Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune

Transkript

1 Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune

2 Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Kautokeino kommune Folketallsutvikling og demografi Befolkningsprognoser fram mot Bosetting Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Næringsliv Levekår Avstander og kommunikasjon Økonomisk utvikling og status Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Barnehage Grunnskole Barnevern Sosiale tjenester i Nav Pleie, omsorg og helse Pleie- og omsorgstjenesten Kommunehelse Psykisk helse og rus Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fastlege- og legevaktordning Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Tekniske tjenester Kultur og kirke Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som samfunnsutvikler

3 6 Kommunen som demokratisk arena Oppsummering av kommunens analyse egenvurdring Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Vedlegg 2: Kommunebarometeret

4 Forord Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne. Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune. Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur. I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det. 4

5 Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted: For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen tlf / ) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård / tlf ) 5

6 1 Utviklingstrekk i Kautokeino kommune 1.1 Folketallsutvikling og demografi Nedenfor følger tabell og grafer over folketallsutvikling og demografi i Kautokeino kommune siden år år år år år år år år Totalt Befolkningssammensetning i tall - Kauotkeino år år år år år 1-5 år 0 år 6

7 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningssammensetning i prosent - Kauotkeino år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi Her beskriver kommunen sin egen vurdering av folketallsutviklingen og demografi basert på tabellene over. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen bør beskrives. 7

8 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 Nedenfor følger tabell og grafer for befolkningsframskrivning for Kautokeino år år år år år år år Totalt Befolkningsframskrivning Kautokeino år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 8

9 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningsframskrivning Kautokeino år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 6,0 Yrkesaktive personer per pensjonist i Kautokeino 4,0 2,0 0,0 Yrkesaktive pr pensjonist ,9 3,7 3,1 2,7 2,4 2,1 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser Her beskriver kommunen sin egen vurdering av prognosene for folketallsutviklingen og demografi basert på tabellene over. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen framover bør beskrives. 9

10 1.3 Bosetting Kommunens vurdering av bosetting Her bør kommunen beskrive konsekvensene av endringer av bosetningsmønstret internt i kommunen. Hvilke endringer forventes i bosetningsmønstret framover? Hvilke konsekvenser vil denne endringen medføre? Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk? Utviklingstrekk internt i kommunen Andel av befolkningen som bor i tettsteder 1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Sysselsetting og pendling i Kautokeino Sysselsatte bosatt i kom Arb.plasser i kommunen Pendlings-balanse Arbeidsplasser - sysselatte som arbeider i Kautokeino Primærnæring Sekundærnæring Handel, hotell/rest samf, finans Offentlig, forsvar, nav Undervisning Helse og sosial Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt

11 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Arbeidsplasser fordelt på næringer - Kautokeino Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosial Undervisning Offentlig, forsvar, nav Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring Primærnæring Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Her beskriver kommunen endringer i arbeidsmarkedet og antall lokale arbeidsplasser. Hvordan er innpendling og utpendlingen fra kommunen? Hvordan blir utviklingen framover? Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunen? 11

12 1.5 Næringsliv Kommunens vurdering av næringslivet Her beskriver kommunen utvikling av eget næringsliv fram til nå. Hva er status for kommunes næringsliv? Hva er framtidsutsiktene for utviklingen av næringslivet i kommunen? Hva er konsekvensene av framtidige endringer i kommunes næringsliv? 1.6 Levekår Arbeidsledige Andel arbeidsledige i prosent År I alt Menn Kvinner Kautokeino ,8 7,9 3,6 Finnmark ,5 4,1 2,8 Landet ,6 2,8 2,4 Uføretrygdede Andel med uføretrygd i % År år Av alle innbyggere Kautokeino ,8 7,1 Kautokeino ,0 7,3 Finnmark ,8 7,7 Landet ,4 6,1 12

13 Andel innvandrere Andel av befolkningen i % År Innvandrere Etnisk norske Lebesby ,7 88,3 Finnmark ,8 87,2 Landet ,6 84,4 Utdanningsnivå Andel etter utdanningsnivå i prosent År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere 4år Høyere > 4år Kautokeino ,3 41,7 29,0 21,6 4,4 Finnmark ,6 34,8 37,0 19,3 4,3 Landet ,9 26,8 40,1 21,5 7,7 Andel etter utdanningsnivå i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kautokeino Finnmark Landet Høyere > 4år Høyere 4år Videregående Grunnskole Uoppgitt Kommunens vurdering av levekår Her beskrives status og utviklingen av levekårene i kommunen. Hvordan vil levekårene utvikle seg framover? Folkehelseprofil: 13

14 Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet 1.7 Avstander og kommunikasjon Kommunens vurdering av avstander og kommunikasjon Her beskrives status for avstander og kommunikasjon internt i kommunen og avstand til nabokommuner. Hvordan blir utviklingen framover? Kommunikasjon (vei, sjø og luft). Kollektivtransport Bredbånd/ datakommunikasjon/ mobilnett Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen. Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) 2 Økonomisk utvikling og status Frie Inntekter 2014 målt i kr pr innbygger Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd Skatt + innt-utjevning Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj

15 Samlede inntekter (1000kr) - Kautokeino Andre inntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue inkl naturressk Skatteinngang pr innbygger - Kautokeino Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt (1000kr) - Kautokeino Eiendomsskatt, annen eiendom

16 Regnskapsresultat - Kautokeino Brutto driftsres i % av br. driftsinnt 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0-6,0-7,0 Netto driftsresultat i % av br. driftsinnt (korr.) Regnskapsresultat i % av br. driftsinnt ,4-1,4-1,8-4,6 1,0 3,0 0,0-2,7 0,8-2,4-5,7-1,3 1,6 0,0-1,2 0,6-1,4-3,7-0,9 0,0 0,0 Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto driftsinntekter) 1,5 1,0 0,5 0,0-0, ,0-1,5 16

17 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto driftsutg fordelt på tjenester - Kautokeino Barnevern 4,3 3,3 4,5 3,6 3,5 3,1 0,0 Sosialtjenesten 2,4 2,3 2,8 2,5 2,3 2,4 0,0 Helse og omsorg 39,9 40,4 41,5 37,4 41,0 38,6 0,0 Grunnskole 30,7 28,3 28,9 22,3 22,2 22,5 0,0 Barnehage 5,2 5,3 3,5 13,3 13,4 13,1 0,0 Netto lånegjeld i 1000 kr pr innb, konsern Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto finans og avdrag i % av br driftsinnt, konsern Gjeld og finans - Kautokeino 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, ,7 43,9 43,9 47,4 52,7 57,8 0,0 50,0 54,4 53,8 55,2 58,1 60,4 0,0 1,6-2,9 3,1 2,8 3,4 3,9 0,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 17

18 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto avdrag i % av br driftsinnt, konsern Lånegjeld - Kautokeino ,0 54,4 53,8 55,2 58,1 60,4 0,0 2,4 2,4 2,5 2,3 2,1 2,4 0 Beregnet løpetid for gjeld 20,8 22,7 21,5 24,0 27,7 25,2 0,0 Fylkesmannens bilde og vurdering av økonomisk utvikling og status Kommunen har gjennom mange år hatt svake regnskapsresultater. Kautokeino er meldt inn i ROBEK på bakgrunn av underskuddet i 2010 på 3,3 mill. kr som ikke var dekket inn i regnskap Kommunen hadde også underskudd i 2011 på ca 9 mill. kr og i 2012 på ca 2,4 mill. Kommunen hadde et akkumulert underskudd pr på over 14 mill. kr, men klarte å dekke inn 3,4 mill. kr i Avlagt regnskap for 2014 viser ytterligere 0,6 mill. kr i underskudd og akkumulert underskudd er ca 11,4 mill. kr pr , som skal dekkes inn i perioden Kommunen har ikke hatt midler på fond etter Kommunen har relativt lav gjeld i Finnmarksmålestokk og lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har behov for å tilpasse driftsutgiftene til inntektene for å dekke inn gammelt underskudd og for å fa handlingsrom i budsjettet og på sikt å bygge opp fond. Kommunen har vedtatt en forpliktende plan, men denne er ikke oppfylt i 2014 og trenger revisjon. Kommunen har utfordringer i økonomistyringen. Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status Beskrivelse av den økonomiske situasjonen til kommunen. Her beskriver kommunen historikk økonomisk utvikling og status nå. Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover? Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien? 18

19 3 Kommunens rolle som tjenesteyter 3.1 Kommunens organisering Kommunens vurdering av sin organisering Hvordan er kommunen organisert? Organisasjonskart Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste) Samisk forvaltningsområde? 3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i. Har tjenester organisert som interkommunalt samarbeid spesielle utfordringer med tanke på tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom vertskommune og de(n) andre kommunen(e) 19

20 Kommune 1 Kommune 2 Kommune 1 Kommune 2 Interkommunale samarbeid Tjeneste Type samarbeid (interkommunalt samarbeid eller vertskommunesamarbeid) Ansvarlig leverandør (kommune/selskap) Samarbeidskommuner Andre involverte Selskap, stiftelser med videre som kommunen eier alene eller sammen med andre kommuner Selskap, stiftelse e.l. Formål/bransje Samarbeidskommuner Andre involverte 3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Kommunens vurdering av tverrsektorielt samarbeid i kommunen Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen, jamfør blant annet Sjumilssteget? 20

21 3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens gjeldende arealplan er fra 1994, men ny plan har vært på høring i vinter og antas å foreligge før sommeren. Kommunen har et lite planmiljø, men har god kompetanse. Stiller på plansamlinger. Reindriften er en svært viktig næring i kommunen, og Fylkesmannen har inntrykk av at kommunen er opptatt av å ivareta reindriftens interesser i arealforvaltningen, selv om det i enkelte saker har vært sterke interessekonflikter. Beredskap Kautokeino har i de siste par år har hatt sterkt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap og som har løftet seg betraktelig innen sektorområdet. Fylkesmannen er ikke kjent med at kommunen har utpekt ny person til å følge opp sektorområdet. Kommunen har helhetlig ROS-analyse(2013) og overordnet beredskapsplan Det er også gjort en god del revisjon/oppdateringer på øvrige sektorplanverk. Kommunen har lagt ned et arbeid for å kunne arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, men vi er usikker på hvordan dette følges opp videre. Kommunen har gjennom øvelser vist god handlingskompetanse og rolle og ansvarsforståelse mellom kommune og andre aktører. Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Hvordan er planleggingsoppgavene organisert i dag? Har er status for kommunal planstrategi og for kommunens arealplan og samfunnsplan? Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk? Status for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging og styring, herunder økonomi og regnskap? I hvilken grad er miljø, landbruk, reindrift og folkehelse ivaretatt i kommunens planarbeid. Hva er status i forhold til utvikling av samisk språk og kultur i kommunen? (Dette punktet er særlig relevant for kommuner innen det samiske språkforvaltningsområdet) 21

22 3.5 Barnehage Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens vurdering av barnehage Kommunen oppfattes å ha begrenset om myndighetsutøvelse og oppgaver. Kommunen har begrenset oversikt/kontroll over oppgaver og ansvar etter barnehageloven og forvaltningsloven. Bruker lang tid på å behandle saker (off. tilskudd) i tillegg til at saksbehandlingen har feil og mangler. Har pr. i dag ikke kapasitet til å utvikle tjenesten, uten at kunnskap/kompetanse heves. I PPT er det lav saksbehandlerkompetanse. Sjumilssteget: Har igangsatt utviklingsprosjekt om samlokalisering/samordning av barn- og unge tjenester. Kommunen gir tilbud om barnehageplass, men det er usikkert om kvaliteten på tjenesten er i henhold til lov og forskrifter. Kommunen har etter FMs syn utfordringer på barnehagesiden. Kommunens vurdering av barnehage: Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter? Sentrale funn i brukerundersøkelser Sykefravær blant ansatte 22

23 3.6 Grunnskole Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres noe lavt på dette tjenesteområdet Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen Kommunen har fagmiljø men bruker lang tid på å behandle saker i tillegg til at saksbehandlingen har feil og mangler. Kommunen oppfattes å ha begrenset oversikt/kontroll over oppgaver og ansvar etter opplæringsloven og forvaltningsloven. Kommunen har pr. d.d. ikke kapasitet til å utvikle tjenesten, men det kan skje ved å heve kunnskap og kompetanse betraktelig. Sårbart fagmiljø ved vakanser. Mottok 7 klagesaker i mange sammenlignet med andre kommuner og i en så liten kommune. Kompetansen i PPT må heves. Til tross for FM vurdering av mangelfull kompetanse, får elevene grunnskolepoeng over nasjonalt snitt noe som er interessant og burde vært undersøkt nærmere. Kommunens vurdering av grunnskole: Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 23

24 3.7 Barnevern Statistikk fram til 2013 finnes i det vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet Har fått tilført statlige midler til 0,5 stilling i 2011 og 0,5 stilling i Har tilgang på kompetansetiltak gjennom de midlene som er tilført barnevernledernettverket i Vest-Finnmark. Halvårsrapportering per 30. desember 2014: 2,5, fagstillinger av 2,5 stillinger som er besatt, 0,5 merkantil stilling av 0,5 besatt. 16 meldinger første halvår, fristoversittelser i 4 saker, 9 henlagt, 2 meldinger henlagt på grunn av forhold utenfor barnevernloven, 6 melding henvist til annen barneverntjeneste. 8 nye undersøkelser første halvår, 9 undersøkelser avsluttet, fristoversittelser i 55,56 % av sakene 5 saker 21 barn med hjelpetiltak, alle har tiltaksplan 12 barn under omsorg, alle har omsorgsplan Kommunen deltar på fagsamlinger, barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Vest-Finnmark. Kommunen har et lite fagmiljø. Selv om det er fagstillinger, er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling, og mengdetrening. Et lite fagmiljø som kan være sårbart, kan føre til ustabilitet, og det kan være fare for at en kommer for tett på brukerne (habilitetsproblematikk). Vi har en bekymring for fristoversittelser i undersøkelsessaker. Fylkesmannen stiller spørsmål om kommunen er i stand til å sikre forsvarlige tjenester. Videre stiller vi spørsmål ved om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver. Kommunens vurdering av barnevernet Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 24

25 3.8 Sosiale tjenester i Nav Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens vurdering av sosiale tjenester i NAV NAV-kontoret har 7 ansatte som skal forvalte alle tjenesteområder i NAV. Kontoret har tvillingkompetanse på alle områder. Kontoret skal være bemannet i henhold til bemanningsnorm i NAV. Fylkesmannen har behandlet 3 klagesaker i Ved besøk på kontoret februar 2015, fikk vi inntrykk av et kontor med god oversikt. Kontoret opplyser selv liten tid/ressurser til godt oppfølgingsfaglig arbeid. Kontoret deltar aktivt på opplæring som tilbys i regi av NAV Finnmark og Fylkesmannen. Ansatte og leder etterspør råd og veiledning ved behov, både per telefon, e-post og med ønsker om fagdager tilknyttet tema og utfordringer på eget kontor. Kommunen opplyser å ha utfordringer knyttet til den samiske befolkningens rettigheter som urbefolkning kontra lovverk forvaltet av NAV. Per 31. desember 2014 hadde kontoret 4 personer på KVP. Kontoret har et lite fagmiljø der det kan være fare for habilitetsproblematikk og liten mulighet til å bytte saksbehandler. Små miljøer kan være sårbare for uforutsette hendelser som sykdom og turnover. På den annen side kan små fagmiljø være oversiktlige og det kan være lettere å få til tverrfaglig samarbeid. Samarbeid kan lettere kunne tvinge seg fram i små fagmiljø. Kommunens vurdering av sosiale tjenester i NAV Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 25

26 3.9 Pleie, omsorg og helse Pleie- og omsorgstjenesten Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres lavt på dette tjenesteområdet Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Kommunen har store mangler i tjenestetilbudet for demente i kommunen jamfør satsningsområdene i omsorgsplan Dette kommer fram av kommunens egen kartlegging. Demensomsorgen er ikke omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan, og kommunen har heller ikke demensplan. Kommunen er med i ressursgruppe for samisk pasient og gjør et arbeid for å utarbeide utredningsverktøy for samisk pasient. Karasjok kommune har ikke tilrettelagt dagaktivitetstilbud for demente og ikke egen skjermet avdeling for demente i sykehjem. Kommunen har ikke omsorgsboliger tilrettelagt for personer med demens. Kommunen har altså ingen tilrettelagte tilbud for demente, noe som er bekymringsfullt. Kompetanse: Kommunen har ikke deltatt i eldreomsorgens/demensomsorgens ABC. Kommunen har ikke ansatte med fagskole/videreutdanning innen eldreomsorg/demens. Kommunen har heller ikke søkt om midler fra kompetanseløftet til dette. Det har vært en betydelig reduksjon i årsverk for hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere fra 2012 til Kommunen har i 2013 færre årsverk innen denne gruppen enn det som var rapportert inn i Når det gjelder årsverk for sykepleiere har det i perioden vært en reduksjon, men likevel en betydelig økning i perioden fra Fylkesmannen kjenner til at kommunene i perioden har utdannet et betydelig antall helsefagarbeidere. I følge statistikk fra SSB er andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg økende i Kautokeino kommune, med 34 % i 2013, som var det høyeste av alle kommunene i Finnmark. Til sammenligning var gjennomsnittet i Finnmark i 2013 på 22,3 % og landsgjennomsnittet var 23,5 %. Kommunen oppfattes å ha utfordringer på området demens. Fylkesmannen kjenner ikke til at Kautokeino kommune arbeider systematisk med satsningsområdene innen omsorg 2020, morgendagens omsorg, der hovedfokus er tjenesteinnovasjon, velferdsteknologi, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk, aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats, for å nevne noen områder. Fylkesmannen kjenner til at kommunen har redusert lederstillinger innen helse og omsorg. Blant annet er stillingen leder for sykehjem fjernet og oppgavene overført til helse- og omsorgssjef. Kommunen bygger for tiden nytt omsorgsboligkompleks blant annet for brukere med psykisk utviklingshemning, 26

27 Kautokeino kommune hadde lavest andel årsverk utført av personell med helsefaglig kompetanse i Finnmark, med vel 53 % i Kommunen har hatt en sterk vekst i andelen årsverk utført av personell med høyere utdanning i perioden , men ligger fremdeles betydelig under gjennomsnittet for Finnmark og landet. Fylkesmannen er bekymret for om Kautokeino kommune klarer å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Dette baserer seg på henvendelser og klagesaker fra innbyggere i kommunen, manglende tilbud til demente, reduksjon i antall ansatte og bekymring for om kommunen har tilstrekkelig kompetanse til å yte forsvarlige tjenester. Kautokeino kommune har forholdsvis mange personer med nedsatt funksjonsevne/utviklingshemming som mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Vi har påvist pliktbrudd i flere tilsynssaker. I noen saker er pliktbrudd rettet, i andre saker jobbes det med å rette påpekte pliktbrudd. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om hvordan vil Kautokeino kommune sørge for systematisk ivaretagelse av forsvarlige helse- og omsorgstjenester for alle personer med nedsatt funksjonsevne som mottar tjenester. Kommunen må sørge for et system som sørger at tjenesteutøvelse som er i samsvar med tjenestemottakernes behov for bistand samt sikre intern kontroll med tjenesteutøvelsen. Kommunens vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag? Sykehjem/institusjon vs. hjemmetjenester. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 27

28 3.9.2 Kommunehelse Kommunens vurdering av kommunehelse Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Psykisk helse og rus Fylkesmannens vurdering av psykisk helse og rus Kautokeino kommune rapporterer om 5,5 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for voksne i Gjennomsnittet for fylket er 2,8 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger Kautokeino kommune rapporterer 3,8 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for barn og unge i Gjennomsnittet for fylket er 2,5 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger. Kommunen har ansatt to psykologspesialister i 50 % stilling i tråd med nasjonale anbefalinger. Fylkesmannen har ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kommunens tjenestetilbud. Kommunens vurdering av psykisk helse og rus Hvordan er arbeidet med psykisk helse og rus? Krisesenter? 28

29 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fylkesmannens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kautokeino kommune har én jordmor i 100 % stilling. Helsestasjonen er en avdeling under helse- og omsorgsenheten, sammen med legetjeneste, fysioterapi, psykiatritjeneste, sykehjem og kjøkken. I landsomfattende tilsyn med helsestasjon for barn mellom 0 og 6 år i 2013 fikk Kautokeino kommune avvik for ikke å sørge for at alle barn i aldersgruppen 0-6 år får forsvarlige helsekontroller. Tilsynet fant at kommunen gjennomførte en for lav andel av de anbefalte helsekontrollene for barn, at kontrollene ble utsatt, slått sammen eller kuttet ut. Det ble i liten grad utført hjemmebesøk som anbefalt. I etterkant av tilsynet har avvikene blitt fulgt opp av kommunen, og det er laget en plan for helsestasjonen som skal sikre at lovkravene følges. Kommunen har gitt tilbakemelding på avviket og tilsynet er avsluttet. Tjenesten vurderes som sårbar med tanke på kompetanse og kapasitet (ved fravær av helsesøster). Tilstrekkelig distanse og valgfrihet kan generelt være en utfordring i kommuner av denne størrelsen, men nær kjennskap til lokalsamfunnet og familier/barn kan også bidra til å øke kvaliteten på tjenesten. Kommunens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kapasitet og kompetanse innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten 29