SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/16 12/460 UTREDNING OM UTVIDELSE AV SIGDALSHEIMEN/KORTTIDSAVDELING OG LINDRENDE ENHET Sakene er utlagt på * fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. * Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, * * 1

2 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 12/460-2 Løpenr.: 6184/12 Arkivnr.: H30 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-12/11 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF- 12/16 Hovedutvalg for helse og sosial HS-12/33 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ UTREDNING OM UTVIDELSE AV SIGDALSHEIMEN/KORTTIDSAVDELING OG LINDRENDE ENHET Eldrerådets forslag til vedtak: Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skisser: o Sit.plan 2D o Sit.plan 3D o Plan 1 o Plan 2 Kostnadskalkyle Oppsett årlig lånekostnad Informasjon/veileder Husbanken Oversikt bundne driftsfond (herunder testamentariske gaver) Saksutredning Konklusjon: Det er behov for å utvide Sigdalsheimen med 8 korttidsplasser til behandling og utredning, observasjon, rehabilitering, avlastning- og trygghetsplasser, samt til pleie og omsorg ved livets slutt. Kostnadsoverslaget viser en rammekostnad eksklusive mva på kr 32,3 mill. I tillegg må det settes av midler til byggeledelse kr 1 mill. Investeringskostnad totalt ,- eksklusive mva. Total prosjektramme inklusive mva på kr ,-. SIDE: 2

3 Investeringstilskudd fra Husbanken utgjør kr ,- for 8 beboerrom. I tillegg gis det investeringstilskudd for fellesarealer for eksisterende boliger og nå også for dagaktivitetstilbud. Det gis tilskuddet på 40 prosent av godkjente anleggskostnader. Det er foreløpig usikkerhet knyttet til hvilke arealer Husbanken vil godkjenne for tilskudd. Det resterende dekkes av låneopptak. Presset på plasser på Sigdalsheimen har vært stort i tiden etter ombyggingen i 2000 og overbeleggsituasjonen har vart helt fra da. Overbelegget skyldes flere forhold, herunder en underdimensjonering av plasser på sykehjemnivå i kommunen sett i forhold til innbyggernes alderssammensetning, samt et økende press på plasser med gradvis overføring av ansvar for pasientene fra sykehusene til kommunene, og nå til sist med innføringen av samhandlingsreformen fra Sigdalsheimen ligger langt fremme og jobber etter prinsippene i samhandlingsreformen. Den store utfordringen er at det er for få plasser. En utvidelse er avgjørende for å stå rustet til å møte utfordringene videre. Utvidelsen vil også gi muligheter for mer optimal drift av rehabiliteringsavdelingen, samt forbedret dagaktivitetstilbud og utvikling av lærings- og mestringstilbud. Utbyggingen vil kreve noe økt personell. Sigdalsheimen har i utgangspunktet en for lav grunnbemanning i forhold til dagens plasser og pleietyngde. Økt rammebehov ved å også implementere den årlige tilleggsbevilgningen ( eldremilliarden ), samt andre driftskostnader er kr ,-. Dokumentet er bygget opp som følger: 1. Bakgrunn/historikk 2. Vurdering: a. Faglig begrunnelse/behov i. Overbelegg og behov for flere plasser ved Sigdalsheimen ii. Samhandlingsreformen iii. Behov for lindrende enhet iv. Personell, kompetanse og rekruttering b. Skisser i. Plasering av korttidsplasser/lindrende enhet ii. Nye arealer iii. Romprogram 2 etasje iv. Romprogram 1 etasje c. Prosjektorgansiering d. Kostnad og driftsøkonomi e. Finansiering f. Fremdriftsplan 1. Bakgrunn/historikk: SIDE: 3

4 Behovet for utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet ble meldt allerede i årsmelding 2007, mens utfordringene med overbelegg, bemanningssituasjonen og optimal utnyttelse av rehabiliteringsenheten har vært meldt siden ombyggingen i I forbindelse med meldingssak i HS vedr Rammeplan for bedre eldreomsorg (Styrevedtak i Kommunenes sentralforbund), ble det ble vedtatt å etablere en arbeidsgruppe for å se på tilrettelegging av eldreomsorgen i Sigdal kommune fram mot Arbeidsgruppa besto av 2 representanter fra hovedutvalget i helse og sosial (leder Svein Hunstad og nestleder Sigrid Kvisle), 1 representant fra Eldrerådet (leder Hilda Torgersen), 1 representant fra de tillitsvalgte (HTV for NSF Tone Strandbråten) og en representant fra administrasjonen (sekretær for arbeidsgruppa, Linda Torgersen). Arbeidsgruppa la fram sin rapport i hovedutvalg for Helse og sosial , saksnr 08/34 (ark.sak 08/81 Meldinger 2008). Rapporten omhandlet behov og utfordringer i eldreomsorgen i Sigdal både på kort sikt og på lang sikt mot Adminsitrasjonen fikk så i oppdrag å gjøre en vurdering av arbeidsgruppas rapport. Et viktig utgangspunkt var framskriving av folkemengden i Sigdal. Det var hovedsakelig bred enighet om hvilke utfordringer kommunen står overfor og hvilke tiltak som bør iverksettes i eldreomsorgen per 2008 og framover mot Utdrag fra konklusjonen: 3 Hovedutfordringer 1. Grunnbemanningen på Sigdalsheimen er for lav i forhold til antall plasser per i dag, og i forhold til de utfordringene vi står overfor i den daglige tjenesteytingen. Det er spesielt behov for å styrke bemanningen på dementavdelingen og på rehabiliteringsavdelingen. 2. Overbelegg. 3. Behov for lindrende enhet. Andre behov som ble påpekt var styrking av hjemmetjenesten, bygging av omsorgsboliger og utbygging av dagtilbud. Deler av anbefalingen fra arbeidsgruppa og administrasjonen ble innarbeidet i budsjett 2009 ved at det ble bevilget kr ,- for å utrede utvidelse av Sigdalsheimen. Det ble nedsatt en administrativ arbeidsgruppe til dette prosjektet. Gruppen har bestått av virksomhetsleder for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten Linda M. Torgersen som leder for gruppen, pasientansvarlig på Sigdalsheimen Ester Ramstad, ergoterapeut Sina Spinzyk, vaktmester for Sigdalsheimen Hans Velstad, sykepleier og kreftkontakt Bente Rugland, sykehjemslege Morten Melbye og tillitsvalgtrepresentant Tone Strandbråten. Senere er gruppen utvidet med saksbehandler Anne Marie Lobben, spesialhjelpepleier Kari Kjemperud og leder av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Håkon Hofton. Arkitektfirmaet Arch Uno ble engasjert til prosjektet. De var engasjert i ombyggingen av Sigdalsheimen i 2000 og kjenner bygget godt. Det ble utarbeidet skisseforslag. På bakgrunn av dette ble saken om utbygging av Sigdalsheimen med korttidsavdeling/lindrende enhet lagt fram til drøfting i alle råd og utvalg med enstemmig enighet om behovet i alle ledd. Endelig vedtak kom i kommunestyret i sak 55/ (arkivsak 09/1061). Vedtaket var som følger: Rådmannen legger fram saken til drøfting med sikte på behandling av saken i økonomiplan for perioden Dette med tanke på utbygging i Det ble imidlertid ikke funnet rom for å legge dette prosjektet inn i budsjettet, men det gjort følgende vedtak: Det flyttes kr ,- fra 2011 frem til 2010 til prosjektering evt. utbygging, lindrende enhet Sigdalsheimen. Finansiering; Utskifting oljetank Sigdalsheimen. SIDE: 4

5 Den i kommunestyresak 10/25 (arkivkode 10/270) ble behovet igjen presisert i vår analyse av samhandlingsreformens konsekvenser for Sigdal kommune. Det ble ikke funnet rom for å legge prosjektet inn i budsjett 2011 og økonomiplan , men det ble det gjort følgende vedtak: Prosjektering eventuell utbygging Sigdalsheimen - Omsorgsboliger : kr ,-. I mars 2011 ble det lagt fram sak om behov for ekstrabemanning ved Sigdalsheimen. Noe som resulterte i vedtak om ekstrabevilgning. I kommunestyret (17.06) ble det lagt fram en interpellasjon fra representanten Jan Midtskogen om rom og bemanningssituasjonen ved Sigdalsheimen. Svaret fra Ordfører var at det var mest riktig å koble arbeidet med alternativer og konsekvenser knyttet til utvidelse av Sigdalsheimen til høstens budsjettarbeid, og at spørsmålet om utvidelse av Sigdalsheimen gjør en gjennomgang av kommunens økonomiske handlingsrom enda mer aktuelt. Kommunestyret vedtok i behandlingen av årsmelding 2010 ( ) følgende: Kommunestyret ber rådmannen legge inn utbyggingen av Sigdalsheimen og lindrende enhet i budsjett for Kommunestyret gir rådmannen anledning til å bruke bestemmelsene i kommunelovens 50 nr 7 fullt ut. Den årlige gevinsten, i årsmeldingen oppgitt til anslagsvis 3,5 millioner kroner i driftsutgifter, settes inn for å dekke renter og avdrag på låneopptak ved utbygging. Øvrige økte driftsutgifter ved utbygging dekkes ved omprioriteringer. Det forutsettes tett samarbeid med formannskapet i budsjettarbeidet. For å finne økonomisk handlingsrom ble det innkalt til ekstraordinært arbeidsmøte i utvidet administrasjonsutvalg den , hvor man gikk nærmere inn i denne utfordringen. Ref saksutredning arkivsak 11/886; Sigdal kommune, arbeid for styrket driftsmargin og økt økonomisk handlingsrom. I behandlingen av budsjett 2012 og økonomiplan ble saken igjen tatt opp med tilleggsopplysninger, herunder oppdatert grovkalkyle for prosjektet. Det ble gjort følgende vedtak i kommunestyret (pkt 43): Utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet legges inn i langtidsplanen 2013 med kr ,-. Tilskudd kr ,- investeringstilskudd kr ,- og resterende kr ,- finansieres ved låneopptak. Rådmannens bes om å legge fram sak om utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet i løpet av 1. halvår I saken vurderes ulike økonomiske løsninger, bl.a. muligheten til å forlenge avdragstid på lån som kan gi en årlig gevinst på 3,5 millioner kroner. Dette er bestillingen på dette saksfremlegget. 2. Vurdering. a. Faglig begrunnelse/behov. Behov for utvidelse av Sigdalsheimen med flere korttidsplasser/lindrende enhet SIDE: 5

6 Det er behov for å styrke tjenestetilbudet på Sigdalsheimen med korttidsplasser til behandling og utredning, observasjon, rehabilitering, avlastning- og trygghetsplasser, samt til pleie og omsorg ved livets slutt. Behovet for utvidelse av Sigdalsheimen er utfyllende dokumentert og beskrevet i alle ovennevnte rapporter/saksfremlegg. Siste gang i årsmelding for 2011 (Behandlet i kommunestyret i juni 2012) Dette saksfremlegget samler og oppsummerer tidligere fremlagt dokumentasjon, samt at det inneholder ny revidert situasjonsbeskrivelse. i. Overbelegg og behov for flere plasser ved Sigdalsheimen Overbelegg Presset på plasser på Sigdalsheimen har vært stort i tiden etter ombyggingen i 2000 og overbeleggsituasjonen har vart helt fra da i større og mindre grad, med topper på 7-8 plasser. Overbelegget skyldes flere forhold, herunder en underdimensjonering av plasser på sykehjemnivå (i institusjon og /eller bolig med heldøgns bemanning) i kommunen sett i forhold til innbyggernes alderssammensetning (høyt antall eldre), samt et økende press på plasser med gradvis overføring av ansvar for pasientene fra sykehusene til kommunene, og nå til sist med innføringen av samhandlingsreformen fra Overbelegget og arbeidspresset har forsterket seg fra og med 2011 og ut i 2012 med lange perioder med 6-8 plasser. Dette har vært, og er, en stor belastning og krevende utfordring for alle i virksomheten. Administrasjonen melder at dersom man heller ikke i høstens budsjettbehandling finner rom for å legge inn og iverksette utvidelse av Sigdalsheimen, må det omprioriteres bevilgninger til andre tiltak, herunder eventuelt kjøp av plasser i andre kommuner, selv om dette ikke er ønskelig. Det er uholdbart, og til tider uverdig og helt på grensen av faglig forsvarlighet å fortsette med dagens situasjon. Antall plasser ved Sigdalsheimen Bakgrunnen for ombyggingen i 2000 var eneromsreformen. Antall plasser ved Sigdalsheimen ble redusert fra 54 til 41, altså med 13 plasser. Dagens 41 plasser fordeler seg på følgende måte: 7 korttidsplasser på rehab. avdelingen i 1. etg. og 34 langtidsplasser; 24 i sykeavdelingen i 2. etg og 10 plasser i skjermet enhet (dementenhet) i 1. etg. Overbelegget legges primært på rom som er avsatt til korttidsopphold. Dette fører til stort press på vår rehabiliteringsavdeling, som er den eneste avdelingen som er avsatt til korttidsplasser. Her er det kronisk dobbeltrom. Beboere med langtidsplass har krav på enerom. I enkelte tilfeller må imidlertid også langtidsrom benyttes til dobbeltrom, evt plass i korridor. Dette er lovstridig og en uønsket og uakseptabel situasjon. Det er også lovstridig å praktisere ventelister på sykehjemsplass. Alternativer da er å innvilge flere langtidsopphold enn det er avsatt plasser til, samt å innvilge korttidsopphold i påvente av av ledig langtidsopphold, eller eventuelt tilbud om økte hjemmetjenester i egen bolig eller i omsorgsbolig i påvente av ledig plass. Ved stort overbelegg på Sigdalsheimen økes også belastningen på personalet i hjemmetjenesten, inkludert personalet i Prestfosstun og på Eldresenteret. Hjemmetjenesten er imidlertid ikke godt nok utbygd til å kunne være et reelt alternativ til sykehjemsplass, se nedenfor. SIDE: 6

7 Det er ingen nasjonal norm som sier noe om antall sykehjemsplasser en kommune skal ha. Når det gjelder behov for sykehjemsplasser for eldre over 80 år ble det ved opptrappingsplanen for eldreomsorgen på slutten av 90-tallet gitt en føring på 20 prosent. Sammenligner vi dette med befolkning og alderssammensetning i Sigdal og fremskrivingen av denne, finner vi at vi ligger langt under 20 prosent. 20 prosent av befolkningen over 80 år per på 260 stykker tilsvarte et behov på 52 plasser. Per 2015 med 222 stykker tilsvarer behovet etter denne beregningsmåten 44,4 plasser, og per 2020 med 207 stykker 41,4 plasser. Per 2030 med 296 stykker er det behovet oppe i 59,2 plasser. Dette viser altså at vi på det laveste har behov ned i 41,4 plasser. Da er det 15 færre eldre over 80 år enn i dag, og behovet for alle dagens 41 plasser er reelt. Men fremtidig behov for sykehjemsplasser kan ikke bare vurderes med bakgrunn i antall eldre over 80 år. Andre grupper vil komme inn med større hjelpebehov, spesielt etter oppgaveforkyvningen til kommunene. Kostra Det vises til siste Kostra-tall presentert i årsmelding 2011 om dekningsgrad i institusjon andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig. Kostratallene understøtter vår opplevde situasjon om underdimensjonering. Når det gjelder andel innbyggere 80 + som er beboer på institusjon ligger Sigdal noe over snittet for Buskerud og landet, men Sigdal har en betydelig lavere andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen 80 + enn både Buskerud og landet. Samlet viser dette en underdekking av slike plasser. Sigdal har per definisjon ikke heldøgns bemannede boliger. I mange kommuner tilsvarer slike boliger plasser i sykehjem (bemannet som sykehjem). Veileder til Kostra skiller også på over og under 5 årsverk stasjonert personale i forhold til om boligen kan beregnes som heldøgns eller ikke. Våre boliger ved Prestfosstun og Eldresenteret har henholdsvis 2,7 og 2,8 årsverk. Kostratallene understøtter også at kommunen ikke har en så godt utbygd hjemmetjeneste. Fremskriving av folkemengden med aldersfordeling Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet er fremhevet som hovedutfordring og bakgrunn for samhandlingsreformen og behov for mer effektiv tjenesteyting, herunder opprustning / forskyvning av oppgaver til kommunehelsetjenesten. Kort sagt blir vi eldre og eldre og sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Frem mot 2050 vil vi i Norge få en betydelig økning i antall eldre, mens andel yrkesaktive i samme periode ikke vil øke nevneverdig. Eldre over 67 år fordobles. Personer over 80 år økes med 67 prosent fram til 2030 og med 65 prosent fra 2030 til Det skjer en økning innenfor livsstil og aldersrelaterte sykdommer, herunder demens og kreft. Folkemengden 1. januar etter alder i Sigdal kommune SIDE: 7

8 0-5 år 6-15 år år år 80 år + Totalt Kilde: SSB MMMM Middel nasjonal vekst. Tabellen viser at antall personer over 80 år vil bli noe redusert fra 2015 til Antallet personer mellom 67 og 80 år vil øke kraftig. Den store eldrebølgen kommer igjen etter I figuren nedenfor er dagens aldersstruktur for Sigdal (røde søyler) vist i forhold til totalt i landet for øvrig (blå søyler). Figuren viser en undervekt av unge kvinner og menn, til og med aldersgrupper lavere en 45 år. Tilsvarende har vi en liten overvekt av personer fra 45 til 66 år, samt en betydelig høyre andel av antall over 67 år. Ser man på aldersgruppen over 80 år utgjør disse innbyggerne i Sigdal 2,9 prosentpoeng større andel av befolkningen enn hva forholdet er for landet sett under ett. Eller illustrert på en annen måte, en andel av befolkningen 80 år + som er 66 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Kilde: Statistisk sentralbyrå Samhandlingsreformen trekker frem at det vil bli økt behov for institusjonsplasser i kommunene fremover, særlig i forbindelse med økning av antall eldre. I Sigdal har vi allerede lenge vært inne i en eldrebølge og kjent på utfordringene ved dette. Vi har hatt og har fortsatt, som tabellen viser, flere eldre enn gjennomsnittet. Antall eldste eldre vil imidlertid altså gå noe ned en periode før den store eldrebølgen igjen kommer etter Det er likevel behov for styrking av antall institusjonsplasser i Sigdal da Sigdalsheimen må være forberedt på å ta i mot også andre grupper pasienter, særlig i alderen 67 til 79 år og som vil øke sterkt i Sigdal de nærmeste årene. Ved denne gruppen forventes økt press på plasser i form av behov for SIDE: 8

9 korttidsplasser til rehabilitering, observasjon, utredning og behandling, samt til lindrende pleie. Innføringen av samhandlingsreformen medfører ytterligere press på tjenestene, se nedenfor. Forholdet til hjemmetjenesten og omsorgsboliger Samtidig med ombyggingen av Sigdalsheimen ble omsorgsboligene Prestfosstun og Eggedal Eldresenter ble bygget. Imidlertid uten bemanning annet enn eksisterende hjemmetjeneste. Selv om bemanningen i hjemmetjenesten og boligene altså er noe økt siden da, er hjemmetjenesten generelt for dårlig utbygd til å kunne representere et reelt alternativ til institusjonsplass og å kunne demme opp for behovet for plasser/overbelegget på Sigdalsheimen. Dagens bemanning og budsjett er også for hjemmetjenesten meget stram, herunder begrensede midler til å kunne leie inn vikar og ekstrahjelp. Det vil koste mer å bemanne opp deler av hjemmetjenesten til sykehjemsnivå, enn å bemanne opp en utvidelse av Sigdalsheimen. Dette på grunn av samordning med eksisterende pleie- og fagbemanning på sykehjemmet. Derfor ønsker virksomheten først og fremst å prioritere Sigdalsheimen. Det er oppgitt i tidligere budsjettfremlegg og årsmelding at hjemmetjenesten har et behov for å øke rammen med kr , dette inkluderer økt bemanning ved omsorgsboligene Prestfosstun og ved Eldresenteret. I tillegg kommer behov for styrking av dagens ramme med rundt ut i fra dagens aktivitetsnivå, og i tillegg eventuell styrking av natt. Dette tilsvarer likevel ikke bemanning ved sykehjem. En utvidelse av Sigdalsheimen vil imidlertid redusere presset på hjemmesykepleien noe. ii. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen som ble innført legger opp til en betydelig overføring av ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Hovedbudskapet er at brukerne skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Det legges stor vekt på at brukerne skal få helsetjenester der de bor, nemlig i kommunene. Samhandlingsreformen medfører et økt press på kommunale helse og omsorgstjenester, herunder et ytterligere økt behov for institusjonsplasser, spesielt korttidsplasser ved Sigdalsheimen. Dette er varslet i de siste års budsjettfremlegg, samt i egen saksutredning av 2010 om analyse av samhandlingsreformen konsekvenser for Sigdal kommune. Konklusjonen i analysen var at Sigdalsheimen ligger langt fremme og har jobbet etter prinsippene i samhandlingsreformen over lang tid. Den store utfordringen er at det er for få plasser. En utvidelse med korttidsplasser/lindrende enhet var/er nødvendig for å stå rustet til å møte utfordringene videre. En utvidelse burde altså vært på plass fra Dette har man dessverre ikke funnet rom for i budsjettplanen. Dette medfører store ulemper for omsorgstjenesten, både med hensyn til arbeidssituasjonen for pleiepersonalet, og ikke minst for innbyggerne/brukerne av tjenesten. Et hovedmål med reformen er forebygging og å forhindre innleggelser i sykehus ved å kunne ivareta nødvendig observasjon, behandling og rehabilitering i kommunene, samt å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene fra første dag. SIDE: 9

10 Kommunene har imidlertid allerede før iverksettelsen av reformen opplevd en gradvis overføring av ansvar fra spesialisthelsetjenesten de siste årene ved stadig tidligere utskrivelser av pasienter med betydelige behov for videre behandling og utredning, rehabilitering og pleie. Det er denne trenden som formaliseres og videreutvikles med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen fremhever spesielt behovet for styrking av kommunale korttidsplasser til behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse (også omtalt som intermediær / lokalmedisinske tjenester/plasser). Herunder eksempelvis behandling av pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, psykiske lidelser m.v i stedet for innleggelse i sykehus. Observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus. Etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskriving til eget hjem. Slike tilbud kan ifølge samhandlingsreformen lokaliseres i lokalmedisinske sentra eller forsterkede sykehjem utviklet i den enkelte kommune eller gjennom ulike former for kommunesamarbeid. Slike plasser bidrar til å forhindre innleggelser og reinnleggelser, sikrer mer kostnadseffektive tjenester og styrker nærheten til det helhetlige tjenestetilbudet og lokalsamfunnet. Det er nettopp disse plassene som er tiltenkt i nybygget, totalt 8 plasser. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold I tillegg har kommunene fått en lovfestet plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra Dette gjelder først og fremst pasienter med avklart tilstand. Uavklarte/ blålys ø-hjelp skal fortsatt til sykehuset. Denne plikten forsterker behovet for sengeplasser i kommunen ytterligere. Dette er også mye i tråd med hvordan Sigdalsheimen driver i dag, og som også fører til økt press og overbelegg. Det er mulig å søke om statlig tilskudd til dette formålet. Dette utgjør vel for Sigdal kommune. Man har basiskompetansen og sykepleierdekningen på plass ved Sigdalsheimen, men det kreves økt/formalisert legedekning og en formalisert avtale med Helseforetaket. Dette utredes nå nærmere i samarbeid med de 6 kommunene som sogner til Ringerike sykehus. Det kommer egen saksutredning vedr dette på nyåret (innen søknadsfrist om midler i mars 2013). Rehabiliteringsplasser Samhandlingsreformen beskriver både døgnplasser og dagrehabilitering som kommunale oppgaver. Dette er tjenester kommunen allerede har i dag. Allerede i 2000 samlet Sigdal sine rehabiliteringsplasser og rehabiliteringskompetanse ved å opprette rehabiliteringsavdelingen på Sigdalsheimen. Rehabiliteringsplassene er et tilbud til alle aldersgrupper, ikke bare til eldre. Utfordringen er imidlertid at denne avdelingen blir belagt med pleie og omsorgsformål, og andre typer korttidsopphold på grunn av for få plasser på Sigdalsheimen for øvrig. Resultatet blir et dårligere utnyttet rehabiliteringstilbud til befolkningen og en underutnyttelse av personalets kompetanse. Kommunale læring- og mestringstjenester, tverrfaglige team og dagaktivitetstilbud er også viktige satsningsområder i samhandlingsreformen. Disse tjenestene tenkes integrert og videreutviklet i utvidelsen av Sigdalsheimen, primært i 1. etg. i nær tilknytning til eksisterende rehab.avdeling, dagsenter og fysio/ergo.avdeling. Læring- og mestringstjenster SIDE: 10

11 Lærings- og mestringstilbud handler om å gi støtte og veiledning for å hindre at sykdom utvikler seg og/eller for å lære seg å leve med sykdom og/eller funksjonshemming. Type dagtilbud. Lærings og mestringssentre har til nå primært ligget til spesialisthelsetjenesten, men er en av oppgavene man tenker å overføre til kommunen. Tilbudene kan utvikles i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten/fagfolk, brukere og brukerorganisasjoner. Med utbyggingen av Sigdalsheimen tenker de å legge til rette for slike tilbud i den skisserte dagavdelingen, i nær forbindelse med rehab.avdelingen og viktig nøkkelpersonell som fysio/ergo. Det kan også være aktuelt å inngå et samarbeid med folkehelsearbeidet og frisklivsentralen, som også har et økt plassbehov, i denne forbindelse. Slike tilbud kan man også tenke interkommunale løsninger rundt, men uansett vil det være behov for lokaler til lokale tilbud. Tverrfaglige team Tverrfaglige team er i stor grad brukergruppe/diagnoseorientert, f.eks diabetes, kols, rehabilitering, lindrende behandling m.v. Det finnes flere slike team innenfor spesialisthelsetjenesten, men samhandlingsreformen legger opp til delvis overføring / oppbygging av slike tiltak i kommunene. Formålet med slike team er å forebygge innleggelser i sykehus. Det finnes allerede ulike lokale tverrfaglige team i kommunen (tiltaksteam, aktivitetsteam, demensteam m.v) og vi ser positivt på mulighetene for å opprette flere team i kommunen innenfor de foreslåtte områdene i samhandlingsreformen, kols, forebygging og lindrende behandling. Det ville være naturlig å knytte disse opp mot Sigdalsheimen ved rehab.avdelingen og ved ny foreslått korttids-/lindrende enhet og dra veksler på personalet der. Dette som en videreutvikling av en praksis kommunen allerede har med utpekte kontaktpersoner for visse brukergrupper- /diagnoser. Slike team bør selvfølgelig også utvikles i nært samarbeid med spesialisthelsetjeneste og evt interkommunalt samarbeid, men også her er det vesentlig å ha tilgjengelige, egnede lokaler i egen kommune. Dagaktivitetstilbud /dagsentertilbud Dagtilbud/dagsentertilbud er et lavterskeltilbud som er framhevet i samhandlingsreformen som en viktig forebyggende tjeneste og som kommunene må satse sterkere på. Våre nåværende dagaktiviteter tenkes flyttet ut til de nye lokalene, se beskrivelse under Romprogram bak i dokumentet. Om eventuelt interkommunalt samarbeid / kjøp av plasser Samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene selv må finne frem til egnede samarbeidsformer for å sikre at ressurser og kompetanse utnyttes på best mulig måte. Kommunene må vurdere om de er i stand til å levere tjenestene på egenhånd og det forutsettes at det inngås interkommunalt samarbeid der det er nødvendig. I samhandlingsreformens øyne er Sigdal kommune for liten til å kunne møte oppgaveforskyvningens utfordringer alene. Det vises til innbyggertall på rundt 20 til Sigdal er derimot i våre øyne akkurat passe store og har mange forutsetninger på plass til å kunne lykkes langt på egenhånd. Dette henger sammen med at Pleie og omsorg opplever å ha godt utbygde tjenester på mange områder og allerede lå langt fremme i å ivareta intensjonene i reformen innenfor omsorgstjenestene, spesielt Sigdalsheimen. Kommunen er akkurat passe store med nok innbyggere slik at vi har pasientgrunnlag for å tilby ulike tjenester i egen kommune og vi er SIDE: 11

12 akkurat passe små til å kunne ha god oversikt over behov og tjenester og dermed gode forutsetninger for samarbeid og samhandling. Ved vurdering av de enkelte funksjoner vil det i praksis måtte gjøres lokale tilpasninger ut fra hensynet til geografi, befolkningsammensetning, infrastruktur, avstand til sykehus m.v. Eventuelle interkommunale tjenestetilbud/plasser kan være fordelaktige med tanke på å få samlet kompetanse, men det er likevel ikke nødvendigvis den beste løsningen for Sigdal kommune på grunn av geografisk beliggenhet og arealmessig utstrekning med tanke på reisevei til aktuelle samarbeidpartnere. For å ivareta perspektivet om helsetjenester der brukerne bor trenger Sigdal kommune et godt lokalt omsorgstilbud hvor brukerne har nærhet til sitt nærmiljø og sine nærpersoner. Det gjøres i disse dager en kartlegging over mulig felles tjenesteproduksjon i Midtfylket, men det er administrasjonens og fagpersonalets klare vurdering allerede nå at dette ikke er noe å vinne på når det kommer til selve produksjonen av kjernetjenestene i pleie og omsorg, herunder institusjonsplasser og korttidsplasser. Det bør imidlertid ses nærmere på mulighetene for faglige nettverk og samarbeid på systemnivå. Det er ikke utredet hva det vil koste å kjøpe slike plasser i andre kommuner, men i prinsippet vil også disse minimum ha betalt for selvkost, og i og med at vi har kompetansen på plass i Sigdal mener administrasjonen en plass tilknyttet Sigdalsheimen er det beste og vel så kostnadseffektive tilbudet til Sigdals innbyggere. iii. Behov for lindrende enhet I tillegg til økt behov for korttidsplasser, er det behov for å bedre tilbudet til Sigdals innbyggere når det gjelder pleie og omsorg ved livets slutt. Det er behov for en lindrende enhet i tilknytning til Sigdalsheimen. Målet med lindrende enhet er å gi pasientene lindrende pleie og en verdig livsavslutning i sitt nærmiljø og nær sin familie og andre nærpersoner. Samhandlingsreformen sier følgende om lindrende enhet: Lindrende (palliativ) behandling omfatter tjenester som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Målet er best mulig kvalitet for pasienten og de pårørende. Lindrende behandling er diagnoseuavhengig, men kreftpasienter utgjør majoriteten av pasientene. Med palliative enheter menes enheter som er organisatorisk tilrettelagt og har faglig kompetent personell for å drive mer avansert lindrende behandling og pleie enn det som vanligvis kan tilbys i en ordinær sykehjemsavdeling. Størrelse og organisering av palliative enheter i kommunene må tilpasses lokale behov og forhold. Uavhengig av modell forutsettes det et tett samarbeid med palliative enheter på sykehusene og det regionale kompetansesenteret for lindrende behandling. Kommunale palliative enheter kan bidra til å sikre et mer kompetent fagmiljø i de helhetlige helse- og omsorgstjenestene, noe som også vil komme de hjemmeboende pasientene til gode ved at lindrende enhet også vil fungere som kompetansesenter for øvrige ansatte i tjenesten og for de som ønsker å avslutte livet i eget hjem. Palliative enheter skal ikke bare være et tilbud til eldre, men også til yngre pasienter. Sigdal kommune har per i dag ikke et godt nok tilbud til denne pasientgruppen. Pleie og omsorg gir tilbud om pleie og omsorg i eget hjem og/eller på Sigdalsheimen. Det frigjøres enerom til alvorlig syke og døende, men dette medfører at andre beboere må flytte sammen for kortere eller lengre tid. Dette er i strid med beboernes juridiske rettighet til enerom ved langtidsplass. Det er heller ingen god løsning å ha denne gruppen pasienter på SIDE: 12

13 rehab.avdelingen som er Sigdalsheimens eneste korttidsavdeling, slik de må i dag, både på grunn av kapasitet og etiske perspektiver. For å etablere en hensiktsmessig og driftsstabil palliativ enhet anbefales det i de nasjonale retningslinjene et befolkningsgrunnlag på minimum innbyggere. Anbefalt befolkningsgrunnlag vil imidlertid være avhengig av befolkningens alderssammensetning, inntakskriterier til enheten og ønsket spesialiseringsgrad. For Sigdal med sitt befolkningsgrunnlag på rundt 3500 tenker administrasjonen seg en slik enhet i kombinasjon med andre korttidsplasser. Det finnes per i dag lindrende enheter på Ringerike og Drammen sykehus. Enheten på Kongsberg er lagt ned. Enhetene har imidlertid begrensede antall plasser. Det er videre tilknyttet ambulerende team på disse enhetene som reiser ut til nærliggende kommuner etter spesielle behov. Sigdalsheimen opplever et godt samarbeid med de ambulerende teamene, men de reiser imidlertid ikke ut til Sigdal på grunn av lang reisevei. Som hovedregel reiser fagpersonell fra Sigdal til sykehusene for kompetanseoverføring og veiledning for å sikre et helhetlig pasientforløp. For nærmere beskrivelse av innhold/romprogram for lindrende enhet, samt hensiktsmessig plassering av denne, se under kapittelet Skisser lenger bak i dokumentet. iv. Personell, kompetanse og rekruttering Det forutsettes tilstrekkelig personellressurser, samt kompetanse å drive en faglig forsvarlig og god lokal omsorgstjeneste. I følge samhandlingsreformen vil basiskompetansen for lokalmedisinske/intermediære korttidsplasser i prinsippet være den samme som ved ordinære sykehjem, men forsterket med rehabiliteringspersonell og tilgang på kvalifisert sykepleietjeneste på 24 timers basis. Videre at beredskapsordning for legetjenester vil kunne dekkes i samarbeid med kommunal legevakt. Denne basiskompetansen er på plass ved Sigdalsheimen. Samhandlingsreformen sier videre følgende om bemanningsgrunnlaget for lindrende enhet: at dette vil være sterkt samvarierende med lokalisering og fleksibilietet i bruk av personell og kompetanse. Ved å bygge videre på eksisterende virksomhet kan det sikres fleksibel bruk av bemanningen, noe som da vil kreve mindre bemanningsgrunnlag enn om man oppretter en separat enhet. Relevant personell vil være sykepleiere og helsefagarbeidere med relevant videreutdanning og enheten bør ha økt legedekning i forhold til ordinær sykehjemsavdeling. Øvrige relevante faggrupper er blant annet fysioterapeut, ergoterapeut, prest, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og psykolog. Sigdalsheimen har tilgang på basispersonellet, men vil evt måtte søke samarbeid i forhold til ernæringsfysiolog, sosionom og psykologtjenester. Det avhenger av listen man legger tjenestetilbudet på. Sigdalsheimen praktiserer som nevnt allerede etter prinsippene i samhandlingsreformen og har bygget seg opp god faglig kompetanse og det jobbes målrettet med videreutvikling av denne, jf kommunens opplæring- og utviklingsplan. Kreftomsorg og lindrende pleie (palliasjon), rehabilitering og demens er noen av hovedsatsningsområdene. Tre hjelpepleiere er under SIDE: 13

14 videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie, en er ferdig utdannet. I tillegg begynner to hjelpepleiere nå på videreutdanning i rehabilitering, i tillegg til en som er ferdig utdannet. Vi vet at kompetanse og faglige utfordringer rekrutterer. Opprettelse av beskrevne kortidsplasser inkl. lindrende enhet vil føre til videre utvikling av et inspirerende faglig miljø og igjen virke positivt på rekruttering av fremtidig fagpersonell til kommunen, noe vi også vet kommer til å bli en utfordring i årene som kommer. Utbygging av Sigdalsheimen vil kreve noe økt personell. Den foreslåtte plassering er den absolutt mest kostnadseffektive løsningen med hensyn til benyttelsen av eksisterende personell og kompetanse. En annen bygningsmessig plassering av enheten ville krevd ytterligere økning av personell. Pleiebemanning. Samhandlingsreformen understreker at det er viktig at innsatsen i forhold til nye kommunale oppgaver settes inn på en slik måte at de eksisterende og grunnleggende omsorgsoppgavene ikke fortrenges eller blir nedprioritert. Det er i utgangspunktet en for lav grunnbemanning ved Sigdalsheimen i forhold til dagens plasser. Dette er også kjent og har vært varslet siden Budsjettrammen har blitt strammere de siste årene som følge av lønnsutvikling/økning uten tilsvarende kompensasjon i rammen. Vikarbudsjettet er meget stramt og det spares kontinuerlig på vikarinnleie når det er forsvarlig. Det er imidlertid ikke forsvarlig ved høyt overbelegg og stor pleietyngde. Det har blitt gitt midlertidige ekstrabevilgninger fra 2007 på grunn av økt pleietyngde og stort arbeidspress på pleiepersonalet, nå sist en videreføring av eldremilliarden på kr ,- for inneværende års budsjett. Denne utgjør et absolutt minimum av behov for styrking av bemanningen i dagens situasjon. Det er helt avgjørende for fortsatt faglig forsvarlig drift at denne gjøres permanent/legges til rammen fra Bemanningsbehovet for en forsterket enhet med 8 plasser er i utgangspumktet to pleiere på dagtid, to pleiere på kveld og 1 på natt. Ved benyttelse av eksisterende personell reduseres behovet til en pleier på dagtid og en pleier på kveld, forutsatt at eldremilliarden videreføres i rammen. Sigdalsheimen benytter da eksisterende dagvakt og delvis eksisterende kveldsvakt, finansiert av eldremilliarden, samt eksisterende nattbemanning. Dette er et absolutt minimum av hva man kan legge seg på i forhold til bemanning. Dette utgjør 3 nye årsverk i tillegg til videreføring av eldremilliarden. Legetjeneste Utbyggingen vil også kreve noe økte legetjenester. Dette tenkes først og fremst løst ved et tettere samarbeid med eksisterende ordninger med tilsynslege, turnuskandidat, og fastleger/legevakt. Men det vil kreve en økning med minimum to timer per uke med tilsynslege. Annet Det legges ikke til grunn økning av annet personell, herunder ledelse og administrasjon, vaktmester- renholds- og kjøkkenpersonell. Dette må søkes løst innenfor budsjettrammen, selv om dette også er pressede tjenester (jfr budsjett og årsmelding). SIDE: 14

15 b. Skisser i. Plassering av korttidsplasser/lindrende enhet Arch Uno har utarbeidet skisser og vært rådgiver for plassering og utvidelse av Sigdalsheimen. Det er tatt utgangspunkt i tegninger over eksisterende bygg når administrasjonen har sett på mulige løsninger for påbygging. Det er også tatt hensyn til eventuelle fremtidige behov for ytterligere utbygging i forbindelse med tilrettelegging av eldreomsorgen i Sigdal kommune fremover. Dette er skissert inn i vedlagte tegninger. Som situasjonskartet viser er bygget plassert vest for dagens hovedinngang i 1. etasje. Det er vurdert at dette er den mest hensiktsmessig plasseringen, både med hensyn til eksisterende bygningsmasse og benyttelse av eksisterende rom og eksisterende personalressurser. Det er viktig at korttidsplassene skjermes noe fra resten av sykehjemmet da det også vil være yngre personer som vil ha behov for disse plassene. Øvrige plasseringer har vært diskutert: Bygge om omsorgsboligene i 1. etasje i Prestfosstun. Dette dreier seg om 11 leiligheter som i dag blir benyttet som omsorgsboliger. Alle er til enhver tid leid ut, med lang venteliste, og er et nødvendig ledd i omsorgstrappen. Byggeteknisk vil det ifølge Arch-Uno være vanskelig å gjøre annet enn å bruke dagens rominndeling, noe som ikke blir hensiktsmessig i forhold til bruken av rommene som pasientrom på en lindrende/korttidsplassavdeling. I tillegg vil det være uhensiktsmessig å gjøre om bruken av eksisterende bygg i forhold til å få gjennomfartstrafikk i den skjermede demensavdelingen. Den spesialutformet (også bygningsmessig) i forhold til formålet. Bygge på en etasje til på Sigdalsheimen. Eksisterende bygg er ikke dimensjonert til å bli påbygd i høyden. Dette er ikke sjekket i detalj, men Arch-Uno fraråder dette. I tillegg vil denne type ombygging medføre at dagens pleieavdeling må finne et annet sted å være i ombyggingsperioden, ettersom bygget ikke vil være tett i denne perioden. I tillegg vil støy, skitt og trafikk være til sjenanse for beboerne. Det vil dessuten være uhensiktsmessig plassering med tanke på effektiv utnyttelse av personalet. Bygge et frittstående bygg. Utfordring er tomteareale i nærheten til Sigdalsheimen. Uansett vil man ikke dra veksler på effektiv bruk av personalet hvis man ikke er i samme bygg og direkte tilknytning til den avdelingen som har riktig kompetanse og utstyr. Ved alle andre alternativer vil vi ikke få tilfredstilt vårt behov for større fellesarealer, enten dette er for beboerne våre eller til dagaktivitetstilbudet. Dette gir for øvrig fra høsten 2012 mulighet for investeringstilskudd. Nærmere om valgte plassering: Tilbygget er lagt med samme retning som hovedhuset. Plasseringen er styrt av påkrevet brannavstand til eksisterende boliger (8 m). Videre, for å spare området hvor det skal bygges opp et skjermet uteområde (sansehage) i løpet av våren 2013, er det nye bygget trukket så langt nordover som praktisk mulig i forhold til den innvendige planløsningen. SIDE: 15

16 Denne plasseringen gir en god arealutnyttelse av tomten og god tilknytning til det eksisterende sykehjemmet. Prosjektet forutsetter at dagens fellesrom rives. Det eksisterende fellesrommet er et ett-etasjes bygg uten kjeller fra byggeåret (1977) og inneholder kun spiserommet, ingen større tekniske installasjoner. Eternitt i tak. Det nye bygget er tegnet i 2 etasjer, der første etasje hovedsakelig er tiltenkt fellesarealer, med nødvendig fellesareal for eksisterende sykehjem og dagsenter og dagaktivitetstilbud. Andre etasje er tiltenkt arealer for pleie; det er utarbeidet en planløsning som kan favne to så vidt forskjellige målgrupper som pasienter på korttidsavdeling og avdeling for lindrende pleie. Det er hovedsakelig romprogrammet til den nye pleieavdelingen som styrer størrelsen på bygget, men det viser seg at dette samsvarer godt med behovet for fellesarealer. Bygningsvolumet er formet som et laghus med forskutte pulttak. Takkonstruksjonen er valgt for å få høyde nok til å ta i mot taket på mellombygget og for å skape formal tilhørighet med det eksisterende bygget. For øvrig er det tenkt å videreføre uttrykket med trepanel og stående vindusformater. Husbankens veileder er lagt til grunn for utformingen av rommene. Det samme gjelder planløsningen i 2 etasje, med to fellesrom med tilhørende romslig balkong, hvor det kan kjøres ut sykeseng/rullestol. Planløsningen er utarbeidet i samråd med Husbanken. Dette er en forutsetning for å få utmålt tilskudd fra Husbanken. Universell utforming. Det skal bygges etter prinsippene med universell utforming. Det må være enkelt å frakte senger i nybygget. Det er viktig med god passasje for å trille sykeseng fra/til heisen og den nye avdelingen, samt til/fra badet til avdelingen. ii. Nye arealer (nettoarealer) 2 etg Korttidsavdeling/lindrende enhet: 8 pasientrom med bad a ca 30m2: 240,0m2 1 sluse til 1 pasientrom til bruk ved smitte 5,0m2 Oppholdsstue syd 45,0m2 Balkong syd 29,5m2 Vaktrom 14,0m2 Skyllerom ureint 6,4m2 Skyllerom reint 9,7m2 Lager, hjelpemidler + div 35,0m2 Oppholdsstue nord 37,0m2 Balkong nord 28,0m2 Korridor 1. etg Fellesrom/dagsenter Fellesrom for beboere, med spiseplass og salongplass 188,0m2 Hår og fotpleie 14,0m2 Utvidelse av kjøkken 16,1m2 Lager 24,0m2 Dagsentervirksomhet: 288,0m2 Bestående av: Kjøkken, spiseplass og oppholdsstue SIDE: 16

17 Kontor aktivitør Lærings- og mestringstilbud (undervisningsrom) Lager dagsenter HCWC 2stk + PWC 1stk Hvilerom for daggjester Entre og garderobe for daggjester Korridor Tilsammen vil det nye bygget ha et BTA på 1191m2; 579m2 i 2 etasje, og 562 i 1 etasje og 50 m2 i u-etg. iii. Romprogram 2. etasje: Sambruk med eksisterende bygg: Heis, ny 2012 Trapp Bad, med terapibadekar Samtalerom/stillerom Toaletter Laboratorium Nærhet til kontor avdelingsleder og pasientkoordinator Medisinrom i sykeavdelingen blir medisinrom for den nye avdelingen også. Utbedret 2011/2012. Omdisponering av dagens rom i 2 etasje: Legekontor der dagens samtalerom ligger Samtalerom, der det i dag er kontor for avdelingsleder Ventilasjonsrom/teknisk rom flyttes til kaldtloft. Kontor for pasientkoordinator blir der dagens ventilasjonsrom er. Kontor for avdelingsleder blir der pasientkoordinator har kontorplass i dag. Med denne løsningen av sambruk med dagens sykeavdeling og den nye romfordelingen i mellombygget, vil vi få en effektiv utnyttelse av arealene og driften. Ny avdeling for korttidsopphold/lindrende behandling. Pasientrom. Forskning og erfaringer peker på noen viktige faktorer som bør vektlegges ved bygging av lindrende enheter. - gode luftige private rom med plass til pårørende - møblering og utforming preget av hjemlighet - romslige fellesarealer med plass til senger - plass til hjelpemidler og utstyr - velværetilbud som bad og sanserom med mulighet for musikk og ro - rom for religiøsitet, ettertanke, spiritualitet - tilgang og utsikt til friluft og natur hele året (Kilde Husbankens veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem 2009) SIDE: 17

18 Skissen er utarbeidet på bakgrunn av disse anbefalingene. I tillegg har arbeidsgruppen vært på befaring på lindrende enhet ved Eikertun sykehjem i Øvre Eiker og vært i kontakt med lindrende enhet på Modumheimen for nyttige råd og tips. 8 pasientrom, tilsvarende en sykehjemsenhet. Disse skal være utstyrt med forsterking i tak for takheis fra seng til do og fram til dusj på badet. Det er tenkt doble franske vinduer med en liten luftebalkong på hvert pasientrom. I utgangspunktet er alle pasientrommene tenkt like i forhold til funksjonalitet, teknologi og planløsning. Dette for å ivareta fleksibiliteten i forhold til behovet. Men Sigdalsheimen tenker seg rommene nærmest smitterommet som de som først og fremst benyttes til pasienter med behov for lindrende pleie, og de rommene nærmest fellesstua i syd-vest som korttidsplassene. Oksygenuttak i veggen på hvert pasientrom (konsentrator plasseres i kjelleren). Badene er ønsket store nok til å kunne ha toalett på motsatt vegg av inngangsdør med god plass for pleier på hver side, deretter dusj midtstilt på den ene sideveggen og håndvask midtstilt på den andre sideveggen. Dette for å få god pleietilgang. Det vurderes i forhold til om det bør være med vertikal/horisontal tilpasning av utstyret i forhold til den enkelte pasients behov (jfr type Pressalit-bad). Enkelte av badene tiltenkt korttidsplasser, kan vurderes i forhold til Bano-konseptet, som går ut på at pasienten skal kunne være mer selvhjulpen ved utforming og plassering av utstyret. Skyvedør inn til bad. 2 fløyet inngangsdør til pasientrom for å få bred nok lysåpning i forhold til sengetransport. Smitterom Ett av overnevnte pasientrom skal være med sluse (det nordligste). Det vil si en liten forgang med håndvask og plass til søppel- og skittentøystativ (en dobbelttralle). Kun inngang/gjennomgang til selve rommet. Rommet kan brukes som et vanlig rom når det ikke er behov for smitterom. Oppholdsstue med kjøkken Det er tegnet inn 2 oppholdsstuer; en nord-østvendt og en syd-vestvendt; korridoren blir da slik at den uansett ender i et felles oppholdsrom. Begge oppholdsrommene består av en åpen løsning med kjøkkenkrok med spisebord og en stuedel med salong, ingen romdeling mellom disse to funksjonene. Fra stuen er det tilgang til romslig balkong. Dette med to fellesrom i avdelingen, i tillegg til at det er et krav fra Husbanken, ser administrasjonen som en stor fordel i forhold til at enheten skal romme forskjellige pasientgrupper, med mulighet for skjerming når dette er formålstjenelig. Vaktrom Det er behov for et godt synlig vaktrom, med sentral beliggenhet i avdelingen, med glassvinduer for inn- og utsyn, men med god lydisolasjon. Kontorplass. Sittegruppe. Håndvask. Skyllerom SIDE: 18

19 På skyllerommet må det være plass til bekkenspyler, søppel og skittentøy (dobbelttralle). Utslagsvask/håndvask og benkeplass til ureint utstyr (vaskefat o.l). Det er tenkt at man benytter seg av eksisterende pleieavdelings fatvasker og vaskemaskin. Plasseres noe skjermet fra pasientrom med tanke på støy fra bekkenspyler, evt ha vegger med god lydisolasjon. Lager Sykehjemsavdelingene har svært lite lagringsplass generelt. Det er et stort behov for å ha et lager for hjelpemidler/større utstyr da dette mangler. I tillegg lager for mindre forbruksmateriell i nærheten av pleieavdelingen. Dette er tenkt at både eksisterende avdeling og den nye kan benytte seg av dette. Ønskelig med sluk og tilgang til varmt/kaldt vann, slik at vi kan få en bedre og mer effektiv reingjøring av hjelpemidler. Tøylager ivaretas ved innfelte utstyrsskap i korridoren Sengelager Sykehjemmet har ikke sengelager. Senger oppbevares i korridor/trappeoppgang. Dette er i strid med brannforskriftene. Foreslått plassering er i kjelleretasjen, under nybygg. Størrelse ca 50 m2. Dette er ikke skissert inn i vedlagte skisser, men det er lagt inn i kalkylen. Omdisponering av eksisterende arealer (mellombygg): Legekontor: Plassering ved siden av dagens bad. Håndvask og kontorplass for legen og besøksplass for konsultasjon/enesamtale med lege. I utgangspunktet blir pasientene behandlet på rommet sitt. Per i dag mangler Sigdalsheimen eget kontor for lege. Kontor avdelingsleder: Dette rommet blir i praksis benyttet som kontor i dag også. God plass til besøkende. I tillegg hyller og kontorplass. Teknisk rom: flyttes fra mellombygget og over til kaldtloft over nybygg. Adkomst via utvendig trapp i nordenden av bygget. Kontor pasientkoordinator: Kontorplass med besøksplasser for pasient/pårørende. Samtalerom/stillerom: Utsyn mot sansehagen. Godt isolert. Behagelig sittegruppe. iv. Romprogram 1.etasje. Fellesrom Fellesrommet ble ikke utbedret vesentlig ved forrige ombygging av Sigdalsheimen. Vinduene ble byttet, men det er kaldt og dårlig isolert og taket skal skiftes ut da det består av asbest. Det er ønskelig med et større fellesrom. Sigdalsheimen opplever at det er for lite i forhold til tjenestens behov. Det er for lite i forhold til å ivareta det sosiale elementet for beboerne på Sigdalsheimen; Eksempelvis i forhold til å avholde felles arrangementer for beboerne, som for eksempel juletrefest og underholdning. I dag må Sigdalsheimen sette begrensninger i forhold til hvem / hvor mange som kan komme av hensyn til plassen, fremkommelighet med hjelpemidler og med tanke på brannsikkerhet. Det er også søyler fra gulv til tak som gjør fremkommeligheten vanskelig. Fellesrommet er en viktig møteplass for hele helsetjenesten. Ikke bare for beboerne og brukerne av våre tjenester, men også for øvrige grupper av kommunens innbyggere, frivillige lag og foreninger. Mange av våre beboere og brukere har SIDE: 19

20 vanskeligheter med å komme seg ut og delta i det lokale kultur- og foreningsliv. Sigdalsheimen jobber aktivt med å integrere kulturen og det frivillige engasjementet i institusjonen. Samhandlingsreformen legger stor vekt på samarbeid med frivillige i fremtiden, med økt press på tjenestene og begrenset tilgang på personalressurser. For de store arrangementene i fellesrommet trenger Sigdalsheimen større areale enn det som er der til vanlig. Det er derfor valgt å sette inn en foldevegg som kan åpnes opp i disse tilfellene slik at arealet da er 296 m2, mot normalt 188 m2. Den fleksible skilleveggen må være så lydtett som mulig, slik at daggjestene ikke forstyrrer beboerne og vice versa. I forhold til tilgang til til hage og avlastningstoalett for daggjestene, så bør det være mulig å kunne åpne opp denne skilleveggen på en enkel måte (som ei vanlig dør). Det er tegnet inn spiseplasser til rundt 50 stk i fellesrommet. I tillegg er det opprettholdt en serveringsøy med te-kjøkken som i dag. Returstasjon i nær tilknytning til oppvask/skyllestasjon på kjøkkenet. 2 salongsoner er tegnet inn i syd, med utsikt til sansehage og med balkongdør ut i sansehagen, med terskelfri tilgang til markterasse med utemøblement. Kjøkken: Utvidelse med økt areal til oppvasksonen og økt areal til smøresone. Kjøkkenet har behov for større plass i forhold til at de får flere å betjene. Sigdalsheimen forventer økt aktivitet på kjøkkenet både med utvidelsen av sykehjemmet og med de nye omsorgsboligene i nær tilknytning, og økt antall brukere av tjenestene generelt sett. Hår og fotpleie. Rommet er flyttet fra 2 etasje for å få kontor til lege inn der. Det er også en mer hensiktsmessig å plassere dette i 1 etasje med tanke på å utvide tilbudet til brukerne av dagtilbud og beboerne i omsorgsboligene. Eksterne fagpersoner kommer til sykehjemmet og utfører servicetjenester i forhold til frisering av hår og fotpleie. Frisøren og fotpleieren disponerer dette rommet. Sigdalsheimen forventer økt aktivitet også her. Rommet må ha håndvask, vask for hårskylling og sluk. Dagsentertilbud Sigdalsheimen har per i dag ikke tilpasset areal for dagsenter. Dagsentervirksomheten avholdes i Vinterhaven, rett ved rehabiliteringsavdelingen på den ene siden og dagens hovedinngang til Sigdalsheimen på den andre. Den er med andre ord ikke skjermet fra øvrig aktivitet/trafikk. Den er ikke dimensjonert for dagsenterbehovet (16 plasser), mange av brukerne har hjelpemidler, så som rullator eller rullestol, og når man da har liten plass kan dette bli noe kaotisk og stressende. I tillegg vil Sigdalsheimen kunne innlemme tilrettelagt dagsenter for personer med demens til dette arealet, slik at arealet vil være i bruk til dagsenteraktivitet 4 dager i uken, på sikt 5 dager i uken. Tilrettelagt dagsenter holder i dag til i 2. etasje på Tono. Dette er i utgangspunktet et areale som Tjenester til funksjonshemmede (TTF) disponerer. I dag fungerer dette, men det er to såvidt forskjellige brukergrupper at det er en del som ville blitt mer optimalt ved å kunne ha det i egnede lokaler på Sigdalsheimen. Denne gruppen krever tilrettelagte lokaler, herunder hvilerom og tilgang til egnede utearealer. Dette mangler på Tono. Det er også vurdert om evt TTF kunne benytte seg av dette nye arealet, men til det er det for stor aktivitet i ukedagene slik at det ville bli dobbeltbooking. Dessuten er lokalene i 2 etasje på Tono tilpasset dagaktiviseringen for TTF. De er fornøyd med dette. Det samme gjelder dagsenter for psykisk helse som holder til i 2 etasje i bygget til Sigdal fysikalske institutt. SIDE: 20