Nasjonalbibliotekets arbeid med utviklingsmidler

Transkript

1 Nasjonalbibliotekets arbeid med utviklingsmidler Arne Gundersen Seniorrådgiver Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket

2 Dagens tema Utviklingsmidler til bibliotek bakgrunn, mål Fordeling av midlene Formidling av kunnskap og erfaringer fra utviklingsarbeidet Innovasjon og utviklingtrekk i bibliotek Søknadsprosessen i praksis o Arenamidlene o Utviklingsmidlene

3 Nasjonalbiblioteket 392 årsverk (2016) 1000 km fra magasiner til lesesal Design: Spirenett

4 Nasjonalbibliotekets organisasjonskart

5 Nasjonal bibliotekutvikling - mandat «...Basert på utvikling av eigne tenester og eigne røynsler ber Nasjonalbiblioteket eit spesielt ansvar for å bidra til å utvikle og styrke biblioteka i Norge som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjonar. Som statens utviklingsorgan for biblioteksektoren skal Nasjonalbiblioteket bidra til å utforme og gjennomføre ein nasjonal bibliotekpolitikk for folke- og fagbibliotek...»

6 Sekretariat for bibliotekutvikling - SBU Avdelingsdirektør Svein Arne Tinnesand Arne Gundersen Hilde Ljødal Monica Helvig Erlend Ra Jannicke W.Rød

7 SBUs hovedoppgaver Årlige utlysninger av arenamidler og utviklingsmidler, saksbehandling av søknader og oppfølging av prosjekter og rapporter Foredrag, orienteringer og kurs om bibliotekutvikling Generell oppfølging av Nasjonal bibliotekstrategi og tiltakene i strategien Bibliotekstatistikk årlig datainnsamling og analyse Forvaltning av Lov om folkebibliotek Drift og utvikling av nettstedet Bibliotekutvikling.no Årlige kontaktmøter med fylkesbibliotek, storbybibliotek, Norsk bibliotekforening og UHR-B og møter med Nasjonalbibliotekets strategiske råd Årlig biblioteklederkonferanse og Nyhuus-seminar Deltakelse i eksterne arbeidsgrupper, utvalg, møter m.m. på nasjonalt nivå Samarbeid med Norsk kulturråd om innkjøpsordningene for litteratur Forvaltning av bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak over post 80 i statsbudsjettet Ad-hoc-oppdrag for Kulturdepartementet Internasjonal kontakt

8 Bibliotekutvikling.no

9 Utviklingsmidler til bibliotek bakgrunn og mål

10 Nasjonal bibliotekpolitikk - bakgrunn

11 Bibliotekmeldingen - Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (2009) Biblioteka er møtestader og arenaer som kan medverke til å nå regjeringa sine overordna mål for kultur og kunnskapspolitikken.

12 Politisk plattform (2013) «Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur. Regjeringen vil sikre fortsatt gratis utlån av litteratur.» Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, Sundvolden, 7 oktober 2013 (s. 51)

13 Bibliotekloven - Formålsparagrafen ( 1) etter 1. januar 2014 Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

14 Strategiprosess lansert (2014) Notat om utvikling av folkebibliotekene fra Nasjonalbiblioteket og Norsk Kulturråd (Feb 2014) Innspillsmøte arrangert av Kulturdepartementet (Mai 2014) Arbeidsgruppe og referansegruppe etablert (Høst 2014) Rapporter (vår/sommer 2015)

15 Drammensbiblioteket, August 2015 Foto: Wenche Nybø, Kulturdepartementet

16 Nasjonal bibliotekstrategi Foto: Wenche Nybø, Kulturdepartementet

17 Fire hovedområder 23 tiltak 1. Nasjonalbibliotekets rolle som utvikler 2. Bibliotekutvikling med prosjekt- og utviklingsmidler 3. Digitalt innhold 4. Felles infrastruktur

18 Styrking av prosjekt - og utviklingsmidlene «Regjeringen har de siste to årene hatt en betydelig satsing på folkebibliotekene, med en økning av prosjekt- og utviklingsmidlene på til sammen 32,1 mill. kroner. Midlene er statens viktigste virkemiddel i bibliotekutviklingen og forvaltes av Nasjonalbiblioteket.» (Nasjonal bibliotekstrategi , s. 16)

19 Strategiens hovedområde 2: Bibliotekutvikling med prosjekt - og utviklingsmidler Tiltak 5. En ny modell for tildeling av prosjekt- og utviklingsmidlene i strategiperioden Tiltak 6: En fireårig satsing for å utvikle bibliotekene som debatt- og litteraturhus: støtte til arrangementer i bibliotek støtte til mindre tilrettelegginger av bibliotekenes fysiske omgivelser Tiltak 7. Satsingen på nye formidlingsmetoder, digital tjenesteutvikling og frie utviklingstiltak i prosjekt- og utviklingsmidlene skal styrkes Plassen bibliotek, Molde

20 En ny modell for tildeling av prosjekt - og utviklingsmidler Utvikling av felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek 2. Utvikling av folkebibliotekene som debatt- og læringsarena, møteplass og formidlingsinstitusjon Arenamidler 3. Frie, nyskapende prosjekt- og utviklingstiltak Utviklingsmidler

21 Felles infrastruktur «Utvikling og etablering av felles infrastruktur vil være en av de viktigste måtene staten kan styrke bibliotekene på. God infrastruktur legger grunnlaget for utvikling av kvalitetsmessige tjenester, slik at ressurser i bibliotekene samtidig kan frigjøres og brukes til publikumsrettet virksomhet.» (Nasjonal bibliotekstrategi , s. 18)

22 Fordeling av midlene til bibliotekutvikling

23 Hvordan fordeles midlene til bibliotekutvikling? Hvem bestemmer rammen? Primært Kulturdepartmentet, sekundært Nasjonalbiblioteket Hvem bestemmer kriteriene? Nasjonalbiblioteket i samråd med sitt strategiske råd Hvordan behandles søknadene? Brev : «Kongen i statsråd vedtok 28. april d.å. at 48,544 mill. kroner av Norsk Tippings spilleoverskuddet for 2016 skal tildeles til prosjekter og utviklingstiltak på bibliotekfeltet. Kulturdepartementet gir med dette Nasjonalbiblioteket i oppdrag å forvalte disse midlene.» Av relevante fagavdelinger i Nasjonalbiblioteket og med endelig godkjenning fra Nasjonalbibliotekets ledelse

24 Prosjekt- og utviklingsmidler År Søknader Totalt søknadsbeløp Søknader innvilget Totalbeløp tildelt ,0 mill ,7 mill ,5 mill ,5 mill ,0 mill ,6 mill ,7 mill ,0 mill ,0 mill ,8 mill ,6 mill ,2 mill.

25 Tildeling av utviklingsmidler for 2017

26 Formidling av kunnskap og erfaringer fra utviklingsarbeidet

27 Hovedområde 1:Nasjonalbibliotekets rolle som utvikler 3. Nasjonalbiblioteket skal utvikle en prosjektbase der rapporter og kontaktinformasjon fra utviklingsprosjekter gjøres tilgjengelig Nasjonalbiblioteket - Foto: Ketil Born

28 Mellomløsning

29 Bibliotheca Nova ( )

30 Haakon Nyhuus-seminar ( )

31 Andre bibliotekkonferanser og - seminarer

32 «...Prosjektet skal legge til rette for formidlingsaktiviteter som skal foregå i folkebibliotekene gjennom hele 2018 og er støttet av Nasjonalbiblioteket...» «Vi velger forelesere på øverste hylle, slår Tone Thorsen Stræte fast. Hun legger til at kroner fra Nasjonalbiblioteket og Hedmark fylkeskommune har dryppet på Nord-Østerdalen gjennom «Nysgjerrig?».»

33 «... Unge Stormen har i likhet med U-rom i Bergen vært finansiert av Nasjonalbiblioteket i prosjektfasen og har etter endt prosjekt blitt en del av bibliotekets kjernevirksomhet, finansiert over driftsbudsjettene...» «... Takket være prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket, kan Flesberg bibliotek tilby kreative verksteder for store og små...»

34 Innovasjon og utviklingstrekk i bibliotek

35 Undersøkelse om bibliotekbruk % besøkte et bibliotek det siste året, sammenlignet med 50% i 2005 Nedgangen spesielt merkbar i aldersgruppen To tredjedeler av barn og unge brukte biblioteket siste 12 mnd. Antallet som bruker bibliotekets nettjenester har økt Det er en markert nedgang i tradisjonell bibliotekbruk for alle grupper. Videre er det en økende tendens til å bruke bibliotekene til andre aktiviteter

36 Årlig bibliotekstatistikk 2016 Antall besøk 24 mill. som er ny besøksrekord 4,6 besøk per innbygger per år Utlån til barn øker - 7,5 mill. skjønnlitterære bøker. Utlån til voksne holder seg jevnt på 4,9 millioner arrangement med 1,1 millioner deltakere Lørenskog bibliotek. Foto: Kathleen McIntyre

37 Dette er særs godt nytt og gledelege tal. Samla viser statistikken at norske folkebibliotek på ein god måte har møtt den nye mediekvardagen og dei politiske satsingane som ligg i den nye biblioteklova og Nasjonal bibliotekstrategi, seier kulturminister Linda Hofstad Helleland. Aktivitetsnivået i folkebiblioteka er imponerande, og dette gjer resultat i form av ein stor auke i publikumstala, seier direktør for Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre. Med meir enn 1,1 millionar deltakarar på arrangementa nærmar biblioteka seg publikumstala til tippeligaen, seier ein svært nøgd Myhre. Kilde:

38 Folkebibliotekene er populære Innbyggerundersøkelsen 2017 til Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) Folkebibliotekene er den mest populære offentlige tjenesten i Norge. Bibliotekene står sterkt i befolkningen og blir satt stor pris på av de som bruker tjenesten.

39 Innovasjon = fornyelse

40 Hva utløser innovasjon i folkebibliotek? (1 av 2) Kilde: What sparks innovation in the public library sector? EIFL (2015) 1. Hva inspirerer bibliotek til innovasjon? Vilje til å gjøre biblioteket relevant for lokalsamfunnet Personlig tilfredsstillelse ved å være nyttig for lokalsamfunnet Mulighet til å utvikle infrastruktur og sikre ekstra finansiering til biblioteket 2. Hvilke aktører er viktige for å oppmuntre til innovasjon? Bibliotekmyndigheter, lokale myndigheter, frivillige organisasjoner, lokale virksomheter

41 Hva utløser innovasjon i folkebibliotek? (2 av 2) 3. Hvilke aktiviteter oppmuntrer til innovasjon? Besøke andre bibliotek Delta på nasjonale konferanser Delta i kompetanseutvikling Samarbeide med andre bibliotek 4. Hva er barrierene mot innovasjon? Tid, økonomi, personale, kompetanse, støtte fra ledelse 5. Hvordan finne ut om nye tjenester? Nettsider, sosiale media, konferanser Kilde: What sparks innovation in the public library sector? EIFL (2015)

42 Er søknadsskriving god tidsbruk?

43 Hvorfor er søknadsskriving god tidsbruk? «Kartleggingen viser at det også er verdifullt å bruke tid på søknader som ikke når opp.» «Nytten kommer først og fremst gjennom at prosjektbeskrivelsen og erfaringen fra arbeidet kan gjenbrukes i framtidige søknadsprosesser.» «Samtidig svarer 50 pst. at de har hatt stor nytte av arbeidet ved at det har generert ideer til framtidige prosjekter eller at det har stimulert til viktig faglig samarbeid.» Kilde:

44 Fortsettelse følger...