunen har funnet en løsning. Antall barn under tjenestens omsorg har gått betydelig ned. Dette må ses i sammenheng med styrket og stabil bemanning. Innsatsen til denne tjenesten fokuseres nå mot forebygging. Det gir seg utslag i færre akutt vedtak og overtakelser. Barneverntjenesten har jobbet mye både på systemnivå og individnivå for å komme ajour etter perioder med permisjoner og sykefravær i barneverntjenesten. Pr mai 2015 er barneverntjenesten ferdig med revidering av internkontrollsystem og prosedyrer. I enkelt sakser er det fristoversittelser i noen saker. Dette begrunnes med manglende tilbakemelding fra eksterne samarbeidsparter. Barneverntjenesten i Porsanger deltar i nettverk og på kurs i regi av Fylkesmannen i Finnmark. I tillegg deltar Barneverntjenesten i et tverrfaglig samarbeid internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten. Barneverntjenesten deltar også opplæring i Kvello-metoden, samt at arbeid med å innføre Familierådslag som metode er i gang. På grunn av tjenestens størrelse er Porsanger kommune sårbar i de tilfeller barneverntjenesten anser seg som inhabil, ved lengre tids fravær eller ved en uventet stor pågang av saker. Dette løses i dag ved å inngå avtale med nabokommuner, kjøp av eksterne tjenester (lite brukt) eller styrking av tjenesten ved ansettelse av vikarer. Porsanger kommune vurderer at barneverntjenesten er kvalifisert og kompetent til å utføre kommunens plikter etter lov om barneverntjenester. 3.8 Sosiale tjenester i NAV For statistikk på området vises det til vedlagt kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av sosiale tjenester i NAV Vi kjenner ikke bemanningssituasjonen per i dag utover ledelsesstrukturen ved kontoret. Ved telefonhenvendelser fra NAV fremkommer det likevel at kontoret er godt bemannet. I følge NAV tilsyn i 2011 fikk kommunen 2 avvik. NAV Porsanger manglet forsvarlig kartlegging og individuelle vurderinger i saksbehandlingen av søknader om sosialhjelp når det gjelder forsørgeransvar for barn. Vi behandlet 1 klage i 2014 som ble opphevet. NAV ansatte deltar på nettverk og fagsamlinger for kompetanseheving. FM veileder og har en god del henvendelser både fra ansatte og brukere. Per 31. desember 2014 hadde kommunen ingen deltakere på KVP. Kommunens vurdering av sosiale tjenester i NAV PK har sosialtjenesten og flyktningetjenesten lokaliser til NAV. Sosialtjenesten har 4 årsverk og 2 årsverk på flyktningetjenesten. I tillegg kommer miljøarbeidere 2 midlertidige ansatte (50%). PK har god kompetanse på sosialtjenesten, men har noen utfordringer hva angår arbeidsmiljøet. 28

29 Tiltak for å rette opp dette er iverksatt. Nylig gjennomført tilsyn på saksbehandling av unge sosialhjelpsmottakere viser at PK har mangler og avvik som må lukkes. De kommunale tjenestene på NAV har slitt med mye fravær siden august Dette har ført til dårligere kapasitet på saksbehandling og oppfølging. Antall mottakere av sosialhjelp har doblet seg fra januar til mars Bosetting av flyktninger har også blitt utsatt på grunn av dårlig kapasitet. Det er satt inn tiltak i forhold til dette i form av styrking av både sosiale- og flyktningetjenester. Det forventes en snarlig forbedring. Tjenesten følges opp tett av administrativ og politisk ledelse. De kommunale tjenestene i NAV bør styrkes med tanke på ytterligere bosetting av flyktninger. I saksfremlegg om bosetting av flyktninger i foreslås det å styrke sosiale tjenester med 40 % stilling, videreføre to flyktningekonsulentstillinger (i dag er kun en av disse fast) og styrke budsjett for miljøarbeidere opp til to miljøarbeiderstillinger. Dette for å sikre et godt integreringsarbeid og at de bosatte raskest mulig skal bli selvhjulpen og kunne benytte seg av eksisterende tjenestetilbud i Porsanger kommune. Ved full bemanning og en liten styrking av de kommunale tjenestene ansees NAV Porsanger å kunne ivareta eksisterende og kommende behov innenfor sosial- og flyktningetjenester Resultatmessig har NAV levert noe varierende kvalitet, men særlig sosialhjelp stønader har blitt redusert over de siste 2-3 årene. 3.9 Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten For statistikk på området vises det til vedlagt kommunebarometer, hvor det framgår at kommunen skårer svært lavt. Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Kommunen er kommet i gang med deler av tjenestetilbudet for demente i kommunen, jamfør satsningsområdene i omsorgsplan Kommunen rapporterer at tjenester til personer med demens ikke er omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan, ikke i kommuneplanens samfunnsdel eller i plan for helse og omsorg. Kommunen sier også at de ikke har utarbeidet egen demensplan. Kommunen har eget demensteam, men ikke demenskoordinator. Kommunen har 2 sykehjem med totalt 40 plasser. Kommunen har 1 skjermet enhet i sykehjem med 7 plasser og 1 plass i forsterket skjermet enhet. Bemanningen i de 2 skjermete enhetene er felles. De som jobber der er helsefagarbeidere, helsefagarbeidere med fagskole/videreutdanning i geriatri/demens/psykisk helsearbeid, sykepleiere og vernepleier. De ansatte har ikke gjennomført demensomsorgens ABC, miljøpermen, eller andre aktuelle kurs i Personalet mottar ikke fast veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Bokollektiv i omsorgsbolig tilrettelagt for personer med demens: Kommunen har ett bokollektiv i 29

30 omsorgsbolig tilrettelagt for personer med demens med 5 beboere. Bemanningen i bokollektivet er helsefagarbeidere og helsefagarbeidere med fagskole/videreutdanning i geriatri/demens/psykisk helsearbeid. De ansatte har ikke gjennomført demensomsorgens ABC, miljøpermen, eller andre aktuelle kurs i Kommunen er en av få kommuner i Finnmark som ikke har deltatt/deltar i eldreomsorgens/ demensomsorgens ABC og miljøbehandling. Fylkesmannen kjenner til at 2 ansatte nå deltar på fagskole innen demens og alderspsykiatri. Kommunen hadde i ,2 % andel årsverk med relevant utdanning i helse og omsorg. Til sammenligning var gjennomsnittet for Finnmark 70,5 % og for landet 74,5 %. I følge statistikk fra SSB er andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg i Porsanger kommune høy, med 28,2 % i Til sammenligning var gjennomsnittet i Finnmark i 2013 på 22,3 % og landsgjennomsnittet var 23,5 %. I følge tall fra SSB (2013) arbeider 50 % på helsefagarbeidernivå 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 54 % og for landet for øvrig, vel 40 %. Når det gjelder andelen ansatte i Porsanger kommune på høgskolenivå arbeider 64,5 % 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 72 % og for landet for øvrig, 59 %. Fylkesmannen kjenner ikke til hvilke tiltak og om kommune arbeider systematisk med satsningsområdene innen omsorg 2020, morgendagens omsorg, der hovedfokus er tjenesteinnovasjon, velferdsteknologi, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk, aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats, for å nevne noen områder. Fylkesmannen kjenner til at kommunen har hatt planer om å starte med hverdagsrehabilitering. Fylkesmannen kjenner til at kommunen har utfordringer i forhold til å yte tjenester i distriktene på grunn av store avstander og tilgang til nok helsepersonell. Fylkesmannen kjenner ikke til kommunens tilbud til personer med funksjonshemming. 30

31 Kommunens vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Organisering. Pleie og omsorgstjenesten er på administrativt nivå organisert med pleie og omsorgsleder underlagt helse- og omsorgssjef, mens man på tjenestenivå har 1 avdelingssykepleier samt 3 fagledere. Pleie og omsorg har ingen egne merkantilt ansatte, men benytter enkelte tjenester fra helse og omsorgsavdelingens felles merkantilt ansatte. Innunder pleie og omsorgsleders ansvarsområde ligger institusjonsbasert omsorg, omsorgslønn, omsorgsboliger med og uten tilknyttet bemanning, hjelpemiddeltekniker samt institusjonskjøkken. Hjemmetjenester inkl støttekontakt, assistenttjeneste og BPA er organisert i hjemmetjenesten. Av det fagpersonalet som er ansatt i dag er det mange ansatte med lang arbeidserfaring. Dette medfører kvalitet i tjenestene samt at man kan møte omstillinger og uforutsette hendelser på en forsvarlig måte. Alle tjenester i pleie og omsorg har lavt korttidsfravær. Langtidsfraværet er imidlertid høyt og krever omfattende lederressurser til oppfølging samt til innleie av kompenserende personell. Flere tjenester i pleie og omsorg har imidlertid høyt langtidsfravær, noe som gir en utfordring i forhold til dekning av fagkompetanse. Dette gjelder spesielt i hjemmetjenesten. Tilgangen på fagpersonell innen helse- og omsorg øker som kjent ikke i takt med antatt etterspørsel i årene som kommer, og behovet for å prioritere bruk av helsepersonell til dem som trenger det mest øker. Denne utfordringen merker en i pleie og omsorgsavdelingen allerede nå. Det er få kvalifiserte søkere til ledige stillinger faste som vikariater. Det faktum at det i hovedsak er deltidsstillinger som lyses ut kan være en vesentlig og sannsynlig faktor til at eksterne søkere ikke melder seg. At Porsanger kommune i tillegg har en aldersmessig utvikling i befolkningen som tilsier færre arbeidsføre hender i årene som kommer samt mange ansatt i alder 55+, tilsier at rekruttering av helsepersonell og prioritering av fagpersonell til de som trenger det mest må ha stort fokus fremover. PK legger i dag til rette slik at ufaglærte kan ta grunnutdanninger og bistår så langt en kan til at nødvendig praksis oppnås. Porsanger kommune er en geografisk stor kommune, og tilgangen på tilgjengelige personalressurser sett opp mot de geografiske avstander skaper en utfordring når det gjelder å gi tilbud om hjemmetjenester også i distriktene. Slik det er i dag er det ikke tilført pleie og omsorgsavdelingen tilstrekkelig med ressurser til å ha et tilbud om hjemmetjenester i distriktene også på kveld og i helger. Utfordringene med tilgang på personale og geografiske avstander, gjør at en nå ønsker nå å sette fokus på hva den enkelte innbygger selv kan gjøre av forebyggende tiltak for selvstendig å kunne bo lengst mulig i egen bolig. Dette ønskes bl.a. gjennomført i form av kompetanseheving av innbyggere i definert aldersgruppe. I tillegg blir det å dreie tenkningen i hjemmetjenesten fra «reparasjon» til «forebygging» viktig. Prosjektmidler til å få i gang dette arbeidet er søkt fra kompetansehevingsmidler fra Fylkesmannen. Pleie- og omsorgsavdelingen har ikke en oppdatert helse- og omsorgsplan å arbeide etter. Dette betyr at langsiktige målsettinger i praksis ikke er satt. Samhandlingen mellom politisk og administrativt nivå oppleves således ikke å være samkjørt. For inneværende budsjettår er eksempelvis nattjenesten i hjemmetjenesten kuttet, noe en forventer vil øke pågangen til omsorgsboliger og institusjonsplasser. Samtidig er 14 aldershjemsplasser kuttet fra Samlet vil dette i seg selv gi pleie og omsorgsavdelingen en kapasitetsutfordring i årene som kommer. 31

32 Grunnet politisk vedtak om å redusere lederstrukturen i helse- og omsorgsavdelingen fra 3 til 2 ledere, er saksbehandlerkapasiteten for enkeltvedtak redusert. Ansvar for saksbehandling av enkeltvedtak er lagt til mellomledere samt leder for hjemmetjeneste. Det er for tiden lang saksbehandlingstid. I fylkesmannens vurdering av pleie og omsorgstjenesten listes satsningsområder innen omsorg 2020 opp. Det arbeides i Porsanger ikke systematisk på noen av de nevnte områdene akkurat nå, selv om f.eks. velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering er noe som drøftes jevnlig som en del av de tjenester som gis. Fylkesmannen viser til at en ikke kjenner til kommunens tilbud til funksjonshemmede. Pleie og omsorgstjenesten er usikker på hva som ligger i dette, og kommenterer derfor kun at det er den enkeltes individuelle hjelpebehov som ligger til grunn for vedtak om bistand og ikke årsak til hjelpebehov Kommunehelse Kommunens vurdering av helsetjenesten Organisering Porsanger kommune har tre fysioterapeutstillinger. I 2015 er en av disse vedtatt holdt vakant, kun for I tillegg har kommunen en turnusstilling for fysioterapeuter. Videre har kommunen en jordmorstilling som har 50 % beredskap og 50 % kontortid. Legestasjonen er bemannet med 2.5 sykepleiere på laboratoriet, 2.5 merkantile i resepsjonen, fem fastleger og en turnuslege. En av de merkantilansatte er helsesekretær og bistår lab. to dager pr uke pr mai Dette på grunn av stor pågang på lab.tjenester. Metaanalyse fra KS-Konsult viser at Porsanger kommune har en gjennomsnittlig kommunehelsetjeneste. Det bemerkes likevel at det kan se ut til at Porsanger kommune ikke driver forebyggende virksomhet. På grunn av kommuneøkonomi og befolkningsnedgang har helsetjenestene gradvis blitt bygget ned de siste årene. Samhandlingsreformen og inntektssystemet til kommunene legger opp til en dreining mot hjemmebaserte og forebyggende tjenester. Porsanger kommune anbefales derfor å styrke dette arbeidet for å møte de demografiske og økonomiske utfordringene som vil komme i årene framover. 32

33 Psykisk helse og rus Fylkesmannens bilde og vurdering av psykisk helse og rus Porsanger kommune rapporterer om 7 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for voksne i Gjennomsnittet for fylket er 2,8 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger Porsanger kommune rapporterer 3,3 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for barn og unge i Gjennomsnittet for fylket er 2,5 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger. Bemanningen er høy, og det er grunn til å stille spørsmål ved rapporteringen rundt årsverk til voksne med psykiske lidelser Kommunen mottok i årene betydelige tilskudd til kommunalt rusarbeid og boligsosialt arbeid. Tiltakene som ble iverksatt ble ikke videreført etter endt tilskuddsperioden. Kommunen rapporterer om en økning i rusmiddelmiljøet, blant annet med flere sprøytenarkomane og flere rusrelaterte dødsfall i gruppen år. Kartleggingsverktøyet BrukerPlan skal brukes i vår for å få oversikt over situasjonen med hensyn til rus/psykisk helse. Det er søkt tilskuddsmidler på kommunalt rusarbeid for Kommunens vurdering av psykisk helse og rus Organisering: Pr i dag er psykiatrisk fagenhet er bemannet med to psykiatriske sykepleiere, hvorav en av disse har faglig ansvar. Tjenesten har også en miljøarbeider som i hovedsak jobber med ungdommer. I tillegg har kommunen bemannete psykiatriboliger. De ansatte i boligene inngår i felles turnus med PU og avlastningsboliger. Etter at opptrappingsplanen var fullført i 2009 har tjenestene for rus og psykiatripasienter gradvis blitt bygget ned. Dette har ført til et langt dårligere tilbud til målgruppen. Det kan se ut til at dette også påvirker andre tjenester som Legestasjon, Legevakt, Nav og Hjemmesykepleien, i form av større pågang. Trusler om vold har også vært et økende problem for de ulike tjenestene. Porsanger kommune har gjennom flere år hatt en relativt stor andel rus og psykiatripasienter. Medvirkende årsaker til dette kan være Porsanger kommunes sentrale plassering i forhold til mindre omkringliggende kommuner, samt spesialisthelsetjenesten DPS. Porsanger kommune har sett at det er et økende behov for å styrke disse tjenestene, både på grunn av samhandlingsreformens intensjoner om økt kommunalt ansvar for målgruppen, men også da det er et ønske om å sette inn hjelp tidligere. Det er derfor søkt om midler til å styrke skolehelsetjenesten i videregående skole, rusmiddelkonsulent, kommunepsykolog, kompetansehevingsmidler og styrking av det polikliniske arbeidet samt et døgntilbud for psykiatriske pasienter for å forhindre innleggelser på sykehus. Porsanger kommune har fått bekreftet midler til skolehelsetjeneste, rusmiddelkonsulent og kommunepsykolog. 33