Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune"

Transkript

1 Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune

2 Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Kautokeino kommune Folketallsutvikling og demografi Befolkningsprognoser fram mot Bosetting Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Næringsliv Levekår Avstander og kommunikasjon Økonomisk utvikling og status Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Barnehage Grunnskole Barnevern Sosiale tjenester i Nav Pleie, omsorg og helse Pleie- og omsorgstjenesten Kommunehelse Psykisk helse og rus Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fastlege- og legevaktordning Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Tekniske tjenester Kultur og kirke Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som samfunnsutvikler

3 6 Kommunen som demokratisk arena Oppsummering av kommunens analyse egenvurdring Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Vedlegg 2: Kommunebarometeret

4 Forord Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne. Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune. Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur. I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det. 4

5 Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted: For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen tlf / ) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård / tlf ) 5

6 1 Utviklingstrekk i Kautokeino kommune 1.1 Folketallsutvikling og demografi Nedenfor følger tabell og grafer over folketallsutvikling og demografi i Kautokeino kommune siden år år år år år år år år Totalt Befolkningssammensetning i tall - Kauotkeino år år år år år 1-5 år 0 år 6

7 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningssammensetning i prosent - Kauotkeino år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi Her beskriver kommunen sin egen vurdering av folketallsutviklingen og demografi basert på tabellene over. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen bør beskrives. 7

8 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 Nedenfor følger tabell og grafer for befolkningsframskrivning for Kautokeino år år år år år år år Totalt Befolkningsframskrivning Kautokeino år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 8

9 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningsframskrivning Kautokeino år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 6,0 Yrkesaktive personer per pensjonist i Kautokeino 4,0 2,0 0,0 Yrkesaktive pr pensjonist ,9 3,7 3,1 2,7 2,4 2,1 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser Her beskriver kommunen sin egen vurdering av prognosene for folketallsutviklingen og demografi basert på tabellene over. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen framover bør beskrives. 9

10 1.3 Bosetting Kommunens vurdering av bosetting Her bør kommunen beskrive konsekvensene av endringer av bosetningsmønstret internt i kommunen. Hvilke endringer forventes i bosetningsmønstret framover? Hvilke konsekvenser vil denne endringen medføre? Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk? Utviklingstrekk internt i kommunen Andel av befolkningen som bor i tettsteder 1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Sysselsetting og pendling i Kautokeino Sysselsatte bosatt i kom Arb.plasser i kommunen Pendlings-balanse Arbeidsplasser - sysselatte som arbeider i Kautokeino Primærnæring Sekundærnæring Handel, hotell/rest samf, finans Offentlig, forsvar, nav Undervisning Helse og sosial Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt

11 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Arbeidsplasser fordelt på næringer - Kautokeino Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosial Undervisning Offentlig, forsvar, nav Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring Primærnæring Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Her beskriver kommunen endringer i arbeidsmarkedet og antall lokale arbeidsplasser. Hvordan er innpendling og utpendlingen fra kommunen? Hvordan blir utviklingen framover? Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunen? 11

12 1.5 Næringsliv Kommunens vurdering av næringslivet Her beskriver kommunen utvikling av eget næringsliv fram til nå. Hva er status for kommunes næringsliv? Hva er framtidsutsiktene for utviklingen av næringslivet i kommunen? Hva er konsekvensene av framtidige endringer i kommunes næringsliv? 1.6 Levekår Arbeidsledige Andel arbeidsledige i prosent År I alt Menn Kvinner Kautokeino ,8 7,9 3,6 Finnmark ,5 4,1 2,8 Landet ,6 2,8 2,4 Uføretrygdede Andel med uføretrygd i % År år Av alle innbyggere Kautokeino ,8 7,1 Kautokeino ,0 7,3 Finnmark ,8 7,7 Landet ,4 6,1 12

13 Andel innvandrere Andel av befolkningen i % År Innvandrere Etnisk norske Lebesby ,7 88,3 Finnmark ,8 87,2 Landet ,6 84,4 Utdanningsnivå Andel etter utdanningsnivå i prosent År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere 4år Høyere > 4år Kautokeino ,3 41,7 29,0 21,6 4,4 Finnmark ,6 34,8 37,0 19,3 4,3 Landet ,9 26,8 40,1 21,5 7,7 Andel etter utdanningsnivå i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kautokeino Finnmark Landet Høyere > 4år Høyere 4år Videregående Grunnskole Uoppgitt Kommunens vurdering av levekår Her beskrives status og utviklingen av levekårene i kommunen. Hvordan vil levekårene utvikle seg framover? Folkehelseprofil: 13

14 Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet 1.7 Avstander og kommunikasjon Kommunens vurdering av avstander og kommunikasjon Her beskrives status for avstander og kommunikasjon internt i kommunen og avstand til nabokommuner. Hvordan blir utviklingen framover? Kommunikasjon (vei, sjø og luft). Kollektivtransport Bredbånd/ datakommunikasjon/ mobilnett Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen. Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) 2 Økonomisk utvikling og status Frie Inntekter 2014 målt i kr pr innbygger Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd Skatt + innt-utjevning Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj

15 Samlede inntekter (1000kr) - Kautokeino Andre inntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue inkl naturressk Skatteinngang pr innbygger - Kautokeino Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt (1000kr) - Kautokeino Eiendomsskatt, annen eiendom

16 Regnskapsresultat - Kautokeino Brutto driftsres i % av br. driftsinnt 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0-6,0-7,0 Netto driftsresultat i % av br. driftsinnt (korr.) Regnskapsresultat i % av br. driftsinnt ,4-1,4-1,8-4,6 1,0 3,0 0,0-2,7 0,8-2,4-5,7-1,3 1,6 0,0-1,2 0,6-1,4-3,7-0,9 0,0 0,0 Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto driftsinntekter) 1,5 1,0 0,5 0,0-0, ,0-1,5 16

17 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto driftsutg fordelt på tjenester - Kautokeino Barnevern 4,3 3,3 4,5 3,6 3,5 3,1 0,0 Sosialtjenesten 2,4 2,3 2,8 2,5 2,3 2,4 0,0 Helse og omsorg 39,9 40,4 41,5 37,4 41,0 38,6 0,0 Grunnskole 30,7 28,3 28,9 22,3 22,2 22,5 0,0 Barnehage 5,2 5,3 3,5 13,3 13,4 13,1 0,0 Netto lånegjeld i 1000 kr pr innb, konsern Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto finans og avdrag i % av br driftsinnt, konsern Gjeld og finans - Kautokeino 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, ,7 43,9 43,9 47,4 52,7 57,8 0,0 50,0 54,4 53,8 55,2 58,1 60,4 0,0 1,6-2,9 3,1 2,8 3,4 3,9 0,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 17

18 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto avdrag i % av br driftsinnt, konsern Lånegjeld - Kautokeino ,0 54,4 53,8 55,2 58,1 60,4 0,0 2,4 2,4 2,5 2,3 2,1 2,4 0 Beregnet løpetid for gjeld 20,8 22,7 21,5 24,0 27,7 25,2 0,0 Fylkesmannens bilde og vurdering av økonomisk utvikling og status Kommunen har gjennom mange år hatt svake regnskapsresultater. Kautokeino er meldt inn i ROBEK på bakgrunn av underskuddet i 2010 på 3,3 mill. kr som ikke var dekket inn i regnskap Kommunen hadde også underskudd i 2011 på ca 9 mill. kr og i 2012 på ca 2,4 mill. Kommunen hadde et akkumulert underskudd pr på over 14 mill. kr, men klarte å dekke inn 3,4 mill. kr i Avlagt regnskap for 2014 viser ytterligere 0,6 mill. kr i underskudd og akkumulert underskudd er ca 11,4 mill. kr pr , som skal dekkes inn i perioden Kommunen har ikke hatt midler på fond etter Kommunen har relativt lav gjeld i Finnmarksmålestokk og lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har behov for å tilpasse driftsutgiftene til inntektene for å dekke inn gammelt underskudd og for å fa handlingsrom i budsjettet og på sikt å bygge opp fond. Kommunen har vedtatt en forpliktende plan, men denne er ikke oppfylt i 2014 og trenger revisjon. Kommunen har utfordringer i økonomistyringen. Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status Beskrivelse av den økonomiske situasjonen til kommunen. Her beskriver kommunen historikk økonomisk utvikling og status nå. Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover? Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien? 18

19 3 Kommunens rolle som tjenesteyter 3.1 Kommunens organisering Kommunens vurdering av sin organisering Hvordan er kommunen organisert? Organisasjonskart Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste) Samisk forvaltningsområde? 3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i. Har tjenester organisert som interkommunalt samarbeid spesielle utfordringer med tanke på tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom vertskommune og de(n) andre kommunen(e) 19

20 Kommune 1 Kommune 2 Kommune 1 Kommune 2 Interkommunale samarbeid Tjeneste Type samarbeid (interkommunalt samarbeid eller vertskommunesamarbeid) Ansvarlig leverandør (kommune/selskap) Samarbeidskommuner Andre involverte Selskap, stiftelser med videre som kommunen eier alene eller sammen med andre kommuner Selskap, stiftelse e.l. Formål/bransje Samarbeidskommuner Andre involverte 3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Kommunens vurdering av tverrsektorielt samarbeid i kommunen Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen, jamfør blant annet Sjumilssteget? 20

21 3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens gjeldende arealplan er fra 1994, men ny plan har vært på høring i vinter og antas å foreligge før sommeren. Kommunen har et lite planmiljø, men har god kompetanse. Stiller på plansamlinger. Reindriften er en svært viktig næring i kommunen, og Fylkesmannen har inntrykk av at kommunen er opptatt av å ivareta reindriftens interesser i arealforvaltningen, selv om det i enkelte saker har vært sterke interessekonflikter. Beredskap Kautokeino har i de siste par år har hatt sterkt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap og som har løftet seg betraktelig innen sektorområdet. Fylkesmannen er ikke kjent med at kommunen har utpekt ny person til å følge opp sektorområdet. Kommunen har helhetlig ROS-analyse(2013) og overordnet beredskapsplan Det er også gjort en god del revisjon/oppdateringer på øvrige sektorplanverk. Kommunen har lagt ned et arbeid for å kunne arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, men vi er usikker på hvordan dette følges opp videre. Kommunen har gjennom øvelser vist god handlingskompetanse og rolle og ansvarsforståelse mellom kommune og andre aktører. Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Hvordan er planleggingsoppgavene organisert i dag? Har er status for kommunal planstrategi og for kommunens arealplan og samfunnsplan? Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk? Status for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging og styring, herunder økonomi og regnskap? I hvilken grad er miljø, landbruk, reindrift og folkehelse ivaretatt i kommunens planarbeid. Hva er status i forhold til utvikling av samisk språk og kultur i kommunen? (Dette punktet er særlig relevant for kommuner innen det samiske språkforvaltningsområdet) 21

22 3.5 Barnehage Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens vurdering av barnehage Kommunen oppfattes å ha begrenset om myndighetsutøvelse og oppgaver. Kommunen har begrenset oversikt/kontroll over oppgaver og ansvar etter barnehageloven og forvaltningsloven. Bruker lang tid på å behandle saker (off. tilskudd) i tillegg til at saksbehandlingen har feil og mangler. Har pr. i dag ikke kapasitet til å utvikle tjenesten, uten at kunnskap/kompetanse heves. I PPT er det lav saksbehandlerkompetanse. Sjumilssteget: Har igangsatt utviklingsprosjekt om samlokalisering/samordning av barn- og unge tjenester. Kommunen gir tilbud om barnehageplass, men det er usikkert om kvaliteten på tjenesten er i henhold til lov og forskrifter. Kommunen har etter FMs syn utfordringer på barnehagesiden. Kommunens vurdering av barnehage: Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter? Sentrale funn i brukerundersøkelser Sykefravær blant ansatte 22

23 3.6 Grunnskole Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres noe lavt på dette tjenesteområdet Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen Kommunen har fagmiljø men bruker lang tid på å behandle saker i tillegg til at saksbehandlingen har feil og mangler. Kommunen oppfattes å ha begrenset oversikt/kontroll over oppgaver og ansvar etter opplæringsloven og forvaltningsloven. Kommunen har pr. d.d. ikke kapasitet til å utvikle tjenesten, men det kan skje ved å heve kunnskap og kompetanse betraktelig. Sårbart fagmiljø ved vakanser. Mottok 7 klagesaker i mange sammenlignet med andre kommuner og i en så liten kommune. Kompetansen i PPT må heves. Til tross for FM vurdering av mangelfull kompetanse, får elevene grunnskolepoeng over nasjonalt snitt noe som er interessant og burde vært undersøkt nærmere. Kommunens vurdering av grunnskole: Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 23

24 3.7 Barnevern Statistikk fram til 2013 finnes i det vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet Har fått tilført statlige midler til 0,5 stilling i 2011 og 0,5 stilling i Har tilgang på kompetansetiltak gjennom de midlene som er tilført barnevernledernettverket i Vest-Finnmark. Halvårsrapportering per 30. desember 2014: 2,5, fagstillinger av 2,5 stillinger som er besatt, 0,5 merkantil stilling av 0,5 besatt. 16 meldinger første halvår, fristoversittelser i 4 saker, 9 henlagt, 2 meldinger henlagt på grunn av forhold utenfor barnevernloven, 6 melding henvist til annen barneverntjeneste. 8 nye undersøkelser første halvår, 9 undersøkelser avsluttet, fristoversittelser i 55,56 % av sakene 5 saker 21 barn med hjelpetiltak, alle har tiltaksplan 12 barn under omsorg, alle har omsorgsplan Kommunen deltar på fagsamlinger, barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Vest-Finnmark. Kommunen har et lite fagmiljø. Selv om det er fagstillinger, er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling, og mengdetrening. Et lite fagmiljø som kan være sårbart, kan føre til ustabilitet, og det kan være fare for at en kommer for tett på brukerne (habilitetsproblematikk). Vi har en bekymring for fristoversittelser i undersøkelsessaker. Fylkesmannen stiller spørsmål om kommunen er i stand til å sikre forsvarlige tjenester. Videre stiller vi spørsmål ved om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver. Kommunens vurdering av barnevernet Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 24

25 3.8 Sosiale tjenester i Nav Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens vurdering av sosiale tjenester i NAV NAV-kontoret har 7 ansatte som skal forvalte alle tjenesteområder i NAV. Kontoret har tvillingkompetanse på alle områder. Kontoret skal være bemannet i henhold til bemanningsnorm i NAV. Fylkesmannen har behandlet 3 klagesaker i Ved besøk på kontoret februar 2015, fikk vi inntrykk av et kontor med god oversikt. Kontoret opplyser selv liten tid/ressurser til godt oppfølgingsfaglig arbeid. Kontoret deltar aktivt på opplæring som tilbys i regi av NAV Finnmark og Fylkesmannen. Ansatte og leder etterspør råd og veiledning ved behov, både per telefon, e-post og med ønsker om fagdager tilknyttet tema og utfordringer på eget kontor. Kommunen opplyser å ha utfordringer knyttet til den samiske befolkningens rettigheter som urbefolkning kontra lovverk forvaltet av NAV. Per 31. desember 2014 hadde kontoret 4 personer på KVP. Kontoret har et lite fagmiljø der det kan være fare for habilitetsproblematikk og liten mulighet til å bytte saksbehandler. Små miljøer kan være sårbare for uforutsette hendelser som sykdom og turnover. På den annen side kan små fagmiljø være oversiktlige og det kan være lettere å få til tverrfaglig samarbeid. Samarbeid kan lettere kunne tvinge seg fram i små fagmiljø. Kommunens vurdering av sosiale tjenester i NAV Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 25

26 3.9 Pleie, omsorg og helse Pleie- og omsorgstjenesten Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres lavt på dette tjenesteområdet Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Kommunen har store mangler i tjenestetilbudet for demente i kommunen jamfør satsningsområdene i omsorgsplan Dette kommer fram av kommunens egen kartlegging. Demensomsorgen er ikke omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan, og kommunen har heller ikke demensplan. Kommunen er med i ressursgruppe for samisk pasient og gjør et arbeid for å utarbeide utredningsverktøy for samisk pasient. Karasjok kommune har ikke tilrettelagt dagaktivitetstilbud for demente og ikke egen skjermet avdeling for demente i sykehjem. Kommunen har ikke omsorgsboliger tilrettelagt for personer med demens. Kommunen har altså ingen tilrettelagte tilbud for demente, noe som er bekymringsfullt. Kompetanse: Kommunen har ikke deltatt i eldreomsorgens/demensomsorgens ABC. Kommunen har ikke ansatte med fagskole/videreutdanning innen eldreomsorg/demens. Kommunen har heller ikke søkt om midler fra kompetanseløftet til dette. Det har vært en betydelig reduksjon i årsverk for hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere fra 2012 til Kommunen har i 2013 færre årsverk innen denne gruppen enn det som var rapportert inn i Når det gjelder årsverk for sykepleiere har det i perioden vært en reduksjon, men likevel en betydelig økning i perioden fra Fylkesmannen kjenner til at kommunene i perioden har utdannet et betydelig antall helsefagarbeidere. I følge statistikk fra SSB er andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg økende i Kautokeino kommune, med 34 % i 2013, som var det høyeste av alle kommunene i Finnmark. Til sammenligning var gjennomsnittet i Finnmark i 2013 på 22,3 % og landsgjennomsnittet var 23,5 %. Kommunen oppfattes å ha utfordringer på området demens. Fylkesmannen kjenner ikke til at Kautokeino kommune arbeider systematisk med satsningsområdene innen omsorg 2020, morgendagens omsorg, der hovedfokus er tjenesteinnovasjon, velferdsteknologi, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk, aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats, for å nevne noen områder. Fylkesmannen kjenner til at kommunen har redusert lederstillinger innen helse og omsorg. Blant annet er stillingen leder for sykehjem fjernet og oppgavene overført til helse- og omsorgssjef. Kommunen bygger for tiden nytt omsorgsboligkompleks blant annet for brukere med psykisk utviklingshemning, 26

27 Kautokeino kommune hadde lavest andel årsverk utført av personell med helsefaglig kompetanse i Finnmark, med vel 53 % i Kommunen har hatt en sterk vekst i andelen årsverk utført av personell med høyere utdanning i perioden , men ligger fremdeles betydelig under gjennomsnittet for Finnmark og landet. Fylkesmannen er bekymret for om Kautokeino kommune klarer å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Dette baserer seg på henvendelser og klagesaker fra innbyggere i kommunen, manglende tilbud til demente, reduksjon i antall ansatte og bekymring for om kommunen har tilstrekkelig kompetanse til å yte forsvarlige tjenester. Kautokeino kommune har forholdsvis mange personer med nedsatt funksjonsevne/utviklingshemming som mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Vi har påvist pliktbrudd i flere tilsynssaker. I noen saker er pliktbrudd rettet, i andre saker jobbes det med å rette påpekte pliktbrudd. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om hvordan vil Kautokeino kommune sørge for systematisk ivaretagelse av forsvarlige helse- og omsorgstjenester for alle personer med nedsatt funksjonsevne som mottar tjenester. Kommunen må sørge for et system som sørger at tjenesteutøvelse som er i samsvar med tjenestemottakernes behov for bistand samt sikre intern kontroll med tjenesteutøvelsen. Kommunens vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag? Sykehjem/institusjon vs. hjemmetjenester. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 27

28 3.9.2 Kommunehelse Kommunens vurdering av kommunehelse Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Psykisk helse og rus Fylkesmannens vurdering av psykisk helse og rus Kautokeino kommune rapporterer om 5,5 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for voksne i Gjennomsnittet for fylket er 2,8 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger Kautokeino kommune rapporterer 3,8 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for barn og unge i Gjennomsnittet for fylket er 2,5 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger. Kommunen har ansatt to psykologspesialister i 50 % stilling i tråd med nasjonale anbefalinger. Fylkesmannen har ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kommunens tjenestetilbud. Kommunens vurdering av psykisk helse og rus Hvordan er arbeidet med psykisk helse og rus? Krisesenter? 28

29 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fylkesmannens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kautokeino kommune har én jordmor i 100 % stilling. Helsestasjonen er en avdeling under helse- og omsorgsenheten, sammen med legetjeneste, fysioterapi, psykiatritjeneste, sykehjem og kjøkken. I landsomfattende tilsyn med helsestasjon for barn mellom 0 og 6 år i 2013 fikk Kautokeino kommune avvik for ikke å sørge for at alle barn i aldersgruppen 0-6 år får forsvarlige helsekontroller. Tilsynet fant at kommunen gjennomførte en for lav andel av de anbefalte helsekontrollene for barn, at kontrollene ble utsatt, slått sammen eller kuttet ut. Det ble i liten grad utført hjemmebesøk som anbefalt. I etterkant av tilsynet har avvikene blitt fulgt opp av kommunen, og det er laget en plan for helsestasjonen som skal sikre at lovkravene følges. Kommunen har gitt tilbakemelding på avviket og tilsynet er avsluttet. Tjenesten vurderes som sårbar med tanke på kompetanse og kapasitet (ved fravær av helsesøster). Tilstrekkelig distanse og valgfrihet kan generelt være en utfordring i kommuner av denne størrelsen, men nær kjennskap til lokalsamfunnet og familier/barn kan også bidra til å øke kvaliteten på tjenesten. Kommunens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kapasitet og kompetanse innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten 29

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Lebesby kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune

Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Om Hammerfest kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby

Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Nesseby kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 5 1.2

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Gamvik kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde for NN kommune

Statusbilde for NN kommune Statusbilde for NN kommune Analysemal for arbeidet med kommunereformen Fylkesmannen i Troms Versjon pr 22.12.2014 - etter høring i kommunene og internt hos Fylkesmannen Innhold Forord... 4 Sammendrag...

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Alta kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Hasvik kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Hasvik kommune Statusbilde/arbeidshefte for Hasvik kommune Innhold Forord... 3 1 Utviklingstrekk i Hasvik kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040... 8 1.3

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Kvalsund kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune Innhold... 1 Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Måsøy kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.05.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Nordkapp kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Nordkapp kommune Statusbilde/arbeidshefte for Nordkapp kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Nordkapp kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 5 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Berleva g kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Berleva g kommune Statusbilde/arbeidshefte for Berleva g kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Berlevåg kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Vardø kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Vardø kommune Statusbilde/arbeidshefte for Vardø kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Alta kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 5 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Ka ra s joga gielda/karasjok kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Ka ra s joga gielda/karasjok kommune Statusbilde/arbeidshefte for Ka ra s joga gielda/karasjok kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Karasjok kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014...

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Porsa ŋgu gielda/ Porsanger kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Porsa ŋgu gielda/ Porsanger kommune Statusbilde/arbeidshefte for Porsa ŋgu gielda/ Porsanger kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Porsanger kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014...

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Ba tsfjord kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Ba tsfjord kommune Statusbilde/arbeidshefte for Ba tsfjord kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Båtsfjord kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet. - Bakgrunn for reformen

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Tana kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Tana kommune Statusbilde/arbeidshefte for Tana kommune Innhold Forord... 4 1 Utviklingstrekk i Tana kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 5 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040... 6 1.3 Bosetting...

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Deanu gielda / Tana kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Deanu gielda / Tana kommune Statusbilde/arbeidshefte for Deanu gielda / Tana kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Tana kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Statusbilde/ arbeidshefte for Sør-Varanger kommune

Statusbilde/ arbeidshefte for Sør-Varanger kommune Statusbilde/ arbeidshefte for Sør-Varanger kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Sør-Varanger kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:

Detaljer

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte på Skaidi 16.- 17. februar 2015 Ved avdelingsdirektør Stian Lindgård og prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark

Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte med Øst-Finnmark regionråd 9. februar 2015 v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Reformbehov Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. Skissen bygger på departementets veileder. 1. OPPDRAGET I arbeidet med Kommunereformen har kommunene fått ansvar for å utrede kommunesammenslåing. Til saken har departementet

Detaljer

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING Kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte med Ávjovárre urfolksregion 27. januar 2015. v/avdelingsdirektør Stian Lindgård og prosessveileder Bente Larssen Beskrivelse av reformen

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Innlegg til Fagforbundets årskonferanse 18. mars 2015. v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget har sluttet

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 UTVIKLINGSTREKK I MÅSØY KOMMUNE... 4 2.1 FOLKETALLSUTVIKLING OG DEMOGRAFI 2000-2014... 4 2.2 BEFOLKNINGSPROGNOSER FRAM MOT

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Nesseby kommune. Arbeidet med kommunereformen våren 2016 Informasjon og diskusjon med innbyggerne

Nesseby kommune. Arbeidet med kommunereformen våren 2016 Informasjon og diskusjon med innbyggerne Nesseby kommune Arbeidet med kommunereformen våren 2016 Informasjon og diskusjon med innbyggerne Staten har gitt føringer på arbeidet med kommunereformen fram mot 1.juli 2016: Kommunene skal utrede sterke

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Sør-Varanger kommune - ledersamling 20. februar 2015 Ved prosessveileder Bente Larssen Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune Innhold Forord...4 1 Utviklingstrekk i Kvalsund kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040...

Detaljer

1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN

1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN . MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 3..24 søkes deler utredningsansvaret løst gjennom en felles "konsekvensutredning".

Detaljer

Kommune reformen. Båtsfjord kommune. Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning.

Kommune reformen. Båtsfjord kommune. Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning. Kommune reformen Båtsfjord kommune Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning. Staten har gitt føringer på arbeidet med kommunereformen fram mot 1.juli 2016: Kommunene skal

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform

Detaljer

Attraktiv hovedstad i Nord

Attraktiv hovedstad i Nord Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6

Detaljer

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG.

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. Bakgrunn: Gjennom det interkommunale samarbeidet som er oppretta

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik 0-alternativet En videreføring av dagens kommunestruktur IBESTAD KOMMUNE En vurdering av rådmannen Hamnvik 24.02.2016 Andre dokumenter av interesse: Statusbilde Ibestad kommune 2015 Årsbudsjett 2016 Økonomiplan

Detaljer

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Kommunereform - null alternativet

Kommunereform - null alternativet Plan og samfunn Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.02.2016 13329/2016 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 03.03.2016 Kommunereform - null alternativet Sammendrag

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk. Folkemøte i Horisonten

Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk. Folkemøte i Horisonten Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk Folkemøte i Horisonten 04.04.2016 Tema Arealer, geografi og befolkning Økonomi Tjenesteområdene Lokaldemokrati Kjennetegn «Midtre Namdal +» Flatanger, Namdalseid,

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark Kommunereform i Finnmark Status i Finnmark Virkemidler og verktøy i kommunereformen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Beskrivelse av reformen I Solberg-regjeringens tiltredelseserklæring finner vi de

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Terje P. Hagen Ekspertutvalget for kommunereformen Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Plasseringer. Totalt

Plasseringer. Totalt nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

MØTEINNKALLING-tilleggssak Formannskapet

MØTEINNKALLING-tilleggssak Formannskapet Ås kommune MØTEINNKALLING-tilleggssak Møtetid: 04.03.2015 kl. 18:30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Saksfremlegg med innstilling

Saksfremlegg med innstilling Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2016/168-3 Saksfremlegg med innstilling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 28.01.16 Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - forslag til nytt inntektssystem for

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer