SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/14 12/1146 SAKSPROTOKOLL: PLAN FOR BOSETTING FLYKTNINGER 12/15 12/104 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER TIL SIGDAL KOMMUNALE RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE /16 12/460 SAKSPROTOKOLL: UTREDNING OM UTVIDELSE AV SIGDALSHEIMEN/KORTTIDSAVDELING OG LINDRENDE ENHET 1

2 Sak 14/12 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 6415/12 Arkivnr.: F30 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-12/30 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-12/14 Eldrerådet EL-12/8 Formannskapet FS-12/57 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: PLAN FOR BOSETTING FLYKTNINGER Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Pr. mars 2012 har vi 2 familier i kommunen som vi har oppfølgingsansvar overfor. En person i grunnskolealder har tungt hjelpebehov uten at dette hittil har belastet kommunen i særlig grad. Flyktningkonsulenten foreslår derfor å bosette en familie høsten 2012 og en familie i Deretter en ny familie i 2015, 2017, osv. Bakgrunn: Flyktningkonsulentens arbeid er regulert av Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og Sigdal kommunes Handlingsplan for arbeid med flyktninger i Sigdal kommune fra (Under flyktningkonsulentens ansvar er de familiene der en eller flere av familiemedlemmene deltar i Introduksjonsprogrammet.) I vedtak av i Formannskapet i Sigdal kommune står det: Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger baserer seg på bosetting av gjennomsnittlig en ny familie, ca 5 personer, hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med mottak ved eventuell flytting/ endring i status (komme i jobb e.eks.) hos de som er bosatt. Formannskapet ønsker at det legges opp til en gjennomgang av status for flyktningarbeidet/ bosetting en gang hvert år. SIDE: 53

3 Sak 14/12 Fra IMDi (Integrerings og Mangfoldsdirektoratet) kommer det hver høst brev med forespørsel om kommunenes planer for bosetting det påfølgende året. I skriv av november 2011 ønsker de også at kommunene gjør vedtak om bosetting for Flyktningkonsulenten har svart IMDi at vedtaket fra vil gjelde fram til nytt vedtak blir gjort, og at dette vedtaket er retningsgivende for flyktningarbeidet i Sigdal kommune. Sigdal kommune bosatte en familie fra Irak på 5 medlemmer i 2009, og en familie på 6 medlemmer fra de palestinske områdene i Fram til sommeren 2011, er det skrevet ut flyktninger av introduksjonsprogrammet og noen har flyttet til annen kommune. Dermed har kommunen ansvar for 2 familier med til sammen 4 voksne og 7 barn i alderen 2 til 18 år. Ett barn er i barnehage, 4 barn er i grunnskolealder og 2 barn skal på videregående skole fra høsten En familie vil være ferdig med introduksjonsprogrammet seinest i 2014, den sist ankomne familien vil være ferdig seinest i Arbeidet med flyktninger blir styrt av Lov om introduksjonsordning. Loven trådte i kraft Voksne flyktninger følger introduksjonsprogram for opplæring i norsk og samfunnsfag. Programmet blir individuelt tilpasset, men skal være på full tid og ha en varighet på 2 år, med mulighet for forlengelse i inntil 1 år. I denne perioden blir deltageren utbetalt introduksjonsstønad etter frammøteliste. Loven fastsetter stønaden til 2G etter folketrygdens satser. For tiden kr ,- pr. mnd. for personer over 25 år. For personer mellom 18 og 25 år er stønaden 2/3 av 2G. En person som fylte 18 år i februar 2012, mottar introduksjonsstønad fram til august, da vedkommende begynner på videregående skole. Da faller stønaden bort. Sigdal kommune mottar statlig integreringstilskudd etter bosetting. For 2012 er tilskuddene fordelt over 5 år, for voksne over 18 år kr ,- og for barn kr ,-. I tillegg søker vi om og mottar årlig ca ,- i spesielle tilskudd (tilskudd 2) for person med særskilte behov. Dette tilskuddet får kommunen i 5 år etter at personen er bosatt i kommunen. Skolesektoren får tilskudd fra Fylkesmannen på kr ,- pr år pr. barn i grunnskolealder. Til opplæring i norsk og samfunnsfag, gis det 3 tilskudd fra fylkesmannen: Persontilskudd, som varierer etter hvor mange år en person har vært bosatt. År 1 tildeles kr ,- etter høy sats, et grunntilskudd med en sats for kommuner med 1 3 personer i målgruppen, og en høyere sats for kommuner med personer i målgruppen. For Sigdals del vil dette i 2012 gi kr ,-. Dessuten gis det et resultattilskudd som utløses når deltagerne avlegger og består delprøver på nivå 2 og 3. Sigdal samarbeider med Voksenopplæringen i Modum om norskopplæring, og flyktninger bosatt i Sigdal reiser derfor til Vikersund for norskopplæring. Sigdal kommune har i sin handlingsplan med flyktninger satt som mål at 70 prosent av de bosatte skal være selvhjulpne innen 3 år etter bosetting, og at de blir fastboende i Sigdal kommune. Vurdering: Vi har 2 ressurssterke flyktningfamilier. Familiefedrene har begge meget høy formal- og realkompetanse på sine fagfelt. De to barna som har vært her lengst og går i grunnskole, snakker begge meget godt norsk og gjør det bra på skolen. De sist ankomne arbeider meget SIDE: 54

4 Sak 14/12 godt med språkopplæringen, og er kommet svært langt på kort tid. De to eldste på 18 og 17 år, ønsker å begynne på videregående skole til høsten. De har bakgrunn fra videregående skole i Gaza, med meget gode resultater. Familiemødrene arbeider godt med sin norskopplæring både i voksenopplæringen og i språktrening på en arbeidsplass. I Sigdal har vi gode skoler med god kompetanse på å ta i mot og lære opp elever med flyktningbakgrunn. Lokalbefolkningen er vennlig, tolerant og imøtekommende overfor mennesker i en vanskelig situasjon. Vi har pr. i dag 2 velfungerende flyktningfamilier. Nye flyktningfamilier vil derfor ha et godt utgangspunkt for vellykket bosetting og integrering. Flyktningkonsulenten anbefaler derfor bosetting av nye flyktninger allerede høsten 2012, og deretter videre etter den planen som ligger i vedtaket av Rådmannens forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 30/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 14/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 28.september 2012 Anne Marie Lobben Møtesekretær SIDE: 55

5 Sak 15/12 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 6416/12 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-12/15 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER TIL SIGDAL KOMMUNALE RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedlegg: Protokoll fra siste styremøte i Legevakta. Statistikk legevaktsbil. Plan for psykososialt kriseteam i Sigdal kommune Tilbud fra Ringerike kommune om deltagelse i interkommunal samarbeidsmodell for drift av krisesenter. Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 15/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 28.september 2012 Anne Marie Lobben Møtesekretær SIDE: 56

6 SIGDAL KOMMUNE MØTEBOK Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsaknr.: 12/460-5 Løpenr.: 6417/12 Arkivnr.: H30 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-12/11 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-12/16 Hovedutvalg for helse og sosial HS-12/33 Formannskapet FS-12/59 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: UTREDNING OM UTVIDELSE AV SIGDALSHEIMEN/KORTTIDSAVDELING OG LINDRENDE ENHET Rådmannenes forslag til vedtak: Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skisser: o Sit.plan 2D o Sit.plan 3D o Plan 1 o Plan 2 Kostnadskalkyle Oppsett årlig lånekostnad Informasjon/veileder Husbanken Oversikt bundne driftsfond (herunder testamentariske gaver) Saksutredning Konklusjon: Det er behov for å utvide Sigdalsheimen med 8 korttidsplasser til behandling og utredning, observasjon, rehabilitering, avlastning- og trygghetsplasser, samt til pleie og omsorg ved livets slutt. Kostnadsoverslaget viser en rammekostnad eksklusive mva på kr 32,3 mill. I tillegg må det settes av midler til byggeledelse kr 1 mill. Investeringskostnad totalt ,- eksklusive mva. Total prosjektramme inklusive mva på kr ,-. SIDE: 57

7 Investeringstilskudd fra Husbanken utgjør kr ,- for 8 beboerrom. I tillegg gis det investeringstilskudd for fellesarealer for eksisterende boliger og nå også for dagaktivitetstilbud. Det gis tilskuddet på 40 prosent av godkjente anleggskostnader. Det er foreløpig usikkerhet knyttet til hvilke arealer Husbanken vil godkjenne for tilskudd. Det resterende dekkes av låneopptak. Presset på plasser på Sigdalsheimen har vært stort i tiden etter ombyggingen i 2000 og overbeleggsituasjonen har vart helt fra da. Overbelegget skyldes flere forhold, herunder en underdimensjonering av plasser på sykehjemnivå i kommunen sett i forhold til innbyggernes alderssammensetning, samt et økende press på plasser med gradvis overføring av ansvar for pasientene fra sykehusene til kommunene, og nå til sist med innføringen av samhandlingsreformen fra Sigdalsheimen ligger langt fremme og jobber etter prinsippene i samhandlingsreformen. Den store utfordringen er at det er for få plasser. En utvidelse er avgjørende for å stå rustet til å møte utfordringene videre. Utvidelsen vil også gi muligheter for mer optimal drift av rehabiliteringsavdelingen, samt forbedret dagaktivitetstilbud og utvikling av lærings- og mestringstilbud. Utbyggingen vil kreve noe økt personell. Sigdalsheimen har i utgangspunktet en for lav grunnbemanning i forhold til dagens plasser og pleietyngde. Økt rammebehov ved å også implementere den årlige tilleggsbevilgningen ( eldremilliarden ), samt andre driftskostnader er kr ,-. Dokumentet er bygget opp som følger: 1. Bakgrunn/historikk 2. Vurdering: a. Faglig begrunnelse/behov i. Overbelegg og behov for flere plasser ved Sigdalsheimen ii. Samhandlingsreformen iii. Behov for lindrende enhet iv. Personell, kompetanse og rekruttering b. Skisser i. Plasering av korttidsplasser/lindrende enhet ii. Nye arealer iii. Romprogram 2 etasje iv. Romprogram 1 etasje c. Prosjektorgansiering d. Kostnad og driftsøkonomi e. Finansiering f. Fremdriftsplan 1. Bakgrunn/historikk: SIDE: 58

8 Behovet for utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet ble meldt allerede i årsmelding 2007, mens utfordringene med overbelegg, bemanningssituasjonen og optimal utnyttelse av rehabiliteringsenheten har vært meldt siden ombyggingen i I forbindelse med meldingssak i HS vedr Rammeplan for bedre eldreomsorg (Styrevedtak i Kommunenes sentralforbund), ble det ble vedtatt å etablere en arbeidsgruppe for å se på tilrettelegging av eldreomsorgen i Sigdal kommune fram mot Arbeidsgruppa besto av 2 representanter fra hovedutvalget i helse og sosial (leder Svein Hunstad og nestleder Sigrid Kvisle), 1 representant fra Eldrerådet (leder Hilda Torgersen), 1 representant fra de tillitsvalgte (HTV for NSF Tone Strandbråten) og en representant fra administrasjonen (sekretær for arbeidsgruppa, Linda Torgersen). Arbeidsgruppa la fram sin rapport i hovedutvalg for Helse og sosial , saksnr 08/34 (ark.sak 08/81 Meldinger 2008). Rapporten omhandlet behov og utfordringer i eldreomsorgen i Sigdal både på kort sikt og på lang sikt mot Adminsitrasjonen fikk så i oppdrag å gjøre en vurdering av arbeidsgruppas rapport. Et viktig utgangspunkt var framskriving av folkemengden i Sigdal. Det var hovedsakelig bred enighet om hvilke utfordringer kommunen står overfor og hvilke tiltak som bør iverksettes i eldreomsorgen per 2008 og framover mot Utdrag fra konklusjonen: 3 Hovedutfordringer 1. Grunnbemanningen på Sigdalsheimen er for lav i forhold til antall plasser per i dag, og i forhold til de utfordringene vi står overfor i den daglige tjenesteytingen. Det er spesielt behov for å styrke bemanningen på dementavdelingen og på rehabiliteringsavdelingen. 2. Overbelegg. 3. Behov for lindrende enhet. Andre behov som ble påpekt var styrking av hjemmetjenesten, bygging av omsorgsboliger og utbygging av dagtilbud. Deler av anbefalingen fra arbeidsgruppa og administrasjonen ble innarbeidet i budsjett 2009 ved at det ble bevilget kr ,- for å utrede utvidelse av Sigdalsheimen. Det ble nedsatt en administrativ arbeidsgruppe til dette prosjektet. Gruppen har bestått av virksomhetsleder for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten Linda M. Torgersen som leder for gruppen, pasientansvarlig på Sigdalsheimen Ester Ramstad, ergoterapeut Sina Spinzyk, vaktmester for Sigdalsheimen Hans Velstad, sykepleier og kreftkontakt Bente Rugland, sykehjemslege Morten Melbye og tillitsvalgtrepresentant Tone Strandbråten. Senere er gruppen utvidet med saksbehandler Anne Marie Lobben, spesialhjelpepleier Kari Kjemperud og leder av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Håkon Hofton. Arkitektfirmaet Arch Uno ble engasjert til prosjektet. De var engasjert i ombyggingen av Sigdalsheimen i 2000 og kjenner bygget godt. Det ble utarbeidet skisseforslag. På bakgrunn av dette ble saken om utbygging av Sigdalsheimen med korttidsavdeling/lindrende enhet lagt fram til drøfting i alle råd og utvalg med enstemmig enighet om behovet i alle ledd. Endelig vedtak kom i kommunestyret i sak 55/ (arkivsak 09/1061). Vedtaket var som følger: Rådmannen legger fram saken til drøfting med sikte på behandling av saken i økonomiplan for perioden Dette med tanke på utbygging i Det ble imidlertid ikke funnet rom for å legge dette prosjektet inn i budsjettet, men det gjort følgende vedtak: Det flyttes kr ,- fra 2011 frem til 2010 til prosjektering evt. utbygging, lindrende enhet Sigdalsheimen. Finansiering; Utskifting oljetank Sigdalsheimen. SIDE: 59

9 Den i kommunestyresak 10/25 (arkivkode 10/270) ble behovet igjen presisert i vår analyse av samhandlingsreformens konsekvenser for Sigdal kommune. Det ble ikke funnet rom for å legge prosjektet inn i budsjett 2011 og økonomiplan , men det ble det gjort følgende vedtak: Prosjektering eventuell utbygging Sigdalsheimen - Omsorgsboliger : kr ,-. I mars 2011 ble det lagt fram sak om behov for ekstrabemanning ved Sigdalsheimen. Noe som resulterte i vedtak om ekstrabevilgning. I kommunestyret (17.06) ble det lagt fram en interpellasjon fra representanten Jan Midtskogen om rom og bemanningssituasjonen ved Sigdalsheimen. Svaret fra Ordfører var at det var mest riktig å koble arbeidet med alternativer og konsekvenser knyttet til utvidelse av Sigdalsheimen til høstens budsjettarbeid, og at spørsmålet om utvidelse av Sigdalsheimen gjør en gjennomgang av kommunens økonomiske handlingsrom enda mer aktuelt. Kommunestyret vedtok i behandlingen av årsmelding 2010 ( ) følgende: Kommunestyret ber rådmannen legge inn utbyggingen av Sigdalsheimen og lindrende enhet i budsjett for Kommunestyret gir rådmannen anledning til å bruke bestemmelsene i kommunelovens 50 nr 7 fullt ut. Den årlige gevinsten, i årsmeldingen oppgitt til anslagsvis 3,5 millioner kroner i driftsutgifter, settes inn for å dekke renter og avdrag på låneopptak ved utbygging. Øvrige økte driftsutgifter ved utbygging dekkes ved omprioriteringer. Det forutsettes tett samarbeid med formannskapet i budsjettarbeidet. For å finne økonomisk handlingsrom ble det innkalt til ekstraordinært arbeidsmøte i utvidet administrasjonsutvalg den , hvor man gikk nærmere inn i denne utfordringen. Ref saksutredning arkivsak 11/886; Sigdal kommune, arbeid for styrket driftsmargin og økt økonomisk handlingsrom. I behandlingen av budsjett 2012 og økonomiplan ble saken igjen tatt opp med tilleggsopplysninger, herunder oppdatert grovkalkyle for prosjektet. Det ble gjort følgende vedtak i kommunestyret (pkt 43): Utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet legges inn i langtidsplanen 2013 med kr ,-. Tilskudd kr ,- investeringstilskudd kr ,- og resterende kr ,- finansieres ved låneopptak. Rådmannens bes om å legge fram sak om utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet i løpet av 1. halvår I saken vurderes ulike økonomiske løsninger, bl.a. muligheten til å forlenge avdragstid på lån som kan gi en årlig gevinst på 3,5 millioner kroner. Dette er bestillingen på dette saksfremlegget. 2. Vurdering. a. Faglig begrunnelse/behov. Behov for utvidelse av Sigdalsheimen med flere korttidsplasser/lindrende enhet SIDE: 60

10 Det er behov for å styrke tjenestetilbudet på Sigdalsheimen med korttidsplasser til behandling og utredning, observasjon, rehabilitering, avlastning- og trygghetsplasser, samt til pleie og omsorg ved livets slutt. Behovet for utvidelse av Sigdalsheimen er utfyllende dokumentert og beskrevet i alle ovennevnte rapporter/saksfremlegg. Siste gang i årsmelding for 2011 (Behandlet i kommunestyret i juni 2012) Dette saksfremlegget samler og oppsummerer tidligere fremlagt dokumentasjon, samt at det inneholder ny revidert situasjonsbeskrivelse. i. Overbelegg og behov for flere plasser ved Sigdalsheimen Overbelegg Presset på plasser på Sigdalsheimen har vært stort i tiden etter ombyggingen i 2000 og overbeleggsituasjonen har vart helt fra da i større og mindre grad, med topper på 7-8 plasser. Overbelegget skyldes flere forhold, herunder en underdimensjonering av plasser på sykehjemnivå (i institusjon og /eller bolig med heldøgns bemanning) i kommunen sett i forhold til innbyggernes alderssammensetning (høyt antall eldre), samt et økende press på plasser med gradvis overføring av ansvar for pasientene fra sykehusene til kommunene, og nå til sist med innføringen av samhandlingsreformen fra Overbelegget og arbeidspresset har forsterket seg fra og med 2011 og ut i 2012 med lange perioder med 6-8 plasser. Dette har vært, og er, en stor belastning og krevende utfordring for alle i virksomheten. Administrasjonen melder at dersom man heller ikke i høstens budsjettbehandling finner rom for å legge inn og iverksette utvidelse av Sigdalsheimen, må det omprioriteres bevilgninger til andre tiltak, herunder eventuelt kjøp av plasser i andre kommuner, selv om dette ikke er ønskelig. Det er uholdbart, og til tider uverdig og helt på grensen av faglig forsvarlighet å fortsette med dagens situasjon. Antall plasser ved Sigdalsheimen Bakgrunnen for ombyggingen i 2000 var eneromsreformen. Antall plasser ved Sigdalsheimen ble redusert fra 54 til 41, altså med 13 plasser. Dagens 41 plasser fordeler seg på følgende måte: 7 korttidsplasser på rehab. avdelingen i 1. etg. og 34 langtidsplasser; 24 i sykeavdelingen i 2. etg og 10 plasser i skjermet enhet (dementenhet) i 1. etg. Overbelegget legges primært på rom som er avsatt til korttidsopphold. Dette fører til stort press på vår rehabiliteringsavdeling, som er den eneste avdelingen som er avsatt til korttidsplasser. Her er det kronisk dobbeltrom. Beboere med langtidsplass har krav på enerom. I enkelte tilfeller må imidlertid også langtidsrom benyttes til dobbeltrom, evt plass i korridor. Dette er lovstridig og en uønsket og uakseptabel situasjon. Det er også lovstridig å praktisere ventelister på sykehjemsplass. Alternativer da er å innvilge flere langtidsopphold enn det er avsatt plasser til, samt å innvilge korttidsopphold i påvente av av ledig langtidsopphold, eller eventuelt tilbud om økte hjemmetjenester i egen bolig eller i omsorgsbolig i påvente av ledig plass. Ved stort overbelegg på Sigdalsheimen økes også belastningen på personalet i hjemmetjenesten, inkludert personalet i Prestfosstun og på Eldresenteret. Hjemmetjenesten er imidlertid ikke godt nok utbygd til å kunne være et reelt alternativ til sykehjemsplass, se nedenfor. SIDE: 61

11 Det er ingen nasjonal norm som sier noe om antall sykehjemsplasser en kommune skal ha. Når det gjelder behov for sykehjemsplasser for eldre over 80 år ble det ved opptrappingsplanen for eldreomsorgen på slutten av 90-tallet gitt en føring på 20 prosent. Sammenligner vi dette med befolkning og alderssammensetning i Sigdal og fremskrivingen av denne, finner vi at vi ligger langt under 20 prosent. 20 prosent av befolkningen over 80 år per på 260 stykker tilsvarte et behov på 52 plasser. Per 2015 med 222 stykker tilsvarer behovet etter denne beregningsmåten 44,4 plasser, og per 2020 med 207 stykker 41,4 plasser. Per 2030 med 296 stykker er det behovet oppe i 59,2 plasser. Dette viser altså at vi på det laveste har behov ned i 41,4 plasser. Da er det 15 færre eldre over 80 år enn i dag, og behovet for alle dagens 41 plasser er reelt. Men fremtidig behov for sykehjemsplasser kan ikke bare vurderes med bakgrunn i antall eldre over 80 år. Andre grupper vil komme inn med større hjelpebehov, spesielt etter oppgaveforkyvningen til kommunene. Kostra Det vises til siste Kostra-tall presentert i årsmelding 2011 om dekningsgrad i institusjon andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig. Kostratallene understøtter vår opplevde situasjon om underdimensjonering. Når det gjelder andel innbyggere 80 + som er beboer på institusjon ligger Sigdal noe over snittet for Buskerud og landet, men Sigdal har en betydelig lavere andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen 80 + enn både Buskerud og landet. Samlet viser dette en underdekking av slike plasser. Sigdal har per definisjon ikke heldøgns bemannede boliger. I mange kommuner tilsvarer slike boliger plasser i sykehjem (bemannet som sykehjem). Veileder til Kostra skiller også på over og under 5 årsverk stasjonert personale i forhold til om boligen kan beregnes som heldøgns eller ikke. Våre boliger ved Prestfosstun og Eldresenteret har henholdsvis 2,7 og 2,8 årsverk. Kostratallene understøtter også at kommunen ikke har en så godt utbygd hjemmetjeneste. Fremskriving av folkemengden med aldersfordeling Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet er fremhevet som hovedutfordring og bakgrunn for samhandlingsreformen og behov for mer effektiv tjenesteyting, herunder opprustning / forskyvning av oppgaver til kommunehelsetjenesten. Kort sagt blir vi eldre og eldre og sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Frem mot 2050 vil vi i Norge få en betydelig økning i antall eldre, mens andel yrkesaktive i samme periode ikke vil øke nevneverdig. Eldre over 67 år fordobles. Personer over 80 år økes med 67 prosent fram til 2030 og med 65 prosent fra 2030 til Det skjer en økning innenfor livsstil og aldersrelaterte sykdommer, herunder demens og kreft. Folkemengden 1. januar etter alder i Sigdal kommune SIDE: 62

12 0-5 år 6-15 år år år 80 år + Totalt Kilde: SSB MMMM Middel nasjonal vekst. Tabellen viser at antall personer over 80 år vil bli noe redusert fra 2015 til Antallet personer mellom 67 og 80 år vil øke kraftig. Den store eldrebølgen kommer igjen etter I figuren nedenfor er dagens aldersstruktur for Sigdal (røde søyler) vist i forhold til totalt i landet for øvrig (blå søyler). Figuren viser en undervekt av unge kvinner og menn, til og med aldersgrupper lavere en 45 år. Tilsvarende har vi en liten overvekt av personer fra 45 til 66 år, samt en betydelig høyre andel av antall over 67 år. Ser man på aldersgruppen over 80 år utgjør disse innbyggerne i Sigdal 2,9 prosentpoeng større andel av befolkningen enn hva forholdet er for landet sett under ett. Eller illustrert på en annen måte, en andel av befolkningen 80 år + som er 66 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Kilde: Statistisk sentralbyrå Samhandlingsreformen trekker frem at det vil bli økt behov for institusjonsplasser i kommunene fremover, særlig i forbindelse med økning av antall eldre. I Sigdal har vi allerede lenge vært inne i en eldrebølge og kjent på utfordringene ved dette. Vi har hatt og har fortsatt, som tabellen viser, flere eldre enn gjennomsnittet. Antall eldste eldre vil imidlertid altså gå noe ned en periode før den store eldrebølgen igjen kommer etter Det er likevel behov for styrking av antall institusjonsplasser i Sigdal da Sigdalsheimen må være forberedt på å ta i mot også andre grupper pasienter, særlig i alderen 67 til 79 år og som vil øke sterkt i Sigdal de nærmeste årene. Ved denne gruppen forventes økt press på plasser i form av behov for SIDE: 63

13 korttidsplasser til rehabilitering, observasjon, utredning og behandling, samt til lindrende pleie. Innføringen av samhandlingsreformen medfører ytterligere press på tjenestene, se nedenfor. Forholdet til hjemmetjenesten og omsorgsboliger Samtidig med ombyggingen av Sigdalsheimen ble omsorgsboligene Prestfosstun og Eggedal Eldresenter ble bygget. Imidlertid uten bemanning annet enn eksisterende hjemmetjeneste. Selv om bemanningen i hjemmetjenesten og boligene altså er noe økt siden da, er hjemmetjenesten generelt for dårlig utbygd til å kunne representere et reelt alternativ til institusjonsplass og å kunne demme opp for behovet for plasser/overbelegget på Sigdalsheimen. Dagens bemanning og budsjett er også for hjemmetjenesten meget stram, herunder begrensede midler til å kunne leie inn vikar og ekstrahjelp. Det vil koste mer å bemanne opp deler av hjemmetjenesten til sykehjemsnivå, enn å bemanne opp en utvidelse av Sigdalsheimen. Dette på grunn av samordning med eksisterende pleie- og fagbemanning på sykehjemmet. Derfor ønsker virksomheten først og fremst å prioritere Sigdalsheimen. Det er oppgitt i tidligere budsjettfremlegg og årsmelding at hjemmetjenesten har et behov for å øke rammen med kr , dette inkluderer økt bemanning ved omsorgsboligene Prestfosstun og ved Eldresenteret. I tillegg kommer behov for styrking av dagens ramme med rundt ut i fra dagens aktivitetsnivå, og i tillegg eventuell styrking av natt. Dette tilsvarer likevel ikke bemanning ved sykehjem. En utvidelse av Sigdalsheimen vil imidlertid redusere presset på hjemmesykepleien noe. ii. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen som ble innført legger opp til en betydelig overføring av ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Hovedbudskapet er at brukerne skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Det legges stor vekt på at brukerne skal få helsetjenester der de bor, nemlig i kommunene. Samhandlingsreformen medfører et økt press på kommunale helse og omsorgstjenester, herunder et ytterligere økt behov for institusjonsplasser, spesielt korttidsplasser ved Sigdalsheimen. Dette er varslet i de siste års budsjettfremlegg, samt i egen saksutredning av 2010 om analyse av samhandlingsreformen konsekvenser for Sigdal kommune. Konklusjonen i analysen var at Sigdalsheimen ligger langt fremme og har jobbet etter prinsippene i samhandlingsreformen over lang tid. Den store utfordringen er at det er for få plasser. En utvidelse med korttidsplasser/lindrende enhet var/er nødvendig for å stå rustet til å møte utfordringene videre. En utvidelse burde altså vært på plass fra Dette har man dessverre ikke funnet rom for i budsjettplanen. Dette medfører store ulemper for omsorgstjenesten, både med hensyn til arbeidssituasjonen for pleiepersonalet, og ikke minst for innbyggerne/brukerne av tjenesten. Et hovedmål med reformen er forebygging og å forhindre innleggelser i sykehus ved å kunne ivareta nødvendig observasjon, behandling og rehabilitering i kommunene, samt å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene fra første dag. SIDE: 64

14 Kommunene har imidlertid allerede før iverksettelsen av reformen opplevd en gradvis overføring av ansvar fra spesialisthelsetjenesten de siste årene ved stadig tidligere utskrivelser av pasienter med betydelige behov for videre behandling og utredning, rehabilitering og pleie. Det er denne trenden som formaliseres og videreutvikles med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen fremhever spesielt behovet for styrking av kommunale korttidsplasser til behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse (også omtalt som intermediær / lokalmedisinske tjenester/plasser). Herunder eksempelvis behandling av pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, psykiske lidelser m.v i stedet for innleggelse i sykehus. Observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus. Etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskriving til eget hjem. Slike tilbud kan ifølge samhandlingsreformen lokaliseres i lokalmedisinske sentra eller forsterkede sykehjem utviklet i den enkelte kommune eller gjennom ulike former for kommunesamarbeid. Slike plasser bidrar til å forhindre innleggelser og reinnleggelser, sikrer mer kostnadseffektive tjenester og styrker nærheten til det helhetlige tjenestetilbudet og lokalsamfunnet. Det er nettopp disse plassene som er tiltenkt i nybygget, totalt 8 plasser. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold I tillegg har kommunene fått en lovfestet plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra Dette gjelder først og fremst pasienter med avklart tilstand. Uavklarte/ blålys ø-hjelp skal fortsatt til sykehuset. Denne plikten forsterker behovet for sengeplasser i kommunen ytterligere. Dette er også mye i tråd med hvordan Sigdalsheimen driver i dag, og som også fører til økt press og overbelegg. Det er mulig å søke om statlig tilskudd til dette formålet. Dette utgjør vel for Sigdal kommune. Man har basiskompetansen og sykepleierdekningen på plass ved Sigdalsheimen, men det kreves økt/formalisert legedekning og en formalisert avtale med Helseforetaket. Dette utredes nå nærmere i samarbeid med de 6 kommunene som sogner til Ringerike sykehus. Det kommer egen saksutredning vedr dette på nyåret (innen søknadsfrist om midler i mars 2013). Rehabiliteringsplasser Samhandlingsreformen beskriver både døgnplasser og dagrehabilitering som kommunale oppgaver. Dette er tjenester kommunen allerede har i dag. Allerede i 2000 samlet Sigdal sine rehabiliteringsplasser og rehabiliteringskompetanse ved å opprette rehabiliteringsavdelingen på Sigdalsheimen. Rehabiliteringsplassene er et tilbud til alle aldersgrupper, ikke bare til eldre. Utfordringen er imidlertid at denne avdelingen blir belagt med pleie og omsorgsformål, og andre typer korttidsopphold på grunn av for få plasser på Sigdalsheimen for øvrig. Resultatet blir et dårligere utnyttet rehabiliteringstilbud til befolkningen og en underutnyttelse av personalets kompetanse. Kommunale læring- og mestringstjenester, tverrfaglige team og dagaktivitetstilbud er også viktige satsningsområder i samhandlingsreformen. Disse tjenestene tenkes integrert og videreutviklet i utvidelsen av Sigdalsheimen, primært i 1. etg. i nær tilknytning til eksisterende rehab.avdeling, dagsenter og fysio/ergo.avdeling. Læring- og mestringstjenster SIDE: 65

15 Lærings- og mestringstilbud handler om å gi støtte og veiledning for å hindre at sykdom utvikler seg og/eller for å lære seg å leve med sykdom og/eller funksjonshemming. Type dagtilbud. Lærings og mestringssentre har til nå primært ligget til spesialisthelsetjenesten, men er en av oppgavene man tenker å overføre til kommunen. Tilbudene kan utvikles i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten/fagfolk, brukere og brukerorganisasjoner. Med utbyggingen av Sigdalsheimen tenker de å legge til rette for slike tilbud i den skisserte dagavdelingen, i nær forbindelse med rehab.avdelingen og viktig nøkkelpersonell som fysio/ergo. Det kan også være aktuelt å inngå et samarbeid med folkehelsearbeidet og frisklivsentralen, som også har et økt plassbehov, i denne forbindelse. Slike tilbud kan man også tenke interkommunale løsninger rundt, men uansett vil det være behov for lokaler til lokale tilbud. Tverrfaglige team Tverrfaglige team er i stor grad brukergruppe/diagnoseorientert, f.eks diabetes, kols, rehabilitering, lindrende behandling m.v. Det finnes flere slike team innenfor spesialisthelsetjenesten, men samhandlingsreformen legger opp til delvis overføring / oppbygging av slike tiltak i kommunene. Formålet med slike team er å forebygge innleggelser i sykehus. Det finnes allerede ulike lokale tverrfaglige team i kommunen (tiltaksteam, aktivitetsteam, demensteam m.v) og vi ser positivt på mulighetene for å opprette flere team i kommunen innenfor de foreslåtte områdene i samhandlingsreformen, kols, forebygging og lindrende behandling. Det ville være naturlig å knytte disse opp mot Sigdalsheimen ved rehab.avdelingen og ved ny foreslått korttids-/lindrende enhet og dra veksler på personalet der. Dette som en videreutvikling av en praksis kommunen allerede har med utpekte kontaktpersoner for visse brukergrupper- /diagnoser. Slike team bør selvfølgelig også utvikles i nært samarbeid med spesialisthelsetjeneste og evt interkommunalt samarbeid, men også her er det vesentlig å ha tilgjengelige, egnede lokaler i egen kommune. Dagaktivitetstilbud /dagsentertilbud Dagtilbud/dagsentertilbud er et lavterskeltilbud som er framhevet i samhandlingsreformen som en viktig forebyggende tjeneste og som kommunene må satse sterkere på. Våre nåværende dagaktiviteter tenkes flyttet ut til de nye lokalene, se beskrivelse under Romprogram bak i dokumentet. Om eventuelt interkommunalt samarbeid / kjøp av plasser Samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene selv må finne frem til egnede samarbeidsformer for å sikre at ressurser og kompetanse utnyttes på best mulig måte. Kommunene må vurdere om de er i stand til å levere tjenestene på egenhånd og det forutsettes at det inngås interkommunalt samarbeid der det er nødvendig. I samhandlingsreformens øyne er Sigdal kommune for liten til å kunne møte oppgaveforskyvningens utfordringer alene. Det vises til innbyggertall på rundt 20 til Sigdal er derimot i våre øyne akkurat passe store og har mange forutsetninger på plass til å kunne lykkes langt på egenhånd. Dette henger sammen med at Pleie og omsorg opplever å ha godt utbygde tjenester på mange områder og allerede lå langt fremme i å ivareta intensjonene i reformen innenfor omsorgstjenestene, spesielt Sigdalsheimen. Kommunen er akkurat passe store med nok innbyggere slik at vi har pasientgrunnlag for å tilby ulike tjenester i egen kommune og vi er SIDE: 66

16 akkurat passe små til å kunne ha god oversikt over behov og tjenester og dermed gode forutsetninger for samarbeid og samhandling. Ved vurdering av de enkelte funksjoner vil det i praksis måtte gjøres lokale tilpasninger ut fra hensynet til geografi, befolkningsammensetning, infrastruktur, avstand til sykehus m.v. Eventuelle interkommunale tjenestetilbud/plasser kan være fordelaktige med tanke på å få samlet kompetanse, men det er likevel ikke nødvendigvis den beste løsningen for Sigdal kommune på grunn av geografisk beliggenhet og arealmessig utstrekning med tanke på reisevei til aktuelle samarbeidpartnere. For å ivareta perspektivet om helsetjenester der brukerne bor trenger Sigdal kommune et godt lokalt omsorgstilbud hvor brukerne har nærhet til sitt nærmiljø og sine nærpersoner. Det gjøres i disse dager en kartlegging over mulig felles tjenesteproduksjon i Midtfylket, men det er administrasjonens og fagpersonalets klare vurdering allerede nå at dette ikke er noe å vinne på når det kommer til selve produksjonen av kjernetjenestene i pleie og omsorg, herunder institusjonsplasser og korttidsplasser. Det bør imidlertid ses nærmere på mulighetene for faglige nettverk og samarbeid på systemnivå. Det er ikke utredet hva det vil koste å kjøpe slike plasser i andre kommuner, men i prinsippet vil også disse minimum ha betalt for selvkost, og i og med at vi har kompetansen på plass i Sigdal mener administrasjonen en plass tilknyttet Sigdalsheimen er det beste og vel så kostnadseffektive tilbudet til Sigdals innbyggere. iii. Behov for lindrende enhet I tillegg til økt behov for korttidsplasser, er det behov for å bedre tilbudet til Sigdals innbyggere når det gjelder pleie og omsorg ved livets slutt. Det er behov for en lindrende enhet i tilknytning til Sigdalsheimen. Målet med lindrende enhet er å gi pasientene lindrende pleie og en verdig livsavslutning i sitt nærmiljø og nær sin familie og andre nærpersoner. Samhandlingsreformen sier følgende om lindrende enhet: Lindrende (palliativ) behandling omfatter tjenester som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Målet er best mulig kvalitet for pasienten og de pårørende. Lindrende behandling er diagnoseuavhengig, men kreftpasienter utgjør majoriteten av pasientene. Med palliative enheter menes enheter som er organisatorisk tilrettelagt og har faglig kompetent personell for å drive mer avansert lindrende behandling og pleie enn det som vanligvis kan tilbys i en ordinær sykehjemsavdeling. Størrelse og organisering av palliative enheter i kommunene må tilpasses lokale behov og forhold. Uavhengig av modell forutsettes det et tett samarbeid med palliative enheter på sykehusene og det regionale kompetansesenteret for lindrende behandling. Kommunale palliative enheter kan bidra til å sikre et mer kompetent fagmiljø i de helhetlige helse- og omsorgstjenestene, noe som også vil komme de hjemmeboende pasientene til gode ved at lindrende enhet også vil fungere som kompetansesenter for øvrige ansatte i tjenesten og for de som ønsker å avslutte livet i eget hjem. Palliative enheter skal ikke bare være et tilbud til eldre, men også til yngre pasienter. Sigdal kommune har per i dag ikke et godt nok tilbud til denne pasientgruppen. Pleie og omsorg gir tilbud om pleie og omsorg i eget hjem og/eller på Sigdalsheimen. Det frigjøres enerom til alvorlig syke og døende, men dette medfører at andre beboere må flytte sammen for kortere eller lengre tid. Dette er i strid med beboernes juridiske rettighet til enerom ved langtidsplass. Det er heller ingen god løsning å ha denne gruppen pasienter på SIDE: 67

17 rehab.avdelingen som er Sigdalsheimens eneste korttidsavdeling, slik de må i dag, både på grunn av kapasitet og etiske perspektiver. For å etablere en hensiktsmessig og driftsstabil palliativ enhet anbefales det i de nasjonale retningslinjene et befolkningsgrunnlag på minimum innbyggere. Anbefalt befolkningsgrunnlag vil imidlertid være avhengig av befolkningens alderssammensetning, inntakskriterier til enheten og ønsket spesialiseringsgrad. For Sigdal med sitt befolkningsgrunnlag på rundt 3500 tenker administrasjonen seg en slik enhet i kombinasjon med andre korttidsplasser. Det finnes per i dag lindrende enheter på Ringerike og Drammen sykehus. Enheten på Kongsberg er lagt ned. Enhetene har imidlertid begrensede antall plasser. Det er videre tilknyttet ambulerende team på disse enhetene som reiser ut til nærliggende kommuner etter spesielle behov. Sigdalsheimen opplever et godt samarbeid med de ambulerende teamene, men de reiser imidlertid ikke ut til Sigdal på grunn av lang reisevei. Som hovedregel reiser fagpersonell fra Sigdal til sykehusene for kompetanseoverføring og veiledning for å sikre et helhetlig pasientforløp. For nærmere beskrivelse av innhold/romprogram for lindrende enhet, samt hensiktsmessig plassering av denne, se under kapittelet Skisser lenger bak i dokumentet. iv. Personell, kompetanse og rekruttering Det forutsettes tilstrekkelig personellressurser, samt kompetanse å drive en faglig forsvarlig og god lokal omsorgstjeneste. I følge samhandlingsreformen vil basiskompetansen for lokalmedisinske/intermediære korttidsplasser i prinsippet være den samme som ved ordinære sykehjem, men forsterket med rehabiliteringspersonell og tilgang på kvalifisert sykepleietjeneste på 24 timers basis. Videre at beredskapsordning for legetjenester vil kunne dekkes i samarbeid med kommunal legevakt. Denne basiskompetansen er på plass ved Sigdalsheimen. Samhandlingsreformen sier videre følgende om bemanningsgrunnlaget for lindrende enhet: at dette vil være sterkt samvarierende med lokalisering og fleksibilietet i bruk av personell og kompetanse. Ved å bygge videre på eksisterende virksomhet kan det sikres fleksibel bruk av bemanningen, noe som da vil kreve mindre bemanningsgrunnlag enn om man oppretter en separat enhet. Relevant personell vil være sykepleiere og helsefagarbeidere med relevant videreutdanning og enheten bør ha økt legedekning i forhold til ordinær sykehjemsavdeling. Øvrige relevante faggrupper er blant annet fysioterapeut, ergoterapeut, prest, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og psykolog. Sigdalsheimen har tilgang på basispersonellet, men vil evt måtte søke samarbeid i forhold til ernæringsfysiolog, sosionom og psykologtjenester. Det avhenger av listen man legger tjenestetilbudet på. Sigdalsheimen praktiserer som nevnt allerede etter prinsippene i samhandlingsreformen og har bygget seg opp god faglig kompetanse og det jobbes målrettet med videreutvikling av denne, jf kommunens opplæring- og utviklingsplan. Kreftomsorg og lindrende pleie (palliasjon), rehabilitering og demens er noen av hovedsatsningsområdene. Tre hjelpepleiere er under SIDE: 68

18 videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie, en er ferdig utdannet. I tillegg begynner to hjelpepleiere nå på videreutdanning i rehabilitering, i tillegg til en som er ferdig utdannet. Vi vet at kompetanse og faglige utfordringer rekrutterer. Opprettelse av beskrevne kortidsplasser inkl. lindrende enhet vil føre til videre utvikling av et inspirerende faglig miljø og igjen virke positivt på rekruttering av fremtidig fagpersonell til kommunen, noe vi også vet kommer til å bli en utfordring i årene som kommer. Utbygging av Sigdalsheimen vil kreve noe økt personell. Den foreslåtte plassering er den absolutt mest kostnadseffektive løsningen med hensyn til benyttelsen av eksisterende personell og kompetanse. En annen bygningsmessig plassering av enheten ville krevd ytterligere økning av personell. Pleiebemanning. Samhandlingsreformen understreker at det er viktig at innsatsen i forhold til nye kommunale oppgaver settes inn på en slik måte at de eksisterende og grunnleggende omsorgsoppgavene ikke fortrenges eller blir nedprioritert. Det er i utgangspunktet en for lav grunnbemanning ved Sigdalsheimen i forhold til dagens plasser. Dette er også kjent og har vært varslet siden Budsjettrammen har blitt strammere de siste årene som følge av lønnsutvikling/økning uten tilsvarende kompensasjon i rammen. Vikarbudsjettet er meget stramt og det spares kontinuerlig på vikarinnleie når det er forsvarlig. Det er imidlertid ikke forsvarlig ved høyt overbelegg og stor pleietyngde. Det har blitt gitt midlertidige ekstrabevilgninger fra 2007 på grunn av økt pleietyngde og stort arbeidspress på pleiepersonalet, nå sist en videreføring av eldremilliarden på kr ,- for inneværende års budsjett. Denne utgjør et absolutt minimum av behov for styrking av bemanningen i dagens situasjon. Det er helt avgjørende for fortsatt faglig forsvarlig drift at denne gjøres permanent/legges til rammen fra Bemanningsbehovet for en forsterket enhet med 8 plasser er i utgangspumktet to pleiere på dagtid, to pleiere på kveld og 1 på natt. Ved benyttelse av eksisterende personell reduseres behovet til en pleier på dagtid og en pleier på kveld, forutsatt at eldremilliarden videreføres i rammen. Sigdalsheimen benytter da eksisterende dagvakt og delvis eksisterende kveldsvakt, finansiert av eldremilliarden, samt eksisterende nattbemanning. Dette er et absolutt minimum av hva man kan legge seg på i forhold til bemanning. Dette utgjør 3 nye årsverk i tillegg til videreføring av eldremilliarden. Legetjeneste Utbyggingen vil også kreve noe økte legetjenester. Dette tenkes først og fremst løst ved et tettere samarbeid med eksisterende ordninger med tilsynslege, turnuskandidat, og fastleger/legevakt. Men det vil kreve en økning med minimum to timer per uke med tilsynslege. Annet Det legges ikke til grunn økning av annet personell, herunder ledelse og administrasjon, vaktmester- renholds- og kjøkkenpersonell. Dette må søkes løst innenfor budsjettrammen, selv om dette også er pressede tjenester (jfr budsjett og årsmelding). SIDE: 69

19 b. Skisser i. Plassering av korttidsplasser/lindrende enhet Arch Uno har utarbeidet skisser og vært rådgiver for plassering og utvidelse av Sigdalsheimen. Det er tatt utgangspunkt i tegninger over eksisterende bygg når administrasjonen har sett på mulige løsninger for påbygging. Det er også tatt hensyn til eventuelle fremtidige behov for ytterligere utbygging i forbindelse med tilrettelegging av eldreomsorgen i Sigdal kommune fremover. Dette er skissert inn i vedlagte tegninger. Som situasjonskartet viser er bygget plassert vest for dagens hovedinngang i 1. etasje. Det er vurdert at dette er den mest hensiktsmessig plasseringen, både med hensyn til eksisterende bygningsmasse og benyttelse av eksisterende rom og eksisterende personalressurser. Det er viktig at korttidsplassene skjermes noe fra resten av sykehjemmet da det også vil være yngre personer som vil ha behov for disse plassene. Øvrige plasseringer har vært diskutert: Bygge om omsorgsboligene i 1. etasje i Prestfosstun. Dette dreier seg om 11 leiligheter som i dag blir benyttet som omsorgsboliger. Alle er til enhver tid leid ut, med lang venteliste, og er et nødvendig ledd i omsorgstrappen. Byggeteknisk vil det ifølge Arch-Uno være vanskelig å gjøre annet enn å bruke dagens rominndeling, noe som ikke blir hensiktsmessig i forhold til bruken av rommene som pasientrom på en lindrende/korttidsplassavdeling. I tillegg vil det være uhensiktsmessig å gjøre om bruken av eksisterende bygg i forhold til å få gjennomfartstrafikk i den skjermede demensavdelingen. Den spesialutformet (også bygningsmessig) i forhold til formålet. Bygge på en etasje til på Sigdalsheimen. Eksisterende bygg er ikke dimensjonert til å bli påbygd i høyden. Dette er ikke sjekket i detalj, men Arch-Uno fraråder dette. I tillegg vil denne type ombygging medføre at dagens pleieavdeling må finne et annet sted å være i ombyggingsperioden, ettersom bygget ikke vil være tett i denne perioden. I tillegg vil støy, skitt og trafikk være til sjenanse for beboerne. Det vil dessuten være uhensiktsmessig plassering med tanke på effektiv utnyttelse av personalet. Bygge et frittstående bygg. Utfordring er tomteareale i nærheten til Sigdalsheimen. Uansett vil man ikke dra veksler på effektiv bruk av personalet hvis man ikke er i samme bygg og direkte tilknytning til den avdelingen som har riktig kompetanse og utstyr. Ved alle andre alternativer vil vi ikke få tilfredstilt vårt behov for større fellesarealer, enten dette er for beboerne våre eller til dagaktivitetstilbudet. Dette gir for øvrig fra høsten 2012 mulighet for investeringstilskudd. Nærmere om valgte plassering: Tilbygget er lagt med samme retning som hovedhuset. Plasseringen er styrt av påkrevet brannavstand til eksisterende boliger (8 m). Videre, for å spare området hvor det skal bygges opp et skjermet uteområde (sansehage) i løpet av våren 2013, er det nye bygget trukket så langt nordover som praktisk mulig i forhold til den innvendige planløsningen. SIDE: 70

20 Denne plasseringen gir en god arealutnyttelse av tomten og god tilknytning til det eksisterende sykehjemmet. Prosjektet forutsetter at dagens fellesrom rives. Det eksisterende fellesrommet er et ett-etasjes bygg uten kjeller fra byggeåret (1977) og inneholder kun spiserommet, ingen større tekniske installasjoner. Eternitt i tak. Det nye bygget er tegnet i 2 etasjer, der første etasje hovedsakelig er tiltenkt fellesarealer, med nødvendig fellesareal for eksisterende sykehjem og dagsenter og dagaktivitetstilbud. Andre etasje er tiltenkt arealer for pleie; det er utarbeidet en planløsning som kan favne to så vidt forskjellige målgrupper som pasienter på korttidsavdeling og avdeling for lindrende pleie. Det er hovedsakelig romprogrammet til den nye pleieavdelingen som styrer størrelsen på bygget, men det viser seg at dette samsvarer godt med behovet for fellesarealer. Bygningsvolumet er formet som et laghus med forskutte pulttak. Takkonstruksjonen er valgt for å få høyde nok til å ta i mot taket på mellombygget og for å skape formal tilhørighet med det eksisterende bygget. For øvrig er det tenkt å videreføre uttrykket med trepanel og stående vindusformater. Husbankens veileder er lagt til grunn for utformingen av rommene. Det samme gjelder planløsningen i 2 etasje, med to fellesrom med tilhørende romslig balkong, hvor det kan kjøres ut sykeseng/rullestol. Planløsningen er utarbeidet i samråd med Husbanken. Dette er en forutsetning for å få utmålt tilskudd fra Husbanken. Universell utforming. Det skal bygges etter prinsippene med universell utforming. Det må være enkelt å frakte senger i nybygget. Det er viktig med god passasje for å trille sykeseng fra/til heisen og den nye avdelingen, samt til/fra badet til avdelingen. ii. Nye arealer (nettoarealer) 2 etg Korttidsavdeling/lindrende enhet: 8 pasientrom med bad a ca 30m2: 240,0m2 1 sluse til 1 pasientrom til bruk ved smitte 5,0m2 Oppholdsstue syd 45,0m2 Balkong syd 29,5m2 Vaktrom 14,0m2 Skyllerom ureint 6,4m2 Skyllerom reint 9,7m2 Lager, hjelpemidler + div 35,0m2 Oppholdsstue nord 37,0m2 Balkong nord 28,0m2 Korridor 1. etg Fellesrom/dagsenter Fellesrom for beboere, med spiseplass og salongplass 188,0m2 Hår og fotpleie 14,0m2 Utvidelse av kjøkken 16,1m2 Lager 24,0m2 Dagsentervirksomhet: 288,0m2 Bestående av: Kjøkken, spiseplass og oppholdsstue SIDE: 71