KABBnytt. Kallet vokste frem i stillheten TRO MOT OPPDRAGET. Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte Leder side 4

Transkript

1 KABBnytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte Kallet vokste frem i stillheten TRO MOT OPPDRAGET Leder side 4

2 2 KABBNYTT Stillheten ble vendepunktet TEKST: ANNA BERIT FØYEN FOTO: KABB Etter nærmere 15 år i KABB, slutter organisasjonsdiakon Bjørn Hanssen til sommeren. Da trer han inn i pensjonistenes rekker. Deltagerne på årets påskeleir sa det slik: «Du kommer til å bli savnet, Bjørn.» Det er sant. Før Bjørn Hanssen begynte i KABB, drev han med import av edelt metall og av plast. - Der fikk jeg bruke språkkunnskapene mine, var mye på reisefot, og jeg trivdes godt med de ulike arbeidsoppgavene. På fritiden jobbet Bjørn mye med ungdom i kristen regi. Både før og etter at han fikk egne barn. - Jeg ønsket å følge opp barna, å stake ut den veien jeg selv hadde valgt. Videre ønsket jeg at de skulle få erfare det kristne fellesskapet, få erfare troens gave. Vendepunktet Bjørn oppsøker gjerne stillheten. I den ligger det en stort kraft, forteller han videre. - I stillheten, i bønnen, blir vi invitert til å legge av oss alle byrdene våre. Jeg leser i Bibelen og lytter til musikk. Da skjer det ting. Nye tanker kommer til. Plutselig fikk jeg en god overbevisning om at Gud hadde nye planer for meg. Det var svært overraskende. Forberedelsestid Det tok hele tre år før det ble klart hva de nye oppgavene skulle bli. Bjørn kaller det en viktig forberedelsestid. - Hva vil du med dette, Gud, tenkte jeg. Du kan bruke meg der du vil, men hvor er jeg brukbar? Jeg ante ikke hva jeg skulle. KABB var over hodet ikke i mine tanker da. - Jeg ser i ettertid at dette ble en veldig god forberedelse, til det som skulle møte meg. Det å være på vent er noe syns- og lesehemmede ofte erfarer, å få kjenne på det ble viktig. Er menigheten god nok på nett? De fleste menigheter, organisasjoner, bedrifter osv. har nettsider og bruker dokumenter i digital form. Microsoft har gjort en undersøkelse som forteller at en av to, trenger tilgjengelighetsfunksjonene på PC-en sin. Hvis du har nettsider, eller du produserer digitale dokumenter som skal leses av flere enn deg selv, er det lurt å ha tenkt gjennom dette med tilgjengelighet. MediaLT er et eksempel på en bedrift som tilbyr kurs i brukervennlige dokumenter og nettsider. Se for mer informasjon

3 KABBNYTT Ringen sluttes Bjørn ble oppfordret til å søke diakonstillingen av daværende generalsekretær i KABB, Kjell Egeland, og den første store ilddåpen ble påskeleir for ungdom på Bjorli. - Jeg bare stupte inn i et arrangement der blinde og svaksynte skulle lære å stå på ski. Det ble en bratt læringskurve, smiler Bjørn. - Nå er påskeleiren på KABBhuset, det har også vist seg å være vellykket. Folk kommer tilbake år etter år. Det siste arrangementet som diakon og leirsjef i KABBregi, ble årets påskeleir. Dermed er ringen sluttet. Med - ikke for Det har blitt adskillige arrangementer, telefonsamtaler og andre møtepunkter gjennom disse 15 årene. - Alle møtene med blinde og svaksynte har gjort noe med meg. Jeg har hatt så mye å lære! Bjørn presiserer at han har arbeidet med blinde og svaksynte, ikke for. - Vi er likeverdige, vi arbeider sammen. Det er slik jeg opplever at det har vært. Jeg holder på med å makulere det personlige arkivet mitt nå om dagen. Der er det mange brev fra mennesker som har delt livet sitt med meg. Jeg har fått venner for livet. - Hva skal du gjøre nå? - Jeg må kjenne litt på hva de nye øyeblikkene gir meg, smiler Bjørn igjen. - Skaffe meg nye rutiner, jeg ønsker å være åpen. Familien min ønsker å være enda mer sammen med meg, og jeg har hus og hage som trenger vedlikehold. - Vi er utrolig glad for at du har vært i KABB, Bjørn! - Det er jeg som har høstet, sier Bjørn Hanssen. - Blinde og svaksynte er veldig rause. De byr på livet sitt mer enn hva seende gjør. Jeg ønsker å takke for alle henvendelser og alle invitasjoner inn i den enkeltes liv. Det har vært en stor gave, avslutter den snart nyslåtte pensjonisten. Stor giverglede KABB mottar stadig gaver fra ulike givere. Spesielt gledelig er det at flere nye givere har kommet til i løpet av det siste året. Siden sist har det kommet mange enkeltgaver på kr. Noen har også gitt kr og kr. Vi er svært takknemlig for alle disse gavene. Det er et håndtrykk i en vanskelig økonomisk tid for organisasjonen. Vi opplever dette også som et uttrykk for takknemlighet for våre tjenester.

4 4 KABBNYTT Leder TRO MOT OPPDRAGET KABB har mistet driftstilskuddet som er for organisasjoner som arbeider med mennesker med nedsatt funksjonsevne. Begrunnelsen fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) er at KABBs formålsparagraf ikke forteller konkret hva vi gjør for syns- og lesehemmede, og at den er for «teologisk». Da KABB ble skilt ut som egen organisasjon fra Norges Blindeforbund på slutten av 1970-tallet, var det et sterkt behov for å markere at KABB nettopp var en kristen organisasjon. Hovedlinjene i formuleringene i formålsparagrafen har fulgt oss siden den tiden. Om KABB skal få tilbake driftstilskuddet fra Bufdir, bør KABB se på formuleringene i formålsparagrafen på nytt. Bufdir stiller krav til organisasjoner som skal motta driftsstøtte. KABB mener det er en selvfølge, og at det er høyst naturlig at det blir stilt krav til en tilskuddsmottaker. Videre hevder KABB at vi oppfyller kravene, men dette kommer ikke frem i formålsparagrafen så dermed forholder ikke Bufdir seg til denne måloppnåelsen. Om KABB faktisk oppfyller kravene til Bufdir, er Bufdir av den oppfatning av at dette bør komme klart frem i formålsparagrafen. Bufdir sier at det skal ikke være slik at de må lete seg frem til hva KABB holder på med i andre dokumenter enn det som er grunnlaget for organisasjonen. Landsstyret i KABB vil derfor legge frem et forslag til ny formålsparagraf for medlemmene på ekstraordinær generalforsamling i juni. Landsstyret har hele tiden vært opptatt av at KABB skal være tro mot Bibelen, det kristne verdigrunnlaget og trosgrunnlaget. Det er dette som er utgangspunktet og oppdraget for organisasjonen. I forslaget til ny formålsparagraf vil det i tillegg komme tydeligere frem hva KABB gjør og ønsker å oppnå for våre syns- og lesehemmede medlemmer. Det er opp til medlemmene om KABB skal få en ny formålsparagraf. Om organisasjonen samler seg om en ny formålsparagraf, vil dette være en del av søknaden om driftstilskudd for 2016 som sendes til Bufdir høsten Med en ny formålsparagraf, kommer Bufdir til å se på KABBs søknad om driftstilskudd på nytt. Og KABBs regner da med at syns- og lesehemmede får tilbake driftstilskuddet på mer enn en halv million kroner hvert år. Alt annet vil være uforståelig. Flere av KABBs medlemmer har uttrykt frustrasjon og indignasjon. Hvordan skal det være mulig at de tilbudene som er tilpasset syns- og lesehemmede som KABB tilbyr, ikke får driftstilskudd? Det er jo nettopp slike tilbud KABBs medlemmer etterspør. Det burde jo være hele grunntanken med at det finnes et driftstilskudd til organisasjoner som arbeider med mennesker med nedsatt funksjonsevne. Forslag til ny 1 Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) er en frivillig organisasjon, som arbeider for å fremme aktiv deltakelse, likestilling og bedrede livsvilkår for syns- og lesehemmede, ved å: a) skape møtepunkter som gir økt selvtillit, bidrar til gjensidig vekst og utvikling, og setter den enkelte bedre i stand til å delta aktivt i samfunns- og menighetsliv. b) gjøre informasjon og litteratur tilgjengelig for målgruppen. c) påvirke samfunnet, og særlig kristne menigheter og organisasjoner, til å legge til rette for at syns- og lesehemmede blir aktive deltakere. Verdigrunnlaget er den felles kristne tro, slik den er uttrykt i Bibelen og Den apostoliske trosbekjennelse. Virksomheten sikter mot å formidle verdien av kristen tro. KABB nytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte KABB er en diakonal, tverrkirkelig, landsdekkende og medlemsstyrt organisasjon. Postboks 333, 1802 Askim Telefon: Telefaks: E-post: kabbnytt@kabb.no Hjemmeside: Redaktør: Anna Berit Føyen Gironr.: ISSN Layout og trykk: Østfold Trykkeri AS 2041 MILJØMERKET Trykksak 0796

5 KABBNYTT «Enhver som møter skjønnhet føler seg inderlig beveget. Lengsel, kjærlighet, bevende lyst våkner i ham. Også den skjønnhet som ikke er synbar for sansene, vekker disse følelsene, og strengt tatt gjelder vel dette for alle mennesker.» Plotin i Enheten og det skjønne SALMEBOKA PÅ PUNKT TEKST: JON IVAR DYPEDAL Helt siden «Norsk Salmebok 2013» ble lansert, og ikke minst etter NRK-produksjonen «Salmeboka minutt for minutt», har det vært stor etterspørsel etter å få salmeboka tilrettelagt i punktskrift. Nå er endelig salmene for de kristne høytidene - som salmene for pinsen og advent - klare. De resterende vil bli produsert fortløpende. Det er NLB, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, som har hatt oppgaven med å tilrettelegge salmeboka, det har vært en omfattende jobb. Boka inneholder salmer på ulike målformer som bokmål, nynorsk, flere varianter av samisk og kvensk med flere. Og den kan brukes til både egen oppbyggelse og til fellessang i menigheten. Punktskriftutgaven blir en stor bok. Utlånsversjonen til privatpersoner blir trykt opp i mellom 60 og 70 vanlige punkskriftshefter, delt opp etter de ulike temaene i salmeboka. Punktversjonene deles opp i separate utgivelser. Salmene knyttet til kirkeåret og de ulike høytidene, er klare for utlån allerede. Det betyr at det er mulig å låne heftet med pinsesalmene f.eks. nå. - Vi har brukt mye ressurser på dette, så vi håper at det er mange som vil bruke tilbudet, forteller en fornøyd Arne Kyrkjebø, leder for produksjonsavdelingen i NLB. - Og vi håper selvfølgelig at folk bidrar til å spre nyheten om at salmeboka nå finnes i punktskrift, tilføyer Liv Torild Ellefsen, informasjonsleder i NLB. Vi i KABB slutter oss mer enn gjerne til dette. Vi gleder oss over at den norske salmeskatten finnes i tilrettelagt versjon, for punktskriftbrukere. Foto: Istock Ord fra Bibelen «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.» Johannes 15, 5

6 6 KABBNYTT RETREAT PASSER FOR BLINDE OG SVAKSYNTE Anne Sture TEKST OG FOTO: ANNA BERIT FØYEN Et lite steinkast fra Sverige, helt ytterst i Halden kommune, ligger Tomasgården. Gården ligger idyllisk til ved Kornsjøvannet og er et retreatsted. Det er mange som nyter godt av gjestfriheten og stillheten her. En dag tidlig i mai, blir jeg ønsket velkommen til gården av Anne Sture. Hun er daglig leder og husfolk på stedet, sammen med mannen sin. Det er akkurat tid for middagsbønn, og jeg blir invitert inn til å delta i kapellet før en liten samtale i hovedhuset. Invitasjon til å gå avsides Tomasgården ligger for seg selv inne i skogen og innbyr til stillhet, hvile og ettertanke. Her har man mulighet til å gå avsides litt, akkurat slik som Jesus gjorde. - På retreat kan man få stoppe opp, vokse og vente, sier Anne. - Det er et sted hvor man bare kan være uten forventning og krav. Dagsrytmen rammes inn i bønn - Vi starter og slutter dagen inne i kapellet til tidebønn. Rytmen veksler mellom stillhet, aktiviteter, måltider og hvile. - Stedet innbyr også til turer i skog og mark eller kanoturer på vannet. Behovene kan være ulike, men det er viktig med nok tid til hvile og søvn, forteller hun videre. - Mange er ganske slitne når de kommer. - Kan man være på retreat og ikke se? - Ja, det går fint, fastslår Anne. Hun sier det er fint om man melder seg på i god tid. Da får de tid til å tilrettelegge. Som for eksempel å lage tekster og sanger på punktskrift. - Med en ledsager kan man gå turer på stiene eller padle på Kornsjøvannet. Og fuglesangen her er veldig vakker, avslutter Anne Sture.

7 KABBNYTT TIPS OM TILRETTELEGGING I MENIGHETENE Noen synshemmede trenger kanskje bare en liten endring for å kunne delta på lik linje som seende. Ikke bare vise med hendene Vårt tips er at presten sier høyt når menigheten skal sitte eller stå. Isteden for å vise tegn med hendene. Presten kan gjerne gjøre begge deler, både si det høyt og vise med hendene. Salmebok til utlån Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) planlegger en versjon av salmeboka i punktskrift beregnet til utlån i kirkene. Da vil alle menigheter som bestiller punktversjonen, kunne låne ut én og én salme til sine kirkegjengere. Foto: Istock Vårt Land er avisen som sorterer i nyhetsstrømmen og tør å gå inn i livets store spørsmål. Vi går i dybden - og forteller de menneskelige historiene bak verdens nyheter. Send SMS med kodeord VL til 1933, eller gå inn på vl.no/gratis

8 8 KABBNYTT Innspill Er det plass til alle? TEKST: LARS ØDEGÅRD, RÅDGIVER I NORGES HANDIKAPFORBUND Dersom Norge etter hvert skal gjøre som Danmark som tilrettelegger for at Down syndrom utryddes, må vi vel som samfunn i humanitetens navn, begrunne våre handlinger med å si at vi har gjort en god gjerning. Og hvem blir de neste? Bioteknologilovens formålsparagraf slår fast at medisinsk bruk av bioteknologi skal «utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle». Dette formålet skal være et fyrtårn som skal vise vei i et etisk opprørt farvann. Helsemyndighetene skal snart godkjenne eller avslå, innføringen av NIPT. Dette er en ny test som kan spore opp genetiske egenskaper hos fostre ved hjelp av en blodprøve fra mor. Testen sies å være mer treffsikker, mer kostnadseffektiv og mindre risikofylt enn dagens fosterdiagnostikk. Men uansett hvor «effektiv» testen måtte være, må hovedspørsmålet reises: Hva skal testen brukes til, - og hvorfor? I «Årsrapport for fosterdiagnostikk 2013» fra Helsedirektoratet fremkommer det at den påviste indikasjonen som førte til «høyest antall svangerskapsavbrudd» var trisomi 21 eller Down syndrom. Det betyr at allerede før vi har tatt NIPT i bruk, aborteres mer enn 82 prosent av de fostre hvor Down syndrom er påvist. Hva er det som legaliserer at vi jakter etter utviklingsavvik som Downs syndrom og andre genetiske tilstander hos fostre, når vi vet at abort svært ofte blir resultatet? Svaret finner vi både i Bioteknologilovens 4.5, i Lov om svangerskapsavbrudd 2.c, og i vilkårene for prioritering av helsehjelp i helselovgivingen. Det sentrale premisset er de to ordene «alvorlig sykdom». Hva er sykdom og hva er alvorlig? Hva er «små avvik», og hva er «store avvik»? Hva er genetiske varianter som vi må betrakte som en del av det genetiske mangfoldet, og hva er så alvorlig genetisk avvik at det ikke kan sies å være forenlig med liv? Lovgivningen gir ikke svar på disse spørsmålene. Er det legene, eller er det den gravide som sitter med svarene? Vi vet at praksisen på klinikkene varierer sterkt. For noen er en bestemt genetisk tilstand alvorlig, for andre behøver den ikke være det. Hva er forklaringen på at et offentlig finansiert helsevesen bruker tid og resurser på å lete etter bestemte genetiske tilstander, for så å tilrettelegge for at dem man finner, kan bli abortert, - helt frem til 22. svangerskapsuke? Forklaringen er i alle fall ikke at vi har avgrenset oss til å lete etter de tilstandene som er uforenlig med liv. Vi leter etter langt flere tilstander enn det. Hva som er «uforenlig med liv» endres dessuten over tid. Medisinsk kunnskap øker, og resultatet blir både økt overlevelse og forbedrede leveutsikter for de fleste av oss. Vi har heller ikke begrenset oss til å lete etter tilstander som medfører betydelig redusert levealder. Down syndrom, ryggmargsbrokk eller de aller fleste arvelige muskelsykdommer medfører ikke en alvorlig redusert gjennomsnittlig levealder. Tvert i mot: levealderen øker for alle disse gruppene. Personer med Down syndrom har de siste årene trolig hatt den sterkeste økning i gjennomsnittlig levealder blant alle grupper i Norge. Forklaringen er nok heller at vi jakter på tilstander som antas å medføre redusert livskvalitet. Spørsmålet er bare om det er politikk eller medisin som har sterkest innvirkning på livskvaliteten.

9 KABBNYTT Mine personlige opplevelser som rullestolbruker gjennom et langt liv, og ikke minst mine erfaringer fra 40 år i Norges Handikapforbund, får meg til å hevde at fravær av likestilling, rettigheter og deltakelsesmuligheter er det som i sterkest grad påvirker både familiene og personene som lever med de genetiske variantene man søker etter, gjennom fosterdiagnostikken. Hva som i praksis blir «alvorlig sykdom», er derfor mer politikk enn medisin. Det store spørsmålet som NIPT reiser, er derfor etter mitt syn egentlig ikke Down syndrom, men: Hvem blir de neste? Går vi i ønsket eller uønsket retning? Blir vi et mindre tolerant samfunn uten de barna som vi anser det greit å selektere vekk fra fødsel og liv? Svaret synes jeg blir best formulert av en tidligere norsk dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, Hanne Sofie Greve. Hun sier: «Menneskeverdet kan ikke gradbøyes. Et samfunn som begir seg ut på å utelukke enkeltgrupper kan ende opp med ikke å ha plass for noen.» LEDSAGER- ORDNINGEN TEKST: JON IVAR DYPEDAL For en stund siden ble det lagt ut en sak på kirkeaktuelt.no som omhandlet ledsagerbevis for funksjonshemmede. Og da må jeg fortelle om at jeg selv nettopp fikk et slikt ledsagerbevis fra Oslo kommune, hvor jeg bor. Jeg er praktisk blind. Liker veldig gått å gå på konsert, men det er ofte dårlig lys og vanskelig å se på slike steder. Da er det greit at jeg kan ta med en ledsager gratis. Ledsagerbeviset er et lite kort som gjør det mulig for innehaveren å ta med seg en ledsager på kultur- og fritidsarrangementer, offentlig transport, kirkelige arrangementer og annet som aksepterer ledsagerbevis. Det er opp til den enkelte kommune om man velger å ha dette tilbudet eller ikke. Det fungerer slik at den funksjonshemmede betaler for seg, mens ledsageren blir med gratis eller til en rabattert pris. For meg som bor i Oslo, så gikk jeg inn på Oslos hjemmesider, fant frem til ledsagerbevis og skrev en enkel søknad. Deretter ble jeg kontaktet av en saksbehandler for å sende inn bilde og en legeerklæring. En ukes tid etter kom brevet med ledsagerbeviset i posten. Det var enkelt å få tak i beviset, og jeg håper at dette kan gjøre det litt lettere for meg å komme meg ut på forskjellige kulturarrangementer eller på reiser. Hvis du eller noen du kjenner, ønsker informasjon om hvilke steder som aksepterer ledsagerbevisordningen, kan du/ dere ringe hjemstedskommunen din eller ta direkte kontakt med arrangøren (NSB gir honnørrabatt for ledsageren f.eks.). Deretter er det bare å bestille billettene. På konserter hvor det ikke er plassbestilling, er det bare å komme.

10 10 KABBNYTT Lytt til Bibelen! BIBEL 2011 fra Bibelselskapet Lydbibelen fra KABB er en bruksbibel som kan brukes om igjen og om igjen, i ulike livssituasjoner og for mennesker i alle aldere. Bibelen er lest inn av Frank Tangen, Nils Ole Oftebro, Birgitte Bjørnstad Sæbø og Magne Bruteig. Bibelen finnes i ulike lydutgaver. Bibelen på digikort kr 899,- Digispiller kr 275,- Pakkepris (digispiller+digikort) kr 1 150,- Bibelen på CD (Daisy eller mp3) kr 899,- Bibelen på SD-kort (Daisy eller mp3) kr 899,- Spesialpris for medlemmer Du finner flere lydbøker på Porto kommer i tillegg på kjøp av lydbøker fra KABB

11 KABBNYTT LYDBØKER 11 Alaskaserien: Nå er 3 av 5 bøker klare for salg! Sunket Dani Pettrey Et flyhavari, to døde dykkere, ett eneste spor. Skjult Dani Pettrey Alle bevis peker mot ham, bare en søsters tillit kan redde ham nå. Savnet Dani Pettrey Når venninnen forsvinner, har de ingen tid å miste. Bøkene er lest inn av Liv Aakvik og Liv Steen. Pris kr 325,- pr. bok. Lunde Forlag. Carol Wall Owitas hage En sann historie om grønne fingre og et uventet vennskap. Carol Wall møter tilfeldigvis gartneren Giles Owita. Hagen knytter de to fremmede menneskene sammen. Lest inn av Liv Aakvik Pris kr 275,- Pantagruel Forlag Rakels bok Sissel Værøyvik En kvinne med en fortid. En kvinne med en fremtid. Har de noe å gi hverandre? Lest inn av Liv Aakvik Pris kr 375,- Gyldendal Forlag Tilgivelse Desmond og Mpho Tutu Fire steg mot fred med deg selv og fred i verden. Lest inn av Inger Holter Pris kr 275,- Vårt Land Forlag

12 Returadresse: KABB, Postboks 333, 1802 Askim Siden sist Tilbakeblikk AV BJØRN HANSSEN Når jeg skal lese meg opp på KABBs historie, kan det være nyttig å bla i eldre utgaver av KABBnytt. I 1997 skriver tidligere generalsekretær Øyvind Woie, om valg og vektlegging av preposisjoner i KABBs navn. «Bli værende Kristent Arbeid BLANT blinde og svaksynte, ikke bare FOR». Det er snart 20 år siden han blankpolerte denne oppfordringen. Prost Hege E. Fagermoen skriver i Luthersk Kirketidende nr. 7, 10. april 2015, «Kanskje kan vi i kirken la oss inspirere av dreiningen i helsevesenet som går fra å tenke at man skal gjøre noe for en pasient til å gjøre noe med. Med en slik perspektivforskyvning tror jeg uante ressurser kan oppdages og tas i bruk, både for den enkelte og i fellesskapet.» Det kan kanskje i første omgang virke som dette er en teoretisk og verbal øvelse i å velge blant fortreffelige ord. Men det er ingen tvil om at det ligger en dybdeforskjell i å arbeide blant blinde fremfor å arbeide for. Når jeg nå ser tilbake på mitt virke som diakon i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, er det nettopp i dette perspektivet, blant og sammen med blinde og svaksynte, under likeverdige forhold, vi oppdager hverandre og hvilke ressurser vi er begavet med. Gis ressursene rom og utfoldelse i fellesskapet, oppstår det magiske øyeblikk. Vi blir tydeligere for hverandre. Møtepunktene og arbeidet sammen med blinde har så definitivt omformet meg og lært meg utrolig mye. Som KABB-diakon er presiseringen «bli værende blant» en arbeidsbeskrivelse som har gitt retning for mine prosjekter og planlegging i mitt arbeid. Når jeg nå avslutter mitt arbeid som organisasjonsdiakon i KABB, er det ikke som utlært, men som fortsatt under læring. Jeg kan mye om tilrettelegging for blinde og svaksynte, og det er viktig nok, men å arbeide blant og sammen med, favner så mye mer enn et kunnskapsperspektiv. Jeg møter mennesker, skapt i Guds bilde, med redusert synsevne, enten de er 5 år eller 95 år, som har en evne til å by på seg selv, ulikt oss som ser og registrer på avstand. Behovet for å bli sett er universelt, og for å se hverandre, må vi dele. Tapt eller redusert syn blir underordnet i denne prosessen, men synshemmede kommer raskere til poenget med å gi av seg selv, erfarer jeg. De deler gjerne, og det åpner for å vise hvem jeg er. Likeverd og respekt har jeg lært mye om i møte med synshemmede. Gledesstundene og høydepunktene er alle de møtepunktene, arrangementene og noen tusen av de livsnære samtalene jeg har hatt gjennom 15 år. Kari Foss, tidligere daglig leder av OASE, sa etter et sommermøte med organisasjonen KABB: «Dere lever ut den fremtidige kirken». Dersom kirken vektlegger å være kirke midt blant, mer enn å være kirke for, gjør den seg aktuell og livsnær, slik Jesus selv levde blant mennesker, på en måte som hadde helbredende virkning. Gud har samme plan og intensjon med oss.