OM Å HOLDE SEG FOR GOD SUBJEKT-PERSPEKTIV PÅ UNGDOM SOM BRUKER SEKSUELLE TJENESTER SOM BYTTEMIDDEL 1

Transkript

1 Sosiologisk tidsskrift: VOL 13, Universitetsforlaget Om å holde seg for 2005 god OM Å HOLDE SEG FOR GOD SUBJEKT-PERSPEKTIV PÅ UNGDOM SOM BRUKER SEKSUELLE TJENESTER SOM BYTTEMIDDEL 1 Kristinn Hegna kristinn.hegna@nova.no Ingrid Smette ingrid.smette@nova.no Holding one s head up high Using a subject-oriented perspective in research on young people trading sexual services for food and shelter Previous research on prostitution has often been characterised by victim perspectives, with the prostitute the by-product of capitalism and patriarchy. More recent perspectives on prostitution have introduced the prostitute as an active subject creating his/her own life, while maintaining awareness of structural conditions and victimisation. The aim of the article is to analyse qualitative data on a young man with experiences of trading sexual services for food and shelter by using subject-oriented perspectives. Can a subject-oriented perspective on this young man s story and the choices he has made enable us to see how he relates to prostitution as a social construction and to a position as victim and sexual object? The analysis is based on a two-day qualitative interview with Mikal, a 19-year-old gay man who has offered sexual services as a means to obtain food and shelter. The analyses of Mikal's narrative show that exchanging sex for food and shelter is described as a strategy and as a plan. In his descriptions of his experiences of exchanging sex, elements that contribute to separating his experiences from prostitution are emphasised: He stresses that he was not paid in cash, he had a relation to the buyer that goes beyond the transaction, and he used his sexual experiences to construct his identity as gay. What comes across in his narrative is a constant struggle to define himself away from the objectification of the prostitute and into the subject position that he wants to maintain, and which the subject-oriented perspectives enable us to see. Keywords: Youth, sexuality, prostitution, subject-oriented perspectives, social work. SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 287

2 Kristinn Hegna og Ingrid Smette Innledning «Bevisstgjøring fra meg fører til at de går i forsvar. De vil ikke være med på at det er prostitusjon. Det ordet skyr de veldig. Det er ikke det de gjør.» «Tilsynelatende «egne» valg, er det som gjør det problematisk?» Denne artikkelen utforsker problemstillinger knyttet til det å håndtere en stigmatisert identitet og til det å forstå ungdoms handlingsvalg. Utsagnene ovenfor er fra ansatte i barnevern og utekontakt og omhandler problemstillinger de har møtt i sitt arbeid med ungdom som har brukt sex som et byttemiddel. 2 Det første sitatet peker på hvordan det at identitetskategorien «prostituert» er en stigmatisert identitet, fører til at de voksne sosialarbeiderne opplever vanskeligheter når de i samtaler med ungdommer betegner som «prostitusjon» det ungdommene selv kanskje ser på som bytte av sex eller til og med en helt annen type seksuell hendelse. I det andre sitatet formidles en annen utfordring: Sosialarbeideren forsøker kanskje å formidle at den unge med erfaring med å bruke seksuelle tjenester som byttemiddel har vært offer for overgrep eller er den svake part i en maktrelasjon, mens ungdommene insisterer på å ha tatt egne valg. Det å bruke seksuelle tjenester som et byttemiddel vil av mange gjerne omtales som «ungdomsprostitusjon», selv om grensedragningene rundt hva som skal eller bør karakteriseres som prostitusjon ofte ikke er entydige (Hegna og Pedersen 2002). I denne artikkelen er imidlertid ikke det å beskrive ungdomsprostitusjon som sosialt fenomen, eller diskutere grensedragningene rundt prostitusjonen en hovedhensikt. Disse temaene er snarere et middel til å fokusere på spørsmål knyttet til stigma, identitet, aktør og struktur når vi forsker på ungdom. Noen utviklingstrekk fra prostitusjonsforskning er likevel relevante som et inntak til å drøfte disse problemstillingene. Den feministisk inspirerte forskningen om prostitusjon og prostituerte har gjerne lagt vekt på strukturelle forklaringer på fenomenet prostitusjon ved å henvise til det patriarkalske samfunns og kapitalismens utnytting av kvinner, samt prostituertes vanskelige barndom med utbredt voldelig og seksuell viktimisering og rusmisbruk (Järvinen 1991). Järvinen nevner den amerikanske forskeren Kathleen Barry (1979/1984), men også det norske bidraget Bakgater (Høigård og Finstad 1986) som eksempler på en analysetradisjon der «den prostituerade kvinnan [är] icke-deltagande» og der «[h]ennes sexualitet, hennes vilja, hennes identitet er utdefinierade ur könshandelsrelationen» (Järvinen 1991: 84). Den norske boka Bakgater bidro til å synliggjøre prostituerte og la deres stemmer bli hørt, men prostitusjonen 288 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

3 Om å holde seg for god blir likevel forstått som en objektrelasjon (Järvinen 1991). Fokuset i denne analysetradisjonen har dermed på den ene siden ligget på den prostituerte som offer individuelt og strukturelt og på den annen side på objektiveringen av den prostituerte som objekt for mannens seksualitet og som handelsvare, og disse forståelsene har vært brukt som utgangspunkt for fortolkning av prostituertes fortellinger. I noen nyere bidrag på prostitusjonsfeltet blir disse forståelsene utfordret og problematisert (Shrage 1994, Pheterson 1996, Chapkis 1997). Et eksempel på et bidrag som eksplisitt oppfordrer til en nytenkning når det gjelder forståelser av prostitusjon er boka Rethinking Prostitution. Purchasing sex in the 1990s (Scambler og Scambler 1997). Forfatterne argumenterer mot «the tendency to regard women sexworkers as more or less passive victims of their backgrounds or circumstances» (Scambler og Scambler 1997: xv), og mener at den prostituerte må forstås som et subjekt som stilt overfor ulike handlingsalternativer tar valg som forskerne må anta er basert på «willful rationality» (Scambler og Scambler 1997: xv). Begge poengene innebærer å overskride posisjonen og konstruksjonen av «den prostituerte» som objekt og offer, for dermed å løse også forskere fra en mulig objektivering av den prostituerte. Forfatterne mener ikke å hevde at prostitusjon skal forstås som et «fritt valg» eller at sosial bakgrunn ikke har betydning, men de argumenterer for at utgangspunktet for enhver analyse også av prostitusjon må være «the respectful attribution of agency» (Scambler og Scambler 1997: xv). Scambler og Scamblers perspektiv kan sies å representere en endring av utgangspunkt for analyse fra en forståelse hvor den prostituertes posisjon som offer og objekt er tatt for gitt, til en forståelse der analysen starter i den prostituertes subjektive forståelse av handlinger, relasjoner og posisjon. I det videre vil denne forståelsesmåten betegnes som subjekt-orientert. Det er imidlertid i forskning på prostitusjon blant voksne at slike nye perspektiver har blitt presentert. Når det gjelder ungdom som selger sex, preges det lille som er skrevet nesten utelukkende av perspektiver som vektlegger strukturelle bakgrunnsforhold og ungdom som offer. Ung i Oslo-studien, som er en representativ studie av om lag ungdommer i alderen år i Oslo i 1996, viste at 2,1 prosent av guttene og 0,6 prosent av jentene i undersøkelsen hadde «utført seksuelle tjenester mot betaling» (Pedersen og Hegna 2000). I analysene legger forfatterne vekt på å lete etter tegn på rusmisbruk, seksuelle overgrep, brudne familier og tidligere kontakt med barnevernet. I kvalitative forskningsbidrag (Hanssen 1984, ECPAT 2001, Grytbakk og Borgestrand 2004) er beskrivelsen av unge i prostitusjon ofte på den ene side svært deskriptiv, og på den annen side med et klart utgangspunkt i en forståelse av den unge som offer. SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 289

4 Kristinn Hegna og Ingrid Smette Både forskning på barn og barndom, og forskning på unge ofre for seksuelle overgrep har i de senere år, som en parallell til «rethinking prostitution»-perspektivet, opplevd et skifte i perspektiv. Kritikk av synet på barn som inkompetente, ufullstendige voksne; som human becomings og ikke human beings, har vært sentralt for nye perspektiver på barndom. I «den nye barndomssosiologien», et begrep introdusert av James og Prout (1997), prøver man å se barn som kompetente sosiale aktører i seg selv. I denne forskningen legges det vekt på å anerkjenne barns egne forståelser og erfaringer (Holloway og Valentine 2003). Snarere enn å se barn som «viljeløse ofre» og objekter for «voksen-sentriske» diskurser, forsøker de nye perspektivene å se barn som aktivt handlende subjekter i sine egne liv (James og Prout 1997). Hovedspørsmålet i denne artikkelen er om det også er fruktbart å foreta en dreining tilsvarende den vi ser i forskning på feltene prostitusjon på den ene siden og barn/ungdom på den andre, når det gjelder unge gutter eller jenter som selger/bytter sex mot penger eller ting? Vi ønsker ved hjelp av et slikt subjekt-orientert perspektiv på en ung gutts historie å få frem hvordan han oppfatter sine handlingsvalg og hvordan han forholder seg til prostitusjon som sosial konstruksjon. Fra et strukturelt perspektiv kan en ungdom som selger eller bytter sex beskrives som å befinne seg i en offerrolle og å være objekt for andres seksualitet. I analysen i denne artikkelen vil vi underveis kort skissere hvilken innsikt et slikt utgangspunkt kan gi. Vårt synspunkt er at et slikt perspektiv alene er begrensende for den forståelsen vi kan oppnå på dette feltet. Hovedperspektivet i analysene vil derfor være et subjekt-orientert perspektiv. Utgangspunktet for å utforske hva slags kunnskap et subjekt-orientert perspektiv kan generere på dette feltet, er at det å fokusere på subjektive handlingsvalg og mening vil kunne gi innsyn i hvordan denne posisjonen oppleves og fortelles. Videre kan en nærbeskrivelse bidra til å gi en fyldigere forståelse av den kontekstløse og entydig definerte økonomiske transaksjonen som prostitusjon ofte defineres som. At vi ikke umiddelbart aksepterer at et slikt subjekt-orientert perspektiv er fruktbart, er knyttet til en viktig bekymring for at en slik subjektivering og fokus på handlingsbegrunnelser individualiserer ansvaret og dermed tildeler skyld og ansvar til ungdom som selger eller bytter seksuelle tjenester. Bekymringen aktualiseres særlig når det å velge et subjekt-orientert perspektiv innebærer noe mer enn å «la ofrenes stemmer bli hørt», nemlig også å ta på alvor «ofrenes» beretninger om de valg de har gjort uten å redusere disse til «falsk bevissthet». Står vi for eksempel i risiko for å ende opp med å konkludere at «de har valgt det selv» en fortolkning som i neste omgang kan føre til handlingslammelse blant dem som er satt til å gripe inn og hjelpe ungdom som selger sex? Hvordan skal man balansere mellom å ta ungdoms forståelse av egne 290 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

5 Om å holde seg for god handlingsvalg på alvor og vektlegge de strukturelle betingelsene valget er tatt innenfor? I hvilken grad blir denne balansegangen ekstra delikat når det handler om et stigmatisert og skambelagt felt som prostitusjon? Det knytter seg med andre ord noen særskilte dilemmaer til det å anvende et subjekt-orientert perspektiv på dette feltet. Disse dilemmaene skal diskuteres mot slutten av artikkelen, der spørsmålet om hvorvidt perspektivet er fruktbart skal knyttes til om det også danner grunnlag for å yte bedre hjelp til barn og unge involvert i sexsalg. Metode og materiale I forbindelse med et halvårlig pilotprosjekt om ungdom som selger sex i Norge finansiert av Barne- og familiedepartementet (Hegna og Pedersen 2002), ble det blant annet gjennomført et enkeltstående, lengre intervju med en 19 år gammel gutt («Mikal») som hadde erfaring med å bytte seksuelle tjenester mot mat, tjenester og tak over hodet. Intervjuet strakte seg over to dager, til sammen 6 8 timer. Hovedtyngden av datatilfanget i rapporten besto av intervjuer med sosial- og ungdomsarbeidere om deres erfaringer med det de selv fortolket som, ungdom med prostitusjons-/sexsalgs-erfaring, og disse fortellingene ligger som et bakteppe i denne artikkelen. I dette arbeidet vil vi imidlertid konsentrere oss om å se hva Mikal selv forteller om de erfaringene han har. Vi vil beskrive Mikals bakgrunn og hans fortelling i korte trekk ut fra den historien som han selv presenterte for oss. Vi er i utgangspunktet ikke bare interessert i det historieforløpet han forteller, men også hvordan han forteller sin historie. Det teoretiske utgangspunktet er at hans fortelling heller enn å være en beskrivelse av det faktisk levde livet, er en tilbakeskuende fortelling om dette livet, en livsfortelling (Linde 1993). Metoden vi anvender er en tilnærming til livsfortellingen som tekst, og samtidig å se denne fortellingen som én, kanskje av flere mulige, selvpresentasjoner. Intervjuet med Mikal er ikke plukket ut av grunner knyttet til representativitet eller fordi det kan være en typisk historie, mest fordi vi ikke uten videre kan vite hva som er typisk for ungdom som selger eller har solgt sex. Fordi det eksisterer lite kunnskap på dette feltet, kan vi heller ikke si noe om på hvilke måter Mikals erfaringer er unike fordi han er gutt, og på hvilke måter historien ville vært annerledes om det hadde vært en jentes fortelling. Fyldigheten i beskrivelsen og Mikals historie som unik case gjør likevel intervjuet velegnet for vårt formål, som er å undersøke hva slags kunnskap et subjekt-orientert perspektiv kan gi på dette feltet. Analysen tar direkte utgangspunkt i spørsmålet om det er fruktbart å anvende et subjekt-orientert perspektiv på ungdom som har erfaring med å selge eller bytte seksuelle tjenester. I den første delen av artikkelen vil vi kort se SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 291

6 Kristinn Hegna og Ingrid Smette på Mikals fortelling ut fra strukturelle perspektiver og lete etter de rammer og handlingsbetingelser som har vært tilgjengelige og begrensende for Mikal. I den andre delen av artikkelen vil gjennom et subjekt-perspektiv se etter hva Mikal sier at han vil og hvilken mening han selv knytter til sine egne opplevelser. Mikal som offer et strukturelt perspektiv Mikal er vokst opp sammen med mor, stefar og søsken på et lite sted i Norge. Faren bodde i Oslo og Mikal så ham sjelden. I ungdomsårene var han stadig i konflikt med mor og stefar, og i 14-årsalderen tok han selv initiativ til å flytte, først til en tante i en annen by, siden til et ungdomshjem. Mikal sier selv at han ble klar over at han var homofil i årsalderen. Allerede i årsalderen oppdaget han at han var interessant for voksne menn i svømmehallen, og at han på sin side var interessert i dem og den oppmerksomheten han fikk. Da han var 12 år avtalte han en gang å møte en av mennene ved et skur bak svømmehallen. Han likte at de tok på hverandre og onanerte hverandre, men det endte med at mannen på en voldelig måte gjennomførte et analt samleie med Mikal. Etterpå fikk han 5 kroner «til en is». En gang i 14-årsalderen rømte han fra ungdomshjemmet der han bodde, helt til Oslo. Han hadde ingen steder å bo i Oslo og ikke nok penger til å betale verken for mat eller for losji. Femtilappen han hadde i lommen var nok til en inngangsbillett til en svømmehall, hvor han i følge ham selv, sjekket opp en mann i 30-årene. De hadde sex i badet og avtalte at Mikal skulle komme hjem til mannen senere samme kveld for at de skulle ha sex. På denne måten skaffet Mikal seg mat og et sted å sove for natten. I prinsippet er dette en historie om en ung homofil gutt som bruker sex som byttemiddel for å skaffe seg mat og tak over hodet. Lovverket i Norge fastslår utvetydig at det å ha sex med personer under den seksuelle lavalder på 16 år, eller å kjøpe sex av en person under 18 år, er straffbart. I juridisk forstand, vil det Mikal forteller om fra svømmehallen være å forstå som et seksuelt overgrep. I forhold til loven er den voksne mannen i denne historien en skyldig overgriper og Mikal et offer, uavhengig av hvorvidt den mindreårige Mikal «er med på det» eller ei. Svært få faktorer regnes som relevante årsaksforklaringer for å forklare hvorfor enkelte jenter eller gutter involverer seg i risikosex som salg eller bytte av sex. Både tidlig seksuell debut og det å ha opplevd et seksuelt overgrep i barndommen regnes likevel som en slik faktor (Bagley og Young 1987, Earls og David 1989, Greene, Ennett og Ringwalt 1999, O Donnell, O Donnell og Stueve 2001). Mikal ble offer for et seksuelt overgrep første gang da han var 12 år. Voldtekten bak svømmehallen og betydningen den har hatt for ham kommer han tilbake til flere ganger under intervjuet: 292 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

7 Om å holde seg for god Mikal: Jeg tror at det som skjedde så gikk det noen år, og så ble på en måte en grense visket ut. [ ] Intervjuer: Den grensen som blir visket ut, hva tenker du på da? Mikal: Jeg tenker på at jeg synes ikke sex var... Jeg synes sex var mye... Jeg tenkte mer på sex som en sånn lek. Jeg tenkte ikke på sex som noe dyrt og hellig som jeg tror mange tenker. Gisela Helmius hevder at den trinnvise oppsamlingen av seksuell erfaring er en viktig forutsetning for å kunne skape seg en seksuell identitet og for å integrere seksualiteten i sitt liv, i sin hverdag og sin personlighet (Helmius 1990). Hvert trinn innebærer en grenseovergang, og overgangene blir bekreftelser på egen utvikling og modning. De tidlige seksuelle erfaringene har derfor ofte mer å gjøre med bekreftelse av egen identitet og seksualitet, enn med det å etablere og utvikle varige og dype relasjoner til sin partner. For Mikal ble denne trinnvise tilegnelsen av erfaring tidlig avbrutt av at hans første seksuelle møte var med en langt mer erfaren mann som utnyttet ham seksuelt. Det kan se ut til at Mikals tidlige møte med voksen seksualitet i svært ung alder, derfor preget hans oppfatning av sex som åring. De seksuelle script (Gagnon og Simon 1973), det vil si sosiale konvensjoner som former seksuell atferd, som var tilgjengelige for ham ble begrenset både av hans unge alder og av de erfaringer han senere fikk av den seksuelle kontakten med voksne menn menn som i hovedsak utelukkende var ute etter rent seksuelle opplevelser med en ung gutt. På den måten lærte kanskje Mikal å forholde seg til sex som en «lek» eller «sport», som han også sier. Han hadde ikke konkurrerende seksuelle script tilgjengelig som kunne ha representert alternative forståelsesmåter, verken knyttet til følelser og forelskelse eller til makt og utnyttelse. Isteden er det en av de voksne mennene han treffer som påpeker for ham at han burde vurdere å ta penger for sex, med et argument om at siden han likevel blir utnyttet av menn, så må han sørge for å få kompensasjon for det. Å beskrive Mikal som offer for et seksuelt overgrep bidrar her til å gi en forståelse for hvordan han senere kunne akseptere å bytte seksuelle tjenester mot det å få tak over hodet og mat. På et strukturelt plan er det også mye ved hans situasjon og bakgrunn som kan beskrives som tvingende: Han er på rømmen og uten materielle ressurser, han er et barnevernsbarn og han er et overgrepsoffer med reduserte sosiale og psykologiske ressurser. I relasjonen er han langt yngre enn sin partner, og ved sin alder og ved denne konteksten; den med minst erfaring og minst makt. Disse forholdene gjør ham i tillegg sårbar for nye overgrep. Situasjonen han beskriver på flukt og hjemløs i storbyen Oslo uten penger er en situa- SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 293

8 Kristinn Hegna og Ingrid Smette sjon som peker i retning av at valgmulighetene han sto overfor var kraftig innsnevret. Det var nøden og det tidligere overgrepet som drev ham til å bruke sin kropp og sin seksualitet som et middel for å skaffe seg det han trengte for å overleve. En fortolkning av hans historie kan være at han er tvunget inn i situasjonen der han bytter sex mot husly og mat. Med utgangspunkt i den strukturelle maktforskjellen mellom en mindreårig og en voksen, mellom en marginalisert gutt og en mann i en langt mer privilegert posisjon, er Mikal et offer for et seksuelt overgrep også i den situasjonen han selv beskriver som «sjekking». Feministisk inspirerte perspektiver på prostitusjon og seksuelle overgrep mot barn har understreket at retten til å være offer er en positiv rettighet: en rett til å slippe fri fra skyld og medansvar for overgrep som finner sted innenfor og på grunn av strukturelle forhold, slik som for eksempel ulikeverdige maktforhold mellom kjønnene (Ericsson 1993). I beskrivelsen av den prostituertes vei inn i prostitusjonen i feministisk litteratur (se f.eks. Høigård og Finstad 1986) er vektleggingen av kvinnenes vanskelig barndom en strategi for å tydeliggjøre hvorfor kvinnene ikke selv er skyld i den situasjonen de har havnet i, men i stedet fortjener respekt og hjelp til å komme seg ut av den situasjonen hun er i. Å understreke at barnet er uskyldig har vært og er et viktig argument mot tendenser til «blaming-the-victim» perspektiver også når det gjelder overgrep mot barn (Kitzinger 1997). I norsk lov er barn definert som offer for seksuelle overgrep i kraft av sin alder, og de trenger ikke bevise sin uskyld. Risikoen ved slike offer-perspektiver kan være at de peker i retning av det uskyldige og passive offer, der det å påstå å ha «valgt» sexsalg fortolkes som reaksjon og nøytralisering av overgrepserfaringer eller som en form for «falsk bevissthet». Å tillegge andre mennesker falsk bevissthet, innebærer å opphøye seg selv til en bedrevitende posisjon og å se bort fra den subjektive fortolkningen av situasjonen som ungdommene selv tilbyr. Dette innebærer også en objektivering av den andre (jf. Skjervheim 1976). I tråd med kritikken av slike objektiverende perspektiver, kan vi si at denne fortolkningen av Mikal først og fremst er en «utenfra»-fortolkning av ham og hans situasjon. Den beskriver til dels Mikals rolle som et passivt offer, både i forhold til den voksne mannen i den konkrete situasjonen og for tvingende omstendigheter, til dels også som et objekt i den forstand at han beskrives som utnyttet seksuelt av en langt eldre mann. I den forstand blir Mikal et objekt for våre strukturelle forståelsesmåter og teoretiske perspektiver. Vilje og mening et subjekt-orientert perspektiv Kan et annet perspektiv på barn og sexsalg gi mulighet til å fortolke Mikal som noe annet enn et passivt offer i den situasjonen han har havnet? Uten å redusere 294 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

9 Om å holde seg for god det Mikal og andre ungdommer har opplevd til et spørsmål om rasjonelle eller frie valg, kan det være fruktbart å ta på alvor at også disse ungdommene har handlet. De er handlende subjekter som tillegger sine handlingsvalg en mening. Så hva er det Mikal vil og hvordan går han fram for å oppnå det han vil? Det aktive subjekt Mikal formidler i intervjuet at han ville vekk. «Ønsket mitt om å ikke være hjemme, ønsket mitt om å være et annet sted» var drivkraften for å rømme. Da han sto i Oslo med en 50-lapp i lommen var det «behovet mitt etter rett og slett mat, en plass å bo, som var viktigst», sier Mikal, «jeg hadde planlagt alt liksom på forhånd». Det var ikke første gang Mikal rømte på denne måten. Som 14-åring brukte Mikal internett på ungdomsklubben på hjemstedet til å finne ut om det å være homofil og å få kontakt med andre homofile. På nettet chattet han med flere menn daglig, stort sett voksne. Flere inviterte ham til å komme på besøk, selv om de bodde på en annen kant av landet, og de betalte flybilletter for ham for at det skulle være mulig å treffes. Fra han var år rømte han gjentatte ganger på denne måten fra familien og ungdomshjemmet han bodde på. Mens han var på rømmen bodde han hos menn han hadde fått kontakt med over internett, og de hadde sex. Når vi senere intervjuer Mikal om den konkrete situasjonen da han rømte til Oslo uten å ha en slik avtale på forhånd, sier han: Mikal: Det forløp seg sånn at da var jeg veldig aktiv på sjekker n for å få det. Da hadde jeg femti kroner i lomma og så visste jeg at det var akkurat nok til å komme inn på et eller annet bad. Og det ville si at da ville jeg få mat og et sted å bo, liksom, den natta. Intervjuer: Men hvis du tenker på en spesiell situasjon og prøver å leve deg tilbake til det? Mikal: Ja, han mannen i 30-årene for eksempel. Han møtte jeg jo, han ville jeg liksom overnatte hos. I sitatene beskriver Mikal hvordan han hadde planlagt alt på forhånd, han visste at han kunne dra på et bad og han var aktiv i å sjekke opp en mann for å kunne overnatte hos ham. Allerede før han rømmer, ligger kunnskapen om badene, om kåte menn på internett og om muligheter for å skaffe seg penger til en tog- eller flybillett der. For ham innebærer denne kunnskapen mulighetsbetingelser for å velge å rømme. Lenge før han befinner seg i den «tvingende» situasjonen som pengelens i storbyen som fører til at han bytter sex mot et sted SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 295

10 Kristinn Hegna og Ingrid Smette å sove, har han tatt et valg om å rømme fra institusjonen med det dét fører med seg. Den tilsynelatende innsnevrede valgsituasjonen som han befinner seg i, framstår dermed som en endestasjon i et hendelsesforløp som innebærer at Mikal har foretatt en lang rekke bevisste valg i forkant. Det ligger et tydelig aktivt handlende subjekt i disse utsagnene, og også en bevissthet i forhold til hva som skal til for å oppnå det han vil. Mikal står ikke passivt og venter på å bli plukket opp av en kunde. Han tar aktivt kontakt med mannen, han «gjør seg deilig» og «spiller på sensualitet». Han beskriver seg selv som en sjekker. I Mikals fortelling av hva som skjedde ligger et subjekt som er den aktive part i relasjonen. Ikke minst; et kyndig subjekt. Vi ønsket å vite hva konkret gjør en 13 år gammel gutt i et offentlig bad når han ønsker seksuell kontakt med en voksen mann? Mikal: Jeg sendte et signal som var uimotståelig sexy, jeg. Intervjuer: Hvordan, hva da? Mikal: Det er blikk og alt mulig rart. Kroppsspråk og Du aner ikke hvor deilig Alle tror liksom at bare jenter kan gjøre seg så deilige. Pst, jeg tror ikke noe på det. Gutter kan gjøre seg utrolig fine også. Jeg spilte vel veldig mye på sensualitet, tror jeg. Jeg liksom jeg ga et veldig sterkt løfte om sex, som han visste at jeg ville innfri. Og da var det han som kom bort til meg og ordnet alle formaliteter. Da slapp jeg å tenke. Da ville han komme og spørre: «Vil du være med meg hjem?». Igjen er inntrykket i beskrivelsen først og fremst av en aktiv strateg. Samtidig er det en dobbelt bunn. Mikal lar mannen komme bort til seg, overlater initiativet til mannen, og «slipper å tenke». Mikal forfører mannen i badet på samme måte som kvinnelige forføreres strategi er beskrevet. Bataille skriver i Erotismen (1957/1996) om hvordan menn tar initiativet, mens kvinner gjennom sin passive holdning har makt til å fremkalle begjær, og evne til å fremstille seg for begjæret. «En kvinne er utsatt for menns begjær i den grad hun er tiltrekkende for dem. Med mindre hun skjuler seg fullstendig, fast bestemt på å forbli kysk, er det sentrale spørsmålet å vite til hvilken pris og under hvilke betingelser hun vil gi etter. Men når betingelsene er oppfylt, hengir hun seg like fullt som objekt. [ ]Ved den omtanken hun gir sin pynt, ved den omhu hun viser sin skjønnhet, som pynten setter i relieff, betrakter kvinnen seg selv som et objekt som hun ustanselig stiller til skue for menns oppmerksomhet» (Bataille 1957/ 1996: 133). Nærlesingen av Mikals fortelling presenterer dette doble bildet: Det aktive subjektet, og samtidig, Mikal som et objekt for mannens begjær, et objekt for 296 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

11 Om å holde seg for god nytelse. De voksne mennene, enten de har sex med Mikal mens han er på ferie eller på rømmen, ser ut til å utnytte hans kropp som en ting. Gjennom sine handlinger og den holdningene de har til ham, objektiverer de Mikal. Å ikke være kynisk transaksjon eller relasjon? Mikal forteller i tilbakeblikk om den gangen han var år. Kanskje er det først og fremst i tilbakeblikket, i den 19 år gamle guttens ettertanke, at det aktivt handlende subjektet blir tydelig. Mikals narrativ er nettopp skapt ut fra en subjektposisjon, hans egen synsvinkel, og blir hans fortelling om å velge å bruke sine seksuelle ressurser til å skaffe seg tak over hodet. Klassifiserende kan episoden Mikal forteller om kanskje falle inn under begrepet prostitusjon, dersom vi med det ganske enkelt mener at «två parter köper repektive säljer sexuella tjänster mot (vanligen) ekonomisk ersättning, och som utgör en förutsetning för den sexuella tjänsten» (Jessen 1998, referert fra SOU 1995: 209). Den knappe definisjonen tegner et bilde av en «ren» i betydningen kontekstløs, økonomisk transaksjon: En kjøper, en selger, en tjeneste og et økonomisk vederlag. Mikals beskrivelser av hvilken betydning og mening han selv legger i episoden peker imidlertid på et vidt spekter av elementer som bidrar til å gjøre klassifikasjonen av hendelsen langt mer uklar enn den situasjonen den prototypiske definisjonen av prostitusjon viser til. Generelt er vi opptatt av hvilke elementer som bidrar til den nevnte uklarheten. Mer konkret spør vi om det likevel er slik at den sosiale konstruksjonen av den prostituerte og prostitusjon bidrar til hans narrativ og til hans fortolkning av det som skjedde? Et viktig punkt i Mikals fortelling er hans grunnleggende forståelse av hvilken rolle han selv spiller i situasjonen som oppstår i svømmehallen. Mikal beskriver seg selv som en sjekker i situasjonen i svømmehallen. Det at arenaen er svømmehallen, som nevnt en sjekkearena som er kjent blant homofile menn (Prieur 1988), bidrar til å gi Mikal muligheten til å definere det som skjedde som sjekking. Et prostitusjonsstrøk er med på å definere innholdet av kommunikasjonen og situasjonsforståelsen på en annen måte enn svømmehallen gjør. På samme måte kan, ikke bare arenaen, men også hva som er formålet med relasjonen eller hvilken relasjon Mikal har til «kunden», bidra til å dreie hans forståelse av situasjonen. Først og fremst signaliserer det å beskrive seg selv som en sjekker, at man samtidig er den aktive, handlende part, og ikke et passivt offer. I den konkrete situasjonen hvor han var på rømmen til Oslo var motivasjonen mer kompleks enn det «husrom og mat» kunne tilsi: Mikal: han ville ha sex. Men jeg ville ikke bare ha husrom og mat, det må dere ikke tro, at jeg var så kynisk. For jeg var veldig fornøyd med ham, liksom. Han var en veldig hyggelig person. SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 297

12 Kristinn Hegna og Ingrid Smette Intervjuer: Hva annet enn husrom og mat var det du tenkte på som du ville ha? Mikal: Opplevelser kanskje. Mer dét behovet kanskje. Opplevelser, bli kjent med nye folk. Det er jeg veldig glad i fortsatt. Intervjuer: Opplevelser av kontakt, eller? Mikal: Ja, for eksempel, han fortalte jo at han var kunstner, og da gjorde jo jeg store øyne, vet du. Helt sånn, oj! Så familiealbumet hans, han inviterte meg på en måte litt inn i livet sitt. Og det var utrolig givende for meg, da. Det er jo kanskje noe av en bonus. At du får en unik sjanse til å bli kjent med folk fra en armkrok. Når Mikal beskriver situasjonen der han ville ha husrom og mat, og var aktiv på sjekker n for å få det til, forklarer han at han ikke vil at intervjuerne skal oppfatte ham som kynisk og bare ute etter husly og mat. Bruken av ordet kynisk i denne sammenhengen, blir en nøkkel for å gripe Mikals forståelse. «Kynisk» betyr i følge bokmålsordboka «desillusjonert, kald og hensynsløs». I en dagligdags forståelse vil nok mange tillegge «kjøperen» snarere enn «selgeren» en kynisme i en slik situasjon som Mikal har beskrevet, hvor en voksen mann kjøper sex av en ung, hjemløs gutt og betaler med mat og tak over hodet. Når Mikal likevel føler behov for å forsvare seg mot anklager om kynisme, ligger det kanskje i dette at han oppfatter at det er han som utnytter mannen og ikke omvendt? På den ene siden har han dermed signalisert at han forstår seg selv som langt fra noe offer. Samtidig peker hans utsagn i retning av at om det nå kan beskrives som et seksuelt bytte, ønsker han ikke at vi skal oppfatte situasjonen som et kaldt bytte av tjenester. Mikal forteller at han søkte etter trygghet, opplevelser og å bli kjent med nye folk. Til dels forteller han også at han fikk noe av det han lette etter, i de situasjonene hvor han ikke i utgangspunktet hadde en grunnleggende følelse av utrygghet fordi han var på rømmen. Et annet sted i intervjuet drar han en tilsvarende grenseoppgang mellom det han selv har opplevd og en mer åpenbar transaksjon: Mikal: Jeg synes at husrom og mat, det er liksom mye mer hjelp enn penger. Jeg har aldri fått penger for sex. Det er jeg så kjempeglad for. Men jeg kan tenke meg at folk som har fått en prislapp over hodet liksom, det må være tøft. Det må være utrolig tøft. Intervjuer: [En av mennene du overnattet hos] hadde gitt deg det rådet at du burde ta penger for det? Mikal: Ja, men han var gal! Når du gir et råd til et menneske om å gjøre noe sånt, så har du ikke mye selvrespekt liksom. 298 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

13 Om å holde seg for god Mikal knytter stor betydning til skillet mellom «husrom og mat» og penger og beskriver hvordan han selv føler at det er med på bidra til å bevare selvrespekten. Pengenes symbolske betydning er kanskje det mest åpenbare signalet om at en transaksjon har funnet sted. Sammen med Mikals insistering på at det ikke var kynisme i forholdet mellom ham og mannen, bidrar også fraværet av penger til å konstruere relasjonen mellom dem som noe annet enn en handelsforbindelse. Mikal framhever i intervjuet at formålet med kontakten med mannen i svømmehallen ikke bare var å skaffe seg husrom og mat, men at det også handlet om å få opplevelser både seksuelt og på annen måte om trygghet og å bli kjent med nye folk. Han viser også til at relasjonen til mannen ikke bare var preget av den transaksjonen som (også) fant sted, men at han følte seg ivaretatt, mannen var hyggelig og inviterte ham inn i livet sitt. Også transaksjonen blir mer utydelig av at det er mer enn et kaldt bytte som finner sted; verken «kjøperen» eller «selgeren» er kyniske og ingen penger er å se. Disse elementene bidrar, sammen med betydningen av arenaen der dette fant sted, til at fortolkningen av hendelsen ikke er sammenfallende med definisjonen som beskriver den «rene» transaksjonen: En kjøper, en selger, en seksuell tjeneste og et vederlag. Prostituert «hore» som sosial identitet er en svært stigmatiserende identitet, og den sosiale konstruksjonen av prostitusjon bærer klare og distinkte kjennetegn som vi kan ane som en betydningsfull figur i Mikals fortelling. Denne konstruksjonen er imidlertid først og fremst til stede som det Mikals opplevelser ikke er, i hans beskrivelse. Mye ligger i grenseoppgangen mellom hva «prostituerte» gjør, og hva Mikal selv gjorde. I så måte har Mikal mye til felles med andre historier om ungdom som selger/bytter sex, også når det gjelder jenter med tilsvarende erfaringer (Hegna og Pedersen 2002). Siden «prostituerte» fortolkes som «kvinner som går på Strøket», oppfattet ungdommene seg ikke som prostituerte hvis de hadde kontakt med en mann i en biljardhall eller i en leilighet. Hvis mannen var en bekjent eller en kjæreste, traff heller ikke begrepet «prostitusjon». Prostituerte fikk dessuten penger for sine tjenester. Det var derfor en jente la vekt på at hun og venninnene bare fikk gaver, i likhet med Mikal. Den prostituerte ses også ofte som et offer som blir brukt av kunden. En jente forklarer at hun «lurer» og utnytter sin faste kunde; han gir henne alt for mye stoff i forhold til det hennes «tjenester» for ham egentlig er verdt, og hun stjeler både stoff og penger fra ham uten at han merker det. De definitoriske kjennetegnene vi i dagligspråket gir en prostituert kvinne eller mann, ser altså ut til å brukes av ungdommene selv til å trekke grensen mellom den stigmatiserende og fjerne rollen som «hore» og det de selv er og gjør. I så måte kan dette minne om det Annick Prieur beskriver i sin analyse av unge prostituerte menn SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 299

14 Kristinn Hegna og Ingrid Smette (jotas) i Mexico by (Prieur 1998). Los jotas er i en mindreverdig posisjon, og deler de mer høyverdiges nedvurdering av seg selv. Men nettopp fordi «the dominated share the low evaluation of themselves, they may, and probably very often will, develop some strategies for gaining dignity from below, some sort of resistance», skriver Prieur (1998: 254). Å gå inn i en stigmatisert identitet innebærer et tap av ære som man må håndtere på en eller annen måte, enten ved å definere seg selv ut av den stigmatiserte identiteten, eller ved å motsette seg det stigmatiserende. Feministiske perspektiver har særlig lagt vekt på ved å peke på at prostituerte er ofre eller ved å kjempe for anerkjennelsen av prostitusjon som et «yrke» å motsette seg det stigmatiserende (Ericsson 1993). Vi fortolker Mikals fortelling som et forsøk på å beskrive seg selv som noe annet enn prostituert og offer. En handlingens mann eller objekt for nytelse Tidligere pekte vi på at Mikal fremstår som et aktivt subjekt på sjekker n samtidig som han plasserer seg selv i objektets posisjon. Vi har også vist at det i hans fortelling ligger mange elementer som bidrar til å gjøre klassifikasjonen av hans opplevelser uklar, noe vi fortolker som knyttet til det å unngå en stigmatiserende offer-identitet som den sosiale konstruksjonen av «prostituert» kan være. Men dersom både vi og Mikal ser ham som et subjekt, hvordan forholder vi oss da til at han samtidig er et objekt og et offer? Nå vil vi ta en liten omvei om Michel Foucault, fordi han har skrevet tankevekkende om det å være objekt i en seksuell relasjon, og hvordan dette kan være koblet til stigma og tap av ære. Foucault beskriver i bind 2 i The History of Sexuality hvordan sex mellom voksne menn og unge gutter i antikkens Hellas representerte et særegent moralsk problem der frykten for å tape ære sto sentralt (Foucault 1985). I motsetning til det moderne vestens tradisjonelle klassifisering av selve begjæret mellom menn som det som bryter mot naturen, kunne afrodisia (seksuelt begjær) i den greske antikkens tenkning like gjerne være rettet mot en kvinne som en mann. Begjæret som menn kunne føle ble sett som et naturlig begjær etter skjønnhet; en skjønn kvinne eller en skjønn ung gutt. På den ene side ble derfor en voksen manns tiltrekning til en ung gutt sett som naturlig, på den annen side var det ikke en naturlig ting for den unge gutten å utgjøre et objekt for begjær og nytelse. «In short, to delight in and be a subject of pleasure with a boy did not cause a problem for the Greeks; but to be an object of pleasure and to acknowledge oneself as such constituted a major difficulty for the boy» (Foucault 1985, Bind 2: 221). Hvordan kunne da den seksuelle forbindelsen mellom en fri mann og en gutt (dvs sønnen av en fri mann) være mulig, uten at verken den ene eller den andre mistet ære og respekt? Forførelsen av en ung gutt ble et komplisert spill, 300 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

15 Om å holde seg for god med fallgruver knyttet til skam og tap av ære på alle kanter både for den voksne mannen og for gutten. Parten som sto i størst fare for å miste ære var gutten: Som sønn av en fri mann, var han forventet å ha en livsførsel som var forenlig med den fremtiden man så for ham som en fri mann og deltaker i polis. Å underkaste seg begjæret til en mann, å være den passive part, imitere kvinnen, å gjøre seg mindreverdig, var ikke forenlig med rollen som herre i husholdet og polis som han senere skulle innta. Likevel går ikke skillet mellom skammelig og ærbart mellom tillatte og forbudte handlinger. Snarere er det hvilken holdning gutten viser i sin kontakt med menn som er viktig. Balansegangen var delikat: Aksepter at den voksne mannen er nytelsens subjekt, men gå ikke selv inn i rollen som nytelsens objekt. Men på hvilken måte kunne gutten være subjektet i relasjonen? Han skulle ikke selv la begjær og behovet for nytelse føre til at han ga etter for lett for den voksne mannens tilnærmelser. Han skulle heller ikke gjøre det kaldt og kynisk. «The boy was not supposed to experience a physical pleasure; he was not even supposed quite to take pleasure in the man s pleasure; he was supposed to feel pleased about giving pleasure to the other, provided he yielded when he should that is, not too hastily, nor too reluctantly either» (Foucault 1985, Bind 2: 224). Gutten skulle bare gi etter for tilnærmelser dersom han følte beundring, takknemlighet eller hengivenhet for sin voksne elsker, og bare som følge av et komplekst spill av avslag, unnvikelser og unngåelser som kunne utsette ettergivelsen i det lengste, til tiden og forholdene var riktig. Samtidig skulle han ikke gi etter uten å få noe verdifullt igjen for sine tjenester, men det aller minst ærbare var å ta imot penger for den nytelse han ga til den voksne mannen. Hva kunne den unge gutten få til gjengjeld, som ikke fratok ham all ære, men som snarere bidro til å gjøre ham i stand til å innta herrerollen med den makt og ansvar som det førte med seg, når han ble voksen? Utbytte i form av penger var som nevnt skammelig. På den annen side var det forventet at gutten mottok en gave fra sin voksne elsker. Økt ære var tilfelle dersom utbyttet innebar vennskap, «training for manhood» og sosialt nyttige forbindelser med tanke på fremtiden. For gutten var det den beste måten å gå ut av relasjonen «med æren i behold» på: Dersom relasjonen innbefattet de elementer som var nødvendige (det vil si rimelige gaver og tjenester fra elskeren og en reservert ettergivenhet fra den elskede) for å omskape kjærligheten til et definitivt og sosialt verdifullt bånd; et forpliktende vennskap. Å ta regien på sin egen objektivering Foucault viser her gjennom studier av tekster fra den greske antikken, hvordan forhandlinger og spill rundt seksualitet og ærbarhet kunne foregå på mikroplan. Seksualitet i antikken slik Foucault beskriver den er noe annet enn seksu- SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 301

16 Kristinn Hegna og Ingrid Smette alitet slik vi oppfatter det i dag. Aller minst ærbar var rollen som prostituert, i betydningen penger for seksuelle tjenester, likevel også den gang. Problematiseringen kretset rundt oppgaven å gjøre nytelsens objekt til et subjekt som hadde kontroll på sitt eget begjær. Løsningen ble altså å strategisk og med vilje å være et objekt, og å ta regien på sin egen objektivering. Mikal har «underkastet seg begjæret til en mann» og «imitert kvinnen» (Foucault 1985, Bind 2: 222). Men samtidig er det han som har tatt initiativet til kontakt, og han er svært bevisst på hvilken måte han skal få den andre til å gjøre tilnærmelser. Hans posisjon som objekt for en manns seksuelle nytelse blir tvetydig, ved at Mikal selv er en viljesstyrt aktør i relasjonen. Samtidig legger Mikal vekt på at han ikke går inn i denne relasjonen kaldt og kynisk. Han beskriver en situasjon som er noe mer enn en ren transaksjon. Han har aldri tatt i mot penger, og det er han glad for. Isteden har han fått hjelp, han har fått opplevelser, han har fått vennskap. Mennene han har hatt kontakt med kan heller ikke reduseres til kjøperen i relasjonen, han beskriver dem isteden som snille, omtenksomme, at de åpner hjemmet og livet sitt for ham. På denne måten omdefinerer han en relasjon som kunne ha vært beskrevet som kald og kynisk, til en relasjon med kontekst, og der begge aktører framstår som subjekter for hverandre og for oss. I hvilken grad er Mikals oppfatning av seg selv og sine erfaringer med bytte av sex preget av at han er en gutt, og ikke en ung jente i relasjon til en voksen mann? En jente i samme alder, med tidligere overgrepserfaringer, på rømmen fra en ungdomsinstitusjon, uten penger vil strukturelt sett kunne sies å være i samme posisjon som Mikal var som marginalisert og som offer. Det er også mulig å tenke seg at det finnes tilsvarende tvetydige relasjoner mellom en jente og en voksen mann som for en ung gutt og en voksen mann, og også tilsvarende tvetydige arenaer for å oppnå seksuell kontakt for unge jenter som svømmehallen fungerte for Mikal. Slik vil strategien med å definere seg selv ut av den stigmatiserte identiteten «prostituert» kunne ha vært benyttet av en jente. Konteksten rundt Mikals beretning er preget av Mikals seksuelle orientering, noe som medfører for eksempel andre tilgjengelige møteplasser for Mikal enn det ville vært for en ung jente. Spørsmålet er om også Mikals kjønn i seg selv bidrar til å prege for eksempel hans valg av strategier eller muligheten for å unnslippe stigmatisering. Med bakgrunn i en «dobbel standard» for seksualitet kunne det for eksempel tenkes at en ung jentes mulighet til å være seksuelt strategisk eller promiskuøs var mer begrenset enn en ung gutts, slik at en ung jente ville oppleve en sterkere stigmatisering i samme posisjon. Mer generelt kunne det vært argumentert for at kvinner er i en strukturelt underlegen posisjon sammenlignet med menn, noe som medfører at en ung jentes og en ung gutts situasjon i forhold til en mannlig kunde ville måtte forstås ulikt. Det fin- 302 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

17 Om å holde seg for god nes i svært liten grad empiriske bidrag om unge jenter i sex salg med et subjektorientert utgangspunkt som kunne bidra til en konklusjon på dette spørsmålet. Hva som er det kjønnede i Mikals historie bør kunne utforskes gjennom sammenstilling med analyser av ytterligere fortellinger fra både gutter og jenter. Ved å ta utgangspunkt i subjektive forståelser som blir tilgjengelige for forskeren gjennom empiriske undersøkelser kan man bidra til kunnskap om aktørers handlingsrom innenfor eller på tvers av strukturelle føringer, og eventuelt se hvordan kjønn har betydning. Som en parallell til Foucaults beskrivelse, kan vi fortolke Mikals beretning som et forsøk på å regissere et komplisert spill der han selv, i sin selvforståelse, kommer ut av det med æren i behold. I hans fortelling ligger det en form for motstand mot en passiv offerrolle ved at hans handlekraft kommer til syne. Hans fortelling er hele tiden en beretning om å holde seg for god til å være prostituert og for god til å være et offer. Denne fortolkningen ville ikke vært mulig å se dersom vi utelukkende hadde tatt strukturelle perspektiver på prostitusjon som utgangspunkt for analysen av Mikals situasjon. Isteden har vi lagt vekt på å trekke fram Mikal som et handlende subjekt og en meningsbærende aktør vi har spurt etter hva han har villet og hvilken mening han selv har lagt inn i situasjonene han beskriver. Ved å la Mikal framtre som subjekt for oss, kunne vi se hvordan han strevde med også å unngå objektivering i sine seksuelle relasjoner til menn. Slik gir perspektivet oss ny innsikt i hvordan en ung gutt håndterer og forholder seg til en åpenbart stigmatisert posisjon eller identitet som prostituert er, til det å bli plassert i en offerrolle og til det å være objekt for andres seksualitet. Subjekt-orientert perspektiv på unge i sexsalg: Noen dilemmaer Så langt i artikkelen har vi hevdet at selv om et offer- eller objektperspektiv ofte ses som en selvfølgelig og tilstrekkelig del av den sosiologiske analysen når vi snakker om barne- og ungdomsprostitusjon, har det også sine begrensninger. Sett i lys av perspektiver som ser barn og unge som aktive og kompetente subjekter, ser vi det som problematisk at objektperspektiver komplementært til beskrivelsen av det seksuelt uskyldige og ukyndige offer, også ofte konstruerer et bilde av det passive offer. I et slikt bilde passer ikke barn og unges egne strategier og valg inn, fordi det rokker ved selve konstruksjonen av barnet og med forståelsen av kjennetegnene på et verdig, i betydningen uskyldig offer. Det kan synes som at frykten for å forstyrre bildet av det uskyldige barnet gjør at vi vegrer oss for kunnskap som innebærer at barnet blir handlende, og kanskje initiativtaker til relasjoner som reelt sett innebærer utnytting og overgrep. Som vår analyse av Mikals fortelling imidlertid viser, tar han regien på situasjonen ved å velge å strategisk sjekke opp en mann. I hans gjenfortelling av hva som SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 303

18 Kristinn Hegna og Ingrid Smette skjedde ligger også en form for motstandsstrategi i måten han aktivt definerer seg som subjekt, og ikke som offer eller prostituert. Et subjekt-orientert perspektiv, der barn og unge blir forstått som handlende subjekter i egne liv, kan altså synes som en løsning på noen av manglene ved offer-perspektiver. Samtidig vekker et slikt perspektiv på dette feltet også et visst ubehag knyttet til dilemmaer som kanskje blir spesielt synlige på et felt som barne-/ungdomsprostitusjon. Rettsvesenet ønsker å gi tydelige signaler om at det å kjøpe sex fra en mindreårig er å anse som et seksuelt overgrep, og at den mindreårige derfor utvetydig er et offer uten skyld og medansvar. Sosialarbeidere og forskere som arbeider med temaet vil være opptatt av å de-individualisere ansvaret for at ungdom kan havne i en sexsalg-situasjon, og isteden legge ansvaret på kjøperen av sex eller på strukturelle forhold ved samfunnet og ungdommenes bakgrunn. Å plassere ungdom i en offer-rolle eller å ha hovedfokuset på dem som objekt for andres seksualitet vil tjene en viktig funksjon for dem som har som mål å hjelpe disse ungdommene. En innvending mot et subjekt-orientert perspektiv på dette feltet vil derfor være at det er kort vei fra det å peke på at barn og unge er handlende subjekter, til også å legge vekt på barns egen vilje og de valg de gjør, og dermed i neste omgang, på hvilken måte barn har et ansvar for den situasjonen de er i. Som Mikals historie illustrerer, dreier mindreåriges handlingsvalg seg i prostitusjon ikke ensidig om motstandsstrategier mot overgrep fra voksne, men tvert imot om barn og unge som aktivt oppsøker situasjoner som fra et rettslig perspektiv faktisk er seksuelle overgrep. Vi kan i et subjekt-orientert perspektiv ikke unngå å måtte erkjenne at barn eller unge også selv medvirker til seksuell utnytting eller overgrep. Dilemmaene som et subjekt-orientert perspektiv reiser i forståelsen av barn og unge i prostitusjon, kan dermed spissformuleres som to viktige spørsmål: Hvordan kan man forstå barn og unge som aktive og kompetente subjekter uten samtidig å se dem som medvirkende og tildele dem skyld? Det er kanskje ikke så vanskelig å holde fast i en oppfatning om barnets uskyldighet i «vanlige» overgrepssaker, men hva med tilfeller som Mikal, som selv tar initiativ til sex for betaling med voksne menn? Medfører det å ta Mikals opplevelse av seg selv som aktiv og handlende på alvor, at vi også deler hans forståelse av seg selv som handlende og ansvarlig? Gjennom hans fortelling har vi fått kunnskap som vi ellers ikke ville fått tilgang til og en annen forståelse av ham som individ. Men er han i våre øyne fremdeles uskyldig? Det er kanskje et allment trekk ved mennesker at man ikke ønsker å framstille seg selv som uten mulighet til å handle og til å ta valg. Dette kommer tydelig fram i en undersøkelse om 16- åringers forståelser av seksuell utnytting og seksuelle overgrep (Smette 2004). De intervjuede ungdommene fortolket ungdom på deres egen alder som kom- 304 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT

19 Om å holde seg for god petente på de fleste felt. Deres argument ble dermed at så lenge de har forutsetninger til å vurdere egne valg, må de også ta ansvar for disse. Ungdommenes fokus på individualitet og selvstendighet, fører også til en individualisering av problemet. Med et subjekt-orientert perspektiv risikerer vi altså å ende opp med en form for voluntarisme som ligner på ungdommenes påstand om den mindreåriges medansvar, og dermed også medskyldighet. Hvordan kan man anerkjenne individets forståelse av egne valg og subjektivitet, uten samtidig å forkaste kunnskapen vi har om at det finnes tvingende omstendigheter og strukturell tvang? Dette spørsmålet peker mot et iboende problem ved subjekt-/aktørperspektiver, enten de blir brukt om voksne eller barn: Ved at subjektets eget perspektiv er i fokus, blir tyngdepunktet i analysen på handling og valg og på konstruksjon av mening, og i mindre grad på maktstrukturer og andre faktorer som medfører begrensninger i subjektets handlingsrom. Forskningen viser at det finnes tvingende omstendigheter og strukturell tvang (Høigård & Finstad 1986, Jessen 1998, Hegna & Pedersen 2002). Men dermed reises også spørsmålet om hvilken status aktørens egen fortelling skal ha: Dersom forskeren eller hjelperen ser tvang og strukturell makt, mens den mindreårige kun ser egne valg og medansvar, faller det ikke lett å avskrive den mindreåriges forståelse som «falsk bevissthet»? Er et subjekt-orientert perspektiv likevel fruktbart, til tross for dilemmaene som det reiser? Vi vil argumentere for at svaret på dette spørsmålet er ja. For det første er perspektivet fruktbart i den forstand at det bidrar til å gi en langt fyldigere forståelse av hvilke mekanismer som kan ligge bak at unge tilsynelatende velger å gå inn i prostitusjon i gitte situasjoner, og hvordan de selv fortolker sin situasjon. Det er åpenbart at denne kunnskapen om Mikals fortolkning av sin egen historie vil være en nødvendig forutsetning for å kunne hjelpe ham og, i neste omgang, andre i lignende situasjoner. Det vi ser er hvordan han fremhever sin kyndighet og seg selv som en strategisk og aktiv person, for å bevare sin egen selvrespekt og komme unna den offerrollen som ofte hektes på både prostituerte og overgrepsutsatte. Hans fortolkning gir mening for og verdighet til ham, og kan ikke avskrives som «falsk bevissthet». Vi ser også hvordan han beskriver det han har opplevd på en slik måte at det ikke faller inn under definisjonen av prostitusjon: han har ikke fått penger, han har vært på en sjekkearena, han har hatt en relasjon til den andre som går ut over den rene handelsforbindelse. Et subjekt-orientert perspektiv gjør det dermed mulig å ane kompleksiteten i de problemstillingene han prøvde å få grep om, en kunnskap som er nødvendig for å kunne møte ham der han er. En sosialarbeider som møter ungdom som Mikal med en snever forestilling om at den unge er en prostituert og et offer, vil kunne oppleve problemer med å kommunisere fordi deres forståelser av situasjonen står så langt fra hverandre. Sosialarbeideren som i det innledende SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT 305

20 Kristinn Hegna og Ingrid Smette sitatet uttrykte frustrasjon over at ungdom gikk i forsvar og benektet at det var prostitusjon de drev med, opplever et slikt kommunikasjonsproblem. Samtalen kan slik lett bli «to monologer», der «ungdommene snakker om kjærlighet, mens de voksne snakker om prostitusjon», som Hennum (2002: 144) sier om erfaringer fra en ungdomsinstitusjon. Et subjekt-orientert perspektiv synliggjør at kategorien «prostitusjon» har uklare grenser, og at det ikke er gitt hvem som skal være i posisjon til å definere hvor grensene skal gå. For det tredje kan kanskje et subjekt-orientert perspektiv sies å være fruktbart fordi det også synliggjør våre egne holdninger som hjelpere og forskere til det å være uskyldig, og det hjelper oss til å problematisere vår egen forståelse av hva uskyldighet innebærer i forhold til barn og unge. Er det slik at forståelsene av offer/uskyldig fremdeles er betinget av forestillinger om renhet og aseksualitet, som vår tids konstruksjon av barndom kanskje er preget av? Er fokuset på uskyldighet/passivitet også knyttet til en konflikt om hvor grensene mellom barndom, ungdomstid og voksen liv skal gå? Med bakgrunn i disse spørsmålene er subjekt-orienterte perspektiver kanskje fruktbare nettopp fordi (slik intensjonen med perspektivene i ny barndomssosiologi viser) den tvinger oss til å revurdere vårt syn på barn og unge som personer i seg selv. For det fjerde bidrar kanskje analysen til å fremheve at det ikke kan være snakk om et enten-eller i problemfelter som dette. Det å framheve at de(n) voksne parten(e) bærer det juridiske og etiske ansvaret, og teoretisk sett understreke betydningen av strukturelle forhold eller tvingende omstendigheter, må ikke gå på bekostning av å anerkjenne Mikals forståelse av egne handlinger og valg. Den voksnes juridiske skyld og etiske ansvar er ikke betinget av barnets eller den unges passivitet. Vi må kunne holde fast i forståelsen av barnet som offer, men uten at dette alene får prege vår sosiologiske eller menneskelige forståelse av personen som har blitt offer for et overgrep. Noter 1 Forfatterne ønsker å takke Dag Album og Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo, Anne Solberg ved NOVA samt tidsskriftets redaktør Karen Christensen og to anonyme referees for kommentarer til tidligere versjon av denne artikkelen. 2 Utsagnene er hentet fra en pilotundersøkelse om ungdom som selger eller bytter seksuelle tjenester (Hegna og Pedersen 2002). Undersøkelsen vil presenteres senere. 306 SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT