Nasjonal bibliotekstrategi Møte med referansegruppen

Transkript

1 Nasjonal bibliotekstrategi Møte med referansegruppen Onsdag kl 12:30-14:00, i KUDs lokaler Til stede: Norsk Bibliotekforening Bibliotekarforbundet Fylkesbiblioteksjefskollegiet Oslofjordbibliotekene Storbybibliotekene Bibliotekarutdanningen/OsloMet UHR-B Utdanningsdirektoratet Aksjon skolebibliotek Norsk kulturråd Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Leser søker Bok Foreningen!Les Forleggerforeningen Forfatterforeningen Unit KS KD KUD Nasjonalbiblioteket Ann Berit Hulthin Jannicke Røgler Ruth Ørnholt Tone Moseid Leikny Haga Indergaard Tor Arne Dahl Hilde Trygstad Anne Kristine Larsen Mari Holsve Hege Langballe Andersen Øyvind Engh Monica Helvig Silje Tretvoll Ingvild Brodal Heidi Marie Kriznik Jone Thingbø Ikke til stede Laila Fossum Nina Børge-Ask Maria Jongers Jannicke Wold Rød Hilde Høgås 1. Rammer for arbeidet Kulturdepartementet orienterte om rammene for arbeidet med Nasjonal bibliotekstrategi for perioden Den nye strategien vil bygge videre på de grepene som ble tatt i strategien Til grunn for arbeidet ligger Granavollerklæringen og innspill fra sektoren. Departementet har mottatt mange, både skriftlige og muntlige, innspill i forbindelse med arbeidet med kulturmelding, der Norsk Bibliotekforening også arrangerte et eget innspillsmøte om bibliotek. Skolebibliotek og UH-bibliotek vil være en del av strategien. Målet er å utvikle bibliotekene videre som relevante og viktige institusjoner i fremtiden, som skal bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen. Hovedtema i den nye strategien:

2 - Aktiv formidling - Digitalt innhold - Felles infrastruktur - Modeller for drift - Skolebibliotekene - Region- og kommunereform Det vil opprettes en side på regjeringen.no hvor det skal legges ut en oppsummering fra dette møtet. På denne siden vil det også være mulig å sende inn skriftlige innspill. 2. Evaluering av Nasjonal bibliotekstrategi Nasjonalbiblioteket presenterte resultatet fra evalueringen av den forrige strategien. I forbindelse med evalueringen ble det, ved årsslutt i 2018, gjennomført en befolkningsundersøkelse med et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer. Undersøkelsen er gjennomført på telefon av Norstat. I 2015 gjennomførte SSB en tilsvarende undersøkelse med et utvalg på 2000 personer. De to undersøkelsene er gjennomført på samme måte og har sammenlignbare resultater, slik at man kan måle utvikling over tid. Det ble også gjennomført en biblioteksundersøkelse og dybdeintervjuer med bibliotekledere. Undersøkelsen viser at lån av bøker og å få søkehjelp fra personalet fortsatt er det flest svarer at de gjør på biblioteket. Men det har vært en sterk vekst i andelen bibliotekbrukere som svarer at de ved deres siste besøk på biblioteket deltok på møter, forestillinger, kurs, debatter og lignende. Andelen bibliotekbrukere som svarer dette har gått opp fra 23 prosent i 2015 til 35 prosent i Andelen av bibliotekbrukere som har benyttet biblioteket til lekselesing, studier eller gruppearbeid har økt fra 19 til 27 prosent i strategiperioden. Kommentarer: Oslofjordbibliotekene: Bruken av bibliotek kan måles på flere måter, for eksempel erfares det at folk oppholder seg lenger per besøk. Mange små bibliotek blant respondentene kan påvirke resultatene. Mulig det bør differensieres mer for å kunne målrette tiltak bedre. Fylkesbiblioteksjefskollegiet: Veldig gode resultater, men bibliotekene har ikke fått budsjettøkninger. Begynnende slitasje på fotfolket. For mage arrangement? Bibliotekarforbundet: Digidel, skuffende at de fikk så dårlig uttelling på statistikken. 3. Korte innspill fra medlemmene av referansegruppen Forfatterforeningen: - Innkjøpsordningene viktig å formidle kulturfondsbøkene - Skolebibliotek - Digitale tjenester Kulturrådet:

3 - Har satt i gang prosjekt for formidling av kulturfondsbøker rettet mot skolebibliotek - Vil vurdere mer aldersgruppespesifikk distribusjon.. - Eboklisenser, 5 års varighet som må forlenges Oslofjordbibliotekene - Bygge videre på forrige strategi. Nye grep bør løfte frem følgende: 1. Ny digital infrastruktur. Forskjell på digitale tjenester og digitalt innhold. Tjenestetilbudet må formidles og integreres i det som allerede skjer. 2. Bygge Norge som kunnskapsnasjon (nytt satsingsområde). Trenger et kompetanseløft. Redefinere hva som er en referansebibliotekar. Morgendagens veileder. 3. Må bli en bedre sammenheng mellom de ulike delene av strategien. Et større helhetlig grep på tiltakene i ny strategi. Storbybibliotekene: - Bygge videre på tiltakene. - Minner om at staten har andre virkemidler enn NB, som ikke er med i evalueringen. NFI, NLB, Digihjelpen, dataspill osv. - Digital literacy: Trengs digitalt innhold og digital kompetanse. Er få ebøker for barn og unge. Må kunne tilby innhold på de foretrukkede plattformene. - Kompetanse Fylkesbiblioteksjefkollegiet: - Viktig med sammenhengen mellom elementene i strategien. - Barn og unge- skolebibliotek. Samlet statlig satsing der også Udir bør være med. - Tilgang til digitale ressurser. Ønsker en evaluering av modellen for modellen for innkjøp og utlån av ebøker. Økt lisenstid. - Kompetanseløft. Samarbeid OsloMET og fylker for utvikling av utdanningsmodul. Systematisk løft av bibliotekansatte. Universitet og høyskolerådet - bibliotek: - Studiebarometeret. Overaskende lav score på digital kunnskap og bruk av digitale tjenester. Skolebibliotekene er avgjørende for å bedre dette. - Kildekritikk - Metadata Unit: - Digitalt innhold og digitale tjenester. Systemer som krever sømløse tjenester. - Biblioteket som møteplass eller kunnskaps-/litteraturformidling. - Pådriver og informere om alt som finnes. - Finne gode løsninger og forretningsmodeller, der produsentene verner om sine forretningsmodeller, begrenser mulighetene. Oslo MET: - Kompetanseheving. Utvikling av nettstudier. Kan tilby videreutdanning med studiepoeng. - Utfordrende med digitalt innhold. Lydbøker. Stor etterspørsel, men fins lite.

4 - E-bokutlån i krise. Løsningene håndterer ikke de begrensende modellene. - Formidling av kulturfondbøker. - Metadata Foreningen Les!: - Aktiv formidling. Mange bokgrupper synliggjøres ikke i media. - Skolebibliotekene Forleggerforeningen: - Skolebibliotek er viktige da lesing er en utordring for mange unge og unge voksne. Bokåret er bra, men må gjøres noe mere langsiktig og bredt. - Innkjøpsordningene sakprosasatsing, revisjon av ordningen - Digitalt innhold: Må finne den rette balansen mellom gratis tilgang og rettighetshavernes interesser. Aksjon skolebibliotek: - Store variasjoner på kvalitet i skolebibliotek. Vil ha likt tilbud - Samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek og på alle forvaltningsnivåer. - Må ha både de fysiske bøkene og digitalt innhold. - Tilrettelagt innhold - Jobber mot opplæringslovutvalget - Skolebibliotek som møteplass. NBF: - Strategien må inneholde tiltak på hele feltet. - Modeller for utvikling av gode skolebibliotek må gjøres i bibliotek, ikke skole. - Kompetansen må bedres i skolebibliotek - og hos skoleledelse og lærere. - Bibliotek som kunnskapsinstitusjon. Udir: - Skolebibliotek. Må ha en felles forståelse av hva skolebibliotek er, som en del av skolens pedagogiske virksomhet og læreplaner. Lærerne må ha god kompetanse på pedagogisk bruk av skolebibliotek. - Midler fra staten bør sees i sammenheng - Fremtidens skolebibliotek. Leser søker bok: - Holde trykket oppe fra forrige strategi. - Aktiv formidling til særlige brukergrupper, som alders og demensvennlig bibliotek og dysleksivennlig bibliotek. - Barn og unge, lesing - Skolebibliotek NLB: - Lydboken sentral for litterale opplevelser for de som har funksjonsnedsettelser.

5 - Uansett hva slags digitale modeller som velges for folkebibliotek, vil det være behov for egne løsninger for denne brukergruppen. - NLBs tilbud må spres. Bibliotekarforbudet. - Bekymret for e-bøker og andre digitale tjenester. Bedre grensesnitt på bibliotekenes tjenester. Digital deltagelse og digital dannelse er viktig. Personvern i digitaliseringens tid. - Nasjonalt kompetanseløft for bibliotekarer. Sammenligne med løft for PP-tjenesten og lærerløftet. 4. Innspillsverksteder KUD informerte om innspillsverkstedene. Det er behov for å gå i dybden med litt færre aktører, slik at man kan få en god dialog. Referansegruppens medlemmer kan melde seg på to av gruppene, men komme med innspill til også de andre. Tema for innspillsverksteder: Barn og unge Digitalt innhold Infrastruktur Formidling Stikkord til innspillsverkstedene sendes til medlemmene og det bes om tilbakemelding om deltakelse og tema/problemstillinger innen 18. mars (til e-postadresse: jannicke.rod@nb.no). 1. Barn og unge - torsdag 28. mars kl Digitalt innhold - fredag 5. april kl Infrastruktur - torsdag 11. april kl Formidling - torsdag 25. april kl