Statusbilde/arbeidshefte for Nordkapp kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statusbilde/arbeidshefte for Nordkapp kommune"

Transkript

1 Statusbilde/arbeidshefte for Nordkapp kommune

2 Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Nordkapp kommune Folketallsutvikling og demografi Befolkningsprognoser fram mot Bosetting Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Næringsliv Levekår Avstander og kommunikasjon Økonomisk utvikling og status Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Barnehage Grunnskole Barnevern Sosiale tjenester i Nav Pleie, omsorg og helse Pleie- og omsorgstjenesten Kommunehelse Psykisk helse og rus Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fastlege- og legevaktordning Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Tekniske tjenester Kultur og kirke Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena Oppsummering av kommunens analyse egenvurdering Kilder

3 Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Vedlegg 2: Kommunebarometer for 2014 foreløpige tall

4 Forord Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne. Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune. Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur. I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det. Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted: For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen (fmfibela@fylkesmannen.no/ tlf / ) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård (fmfistli@fylkesmannen.no / tlf ) 4

5 1 Utviklingstrekk i Nordkapp kommune 1.1 Folketallsutvikling og demografi Befolkningstall Nordkapp år år år år år år år Totalt

6 4 000 Befolkningssammensetning i tall - Nordkapp år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningssammensetning i prosent - Nordkapp år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi Her beskriver kommunen sin egen vurdering av folketallsutviklingen og demografi basert på tabellene under. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen bør beskrives. 6

7 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 Nedenfor følger tabell og grafer for befolkningsframskrivning for Nordkapp år år år år år år år Totalt Befolkningsframskrivning Nordkapp år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningsframskrivning Nordkapp år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 7

8 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Yrkesaktive pr pensjonist Yrkesaktive pr pensjonist Nordkapp ,9 3,1 2,8 2,5 2,2 2,0 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser Her beskriver kommunen sin egen vurdering av prognosene for folketallsutviklingen og demografi basert på tabellene under. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen framover bør beskrives. 1.3 Bosetting Kommunens vurdering av bosetting Her bør kommunen beskrive konsekvensene av endringer av bosetningsmønstret internt i kommunen. Hvilke endringer forventes i bosetningsmønstret framover? Hvilke konsekvenser vil denne endringen medføre? Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk? 8

9 1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser 2000 Sysselsetting og pendlig Nordkapp 1500 Sysselsatte bosatt i kom Arb.plasser i kommunen Pendlings-balanse Arbeidsplasser - sysselsatte som arbeider i Nordkapp Primærnæring Sekundærnæring Handel, hotell/rest samf, finans Offentlig, forsvar, nav Undervisning Helse og sosial Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Arbeidsplasser fordelt på næringer - Nordkapp Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosial Undervisning Offentlig, forsvar, nav Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring Primærnæring

10 Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Her beskriver kommunen endringer i arbeidsmarkedet og antall lokale arbeidsplasser. Hvordan er innpendling og utpendlingen fra kommunen? Hvordan blir utviklingen framover? Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunen? 1.5 Næringsliv Kommunens vurdering av næringslivet Her beskriver kommunen utvikling av eget næringsliv fram til nå. Hva er status for kommunes næringsliv? Hva er framtidsutsiktene for utviklingen av næringslivet i kommunen? Hva er konsekvensene av framtidige endringer i kommunes næringsliv? 10

11 1.6 Levekår Arbeidsledige Andel arbeidsledige i prosent År I alt Menn Kvinner Nordkapp ,7 4,6 4,8 Finnmark ,5 4,1 2,8 Landet ,6 2,8 2,4 Uføretrygdede Andel med uføretrygd i % År år Av alle innbyggere Nordkapp ,3 8,5 Nordkapp ,4 8,7 Finnmark ,8 7,7 Landet ,4 6,1 Andel innvandrere Andel av befolkningen i % År Innvandrere Etnisk norske Nordkapp ,1 86,9 Finnmark ,8 87,2 Landet ,6 84,4 Utdanningsnivå Andel etter utdanningsnivå i prosent År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere 4år Høyere > 4år Nordkapp ,5 40,6 37,3 14,8 2,8 Finnmark ,6 34,8 37,0 19,3 4,3 Landet ,9 26,8 40,1 21,5 7,7 11

12 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel etter utdanningsnivå i prosent Nordkapp Finnmark Landet Høyere > 4år Høyere 4år Videregående Grunnskole Uoppgitt Kommunens vurdering av levekår Her beskrives status og utviklingen av levekårene i kommunen. Hvordan vil levekårene utvikle seg framover? Folkehelseprofil: Avstander og kommunikasjon Kommunens vurdering av avstand og kommunikasjon Her beskrives status for avstander og kommunikasjon internt i kommunen og avstand til nabokommuner. Hvordan blir utviklingen framover? Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) Kommunikasjon (vei, sjø og luft). Kollektivtransport Bredbånd/datakommunikasjon/mobilnett 12

13 Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet 2 Økonomisk utvikling og status Frie Inntekter 2014 målt i kr pr innbygger Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd Skatt + innt-utjevning Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj Samlede inntekter (1000kr) - Nordkapp Andre inntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue inkl naturressk

14 Skatteinngang per innbygger - Nordkapp Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt (1000kr) - Nordkapp Eiendomsskatt, annen eiendom Regnskapsresultat - Nordkapp Brutto driftsres i % av br. driftsinnt 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0 Netto driftsresultat i % av br. driftsinnt (korr.) Regnskapsresultat i % av br. driftsinnt ,9 4,0 4,2 2,5 7,7 9,1 0,0-1,9-2,1-1,0-2,2 3,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,2-1,9 2,2 0,1 0,0 14

15 Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto driftsinntekter) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0, ,0-1,5 Netto driftsutg fordelt på tjenester - Nordkapp 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Barnevern 2,5 2,2 2,7 3,0 2,8 3,0 0,0 Sosialtjenesten 3,6 1,2 2,2 2,3 1,7 3,0 0,0 Helse og omsorg 38,3 39,9 37,9 36,7 38,1 39,1 0,0 Grunnskole 29,7 29,1 26,2 23,3 22,3 20,5 0,0 Barnehage 3,5 3,7 3,1 9,4 10,8 11,5 0,0 15

16 Netto lånegjeld i 1000 kr pr innb, konsern Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto finans og avdrag i % av br driftsinnt, konsern Gjeld og finans - Nordkapp 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, ,4 92,2 82,4 82,8 84,5 86,0 0,0 105,4 123,1 102,3 100,9 94,2 97,5 0,0 8,8 8,4 8,5 8,6 8,6 9,0 0,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 120,0 Netto lånegj i % av brutto dr.innt, konsern 100,0 80,0 94,2 97,5 91,9 93,3 88,6 68,7 76,0 78,9 71,2 73,7 60,0 57,6 40,0 20, Nordkapp Finnmark Landet uten Oslo Landet 16

17 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto avdrag i % av br driftsinnt, konsern Lånegjeld - Nordkapp ,4 123,1 102,3 100,9 94,2 97,5 0,0 4,7 4,0 4,5 4,3 4,1 4,2 0,0 Beregnet løpetid for gjeld 22,4 30,8 22,7 23,5 23,0 23,2 0,0 Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status Kommunen har hatt svake regnskapsresultater i mange år, men med et akseptabelt resultat i 2012 med korrigert netto driftsresultat på 3 %. I 2013 er dette nede på 0,2 % til tross for en bedring i brutto driftsresultat. Kommunen har hatt varierende men dog lite på fond. I 2013 utgjorde disposisjonsfond ca. 1,75 % av brutto driftsinntekter. Gjelda er forholdsvis høy og ligger ca. 10 % høyere enn Finnmarksgjennomsnittet. Kommunen har behov for å bedre balansen mellom utgifter og inntekter og skaffe seg handlingsrom i budsjettet og bygge opp fond. Kommunens vurdering av utvikling av økonomisk utvikling og status Her beskriver kommunen historikk økonomisk utvikling og status nå. Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover? Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien? 17

18 Kommune 1 Kommune 2 3 Kommunens rolle som tjenesteyter 3.1 Kommunens organisering Kommunens vurdering av sin organisering Hvordan er kommunen organisert? Organisasjonskart Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste) Samisk forvaltningsområde? 3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i. Har tjenester organisert som interkommunalt samarbeid spesielle utfordringer med tanke på tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom vertskommune og de(n) andre kommunen(e) Tabellene under er ment som en hjelp i arbeidet. Interkommunale samarbeid Tjeneste Type samarbeid (interkommunalt samarbeid eller vertskommunesamarbeid) Ansvarlig leverandør (kommune/selskap) Samarbeidskommuner Andre involverte 18

19 Kommune 1 Kommune 2 Selskap, stiftelser med videre som kommunen eier alene eller sammen med andre kommuner Selskap, stiftelse e.l. Formål/bransje Samarbeidskommuner Andre involverte 3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Kommunens vurdering av tverrsektorielt samarbeid Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen, jamfør blant annet Sjumilssteget? 3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannens bilde og vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Plansaker Kommunen har en arealplanlegger. Fylkesmannen mottar få søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel sammenlignet med andre kommuner. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i Høsten 2013 igangsatte kommunen arbeid med rullering av både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommunen fikk i 2014 kr til arbeidet med kommuneplanens arealdel av Fylkesmannen 19

20 Beredskap Så vidt Fylkesmannen kjenner til har kommunen én ansatt som følger opp sektorområdet. Fylkesmannen er ikke kjent med hvilken spesifikk samfunnssikkerhets- og beredskapskompetanse kommunen har. Rådmannen har beredskapserfaring. Det planmessige beredskapsarbeidet på overordnet nivå har trolig ikke hatt høyeste prioritet de siste årene. At overordnet ROS-analyse ikke er oppdatert er et uttrykk for dette. Det synes som om sektorområdet har fått økt oppmerksomhet i kommunen siste år. FM mottok oppdatert helhetlig ROS-analyse og beredskapsplan. ROS-analysen oppfyller ikke minimumskravene i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Analysen består av en opplisting av mulige hendelser hvor disse er gitt en tallverdi for sannsynlighet og konsekvens og samlet risiko. Videre er noen av disse hendelsene overført i et risikodiagram. Dette er ikke tilstrekkelig jf. Lov om kommunal beredskapslikt 14, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 3. Beredskapsplanen er i tråd med Lov om kommunal beredskapsplikt 15, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 4, med unntak av at vi ikke kan se at kommunen har evakueringsplaner eller en plan for befolkningsvarsling som er tuftet på helhetlig ROS. Kommunen har opplyst i kommuneundersøkelsen for 2015 at beredskapsplan sist er revidert i Det er ikke kjent om kommunen har etablert et system for helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap som skal sikre at kommunen samfunnssikkerhetsarbeid ses i sammenheng både overordnet og mot sektorene. Det fremstår som om kommunen har god handlingskompetanse ved hendelser. Dette kom blant annet til uttrykk under vår øvelse med kommunen i Kommunen har ikke hatt personell på kurs på NUSB i perioden Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Hvordan er planleggingsoppgavene organisert i dag? Hva er status for kommunal planstrategi og for kommunens arealplan og samfunnsplan? Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk? Status for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging og styring, herunder økonomi og regnskap? I hvilken grad er miljø, landbruk, reindrift og folkehelse ivaretatt i kommunens planarbeid. Hva er status i forhold til utvikling av samisk språk og kultur i kommunen? 20

21 3.5 Barnehage Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnehagetilbudet Det er mulig kommunen vil kunne utvikle kapasitet til utvikling på barnehagefeltet når administrasjonen oppnår bedre kunnskap og kompetanse på barnehagefeltet og egne barnehager. Den enkelte barnehage har kapasitet med ansatte med godkjent utdanning. Kommunen løser kompetanseutvikling av barnehageansatte gjennom RSK-samarbeid. Brukerne kan velge mellom flere kommunale barnehager og en ikke-kommunal barnehage. Slik FM vurderer det per i dag har kommunen utfordring med å kunne påta seg flere og større oppgaver på barnehagefeltet. Kommunen har ikke søkt om midler innenfor tidlig innsats eller andre prosjekt gjennom prosjektet Sjumilssteget. Kommunens vurdering av barnehagetilbudet Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter? Sentrale funn i brukerundersøkelser Sykefravær blant ansatte 21

22 3.6 Grunnskole Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres lavt på dette tjenesteområdet Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen Kommunen har tilstrekkelig bemanning med fagmiljøet er lite. Fylkesmannen har ikke mottatt klager. Kommunen har relativt god oversikt over oppgaver og ansvar. Kommunen er sårbar ved vakanser. Det er et godt faglig grunnlag i grunnskolene. Fylkesmannen registrerer høye tall for andel spesialundervisning. Kommunen har relevant kompetanse. Fylkesmannen vurderer tjenesteproduksjonen som effektiv. Fylkesmannen er usikker på om kommunen kan påta seg større ansvar og flere oppgaver Kommunens vurdering av grunnskolen Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 22

23 3.7 Barnevern Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet Kommunen har ikke fått tilført statlige midler til stillinger. Har fått kompetansehevende midler i Har tilgang på kompetansetiltak gjennom de midlene som er tilført barnevernledernettverket i Vest-Finnmark, har invitert nabokommuner til kompetansehevende tiltak og deltatt på kompetansehevende tiltak i regi av nabokommunene. Sliter med datasystem som i februar var ute av drift. Halvårsrapportering per 31. desember 2014: 2 av 3 fagstillinger som er besatt 18 meldinger siste halvår, ingen fristoversittelser 18 nye undersøkelser siste halvår, 10 avsluttet siste halvår, hvorav 4 ble henlagt. Fristoversittelser i 4 saker 30 barn med hjelpetiltak, 13 mangler tiltaksplan 11 barn under omsorg, 11 har omsorgsplan, 1 i institusjon Kommunen deltar på fagsamlinger, barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Vest-Finnmark. Kommunen har et lite fagmiljø. Selv om det er fagstillinger, er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling, og mengde trening. Fylkesmannen har en bekymring for vakant stilling, manglende tiltaksplaner og oppfølging av fosterhjem. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om kommunen er i stand til å sikre forsvarlige tjenester og om kommunen har de forutsetninger som skal til for å ha et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver. Kommunens vurdering av barnevernet Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 23

24 3.8 Sosiale tjenester i Nav Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av sosiale tjenester i NAV Kommunen har et godt fagmiljø med mange ansatte. I følge kommunebildet fra 2013 har kontoret god lovforståelse og lovanvendelse i saksbehandlingen. Vi mottar få klager, og det er lite henvendelser fra brukere og NAV-ansatte. I løpet av 2013 ble det behandlet 1 klagesak. I 2012 mottok vi 2 klagesaker, som begge ble stadfestet. I 2014 og sålangt i 2015, har vi ikke mottatt klagesaker. Med bakgrunn i kontorets størrelse og fagmiljø med bred kompetanse bør kontoret være i stand til å sikre forsvarlig kvalitet i tjenestene. Per 31.desember hadde kommunen ingen deltakere på KVP. Kommunens vurdering av sosiale tjenester i NAV Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 24

25 3.9 Pleie, omsorg og helse Pleie- og omsorgstjenesten Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres svært lavt på dette tjenesteområdet Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Kommunen er kommet i gang med deler av tjenestetilbudet for demente i kommunen, jamfør satsningsområdene i omsorgsplan Demensomsorgen er omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan. Kommunen har ikke egen demensplan. Tjenester til personer med demens er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel og i plan for helse og omsorgstjenesten. Kommunen har ikke eget demensteam eller demenskoordinator. Sykehjem: Kommunen har 2 sykehjem med totalt 37 plasser. Kommunen har 1 skjermet enhet for demente i sykehjem med 9 plasser. Bemanningen i bokollektivet er helsefagarbeidere, helsefagarbeidere med fagskole/videreutdanning i geriatri/demens/psykisk helsearbeid, sykepleiere og personell uten helsefaglig utdanning. De ansatte har gjennomført demensomsorgens/ eldreomsorgens ABC, geriatri kompetanseprogram og «dette må jeg kunne»; opplæring av assistenter. Kommunen har ikke bokollektiv i omsorgsbolig som er tilrettelagt for personer med demens eller forsterket skjermet enhet, men har forsterket skjermet enhet i omsorgsbolig. Kommunen har deltatt/deltar i eldreomsorgens/demensomsorgens ABC og miljøbehandling. Kommunen hadde i ,2 % andel årsverk med relevant utdanning i helse og omsorg. Til sammenligning var gjennomsnittet for Finnmark 70,5 % og for landet 74,5 %. I følge statistikk fra SSB var andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg 21,9 % i Til sammenligning var gjennomsnittet i Finnmark i 2013 på 22,3 % og landsgjennomsnittet var 23,5 %. I følge tall fra SSB arbeider 74,4 % på helsefagarbeidernivå 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 54 % og for landet for øvrig, vel 40 %. Når det gjelder andelen ansatte med høgskoleutdanning, arbeider 75,9 % 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 72 % og for landet for øvrig, 59 %. Fylkesmannen kjenner ikke til hvilke tiltak og om kommune arbeider systematisk med satsningsområdene innen omsorg 2020, morgendagens omsorg, der hovedfokus er tjenesteinnovasjon, velferdsteknologi, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk, aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats, for å nevne Fylkesmannen har ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kommunens tjenester til personer med funksjonsevne. 25

26 Kommunens vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag? Sykehjem/institusjon vs. hjemmetjenester. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 26

27 3.9.2 Kommunehelse Kommunens vurdering av kommunehelse Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Psykisk helse og rus Fylkesmannens bilde og vurdering av helse og rus Nordkapp kommune rapporterer om 2,9 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for voksne i Gjennomsnittet for fylket er 2,8 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger Nordkapp kommune rapporterer 4,6 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for barn og unge i Gjennomsnittet for fylket er 2,5 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger. Fylkesmannen har ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kommunens tjenestetilbud. Kommunens vurdering av psykisk helse og rus Hvordan er arbeidet med psykisk helse og rus? Krisesenter? 27

28 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fylkesmannens bilde og vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fylkesmannen har ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kommunens tjenestetilbud. Kommunens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kapasitet og kompetanse innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten 28

29 Fastlege- og legevaktordning Fylkesmannens bilde og vurdering av fastlege- og legevaktsordning Kommunen har opprettet 6 fastlegelister, hvor alle 6 er på ca. 600 personer. Kommunen har ca innbyggere. En av listene betjenes av kvinnelig lege og dette er eneste liste som er fulltegnet. Det er samlet ca. 600 ledige listeplasser i Nordkapp. I tillegg har kommunen også 1 turnuslege. Fastlegeordningen vurderes å ha tilstrekkelig kapasitet. Legevaktsordningen er 6-7-delt og vurderes som tilstrekkelig robust. Kommuneoverlegen har vært i kommunen i omkring 30 år og arbeider som kombilege. Kommuneoverlegen har også 1-2 faste vikarer som har vært lang tid i kommunen og kjenner arbeidsoppgavene godt. Kommuneoverlegefunksjonen vurderes derfor også som robust og tilstrekkelig dimensjonert. Kommunen har stabile og erfarne leger. Veldrevet sykestue, forankret i legetjenesten. Flere av legene er ferdige spesialister i allmennmedisin og også med kompetanse i samfunnsmedisin. Tjenesteproduksjonen vurderes som effektiv sett opp mot kommunens størrelse. Gjennomgående korte fastlegelister, for å få opp antallet leger å fordele legevakt på. Stabil legedekning med god kapasitet og kompetanse. Noen av legene nærmer seg pensjonsalder og seniorrettigheter, som kan utfordre kapasiteten i tjenestene på sikt. Effektiv tjenesteproduksjon er en generell utfordring for små kommuner når det gjelder terskeltjenester, blant annet legevakt. Dette fører til høy bemanning i forhold til innbyggertallet. Tilstrekkelig distanse og valgfrihet for brukere av legetjenesten vil være en generell utfordring for kommuner av denne størrelsen. Likevel vil god kunnskap om bakgrunn og sykehistorie til enkeltpasienter kunne være en styrke, og således øke kvaliteten i legetjenesten. Utfordringer kan knytte seg til mulige konflikter mellom ulike roller i lokalsamfunnet (taushetsplikt, objektivitet). Ny akuttforskrift med nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus trår i kraft 1. mai 2015 (felles legevaktnummer 1. sept. 2015). Målet med endringene i akuttforskriften er å gi befolkningen bedre tjenester, bl. a ved å stille strengere krav til kompetansen hos helsepersonellet, samt bidra til mer samordnet innsats ved større hendelser. Det er viktig at kommunen har med seg disse endringene i det videre arbeidet med kommunereformen. 29

30 Kommunens vurdering av fastlege- og legevaktsordning Turnover, rekruttering Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Fylkesmannens bilde og vurdering av samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Fylkesmannen har ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kommunens arbeid. Kommunens vurdering av vurdering av samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Status og utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen. Folkehelse: Ny folkehelselov 30

31 3.10 Tekniske tjenester Fylkesmannens bilde og vurdering av tekniske tjenester Renovasjon utføres av det interkommunale selskapet Finnmark Miljøtjeneste AS (Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik). Kommunen er forurensningsmyndighet på avløp, men vi har ikke kunnskap om hvordan dette følges opp. Fylkesmannen har ikke kunnskap om drift, klagefrekvens og utfall av kommunal saksbehandling for ytterligere å vurdere kommunens tekniske tjenester. Vi har ikke fått klager eller informasjon fra innbyggere eller andre som tilsier at kommunen ikke ivaretar dette på en tilfredsstillende måte. DSB gjennomførte tilsyn med brann- og redningsvesenet i Nordkapp i 1 kvartal Det ble ikke gitt avvik ved tilsynet. Kommunens vurdering av tekniske tjenester Hvordan er tjenestene organisert i dag (vei, vann og avløp, renovasjon og brann og redning)? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor tekniske tjenester, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan er tilgang på nødvendig kompetanse? Hva er fornyingstakten i vann- og avløpsnettet? Selvkostgrad og gebyr for 120 m2 bolig? 31

32 3.11 Kultur og kirke Kommunens vurdering av kultur og kirke Hvordan er tjenestene organisert i dag (kulturskole, kino, bibliotek, idrett, lag og foreninger, kirke)? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kultur- og kirketjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 32

33 4 Kommunens rolle som myndighetsutøver Fylkesmannens bilde og vurdering av rollen som myndighetsutøver Så vidt vi kjenner til, har kommunen ingen med spesielt ansvar for naturforvaltning eller forurensning. Utover det har vi ikke tilstrekkelig kunnskap om kommunen til å uttale oss om kommunen som myndighetsutøver på miljøsiden. Kommunens vurdering av rollen som myndighetsutøver Kommunene utøver myndighet på flere områder. Det innebærer at kommunen fatter vedtak i medhold av lover og forskrifter og bestemmelser i kommunens egne planer. Saksbehandlingen skal både være forsvarlig og effektiv. Kravet til forsvarlig saksbehandling er et grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp, og skal ivareta partenes interesser i alle faser av saksbehandlingen. Formålet er at saker som tas opp til behandling skal få et mest mulig riktig utfall. Effektivitet er grunnleggende i kommunens myndighetsutøvelse. Både innbyggerne, kommunen, næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av at forvaltningssaker behandles innen en fornuftig tidsramme, og med en grundighet som står i forhold til sakens omfang og kompleksitet, og slik at innbyggerne får avgjort sine rettskrav innen rimelig tid. Hvordan vurderer kommunen sin kapasitet og kompetanse når det gjelder sin oppgave som myndighetsutøver? Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester? På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2014? Hvordan er saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen? Hva er omfang av klagesaker, og fordeling pr. forvaltningsområde? Har man gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse? Har kommunen utfordringer knyttet til habilitetsrelaterte problemstillinger? Er det utfordringer knytte til offentleglova mht. innsyn og svar på henvendelser? Landbruk, miljø/forurensning, barnehage etc. Vi ber også kommunene fylle ut tabellene nedenfor. 33

34 Myndighetsutøvelse - nåværende juridisk kompetanse (kryss av) - rådmannens vurderinger Forvaltningslov / offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern Sosialhjelpsloven Arbeidsmiljøloven Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmuligheter god middels dårlig god middels dårlig god middels dårlig På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2013? (kryss av) Forvaltningslov /offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern Sosialhjelpsloven Arbeidsmiljøloven 34

35 5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunens vurdering av rollen som samfunnsutvikler Kommunenes rolle som samfunnsutvikler dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Hvordan er situasjonen i kommunen når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting, ref. beskrivelse i kapittel 1, og hvor ser man sitt utviklingspotensial på disse områdene? I hvilken grad har kommunen kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling? I hvilken grad evner kommunen å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingssaker? Klarer kommunen å legge til rette for en arealbruk og et utbyggingsmønster som er til beste for den enkelte og for samfunnet som helhet? Klarer kommunen å etablere samarbeid, og støtte lokale initiativer, med innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunens samfunnsutviklingsarbeid? Hvordan utfører kommunen sin rolle som tilrettelegger for næringsvirksomhet? Hvordan er markedet for boliger og fritidsboliger i kommunen? Hva gjør kommunen med hensyn til stedsutvikling og det å skape attraktivitet i egen kommune (areal og bygninger, ulike typer stedlige tilbud, stedlig identitet, kultur og omdømme)? Vi ber kommunene fylle ut tabellene nedenfor. 35

36 På hvilke samfunnsutviklingsområder har kommunen kjøpt konsulenttjenester i 2013? (kryss av) Arealplanlegging Infrastruktur Næringsutvikling / sysselsetting Kultur Utdanning ANDRE OPPGAVER Samfunnsutvikling - bemanning (kryss av) - rådmannens vurderinger Bemanningsnivå i forhold til oppgaver god middels dårlig Arealplanlegging / stedsutvikling Infrastruktur Næringsutvikling / sysselsetting Kultur Utdanning ANDRE OPPGAVER 36

37 På hvilke samfunnsutviklingsområder har kommunen kjøpt konsulenttjenester i 2013? (kryss av) Arealplanlegging Infrastruktur Næringsutvikling / sysselsetting Kultur Utdanning ANDRE OPPGAVER 37

38 6 Kommunen som demokratisk arena Kommunestyrevalg , valgdeltagelse i prosent av stemmeberettigede Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne Vardø 56,4 62,7 63, Vadsø 59,7 60,8 64, Hammerfest 50,5 51,2 56, Guovdageaidnu Kautokeino 64 62,1 64, Alta 49,2 55,2 60, Loppa 56,8 70,1 71, Hasvik 66,7 73, Kvalsund 66,2 61,7 59, Måsøy 54,5 62,5 63, Nordkapp 55,4 58,6 59, Porsanger Porsángu Porsanki 55,4 58,7 61, Kárásjohka Karasjok 59,5 60,9 67, Lebesby 52,3 56,6 54, Gamvik 54,5 66,5 67, Berlevåg 62,5 66,3 70, Deatnu Tana 64,6 65,2 64, Unjárga Nesseby 74 77,6 72, Båtsfjord 58,6 60, Sør-Varanger 53,5 57,3 60,9 38

39 Kommunes vurdering av kommunen som demokratisk arena Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunene i dag, og hvilke utfordringer har man på dette området? I hvilken grad har den kommunale administrasjonen nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte? Hvordan oppleves styringen av tjenester som er underlagt interkommunalt samarbeid, sett i et lokaldemokratisk perspektiv? Hvilke opplevelser har man av det økonomiske og politiske handlingsrommet i kommunene, og hva har dette å si for det politiske engasjementet? Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid, jf. nominasjonsprosessen til kommunevalg 2015? Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? I hvilken grad opplever politikerne at de har regional tyngde og slagkraft overfor fylkeskommunale og statlige myndigheter? Hvordan er det politiske samarbeidsklimaet på tvers av kommunegrensene? Hva viser eventuelle undersøkelser som kommunen har gjort mht innbyggernes identitet til bygd, kommune og region? Hvordan drives lokalpolitisk styring-overordnet styring eller detaljstyring? Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? Er det en aktiv lokalpolitisk arena (f eks via frivillige foreninger, aksjoner)? 39

40 7 Oppsummering av kommunens analyse egenvurdering Her oppsummerer kommunen sin analyse basert på kriteriene under. 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 6 Kilder Statistikk er hentet fra: SSB KOSTRA (KOmmune STat- RApportering) Fylkesmannens faktaark om kommunene Utdanningsdirektoratet Folkehelseinstituttet 40

41 Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Rettssikkerhet Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterier Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Demokratisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Ekspertutvalget har anbefalt ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 41

42 Kriterier rettet mot kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier rettet mot staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Nærmere om kriteriene 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 42

43 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad tilrette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest 43

44 valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. 11. Bred oppgaveportefølje Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver. 12. Statlig rammestyring Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens behov for detaljert statlig styring. Vedlegg 2: Kommunebarometer for 2014 foreløpige tall 44

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Lebesby kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Kvalsund kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Hasvik kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Hasvik kommune Statusbilde/arbeidshefte for Hasvik kommune Innhold Forord... 3 1 Utviklingstrekk i Hasvik kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040... 8 1.3

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune Innhold... 1 Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Måsøy kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Berleva g kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Berleva g kommune Statusbilde/arbeidshefte for Berleva g kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Berlevåg kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Porsa ŋgu gielda/ Porsanger kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Porsa ŋgu gielda/ Porsanger kommune Statusbilde/arbeidshefte for Porsa ŋgu gielda/ Porsanger kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Porsanger kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014...

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Vardø kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Vardø kommune Statusbilde/arbeidshefte for Vardø kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Alta kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 5 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune

Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Om Hammerfest kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Ba tsfjord kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Ba tsfjord kommune Statusbilde/arbeidshefte for Ba tsfjord kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Båtsfjord kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Gamvik kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby

Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Nesseby kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 5 1.2

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Ka ra s joga gielda/karasjok kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Ka ra s joga gielda/karasjok kommune Statusbilde/arbeidshefte for Ka ra s joga gielda/karasjok kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Karasjok kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014...

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Alta kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde for NN kommune

Statusbilde for NN kommune Statusbilde for NN kommune Analysemal for arbeidet med kommunereformen Fylkesmannen i Troms Versjon pr 22.12.2014 - etter høring i kommunene og internt hos Fylkesmannen Innhold Forord... 4 Sammendrag...

Detaljer

Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune

Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Kautokeino kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Tana kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Tana kommune Statusbilde/arbeidshefte for Tana kommune Innhold Forord... 4 1 Utviklingstrekk i Tana kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 5 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040... 6 1.3 Bosetting...

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Deanu gielda / Tana kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Deanu gielda / Tana kommune Statusbilde/arbeidshefte for Deanu gielda / Tana kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Tana kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2

Detaljer

Statusbilde/ arbeidshefte for Sør-Varanger kommune

Statusbilde/ arbeidshefte for Sør-Varanger kommune Statusbilde/ arbeidshefte for Sør-Varanger kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Sør-Varanger kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2

Detaljer

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.05.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet. - Bakgrunn for reformen

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune Statusbilde/arbeidshefte for Ma søy kommune Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 UTVIKLINGSTREKK I MÅSØY KOMMUNE... 4 2.1 FOLKETALLSUTVIKLING OG DEMOGRAFI 2000-2014... 4 2.2 BEFOLKNINGSPROGNOSER FRAM MOT

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Reformbehov Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative

Detaljer

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte på Skaidi 16.- 17. februar 2015 Ved avdelingsdirektør Stian Lindgård og prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL

KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL Borgan Foto: Steinar Johansen ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING Kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. Skissen bygger på departementets veileder. 1. OPPDRAGET I arbeidet med Kommunereformen har kommunene fått ansvar for å utrede kommunesammenslåing. Til saken har departementet

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Innlegg til Fagforbundets årskonferanse 18. mars 2015. v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget har sluttet

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Berlevåg kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Berlevåg kommune Statusbilde/arbeidshefte for Berlevåg kommune Innholdsfortegnelse Forord... 3 1 Utviklingstrekk i Berlevåg kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 5 1.2 Befolkningsprognoser fram

Detaljer

Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark

Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte med Øst-Finnmark regionråd 9. februar 2015 v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Nesseby kommune. Arbeidet med kommunereformen våren 2016 Informasjon og diskusjon med innbyggerne

Nesseby kommune. Arbeidet med kommunereformen våren 2016 Informasjon og diskusjon med innbyggerne Nesseby kommune Arbeidet med kommunereformen våren 2016 Informasjon og diskusjon med innbyggerne Staten har gitt føringer på arbeidet med kommunereformen fram mot 1.juli 2016: Kommunene skal utrede sterke

Detaljer

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Lebesby kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte med Ávjovárre urfolksregion 27. januar 2015. v/avdelingsdirektør Stian Lindgård og prosessveileder Bente Larssen Beskrivelse av reformen

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune Innhold Forord...4 1 Utviklingstrekk i Kvalsund kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040...

Detaljer

Kommunereform - null alternativet

Kommunereform - null alternativet Plan og samfunn Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.02.2016 13329/2016 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 03.03.2016 Kommunereform - null alternativet Sammendrag

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik 0-alternativet En videreføring av dagens kommunestruktur IBESTAD KOMMUNE En vurdering av rådmannen Hamnvik 24.02.2016 Andre dokumenter av interesse: Statusbilde Ibestad kommune 2015 Årsbudsjett 2016 Økonomiplan

Detaljer

1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN

1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN . MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 3..24 søkes deler utredningsansvaret løst gjennom en felles "konsekvensutredning".

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser

Detaljer

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Sør-Varanger kommune - ledersamling 20. februar 2015 Ved prosessveileder Bente Larssen Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen

Detaljer

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kommune reformen. Båtsfjord kommune. Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning.

Kommune reformen. Båtsfjord kommune. Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning. Kommune reformen Båtsfjord kommune Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning. Staten har gitt føringer på arbeidet med kommunereformen fram mot 1.juli 2016: Kommunene skal

Detaljer

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark Kommunereform i Finnmark Status i Finnmark Virkemidler og verktøy i kommunereformen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Beskrivelse av reformen I Solberg-regjeringens tiltredelseserklæring finner vi de

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Ba tsfjord kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Ba tsfjord kommune Statusbilde/arbeidshefte for Ba tsfjord kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Båtsfjord kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kommunereformen. Kommunestyret

Kommunereformen. Kommunestyret Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015 GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur Kongsvinger 15. oktober 2015 Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner

Detaljer

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Terje P. Hagen Ekspertutvalget for kommunereformen Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet

Detaljer

Plasseringer. Totalt

Plasseringer. Totalt nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar

Detaljer

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift Kommunene i Hedmark Vår dato Vår referanse 17.03.2015 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Kommunereformen i Hedmark. Status og videre

Detaljer

Kommunereformen i Øst-Finnmark. Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016

Kommunereformen i Øst-Finnmark. Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016 Kommunereformen i Øst-Finnmark Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument uten tilhørende

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

Attraktiv hovedstad i Nord

Attraktiv hovedstad i Nord Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6

Detaljer

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fylkesmannens faglige tilrådning Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer