Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune"

Transkript

1 Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune

2 Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Kautokeino kommune Folketallsutvikling og demografi Befolkningsprognoser fram mot Bosetting Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Næringsliv Levekår Avstander og kommunikasjon Økonomisk utvikling og status Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Barnehage Grunnskole Barnevern Sosiale tjenester i Nav Pleie, omsorg og helse Pleie- og omsorgstjenesten Kommunehelse Psykisk helse og rus Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fastlege- og legevaktordning Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Tekniske tjenester Kultur og kirke Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som samfunnsutvikler

3 6 Kommunen som demokratisk arena Oppsummering av kommunens analyse egenvurdring Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Vedlegg 2: Kommunebarometeret

4 Forord Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne. Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune. Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur. I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det. 4

5 Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted: For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen tlf / ) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård / tlf ) 5

6 1 Utviklingstrekk i Kautokeino kommune 1.1 Folketallsutvikling og demografi Nedenfor følger tabell og grafer over folketallsutvikling og demografi i Kautokeino kommune siden år år år år år år år år Totalt Befolkningssammensetning i tall - Kauotkeino år år år år år 1-5 år 0 år 6

7 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningssammensetning i prosent - Kauotkeino år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi Her beskriver kommunen sin egen vurdering av folketallsutviklingen og demografi basert på tabellene over. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen bør beskrives. 7

8 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 Nedenfor følger tabell og grafer for befolkningsframskrivning for Kautokeino år år år år år år år Totalt Befolkningsframskrivning Kautokeino år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 8

9 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningsframskrivning Kautokeino år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 6,0 Yrkesaktive personer per pensjonist i Kautokeino 4,0 2,0 0,0 Yrkesaktive pr pensjonist ,9 3,7 3,1 2,7 2,4 2,1 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser Her beskriver kommunen sin egen vurdering av prognosene for folketallsutviklingen og demografi basert på tabellene over. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen framover bør beskrives. 9

10 1.3 Bosetting Kommunens vurdering av bosetting Her bør kommunen beskrive konsekvensene av endringer av bosetningsmønstret internt i kommunen. Hvilke endringer forventes i bosetningsmønstret framover? Hvilke konsekvenser vil denne endringen medføre? Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk? Utviklingstrekk internt i kommunen Andel av befolkningen som bor i tettsteder 1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Sysselsetting og pendling i Kautokeino Sysselsatte bosatt i kom Arb.plasser i kommunen Pendlings-balanse Arbeidsplasser - sysselatte som arbeider i Kautokeino Primærnæring Sekundærnæring Handel, hotell/rest samf, finans Offentlig, forsvar, nav Undervisning Helse og sosial Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt

11 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Arbeidsplasser fordelt på næringer - Kautokeino Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosial Undervisning Offentlig, forsvar, nav Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring Primærnæring Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Her beskriver kommunen endringer i arbeidsmarkedet og antall lokale arbeidsplasser. Hvordan er innpendling og utpendlingen fra kommunen? Hvordan blir utviklingen framover? Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunen? 11

12 1.5 Næringsliv Kommunens vurdering av næringslivet Her beskriver kommunen utvikling av eget næringsliv fram til nå. Hva er status for kommunes næringsliv? Hva er framtidsutsiktene for utviklingen av næringslivet i kommunen? Hva er konsekvensene av framtidige endringer i kommunes næringsliv? 1.6 Levekår Arbeidsledige Andel arbeidsledige i prosent År I alt Menn Kvinner Kautokeino ,8 7,9 3,6 Finnmark ,5 4,1 2,8 Landet ,6 2,8 2,4 Uføretrygdede Andel med uføretrygd i % År år Av alle innbyggere Kautokeino ,8 7,1 Kautokeino ,0 7,3 Finnmark ,8 7,7 Landet ,4 6,1 12

13 Andel innvandrere Andel av befolkningen i % År Innvandrere Etnisk norske Lebesby ,7 88,3 Finnmark ,8 87,2 Landet ,6 84,4 Utdanningsnivå Andel etter utdanningsnivå i prosent År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere 4år Høyere > 4år Kautokeino ,3 41,7 29,0 21,6 4,4 Finnmark ,6 34,8 37,0 19,3 4,3 Landet ,9 26,8 40,1 21,5 7,7 Andel etter utdanningsnivå i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kautokeino Finnmark Landet Høyere > 4år Høyere 4år Videregående Grunnskole Uoppgitt Kommunens vurdering av levekår Her beskrives status og utviklingen av levekårene i kommunen. Hvordan vil levekårene utvikle seg framover? Folkehelseprofil: 13

14 Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet 1.7 Avstander og kommunikasjon Kommunens vurdering av avstander og kommunikasjon Her beskrives status for avstander og kommunikasjon internt i kommunen og avstand til nabokommuner. Hvordan blir utviklingen framover? Kommunikasjon (vei, sjø og luft). Kollektivtransport Bredbånd/ datakommunikasjon/ mobilnett Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen. Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) 2 Økonomisk utvikling og status Frie Inntekter 2014 målt i kr pr innbygger Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd Skatt + innt-utjevning Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj

15 Samlede inntekter (1000kr) - Kautokeino Andre inntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue inkl naturressk Skatteinngang pr innbygger - Kautokeino Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt (1000kr) - Kautokeino Eiendomsskatt, annen eiendom

16 Regnskapsresultat - Kautokeino Brutto driftsres i % av br. driftsinnt 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0-6,0-7,0 Netto driftsresultat i % av br. driftsinnt (korr.) Regnskapsresultat i % av br. driftsinnt ,4-1,4-1,8-4,6 1,0 3,0 0,0-2,7 0,8-2,4-5,7-1,3 1,6 0,0-1,2 0,6-1,4-3,7-0,9 0,0 0,0 Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto driftsinntekter) 1,5 1,0 0,5 0,0-0, ,0-1,5 16

17 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto driftsutg fordelt på tjenester - Kautokeino Barnevern 4,3 3,3 4,5 3,6 3,5 3,1 0,0 Sosialtjenesten 2,4 2,3 2,8 2,5 2,3 2,4 0,0 Helse og omsorg 39,9 40,4 41,5 37,4 41,0 38,6 0,0 Grunnskole 30,7 28,3 28,9 22,3 22,2 22,5 0,0 Barnehage 5,2 5,3 3,5 13,3 13,4 13,1 0,0 Netto lånegjeld i 1000 kr pr innb, konsern Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto finans og avdrag i % av br driftsinnt, konsern Gjeld og finans - Kautokeino 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, ,7 43,9 43,9 47,4 52,7 57,8 0,0 50,0 54,4 53,8 55,2 58,1 60,4 0,0 1,6-2,9 3,1 2,8 3,4 3,9 0,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 17

18 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto avdrag i % av br driftsinnt, konsern Lånegjeld - Kautokeino ,0 54,4 53,8 55,2 58,1 60,4 0,0 2,4 2,4 2,5 2,3 2,1 2,4 0 Beregnet løpetid for gjeld 20,8 22,7 21,5 24,0 27,7 25,2 0,0 Fylkesmannens bilde og vurdering av økonomisk utvikling og status Kommunen har gjennom mange år hatt svake regnskapsresultater. Kautokeino er meldt inn i ROBEK på bakgrunn av underskuddet i 2010 på 3,3 mill. kr som ikke var dekket inn i regnskap Kommunen hadde også underskudd i 2011 på ca 9 mill. kr og i 2012 på ca 2,4 mill. Kommunen hadde et akkumulert underskudd pr på over 14 mill. kr, men klarte å dekke inn 3,4 mill. kr i Avlagt regnskap for 2014 viser ytterligere 0,6 mill. kr i underskudd og akkumulert underskudd er ca 11,4 mill. kr pr , som skal dekkes inn i perioden Kommunen har ikke hatt midler på fond etter Kommunen har relativt lav gjeld i Finnmarksmålestokk og lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har behov for å tilpasse driftsutgiftene til inntektene for å dekke inn gammelt underskudd og for å fa handlingsrom i budsjettet og på sikt å bygge opp fond. Kommunen har vedtatt en forpliktende plan, men denne er ikke oppfylt i 2014 og trenger revisjon. Kommunen har utfordringer i økonomistyringen. Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status Beskrivelse av den økonomiske situasjonen til kommunen. Her beskriver kommunen historikk økonomisk utvikling og status nå. Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover? Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien? 18

19 3 Kommunens rolle som tjenesteyter 3.1 Kommunens organisering Kommunens vurdering av sin organisering Hvordan er kommunen organisert? Organisasjonskart Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste) Samisk forvaltningsområde? 3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i. Har tjenester organisert som interkommunalt samarbeid spesielle utfordringer med tanke på tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom vertskommune og de(n) andre kommunen(e) 19

20 Kommune 1 Kommune 2 Kommune 1 Kommune 2 Interkommunale samarbeid Tjeneste Type samarbeid (interkommunalt samarbeid eller vertskommunesamarbeid) Ansvarlig leverandør (kommune/selskap) Samarbeidskommuner Andre involverte Selskap, stiftelser med videre som kommunen eier alene eller sammen med andre kommuner Selskap, stiftelse e.l. Formål/bransje Samarbeidskommuner Andre involverte 3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Kommunens vurdering av tverrsektorielt samarbeid i kommunen Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen, jamfør blant annet Sjumilssteget? 20

21 3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens gjeldende arealplan er fra 1994, men ny plan har vært på høring i vinter og antas å foreligge før sommeren. Kommunen har et lite planmiljø, men har god kompetanse. Stiller på plansamlinger. Reindriften er en svært viktig næring i kommunen, og Fylkesmannen har inntrykk av at kommunen er opptatt av å ivareta reindriftens interesser i arealforvaltningen, selv om det i enkelte saker har vært sterke interessekonflikter. Beredskap Kautokeino har i de siste par år har hatt sterkt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap og som har løftet seg betraktelig innen sektorområdet. Fylkesmannen er ikke kjent med at kommunen har utpekt ny person til å følge opp sektorområdet. Kommunen har helhetlig ROS-analyse(2013) og overordnet beredskapsplan Det er også gjort en god del revisjon/oppdateringer på øvrige sektorplanverk. Kommunen har lagt ned et arbeid for å kunne arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, men vi er usikker på hvordan dette følges opp videre. Kommunen har gjennom øvelser vist god handlingskompetanse og rolle og ansvarsforståelse mellom kommune og andre aktører. Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Hvordan er planleggingsoppgavene organisert i dag? Har er status for kommunal planstrategi og for kommunens arealplan og samfunnsplan? Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk? Status for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging og styring, herunder økonomi og regnskap? I hvilken grad er miljø, landbruk, reindrift og folkehelse ivaretatt i kommunens planarbeid. Hva er status i forhold til utvikling av samisk språk og kultur i kommunen? (Dette punktet er særlig relevant for kommuner innen det samiske språkforvaltningsområdet) 21

22 3.5 Barnehage Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens vurdering av barnehage Kommunen oppfattes å ha begrenset om myndighetsutøvelse og oppgaver. Kommunen har begrenset oversikt/kontroll over oppgaver og ansvar etter barnehageloven og forvaltningsloven. Bruker lang tid på å behandle saker (off. tilskudd) i tillegg til at saksbehandlingen har feil og mangler. Har pr. i dag ikke kapasitet til å utvikle tjenesten, uten at kunnskap/kompetanse heves. I PPT er det lav saksbehandlerkompetanse. Sjumilssteget: Har igangsatt utviklingsprosjekt om samlokalisering/samordning av barn- og unge tjenester. Kommunen gir tilbud om barnehageplass, men det er usikkert om kvaliteten på tjenesten er i henhold til lov og forskrifter. Kommunen har etter FMs syn utfordringer på barnehagesiden. Kommunens vurdering av barnehage: Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter? Sentrale funn i brukerundersøkelser Sykefravær blant ansatte 22

23 3.6 Grunnskole Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres noe lavt på dette tjenesteområdet Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen Kommunen har fagmiljø men bruker lang tid på å behandle saker i tillegg til at saksbehandlingen har feil og mangler. Kommunen oppfattes å ha begrenset oversikt/kontroll over oppgaver og ansvar etter opplæringsloven og forvaltningsloven. Kommunen har pr. d.d. ikke kapasitet til å utvikle tjenesten, men det kan skje ved å heve kunnskap og kompetanse betraktelig. Sårbart fagmiljø ved vakanser. Mottok 7 klagesaker i mange sammenlignet med andre kommuner og i en så liten kommune. Kompetansen i PPT må heves. Til tross for FM vurdering av mangelfull kompetanse, får elevene grunnskolepoeng over nasjonalt snitt noe som er interessant og burde vært undersøkt nærmere. Kommunens vurdering av grunnskole: Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 23

24 3.7 Barnevern Statistikk fram til 2013 finnes i det vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet Har fått tilført statlige midler til 0,5 stilling i 2011 og 0,5 stilling i Har tilgang på kompetansetiltak gjennom de midlene som er tilført barnevernledernettverket i Vest-Finnmark. Halvårsrapportering per 30. desember 2014: 2,5, fagstillinger av 2,5 stillinger som er besatt, 0,5 merkantil stilling av 0,5 besatt. 16 meldinger første halvår, fristoversittelser i 4 saker, 9 henlagt, 2 meldinger henlagt på grunn av forhold utenfor barnevernloven, 6 melding henvist til annen barneverntjeneste. 8 nye undersøkelser første halvår, 9 undersøkelser avsluttet, fristoversittelser i 55,56 % av sakene 5 saker 21 barn med hjelpetiltak, alle har tiltaksplan 12 barn under omsorg, alle har omsorgsplan Kommunen deltar på fagsamlinger, barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Vest-Finnmark. Kommunen har et lite fagmiljø. Selv om det er fagstillinger, er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling, og mengdetrening. Et lite fagmiljø som kan være sårbart, kan føre til ustabilitet, og det kan være fare for at en kommer for tett på brukerne (habilitetsproblematikk). Vi har en bekymring for fristoversittelser i undersøkelsessaker. Fylkesmannen stiller spørsmål om kommunen er i stand til å sikre forsvarlige tjenester. Videre stiller vi spørsmål ved om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver. Kommunens vurdering av barnevernet Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 24

25 3.8 Sosiale tjenester i Nav Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens vurdering av sosiale tjenester i NAV NAV-kontoret har 7 ansatte som skal forvalte alle tjenesteområder i NAV. Kontoret har tvillingkompetanse på alle områder. Kontoret skal være bemannet i henhold til bemanningsnorm i NAV. Fylkesmannen har behandlet 3 klagesaker i Ved besøk på kontoret februar 2015, fikk vi inntrykk av et kontor med god oversikt. Kontoret opplyser selv liten tid/ressurser til godt oppfølgingsfaglig arbeid. Kontoret deltar aktivt på opplæring som tilbys i regi av NAV Finnmark og Fylkesmannen. Ansatte og leder etterspør råd og veiledning ved behov, både per telefon, e-post og med ønsker om fagdager tilknyttet tema og utfordringer på eget kontor. Kommunen opplyser å ha utfordringer knyttet til den samiske befolkningens rettigheter som urbefolkning kontra lovverk forvaltet av NAV. Per 31. desember 2014 hadde kontoret 4 personer på KVP. Kontoret har et lite fagmiljø der det kan være fare for habilitetsproblematikk og liten mulighet til å bytte saksbehandler. Små miljøer kan være sårbare for uforutsette hendelser som sykdom og turnover. På den annen side kan små fagmiljø være oversiktlige og det kan være lettere å få til tverrfaglig samarbeid. Samarbeid kan lettere kunne tvinge seg fram i små fagmiljø. Kommunens vurdering av sosiale tjenester i NAV Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 25

26 3.9 Pleie, omsorg og helse Pleie- og omsorgstjenesten Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres lavt på dette tjenesteområdet Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Kommunen har store mangler i tjenestetilbudet for demente i kommunen jamfør satsningsområdene i omsorgsplan Dette kommer fram av kommunens egen kartlegging. Demensomsorgen er ikke omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan, og kommunen har heller ikke demensplan. Kommunen er med i ressursgruppe for samisk pasient og gjør et arbeid for å utarbeide utredningsverktøy for samisk pasient. Karasjok kommune har ikke tilrettelagt dagaktivitetstilbud for demente og ikke egen skjermet avdeling for demente i sykehjem. Kommunen har ikke omsorgsboliger tilrettelagt for personer med demens. Kommunen har altså ingen tilrettelagte tilbud for demente, noe som er bekymringsfullt. Kompetanse: Kommunen har ikke deltatt i eldreomsorgens/demensomsorgens ABC. Kommunen har ikke ansatte med fagskole/videreutdanning innen eldreomsorg/demens. Kommunen har heller ikke søkt om midler fra kompetanseløftet til dette. Det har vært en betydelig reduksjon i årsverk for hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere fra 2012 til Kommunen har i 2013 færre årsverk innen denne gruppen enn det som var rapportert inn i Når det gjelder årsverk for sykepleiere har det i perioden vært en reduksjon, men likevel en betydelig økning i perioden fra Fylkesmannen kjenner til at kommunene i perioden har utdannet et betydelig antall helsefagarbeidere. I følge statistikk fra SSB er andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg økende i Kautokeino kommune, med 34 % i 2013, som var det høyeste av alle kommunene i Finnmark. Til sammenligning var gjennomsnittet i Finnmark i 2013 på 22,3 % og landsgjennomsnittet var 23,5 %. Kommunen oppfattes å ha utfordringer på området demens. Fylkesmannen kjenner ikke til at Kautokeino kommune arbeider systematisk med satsningsområdene innen omsorg 2020, morgendagens omsorg, der hovedfokus er tjenesteinnovasjon, velferdsteknologi, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk, aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats, for å nevne noen områder. Fylkesmannen kjenner til at kommunen har redusert lederstillinger innen helse og omsorg. Blant annet er stillingen leder for sykehjem fjernet og oppgavene overført til helse- og omsorgssjef. Kommunen bygger for tiden nytt omsorgsboligkompleks blant annet for brukere med psykisk utviklingshemning, 26

27 Kautokeino kommune hadde lavest andel årsverk utført av personell med helsefaglig kompetanse i Finnmark, med vel 53 % i Kommunen har hatt en sterk vekst i andelen årsverk utført av personell med høyere utdanning i perioden , men ligger fremdeles betydelig under gjennomsnittet for Finnmark og landet. Fylkesmannen er bekymret for om Kautokeino kommune klarer å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Dette baserer seg på henvendelser og klagesaker fra innbyggere i kommunen, manglende tilbud til demente, reduksjon i antall ansatte og bekymring for om kommunen har tilstrekkelig kompetanse til å yte forsvarlige tjenester. Kautokeino kommune har forholdsvis mange personer med nedsatt funksjonsevne/utviklingshemming som mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Vi har påvist pliktbrudd i flere tilsynssaker. I noen saker er pliktbrudd rettet, i andre saker jobbes det med å rette påpekte pliktbrudd. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om hvordan vil Kautokeino kommune sørge for systematisk ivaretagelse av forsvarlige helse- og omsorgstjenester for alle personer med nedsatt funksjonsevne som mottar tjenester. Kommunen må sørge for et system som sørger at tjenesteutøvelse som er i samsvar med tjenestemottakernes behov for bistand samt sikre intern kontroll med tjenesteutøvelsen. Kommunens vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag? Sykehjem/institusjon vs. hjemmetjenester. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 27

28 3.9.2 Kommunehelse Kommunens vurdering av kommunehelse Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Psykisk helse og rus Fylkesmannens vurdering av psykisk helse og rus Kautokeino kommune rapporterer om 5,5 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for voksne i Gjennomsnittet for fylket er 2,8 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger Kautokeino kommune rapporterer 3,8 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for barn og unge i Gjennomsnittet for fylket er 2,5 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger. Kommunen har ansatt to psykologspesialister i 50 % stilling i tråd med nasjonale anbefalinger. Fylkesmannen har ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kommunens tjenestetilbud. Kommunens vurdering av psykisk helse og rus Hvordan er arbeidet med psykisk helse og rus? Krisesenter? 28

29 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fylkesmannens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kautokeino kommune har én jordmor i 100 % stilling. Helsestasjonen er en avdeling under helse- og omsorgsenheten, sammen med legetjeneste, fysioterapi, psykiatritjeneste, sykehjem og kjøkken. I landsomfattende tilsyn med helsestasjon for barn mellom 0 og 6 år i 2013 fikk Kautokeino kommune avvik for ikke å sørge for at alle barn i aldersgruppen 0-6 år får forsvarlige helsekontroller. Tilsynet fant at kommunen gjennomførte en for lav andel av de anbefalte helsekontrollene for barn, at kontrollene ble utsatt, slått sammen eller kuttet ut. Det ble i liten grad utført hjemmebesøk som anbefalt. I etterkant av tilsynet har avvikene blitt fulgt opp av kommunen, og det er laget en plan for helsestasjonen som skal sikre at lovkravene følges. Kommunen har gitt tilbakemelding på avviket og tilsynet er avsluttet. Tjenesten vurderes som sårbar med tanke på kompetanse og kapasitet (ved fravær av helsesøster). Tilstrekkelig distanse og valgfrihet kan generelt være en utfordring i kommuner av denne størrelsen, men nær kjennskap til lokalsamfunnet og familier/barn kan også bidra til å øke kvaliteten på tjenesten. Kommunens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kapasitet og kompetanse innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten 29

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Lebesby kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune

Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Om Hammerfest kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby

Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Nesseby kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 5 1.2

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Gamvik kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde for NN kommune

Statusbilde for NN kommune Statusbilde for NN kommune Analysemal for arbeidet med kommunereformen Fylkesmannen i Troms Versjon pr 22.12.2014 - etter høring i kommunene og internt hos Fylkesmannen Innhold Forord... 4 Sammendrag...

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Alta kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.05.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Deanu gielda / Tana kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Deanu gielda / Tana kommune Statusbilde/arbeidshefte for Deanu gielda / Tana kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Tana kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. Skissen bygger på departementets veileder. 1. OPPDRAGET I arbeidet med Kommunereformen har kommunene fått ansvar for å utrede kommunesammenslåing. Til saken har departementet

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark

Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte med Øst-Finnmark regionråd 9. februar 2015 v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget

Detaljer

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte med Ávjovárre urfolksregion 27. januar 2015. v/avdelingsdirektør Stian Lindgård og prosessveileder Bente Larssen Beskrivelse av reformen

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Innlegg til Fagforbundets årskonferanse 18. mars 2015. v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget har sluttet

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Sør-Varanger kommune - ledersamling 20. februar 2015 Ved prosessveileder Bente Larssen Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune Innhold Forord...4 1 Utviklingstrekk i Kvalsund kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040...

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Terje P. Hagen Ekspertutvalget for kommunereformen Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Porsanger kommune/porsa ŋgu gielda/ Porsangin kommuuni

Statusbilde/arbeidshefte for Porsanger kommune/porsa ŋgu gielda/ Porsangin kommuuni Statusbilde/arbeidshefte for Porsanger kommune/porsa ŋgu gielda/ Porsangin kommuuni Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Porsanger kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet KOMMUNEREFORMEN - kortversjon Karlsøy som egen kommune i framtida Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet April 2016 vvv Et levende øyrike Til deg som bor i Karlsøy kommune Den 22. juni skal kommunestyret

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Kvalsund & Hammerfest kommuner. INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4.

Kvalsund & Hammerfest kommuner. INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4. 2016 Kvalsund & Hammerfest kommuner INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4.2016 Innledning Det er enighet i Kvalsund og Hammerfest kommuner

Detaljer

Statusbilde for Loppa kommune 22.05.2015 kl 08.40

Statusbilde for Loppa kommune 22.05.2015 kl 08.40 Statusbilde for Loppa kommune 22.05.2015 kl 08.40 Innhold Forord... 4 1 Utviklingstrekk i Loppa kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040...

Detaljer

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015 GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur Kongsvinger 15. oktober 2015 Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM MÅSØY, KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNER

INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM MÅSØY, KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNER 2016 Måsøy, Kvalsund og Hammerfest kommuner INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM MÅSØY, KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNER Avtaleutkast per 3.4.2016 Innledning Det er enighet i Måsøy, Kvalsund

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Lebesby kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann - norske kommuner og reformen - intensjonsavtalen - noen fakta om Sunndal og Nesset 1 Kommunens 4 oppgaver

Detaljer

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester

Detaljer

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre?

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre? Politisk styringsgruppe Rennesøy 15. juni 215 Kommunereform Status for Jærrådets arbeid Hva nå? Hvor går veien videre? Fra fase 1 Utredning til fase 2 Naboprat 214 215 216 Oppstart, saker i alle de åtte

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM MÅSØY, KVALSUND OG HAMMERFEST KOMMUNER. Avtaleutkast per

INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM MÅSØY, KVALSUND OG HAMMERFEST KOMMUNER. Avtaleutkast per 2016 Måsøy, Kvalsund og Hammerfest kommuner Formatert: Skriftfarge: Blå INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM MÅSØY, KVALSUND OG HAMMERFEST KOMMUNER Avtaleutkast per 3.4.2016 Innledning Det er

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Tjeldsund kommune - kommunereformen

Tjeldsund kommune - kommunereformen - kommunereformen En attraktiv kommune hvor trygghet, trivsel og utvikling står i fokus 2016 Liv Kristin Johnsen ordfører Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger Vedtak så langt i Tjeldsund Prosessplan

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Oppsummering politikere

Oppsummering politikere Oppsummering politikere SWOT-analyse for Regionråd Dalane TF-notat nr. 24/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Oppsummering politikere SWOT analyse for Regionråd Dalane TF-notat nr: 24/2015 Forfatter(e):

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Kommunereformen Møte med Deanu/Tana kommunestyre. v/avdelingsdirektør Stian Lindgård

Kommunereformen Møte med Deanu/Tana kommunestyre. v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Kommunereformen Møte med Deanu/Tana kommunestyre v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Hva er formålet med dette innlegget Å legge grunnlaget for en god dialog for hvordan kommunestrukturprosessen i Tana

Detaljer