Klassifisering av miljøtilstand

Transkript

1 Overskrift Event. 2 linjer Vedlegg til veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand Eventuell dato i vann Tekst hvit eller 75 % sort Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Plass til bilde Alt. fargefelt 70 % Originaler som skal følge denne: A4_grunnmal_nasjonalt.indd Vann_frafjell_cmyk.eps Stripe stor_cmyk.eps Småbilder kan plasseres langs feltets bredde Mer informasjon Event. dato Tekstboks kan droppes

2 Innhold Vedlegg 3 KLASSIFISERING AV ØKOLOGISK TILSTAND... 3 V3.3 Vanntyper i ferskvann... 3 Vedlegg 4 KLASSIFISERING AV INNSJØER... 7 V4.1 Kvalitetselement planteplankton... 7 V4.1.1 Indikatorverdier for enkeltarter for beregning av PTI indeksen... 8 V Dose-respons kurver planteplankton V Eksempler på klassifisering av innsjøer basert på planteplankton V4.2 Kvalitetselement vannplanter V4.2.1 Artsliste over alle vannplanter i Norge V Eksempler på bruk av eutrofieringsindeks for vannplanter, TIc V4.2.3 Forsuringsindeks V4.2.4 Eksempler på bruk av vannstandsvariasjonsindeks for vannplanter (WIc) V4.3 Virvelløse dyr i innsjøer Vedlegg 5 Klassifisering av elver V5.1 Begroingsalger og heterotrof begroing V5.1.1 Eutrofi og organisk belastning V5.1.2 Forsuring V5.2 Vannplanter (makrovegetasjon/makrofytter) V Arter som er sensitive, indifferente eller tolerante for eutrofiering i elver V5.3 Virvelløse dyr (bunndyr) i elver V Forsuring: beskrivelse av indekser basert på virvelløse dyr i elver V5.3.2 Eutrofiering: Beskrivelse av indekser basert på virvelløse dyr i elver Vedlegg 6 TILSTAND FOR FISK I INNSJØER OG ELVER V6.1 Følsomhet overfor miljøpåvirkning V6.1.1 EindexW3 og AindexW5 - Klassifisering av fiskebestander i innsjøer påvirket av eutrofiering eller forsuring V6.1.2 Eutrofiering av innsjøer: Bruk av hydroakustikk for klassifisering av fisk V6.1.3 Norsk endringsindeks for fisk (NEFI) Vedlegg 7 FORSURINGSPARAMETRE I INNSJØER OG ELVER V7.1 Forsuringsparametere i innsjøer og elver V7.2 Datagrunnlag og analyser Vedlegg 9 KYSTVANN V9.1 Planteplankton Eksempel på klassifisering basert på bruk av klorofyll a V9.2 Fastsittende alger (makroalger) V9.3 Ålegress V9.4 Bunnfauna V9.4.1 Beskrivelse og formler for indeksene for bløtbunnsfauna V9.4.2 Utregning av indeksene V9.4.3 Interkalibrering av NQI1 og harmonisering av grenseverdier indeksene i mellom V9.4.4 Nye grenseverdier V9.4.5 Framgangsmåte ved beregning av endelig tilstandsklasse V Bruk av veileder 97: V Bruk av foraminiferer for bestemmelse av naturtilstand V9.4.8 Innsamling av prøver og analyser av foraminiferfauna V9.4.9 Aldersbestemmelse av sedimentkjerner V Fastsetting av naturtilstand og endring i tilstand over tid Artsliste

3 Vedlegg 3 Klassifisering av økologisk tilstand V3.3 Vanntyper i ferskvann I kapittel 3.3 er vanntypinndelingen i ferskvann omtalt med liste over innsjøtypene i tabell 3.5 og elvetypene i tabell 3.6. I revisjonen av klassifiseringssystemet i 2017 har vi revidert nummereringen av det vi kaller norsk type. I tabell V3.3.1 (innsjøer) og tabell V3.3.2 (elver) er en oversikt over ny og gammel nummerering av de norske vanntypene og den tilhørende typebetegnelsen som er blitt brukt i interkalibreringsarbeidet, såkalt NGIG-type. Tabell V3.3.1 Oversikt over ulike typebetegnelser som er brukt for norske innsjøtyper. Norske innsjøtyper Klima-sone Terskelverdi Norsk type (ny) Norsk type (gammel) NGIG type Lavland <200 m Svært kalkfattig, svært klar Svært kalkfattig, klar Svært kalkfattig, humøs L101a 1 L101b 1 L101c 1 L101d 1 L102a 2 L102b 2 L102c 2 L102d 2 L103a 3 L103b 3 L103c 3 L103d 3 Kalkfattig, svært klar L104 4 Kalkfattig, klar, grunn L105a 5 Kalkfattig, klar, dyp L105b 6 Kalkfattig, humøs L106 7 Moderat kalkrik, klar L107 8 Moderat kalkrik, humøs L108 9 L-N2a L-N-M001 L-N2a L-N-M001 L-N3a L-N-M002 L-N2a L-N-M101 L-N-BF1 L-N2a L-N-M101 L-N-BF1 L-N2b L-N-M101 L-N-BF1 L-N3a L-N-M102 L-N1 L-N-M201 L-N8 L-N-M202 Kalkrik, klar L L-N-M301 Kalkrik, humøs L L-N-M302 Turbid (leirsjøer) L111 n.a. n.a. 3

4 Klima-sone Terskelverdi Norsk type (ny) Norsk type (gammel) NGIG type L201a 12 Skog (200 m til skog-grensa, 0 m til skog-grensa i N-Norge) Fjell (Over skog-grensa eller >800 m i S.-Norge) Svært kalkfattig, svært klar Svært kalkfattig, klar Svært kalkfattig, humøs L201b 12 L201c 12 L201d 12 L202a 13 L202b 13 L202c 13 L202d 13 L203a 14 L203b 14 L203c 14 L203d 14 Kalkfattig, svært klar L Kalkfattig, klar L Kalkfattig, humøs L L-N5 L-N-M001 L-N5 L-N-M001 L-N6 L-N-M002 L-N5 L-N-M101 L-N-BF1 L-N5 L-N-M101 L-N-BF1 L-N6 L-N-M102 Moderat kalkrik, klar L L-N-M201 Moderat kalkrik, humøs L L-N-M202 Turbid (bre-sjøer) L211 n.a. n.a. Svært kalkfattig, svært klar Svært kalkfattig, klar Svært kalkfattig, humøs L301a 20 L301b 20 L301c 20 L301d 20 L302a 21 L302b 21 L302c 21 L302d 21 L303a 22 L303b 22 L303c 22 L303d 22 Kalkfattig, svært klar L Kalkfattig, klar L L-N7 L-N-M001 L-N7 L-N-M001 L-N-M002 L-N7 L-N-M101 L-N-BF1 L-N7 L-N-M101 L-N-BF1 Kalkfattig, humøs L L-N-M102 Moderat kalkrik, klar L307 n.a. L-N-M201 Moderat kalkrik, humøs L308 n.a. L-N-M202 Turbid (bre-sjøer) L311 n.a. n.a. 4

5 Tabell V3.3.2 Oversikt over ulike typebetegnelser som er brukt for norske elvetyper Norske elvetyper Klima-sone Terskelverdi Norsk type (ny) Norsk type (gammel) NGIG type Lavland <200 m Skog (200 m til skog-grensa, 0 m til skog-grensa i N-Norge) Svært kalkfattig, svært klar Svært kalkfattig, klar Svært kalkfattig, humøs R101a 1 R101b 1 R101c 1 R101d 1 R102a 2 R102b 2 R102c 2 R102d 2 R103a 3 R103b 3 R103c 3 R103d 3 Kalkfattig, svært klar R104 4 Kalkfattig, klar R105 5 R-N2 Kalkfattig, humøs R106 6 R-N3 Moderat kalkrik, klar R107 7 R-N1, R-N4 Moderat kalkrik, humøs R108 8 Kalkrik, klar R109 9 Kalkrik, humøs R Turbid (Leirvassdrag) R n.a. Svært kalkfattig, svært klar Svært kalkfattig, klar Svært kalkfattig, humøs R201a 12 R201b 12 R201c 12 R201d 12 R202a 13 R202b 13 R202c 13 R202d 13 R203a 14 R203b 14 R203c 14 R203d 14 Kalkfattig, svært klar R Kalkfattig, klar R R-N5, R-N6 Kalkfattig, humøs R R-N9 Moderat kalkrik, klar R Moderat kalkrik, humøs R Turbid (bre-elv) R211 n.a. n.a. 5

6 Klima-sone Terskelverdi Norsk type (ny) Norsk type (gammel) NGIG type R301a 20 Fjell (Over skog-grensa eller >800 m i S.-Norge) Svært kalkfattig, svært klar R301b 20 R301c 20 R301d 20 R302a 21 Svært kalkfattig, klar R302b 21 R302c 21 R302d 21 R303a 22 Svært kalkfattig, humøs R303b 22 R303c 22 R303d 22 Kalkfattig, svært klar R Kalkfattig, klar R R-N7 Kalkfattig, humøs R Moderat kalkrik, klar R307 n.a. Moderat kalkrik, humøs R308 n.a. Turbid (bre-elv) R311 n.a. n.a. 6

7 Vedlegg 4 Klassifisering av innsjøer V4.1 Kvalitetselement planteplankton Vedlegg 4.1 omfatter: V4.1.1 V4.1.2 V4.1.3 Indikatorverdier for enkeltarter for beregning av PTI indeksen Dose- respons kurver for hver indeks, og for hver vanntype for hele planteplanktoneqrn mot totalfosfor Eksempler på klassifisering: to innsjøer, Maridalsvannet og Akersvannetd) Referanser V4.1.1 Indikatorverdier for enkeltarter for beregning av PTI indeksen Optimum total fosforkonsentrasjon (TP) ble beregnet for hvert takson som middelverdien av TP for alle innsjøer hvor det aktuelle takson forekommer, etter vekting av forekomsten av hvert takson i hht. relativ biomasse (dvs. andelen hvert takson utgjør av totalbiomassen). Optima er beregnet både for enkeltarter og for slekter etter aggregering av arter innen samme slekt. Optimum verdien, gitt som Ln(TP), er indikatorverdien for hvert takson som skal brukes i PTI formelen. (Fra Ptacnik et al. 2009; den elektroniske versjonen av denne artikkelen inneholder tilleggsmateriale som er den originale listen med indikatorverdier: doi: /s ). Tabell V4.1.1 Indikatorverdier for enkeltarter for beregning av PTI indeksen. Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Acanthoceras zachariasii 2,699 14,9 22 Achnanthes 1,840 6,3 143 Achnanthidium minutissimum 2,231 9,3 139 Actinastrum hantzschii 4, ,3 10 Takson synonym (utdatert navn) Acutodesmus acuminatus 3,597 36,5 29 Scenedesmus acuminatus Acutodesmus acutiformis 3,139 23,1 27 Scenedesmus acutiformis Amphidinium 2,174 8,8 11 Anabaena 3,273 26,4 13 Anabaena miniata 2,781 16,1 18 Anathece 3,271 26,3 49 Aphanothece Anathece bachmannii 2,338 10,4 124 Aphanothece bachmannii Anathece clathrata 3,990 54,1 11 Aphanothece clathrata Anathece minutissima 2,910 18,4 159 Aphanothece minutissima Anathece smithii 2,549 12,8 52 Aphanothece smithii Ankistrodesmus falcatus 3,301 27,1 117 Ankistrodesmus fusiformis 2,789 16,3 140 Ankistrodesmus spiralis 2,361 10,6 11 Ankyra judayi 3,417 30,5 51 Aphanizomenon 3,282 26,

8 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Aphanizomenon flos-aquae 3,537 34,4 75 Aphanizomenon gracile 2,942 19,0 28 Aphanizomenon klebahnii 3,255 25,9 752 Aphanocapsa 3,202 24,6 960 Aphanocapsa conferta 3,045 21,0 110 Aphanocapsa delicatissima 2,888 18,0 278 Aphanocapsa elachista 4,007 55,0 12 Aphanocapsa holsatica 3,565 35,4 92 Aphanocapsa incerta 3,696 40,3 68 Aphanocapsa parasitica 2,722 15,2 20 Aphanocapsa planctonica 2,509 12,3 17 Aphanocapsa reinboldii 3,656 38,7 26 Asterionella formosa 2,399 11,0 814 Asterionella ralfsii 2,486 12,0 10 Aulacoseira alpigena 2,060 7,8 497 Aulacoseira ambigua 3,159 23,5 82 Aulacoseira distans 1,911 6,8 30 Aulacoseira granulata 4,515 91,4 17 Aulacoseira islandica 2,336 10,3 222 Aulacoseira italica 3,328 27,9 218 Aulacoseira lirata 2,345 10,4 31 Aulacoseira subarctica 1,946 7,0 57 Aulacoseira tenella 4,137 62,6 19 Aulacoseira valida 3,054 21,2 19 Aulomonas purdyi 2,270 9,7 107 Bambusina borreri 1,209 3,3 10 Takson synonym (utdatert navn) Belonastrum berolinensis 4, ,9 15 Fragilaria berolinensis Bicosoeca 2,167 8,7 58 Bicosoeca ainikkiae 2,848 17,2 132 Bicosoeca mitra 3,242 25,6 139 Bicosoeca planctonica 2,064 7,9 27 Bitrichia chodatii 1,759 5,8 814 Bitrichia longispina 2,476 11,9 20 Bitrichia ollula 1,567 4,8 11 Bitrichia phaseolus 1,893 6,6 27 Botryococcus braunii 2,072 7,9 360 Carteria 2,190 8,9 267 Centritractus belonophorus 3,455 31,7 139 Ceratium cornutum 2,181 8,9 10 Ceratium furcoides 3,706 40,7 40 Ceratium hirundinella 2,401 11,0 340 Chilomonas 3,188 24,2 12 8

9 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Chlamydocapsa ampla 2,718 15,2 12 Chlamydocapsa planctonica 2,888 17,9 59 Chlamydomonas 2,360 10,6 841 Chlorogonium euchlorum 3,502 33,2 10 Chlorogonium maximum 2,904 18,2 76 Chlorogonium minimum 3,754 42,7 15 Chlorotetraedron incus 3,937 51,3 10 Chromulina 1,890 6, Chromulina nebulosa 3,613 37,1 59 Chroococcus minutus 2,801 16,5 83 Chroococcus turgidus 1,445 4,2 12 Chroomonas 2,118 8, Chrysidiastrum catenatum 2,196 9,0 67 Chrysochromulina parva 2,149 8,6 901 Chrysococcus 2,010 7,5 32 Chrysococcus cordiformis 2,136 8,5 93 Takson synonym (utdatert navn) Chrysococcus furcatus 1,168 3,2 13 Chrysococcus furcata Chrysococcus minutus 2,011 7,5 23 Chrysococcus rufescens 2,031 7,6 33 Chrysoikos skujae 1,555 4,7 841 Chrysolykos skujae Chrysolykos planctonicus 1,806 6,1 167 Chrysophyceae 1,924 6, Chrysosphaerella longispina 2,575 13,1 11 Closteriopsis acicularis 3,176 23,9 27 Closterium 2,810 16,6 40 Closterium aciculare 3,491 32,8 35 Closterium acutum 2,919 18,5 158 Closterium gracile 3,543 34,6 154 Closterium jenneri 2,547 12,8 10 Closterium kuetzingii 2,470 11,8 10 Closterium limneticum 3,995 54,3 45 Closterium macilentum 3,630 37,7 21 Closterium pronum 2,814 16,7 168 Closterium setaceum 2,769 15,9 30 Closterium strigosum 4,079 59,1 17 Closterium tumidulum 3,660 38,9 23 Cocconeis placentula 3,590 36,2 20 Codosiga botrytis 3,428 30,8 10 Coelastrum astroideum 3,694 40,2 43 Coelastrum cambricum 3,187 24,2 44 Coelastrum microporum 3,247 25,7 68 Coelastrum sphaericum 4,195 66,4 24 9

10 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Coelosphaerium kuetzingianum 2,610 13,6 145 Coelosphaerium minutissimum 3,197 24,5 20 Takson synonym (utdatert navn) Coenochloris fottii 2,716 15,1 41 Eutetramorus fottii Colacium vesiculosum 3,404 30,1 48 Collodictyon triciliatum 1,985 7,3 27 Comasiella arcuata 2,504 12,2 19 Scenedesmus arcuata var. platydisca Cosmarium 2,452 11,6 93 Cosmarium abbreviatum 2,751 15,7 84 Cosmarium bioculatum 2,535 12,6 35 Cosmarium blyttii 2,912 18,4 17 Cosmarium contractum 2,729 15,3 96 Cosmarium depressum 2,439 11,5 102 Cosmarium granatum 3,438 31,1 11 Cosmarium humile 2,249 9,5 13 Cosmarium impressulum 3,145 23,2 14 Cosmarium margaritiferum 2,525 12,5 11 Cosmarium meneghinii 3,274 26,4 15 Cosmarium phaseolus 3,067 21,5 11 Cosmarium punctulatum 2,574 13,1 32 Cosmarium pygmaeum 2,665 14,4 45 Cosmarium regnellii 3,318 27,6 15 Cosmarium reniforme 2,540 12,7 17 Cosmarium sphagnicola 2,024 7,6 84 Cosmarium subcostatum 3,214 24,9 31 Cosmarium venustum 3,427 30,8 10 Crucigenia fenestrata 3,585 36,1 21 Crucigenia quadrata 2,223 9,2 112 Crucigenia tetrapedia 2,167 8,7 176 Crucigeniella irregularis 1,861 6,4 94 Cryptaulax vulgaris 1,761 5,8 162 Cryptomonas 2,364 10, Cryptomonas curvata 3,435 31,0 174 Cryptomonas erosa 2,911 18,4 593 Cryptomonas marssonii 2,206 9, Cryptomonas obovata 2,154 8,6 12 Cryptomonas ovata 2,926 18,6 33 Cryptomonas parapyrenoidifera 3,315 27,5 66 Cryptomonas pyrenoidifera 3,894 49,1 12 Cryptomonas reflexa 2,750 15,6 698 Cyanodictyon iac 3,010 20,3 43 Cyanodictyon planctonicum 2,454 11,

11 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Cyanostylon ovoideum 1,642 5,2 11 Cyclotella 1,899 6,7 570 Cyclotella bodanica 2,197 9,0 13 Cyclotella comensis 2,279 9,8 34 Takson synonym (utdatert navn) Cyclotella glomerata 1,725 5,6 465 Discostella glomerata Cyclotella iris 1,614 5,0 11 Cyclotella kuetzingiana 1,927 6,9 115 Cyclotella meneghiniana 1,792 6,0 36 Cyclotella ocellata 1,510 4,5 13 Cyclotella planctonica 1,687 5,4 30 Cyclotella radiosa 1,878 6,5 420 Cyclotella rossii 2,549 12,8 100 Cylindrotheca gracilis 3,633 37,8 41 Desmarella moniliformis 2,626 13,8 12 Desmodesmus abundans 3,554 35,0 120 Scenedesmus abundans Desmodesmus aculeolatus 2,853 17,3 310 Scenedesmus aculeolatus Desmodesmus armatus 3,728 41,6 141 Scenedesmus armatus Desmodesmus bicaudatus 3,639 38,1 22 Scenedesmus bicaudatus Desmodesmus bicellularis 3,163 23,6 424 Scenedesmus bicellularis Desmodesmus brasiliensis 2,186 8,9 21 Scenedesmus brasiliensis Desmodesmus denticulatus 2,564 13,0 127 Scenedesmus denticulatus Desmodesmus dispar 2,910 18,3 92 Scenedesmus dispar Desmodesmus opoliensis 3,929 50,9 55 Scenedesmus opoliensis Desmodesmus spinosus 3,451 31,5 41 Scenedesmus spinosus Diatoma elongata 2,721 15,2 265 Diatoma tenuis 2,673 14,5 194 Diatoma vulgaris 2,702 14,9 38 Dictyosphaerium ehrenbergianum 3,533 34,2 54 Dictyosphaerium subsolitarium 1,852 6,4 316 Dimorphococcus lunatus 3,144 23,2 61 Dinobryon 1,847 6,3 692 Dinobryon acuminatum 1,932 6,9 156 Dinobryon bavaricum 2,277 9,7 343 Dinobryon borgei 1,751 5,8 691 Dinobryon crenulatum 1,663 5,3 888 Dinobryon cylindricum 1,669 5,3 314 Dinobryon dillonii 1,709 5,5 40 Dinobryon divergens 2,226 9,3 329 Dinobryon korshikovii 1,753 5,8 96 Dinobryon pediforme 2,010 7,5 18 Dinobryon sertularia 2,569 13,1 51 Dinobryon sociale 1,819 6,

12 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Dinobryon suecicum 1,779 5,9 326 Takson synonym (utdatert navn) Dinobryon vanhoeffenii 2,449 11,6 186 Dinobryon bavaricum var vanhoeffenii Discostella stelligera 3,265 26,2 60 Dolichospermum 3,121 22, Dolichospermum crassum 3,468 32,1 41 Anabaena crassa Dolichospermum danicum 3,310 27,4 28 Anabaena danica Dolichospermum ellipsoides 2,928 18,7 13 Anabaena ellipsoides Dolichospermum flos-aquae 2,962 19,3 335 Anabaena flos-aquae Dolichospermum lemmermannii 3,345 28,4 51 Anabaena lemmermannii Dolichospermum macrosporum 2,972 19,5 102 Anabaena macrospora Dolichospermum planctonicum 3,276 26,5 183 Anabaena planktonica Dolichospermum sigmoideum 3,268 26,3 59 Anabaena circinalis Dolichospermum smithii 2,962 19,3 39 Anabaena solitaria f. smithii Dolichospermum solitarium 3,325 27,8 220 Trichormus catenula Dolichospermum spiroides 4,461 86,6 61 Anabaena spiroides Dolichospermum tenericaule 3,125 22,8 29 Anabaena tenericaulis Dolichospermum viguieri 3,623 37,5 10 Anabaena viguieri Elakatothrix 1,921 6,8 804 Elakatothrix biplex 3,224 25,1 18 Elakatothrix gelatinosa 2,004 7,4 65 Elakatothrix genevensis 2,079 8,0 695 Epipyxis aurea 3,262 26,1 16 Epipyxis polymorpha 2,016 7,5 60 Euastrum 2,048 7,8 29 Euastrum bidentatum 2,004 7,4 20 Euastrum binale 2,061 7,9 12 Euastrum denticulatum 2,259 9,6 31 Euastrum elegans 1,854 6,4 31 Eudorina elegans 2,553 12,8 79 Euglena 3,799 44,7 60 Euglena ehrenbergii 3,621 37,4 10 Euglena texta 3,405 30,1 137 Euglenaformis proxima 3,468 32,1 99 Euglena proxima Eunotia bilunaris 1,995 7,4 25 Eunotia zasuminensis 2,781 16,1 49 Fragilaria 2,540 12,7 974 Fragilaria capucina 3,464 31,9 13 Fragilaria crotonensis 3,210 24,8 204 Fragilaria nanana 2,981 19,7 17 Fragilaria rumpens 2,928 18,7 45 Fragilaria capucina ssp. rumpens Fragilaria tenera 2,950 19,

13 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Takson synonym (utdatert navn) Fragilariforma virescens 3,482 32,5 11 Fragilaria virescens Franceia droescheri 3,096 22,1 10 Franceia ovalis 3,574 35,7 10 Frustulia saxonica 1,771 5,9 35 Fusola viridis 2,790 16,3 90 Elakatothrix viridis Geitlerinema splendidum 2,960 19,3 75 Gloeobotrys limneticus 1,771 5,9 22 Gloeocystis 1,960 7,1 120 Gloeotila pulchra 2,051 7,8 207 Golenkinia radiata 3,236 25,4 130 Gomphosphaeria aponina 3,134 23,0 16 Goniochloris contorta 3,414 30,4 22 Goniochloris fallax 4,464 86,8 11 Goniochloris mutica 4, ,6 45 Goniochloris smithii 3,581 35,9 74 Goniomonas truncata 2,808 16,6 112 Gonium pectorale 3,027 20,6 17 Gonyostomum semen 2,954 19,2 77 Gymnodinium 1,860 6,4 715 Gymnodinium albulum 1,651 5,2 55 Gymnodinium fuscum 2,044 7,7 30 Gymnodinium lacustre 1,817 6, Gymnodinium lantzschii 2,006 7,4 10 Gymnodinium uberrimum 1,902 6,7 476 Gyrodinium helveticum 1,910 6,8 369 Gymnodinium helveticum Gyromitus cordiformis 2,058 7,8 452 Gyrosigma acuminatum 3,692 40,1 33 Hannaea arcus 1,770 5,9 31 Ceratoneis arcus Hariotina reticulata 3,160 23,6 24 Coelastrum reticulatum Hindakia tetrachotoma 4,573 96,8 12 Dictyosphaerium tetrachotomum Hydrurus foetidus 1,922 6,8 18 Isthmochloron trispinatum 1,574 4,8 57 Jaaginema 2,878 17,8 529 Jaaginema subtilissimum 3,021 20,5 12 Katablepharis ovalis 2,050 7, Katodinium fungiforme 1,966 7,1 10 Kephyrion 1,618 5,0 51 Kephyrion boreale 1,701 5,5 259 Kephyrion cupuliforme 2,132 8,4 33 Kephyrion elegans 1,724 5,6 10 Kephyrion littorale 1,329 3,

14 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Kephyrion ovale 1,546 4,7 10 Kephyrion skujae 2,389 10,9 23 Kirchneriella 2,859 17,4 14 Kirchneriella lunaris 3,165 23,7 28 Kirchneriella obesa 4,409 82,2 11 Klebsormidium subtile 2,897 18,1 35 Koliella 2,140 8,5 401 Koliella longiseta 3,024 20,6 28 Komarekia appendiculata 3,837 46,4 10 Takson synonym (utdatert navn) Lacunastrum gracillimum 3,462 31,9 177 Pediastrum duplex var. gracillimum Lagerheimia ciliata 3,337 28,1 40 Lagerheimia citriformis 3,346 28,4 35 Lagerheimia genevensis 2,997 20,0 26 Lagerheimia subsalsa 3,178 24,0 14 Lanceola spatulifera 2,401 11,0 365 Ankyra lanceolata Lepocinclis acus 3,433 31,0 14 Euglena acus Lepocinclis globulus 3,386 29,5 10 Lepocinclis oxyuris 3,964 52,7 14 Euglena oxyuris Limnococcus limneticus 2,737 15,4 53 Chroococcus limneticus Limnothrix planctonica 2,144 8,5 11 Limnothrix redekei 2,253 9,5 17 Limnothrix vacuolifera 1,677 5,3 12 Mallomonas 2,125 8,4 615 Mallomonas akrokomos 2,113 8,3 608 Mallomonas allorgei 2,401 11,0 88 Mallomonas caudata 2,349 10,5 311 Mallomonas crassisquama 2,178 8,8 223 Mallomonas elongata 1,974 7,2 133 Mallomonas hamata 1,670 5,3 109 Mallomonas heterospina 2,389 10,9 24 Mallomonas lychenensis 2,798 16,4 10 Mallomonas majorensis 2,026 7,6 233 Mallomonas ploesslii 2,150 8,6 27 Mallomonas punctifera 2,411 11,1 67 Mallomonas schwemmlei 1,968 7,2 12 Mallomonas tonsurata 3,014 20,4 14 Melosira varians 3,272 26,4 10 Meridion circulare 2,530 12,6 37 Merismopedia punctata 2,176 8,8 37 Merismopedia tenuissima 1,759 5,8 388 Merismopedia warmingiana 2,404 11,

15 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Merotricha capitata 2,892 18,0 14 Micractinium pusillum 3,389 29,6 66 Microcystis 3,515 33, Microcystis aeruginosa 4,040 56,8 125 Microcystis novacekii 2,994 20,0 25 Microcystis smithii 3,331 28,0 45 Microcystis viridis 3,089 21,9 22 Microcystis wesenbergii 3,460 31,8 32 Monochrysis agilissima 1,814 6,1 22 Monochrysis aphanaster 1,886 6,6 224 Monomorphina pyrum 3,373 29,2 11 Phacus pyrum Monoraphidium arcuatum 2,340 10,4 64 Monoraphidium contortum 2,534 12,6 366 Monoraphidium dybowskii 1,974 7,2 874 Monoraphidium griffithii 1,645 5,2 473 Monoraphidium irregulare 2,956 19,2 13 Monoraphidium komarkovae 1,850 6,4 257 Monoraphidium minutum 3,643 38,2 101 Monoraphidium nanum 3,692 40,1 13 Monoraphidium tortile 4,094 60,0 18 Takson synonym (utdatert navn) Mucidosphaerium pulchellum 3,088 21,9 146 Dictyosphaerium pulchellum Naiadinium polonicum 2,795 16,4 21 Peridinium polonicum Nephrocytium agardhianum 2,240 9,4 22 Nephrocytium limneticum 2,082 8,0 56 Nephrocytium lunatum 2,458 11,7 20 Nephroselmis olivacea 3,154 23,4 64 Nitzschia 3,917 50,2 66 Nitzschia acicularis 3,406 30,2 153 Nitzschia flexa 2,550 12,8 11 Nitzschia holsatica 4,271 71,6 32 Nitzschia vermicularis 2,265 9,6 10 Ochromonas 1,893 6, Octacanthium bifidum 1,968 7,2 23 Oocystis borgei 2,740 15,5 93 Oocystis lacustris 3,013 20,3 78 Oocystis marssonii 2,731 15,3 91 Oocystis parva 3,176 24,0 84 Oocystis rhomboidea 2,251 9,5 22 Oocystis solitaria 3,016 20,4 17 Oocystis submarina 1,726 5, Ophiocytium capitatum 3,170 23,8 29 Palatinus apiculatus 2,743 15,5 25 Peridinium palatinum 15

16 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Pandorina charkowiensis 3,010 20,3 32 Pandorina morum 3,169 23,8 120 Pantocsekiella schumannii 1,482 4,4 10 Paramastix conifera 1,927 6,9 225 Takson synonym (utdatert navn) Parapediastrum biradiatum 3,458 31,8 24 Pediastrum biradiatum Paraphysomonas bourrellyi 1,697 5,5 472 Spiniferomonas bourellyi Parvodinium goslaviense 2,524 12,5 66 Peridinium umbonatum var. goslaviense Parvodinium inconspicuum 1,887 6,6 974 Peridinium inconspicuum Parvodinium pusillum 3,050 21,1 27 Peridinium pusillum Parvodinium umbonatum 2,417 11,2 933 Peridinium umbonatum Paulschulzia pseudovolvox 2,600 13,5 112 Paulschulzia tenera 2,918 18,5 11 Pediastrum duplex 3,951 52,0 92 Penium polymorphum 0,965 2,6 14 Peridiniopsis cunningtonii 3,658 38,8 16 Peridiniopsis elpatiewskyi 3,488 32,7 58 Peridiniopsis penardiforme 2,389 10,9 34 Peridinium 2,090 8,1 266 Peridinium aciculiferum 2,971 19,5 12 Peridinium bipes 2,820 16,8 107 Peridinium cinctum 2,546 12,8 50 Peridinium raciborskii 2,277 9,7 106 Peridinium volzii 2,748 15,6 44 Peridinium willei 2,276 9,7 143 Phacotus lenticularis 2,826 16,9 11 Phacus 3,689 40,0 11 Phacus caudatus 3,325 27,8 60 Phacus curvicauda 3,524 33,9 181 Phacus longicauda 3,408 30,2 215 Phacus monilatus var. suecicus 3,559 35,1 23 Phacus suecicus Phacus pleuronectes 3,529 34,1 33 Phacus tortus 3,417 30,5 87 Picoplankton 1,911 6, Plagioselmis 2,094 8, Planctococcus sphaerocystiformis 3,209 24,8 12 Planktolyngbya 3,352 28,6 221 Planktolyngbya contorta 3,797 44,6 18 Planktolyngbya limnetica 3,247 25,7 128 Planktosphaeria gelatinosa 2,570 13,1 79 Planktothrix 3,052 21, Planktothrix agardhii 3,653 38,

17 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Planktothrix compressa 2,376 10,8 49 Planktothrix isothrix 2,389 10,9 64 Planktothrix mougeotii 3,002 20,1 220 Planktothrix prolifica 3,151 23,4 127 Planktothrix rubescens 2,965 19,4 166 Platymonas 1,769 5,9 42 Polyedriopsis spinulosa 3,748 42,4 15 Prosoaulax lacustris 1,809 6,1 26 Pseudanabaena 3,202 24,6 279 Pseudanabaena catenata 3,225 25,2 10 Pseudanabaena limnetica 3,719 41,2 27 Pseudokephyrion 1,624 5,1 66 Pseudokephyrion alaskanum 1,633 5,1 127 Pseudokephyrion attenuatum 1,692 5,4 15 Pseudokephyrion entzii 1,598 4,9 792 Pseudokephyrion taeniatum 1,718 5,6 83 Pseudokephyrion tatricum 1,985 7,3 11 Takson synonym (utdatert navn) Pseudopediastrum boryanum 3,734 41,8 129 Pediastrum boryanum Pseudopedinella 1,869 6,5 166 Pseudosphaerocystis lacustris 3,093 22,0 14 Pseudosphaerocystis neglecta 2,585 13,3 10 Pseudostaurastrum enorme 3,478 32,4 34 Pseudostaurastrum hastatum 3,381 29,4 38 Pseudostaurastrum limneticum 3,489 32,8 29 Pseudotetraëdriella kamillae 1,895 6,7 12 Quadricoccus ellipticus 4,158 63,9 17 Quadrigula closterioides 2,455 11,6 86 Quadrigula korshikovii 2,070 7,9 11 Quadrigula pfitzeri 2,107 8,2 138 Radiocystis geminata 2,995 20,0 37 Raphidocelis arcuata 2,179 8,8 10 Raphidocelis subcapitata 2,527 12,5 125 Rhabdoderma lineare 2,416 11,2 87 Rhabdogloea smithii 1,454 4,3 39 Rhabdomonas incurva 3,881 48,5 20 Rhodomonas lens 1,957 7,1 480 Romeria 3,219 25,0 111 Romeria leopoliensis 3,420 30,6 69 Scenedesmus 3,119 22,6 294 Scenedesmus arcuatus 2,997 20,0 40 Scenedesmus ecornis 3,033 20,8 155 Scenedesmus obtusus 3,488 32,

18 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Scenedesmus quadricauda 3,667 39,1 136 Scherffelia dubia 2,215 9,2 11 Schroederia setigera 2,964 19,4 28 Scourfieldia complanata 2,133 8,4 477 Scourfieldia cordiformis 1,826 6,2 257 Takson synonym (utdatert navn) Selenastrum bibraianum 4,137 62,6 11 Ankistrodesmus bibraianus Selenastrum gracile 3,881 48,5 38 Skeletonema potamos 3,451 31,5 11 Snowella atomus 1,860 6,4 17 Snowella lacustris 2,374 10,7 299 Snowella litoralis 3,228 25,2 10 Snowella septentrionalis 2,292 9,9 101 Spermatozopsis exsultans 3,721 41,3 12 Sphaerellopsis fluviatilis 3,042 21,0 95 Sphaerocystis schroeteri 2,380 10,8 362 Sphaeroeca volvox 3,541 34,5 13 Spiniferomonas 1,962 7, Spiniferomonas trioralis 2,943 19,0 76 Spondylosium planum 2,060 7,8 66 Spumella vulgaris 2,477 11,9 24 Staurastrum 2,717 15,1 23 Staurastrum anatinum 2,051 7,8 11 Staurastrum aversum 3,294 27,0 14 Staurastrum avicula 2,413 11,2 37 Staurastrum lunatum Staurastrum chaetoceras 3,745 42,3 50 Staurastrum cingulum 2,002 7,4 12 Staurastrum crenulatum 3,740 42,1 13 Staurastrum erasum 2,956 19,2 28 Staurastrum furcigerum 3,020 20,5 13 Staurastrum gracile 2,278 9,8 112 Staurastrum longipes 2,714 15,1 102 Staurastrum longiradiatum 3,708 40,8 10 Staurastrum luetkemuelleri 2,361 10,6 16 Staurastrum manfeldtii 3,704 40,6 10 Staurastrum pachyrhynchum 3,569 35,5 10 Staurastrum paradoxum 3,039 20,9 219 Staurastrum pingue 3,062 21,4 126 Staurastrum planctonicum 2,757 15,8 90 Staurastrum pseudopelagicum 2,337 10,4 36 Staurastrum punctulatum 2,152 8,6 10 Staurastrum smithii 3,109 22,4 78 Staurastrum teliferum 3,132 22,

19 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Staurastrum tetracerum 3,253 25,9 91 Takson synonym (utdatert navn) Stauridium privum 3,027 20,6 26 Pediastrum privum Stauridium tetras 3,107 22,4 67 Pediastrum tetras Staurodesmus 2,422 11, Staurodesmus crassus 2,737 15,4 15 Staurodesmus cuspidatus 2,146 8,6 55 Staurodesmus dejectus 3,389 29,6 87 Staurodesmus extensus 2,595 13,4 48 Staurodesmus incus 1,796 6,0 109 Staurodesmus indentatus Staurodesmus leptodermus 2,636 14,0 18 Staurodesmus mamillatus 2,505 12,2 25 Staurodesmus megacanthus 2,852 17,3 25 Staurodesmus octocornis 2,359 10,6 12 Staurodesmus ralfsii 1,780 5,9 29 Staurodesmus subulatus 2,246 9,5 10 Staurodesmus triangularis 1,934 6,9 44 Stelexomonas dichotoma 2,123 8,4 69 Stephanodiscus astraea 3,417 30,5 16 Stephanodiscus hantzschii 3,541 34,5 261 Stephanodiscus medius 2,053 7,8 10 Stichogloea doederleinii 1,847 6,3 187 Strombomonas acuminata 3,393 29,7 10 Strombomonas verrucosa 3,459 31,8 28 Surirella linearis 3,275 26,4 31 Syncrypta 2,661 14,3 15 Synechococcus epigloeicus 3,856 47,3 20 Synedra nana 2,556 12,9 27 Synura 2,952 19, Synura sphagnicola 2,453 11,6 10 Synura spinosa 3,079 21,7 15 Synura splendida 2,378 10,8 13 Synura uvella 2,566 13,0 251 Tabellaria fenestrata 2,388 10,9 418 Tabellaria flocculosa 2,141 8,5 411 Teilingia granulata 2,416 11,2 29 Tetrabaena socialis 3,200 24,5 22 Gonium sociale Tetrachlorella alternans 2,840 17,1 14 Tetradesmus dimorphus 3,455 31,7 11 Scenedesmus dimorphus Tetradesmus obliquus 2,786 16,2 256 Tetraëdriella jovettii 2,755 15,7 57 Tetraëdriella patiens 1,450 4,3 18 Tetraëdron caudatum 3,113 22,

20 Takson Indikatorverdi (Optima, Ln(TP)) Optima, TP, µg/l Antall observasjoner Tetraëdron minimum 2,228 9,3 392 Tetraplektron torsum 3,301 27,1 11 Tetrastrum staurogeniaeforme 3,478 32,4 19 Tetrastrum triangulare 2,633 13,9 37 Thelesphaera alpina 2,302 10,0 54 Takson synonym (utdatert navn) Tovellia coronata 1,306 3,7 14 Woloszynskia coronata Trachelomonas armata 3,319 27,6 10 Trachelomonas bernardinensis 5, ,3 10 Trachelomonas furcata 2,312 10,1 18 Trachelomonas hispida 4, ,6 14 Trachelomonas intermedia 3,707 40,7 73 Trachelomonas oblonga 3,373 29,2 62 Trachelomonas planctonica 3,404 30,1 79 Trachelomonas rugulosa 3,642 38,2 68 Trachelomonas scabra 3,840 46,5 79 Trachelomonas subverrucosa 3,914 50,1 12 Trachelomonas volvocina 3,596 36,5 99 Trachelomonas volvocinopsis 3,301 27,1 558 Trachelomonas volzii var. intermedia 3,277 26,5 47 Treubaria setigera 3,082 21,8 41 Treubaria triappendiculata 3,847 46,9 28 Tychonema bornetii 2,478 11,9 13 Tychonema bourrellyi 1,755 5,8 91 Tychonema tenue 2,070 7,9 55 Tyrannodinium edax 4,046 57,2 60 Peridiniopsis edax Ulnaria 2,614 13, Ulnaria acus 2,442 11, Ulnaria delicatissima 3,007 20, Ulnaria ulna 2,769 15,9 286 Uroglena gracilis 2,392 10,9 11 Uroglena volvox 3,533 34,2 10 Uroglenopsis americana 2,259 9,6 367 Uroglena americana Urosolenia eriensis 1,985 7,3 126 Urosolenia longiseta 1,992 7,3 306 Willea apiculata 2,810 16,6 28 Crucigeniella apiculata Willea crucifera 2,444 11,5 21 Willea rectangularis 2,079 8,0 81 Crucigeniella rectangularis Willea vilhelmii 2,279 9,8 15 Woronichinia compacta 2,680 14,6 18 Woronichinia delicatula 2,211 9,1 10 Woronichinia naegeliana 2,827 16,9 194 Xanthidium antilopaeum 2,166 8,

21 V Dose-respons kurver planteplankton Andel sensistive eller tolerante arter Grensesetting for PTI ved bruk av andel svært sensitive arter (venstre figur) og andel svært tolerante arter (høyre figur) for innsjøer i vanntypen L N1 (moderat kalkrike, klare, grunne innsjøer i lavlandet). De stiplede vertikale linjene angir referansetilstand, svært god/god grensen, god/moderat grensen (markert med grønt), moderat/ dårlig grensen og dårlig/svært dårlig grensen fra venstre mot høyre i begge figurene. Den horisontale grønne linjen angir andel sensitive arter (venstre figur) og andel tolerante arter (høyre figur). Klorofyll totalfosfor: Biovolum klorofyll: PTI totalfosfor (fra Ptacnik et al. 2009) 21

22 V Eksempler på klassifisering av innsjøer basert på planteplankton Eksempel 1 Akersvannet, en eutrofiert innsjø (data fra basisovervåkingen 2010) Akersvannet i Vestfold er en grunn innsjø (middeldyp 6 m, areal 2,4 km 2 ) som ligger 16 moh i marine, næringsrike løsavsetninger. Innsjøen har kalsiumkonsentrasjon på 15 mg l -1 og farge på 27 mg Pt l -1. Fra vanntypeoversikten i kapittel 3 (tabell 3.5) finner man ut at dette er innsjøtype nr. 8 (moderat kalkrik og klar), tilsvarende NGIG type L N1. Cyanobakterie biomasse totalfosfor Planteplankton EQR (normalisert) (alle fire indekser kombinert) totalfosfor Horisontale stiplede linjer angir klassegrensene for svært god/god = 0.8 og god/moderat =

23 Tabell V4.1.2 Typespesifikke klassegrenser for vanntype L-N1 (jf. tabell 4.1 i veilederteksten). Type L-N1 Klasse Klorofyll µg/l Absolutt-verdier Biovolum mg/l PTI Cyanomax mg/l EQR-verdier Klorofyll Biovolum PTI Cyano max Ref verdi 3 0,28 2,09 0,00 1,00 1,00 1,00 1,00 SG/G 6 0,64 2,26 0,16 0,50 0,94 0,91 0,98 G/M 9 1,04 2,43 1,00 0,33 0,87 0,82 0,90 M/D 18 2,35 2,60 2,00 0,17 0,64 0,73 0,80 D/SD 36 5,33 2,86 5,00 0,08 0,12 0,60 0,50 max verdi n.a. 6,00 4,00 10,00 Tabell V4.1.3 Parameterverdiene for å beregne indeksen for planteplankton i innsjøer. For klorofyll, totalt volum og PTI er det middelverdiene som benyttes og for Cyano max er det maksimalverdien for volumet av cyanobakterier som benyttes. De benyttede verdiene er markert med fet skrift. Dato Klorofyll µg l -1 Totalt volum mm 3 l -1 PTI Cyano max mm 3 l Gj. snitt Tilstandsklasse Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Planteplanktonet hadde høy biomasse med middelverdi av klorofyll på 31 μg l -1 og dominans av cyanobakterier mesteparten av vekstsesongen. I juli var det en stor oppblomstring av de pontensielt toksinproduserende cyanobakteriene Microcystis aeruginosa og Aphanizomenon flos-aquae var. klebahnii). Siktedypet var 1,0 m og totalt fosfor 89 μg l -1. Tilstandsklassen for hver parameter kan leses rett ut fra parameterverdiene angitt med fet skrift i tabellen ovenfor og de typespesifikke klassegrensene for vanntype L N1 som er angitt i venstre del av tabell V4.2. De relevante klassegrensene er markert med fete typer. 23

24 For å klassifisere hele kvalitetselementet må vi først beregne EQR verdier for hver parameter (a), deretter normalisere disse (b) og til slutt kombinere dem i hht. kombinasjonsreglene vist i figur 4.1 i veilederteksten (c). Alle disse beregningene kan gjøres automatisk vha. et regneark der alle formler er lagt inn (link til excel fil). Dersom beregningen skal gjøres manuelt må formlene fra kapittel benyttes sammen med absolutt verdiene for hver parameter fra tabell V4.1, samt referanseverdiene og maksimums verdiene for hver parameter (se tabell V4.2). Det er viktig å benytte alle desimaler i mellomregningene for å komme ut på riktig side av klassegrensen når parameterverdien ligger svært nær en klassegrense. a) EQR verdiene for hver parameter beregnes som følger: EQRKla=Klaref/Klaobs = 3/30,9 = 0,097 EQRTotVol = Obs-Max = (3,03-6) / (0,28-6) = 0,519 Ref-Max EQRPTIl = Obs-Max = (3,64-4) / (2,09-4) = 0,188 Ref-Max EQRCyano = Obs-Max = (6,96-10) / (0-10) = 0,304 Ref-Max b) Normalisert EQR beregnes som følger: Formelen nedenfor (se kap Beregningsmetode) benyttes sammen med EQR verdiene fra pkt. a) ovenfor og de relevante EQR klassegrensene fra høyre del av tabellen ovenfor: EQR - nedre EQR klassegrense neqr = [( øvre EQR grense - nedre EQR grense ) ] x 0,2 + nedre neqr klassegrense neqr = Normalisert EQR EQR = ikkenormalisert EQR nedre klassegrense = nedre ikke normaliserte EQR klassegrense for den relevante klassen øvreeqrgrense-nedreeqr grense = Klassebredde for ikke normalisert skala (øvre minus nedre ikke normaliserte EQR grenseverdier) 0,2 = standardisert klassebredde for normalisert skala (øvre minus nedre normaliserte EQR klassegrense, den samme klassebredden på 0,2 gjelder for all klassene) nedre klassegrensen = nedre normaliserte EQR klassegrense for den relevante klassen (dvs. ett av tallene 0, 0.2, 0.4, 0.6, 0.8) neqr Kla = [((0,097 0,08)/(0,17 0,08))x 0,2] + 0,2 = 0,204 neqr TotVol = [((0,519 0, 12)/( 0, 64 0,12))x 0,2] + 0,2 = 0,353 neqr PTI = [((0,188 0)/( 0,60 0))x 0,2] + 0 = 0,063 neqr Cyanomax = [((0,304 0)/(0,5 0))x 0,2] + 0 = 0,122 Klassegrensene for normaliserte EQR-verdier er 0,8, 0,6, 0,4 og 0,2 for alle parametere. Tilstanden basert på klorofyll a og totalt volum blir dermed Dårlig (neqr mellom 0,2 og 0,4), mens tilstanden basert på PTI og Cyanomax blir Svært Dårlig (neqr mindre enn 0,2). c) Til slutt kombineres alle parameterne ved å følge prosedyren gitt i figur 4.1 i veilederteksten. Først beregnes normalisert EQR Bio for biomassen: neqr Bio = (neqr Kla + neqr TotVol ) /2 = (0,204+0,353) / 2 = 0,279 Middelverdien av neqr Bio og neqr PTI er (0, ,063) / 2 = 0,171 24

25 Klorofyll a neqr KG = 0.20 Eksempel 1 Akersvannet 2010 Total Biovolum neqr TotVol = 0.35 Biomasse neqr Bio = 0.28 Artssammensetning PTI neqr PTI = 0.06 Planteplankton neqr pp Svært dårlig Cyanomax neqr Cyanomax = 0.12 Her tas Cyanomax biomasse med fordi den forringer vannkvaliteten. neqr Cyanomax < mean neqr (Bio+PTI). Normalisert EQR Cyanomax er 0,122 som er lavere enn gjennomsnittsverdien av de andre indeksverdiene (0,171) og skal derfor tas med i beregningen. Totalvurdering: neqr PP = (neqr Bio +neqr PTI +n EQR Cyano )/3 = (0,279+0,063+0,122)/3 = 0,155 Konklusjon: Totalvurderingen av planteplanktonsamfunnet i Akersvannet i 2010 blir dermed Svært Dårlig med en normalisert EQR-verdi på 0,16. Kombinasjonen av EQR verdiene til et endelig resultat er vist i figuren nedenfor. Middelverdi for total fosfor (TP) var 89 µg/l. Med en referanseverdi for denne vanntypen (L N1) på 7 µg/l (se kapittel 4.4 om fysisk kjemiske kvalitetselementer) får vi en EQR-verdi for fosfor på 0,08 (= 7/89), og normalisert EQR blir 0,16, dvs. tilstandsklasse Svært Dårlig. Dette styrker klassifiseringsresultatet, da både planteplankton og totalfosfor gir samme klasse. Da klassifiseringen av planteplanktonet ga klasse Svært Dårlig, trenger vi ikke bruke resultatene fra de fysiskkjemiske parameterne til å justere resultatet (se veiledertekstens kapittel 3.5.5, trinn 3 om kombinasjonsregler). Dersom planteplankton og evt. andre biologiske kvalitetselementer hadde vært i God tilstand, ville en klassifisering av totalt fosfor i klasse Moderat, Dårlig eller Svært dårlig ha medført en degradering fra God til Moderat tilstand og en normalisert EQR på 0,5 (se kapittel 3.5.5, trinn 3 om kombinasjonsregler). Dette er fornuftig, da et så dårlig resultat for de fysisk kjemiske forholdene neppe ville kunnet gi God tilstand for de biologiske kvalitetselementene i lang tid framover, og i et slikt tilfelle bør tiltak igangsettes for å redusere næringstilførselene. Eksempel 2 Maridalsvannet, en referanseinnsjø (data fra basisovervåkingen 2011) Maridalsvannet i Oslo er en dyp innsjø (middeldyp 18 m, areal 3,89 km 2 ) som ligger 149 moh. Innsjøen har kalsiumkonsentrasjon på 2,85 mg l -1 og farge på 28,9 mg Pt l -1. Fra vanntypeoversikten i veiledertekstens tabell 3.5 (kapittel 3) finner man ut at dette er innsjøtype nr. 6 (kalkfattig, klar og dyp), tilsvarende NGIG type L N2b. Planteplanktonet hadde liten biomasse med middelverdi av klorofyll på 1,5 μg l -1, og det var svært lite cyanobakterier. Siktedypet var 3,7 m, og Tot P var 8 μg l

26 Tabell V4.1.4 Parameterverdiene for å beregne indeksen for planteplankton i innsjøer. For klorofyll, totalt volum og PTI er det middelverdiene som benyttes og for Cyano max er det maksimalverdien for volumet av cyanobakterier som benyttes. De benyttede verdiene er markert med fet skrift. Dato Klorofyll µg l -1 Totalt volum mm 3 l -1 PTI Cyano max mm 3 l Gj. snitt Tilstandsklasse Svært god God Svært god Svært god Tilstandsklassen for hver parameter kan leses rett ut fra parameterverdiene angitt med fet skrift i tabell V4.3 og de typespesifikke klassegrensene for vanntype L N2b som er angitt i venstre del av tabell V4.4. De relevante klassegrensene er markert med fete typer. Tabell V4.1.5 Typespesifikke klassegrenser for vanntype L-N2b (jf. tabell 4.1 i veilederteksten). Type L-N2b Klasse Klorofyll µg/l Absolutt-verdier Biovolum mg/l PTI Cyanomax mg/l EQR-verdier Klorofyll Biovolum PTI Cyano max Ref verdi 1,3 0,11 1,90 0,00 1,00 1,00 1,00 1,00 SG/G 2 0,18 2,09 0,16 0,65 0,98 0,91 0,98 G/M 4 0,40 2,26 1,00 0,33 0,92 0,83 0,90 M/D 7 0,77 2,43 2,00 0,19 0,81 0,75 0,80 D/SD 15 1,90 2,60 5,00 0,09 0,49 0,67 0,50 max verdi n.a. 3,60 4,00 10,00 For å klassifisere hele kvalitetselementet må vi først beregne EQR verdier for hver parameter (a), deretter normalisere disse (b) og til slutt kombinere dem i hht. kombinasjonsreglene vist i veiledertekstens figur (c). Alle disse beregningene kan gjøres automatisk vha. et regneark der alle formler er lagt inn (link til excel fil). Dersom beregningen skal gjøres manuelt må formlene fra kap benyttes sammen med absolutt verdiene for hver parameter fra tabell V4.3, samt referanseverdiene og maksimumsverdiene for hver parameter (se tabell V4.4). Det er viktig å benytte alle desimaler i mellomregningene for å komme ut på riktig side av klassegrensen når parameterverdien ligger svært nær en klassegrense. a) EQR verdiene for hver parameter beregnes som følger: EQRKla=Klaref/Klaobs = 1,3/1,54 = 0,844 EQRTotVol = Obs-Max = (0,19-3,60) / (0,11-3,60) = 0,977 Ref-Max EQRPTIl = Obs-Max = (2,07-4,00) / (1,90-4,00) = 0,919 Ref-Max EQRCyano = Obs-Max = (0,04-10,00) / (0,00-10,00) = 0,996 26

27 b) Normalisert EQR beregnes som følger: Formelen nedenfor (se kap Beregningsmetode) benyttes sammen med EQR verdiene fra pkt. a) ovenfor og de relevante EQR klassegrensene fra høyre del av tabellen ovenfor: EQR - nedre EQR klassegrense neqr = [( øvre EQR grense - nedre EQR grense ) ] x 0,2 + nedre neqr klassegrense neqr = Normalisert EQR EQR = ikkenormalisert EQR nedre klassegrense = nedre ikke normaliserte EQR klassegrense for den relevante klassen øvreeqrgrense-nedreeqr grense = Klassebredde for ikke normalisert skala (øvre minus nedre ikke normaliserte EQR grenseverdier) 0,2 = standardisert klassebredde for normalisert skala (øvre minus nedre normaliserte EQR klassegrense, den samme klassebredden på 0,2 gjelder for all klassene) nedre klassegrensen = nedre normaliserte EQR klassegrense for den relevante klassen (dvs. ett av tallene 0, 0.2, 0.4, 0.6, 0.8) neqr Kla = [((0,844 0,65)/( 1,00 0,65)) x 0,2] + 0,8 = 0,911 neqr TotVol = [((0,977 0,92)/( 0,98 0,92))x 0,2] + 0,6 = 0,790 neqr PTIl = [((0,919 0,91)/( 1,00 0,91))x 0,2] + 0,8 = 0,820 neqr Cyanomax = [((0,996 0,98)/(1,00 0,98))x 0,2] + 0,8 = 0,960 Klassegrensene for normaliserte EQR-verdier er 0,8, 0,6, 0,4 og 0,2 for alle parametere. Tilstanden basert på klorofyll a, PTI og Cyanomax blir dermed Svært God (neqr mellom 0,8 og 1,0), mens tilstanden basert på totalt volum blir God (neqr mellom 0,6 og 0,8). c) Til slutt kombineres alle parameterne ved å følge prosedyren gitt i figur Først beregnes normalisert EQRBio for biomassen: neqr Bio = (neqr Kla + neqr TotVol ) /2 = (0, ,790) / 2 = 0,851 Middelverdien av neqr Bio og neqr PTI er (0, ,820) / 2 = 0,836 Normalisert EQR for cyanobakterier maksimumbiomasse (EQRCyanomax) er 0,96, som er høyere enn gjennomsnittsverdien av de andre indeksverdiene (0,836) og skal derfor ikke tas med i beregningen. Totalvurdering planteplankton blir da: neqr PP = (neqr Bio + neqr PTI ) /2 = (0, ,820) / 2 = 0,836 Konklusjon: Totalvurderingen av planteplanktonet i Maridalsvannet i 2011 gir tilstanden Svært God med normalisert EQR på 0,84. Kombinasjonen av EQR verdiene til et endelig resultat er vist i figuren nedenfor. Klorofyll a neqr KG = 0.91 Total Biovolum neqr TotVol = 0.79 Biomasse neqr Bio = 0.85 Artssammensetning PTI neqr PTI = 0.82 { } Cyanomax EQRn 0.96 Foto: Planteplankton neqr pp Svært god Her tas ikke Cyanomax biomasse med siden den ikke forringer vannkvaliteten: Cyanomax EQRn > mean (BM+PTI) EQRn. Wikipedia 27

28 Middelverdi for total fosfor (TP) var 8 µg/l. Med en referanseverdi for denne vanntypen (L N2b) på 5,5 µg/l (se kapittel 4.4 om fysisk kjemiske kvalitetselementer) får vi en EQR- verdi for fosfor på 0,69 (= 5,5/8,0), og normalisert EQR blir neqr TP = [((0,69 0,52)/(0,79 0,52)) x 0,2] + 0,6 = 0,65, dvs. tilstandsklasse God. Da klassifiseringen av planteplanktonet ga Maridalsvannet klasse Svært God og Total fosfor ga God så skal resultatene fra de fysisk kjemiske parameterne brukes til å nedgradere tilstandsklassen fra Svært god til God (se veiledertekstens kapittel 3.5.5, trinn 3 om kombinasjonsregler). Maridalsvannet får i dette tilfellet God økologisk tilstand med en neqr verdi på 0,65. Referanser European Commission (2009). Common implementation strategy for the water framework directive (2000/60/ec). Guidance document on eutrophication assessment in the context of European water policies. Brussels, European Commission. Hillebrand, H., C. D. Dürselen, D. Kirschtel, U. Pollingher and T. Zohary (1999). Biovolume calculation for pelagic and benthic microalgae. Journal of Phycology 35: Lyche Solheim, A., Phillips, G., Free, G., Drakare, S., Järvinen, M., Skjelbred, B., WFD Intercalibration phase 2 Lake Northern GIG Phytoplankton, Milestone 6 report. EU Commission, JRC. December Phillips, G., Lyche Solheim, A., Skjelbred, B., Mischke, U., Drakare S., Free G., Järvinen M., de Hoyos C., Morabito G., Poikane S., Carvalho L A phytoplankton trophic index to assess the status of lakes for the Water Framework Directive. Hydrobiologia 704, p , DOI /s Poikane, S. (2009) Water framework directive intercalibration technical report Part 2: lakes. Luxembourg, European Commission JRC report 23838: 176 pp. Ptacnik, R., Solimini A., Brettum, P Performance of a new phytoplankton composition metric along a eutrophication gradient in Nordic lakes. Hydrobiologia 633: WHO Toxic cyanobacteria in water: A guide to their public health consequences, monitoring and management. London, E & F N Spon. 28

29 V4.2 Kvalitetselement vannplanter Vedlegg 4.2 inneholder: a) Artsliste over alle vannplanter i Norge (tabell V4.2.1) b) Artsliste over sensitive og tolerant arter som inngår i trofiindeksen (Tic; tabell V4.2.2.) c) Eksempler på bruk av trofiindeksen (avsnitt V4.2.2) d) Beskrivelse og testing av forsuringsindeksen for vannvegetasjon Sic (V4.2.3) e) Artsliste over sensitive og tolerante arter for forsuring (tabell V4.2.3) f) Artsliste over sensitive og tolerante arter som inngår i vannstandsvariasjonsindeksen (WIc; tabell V4.2.4) g) Eksempler på bruk av vannstandsvariasjonsindeksen (WIc; avsnitt V4.2.4) h) Referanser V4.2.1 Artsliste over alle vannplanter i Norge Tabell V4.2.1 Vannplanter i Norge. Navngitt etter Lid & Lid Inkluderer også brakkvannsarter Latinske navn ISOETIDER (kortskuddsplanter) Baldellia repens (Lam.)Lawalrèe Crassula aquatica (L.)Schönl. (Elatine alsinastrum L.) Elatine hexandra (Lapierre)DC. Elatine hydropiper L. Elatine orthosperma Düben Elatine triandra Schkuhr Eleocharis acicularis (L.)Roemer &Schultes Eleocharis parvula (Roemer&Schultes)Link ex Bluff,Nees&Schauer Isoëtes echinospora Durieu Isoëtes lacustris L. Limosella aquatica L. Littorella uniflora (L.)Ascherson Lobelia dortmanna L. Lythrum portula (L.)D.A.Webb Persicaria foliosa (Lindb.fil.)Kitagawa Pilularia globulifera L. Ranunculus reptans L. Subularia aquatica L. ELODEIDER (langskuddsplanter) Batrachium aquatile (L.) Dumort. Batrachium aquatile x floribundum Batrachium eradicatum (Laest.)Fr. Batrachium eradicatum x floribundum Norske navn Soleigro Firling Kransevjeblom Skaftevjeblom Korsevjeblom Nordlig evjeblom Trefelt evjeblom Nålesivaks Dvergsivaks Mjukt brasmegras Stivt brasmegras Evjebrodd Tjønngras Botngras Vasskryp Evjeslirekne Trådbregne Evjesoleie Sylblad Kystvassoleie Dvergvassoleie 29

30 Latinske navn Batrachium floribundum (Bab.) Dumort Batrachium floribundum x trichophyllum Batrachium trichophyllum (Chaix) Bosch Callitriche brutia Petagna Callitriche cophocarpa Sendtner Callitriche hamulata Kütz. ex Koch Callitriche hermaphroditica L. Callitriche palustris L. Callitriche stagnalis Scop. Ceratophyllum demersum L. Ceratophyllum submersum L. Elodea canadensis Michx Elodea nuttallii (Planchon) H. St. John (Groenlandia densa (L.)Fourr.) Hippuris tetraphylla L. f. Hippuris vulgaris L. Hippuris x lanceolata Retz. (H. tetraphylla x vulgaris) Juncus bulbosus L. Myriophyllum alterniflorum DC. Myriophyllum sibiricum Komarov. Myriophyllum spicatum L. Myriophyllum verticillatum L. Najas flexilis (Willd.)Rostkov & W.L.E.Schmidt Najas marina L. Potamogeton alpinus Balbis Potamogeton alpinus x gramineus (P. x nericius Hagstr.) Potamogeton alpinus x perfoliatus (P. x prussicus Hagstr.) Potamogeton berchtoldii Fieber Potamogeton berchtoldii x obtusifolius (P. x saxonicus Hagstr.) Potamogeton berchtoldii x pusillus (P. x dualis Hagstr.) Potamogeton compressus L. Potamogeton crispus L. Potamogeton friesii Rupr. Potamogeton friesii x obtusifolius (P. x semifructus A. Bennett ex Asc.&Gr.) Potamogeton gramineus L. Potamogeton gramineus x lucens (P. x zizii Koch. ex Roth) Potamogeton gramineus x lucens x perfoliatus (P. x torssandri (Tiselius)G.Firsch.) Potamogeton gramineus x natans (P. x sparganifolius Laest. Ex Fr.) Potamogeton gramineus x perfoliatus (P. x nitens Weber) Norske navn Storvassoleie Småvassoleie Stilkvasshår Sprikevasshår Klovasshår Høstvasshår Småvasshår Dikevasshår Hornblad Vorteblad Vasspest Smal vasspest Kranstjønnaks Korshesterumpe Hesterumpe Brakkhesterumpe Krypsiv Tusenblad Kamtusenblad Akstusenblad Kranstusenblad Mjukt havfrugras Stivt havfrugras Rusttjønnaks Småtjønnaks Bendeltjønnaks Krustjønnaks Broddtjønnaks Grastjønnaks 30

31 Latinske navn Potamogeton lucens L. Potamogeton obtusifolius Mert. & Koch Potamogeton perfoliatus L. Potamogeton perfoliatus x praelongus (P. x cognatus Asc. & Gr.) Potamogeton polygonifolius Pourret Potamogeton praelongus Wulfen Potamogeton pusillus L. Potamogeton rutilus Wolfg. Potamogeton trichoides Cham. & Schltdl.) Ruppia cirrhosa (Petagna)Grande Ruppia maritima L. Stuckenia filiformis (Pers.) Börner Stuckenia filiformis x pectinata Stuckenia filiformis x vaginatus Stuckenia pectinata (L.) Stuckenia vaginata (Turcz.) Holub Utricularia australis R.Br. Utricularia intermedia Hayne Utricularia minor L. Utricularia ochroleuca R.W.Hartm. Utricularia stygia G.Thor Utricularia vulgaris L. Zannichellia palustris L. Zannichellia palustris ssp. palustris Zannichellia palustris ssp. polycarpa (Nolte) K.Richt. Zostera angustifolia (Hornem.)Rchb. Zostera marina L. Zostera noltei Hornem. NYMPHAEIDER (flytebladsplanter) Luronium natans (L.)Raf. Nuphar lutea (L.)Sm. Nuphar lutea x pumila (=N. x spenneriana Gaudin) Nuphar pumila (Timm.)DC. Nymphaea alba L. coll. Nymphoides peltata Kuntze Persicaria amphibia (L.) Gray Potamogeton natans L. Sagittaria sagittifolia L. Sagittaria sagittifolia x natans Norske navn Blanktjønnaks Butt-tjønnaks Hjertetjønnaks Kysttjønnaks Nøkketjønnaks Granntjønnaks Stivtjønnaks Knorttjønnaks Skruehavgras Småhavgras Trådtjønnaks Busttjønnaks Sliretjønnaks Vrangblærerot Gytjeblærerot Småblærerot Mellomblærerot Sumpblærerot Storblærerot Vasskrans Småvasskrans Storvasskrans Smalålegress Ålegress Dvergålegress Flytegro Gul nøkkerose Soleinøkkerose Hvit nøkkerose Sjøgull Vasslirekne Tjønnaks Pilblad 31

32 Latinske navn Sparganium angustifolium Michx Sparganium angustifolium x emersum (= S. x diversifolium Graebn.) Sparganium angustifolium x gramineum Sparganium angustifolium x hyperboreum Sparganium angustifolium x natans Sparganium emersum Rehmann Sparganium emersum x gramineum Sparganium emersum x hyperboreum Sparganium emersum x natans Sparganium gramineum Georgi Sparganium hyperboreum Læst. ex Beurl. Sparganium hyperboreum x natans Sparganium natans L. LEMNIDER (flytere) Azolla filiculoides L. Hydrocharis morsus-ranae L. (Lemna gibba L.) Lemna japonica Lemna minor L. Lemna trisulca L. Lemna turionifera Pistia stratiotes L. Ricciocarpus natans (L.) Corda* Spirodela polyrhiza (L.)Schleid. Stratiotes aloides L. KRANSALGER Chara aculeolata A.Braun Chara aspera Deth. ex Willd. Chara baltica Bruz. Chara braunii Gmelin Chara canescens Lois. Chara contraria A. Br. ex Kütz. Chara virgata Kütz. Chara globularis Thuill. Chara hispida L. Chara polyacantha A. Br. Chara rudis A.Br. ex Leonh. Chara strigosa A. Br. Chara tomentosa L. Norske navn Flotgras Stautpiggknopp Sjøpiggknopp Fjellpiggknopp Småpiggknopp Andematbregne Froskebit Klumpandemat Andemat Korsandemat Muslingblom Svanemat (levermose) Stor andemat Vassaloë Piggkrans Bustkrans Grønnkrans Barkløs småkrans Hårkrans Gråkrans Skjørkrans Vanlig kransalge Bredtaggkrans Hårpiggkrans Smaltaggkrans Stivkrans Rødkrans 32

33 Latinske navn Chara vulgaris L. Lamprothamnium papulosum (Wallroth) J. Groves Nitella batrachosperma (Reich.) A.Braun Nitella flexilis (L.) Ag. Nitella gracilis (Smith) Ag. Nitella mucronata (A.Br.) Miq. Nitella opaca Ag. Nitella translucens (Pers.) Ag Tolypella canadensis Sawa Tolypella nidifica (Müller) A.Br. Tolypella normaniana Nordstedt Norske navn Stinkkrans Vormglattkrans Dvergglattkrans Glansglattkrans Skjørglattkrans Broddglattkrans Mattglattkrans Blankglattkrans Kanadaglattkrans Sjøglattkrans Sjøglattkrans Artsliste over sensitive og tolerante plantearter til beregning av trofi-indeks (TIc) Tabell V4.2.2 Vannplanter i Norge. Navngitt etter Lid & Lid Inkluderer også brakkvannsarter Livsformsgruppe Sensitive arter Tolerante arter ISOETIDER Crassula aquatica (Elatine hexandra) Elatine hydropiper Elatine triandra (Elatine orthosperma) Eleocharis acicularis Isoëtes echinospora Isoëtes lacustris Limosella aquatica Littorella uniflora Lobelia dortmanna Lythrum portula Ranunculus reptans Subularia aquatica ELODEIDER Callitriche hamulata Callitriche cophocarpa Callitriche hermaphroditica Callitriche stagnalis Callitriche palustris Ceratophyllum demersum Hippuris vulgaris Elodea canadensis Juncus bulbosus Myriophyllum spicatum Myriophyllum alterniflorum Myriophyllum verticillatum Myriophyllum sibiricum (Najas flexilis) (Najas marina) Potamogeton crispus (Potamogeton compressus) Potamogeton friesii Potamogeton filiformis Potamogeton lucens 33

34 Livsformsgruppe Sensitive arter Tolerante arter (Potamogeton friesii x obtusifolius) Potamogeton obtusifolius Potamogeton gramineus Potamogeton pectinatus Potamogeton x nitens Potamogeton pusillus Potamogeton polygonifolius Potamogeton rutilus Potamogeton praelongus (Potamogeton x zizii) (Potamogeton vaginatus) (Potamogeton x suecicus) (Potamogeton x sparganifolius) Ranunculus aquatilis Sprikevasshår Ranunculus confervoides (Zannichellia palustris) Ranunculus peltatus Utricularia intermedia Utricularia minor Utricularia ochroleuca NYMPHAEIDER (Luronium natans) Persicaria amphibia Nuphar pumila Sparganium emersum Sparganium angustifolium (Sparganium gramineum) Sparganium hyperboreum Sparganium natans LEMNIDER Lemna minor Lemna trisulca Spirodela polyrrhiza KRANSALGER Chara aspera (Chara braunii) Chara contraria Chara delicatula Chara globularis Chara rudis Chara strigosa (Nitella batrachosperma) (Nitella mucronata) Nitella opaca Tolypella canadensis (Chara intermedia) (Chara tomentosa) 34

35 V Eksempler på bruk av eutrofieringsindeks for vannplanter, TIc Nyborgtjern og Langtjern er to små innsjøer på Hadeland (Oppland). Nyborgtjern har et kalsium innhold på 64 mg Ca/l og farge på 41 mg Pt/l, mens Langtjern har 71 mg Ca/l og 28,6 mg Pt/l. De tilhører derfor hhv. svært kalkrik, humøs (302) og svært kalkrik, klar innsjøtype (301). Vannvegetasjonen i Nyborgtjern er dominert av kransalger, mens Langtjern er dominert av vasspest (Elodea canadensis). Trofi indeksen viser at vannvegetasjonen kan klassifiseres som hhv. svært god (TI C = 100) og moderat (TI C = 12.5). Våg og Skjeklesjøen ligger i hhv Akershus og Østfold. Våg har et kalsiuminnhold på ca 4 mg Ca/l og farge på 57 mg Pt/l, mens Skjeklesjøen har 2,3 mg Ca/l og 106 mg Pt/l. Våg ligger på grensa mellom en kalkfattig, humøse vanntype (type 102) og en kalkrik humøs vanntype (202), mens Skjeklesjøen er en kalkfattig, humøs innsjø (type 102). Vannvegetasjonen i Våg var dominert av flytebladsvegetasjon, mens undervannsvegetasjonen hadde liten forekomst, bare noen spredte forekomster av stivt brasmegras (Isoetes lacustris) og tjønngras (Littorella uniflora) ble registrert. Trofi -indeksen viser at vannvegetasjonen i Våg kan klassifiseres som god (TI C = 45,5) dersom innsjøen karakteriseres som kalkrik, humøs (202) og moderat dersom den er kalkfattig humøs (102). I Skjeklesjøen var både helofytt og flytebladsvegetasjonen særdeles frodig, mens undervannsvegetasjonen var dårlig utviklet. Vannvegetasjonen kan klassifiseres som svært dårlig (TI C = 14,29). Begge innsjøene er preget av turbid vann og har dårlig sikt. V4.2.3 Forsuringsindeks Testing av forsuringsindeks SIc for vannvegetasjon Marit Mjelde Bakgrunn En foreløpig forsuringsindeks ble utviklet i 2011 (Mjelde 2011), basert på tilgjengelig datamateriale fra NIVAs vegetasjonsdatabase samt kvalitetssikrede litteraturdata. Innsjøer som er eller blir kalket ble ekskludert, likeså innsjøer med usikre/gamle ph-målinger. Datasettet inkluderte den gang 151 innsjøer. Det er ikke utviklet referanseverdier eller klassegrenser for indeksen. Som en første tilnærming til klassegrenser for økologisk tilstand ble det i 2011 benyttet forekomst av en av Norges vanligste vannplanter; Myriophyllum alterniflorum. Arten er sjelden eller forekommer bare spredt ved ph <5,5, mens den er svært vanlig i innsjøer med høyere ph (se Lindstrøm m.fl. 2004). Det ble antydet er grense mellom god og moderat tilstand ved SIc = -50. Denne korresponderer med ph 5,5 (se for øvrig Mjelde 2011). Det er ønske om å videreutvikle indeksen, bl.a. med å inkludere vegetasjonsdata innhentet etter Forslag til klassegrenser bør utvikles og testes. Formål Formålet med dette prosjektet er å teste den foreløpige SIc-indeksen på noen forsurede innsjøer i Økofersk-prosjektet (undersøkelse av basisinnsjøer), vurdere den foreslåtte god/moderat-grensa og foreslå et første utkast til øvrige klassegrenser Resultatene sammenliknes med økologisk tilstand for bunndyr i de samme innsjøene. Prinsipper Alkalinitet/kalsium/pH er regnet som den viktigste bestemmende faktoren for endringer i artssammensetning av vannplanter (bl.a. Rørslett 1991, Srivastava et al. 1995, Mjelde 1997). Gradienten gjenspeiler først og fremst de ulike artenes og livsformgruppenes krav eller mulighet til karbon-kilde. De store og flerårige isoetidene, f.eks. Isoetes spp., har 35

36 CO 2 -opptak fra sedimentet (Madsen et al 2002), mens mange nymphaeider bruker CO 2 fra lufta. De fleste elodeidene benytter HCO 3 fra vannmassene. Juncus bulbosus og Callitriche hamulata er blant unntakene og tar opp CO 2 fra vannet. I forsuret vann reduseres konsentrasjonen av oppløst CO 2 og vannplantene blir svært avhengige av sedimentet som karbonkilde i og med at diffusjon av CO 2 fra luft inn i stillestående vann er svært liten (Roelofs 1983). På grunn av karbonpreferansene er mange isoetider og nymphaeider, samt noen få elodeider, bl.a. Juncus bulbosus (krypsiv), mest tolerante overfor forsuring. Effekter av forsuring er bare aktuelt å vurdere for svært kalkfattige og kalkfattige innsjøtyper. Forsuringsindeks (SIc) For klassifisering av økologisk tilstand av vannplanter i forhold til forsuring benyttes en forsuringsindeks (SIc). Indeksen er basert på forholdet mellom antall arter som er sensitive overfor forsuring og antall arter som er tolerante overfor slik påvirkning. TI C = N S N T x 100 N NS er antall sensitive arter funnet i innsjøen, NT er antall tolerante arter, og N er totalt antall arter, inkludert indifferente arter (dvs. arter med vide preferanser), samt sjeldne arter. I indeksen er arter innenfor alle livsformene av vannplanter (isoetider, elodeider, nymphaeider, lemnider og kransalger) inkludert. Moser, begroingsalger og helofytter inkluderes ikke. Sensitive og tolerante arter Artenes tålegrense i forhold til forsuring er tidligere analysert av Lindstrøm m.fl. (2004), og vi har benyttet inndelingen herfra for å kategorisere artene i tolerante og sensitive arter (tabell 1). Tolerante arter omfatter surhetstolerante arter, dvs. arter som forekommer ved svært lav ph (<5) og har høyest frekvens ved ph <5,5 eller ikke viser noen signifikant nedgang i frekvens ved reduksjon i ph. Noen av disse artene er muligens begunstiget av forsuring (markert med * i tabell 1). Sensitive arter inkluderer de svakt surhetsfølsomme og de moderat surhetsfølsomme artene. Svakt surhetsfølsomme arter er arter som har forholdsvis høy frekvens ved lav ph, men de forekommer ikke, eller bare helt unntaksvis, ved ph <5. Moderat surhetsfølsomme er arter har klart høyest frekvens i nøytrale-svakt sure innsjøer med forekomst ned mot ph 6. En rekke arter innenfor denne gruppa er ikke registrert ved ph <6.5. Flere av arene i denne gruppa er rødlistearter. Også svært surhetsfølsomme arter inkluderes blant de sensitive artene, dersom de forekommer i de undersøkte innsjøene. Disse artene er imidlertid knyttet til moderat kalkrike og kalkrike innsjøer og er svært sjeldne eller forekommer ikke i svært kalkfattige og kalkfattige innsjøer. Oversikt over de svært surhetsfølsomme artene er gitt i Lindstrøm (2004). 36

37 Tabell V4.2.3 Sensitive arter og tolerante arter for forsuring. De sensitive artene inkluderer svakt surhetsfølsomme arter (understreket) og moderat surhetsfølsomme arter (Lindstrøm m.fl. 2004) mens de tolerante arter omfatter de surhetstolerante artene. Livsformsgruppe Sensitive arter Tolerante arter ISOETIDER Crassula aquatica Isoetes echinospora Elatine hexandra Elatine hydropiper Elatine orthosperma Elatine triandra Eleocharis acicularis Limosella aquatica Lythrum portula Ranunculus reptans Isoetes lacustris Lobelia dortmanna Littorella uniflora Subularia aquatica ELODEIDER Callitriche hamulata Juncus bulbosus* Callitriche palustris Callitriche stagnalis Elodea canadensis Hippuris vulgaris Myriophyllum alterniflorum Myriophyllum sibiricum Potamogeton alpinus Potamogeton berchtoldii Potamogeton gramineus Potamogeton obtusifolius Potamogeton perfoliatus Potamogeton polygonifolius Potamogeton x sparganifolius Ranunculus peltatus Utricularia vulgaris Utricularia intermedia* Utricularia ochroleuca Utricularia minor NYMPHAEIDER Nuphar pumila Nuphar lutea* LEMNIDER KRANSALGER Persicaria amphibia Potamogeton natans Sparganium gramineum Sparganium hyperboreum Sparganium natans Lemna minor Ricciocarpus natans Spirodela polyrrhiza Chara braunii Nitella mucronata Nitella opaca Nymphaea alba Sparganium angustifolium 37

38 Indeksen SIc-indeksen er regnet ut for 151 innsjøer (se Mjelde 2011) og ble vist i Schartau m.fl. (2016). Hver innsjø er undersøkt én gang i perioden Det er en svært god korrelasjon mellom indeksen og ph (se figur 1). Figur V4.2.1 Sammenheng mellom SIc og ph for 151 innsjøer undersøkt i perioden Det ser ut til å være en forskjell på kurvene for svært kalkfattige innsjøer og kalkfattige innsjøer (figur 2). Vi har derfor valgt å presentere forslag til ulike klassegrenser for hhv. svært kalkfattige (26 lokaliteter) og kalkfattige innsjøer (39 lokaliteter), se figur 2. Vi har for få humøse innsjøer til å splitte i klare og humøse innsjøer. Figur V4.2.2 Sammenheng mellom SIc og ph for svært kalkfattige innsjøer (y=61,064x-384,18; basert på 26 lokaliteter) og kalkfattige innsjøer (47,341x-322,09; basert på 39 lokaliteter). 38

39 Referanseverdi og forslag til klassegrenser Mjelde (2011) foretok en gjennomgang av mulige referanseinnsjøer. Innsjøene ble grundig vurdert basert på andel jordbruk og befolkning i nedbørfeltet, kjennskap til forsuring og kalking, samt ulike former for hydrologiske endringer. I tillegg ble det brukt vannkjemiske data og ekspertvurderinger. Referanseverdiene er basert på et datasett med totalt 182 referanselokaliteter, hvorav 41 kalkfattige innsjøer. Antall svært kalkfattige innsjøer var for lite (13 lokaliteter) til å kunne fastsette referanseverdi. For fastsetting av referanseverdier har vi benyttet median av indeksverdien for referanselokalitetene. Denne tilnærmingen er liknende det som er benyttet for flere andre indekser utviklet i forbindelse med Vanndirektivet. Det er forholdsvis stor variasjon i indeksverdiene for referanseinnsjøer, og det er behov for å teste om 25 persentilen er en bedre referanseverdi enn median. De foreslåtte klassegrensene er basert på tidligere observerte endringer langs ph-skalaen for viktige arter og grupper av arter, foretatt av Lindstrøm m.fl. (2004). Korresponderende indeksverdier er gitt ut fra regresjonslikningene i figur 2. Klassegrenser og begrunnelse er gitt i tabell 2. Tabell V4.2.4 Forslag til klassegrenser med begrunnelse. SIc-verdi Klassegrense ph Kalkfattige Svært kalkfattige Begrunnelse Referanseverdi 22,2 na Svært god/god 6,1-33,3-11,7 God/moderat 5,5-61,7-48,3 Moderat/dårlig 5,1-80,7-72,8 Dårlig/svært dårlig 5,0-85,4-78,9 median av indeksverdier for 41 referanselokaliteter, samlet for innsjøtypene 101 og 102. Nedre ph-grense for vanlig forekomst av Potamogeton berchtoldii, en av de vanligste artene i «moderat surhetsfølsomt samfunn». Nedre ph-grense for bestand av Myriophyllum alterniflorum, en svært vanlig art i kalkfattige innsjøer og representant for «svakt surhetsfølsomt samfunn». Nedre ph- grense for forekomst av arter innenfor «svakt surhetsfølsomt samfunn». ph-nivå hvor det er en markert nedgang i antall arter innenfor det «surhetstolerante samfunn». Bare Juncus bulbosus danner bestander her mens øvrige arter er fåtallige og har sporadisk forekomst. Testing Den første utgaven av indeksen ble testet på de store innsjøene som ble undersøkt i 2015 (se Schartau m.fl. 2016). Det forelå da bare utkast til klassegrenser for god/moderat tilstand. Denne testen indikerte moderat eller dårligere tilstand i Nisser (SIc = -55,6), mens Tinnsjå hadde god eller bedre tilstand (SIc = -23,08). Nisser var dominert av tolerante arter, med store bestander av bl.a. isoetider og Juncus bulbosus. To sensitive arter ble registrert, pusleplanten Ranunculus reptans og langskuddsplanten Myriophyllum alterniflorum, men disse var sjeldne eller forekom spredt. De øvrige innsjøene var moderat kalkrike og tilstand iht. forsuring ble ikke vurdert for disse. De nye klassegrensene for vannvegetasjon, basert på SIc-indeksen, er testet på svært kalkfattige og kalkfattige basisinnsjøer (økofersk) undersøkt i perioden , Se Schartau m.fl. 2010, 2011, 2012, 2013, 2015, Lyche-Solheim 2014, 2016). De fleste av innsjøene faller innenfor variasjonen i indeksen, og stemmer som regel godt med midlere phverdier for innsjøene (tabell 3 og figur 3). 39

40 Tabell V4.2.5 Testing av SIc-indeksen mot vannkjemisk tilstand. Innsjøtype Fylke Innsjø Veg. år ph Ant. arter SIc-indeksen Tilstand vannveg. Tilstand ph 102 AA Bjorvatn , ,6 M SG 102 AA Bjorvatn , ,0 G SG 102 AA Bjorvatn , ,0 G SG 101 BU Sandungen* ,19 5 (-60,0) (G) G 101 BU Setervannet , ,0 SG G 102 BU Skjærsjøen , ,7 SG SG 102 BU Skjærsjøen , ,3 SG SG 102 BU Skjærsjøen , ,0 SG SG 101 BU Tunsennvatnet ,9 9 33,3 SG SG 102 BU Vatnebrynnvatnet , ,0 G SG 102 BU Vatnebrynnvatnet , ,5 G SG 102 BU Vatnebrynnvatnet , ,0 G SG 001 HE Atnsjøen , ,7 SG G 102 HE Sølensjøen , ,3 SG SG 001 MR Lunndalsvatn , ,0 M SG 102 NT Grungstadvatn , ,8 SG SG 101 NT Store Fiskåvatn , ,0 G G 102 NT Store Høysjøen , ,5 SG SG 102 NT Store Høysjøen , ,0 SG SG 102 OP Austre Bjonevatn* ,42 6 (-33,3) (SG/G) SG 102 OP Austre Bjonevatn , ,3 SG/G SG 102 OP Austre Bjonevatn , ,3 SG SG 102 OP Hersjøen* ,45 6 (-66,7) (M) SG 102 OP Hersjøen , ,1 SG SG 102 OP Hersjøen , ,3 SG SG 101 OP Store Skillingen , ,0 G SG 101 OP Store Skillingen ,5 8-75,0 D G 001 OS Langvatn , ,8 D G/M 001 OS Langvatn , ,0 SD G 101 OS Maridalsvatn , ,9 SG SG 101 OS Maridalsvatn , ,7 SG SG 101 OS Nøklevatn , ,4 SG G 101 OS Nøklevatn , ,1 SG SG 101 RO Vostervatnet , ,0 SG SG 101 SF Åsvatnet , ,1 SG SG 001 ST Holvatnet , ,7 G SG 001 ST Holvatnet , ,7 SG SG 101 ST Sognsjøen , ,1 SG G 101 ST Sognsjøen , ,7 SG G 101 ST Songsjøen , ,6 SG G 101 ST Songsjøen , ,6 SG G 001 TE Mjåvatn , ,0 SD SG 101 TE Sannes-Langen , ,5 G SG 101 TE Storfiskevannet , ,4 M G 101 TR Kapervatnet , ,0 SG G 101 VE Blindevatn* ,56 5 (-60,0) (G) SG 101 VE Blindevatn , ,7 M SG 101 VE Blindevatn , ,6 M SG 102 ØS Isesjø , ,4 SG SG? 102 ØS Ravnsjøen , ,0 SD D 002 ØS Trestikket , ,0 SD SD *: vannvegetasjonen er mangelfullt undersøkt 40

41 Figur V4.2.3 Fordeling av svært kalkfattige og kalkfattige innsjøer innenfor økoferskprosjektet Av de 50 testede innsjøene kan økologisk tilstand for vannvegetasjonen karakteriseres som svært dårlig i 4 innsjøer, dårlig i 2, moderat i 6, god i 11 og svært god i 27 innsjøer. Alle innsjøene karakterisert som god eller bedre (dvs. 35 innsjøer) hadde tilsvarende karakterisering ut fra ph. I de 12 innsjøene som hadde for dårlig tilstand viste ph jevnt over bedre tilstand. Det kan være flere årsaker til at økologisk tilstand i enkeltinnsjøer blir dårligere enn det de vannkjemiske dataene tilsier. Det viktigste er at de biologiske forhold viser en integrert tilstand over tid. Uegnet substrat for vannvegetasjon kan være en mulig årsak, f.eks. likeså små reguleringer av vannstanden. Noen av innsjøene kan ha vært forsuret tidligere. Selv om vannkjemien viser en bedring tar det lenger tid før naturlige biologiske forhold er gjenopprettet. Muligens kan noen av årsaken være at det er forskjellig forløp i klare kontra humøse innsjøer, dvs. at det er behov for ulike klassegrenser for disse innsjøtypene. Foreliggende datamateriale er for mangelfullt, og det er behov for å øke antall humøse innsjøer i datasettet før vi kan vurdere dette. Sammenlikning av økologisk tilstand for vannplanter og bunndyr De foreslåtte tilstandsklassene for vannvegetasjonsindeksen er sammenliknet med økologisk tilstand for bunndyr i de samme basisinnsjøene (økofersk) I tabell 4 vises bare de innsjøene hvor vannvegetasjonen har moderat eller dårligere tilstand. Vannvegetasjonen viser bedre tilstand enn bunndyr i 1 innsjø, mens bunndyr viser best tilstand i 7 innsjøer. De viser lik tilstand i 2 innsjøer. Muligens har vannplanter en tregere gjenhenting etter forsuring enn bunndyr. Det har i dette prosjektet ikke vært mulig å gå mer inn på årsakene til forskjellene. 41

42 Tabell V4.2.6 Økologisk tilstand for vannvegetasjon og bunndyr i utvalgte økofersk-innsjøer. Innsjøtype Innsjø SIc tilstand ph ph-tilstand Svært dårlig tilstand: Bunndyrtilstand 001 Langvatn (OS) SD 6 G SD 001 Mjåvatn (TE) SD 6,73 SG G 102 Ravnsjøen (ØS) SD 5,36 D D 002 Trestikket (ØS) SD 4,83 SD SD Dårlig tilstand: 001 Langvatn (OS) ,8 D 5,89 G/M SD 101 Store Skillingen (OP) M 6,5 G SG/G Moderat tilstand: 101 Storfiskevannet (TE) ,4 M 6,39 G SG 102 Blindevatn (VE) ,7 M 6,51 SG SG 102 Bjorvatn (AA) ,6 M 6,05 SG G 102 Blindevatn (VE) ,6 M 6,67 SG SG Videre arbeid Klassegrensene er basert på til dels mangelfullt materiale (for få lokaliteter i noen innsjøtyper). De bør testes på et større datamateriale, særlig svært kalkfattige innsjøer og humøse innsjøer er svakt representert i foreliggende data. Flere referanselokaliteter for svært kalkfattige innsjøer må inkluderes, samt for de humøse typene. Det er tydelig at tilgjengelig substrat og lokale forhold slår ut på både vannvegetasjon- og bunndyr-indeksene. Videre arbeid bør inkludere en nøyere vurdering av årsakene til forskjeller mellom disse indeksene. Litteratur Lindstrøm, E-A., Brettum, P., Johansen, S.W., Mjelde, M Vannvegetasjon i norske vassdrag. Kritiske grenseverdier for forsuring. Effekter av kalking. NIVA-rapport lnr Lyche Solheim, A., Schartau, A.K., Bongard, T., Edvardsen H., Jensen, T.C., Mjelde, M., Persson, J.,Saksgård, R., Sandlund, O.T., Skjelbred, B ØKOFERSK: Basisovervåking av utvalgte innsjøer Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand iht vannforskriften. Miljøovervåking M Miljødirektoratet. Madsen, T.V., Olesen, B., Bagger, J Carbon acquisition and carbon dynamics by aquatic isoetids. Aquatic Botany 73: Mjelde, M Virkninger av forurensning på biologisk mangfold: Vann og vassdrag i by- og tettstedsnære områder. Vannvegetasjon i innsjøer - effekter av eutrofiering. En kunnskapsstatus. NIVA-rapport lnr Mjelde, M Naturindeks for Norge. Videreutviklig av kunnskapsgrunnlaget for vannplanter. NIVA-rapport lnr Roelofs, JGM Impact of acidification and eutrophication on macrophyte communities in soft waters in the Netherlands. I. Field observations. Aquatic Botany 17: Rørslett, B Principal determinants of aquatic macrophyte richness in northern European lakes. Aquatic Botany 39: Srivastava, D., Staicer, C.A., Freedman, B Aquatic vegetation of Nova Scotian lakes differing in acidity and trophic status. Aquatic Botany 51: Schartau, A.K., Haande, S., Berg, M., Deimantovica, I., Eriksen, T.E., Mjelde, M., Petrin, Z., Rustadbakken, A., Saksgård, R., 42

43 Skjelbred, B., Solheim, A.L Utprøving av system for basisovervåking i henhold til Vannforskriften. Resultater for utvalgte innsjøer Miljøovervåking i vann Schartau, A.K., Haande, S., Skjelbred, B., Mjelde, M., Often, A., Jensen, T.C., Petrin, Z., Eriksen, T.E., Saksgård, R., Fløystad, L., Rustadbakken. A., Sandlund, O.T., Solheim, A.L Utprøving av system for basisovervåking i henhold til Vannforskriften. Resultater for utvalgte innsjøer Miljøovervåking i vann (på høring?) Schartau, A.K., Haande, S., Skjelbred, B., Mjelde, M., Edvardsen, H., Jensen, T.C., Petrin, Z., Eriksen, T.E., Saksgård, R., Fløystad, L., Sandlund, O.T., Solheim, A.L Utprøving av system for basisovervåking i henhold til Vannforskriften. Resultater for utvalgte innsjøer Miljøovervåking i vann (på høring?) Schartau, A.K., Lyche-Solheim, A., Berg, M., Bongard, T., Edvardsen H., Jensen, T.C., Mjelde, M., Saksgård, R., Sandlund, O.T., Skjelbred, B Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften. Resultater for utvalgte innsjøer Miljøovervåking M Miljødirektoratet. Schartau, A.K., Skjelbred, B., Edvardsen, H., Fløystad, L., Jensen, T.C., Mjelde, M., Petrin, Z., Saksgård, R., Sandlund, O.T., Utprøving av system for basisovervåking i henhold til Vannforskriften. Resultater for utvalgte innsjøer Miljøovervåking i vann , 105 s. Solheim, A.L.; Schartau, A.K.; Berg, M.; Bongard, T.; Edvardsen, H.; Jensen, T.C.; Mjelde, M.; Petrin, Z.; Saksgård, R. J.; Sandlund, O.T.; Skjelbred, B Utprøving av system for Basisovervåking i hht. Vannforskriften: Resultater for utvalgte innsjøer NIVA-rapport lnr V4.2.4 Eksempler på bruk av vannstandsvariasjonsindeks for vannplanter (WI c ) Aursunden er en stor regulert innsjø i Sør Trøndelag, med reguleringshøyde på mer enn 5 m. Vannvegetasjonen besto i av 13 arter, hvorav 4 sensitive og 8 tolerante i forhold til vannstandsregulering (se tabell 1). WI c - indeksen viser at vannvegetasjonen kan klassifiseres som mindre enn god (WI C = 30,8). Randsfjorden i Oppland har en reguleringshøyde på mindre enn 3 m. Vannvegetasjonen besto i av 22 arter, hvorav 10 sensitive og 6 tolerante i forhold til vannstandsregulering (se tabell 1). WIc indeksen viser at vannvegetasjonen kan klassifiseres som svært god (WI C = 18,8). Tabell V4.2.7 Sensitive og tolerante arter i forhold til vannstandregulering i innsjøer. Norske navn finnes i tabell V4.5 ovenfor. Livsformsgruppe Sensitive arter Tolerante arter ISOETIDER Elatine hydropiper Eleocharis acicularis Isoetes lacustris Limosella aquatica Littorella uniflora Ranunculus reptans Lobelia dortmanna Subularia aquatic ELODEIDER Callitriche cophocarpa Callitriche hamulata Elodea canadensis Callitriche hermaphroditica Myriophyllum alterniflorum Callitriche palustris Myriophyllum verticillatum Hippuris vulgaris Potamogeton alpinus Juncus bulbosus Potamogeton berchtoldii Utricularia vulgaris Potamogeton obtusifolius Ranunculus peltatus 43

44 Livsformsgruppe Sensitive arter Tolerante arter NYMPHAEIDER Nuphar lutea Sparganium angustifolium Nuphar pumila Sparganium hyperboreum Nymphaea alba Persicaria amphibian Potamogeton natans Sagittaria natans Sagittaria sagittifolia Sparganium emersum Sparganium natans LEMNIDER Lemna minor Referanser Lid, J. & Lid, D.T Norsk flora. (red. Reidar Elven). Det norske samlaget. Mjelde, M., Hellsten, S., Ecke, F A water level drawdown index for aquatic macrophytes in Nordic lakes. Hydrobiologia DOI /s September Mjelde, M., Lombardo, P., Edvardsen, H. (in prep) Trophic index assessing ecological status for aquatic macrophytes in Norwegian lakes. V4.3 Virvelløse dyr i innsjøer Vedlegg 4.3 inneholder følgende: a) Beskrivelse av LAMI forsuringsindeks for innsjøer (avsnitt V4.3.2) b) Liste over taksa som inngår i LAMI-indeksen (tabell V4.3.1) c) Beskrivelse av MultiClear forsuringsindeks for innsjøer d) Lister over taksa som inngår i MultiClear-indeksen (tabellene V4.3.2 og V4.3.3a og b) e) Beskrivelse av Forsuringsindeks-1 (Raddum I; avsnitt V4.3.2, med videre henvisning til Vedlegg 5.3) f ) Beskrivelse av LACI-1, forsuringsindeks for innsjøer (avsnitt V4.3.2) g) Beskrivelse av LACI-2, forsuringsindeks for innsjøer (avsnitt V4.3.2) h) Liste over taksa som inngår i LACI-1 og LACI-2 (tabell V4.3.4) i) Oversikt over fylkesvis artsantall for småkreps som inngår i LACI-2 (tabell V4.3.5) j) Eksempler på bruk av forsuringsindekser for bunndyr og småkreps i innsjøer (avsnitt V4.3.2) k) Referanser V4.3.1 Beskrivelse av forsuringsindekser for innsjøer LAMI (Lake Acidification Macroinvetebrate Index) Bunndyrindeksen LAMI (Lake Acidification Macroinvertebrate Index) kan fastsettes for litorale prøver alene eller for kombinerte prøver. Dersom det finnes prøver fra både litoralen og fra innsjøens utløpselv, kombineres disse dataene før indeksen beregnes. LAMI er utviklet av Northern Intercalibration Group (NGIG) (i denne sammenheng kalt PAI2GenLake; B. McFarland, upublisert). LAMI er basert på endringer i artssammensetningen målt ved tilstedeværelse av indikatortaksa med ulik 44

45 toleranse for forsuring. Som grunnlag for indeksen ble det utarbeidet en liste over indikatortaksa av bunndyr med ulik forsuringstoleranse. Forsuringstoleransen ble fastsatt ved harmonisering av informasjon fra Norge, Sverige og Storbritannia. Surhetstoleransen er angitt for totalt 185 taksa, og tilordnet en indikatorverdi (Sk) mellom 2 og 8 (se.tabell V4.3.1). Den kan sammenlignes med Forsuringsindeks-1 (se nedenfor), men avviker fra denne mht. to forhold: a) Indikatortaksa er inndelt i langt flere klasser, og b) verdien av LAMI beregnes som et snitt av alle indikatortaksa som er representert i prøven (tilsvarende som ved beregning av ASPT; se kapittel 5.3.3). Indikatorverdien for alle aktuelle taksa registrert i prøven summeres, og summen deles på antall registrerte indikatortaksa: LAMI = Σ n S k = 1 k n der s k er verdien til den k-te indikatoren registrert i prøven og n er antall indikatortaksa. Taksa som inngår i LAMI (Lake Acidification Macroinvertebrate Index) Tabell V4.3.1 Totalt 185 indikatortaksa av bunndyr inngår i forsuringsindeksen LAMI (PAI2GenLake, versjon ). Artsnavn iht. gjeldende internasjonal litteratur. Der dette avviker fra artsnavn brukt i Fauna Norvegica (Aagaard og Dolmen, 1996) er sistnevnte angitt i parentes. Det enkelte takson har blitt gitt en indikatorverdi (s k ) der økende verdi betyr økende sensitivitet for forsuring. Indikatorens score har blitt satt som en vektet verdi av scoren gitt fire ulike forsuringsindekser (Raddums forsuringsindeks, NIVAs forsuringsindeks, AWIC-sp, Henriksson og Medins indeks). Indikator på slektsnivå (eller høyere taksonomisk nivå) er normalt kun angitt i tilfeller der artene er vanskelig å identifisere. I noen tilfeller er både slekt og tilhørende arter angitt som indikatorer (med lik indikatorverdi). Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (s k ) 4771 / Crenobia alpina / sp Otomesostoma auditivum Phagocata vitta / Potamopyrgus antipodarum / sp Radix balthica (Lymnaea peregra) / Galba truncatula / sp Physa fontinalis / Bathyomphalus contortus / sp. 7, Gyraulus albus 6, Gyraulus acronicus 6, Ancylus fluviatilis 6, Anodonta anatina Anodonta cygnea Anodonta sp Margaritifera margaritifera 6, Sphaerium corneum 4, Pisidium sp Glossiphonia complanata / Helobdella stagnalis / sp. 6, / Hemiclepsis marginata / sp Theromyzon tessulatum / Haemopis sanguisuga / sp. 6 45

46 Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (s k ) 5161 Erpobdella testacea Erpobdella octoculata Hydrachnidia Lepidurus arcticus Asellus aquaticus Gammarus duebeni Gammarus lacustris 7, Astacus astacus Metretopus borealis Siphlonurus lacustris 4, Siphlonurus aestivalis Siphlonurus alternatus Ameletus inopinatus Parameletus chelifer Alainites muticus (Baetis muticus) Baetis rhodani Baetis scambus 7, Baetis fuscatus 7, Baetis scambus/fuscatus 7, Baetis macani Baetis vernus Acentrella lapponica (Baetis lapponicus) Baetis subalpinus Nigrobaetis digitatus Nigrobaetis niger Centoptilum luteolum 5, Cloeon dipterum Cloeon inscriptum Cloeon simile Cloeon simile gp Procloeon bifidum / Arthroplea congener / sp Arthropleidae Athropleinae / Ecdyonurus joernensis / sp Heptagenia sulphurea 5, Heptagenia dalecarlica Kageronia fuscogrisea (Heptagenia fuscogrisea) Paraleptophlebia submarginata 8 46

47 Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (s k ) Paraleptophlebia strandii Leptophlebia vespertina Leptophlebia marginata Seratella ignita (Ephemerella ignita) Ephemerella mucronata Ephemerella aroni (E. aurivilli) Ephemera danica Ephemera vulgata 6, Caenis horaria 6, Caenis luctuosa Caenis robusta Caenis rivulorum Taeniopteryx nebulosa 2, Brachyptera risi Amphinemura standfussi Amphinemura sulcicollis 2, Amphinemura borealis 3, / Nemurella picteti / sp Nemoura avicularis Nemoura cinerea Nemoura flexuosa Protonemura meyeri Leuctra fusca Leuctra nigra Leuctra hippopus Leuctra digitata Capnia vidua Capnia bifrons Capnia atra Capnia pygmaea / Capnopsis schilleri / sp Isoperla grammatica 4, Isoperla difformis Isoperla obscura Perlodes dispar / Arcynopteryx compacta / sp Diura bicaudata 4, Diura nanseni 4, Dinocras cephalotes 7,5 47

48 Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (s k ) / Xanthoperla apicalis / sp Siphonoperla burmeisteri 3, Calopteryx virgo Cordulegaster boltonii / 5514 / Hydraena gracilis / 5808 / Limnebius truncatellus / / Elmis aenea / / Limnius volckmari Oulimnius sp / / Esolus parallelepipedus Sialis lutaria Sialis fuliginosa Rhyacophila nubila Rhyacophila fasciata Agapetus sp. (ekskl. Agapetus ochripes) Agapetus ochripes 6, Glossosoma intermedium Wormaldia subnigra / / Philopotamus montanus 7, / Chimarra marginata / sp Cyrnus flavidus 2, Cyrnus trimaculatus 2, Cyrnus insolutus / Neureclipsis bimaculata / sp Plectrocnemia conspersa Holocentropus dubius 2, Polycentropus flavomaculatus Polycentropus irroratus Tinodes waeneri Lype sp Cheumatopsyche lepida / Hydropsyche angustipennis 3, Hydropsyche pellicidula 5, Hydropsyche siltalai 4, Hydropsyche silfvenii (Ceratopsyche silfvenii) Hydroptila sp / Ithytrichia lamellaris / sp. 6, Oxyethira sp. 3, Agrypnia obsoleta 2 48

49 Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (s k ) 6392 Phryganea grandis Oligostomis reticulata Apatania stigmatella Apatania zonella Chaetopteryx villosa / Glyphotaelius pellucidus / sp Halesus radiatus Limnephilus sp Micropterna lateralis Potamophylax latipennis / 6521 / Potamophylax cingulatus Potamophylax cingulatus/ latipennis Stenophylax permistus / Nemotaulius punctatolineatus / sp Molanna angustata / Molannodes tinctus / sp / Beraeodes minuta / sp / Odontocerum albicorne / sp Athripsodes aterrimus 2, Athripsodes cinereus 5, Athripsodes bilineatus Ceraclea annulicornis Adicella reducta Mystacides longicornis Mystacides nigra Mystacides longicornis/nigra Mystacides azurea 5, Oecetis testacea 5, Trianodes bicolor / Goera pilosa / sp Silo pallipes 5, / Lepidostoma hirtum / sp / 7192 / Micrasema setiferum Brachycentrus subnubilus Sericostoma personatum 5, Notidobia ciliaris Limoniidae Pediciidae (ekskl. Dicranota sp.) Dicranota sp. 2 49

50 Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (s k ) 6842 Simuliidae Dixa sp Atherix sp Tabanus gp Empididae 6 1 Ulik AQEM nr for hhv. art og slekt (kun én art tilhørende slekten er registrert i Norge). 2 Ulik AQEM nr for hhv. ubestemt stadium, voksen og larve. 3 Inklusive underarter. 4 Få funn i Norge. MultiClear (Multimetric index Clear lakes) Bunndyrindeksen MultiClear kan fastsettes for litorale prøver alene eller for kombinerte prøver. Dersom det finnes prøver fra både litoralen og fra innsjøens utløpselv, kombineres disse dataene før indeksen beregnes. MultiClear er en multimetrisk indeks utviklet av Northern Intercalibration Group (NGIG) ( Som grunnlag for indeksen ble det utarbeidet en liste over indikatortaksa av bunndyr med ulik forsuringstoleranse. Forsuringstoleransen ble fastsatt ved harmonisering av informasjon fra Norge, Sverige og Storbritannia. MultiClear består av fire ulike bunndyrindekser (her kalt del-indekser): 1. Antall taksa av snegl (Gastropoda). Indeksverdien re-skaleres til verdi 1, 3 eller 5: Ingen taksa: 1 Ett takson: 3 2 taksa: 5 2. Antall taksa av døgnfluer (Ephemeroptera). Indeksverdien re-skaleres til verdi 1, 3 eller 5 avhengig av antall taksa: Ingen taksa: 1 Ett takson: 3 3 taksa: 5 3. AWIC-fam (Acid Water Indicator Community, family level) (Davy-Bowker mfl. 2003). Familier av bunndyr er gitt indikatorverdi fra 1 til 6 avhengig av deres toleranse for forsuring der økende verdi indikerer økende følsomhet (se tabell V4.9). Indikatorverdien for alle aktuelle taksa registrert i prøven summeres, og summen deles på antall registrerte indikatortaksa: n AWIC fam = Σ k = 1 S k n der s k er verdien til den k-te indikatoren registrert i prøven og n er antall indikatortaksa. Del-indeksen AWIC-fam vil få en numerisk verdi som varierer mellom 0 (minimum) og 6 (maksimum); 0 indikerer at ingen av de angitte bunndyrfamiliene er til stede, mens 6 indikerer at kun individer tilhørende de mest forsuringsfølsomme bunndyrfamiliene er til stede. Indeksverdien re-skaleres til verdi 1, 3 eller 5 basert på beregnet indeksverdi: AWIC-fam <4,3 1 AWIC-fam 4,3-5 3 AWIC-fam > NGIG-justert Henriksson og Medins indeks der listen over indikatortaksa er justert i forhold til den opprinnelige (se Johnson og Goedkoop 2007) for å gjenspeile en harmonisert taksaliste som fungerer på tvers av Nord-Europa. NGIG- 50

51 justert Henriksson og Medins indeks er i seg selv en multimetrisk indeks og består av følgende parametere: A. Tilstedeværelse av EPT-taksa (døgn-, stein- og vårfluer) gitt ulik verdi avhengig av forsuringstoleranse (se tabell V4.10a). Denne parameteren gir fra 0 til 3 poeng: Dersom det finnes arter som tilhører gruppe 1 (svært forsuringsfølsomme bunndyr): 3 poeng Dersom arter som tilhører gruppe 1 mangler, men det finnes arter som tilhører gruppe 2 (moderat forsuringsfølsomme bunndyr): 2 poeng Dersom arter som tilhører gruppe 1 og 2 mangler, men det finnes arter som tilhører gruppe 3 (svakt forsuringsfølsomme bunndyr): 1 poeng Dersom verken arter som tilhører gruppe 1, 2 eller 3 finnes (kun tolerante bunndyr): 0 poeng B. Tilstedeværelse av marflo (Gammaridae). Denne del-indeksen gir enten 0 (ikke til stede) eller 3 poeng (til stede). C. Tilstedeværelse av a) igler (Hirudinea), b) vannbiller (Elmidae), c) snegl (Gastropoda), d) elvemusling og andre store muslinger (Unionidae og Margaretiferidae). Denne parameteren gir fra 0 til 4 poeng; hver organismegruppe gir ett poeng. D. Forholdet mellom antall individer av forsuringsfølsomme døgnfluer (tilhørende slektene 1 Baetis men dog ikke B. niger) og antall individer av steinfluer. Avhengig av forholdstallet gir parameteren fra 0 til 2 poeng: >1 2 poeng 0, poeng <0,75 0 poeng E. Antall taksa av bunndyr relatert til en standardisert taksaliste (se tabell V4.10b). Denne parameteren gir fra 0 til 2 poeng: 32 taksa 2 poeng taksa 1 poeng 0-16 taksa 0 poeng Ved beregning av NGIG-justert Henriksson og Medins indeks summeres poengene fra de individuelle parameterne. Del-indeksen vil få en numerisk verdi som varierer mellom 0 (minimum) og 14 (maksimum). Verdien av denne delindeksen re-skaleres til verdi 1, 3 eller 5 basert på beregnet indeksverdi: NGIG H&M NGIG H&M 2 3 NGIG H&M >2 5 Hver av bunndyrindeksene som inngår i MultiClear blir reskalert slik at de kan innta verdien 1, 3 eller 5 (se prosedyre beskrevet ovenfor). MultiClear beregnes deretter som summen av de reskalerte verdiene for individuelle del-indekser dividert på antall del-indekser (i dette tilfellet 4): MultiClear = ΣC s 4 der C s er verdien til den enkelte del-indeksen. Det betyr at MultiClear vil få en numerisk verdi som varierer mellom 1 (minimum) og 5 (maksimum). Taksa som inngår i MultiClear (Multimetric index Clear lakes) Både tabell V4.3.2, og V4.3.3a og V4.3.3b benyttes i MultiClear. 1 I den opprinnelige indeksen er også Alainites og Labiobaetis inkludert som forsuringsfølsomme taksa av døgnfluer, men disse er ikke registrert i Norge. 51

52 AWIC-fam (Acid Water Indicator Community, family level) Tabell V4.3.2 Totalt 51 indikatortaksa av bunndyr (bunndyrfamilier) inngår i indeksen AWIC-fam. Den enkelte familie har blitt gitt en indikatorverdi (sk) der økende verdi betyr økende sensitivitet for forsuring. Takson Indikatorverdi (s k ) Ephemeridae 6 Physidae 6 Piscicolidae 6 Valvatidae 6 Planorbidae 6 Asellidae 6 Haliplidae 6 Corixidae 6 Lymnaeidae 6 Hydroptilidae 6 Gammaridae 6 Calopterygidae 6 Glossiphoniidae 6 Ephemerellidae 6 Leptophlebiidae 6 Sialidae 6 Coenagrionidae 6 Psychomyiidae (inkl. Ecnomidae) 6 Sphaeriidae 6 Hydrobiidae (inkl. Bithyniidae) 6 Caenidae 6 Ancylidae (inkl. Acroloxidae) 6 Leptoceridae 6 Perlidae 6 Erpobdellidae 6 Odontoceridae 6 Baetidae 6 Dytiscidae (inkl. Noteridae) 6 Scirtidae 6 Hydrophilidae (inkl. Hydraenidae) 6 Heptageniidae 6 Oligochaeta 6 Rhyacophilidae (inkl. Glossosomatidae) 6 Elmidae 6 Hydropsychidae 4 Tipulidae 4 52

53 Takson Indikatorverdi (s k ) Sericostomatidae 4 Goeridae 4 Chironomidae 4 Limnephilidae 4 Planariidae (inkl. Dugesiidae) 4 Philopotamidae 3 Gyrinidae 3 Simuliidae 3 Perlodidae 2 Lepidostomatidae 2 Taeniopterygidae 2 Polycentropodidae 1 Leuctridae 1 Nemouridae 1 Chloroperlidae 1 NGIG modifisert Henriksson og Medins indeks Tabell V4.3.3a Totalt 61 indikatortaksa av bunndyr inngår i indeksen NGIG modifisert Henriksson og Medins indeks. Det enkelte takson har blitt gitt en indikatorverdi (sk) der økende verdi betyr økende sensitivitet for forsuring. Indikatortaksa Indikatorverdi (s k ) Ephemeroptera Siphlonurus aestivalis 2 Siphlonurus alternatus 2 Alainites muticus 3 Baetis scambus/fuscatus 3 Baetis macani 3 Nigorbaetis digitatus 3 Nigrobaetis niger 1 Procloeon bifidum 3 Kageronia fuscogrisea 0 Leptophlebia vespertina 0 Leptophlebia marginata 0 Seratella ignita (Ephemerella ignita) 3 Ephemerella aroni (E. aurivillii) 2 Ephemera danica 3 Ephemera vulgata 2 Caenis horaria 2 Caenis luctuosa 3 53

54 Indikatortaksa Indikatorverdi (s k ) Caenis robusta 3 Caenis rivulorum 3 Plecoptera Taeniopteryx nebulosa 0 Amphinemoura sulcicollis 0 Amphinemoura borealis 1 Nemurella picteti 0 Nemoura avicularis 1 Nemoura cinerea 0 Nemoura flexuosa 0 Protonemoura meyeri 0 Leuctra nigra 0 Leuctra hippopus 0 Leuctra digitata 0 Capnia atra 2 Capnia pygmaea 2 Isoperla difformis 0 Dinocras cephalotes 3 Siphonoperla burmeisteri 1 Trichoptera Rhyacophila nubila 0 Rhyacophila fasciata 1 Agapetus ochripes 2 Glossosoma sp. 3 Wormaldia sp. 3 Philopotamus montanus 3 Chimarra marginata 3 Cyrnus flavidus 0 Cyrnus trimaculatus 0 Neureclipsis bimaculata 0 Plectrocnemia conspersa 0 Holocentropus dubius 0 Polycentropus flavomaculatus 0 Polycentropus irroratus 0 Cheumatopsyche lepida 3 Hydropsyche silfvenii (Ceratopsyche silfvenii) 2 Hydroptila sp. 2 Ithytrichia sp. 2 Oxyethira sp. 1 54

55 Indikatortaksa Indikatorverdi (s k ) Molanna angustata 1 Athripsodes aterrimus 0 Ceraclea annulicornis 3 Mystacides azurea 2 Oecetis testacea 2 Trianodes bicolor 2 Goera pilosa 1 Tabell V4.3.3b Totalt 61 indikatortaksa av bunndyr inngår i indeksen NGIG modifisert Henriksson og Medins indeks. Det enkelte takson har blitt gitt en indikatorverdi (sk) der økende verdi betyr økende sensitivitet for forsuring. Taksa nr 1-55 Taksa nr Porifera 56 Planorbarius corneus 2 Spongillidae 57 Physidae 3 Coelentrata 58 Physa fontinalis 4 Hydrozoa 59 Physella acuta 5 Plathelminthes 60 Aplexa hypnorum 6 Turbellaria 61 Bivalvia 7 Planaridae 62 Margaritifera margaritifera 8 Dendrocoelidae 63 Unionidae 9 Nematoda 64 Unio sp. 10 Nemathelminthes 65 Anodonta/Pseudoanodonta 11 Nematomorpha 66 Dreissena polymorpha 12 Mollusca 67 Sphaeriidae 13 Gastropoda 68 Sphaerium sp. 14 Neritidae 69 Musculinum lacustre 15 Theodoxus fluviatilis 70 Pisidium sp. 16 Viviparidae 71 Annelida 17 Viviparus contectus 72 Oligochaeta 18 Viviparus viviparus 73 Hirudinea 19 Bithynia leachi 74 Piscicolidae 20 Bithynia tentaculata 75 Piscicola geometra 21 Hydrobiidae 76 Glossiphonidae 22 Hydrobia/Potamopyrgus 77 Theromyzon maculosum 23 Marstoniopsis scholtzi 78 Theromyzon tessulatum 24 Valvatidae 79 Hemiclepsis marginata 25 Valvata cristata 80 Glossiphonia/Batrachobdella 26 Valvata macrostoma 81 Glossiphonia complanata 27 Valvata piscinalis 82 Helobdella stagnalis 28 Valvata sibirica 83 Hirudinidae 55

56 29 Acroloxus lacustris 84 Haemopis sanguisuga 30 Lymnaeidae 85 Hirudo medicinalis 31 Myxas glutinosa 86 Erpobdellidae 32 Lymnaea sp. 87 Erpobdella octoculata 33 Lymnaea stagnalis 88 Erpobdella testacea 34 Stagnicola sp. 89 Dina lineata 35 Stagnicola palustris-gr. 90 Crustacea 36 Stagnicola corvus 91 Branchinecta paludosa 37 Stagnicola glabra 92 Polyartemia forcipata 38 Galba truncatula 93 Tanymastix stagnalis 39 Radix sp. 94 Lepidurus arcticus 40 Radix balthica (Lymnaea peregra) 95 Lepidurus apus 41 Radix balthica/ovata 96 Argulus sp. 42 Ancylidae 97 Mysis relicta 43 Ancylus fluviatilis 98 Asellidae 44 Planorbidae 99 Asellus aquaticus 45 Planorbis sp. 100 Monoporeia affinis 46 Anisus vortex 101 Gammaridae 47 Anisus vorticulus 102 Relictacanthus lacustris 48 Anisus spirorbis 103 Pallasea quadrispinosa 49 Bathyomphalus contortus 104 Gammarus sp. 50 Gyraulus sp. 105 Gammarus duebeni 51 Gyraulus acronicus/albus/laevis 106 Gammarus pulex 52 Gyraulus riparius 107 Gammarus lacustris 53 Gyraulus crista 108 Astacidae 54 Hippeutis complanatus 109 Astacus astacus 55 Segmentina nitida 110 Pacifastacus leniusculus Taksa nr Taksa nr Arachnida 166 Caenis lactea 112 Argyroneta aquatica 167 Caenis rivulorum 113 Hydracarina 168 Caenis robusta 114 Insecta 169 Caenis luctuosa/macrura 115 Ephemeroptera 170 Prosopistoma foliaceum 116 Baetidae 171 Plecoptera 117 Acentrella lapponica 172 Perlodidae 118 Baetis sp. 173 Arcynopteryx compacta 119 Baetis buceratus 174 Diura bicaudata 120 Baetis digitatus 175 Diura nanseni 121 Baetis niger 176 Isogenus sp. 122 Baetis liebenauae 177 Isogenus nubecula 56

57 123 Baetis muticus 178 Perlodes dispar 124 Baetis rhodani 179 Isoperla sp. 125 Baetis vernus-gr. 180 Isoperla difformis 126 Baetis macani/bundaye 181 Isoperla grammatica 127 Baetis fuscatus-gr. 182 Isoperla obscura 128 Baetis fuscatus 183 Dinochras cephalotes 129 Centroptilum luteolum 184 Chloroperlidae 130 Cloeon dipterum-gr. 185 Isoptena sp. 131 Cloeon simile-gr. 186 Isoptena serricornis 132 Procloeon bifidum 187 Xanthoperla apicalis 133 Siphlonuridae 188 Siphlonoperla sp. 134 Ameletus inopinatus 189 Siphlonoperla burmeisteri 135 Parameletus sp. 190 Taeniopterygidae 136 Siphlonurus alternatus 191 Taeniopteryx sp. 137 Siphlonurus armatus 192 Taeniopteryx nebulosa 138 Siphlonurus lacustris/aestivalis 193 Brachyptera sp. 139 Metretopus alter 194 Brachyptera risi 140 Metretopus borealis 195 Brachyptera braueri 141 Heptagenidae 196 Nemouridae 142 Arthroplea congener 197 Amphinemura sp. 143 Ecdyonurus joernensis 198 Amphinemura borealis 144 Heptagenia dalecarlica 199 Amphinemura standfussi/sulcicollis 145 Heptagenia fuscogrisea 200 Amphinemura sulcicollis 146 Heptagenia orbiticola 201 Nemoura sp. 147 Heptagenia sulphurea 202 Nemoura avicularis 148 Rhithrogena sp. 203 Nemoura cinerea 149 Leptophlebidae 204 Nemurella pictetii 150 Leptophlebia sp. 205 Protonemura sp. 151 Paraleptophlebia sp. 206 Protonemura meyeri 152 Ephemeridae 207 Capniidae 153 Ephemera sp. 208 Capnia sp. 154 Ephemera danica 209 Capnopsis schilleri 155 Ephemera glaucops 210 Leuctridae 156 Ephemera vulgata 211 Leuctra sp. 157 Ephemerellidae 212 Leuctra fusca/digitata/hippopus 158 Ephemerella sp. 213 Leuctra fusca 159 Ephemerella aurivillii 214 Leuctra hippopus 160 Ephemerella ignita 215 Leuctra nigra 161 Ephemerella mucronata 216 Odonata 162 Caenidae 217 Calopteryx splendens 57

58 163 Brachycercus harrisellus 218 Calopteryx virgo 164 Caenis sp. 219 Lestidae 165 Caenis horaria 220 Lestes sp. Taksa nr Taksa nr Sympecma fusca 276 Graphoderus sp. 222 Platycnemis pennipes/pyrrhosoma nymphula 277 Acilius sp. 223 Platycnemidae 278 Dytiscus sp. 224 Platycnemis pennipes 279 Dryopidae 225 Coenagrionidae 280 Dryops sp. 226 Pyrrhosoma nymphula 281 Elmidae 227 Erythromma najas 282 Stenelmis sp. 228 Coenagrion sp. 283 Stenelmis canaliculata 229 Enallagma cyathigerum 284 Elmis sp. 230 Ischnura sp. 285 Elmis aenea 231 Aeshnidae 286 Esolus sp. 232 Aeshna sp. 287 Esolus angustatus 233 Brachytron pratense 288 Oulimnius sp. 234 Gomphidae 289 Oulimnius troglodytes/tuberculatus tuberculatus 235 Gomphus vulgatissimus 290 Oulimnius troglodytes 236 Ophiogomphus sp. 291 Oulimnius tuberculatus 237 Onychogomphus forcipatus 292 Limnius sp. 238 Cordulegasteridae 293 Limnius volckmari 239 Cordulegaster boltoni 294 Normandia sp. 240 Corduliidae 295 Normandia nitens 241 Cordulia aenea 296 Riolus sp. 242 Somatochlora sp. 297 Riolus cupreus 243 Libellulidae 298 Scirtidae 244 Leucorrhinia sp. 299 Elodes sp. 245 Libellula sp. 300 Microcara sp. 246 Orthetrum sp. 301 Cyphon sp. 247 Sympetrum sp. 302 Trionocyphon sp. 248 Coleoptera 303 Scirtes sp. 249 Gyrinidae 304 Chrysomelidae 250 Gyrinus sp. 305 Plateumaris sp. 251 Orectochilus villosus 306 Donacia sp. 252 Haliplidae 307 Hydraenidae 253 Noterus sp. 308 Ochtebius sp. 254 Dytiscidae 309 Hydraena sp. 255 Copelatus sp. 310 Limnebius sp. 256 Hydroglyphus sp. 311 Hydrochidae 58

59 257 Hygrotus sp. 312 Hydrochus sp. 258 Coelambus sp. 313 Spercheidae 259 Hyphydrus sp. 314 Spercheus sp. 260 Hydroporus sp. 315 Helophoridae 261 Porhydrus sp. 316 Helophorus sp. 262 Graptodytes sp. 317 Hydrophilidae 263 Oreodytes sp. 318 Berosus sp. 264 Suphrodytes sp. 319 Chaetarthria sp. 265 Deronectes sp. 320 Anacaena sp. 266 Scarodytes sp. 321 Laccobius sp. 267 Stictotarsus sp. 322 Helochares sp. 268 Nebrioporus sp. 323 Enochrus sp. 269 Platambus sp. 324 Hydrobius sp. 270 Ilybius sp. 325 Cercyon sp. 271 Agabus sp. 326 Hygrobiidae 272 Rhantus sp. 327 Clambidae 273 Colymbetes sp. 328 Helodidae 274 Laccophilus sp. 329 Helodes sp. 275 Hydaticus sp. 330 Curculionidae Taksa nr Taksa nr Hemiptera 386 Polycentropidae 332 Mesoveliidae 387 Cyrnus sp. 333 Mesovelia sp. 388 Cyrnus flavidus 334 Hydrometridae 389 Cyrnus insolutus 335 Hydrometra sp. 390 Cyrnus trimaculatus 336 Velia caprai 391 Cyrnus crenaticornis 337 Velia saulii 392 Holocentropus sp. 338 Microvelia sp. 393 Holocentropus dubius 339 Gerridae 394 Holocentropus insignis 340 Nepidae 395 Holocentropus picicornis 341 Nepa cinerea 396 Holocentropus stagnalis 342 Ranatra linearis 397 Neureclipsis bimaculata 343 Aphelocheiridae 398 Plectrocnemia sp. 344 Aphelocheirus aestivalis 399 Plectrocnemia conspersa 345 Notonectidae 400 Polycentropus sp. 346 Notonecta sp. 401 Polycentropus flavomaculatus 347 Corixidae 402 Polycentropus irroratus 348 Neuroptera 403 Hydropsychidae 349 Sialidae 404 Cheumatopsyche lepida 350 Sialis sp. 405 Ceratopsyche silfvenii 59

60 351 Sialis fuliginosa/nigripes 406 Ceratopsyche nevae 352 Sialis lutaria-gr. 407 Hydropsyche angustipennis 353 Sisyra sp. 408 Hydropsyche contubernalis 354 Lepidoptera 409 Hydropsyche pellucidula 355 Trichoptera 410 Hydropsyche saxonica 356 Rhyacophilidae 411 Hydropsyche siltalai 357 Rhyacophila sp. 412 Arctopsyche ladogensis 358 Rhyacophila fasciata 413 Phryganeidae 359 Rhyacophila obliterata/nubila 414 Agrypnetes crassicornis 360 Rhyacophila nubila 415 Agrypnia sp. 361 Glossosomatidae 416 Oligostomis reticulata 362 Glossosoma intermedium 417 Oligotricha sp. 363 Glossosoma sp. 418 Phryganea bipunctata 364 Agapetus sp. 419 Phryganea grandis 365 Hydroptilidae 420 Semblis atrata 366 Agraylea sp. 421 Semblis phalaenoides 367 Hydroptila sp. 422 Trichostegia minor 368 Ithytrichia sp. 423 Brachycentridae 369 Ithytrichia lamellaris 424 Brachycentrus subnubilus 370 Orthotrichia sp. 425 Micrasema gelidum 371 Oxyethira sp. 426 Micrasema setiferum 372 Tricholeiochiton sp. 427 Lepidostomatidae 373 Tricholeiochiton fagesii 428 Crunoecia irrorata 374 Philopotamidae 429 Lepidostoma hirtum 375 Philopotamus montanus 430 Limnephilidae 376 Wormaldia subnigra 431 Ironoquia dubia 377 Wormaldia occipitalis 432 Apatania sp. 378 Chimarra marginata 433 Ecclisopteryx dalecarlica 379 Psychomyiidae 434 Chaetopteryx/Anitella 380 Lype phaeopa 435 Limnephilidae 381 Lype reducta 436 Anabolia sp. 382 Psychomyia pusilla 437 Glyphotaelius pellucidus 383 Tinodes pallidulus 438 Grammotaulius sp. 384 Tinodes waeneri 439 Limnephilus sp. 385 Ecnomus tenellus 440 Nemotaulius punctato/lineatus Taksa nr Taksa nr Phacopteryx brevipennis 496 Pericoma sp. 442 Halesus sp. 497 Culicidae 443 Hydatophylax infumatus 498 Chaoborus sp. 444 Micropterna lateralis 499 Simuliidae 60

61 445 Micropterna sequax 500 Ceratopogonidae 446 Potamophylax sp. 501 Chironomidae 447 Stenophylax permistus 502 Chironomus sp. 448 Goeridae 503 Tabanidae 449 Goera pilosa 504 Atherix ibis 450 Silo pallipes 505 Ibisia marginata 451 Beraeidae 506 Dolichopodidae 452 Beraea maurus 507 Empididae 453 Beraea pullata 508 Eristalis sp. 454 Beraeodes minutus 509 Sciomyzidae 455 Sericostomatidae 510 Ephydridae 456 Sericostoma personatum 511 Muscidae 457 Notidobia ciliaris 512 Tipulidae 458 Odontoceridae 513 Limoniidae 459 Odontocerum albicorne 514 Ptychoptera sp. 460 Molannidae 515 Phalacrocera sp. 461 Molanna albicans 516 Triogma sp. 462 Molanna angustata 517 Dixa sp. 463 Molanna submarginalis 464 Molanna nigra 465 Molannodes tinctus 466 Leptoceridae 467 Adicella reducta 468 Athripsodes sp. 469 Athripsodes albifrons/commatatus/cinereus 470 Athripsodes aterrimus 471 Ceraclea sp. 472 Ceraclea alboguttata 473 Ceraclea annulicornis 474 Ceraclea dissimilis 475 Ceraclea excisus 476 Ceraclea fulva 477 Ceraclea nigronervosa 478 Ceraclea perplexa 479 Ceraclea senilis 480 Erotesis baltica 481 Leptocerus tineiformis 482 Mystacides sp. 483 Mystacides longicornis/nigra 484 Mystacides azurea 61

62 485 Oecetis furva 486 Oecetis lacustris 487 Oecetis notata 488 Oecetis ochracea 489 Oecetis testacea 490 Setodes argentipunctellus 491 Triaenodes sp. 492 Ylodes sp. 493 Diptera 494 Brachysera 495 Psychodidae Forsuringsindeks-1 (Raddum indeks I) Forsuringsindeks-1 kan fastsettes for separate habitater eller for kombinerte prøver. Dersom det finnes prøver fra både litoralen og fra innsjøens utløpselv, kombineres disse dataene før indeksen beregnes. For videre beskrivelse av beregningsmetode vises det til Vedlegg V LACI-1 Krepsdyrindeksen LACI-1 (Lake Acidification Crustacean Index 1), for vurdering av forsuringstilstanden i svært kalkfattige, klare innsjøer, beregnes for innsjøer der det finnes prøver fra både litoralen og fra innsjøens pelagiske sone. Informasjon fra prøver tatt fra ulike habitater på en gitt dato kombineres til en akkumulert artsliste for innsjøen. Indeksen er basert på endringer i artssammensetningen målt ved tilstedeværelse av forsuringsfølsomme arter som andel av totalt antall arter av krepsdyr (vannlopper og hoppekreps). Som grunnlag for indeksen er det utarbeidet en liste over indikatortaksa av krepsdyr med ulik forsuringstoleranse. Forsuringstoleransen er basert på et datasett bestående av ca 3100 norske vannforekomster i Norge ( Forekomsten av alle arter som er registrert i 30 innsjøer er analysert i forhold til ph. Surhetstoleransen er angitt for totalt 54 arter, inndelt i 4 kategorier (se Tabell V4.3.4). Krepsdyrindeks1 = n-s n-t Der ns er antall arter av forsuringsfølsomme krepsdyr tilhørende kategori 1 og 2, mens nt er totalt antall arter av krepsdyr registrert i kombinerte prøver. Referanseverdi og klassegrensen svært god/god er satt med basis i analyse av ikke-forsurede referansesjøer tilhørende vanntypen svært kalkfattige, klare innsjøer med Ca-verdier 0,5-<1,0 (Schartau m.fl. upublisert). Forslag til fastsettelse av øvrige klassegrenser er basert på en ekvidistant inndeling av resterende gradient, der laveste oppnåelige indeksverdi = 0,00, og sammenhengen mellom LACI-1 og ph er lineær (se Figur V4.3.1). 62

63 0,35 0,30 0,25 LACI-1: Svært kalkfattige, klare innsjøer y = 0,1237x - 0,5466 R² = 0,6318 LACI-1 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 4,6 4,8 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 ph Figur V4.3.1 Dose-respons sammenheng mellom ph og småkrepsindeksen LACI-1 for svært kalkfattige, klare innsjøer. Innsjøer med kalsiuminnhold <0,5 mg Ca/L er ikke inkludert da dose-respons sammenhengen for slike innsjøer er svært svak. LACI-2 Krepsdyrindeksen LACI-2 (Lake Acidification Crustacean Index 2), for vurdering av forsuringstilstanden i kalkfattige, klare innsjøer, beregnes for innsjøer der det finnes prøver fra både litoralen og fra innsjøens pelagiske sone. Informasjon fra prøver tatt fra ulike habitater på en gitt dato kombineres til en akkumulert artsliste for innsjøen. LACI-2 er en multimetrisk indeks som består av to ulike krepsdyrparametere: (1) tilstedeværelse av indikatortaksa med ulik toleranse for forsuring, (2) diversitet av krepsdyr målt som antall arter observert i prøven relatert til maksimum antall arter forventet. Som grunnlag for indeksen er det utarbeidet en liste over indikatortaksa av krepsdyr med ulik forsuringstoleranse (se V4.3.2 og Tabell V4.3.4). Maksimum antall arter forventet for en innsjø tilsvarer antall arter av krepsdyr registrert for området, i dette tilfelle i fylket som innsjøen tilhører (se Tabell V4.3.5). LACI-2 = ((sum indikatorverdi følsomme arter+1)/(sum indikatorverdi tolerante arter+1)) x (veid artsmangfold +1) der arter tilhørende kategori 1 og 4 gis verdi = 2, mens arter tilhørende kategori 2 og 3 gis verdi = 1; og der veid artsmangfold = antall arter / antall arter totalt registrert i fylket. Alle verdier er basert på akkumulert artsliste for vannlopper og hoppekreps (litorale og pelagiske prøver). Figur V4.3.2 Dose-respons sammenheng mellom ph og småkrepsindeksen LACI-2 for kalkfattige, klare innsjøer. Innsjøer med kalsiuminnhold 2,0 mg Ca/L er ikke inkludert da det er lite sannsynlig at småkrepsfaunaen i slike innsjøer er forsuringsskadet. 63

64 Referanseverdi og klassegrensen svært god/god er satt med basis i analyse av ikke-forsurede referansesjøer tilhørende vanntypen kalkfattige, klare innsjøer med Ca-verdier 1,0-<2,0 (Schartau m.fl. upublisert). Forslag til fastsettelse av øvrige klassegrenser er basert på en ekvidistant inndeling av resterende gradient, der laveste oppnåelige indeksverdi = 0,00, og sammenhengen mellom LACI-2 og ph er eksponentiell (se Figur V4.3.2). Tabell V4.3.4 Totalt 54 indikatorarter av småkreps tilhørende gruppene vannlopper (Cladocera) og hoppekreps (Copepoda) inngår i LACI-1 og LACI-2. I LACI-2 gis forsuringsfølsomme arter tilhørende kategori 1 dobbelt så høy verdi som arter tilhørende kategori 2, og tilsvarende gis forsuringstolerante arter tilhørende kategori 4 dobbelt så høy verdi som arter tilhørende kategori 3. Kategori 1 svært forsuringsfølsomme arter (arter som primært er funnet ved ph>6.0 og som sjelden eller aldri er funnet ved ph<5.0): Daphnia spp. (primært D. cristata, D. galeata, D. longiremis, D. longispina, D. pulex) Alona rectangula Eucyclops macrurus Eucyclops macruroides Cryptocyclops bicolor Kategori 2 moderat forsuringsfølsomme arter (arter som er dobbelt så vanlig ved ph>6.0 enn ved ph<5.0 med unntak av arter i kategori 1): Ceriodaphnia pulchella Simocephalus vetula Simocephalus serrulatus (få funn) Bosmina longirostris Ophyroxus gracilis Alona costata Alona intermedia Alon quadrangularis Alona karelica (få funn) Camtocercus rectirostris Paralona pigra (Chydorus piger) Monospilus dispar Pleuroxus laevis Pseudochydorus globosus Bythotrepes longimanus Leptodora kindti Acanthodiaptomus denticornis Eudiaptomus graciloides Arctodiaptomus laticeps Mixodiaptomus laciniatus Heterocope appendiculata Macrocyclops albidus Eucyclops denticulatus Eucycops serrulatus Eucyclops speratus Paracyclops affinis Cyclops abyssorum Megacyclops gigas Thermocyclops oithonoides 64

65 Kategori 3 moderat forsuringstolerante (arter som er dobbelt så vanlig ved ph<5.0 enn ved ph>6.0 med unntak av arter i kategori 4): Diaphanosoma brachyurum Sida crystallina Ceriodaphnia quadrangula Scapholeberis mucronata Streblocerus serricaudatus Alonella excisa Chydorus ovalis Eudiaptomus gracilis Heterocope saliens Macrocyclops fuscus Achantocyclops capillatus Kategori 4 svært forsuringstolerante (arter som primært er funnet ved ph<5.0 og som sjelden eller aldri er funnet ved ph>6.0): Acantholeberis curvirostris Alona rustica Acanthocyclops vernalis Diacyclops nanus Tabell V4.3.5 Antall arter av krepsdyr tilhørende vannlopper (Cladocera) og hoppekreps (Copepoda) registrert per fylke. Antallet er basert på oversikt gitt i Limnofauna Norvegica (Aagaard & Dolmen 1996) med senere oppdateringer (sist gang oppdatert ). Fylke Antall arter Østfold 112 Oslo og Akershus 108 Hedmark 93 Oppland 94 Buskerud 92 Vestfold 54 Telemark 70 Aust-Agder 84 Vest-Agder 66 Rogaland 81 Hordaland 60 Sogn og Fjordane 50 Møre og Romsdal 57 Sør-Trøndelag 70 Nord-Trøndelag 68 Nordland 77 Troms 73 Finnmark 81 65

66 Eksempler på bruk av indekser for forsuring av innsjøer Bunndyrindekser i kalkfattig innsjø Saudlandsvatnet i Vest-Agder er en innsjø med areal 0,163 km 2 og et middel dyp på 8 m, beliggende 106 m over havet. Den har kalsium konsentrasjon på ca 1,1 mg/l, og innholdet av humus, målt som TOC, varierer omkring 2 mg C/L. Fra typologitabellen (tabell 3.5) finner man ut at innsjøen tilhører innsjøtype 4 og 5, som tilsvarer IC typene L-N2a/L-N-BF1, dvs. små, kalkfattige og svært klare/klare innsjøer i klimaregion lavland. Innsjøen er inkludert i det nasjonale overvåkingsprogrammet for effekter av sur nedbør og har vært overvåket årlig siden Det finnes prøver fra vår og høst. I dette eksemplet har vi valgt å bruke data fra som grunnlag for tilstandsvurderingen. Dataene tilfredsstiller de generelle kvalitetskriteriene mhp prøvestørrelse og taksonomisk identifisering (se kapittel V4.3.2). Prøvene fra litoralsonen og utløpselv er behandlet samlet. Midlere verdi av LAMI er 3,58 (EQR=0,85). Tilsvarende er MultiClear lik 3,19 (EQR=0,76) mens forsuringsindeks-1 er 0,88 (EQR=NA). De mest relevante vannkjemiske støtteparameterne (forsuring) er ph, LAl (giftig aluminium) og ANC (vannets syrenøytraliserende kapasitet). Gjennomsnitt for ph, LAl og ANC i er hhv. 5,96 (laveste ph verdi: 5,72), 12 µg/l (høyeste LAl verdi: 38 µg/l) og 27 µekv/l. Sammenlikner man de observerte verdiene med grenseverdiene LAMI satt for kalkfattige og klare innsjøer i klimaregion lavland og skog, får man at MultiClear plasserer Saudlandsvatnet i tilstandsklasse «god» på grensen mot «moderat» (neqr=0,61). LAMI (neqr=0,65) og Forsuringsindeks-1 (neqr=0,7) indikerer også god tilstand. Årsmiddel for ph plasserer Saudlandsvatn i tilstandsklasse «god», mens høyeste verdi av LAl (se kap. 7.1) og årsmiddel for ANC indikerer moderat tilstand. Samlet sett indikerer de vannkjemiske forsuringsparameterne at forsuringstilstanden i Saulandsvatnet er «moderat» (neqr=0,57). Tilstanden blir kun marginalt dårligere (neqr=0,56) dersom innsjøtype 4 benyttes i stedet for innsjøtype 5. Basert på det verste styrer prinsippet (se kap. 3) skal innsjøen klassifiseres iht. det elementet som gir dårligst tilstand. Biologien indikerer god tilstand (neqr=0,65; median av 3 indekser), men de vannkjemiske støtteparameterne nedgraderer vannforekomsten fra god til moderat tilstand. Samlet indikerer bunndyr og vannkjemi at Saudlandsvatn i har moderat økologisk tilstand (neqr=0,57). Dette er i samsvar med økologisk tilstand basert på småkreps (se eksempel nedenfor) Småkrepsindeksen LACI-2 i kalkfattig innsjø Vi har brukt data fra samme innsjø som over, Saudlandsvatnet i Vest-Agder (se beskrivelse under bunndyr eksempel). Fra typologitabellen (tabell 3.5) finner man ut at innsjøen ligger på grensen mellom innsjøtype 4 og 5, som tilsvarer IC typene L-N2a/L-N-BF1, dvs. små, kalkfattige og svært klare/klare innsjøer i klimaregion lavland. Innsjøen er inkludert i det nasjonale overvåkingsprogrammet for effekter av sur nedbør og har vært overvåket årlig siden Det finnes prøver fra vår og høst. I dette eksemplet har vi valgt å bruke data fra som grunnlag for tilstandsvurderingen. Prøvene fra litoralsonen og pelagialen er behandlet samlet. Midlere verdi av LACI-2 er 1,18 (EQR=0,56). Gjennomsnitt for ph, LAl og ANC i er hhv. 5,96 (laveste ph verdi: 5,72), 12 µg/l (høyeste LAl verdi: 38 µg/l) og 27 µekv/l. Sammenlikner man de observerte verdiene med grenseverdiene LACI-2 satt for kalkfattige og klare innsjøer, får vi at Saudlandsvatnet er i moderat tilstand mht. småkreps (neqr=0,51). Årsmiddel for ph plasserer Saudlandsvatnet i tilstandsklasse «god», mens høyeste verdi av LAl (se kap. 7.1) og årsmiddel for ANC indikerer moderat tilstand. Samlet sett indikerer de vannkjemiske forsuringsparameterne at forsuringstilstanden i Saulandsvatnet er «moderat» (neqr=0,57). Tilstanden blir kun marginalt dårligere (neqr=0,56) dersom innsjøtype 4 benyttes i stedet for innsjøtype 5. 66

67 Basert på det verste styrer prinsippet (se kap. 3) skal innsjøen klassifiseres iht. det elementet som gir dårligst tilstand. I dette tilfellet indikerer både småkreps og vannkjemiske forsuringsparametere moderat tilstand i , og samlet får Saudlandsvatnet moderat økologisk tilstand (neqr=51). Småkrepsindeksen LACI-1 i svært kalkfattig innsjø Stortjønna i Hedmark er en innsjø med areal 0,26 km 2 og et maks dyp på 14 m, beliggende 868 m over havet. Den har kalsium konsentrasjon på ca 0,75 mg/l, og innholdet av humus, målt som TOC, varierer omkring 2 mg C/L. Fra typologitabellen (tabell 3.5) finner man ut at innsjøen tilhører innsjøtype 12c, 12d, 13c eller 13d dvs. små, svært kalkfattige og svært klare/klare innsjøer i klimaregion skog (på grensen mot fjell). Kalsiuminnholdet indikerer at innsjøen tilhører undertype c (0,5-0,75 mg Ca/L) eller undertype d (0,75-1 mg Ca/L). Vi har her valgt å benytte innsjøtype 12d da dette gir de strengeste klassegrensene mht. forsuringsfølsomme vannkjemiske parametere. Innsjøen er inkludert i det nasjonale overvåkingsprogrammet for effekter av sur nedbør og har vært overvåket årlig siden Det finnes prøver fra vår og høst. I dette eksemplet har vi valgt å bruke data fra som grunnlag for tilstandsvurderingen. Prøvene fra litoralsonen og pelagialen er behandlet samlet. Midlere verdi av LACI-1 er 0,17 (EQR=0,76). Gjennomsnitt for ph, LAl og ANC i er hhv. 6,51 (laveste ph verdi: 6,35), 5 µg/l (høyeste LAl verdi: 8 µg/l) og 53 µekv/l. Sammenlikner man de observerte verdiene med grenseverdiene LACI-1 satt for svært kalkfattige og klare innsjøer, får vi at Stortjønna er i svært god tilstand mht. småkreps (neqr=0,89). Årsmiddel for ph og ANC plasserer Stortjønna i tilstandsklasse «svært god», mens høyeste verdi av LAl (se kap. 7.1) indikerer god tilstand. Samlet sett indikerer de vannkjemiske forsuringsparameterne at forsuringstilstanden i Stortjønna er «svært god», på grensen mot «god» (neqr=0,81). Basert på det verste styrer prinsippet (se kap. 3) skal innsjøen klassifiseres iht. det elementet som gir dårligst tilstand. I dette tilfellet indikerer både småkreps og vannkjemiske forsuringsparametere svært god tilstand, og samlet får Stortjønna moderat økologisk tilstand, på grensen mot god (neqr=0,81). Referanser (Virvelløse dyr i innsjøer, kap. V4.3) Aagaard, K. & Dolmen, D. (red.) Limnofauna Norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim. ISBN Davy-Bowker, J., Furse, M.T., Murphy, J.F., Clarke, R.T., Wiggers, R. & Vincent, H.M Development of the Acid Water Indicator Community (AWIC) macroinvertebrate family and species level scoring system. Monitoring acid waters Phase 1. R&D Technical Report P2-090/TRI, 48 s. ISBN Johnson, R.K. & Goedkoop, W Bedömningsgrunder för bottenfauna i sjöar och vattendrag Användarmanual och bakgrundsdokument Institutionen för miljöanalys, Sveriges Landbruksuniversitet (SLU), Rapport 2007:4. NS-EN ISO 10870:2012. Vannundersøkelse. Veiledning i valg av prøvetakingsmetoder og utstyr til bentiske makroinvertebrater i ferskvann Sandin, L., Schartau, A.K., Aroviita, J., Carse, F., Colvill, D., Fozzard, I. & Poikane, S Water Framework Directive Intercalibration Technical Report: Northern Lake Benthic invertebrate ecological assessment methods. 01/2014; DOI: /74131 Publisher: Luxembourg: Publications Office of the European Union, Editor: Sandra Poikane, ISBN:

68 Vedlegg 5 Klassifisering av elver V5.1 Begroingsalger og heterotrof begroing V5.1.1 Eutrofi og organisk belastning Begroingsalger Indikatorverdier for eutrofiindeksen basert på begroingsalger (PIT) Tabell V5.1.1 Indikatorverdier (IV) for beregning av PIT (periphyton index of trophic status). Slektene Mougeotia, Oedogonium, Spirogyra, Zygnema og Zygogonium kan artsbestemmes ved å bruke enkle morfologiske karakterer som cellebredden, antall kloroplaster, form av cellevegg og cellens lengde/bredde forhold, til å skille mellom ulike grupperinger innen en slekt. µ = µm; 1K = en kloroplast, 2K = to kloroplaster, 3K = tre eller flere kloroplaster eller kloroplaster svært tett, L = lenticular endevegg, R = reticulate endevegg, l/b = cellens lengde/bredde ratio. Homoeothrix grenet er en ganske vanlig og lett gjenkjennelig takson i Norge, som antagelig er en ubeskrevet art innen slekten Phormidiochaete (se Komarek & Anagnostidis, 2007 for en beskrivelse av slekten). Cyanophyceae IV Cyanophyceae IV Aphanocapsa spp Binuclearia tectorum 3.72 Aphanothece spp Bulbochaete spp Calothrix spp Chaetophora elegans 5.91 Capsosira brebisonii 3.98 Cladophora spp Chamaesiphon confervicola 6.61 Coleochaete spp Chamaesiphon fuscus 5.09 Cosmarium spp Chamaesiphon incrustans Draparnaldia spp Chamaesiphon minutus 3.47 Euastrum spp Chamaesiphon polymorphus Gongrosira spp Chamaesiphon rostafinskii 4.37 Klebsormidium flaccidum 4.87 Chlorogloea spp Klebsormidium rivulare 4.00 Chroococcus spp Microspora abbreviata Clastidium setigerum 4.76 Microspora amoena Coleodesmium sagarmathae 4.82 Microspora pachyderma 6.50 Cyanophanon mirabile 4.39 Microspora palustris 4.27 Dichothrix gypsophila 4.20 Microspora palustris var. minor 5.15 Dichothrix orsiniana 4.42 Mougeotia a2 (3-7u) 4.01 Dichothrix spp Mougeotia a (6-12μ) 5.24 Entophysalis spp Mougeotia a/b (10-18μ) 4.53 Geitlerinema acutissimum Mougeotia b (15-21μ, short cells) 5.55 Geitlerinema splendidum Mougeotia c (21-24) Gloeocapsopsis magma/gloeocapsa sanguinea 2.74 Mougeotia d (25-30μ) 5.87 Gloeocapsa spp Mougeotia d/e (27-36μ) 4.59 Hapalosiphon hibernicus 2.88 Mougeotia e (30-40μ)

69 Cyanophyceae IV Cyanophyceae IV Heteroleibleinia kuetzingii 5.32 Mougeotiopsis calospora 4.86 Heteroleibleinia leptonema 5.66 Netrium spp Heteroleibleinia spp Oedogonium a1 (3-4μ) 4.59 Homoeothrix "grenet" 1.96 Oedogonium a (5-11μ) 5.84 Homoeothrix batrachospermorum 3.71 Oedogonium a/b (19-21μ) 7.57 Homoeothrix janthina Oedogonium b (13-18μ) 7.73 Homoeothrix nordstedtii 3.30 Oedogonium c (23-28μ) 9.09 Homoeothrix varians 6.14 Oedogonium d (29-32μ) Hydrococcus rivularis 8.50 Oedogonium e (35-43μ) Leptolyngbya perelegans 4.96 Oedogonium f (48-60μ) Leptolyngbya crassior 3.82 Penium spp Leptolyngbya spp Protoderma viride 3.81 Merismopedia glauca 5.33 Schizochlamys gelitanosa 4.61 Merismopedia punctata 3.77 Spirogyra a (20-42μ,1K,L) 8.38 Merismopedia spp Spirogyra c1 (34-49u,2-3K,L,l/b>3) 7.11 Nostoc parmeloides 7.14 Spirogyra d (30-50μ, 2-3K, L) Nostoc sphaericum 5.29 Spirogyra sp1 (11-20μ,1K,R) 7.77 Nostoc verrucosum 7.34 Spirogyra sp2 (30-38μ,2K,R) Nostoc spp Spirogyra sp5 (30-37μ,2K,L,l/b>10) 7.75 Oscillatoria limosa Spirogyra sp6 (70-75μ,2K,L) Oscillatoria splendida Spondylosium planum 5.76 Oscillatoria tenuis Staurastrum spp Phormidium favosum Staurodesmus spp Phormidium hetropolare 3.40 Stigeoclonium tenue Phormidium inundatum Teilingia excavata 4.46 Phormidium nigrum 8.22 Teilingia granulata 5.16 Phormidium retzii Tetraspora cylindrica 4.67 Phormidium tinctorum Tetraspora gelatinosa 8.66 Plectonema tomasinianum Tetraspora spp Pleurocapsa spp Ulothrix subtilis 4.79 Pseudoanabaena catenata Ulothrix tenerrima Pseudoanabaena frigida 3.63 Ulothrix zonata 8.39 Rivularia biasolettiana 4.55 Zygnema a (16-20u) 4.45 Rivularia haematites 8.75 Zygnema b (22-25u) 4.76 Rivularia spp Zygnema c (30-40u) 5.07 Schizothrix lacustris 4.35 Zygogonium spp Schizothrix latierita 4.29 Rhodophyceae Schizothrix spp Audouinella chalybea Scytonematopsis starmachii 3.08 Audouinella hermannii

70 Cyanophyceae IV Cyanophyceae IV Scytonema mirabile 3.37 Audouinella pgymaea Stigonema hormoides 1.87 Batrachospermum keratophytum 3.80 Stigonema mamillosum 3.88 Batrachospermum gelatinosum 7.06 Stigonema minutum 3.30 Batrachospermum turfosum 5.37 Stigonema multipartitum 7.13 Batrachospermum spp Stigonema ocellatum 3.34 Lemanea fluviatilis 6.98 Stigonema tomentosum 4.43 Lemanea spp Stigonema spp Tolypothrix distorta 7.71 Phaeophyceae Tolypothrix distorta var. penicillata 5.20 Heribaudiella fluviatilis 4.98 Tolypothrix saviczii 4.44 Tolypothrix tenuis 6.45 Chrysophyceae Tolypothrix spp Hydrurus foetidus 5.97 Andre organismegrupper Xanthophyceae Leptomitus lacteus Tribonema spp Ophrydium versatile 5.36 Vaucheria hamata 5.84 Sphaerotilus natans Vaucheria spp Eksempler for beregning av PIT indeksen Yndesdalsvassdraget i Hordaland og Sogn og Fjordane har blitt kalket siden Kalsium konsentrasjonen i elvene ovenfor kalkingsanlegget er < 1 mg Ca/l og de er dermed svært kalkfattige. I kalkede vassdrag er det viktig å måle Ca konsentrasjonen oppstrøms kalkingen for å finne ut hva den naturlige Ca konsentrasjonen i vassdraget er. Det er den naturlige Ca konsentrasjonen som er avgjørende for å bestemme elvetype. I Yndesdalsvassdraget ble det tatt begroingsprøver i Botnanebekken sommeren Det ble funnet 12 algetaksa, deriblant 11 som har PIT indikatorverdi i tabell V5.1 (Batrachospermum sp., Binuclearia tectorum, Bulbochaete sp., Cosmarium sp., Klebsormidium rivulare, Microspora palustris, Microspora palustris var minor, Mougeotia a, Mougeotia a/b, Scytonematopsis starmachii, Zygogonium sp3). PIT indeksen ble beregnet til 4,63, noe som indikerer at stasjonen er i svært god tilstand med hensyn til eutrofiering (bruk elvetype Ca < 1 mg/l, dvs den venstre kolonnen i tabell 5.1 i veilederen). I Jærvassdraget ble det tatt begroingsprøver i SkasHeigre sommeren Det ble funnet 6 begroingstaksa, deriblant 4 som har PIT indikatorverdi i tabell V (Leptolyngbya sp., Sphaerotilus natans, Vaucheria sp., Audouinella chalybea). Kalsiumkonsentrasjonen i SkasHeigre er > 1 mg/l, og PIT indeksen ble beregnet til 30,4. Dette indikerer at stasjonen er i moderat tilstand, tett opp mot grensen til dårlig tilstand (bruk elvetype Ca > 1 mg/l, dvs den høyre kolonnen i tabell 5.1 i veilederen). 70

71 Heterotrof begroing Maia Røst Kile, Therese Fosholt Moe og Anne Lyche Solheim, NIVA Heterotrof begroingsindeks (HBI2) Heterotrof begroing inkluderer bakterier og sopp, som bruker lett tilgjengelig organisk materiale som energikilde. Bakterier og sopp vokser på elve- og innsjøbunn, eller som epifytter på alger og vannplanter. Ved optimale betingelser kan de vokse raskt og oppnå stor biomasse på kort tid. Dette inntrer gjerne ved gunstige næringssituasjoner, som f.eks. ved lokaliteter hvor det er kloakklekkasjer, avrenning fra gjødselkjellere eller utslipp fra industri. HBI2 tar utgangspunkt i forekomst av enten soppen Leptomitus lacteus og/eller bakterien Sphaerotilus natans (med det norske navnet «lammehaler»). Ettersom disse artene er bundet til et gitt voksested, og reagerer raskt på miljøendringer, kan de brukes som indikatorer for organisk belastning. Indeksen er egnet til å måle effekten av utslipp av lett nedbrytbart organisk stoff på økologisk tilstand i elver. Feltmetodikk og analysemetoder for heterotrof begroing Prøvetaking av heterotrof begroing bør gjøres på stasjoner med hardt substrat, dvs. på stein og fjell, noe som sammenfaller godt med egnet substrat for begroingsalger. På hver lokalitet undersøkes en ca. 10 meter lang elvestrekning med bredde så langt ut fra elvebredden man kan komme ved vading og bruk av vannkikkert. Dersom heterotrof begroing observeres, estimeres tykkelsen basert på 4 kategorier: Tykt (mer enn 5 cm tykke matter) Middels (tilstrekkelig tykt til å skjule substratet, 0,5-5 cm) Tynt (tydelig til stede, men kun som tynn film som ikke skjuler substratet, >0-0,5 cm) Mikroskopisk (dette er ikke synlig i felt, men kan registreres ved mikroskopering av andre prøver) I tillegg estimeres dekningsgraden som % dekning for hver av tykkelseskategoriene, f.eks. 40 % av arealet dekket av tynn film, 10 % dekket av middels tykt belegg, 5 % dekket av tykt belegg. På resten av arealet er det ikke mulig å finne heterotrof begroing. Denne metoden er basert på tilsvarende systemer som er utviklet i Irland (McGarrigle & Lucey, 2009) og Storbritannia (Kelly et al. 2011, UKTAG 2012). Det kan være vanskelig å avgjøre nøyaktig hva som er heterotrof begroing i felt, så ulike observasjoner som kan tenkes å være heterotrof begroing prøvetas, puttes i dramsglass og konserveres med noen få dråper formaldehyd (formalin). 71

72 Prøvene undersøkes senere i mikroskop, der det bekreftes/avkreftes om det man har samlet inn er soppen Leptomitus lacteus og/eller bakterien Sphaerotilus natans. Dersom dette kan bekreftes benyttes tykkelsen og dekningsgraden som ble notert i felt til beregning av indeksen. Noen ganger kan det vise seg at materialet man har samlet inn hovedsakelig er noe annet enn heterotrof begroing, men man kan allikevel oppdage små mengder heterotrof begroing i materialet ved mikroskopering. I slike tilfeller estimeres mengden som sjelden (0,001 %), vanlig (0,01 %) eller hyppig (0,1 %) basert på observasjonene i mikroskopet. Den estimerte dekningsgraden benyttes til beregning av indeksen. Parametere som inngår i klassifiseringssystemet For klassifisering av heterotrof begroing i norske elver brukes en kombinasjon av tykkelse, målt i cm, og dekningsgrad, målt i prosent. Dette systemet er et skjønnsbasert system som er bygget på forutsetningen om at biomassen av heterotrof begroing øker når tilstanden på en gitt lokalitet blir dårligere, siden biomassen øker ved økt tilgjengelighet av organisk materiale. Av den grunn er det hensiktsmessig å bruke en kombinasjon av tykkelse og dekningsgrad for å skille mellom tilstandsklasser. Krav til data Prøvetaking av heterotrof begroing gjøres minimum 2 ganger i året; vår (januar-april) og høst (oktober-desember). Mengden heterotrof begroing varierer gjennom året, grunnet naturlige variasjoner i vannføring og konsentrasjon av organisk stoff. To prøverunder er erfaringsmessig allikevel nok til å fange opp det meste av denne variasjonen. Prøvene bør ikke samles inn rett etter en flomsituasjon, da begroingen i slike tilfeller kan være sterkt redusert. Prøvetaking anbefales vår og høst, ettersom veksten av bakterien S. natans hemmes av UV-stråler gjennom sommermånedene, spesielt fra mai til august (Mechsner, 1985). Dette betyr at kun et lite funn av S. natans i sommermånedene kan skyldes UV-stråler og ikke et tilsvarende lite utslipp av organisk materiale. Av den grunn er det ikke gunstig å ta prøver på denne tiden. I tilfeller der man finner S. natans i sommermånedene (for eksempel ved prøvetaking av begroingsalger) kan man allikevel bruke HBI2, men det må da presiseres at beregningene representerer et minimumsestimat da de kun er basert på sommerprøver, og at de beregnede indeks-verdiene med stor sannsynlighet er lavere enn de ville vært dersom prøvene hadde blitt samlet inn i de anbefalte periodene. En slik klassifisering anses kun som en foreløpig indikasjon på tilstand. Det anbefales derfor en grundigere oppfølging neste sesong der heterotrof begroing blir prøvetatt vår og høst. Indeksberegning I utregningen av indeksen vektes tykkelseskategoriene forskjellig, slik at høyere biomasse gir større utslag på sluttsummen: Tykke lag vektes 4 Middels lag vektes 2 Tynne lag vektes 1 Mikroskopiske lag vektes 1 Årsaken til denne vektingen er at et tykt lag (høy biomasse) av heterotrof begroing har vesentlig større negativ effekt på oksygen-konsentrasjonen i elva og dermed på forholdene for andre kvalitetselementer (bunnfauna og fisk), enn et tynt dekke (lav biomasse) av heterotrof begroing. 72

73 HBI2 beregnes for hver stasjon ved å multiplisere dekningsgraden for hver tykkelseskategori med den relevante vektingsfaktoren (1, 2, 4) og summere disse (se formel nedenfor). Følgende formel benyttes: HBI2 = (d tynn+mikroskopisk x 1) + (d middels x 2) + (d tykk x 4) d = dekningsgrad i % for hhv mikroskopiske, tynne, middels og tykke lag av heterotrof begroing 1, 2, 4 = vekting av forskjellige tykkelseskategorier: 1 = mikroskopiske og tynne forekomster (0-0,5 cm) 2 = middels tykke forekomster (0,5-5 cm) 4 = tykke forekomster (> 5 cm) Ved mikroskopiske observasjoner estimeres dekningsgraden til 0,001 % for sjeldne observasjoner, 0,01 % for vanlige og 0,1 % for hyppige observasjoner. For å få en årsverdi beregnes et gjennomsnitt av indeksverdiene for de to prøverundene. Referanseverdi og klassegrenser Referanseverdi og klassegrenser finnes i kap i klassifiseringssystemet (Miljødirektoratet 2018) V5.1.2 Forsuring Begroingsalger Indikatorverdier for forsuringsindeksen basert på begroingsalger (AIP) Tabell V5.1.2 Indikatorverdier (IV) for beregning av AIP (acidification index periphyton). Slektene Mougeotia, Oedogonium, Spirogyra, Zygnema, og Zygogonium kan som regel bare artsbestemmes hvis de dyrkes under kontrollerte forhold. Da dette som regel ikke er praktisk gjennomførbart, pleier man å bruke enkle morfologiske karakterer som cellebredden, antall kloroplaster, form av cellevegg og cellens lengde/bredde forhold, til å skille mellom ulike grupperinger innen en slekt. µ = µm; 1K = en kloroplast, 2K = to kloroplaster, 3K = tre eller flere kloroplaster eller kloroplaster svært tett, L = lenticular endevegg, R = reticulate endevegg, l/b = cellens lengde/bredde ratio taxon IV taxon IV Cyanophyceae Cyanophyceae Calothrix braunii 6.90 Hydrurus foetidus 6.92 Calothrix fusca 6.98 Phaeophyceae Calothrix gypsophila 7.18 Heribaudiella fluviatilis 7.34 Calothrix ramenskii 7.18 Rhodophyceae Capsosira brebissonii 5.19 Audouinella hermannii 7.05 Chamaesiphon amethystinum 6.97 Batrachospermum gelatinosum 7.12 Chamaesiphon confervicola 7.05 Batrachospermum keratophytum 5.13 Chamaesiphon fuscus 6.91 Lemanea condensata 6.52 Chamaesiphon incrustans 7.33 Lemanea fluviatilis 7.11 Chamaesiphon minutus 6.79 Lemanea fucina 6.85 Chamaesiphon polymorphus 7.02 Chlorophyceae Chamaesiphon rostafinskii 6.45 Aphanochaete repens 7.14 Chamaesiphon subglobosus 6.52 Binuclearia tectorum 5.57 Chlorogloea microcystoides 6.89 Bulbochaete spp Clastidium rivulare 7.01 Chaetophora elegans

74 taxon IV taxon IV Clastidium setigerum 7.09 Cladophora glomerata 7.50 Coleodesmium sagarmathae 6.26 Closterium tumidulum 6.55 Cyanophanon mirabile 6.71 Coleochaete scutata 7.14 Gloeocapsopsis magma 5.71 Cosmarium reniforme 7.28 Hapalosiphon fontinalis 5.25 Draparnaldia glomerata 7.09 Hapalosiphon hibernicus 5.25 Klebsormidium montanum 5.56 Heteroleibleinia kuetzingii 7.17 Klebsormidium rivulare 6.02 Heteroleibleinia leptonema 7.03 Microspora abbreviata 6.50 Homoeothrix batrachospermorum 7.18 Microspora amoena 7.18 Homoeothrix janthina 7.12 Microspora loefgrenii (18-23μ) 5.57 Homoeothrix varians 6.94 Microspora palustris 5.60 Hydrococcus rivularis 6.97 Microspora palustris var minor 5.66 Merismopedia glauca 5.42 Mougeotia a/b (10-18μ) 5.57 Merismopedia punctata 5.86 Mougeotia d (25-30μ) 6.98 Merismopedia tenuissima 5.76 Mougeotia e (30-40μ) 7.16 Nostoc parmeloides 7.22 Oedogonium b (13-18μ) 6.92 Nostoc sphaericum 7.31 Oedogonium c (23-28μ) 7.09 Nostoc verrucosum 7.25 Oedogonium d (29-32μ) 7.27 Oscillatoria amoena 6.86 Oedogonium e (35-43μ) 7.27 Phormidium autumnale 7.17 Penium spp Phormidium heteropolare 6.80 Protoderma viride 6.73 Phormidium irriguum 7.38 Schizochlamys gelitanosa 6.48 Phormidium limosum 7.10 Spirogyra a (20-42μ,1K,L) 7.01 Phormidium nigrum 7.09 Spirogyra b1(16-20μ,1k,l,l/b:2-3) 7.21 Rhabdoderma lineare 5.28 Spirogyra c1 (34-49μ,3?K,L,l/b>3,svart) 7.23 Rivularia biasolettiana 7.20 Spirogyra lapponica (26μ,1K,L,svart) 7.07 Rivularia haematites 7.03 Spirogyra majuscula 7.34 Schizothrix lacustris 6.36 Spirogyra sp1 (11-20μ,1K,R) 7.03 Schizothrix lateritia 6.86 Spirogyra sp2 (30-38μ,2K,R) 7.22 Scytonema mirabile 5.65 Spondylosium planum 7.15 Scytonematopsis starmachii 5.48 Stigeoclonium tenue 7.19 Siphonema polonicum 5.30 Teilingia excavata 6.45 Stigonema hormoides 5.19 Teilingia granulata 7.02 Stigonema mamillosum 6.25 Tetraspora cylindrica 7.38 Stigonema minutum 5.46 Tetraspora gelatinosa 7.18 Stigonema multipartitum 5.25 Ulothrix subtilis 7.19 Stigonema ocellatum 5.38 Ulothrix zonata 7.26 Stigonema ocellatum var. globosporum 5.47 Zygnema b (22-25μ) 6.99 Tolypothrix distorta 7.17 Zygnema c (30-40μ) 7.04 Tolypothrix penicillata 6.97 Zygogonium sp3 (16-20μ) 5.40 Tolypothrix saviezii

75 Eksempler på bruk av forsuringsindeksen AIP Yndesdalsvassdraget i Hordaland og Sogn og Fjordane har blitt kalket siden Kalsium konsentrasjonen i elvene ovenfor kalkingsanlegget er < 1 mg Ca/l og er dermed svært kalkfattige. I kalkede vassdrag er det viktig å måle Cakonsentrasjonen oppstrøms kalkingen for å finne ut hva den naturlige Ca konsentrasjonen i vassdraget er. Det er den naturlige Ca konsentrasjonen som er avgjørende for å bestemme elvetype. I Yndesdalsvassdraget ble det tatt begroingsprøver i Botnanebekken sommeren Det ble funnet 12 algetaksa, deriblant 8 som har AIP indikatorverdi i tabell 1 (Binuclearia tectorum, Bulbochaete sp., Klebsormidium rivulare, Microspora palustris, Microspora palustris var minor, Mougeotia a/b, Scytonematopsis starmachii, Zygogonium sp3). AIP indeksen ble beregnet til 5,72. Botnanebekken har en Ca-konsentrasjon som er lavere enn 1 mg/l, og en gjennomsnittlig TOC-konsentrasjon som er høyere enn 2 mg/l. Vi må derfor bruke den venstre kolonnen i tabell 2. En indeksverdi på 5,72 betyr dermed at stasjonen er i moderat tilstand med hensyn til forsuring, men at den ligger tett opptil grensen mellom god og moderat tilstand (som ligger på AIP = 5,75 for denne elvetypen; se veilederens tabell V5.2). Referanser (Begroingsalger og heterotrof begroing) UKTAG, Proposed recommendations on biological standards. ANNEX 3 RIVERS Macrophytes & Phytobenthos (combination), UK Technical Advisory Group on the Water Framework Directive. Draft for consultation. Kelly,M.G, Phillips,G. and Willby,N Macrophytes and Phytobenthos: an ecological rationale for the combined quality element, part2. Paper submitted to Freshwater Task Team, UKTAG. McGarrigle, M. & J. Lucey, Intercalibration of ecological status of rivers in Ireland for the purpose of the Water Framework Directive. Biology & Environment: Proceedings of the Royal Irish Academy 109: Mechsner, K. (1985) The influence of seasonal light variations on the growth of Sphaerotilus natans. Hydrobiologia, 120, V5.2 Vannplanter (makrovegetasjon/makrofytter) Vedlegg V Arter som er sensitive, indifferente eller tolerante for eutrofiering i elver Sensitive arter Indifferente arter Tolerante arter Callitriche hamulata (CALL HAM) Callitriche copocarpa (CALL COP) Ceratophyllum demersum (CERA DEM) C. hermaphroditica (CALL HER) C. stagnalis (CALL STA) Sparganium emersum x natans (EMERxNAT) C. palustris (CALL PAL) Hippuris vulgaris (HIPP VUL) Lemna minor (LEMN MIN) Crassula aquatica (CRAS AQU) Myriophyllum sibiricum (MYRI SIB) Lythrum portula (LYTH POR) Elatine hydropiper (ELAT HYD) Nymphaea alba (NYMP ALB) Nupha lutea (NUPH LUT) Elodea canadensis (ELOD CAN) Potamogeton alpinus (POTA ALP) Persicaria amphibia (PERS AMP) Eleocharis acicularis (ELEO ACI) P. berchtoldii (POTA BER) Sparganium emersum (SPAR EME) Isoetes echinospora (ISOE ECH) P. natans (POTA NAT) Spirodela polyrhiza (SPIR POL) I. lacustris (ISOE LAC) Sagittaria sagittifolia (SAGI SFO) Juncus bulbosus (JUNC BUL) Limosella aquatica (LIMO AQU) Littorella uniflora (LITT UNI) Lobelia dortmanna (LOBE DOR) Sparganium natans (SPAR NAT) 75

76 Sensitive arter Indifferente arter Tolerante arter Myriophyllum alterniflorum (MYRI ALT) Nitella opaca (NITE OPA) Potamogeton gramineus (POTA GRA) P. perfoliatus (POTA PER) P. polygonifolius (POTA POL) Ranunculus aquatilis (RANU AQU) R. peltatus (RANU PEL) R. reptans (RANU RPT) R. trichophyllus (RANU TRI) Sparganium angustifolium (SPAR ANG) Subularia aquatica (SUBU AQU) Utricularia intermedia (UTRI INT) U. minor (UTRI MIN) U. ochroleuca (UTRI OCH) U. vulgaris (UTRI VUL) V5.3 Virvelløse dyr (bunndyr) i elver Vedlegg V5.3 inneholder følgende: a) Beskrivelse av River Acidification Macroinvertebrate Index (RAMI; avsnitt V5.3.2) b) Beskrivelse av Forsuringsindeks-1 (Raddum indeks I; avsnitt V5.3.2) c) Beskrivelse av Forsuringsindeks-2 (modifisert Raddum indeks II; avsnitt V5.3.2) d) Liste over indikatortaksa for RAMI-indeksen (tabell V5.3.1) e) Liste over indikatortaksa for Forsuringsindeks-1 og 2 (tabell V5.3.2) f ) Eksempel på bruk av bunndyrindeks for forsuring av elver (avsnitt V5.3.2) g) Beskrivelse av eutrofieringsindeks ASPT (avsnitt V5.3.3) h) Liste over indikatortaksa for ASPT-indeksen (tabell V5.3.3) i) Eksempel på bruk av bunndyrindeks for eutrofiering av elv (avsnitt V5.3.3) j) Referanser V Forsuring: beskrivelse av indekser basert på virvelløse dyr i elver RAMI (River Acidification Macroinvertebrate Index) Bunndyrindeksen RAMI (River Acidification Macroinvertebrate Index) er utviklet av Northern Intercalibration Group (NGIG) (i denne sammenheng kalt SAP2GenRiverRaw; B. McFarland, upublisert). RAMI er basert på endringer i artssammensetningen målt ved relativ mengde av indikatortaksa med ulik toleranse for forsuring. Som grunnlag for indeksen ble det utarbeidet en liste over indikatortaksa av bunndyr med ulik forsuringstoleranse. Forsuringstoleransen ble fastsatt ved harmonisering av informasjon fra Norge, Sverige og Storbritannia. Surhetstoleransen er angitt for totalt 192 taksa, og tilordnet en indikatorverdi (sk) mellom 2 og 8 (se Vedlegg V5.3.2, Tabell V5.3.1). Denne er modifisert ved at det i tillegg er tatt hensyn til indikatorens variasjon omkring ph-optimum. Det vil si at taksa med vid ph-toleranse er tillagt lavere vekt (wk) enn taksa med smal ph-toleranse. I tillegg er det også tatt hensyn til den relative mengden av indikatoren ved at denne er rangert i tre klasser med ulike verdi (hk): < 5 %: 1; 5-20 %: 3; og >20 %: 5. 76

77 Relativ mengde beregnes for EPT-taksa og andre bunndyr taksa separat. Eksempel: Dersom det er registrert 15 individer av en indikator Baetis rhodani og totalt 60 individer av døgn-, stein- og vårfluer (EPT taksa) totalt, så vil Baetis rhodani utgjøre 25 % av individantallet, noe som gir hk = 5. RAMI beregnes ved følgende formel: RAMI = Σ n k = 1 s k w k h k Σ k = 1 w k h k der s k, w k og h k er hhv. indikatorverdi, vekten og mengdeverdien til den k-te indikatoren registrert i prøven og n er antall indikatortaksa. Referanseverdi er satt med basis i analyse av ikke-forsurede referansesjøer tilhørende vanntypen kalkfattige, klare elver (Schartau m.fl. upublisert). De øvrige klassegrensene er satt med basis i interkalibrerte klassegrenser for AcidIndex2 (modifisert Forsuringsindeks-2), og regresjon mellom RAMI og AcidIndex2 (se Figur V5.1). Dose-respons sammenheng mellom ph og RAMI er høy, og bedre enn mellom ph og AcidIndex2 (se Sandin m.fl. 2014), men det finnes lite data fra lave til moderate forsuringsnivåer (Figur V5.3.2). RAMI 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 y = 0,759x + 3,1017 R² = 0,8115 RAMI vs AcidIndex2 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 AcidIndex2 Figur V Korrelasjon mellom den interkalibrerte bunndyrindeksen AcidIndex2 (modifisert Forsuringsindeks-2) og RAMI. RAMI 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 Kalkfattige, klare elver: RAMI y = 0,911x - 1,5165 R² = 0, ,2 5,4 5,6 5,8 6 6,2 6,4 6,6 6,8 7 Figur V5.3.2 Dose-respons sammenheng mellom ph og bunndyrindeksen RAMI for kalkfattige, klare elver. ph 77

78 Forsuringsindeks-1 (Raddum indeks I) Beregning av Forsuringsindeks-1 (også kalt Raddum indeks I) er beskrevet i Raddum og Fjellheim (1984), Raddum mfl. (1988) og Fjellheim og Raddum (1990). Ytterligere informasjon om bruk av indeksen er også beskrevet i Lien mfl. (1991). Basert på forekomst/fravær av forsuringsfølsomme taksa (arter/slekter, her brukt arter i den videre beskrivelsen), beregnes en forsuringsindeks for hver stasjon. De ulike arter som registreres på en lokalitet kan inndeles i fire ulike grupper med hensyn på forsuringsfølsomhet: (i) arter som dør ut ved ph < 5,5 (ii) arter som dør ut ved ph < 5,0 (iii) arter som dør ut ved ph < 4,7 (iv) arter som kan leve ved ph < 4,7 Tilstedeværelse eller fravær av disse artsgruppene (se Vedlegg V5.3.2, Tabell V5.3.2) benyttes for å fastsette forsuringsindeksen, her kalt Forsuringsindeks-1. NB. Artslisten og artenes forsuringstoleranse i Tabell V5.3.2 avviker noe fra den opprinnelige beskrivelsen, da denne listen blir revidert ved ujevne mellomrom. Det er derfor viktig å oppgi referanse til den versjonen som er benyttet. Indeksverdiene settes etter følgende skjema: Dersom det finnes arter som hører til gruppe (i) i lokaliteten, settes indeksverdien = 1 (lite/ingen forsuring). Dersom artene i gruppe (i) mangler, men det finnes arter som tilhører gruppe (ii), får lokaliteten indeksverdi = 0,5 (moderat påvirket av forsuring). Hvis også alle artene i gruppe (ii) er borte, mens det finnes arter som hører til gruppe (iii), sette indeksverdi = 0,25 (tydelig forsuret). Ved sterk forsuring mangler alle artene som nevnt ovenfor, og faunaen består da bare av tolerante arter og lokaliteten får indeksverdi = 0. Dersom forsuringsnivået er nær tålegrensen til viktige bunndyrarter vil indeksverdien variere betydelig mellom vår og høst. Denne variasjonen er en viktig parameter og kan brukes på følgende måte: I sterkt forsurede vassdrag vil indeksverdien variere lite mellom vår og høst, dvs. indikasjon på høy overskridelse av tålegrensen både vår og høst. Stor forskjell mellom vår og høst indikerer at det skjer en reetablering av følsomme arter i gunstige perioder etter perioder med mye surt vann. Forsuringen er ustabil og artenes tålegrense er periodevis overskredet. I upåvirkede vassdrag vil indeksverdien være stabilt høy både vår og høst. Først når dette er oppnådd kan en si at effekten av sur nedbør er borte. Forsuringsindeks-1 gir en god beskrivelse av forsuringsnivået ved middels til sterk forsuring. Fordi den ikke tar hensyn til biotiske eller subletale effekter gir den lite informasjon ved moderat eller begynnende forsuring, forhold som kan gi effekter på fisk, for eksempel laksesmolt. Forsuringsindeks-2 (modifisert Raddum indeks II) Opprinnelig beregning av Forsuringsindeks-2 (også kalt Raddum indeks II) er beskrevet i Raddum og Fjellheim (1994) og Raddum (1999). Bruk av indeksen er også beskrevet i Kroglund m.fl. (1994). NB. Beskrivelse av indeksen som følger nedenfor, avviker noe, men ikke vesentlig, fra den opprinnelige beskrivelsen og er derfor en modifisering av Raddum indeks II (se nedenfor). Artslisten som ligger til grunn for beregning av Forsuringsindeks-2 er de samme som ligger til grunn for Forsuringsindeks 1 (se artsliste i Tabell V5.3.2). I overvåkingsprosjektene etter 1995 har det vært standard å oppgi begge indeksverdiene. Forsuringsindeks-2 kan kun benyttes for rennende vann, da det vanligvis er mangelfullt med steinfluer i innsjøens strandsone. 78

79 I tillegg til informasjon om hvilke indikatorer av bunndyrarter (slekter) som er til stede, baserer Forsuringsindeks-2 seg på forholdstallet mellom antallet av de mest følsomme slektene av døgnfluer (D) og de tolerante steinfluene (S). I elver/bekker med høy ph er det vanligvis flere individer av forsuringsfølsomme døgnfluer enn av tolerante steinfluer. Forholdstallet D/S blir da > 1. Når ph synker under 6,0 vil døgnfluene utsettes for et subletalt stress og bestandene reduseres. Forholdstallet vil da synke og går mot 0 ved ph 5,5 (Forsuringsindeks-2 går mot 0,5). Jo nærmere Forsuringsindeks-2 er 0,5, desto større er forsuringsstresset på de følsomme døgnfluene. Dersom det ikke er registrert bunndyr tilhørende den mest forsuringsfølsomme gruppen i prøven vil verdien av Forsuringsindeks 2 være lik verdien av indeks I (dvs. 0,5-0,25-0). Ved tilstedeværelse av bunndyr tilhørende den mest forsuringsfølsomme gruppen (dvs. når Forsuringsindeks-1 = 1) beregnes Forsuringsindeks-2 på følgende måte: Forsuringsindeks-2 = 0,5 + D/S, gitt som antall individer av de mest forsuringsfølsomme døgnfluer, dvs. arter av døgnfluer som er gitt indikatorverdi = 1 i vedlagte artsliste (Tabell V5.3.2), (D) i forhold til antall individer av tolerante steinfluer, dvs. arter av steinfluer som er gitt indikatorverdi = 0 i vedlagte artsliste, (S). NB. I den opprinnelige beskrivelsen av Forsuringsindeks-2 er det kun Baetis rhodani som inngår som forsuringsfølsomme døgnfluer. Steinfluer som er angitt som forsuringsfølsomme (for eksempel Capnia spp., Dinocras cephalotes) inkluderes ikke i forholdstallet. Dersom D/S > 0,5 vil Forsuringsindeks-2 > 1. Vær oppmerksom på at de reelle verdiene av Forsuringsindeks 2 ofte ikke er rapportert; det har tidligere vært vanlig å angi alle verdier 1 som 1 for å begrense skalaen til verdier mellom 0 og 1. En slik tilnærming vil imidlertid ikke kunne tilfredsstille kravene i vanndirektivet fordi det ikke er mulig å fastsette en referanseverdi. Indeksen kan derfor ikke brukes for å skille mellom god og svært god tilstand direkte, men kan likevel brukes for å angi forsuringstilstanden (god eller bedre, moderat, dårlig, svært dårlig tilstand). Forsuringsindeks-2 (og Forsuringsindeks-1) kan dessuten benyttes for sammenligning med tidligere data (tidsserier). Forsuring: Indikatorlister virvelløse dyr i elver (Tabell V5.3.1 og V5.3.2) Legg merke til at indikatorlistene i tabell V5.3.2 gjelder både innsjøer og elver (for Forsuringsindeks-1). Taksa som inngår i RAMI (River Acidification Macroinvertebrate Index) Tabell V5.3.1 Totalt 192 taksa av bunndyr inngår i forsuringsindeksen RAMI (SAP2GenRiverRaw, versjon ). Artsnavn iht. gjeldende internasjonal litteratur. Der dette avviker fra artsnavn brukt i Fauna Norvegica (Aagaard og Dolmen, 1996) er sistnevnte angitt i parentes. Det enkelte takson har blitt gitt en indikatorverdi (sk) der økende verdi betyr økende sensitivitet for forsuring. Indikatorverdien har blitt satt som en vektet verdi gitt fire ulike forsuringsindekser (Raddums forsuringsindeks, NIVAs forsuringsindeks, AWIC-sp, Henriksson og Medins indeks). Indikatorens ph-toleranse målt som variasjon omkring ph-optimum er angitt ved indikatorens vekt (wk). Indikator på slektsnivå (eller høyere taksonomisk nivå) er normalt kun angitt i tilfeller der artene er vanskelig å identifisere. I noen tilfeller er både slekt og tilhørende arter angitt som indikatorer (men lik eller ulik indikatorverdi og vekt). 1 Ulik AQEM nr for hhv. art og slekt (kun én art tilhørende slekten er registrert i Norge). 2 Ulik AQEM nr for hhv. ubestemt stadium, voksen og larve. 3 Inklusive underarter. 4 Få funn i Norge. Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (sk) Vekt (wk) 4771 / Crenobia alpina / sp. 5 0, Phagocata vitta 2 0, / Potamopyrgus antipodarum / sp. 7,33 0, Radix labiata 7 0, Radix sp. 7 0, Radix balthica (Lymnaea peregra) 7 0,588 79

80 Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (sk) Vekt (wk) 5284 / Galba truncatula / sp. 7,33 0, Physa fontinalis 6 0, Planorbis planorbis 8 0, Planorbis carinatus 8 0, / Bathyomphalus contortus / sp. 7,33 0, Gyraulus albus 6,67 0, Gyraulus acronicus 6,67 0, Ancylus fluviatilis 7 0, Anodonta anatina 7 0, Anodonta cygnea 4 7 0, Anodonta sp. 7 0, Sphaerium corneum 4,67 0, Pisidium sp. 5 0, Glossiphonia complanata 7 0, / Helobdella stagnalis / sp. 6,5 0, / Hemiclepsis marginata / sp. 7 0, Theromyzon tessulatum 7 0, / Haemopis sanguisuga / sp. 6 0, Erpobdella testacea 6 0, Erpobdella octoculata 6 0, Asellus aquaticus 4 0, Gammarus duebeni 7 0, Gammarus lacustris 7,33 0, Astacus astacus 6 0, Siphlonurus lacustris 4,67 0, Siphlonurus aestivalis 6 0, Siphlonurus alternatus 6 0, Siphlonurus sp. 4,67 0, Ameletus inopinatus 5 0, Parameletus chelifer 6 0, Alainites muticus 8 0, Baetis sp. 6 0, Baetis rhodani 6 0, Baetis scambus 7,33 0, Baetis fuscatus 7,33 0, Baetis scambus/fuscatus 7,33 0, Baetis macani 8 0, Baetis vernus 6 0, Baetidae 5 0, Acentrella lapponica 8 0, Baetis subalpinus 8 0, Nigorbaetis digitatus 8 0, Nigrobaetis niger 5 0,556 80

81 Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (sk) Vekt (wk) 8850 Centoptilum luteolum 5,33 0, Cloeon dipterum 6 0, Cloeon inscriptum 6 0, Cloeon simile 6 0, Cloeon simile gp , Procloeon bifidum 8 0, / Arthroplea congener / sp. 2 0, Arthropleidae 2 0, Athropleinae 2 0, / Ecdyonurus joernensis 8 0, Heptagenia sulphurea 5,5 0, Heptagenia dalecarlica 6 0, Kageronia fuscogrisea 2 0, Paraleptophlebia submarginata 8 0, Paraleptophlebia standii 8 0, Paraleptophlebia sp. 8 0, Leptophlebia vespertina 2 0, Leptophlebia marginata 2 0, Leptophlebia sp. 2 0, Seratella ignita (Ephemerella ignita) 7 0, Ephemerella mucronata 4 0, Ephemerella aroni (E. aurivilli) 6 0, Ephemera danica 8 0, Ephemera vulgata 6,67 0, Caenis horaria 6,67 0, Caenis luctuosa 8 0, Caenis robusta 8 0, Caenis rivulorum 8 0, Taeniopteryx nebulosa 2,67 0, Brachyptera risi 3 0, Amphinemura standfussi 4 0, Amphinemura sulcicollis 2,5 0, Amphinemura borealis 3,33 0, / Nemurella picteti 2 0, Nemoura avicularis 3 0, Nemoura cinerea 2 0, Nemoura flexuosa 2 0, Nemoura sp. 2 0, Protonemoura meyeri 2 0, Leuctra fusca 4 0, Leuctra nigra 2 0, Leuctra hippopus 2 0, Leuctra digitata 2 0,405 81

82 Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (sk) Vekt (wk) Capnia vidua 4 2 0, Capnia bifrons 4 0, Capnia atra 6 0, Capnia pygmaea 6 0, / Capnopsis schilleri / sp. 6 0, Isoperla grammatica 8 0, Isoperla difformis 2 0, Isoperla obscura 4 0, Perlodes dispar 4 0, / Arcynopteryx compacta / sp. 6 0, Diura bicaudata 4,67 0, Diura nanseni 4,67 0, Dinocras cephalotes 7,5 0, / Xanthoperla apicalis / sp. 4 0, Siphonoperla burmeisteri 3,33 0, Calopteryx virgo 6 0, Cordulegaster boltonii 4 0, / 5514 / Hydraena gracilis 8 0, / 5808 / Limnebius truncatellus 8 0, / / Elmis aenea 6 0, / / Limnius volckmari 6 0, Oulimnius sp. 4 0, / / Esolus parallelepipedus 7 0, Oreodytes sanmarkii 2 0, Sialis lutaria 4 0, Sialis fuliginosa 5 0, Rhyacophila nubila 2 0, Rhyacophila fasciata 4 0, Agapetus sp. (excl. Agapetus ochripes) 8 0, Agapetus ochripes 6,67 0, Glossosoma sp. 8 0, Wormaldia sp. 8 0, / / Philopotamus montanus 7,33 0, / Chimarra marginata 8 0, Cyrnus flavidus 2,67 0, Cyrnus trimaculatus 2,67 0, Cyrnus insolutus 2 0, Cyrnus sp. 2 0, / Neureclipsis bimaculata 2 0, Plectrocnemia conspersa 2 0, Holocentropus dubius 2,67 0, Polycentropus flavomaculatus 2 0, Polycentropus irroratus 2 0,633 82

83 Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (sk) Vekt (wk) 6472 Polycentropus sp. 2 0, Tinodes waeneri 6 0, Lype sp. 6 0, Cheumatopsyche lepida 8 0, / Hydropsyche angustipennis 3,33 0, Hydropsyche pellicidula 5,5 0, Hydropsyche siltalai 4,5 0, Hydropsyche silfvenii (Ceratopsyche silfvenii) 6 0, Hydroptila sp. 7 0, / Ithytrichia lamellaris / sp. 6,67 0, Oxyethira sp. 3,33 0, Agrypnia obsoleta 2 0, Agrypnia sp. 2 0, Phryganea grandis 2 0, Oligostomis reticulata 4 4 0, Apatania stigmatella 2 0, Apatania zonella 6 0, Chaetopteryx villosa 2 0, / Glyphotaelius pellucidus / sp. 2 0, Halesus radiatus 2 0, Limnephilus centralis 2 0, Limnephilus flavicornis 2 0, Limnephilus lunatus 2 0, Limnephilus extricatus 2 0, / 5841 / Limnephilus rhombicus 2 0, Limnephilus vittatus 2 0, Limnephilus stigma 2 0, Limnephilus sp. 2 0, Micropterna lateralis 2 0, Potamophylax latipennis 2 0, / 6521 / Potamophylax cingulatus 2 0, Potamophylax cingulatus/ latipennis 2 0, Stenophylax permistus 2 0, / Nemotaulius punctatolineatus / sp. 2 0, Molanna angustata 3 0, / Molannodes tinctus / sp. 4 0, / Beraeodes minuta / sp. 4 0, / Odontocerum albicorne / sp , Athripsodes aterrimus 2,67 0, Athripsodes cinereus 5,33 0, Athripsodes bilineatus 8 0, Ceraclea annulicornis 8 0, Adicella reducta 2 0,376 83

84 Taksakode (AQEM) Indikatortaksa Indikatorverdi (sk) Vekt (wk) 6063 Mystacides longicornis 6 0, Mystacides nigra 4 6 0, Mystacides longicornis/nigra 6 0, Mystacides azurea 5,5 0, Mystacides sp. 5,5 0, Oecetis testacea 5,5 0, Trianodes bicolor 6 0, / Goera pilosa / sp. 4 0, Silo pallipes 5,33 0, / Lepidostoma hirtum / sp. 6 0, / 7192 / Micrasema setiferum 4 0, Brachycentrus subnubilus 8 0, Sericostoma personatum 5,5 0, Notidobia ciliaris 6 0, Dicranota sp. 2 0, Dixa sp. 7 0, Atherix sp. 8 0, Tabanus gp. 4 0,649 Taksa som inngår i Forsuringsindeks-1 og Forsuringsindeks-2 Tabell V5.3.2 TTotalt 144 taksa av bunndyr inngår i Forsuringsindeks-1 og Forsuringsindeks-2 (listen oppdateres med ujevne mellomrom; sist oppdatert februar 2017). Artsnavn iht. gjeldende internasjonal litteratur. Der dette avviker fra artsnavn brukt i Fauna Norvegica (Aagaard og Dolmen, 1996) er sistnevnte angitt i parentes. Forsuringstoleranse er angitt med ulike fargekoder (blå: svært forsuringsfølsom, grønn: moderat forsuringsfølsom, oransje: moderat forsuringstolerant, rød: svært forsuringstolerant). 1 Kan kun brukes som indikator dersom prøven er fra Sør-Norge Klasse Orden Art (slekt) Indikatorverdi Flimmerormer Crenobia alpina 0,5 Flimmerormer Otomesostoma auditivum 0,5 Snegl Potamopyrgus antipodarum/ sp. 1 Snegl Radix balthica (Lymnaea peregra) 1 Snegl Radix labiata 1 Snegl Radix sp./ Lymnaea sp. 1 Snegl Galba truncatula 1 Snegl Galba sp. 1 Snegl Planorbis sp. 1 Snegl Bathyomphalus contortus 1 Snegl Gyraulus albus 1 Snegl Gyraulus acronicus 1 Snegl Gyraulus sp. 1 Snegl Ancylus fluviatilis 1 Snegl Acroloxus lacustris 1 Snegl Hippeutis complanatus 1 84

85 Klasse Orden Art (slekt) Indikatorverdi Muslinger Anodonta sp. 1 Muslinger Margarita margaritifera 1 Muslinger Spaerium corneum 0,25 Muslinger Pisidium sp. 0,25 Igler Glossiphonia complanata 1 Igler Helobdella stagnalis/ sp. 0,5 Igler Theromyzon tessulatum 1 Igler Haemopsis sanguisuga/ sp. 1 Igler Erpobdella testacea 0,5 Igler Erpobdella octoculata 0,5 Igler Erpobdella sp. 0,5 Krepsdyr Cladocera Daphnia sp 0,5 Krepsdyr Notostaca Lepidurus articus 1 Krepsdyr Isopoda Asellus aquaticus 0,5 Krepsdyr Amphipoda Gammarus lacustris 1 Krepsdyr Decapoda Astacus astacus 1 Insekter Ephmeroptera Siphlonurus lacustris 0,5 Insekter Ephmeroptera Siphlonurus aestivalis 0,5 Insekter Ephmeroptera Siphlonurus alternatus (Siphlonurus linnaeanus) 0,5 Insekter Ephmeroptera Siphlonurus sp. 0,5 Insekter Ephmeroptera Ameletus inopinatus/ sp. 0,5 Insekter Ephmeroptera Alainites muticus (Baetis muticus) 1 Insekter Ephmeroptera Baetis rhodani 1 Insekter Ephmeroptera Baetis scambus/fuscatus 1 Insekter Ephmeroptera Baetis macani 1 Insekter Ephmeroptera Baetis vernus 1 Insekter Ephmeroptera Acentrella lapponica (Baetis lapponicus) 1 Insekter Ephmeroptera Baetis subalpinus 1 Insekter Ephmeroptera Baetis sp. 1 Insekter Ephmeroptera Nigrobaetis digitatus 1 Insekter Ephmeroptera Nigrobaetis niger 1 Insekter Ephmeroptera Nigrobaetis sp. 1 Insekter Ephmeroptera Centoptilum luteolum/ sp. 1 Insekter Ephmeroptera Cloeon dipterum/inscriptum 1 Insekter Ephmeroptera Cloeon simile 1 Insekter Ephmeroptera Cloeon sp. 1 Insekter Ephmeroptera Heptagenia sulphurea 0,5 Insekter Ephmeroptera Heptagenia dalecarlica 1 Insekter Ephmeroptera Kageronia fuscogrisea (Heptagenia fuscogrisea) 0 Insekter Ephmeroptera Leptophlebia vespertina 0 Insekter Ephmeroptera Leptophlebia marginata 0 Insekter Ephmeroptera Seratella ignita (Ephemerella ignita) 1 Insekter Ephmeroptera Ephemerella aroni (E. aurivilli) 1 85

86 Klasse Orden Art (slekt) Indikatorverdi Insekter Ephmeroptera Ephemera danica 1 Insekter Ephmeroptera Ephemera vulgata 1 Insekter Ephmeroptera Caenis horaria 1 Insekter Ephmeroptera Caenis luctuosa 1 Insekter Ephmeroptera Caenis rivulorum 1 Insekter Ephmeroptera Caenis sp. 1 Insekter Plecoptera Taeniopteryx nebulosa/ sp. 0 Insekter Plecoptera Brachyptera risi/ sp. 0 Insekter Plecoptera Amphinemura standfussi 0 Insekter Plecoptera Amphinemura sulcicollis 0 Insekter Plecoptera Amphinemura borealis 0 Insekter Plecoptera Amphinemura sp. 0 Insekter Plecoptera Nemurella pictetii/ sp. 0 Insekter Plecoptera Nemoura avicularis 0 Insekter Plecoptera Nemoura cinerea 0 Insekter Plecoptera Protonemoura meyeri 0 Insekter Plecoptera Leuctra fusca 0 Insekter Plecoptera Leuctra nigra 0 Insekter Plecoptera Leuctra hippopus 0 Insekter Plecoptera Leuctra digitata 0 Insekter Plecoptera Leuctra sp. 0 Insekter Plecoptera Capnia atra 0,5 Insekter Plecoptera Capnia pygmaea 0,5 Insekter Plecoptera Capnia sp. 0,5 Insekter Plecoptera Isoperla grammatica 0,5 Insekter Plecoptera Isoperla difformis 0,5 Insekter Plecoptera Isoperla obscura 0,5 Insekter Plecoptera Isoperla sp. 0,5 Insekter Plecoptera Siphonoperla burmeisteri/ sp. 0 Insekter Plecoptera Arcynopteryx compacta/ sp. 0,5 Insekter Plecoptera Diura bicaudata 0,5 Insekter Plecoptera Diura nanseni 0,5 Insekter Plecoptera Diura sp. 0,5 Insekter Plecoptera Dinocras cephalotes/ sp. 1 Insekter Hemiptera Callicorixa wollastoni 0 Insekter Trichoptera Rhyacophila nubila 0 Insekter Trichoptera Glossosoma intermedium/ sp. 1 Insekter Trichoptera Wormaldia subnigra 0,5 Insekter Trichoptera Wormaldia occipitalis 0,5 Insekter Trichoptera Wormaldia sp. 0,5 Insekter Trichoptera Philopotamus montanus/ sp. 0,5 Insekter Trichoptera Cyrnus flavidus 0 Insekter Trichoptera Cyrnus trimaculatus 0 86

87 Klasse Orden Art (slekt) Indikatorverdi Insekter Trichoptera Neureclipsis bimaculata/ sp. 0 Insekter Trichoptera Plectrocnemia conspersa/ sp. 0 Insekter Trichoptera Holocentropus dubius 0 Insekter Trichoptera Polycentropus flavomaculatus 0 Insekter Trichoptera Polycentropus irroratus 0 Insekter Trichoptera Polycentropus sp. 0 Insekter Trichoptera Tinodes waeneri/ sp. 0,5 Insekter Trichoptera Hydropsyche angustipennis 0,5 Insekter Trichoptera Hydropsyche pellicidula 0,5 Insekter Trichoptera Hydropsyche siltalai 0,5 Insekter Trichoptera Hydropsyche sp. 0,5 Insekter Trichoptera Hydroptila sp. 0,5 Insekter Trichoptera Ithytrichia lamellaris / sp. 0,5 Insekter Trichoptera Oxyethira sp. 0 Insekter Trichoptera Agrypnia obsoleta 0 Insekter Trichoptera Agrypnia varia 0 Insekter Trichoptera Agrypnia pagetana 0 Insekter Trichoptera Phryganea grandis 0 Insekter Trichoptera Apatania stigmatella 0,5 Insekter Trichoptera Apatania zonella 0,5 Insekter Trichoptera Apatania sp. 0,5 Insekter Trichoptera Chaetopteryx villosa/ sp. 1 0 Insekter Trichoptera Halesus radiatus 0 Insekter Trichoptera Limnephilus centralis 0 Insekter Trichoptera Limnephilus flavicornis 0 Insekter Trichoptera Limnephilus lunatus 0 Insekter Trichoptera Limnephilus extricatus 0 Insekter Trichoptera Limnephilus rhombicus 0 Insekter Trichoptera Limnephilus vittatus 0 Insekter Trichoptera Limnephilus stigma 0 Insekter Trichoptera Micropterna lateralis 0 Insekter Trichoptera Potamophylax lattipennis 0 Insekter Trichoptera Potamophylax cingulatus 0 Insekter Trichoptera Stenophylax permistus 0 Insekter Trichoptera Nemotaulius punctatolineatus/ sp. 0 Insekter Trichoptera Molanna angustata 0 Insekter Trichoptera Molannodes tinctus/ sp. 0 Insekter Trichoptera Athripsodes aterrimus 0 Insekter Trichoptera Athripsodes cinereus 0 Insekter Trichoptera Adicella reducta/ sp. 0 Insekter Trichoptera Mystacides azurea 0 Insekter Trichoptera Oecetis testacea / sp. 0,5 Insekter Trichoptera Lepidostoma hirtum/ sp. 0,5 Insekter Trichoptera Sericostoma personatum/ sp. 0,5 87

88 Eksempler på bruk av bunndyrindekser for forsuring av elver Bunndyrindeksene RAMI og Forsuringsindeks-2 i kalkfattig, klar elv Bjerkreim i Rogaland har blitt kalket siden 1997 fordi det ble registrert en tilbakegang i laksefisket og dødelighet på smolt og presmolt i elva. Laksestammen ble også ansett for å være utdødd i deler av vassdraget. Dette ble satt i sammenheng med sur avrenning og økning i aluminiumkonsentrasjonen. Oppstrøms den kalkede delen av vassdraget følges forsuringstilstanden ved overvåking av vannkjemi og bunndyr på ulike stasjoner. Det er derfor usikkert om denne vannkjemien er representativ for stasjoner med biologisk overvåking. Vi har valgt data fra 1996 i vårt eksempel fordi dette representerer en periode med kraftigere forsuring enn det vi vanligvis finner i dag. Bunndyrstasjonen som representerer den ukalkede delen av vassdraget (Skjevelandsåni) har beliggenhet omkring 180 m over havet. Nøyaktige beregninger av nedbørfeltareal for denne delen av vassdraget mangler men anslås å tilhøre middels til store elver (nedbørfeltet for hele vassdraget har en størrelse på 706 km 2 ). Innholdet av kalsium varierer omkring 1,4 mg/l og humus, målt som TOC, omkring 2 mg C/L. Fra typologitabellen (tabell 3.6) finner man ut at elvestrekningen ligger på grensen mellom elvetype 4 og 5, som tilsvarer IC type BF-A1 (R-N2), dvs. middelsstore, kalkfattige og svært klare/klar elver i klimaregion lavland. Midlere verdi av RAMI er 2,81 (EQR=0,62) mens Forsuringsindeks-2 er 0,25 basert på data fra 1996 (vår+høst, 1 stasjon). De mest relevante vannkjemiske støtteparameterne (forsuring) er ph, LAl (giftig aluminium) og ANC (vannets syrenøytraliserende kapasitet), men vannkjemidata mangler for den aktuelle stasjonen. Bunndyrdataene tilfredsstiller de generelle kvalitetskriteriene mhp. prøvestørrelse og taksonomisk identifisering (se Vedlegg V4.3.1). Sammenlikner man de observerte verdiene med grenseverdiene for elvetype kalkfattige og klare elver, får man at bunndyrindeksen plasserer elven i tilstandsklasse svært dårlig tilstand, enten tilstandsvurderingen er basert på RAMI eller Forsuringsindeks-2. Forsuringsindeks-2 indikerer imidlertid at tilstanden er på grensen mot dårlig, dvs. noe bedre tilstand enn RAMI. Biologien indikerer svært dårlig tilstand. I tilfelle det hadde vært representative data for vannkjemiske forsuringsparametere ville ikke dette endret tilstandsklassen for den aktuelle delen av Bjerkreimsvassdraget i NB: Det kan finnes data også på begroingsalger og fisk fra den aktuelle vannforekomsten. I tilfelle må det tas hensyn til disse resultatene i den samlede klassifiseringen av ukalket del av Bjerkreimsvassdraget. Bunndyrindeksene RAMI og Forsuringsindeks-2 i svært kalkfattig, klar elv Vikedal i Rogaland har blitt kalket siden 1987 fordi det ble registrert en tilbakegang i laksefisket og dødelighet på smolt og presmolt i elva, noe som ble satt i sammenheng med sur avrenning og økning i aluminiumkonsentrasjonen. Oppstrøms den kalkede delen av vassdraget (oppstrøms lakseførende strekning; fra Fjellgardsvatn til samløp hovedelva/ Litleåna) følges forsuringstilstanden ved overvåking av vannkjemi på en stasjon og bunndyr på to stasjoner. Stasjonene som representerer den ukalkede delen av vassdraget har beliggenhet omkring 150 m over havet. Nøyaktige beregninger av nedbørfeltareal for denne delen av vassdraget mangler men anslås å tilhøre små-middels store elver (nedbørfeltet for hele vassdraget har en størrelse på 118 km2). Innholdet av kalsium varierer omkring 0,75 mg/l og humus, målt som TOC, omkring 1,2 mg C/L. Fra typologitabellen (tabell 3.6) finner man ut at elvestrekningen tilhører elvetype 1c, dvs. små-middels, svært kalkfattige (med kalsiuminnhold 0,5-0,75 mg/l) og svært klare elver i klimaregion lavland. Gjennomsnittsverdi av RAMI er 4,28 (EQR=1,05) mens Forsuringsindeks-2 er 0,79 basert på data fra 2006 (vår+høst, 2 stasjoner). De mest relevante vannkjemiske støtteparameterne (forsuring) er ph, LAl (giftig aluminium) og ANC (vannets syrenøytraliserende kapasitet). Gjennomsnitt for ph, LAl og ANC i 2006 er hhv. 5,99 (laveste ph verdi: 5,89), 6 µg/l (høyeste LAl verdi: 11 µg/l) og 23 µekv/l. Bunndyrdataene tilfredsstiller de generelle kvalitetskriteriene mhp. prøvestørrelse og taksonomisk identifisering (se Vedlegg V4.3.1). Ingen av prøvene har indeksverdi <0,5 og midlere verdi av Forsuringsindeks-2 kan derfor brukes direkte i klassifiseringen. Sammenlikner man de observerte verdiene med grenseverdiene for elvetypen svært kalkfattige og 88

89 svært klare/klare elver i klimaregion lavland, får man at bunndyrindeksene RAMI og Forsuringsindeks-2 plasserer elven i henholdsvis tilstandsklasse «svært god» og «god». Den aktuelle delen av vassdraget ligger ovenfor den lakseførende strekningen. For vannkjemiske forsuringsparametere benyttes derfor klassegrenser for elver uten anadrom fisk (se kap. 7.2). ph og ANC gir også god tilstand, mens høyeste verdi av LAl (se kap. 7.2) plasserer Vikedalsvassdraget i tilstandsklasse «moderat» på grensen mot «god». Samlet sett indikerer de vannkjemiske forsuringsparameterne god tilstand. Ut fra det verste styrer prinsippet (se kap. 3) skal elven klassifiseres iht. det elementet som gir dårligst tilstand. Biologien indikerer svært god tilstand basert på bunndyrindeksen RAMI, men de vannkjemiske støtteparameterne nedgraderer vannforekomsten fra svært god til god tilstand. Samlet resultatet basert på bunndyr og vannkjemi blir dermed god økologisk tilstand. Dette er også i samsvar med Forsuringsindeks 2. NB: Det kan finnes data også på begroingsalger og fisk fra den aktuelle vannforekomsten. I tilfelle må det tas hensyn til disse resultatene i den samlede klassifiseringen av ukalket del av Vikedalsvassdraget. V5.3.2 Eutrofiering: Beskrivelse av indekser basert på virvelløse dyr i elver ASPT (Average Score per Taxon) Indeksen Average Score Per Taxon (ASPT) (Armitage et al. 1983) angir bunndyrsamfunnets toleranse mht. eutrofiering/ organisk belastning. Indeksen er mest følsom for organisk belastning som følge av høye tilførsler av næringsstoffer (eutrofiering) og påfølgende oksidasjonsprosesser. ASPT beregnes som en gjennomsnittlig poengverdi av indikatorer i prøven, basert på tilstedeværelse/ikke-tilstedeværelse, for de taksonomiske nivåene klasse eller familie (henvise til tabell). Det taksonomiske kravet til beregning av ASPT indeksen ligger på familienivå. Indeksen baserer seg på en rangering av bunndyrfamiliene etter deres toleranse ovenfor belastning med organiske stoffer og næringssalter. Toleranseverdiene varierer fra 1 til 10, der 1 angir høyest toleranse (se tabell V5.3.3). ASPT indeksen gir en gjennomsnittlig toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven. Toleranseverdiene for alle aktuelle familier (pluss klassen fåbørstemark) summeres, og summen deles på antall registrerte familier: Σ toleranseverdier alle familier RAMI = antall familier Referanseverdi for ASPT er satt til 6.9 for alle vanntyper, mens klassegrensen god/moderat er satt til 6, som er den verdien av indeksen som gir like mange familier av de mest forurensningstolerante som av de mest forurensningsfølsomme (toleranseverdier 1-3 mot 8-10, se tabell V5.3.3 i Vedlegg V5.3.3). Grenseverdiene satt for ASPT er basert på det svenske systemet for klassifisering av økologisk tilstand for strykstrekninger i elver (NVV 1999), og klassegrensene svært god/god og god/moderat tilstand er interkalibrert. I interkalibreringen benyttet Norge data kun fra kalkfattige og moderat kalkrike, klare elver, fra elver tilhørende ulike størrelseskategorier unntatt de svært store elvene (Van De Bund 2009). Senere ble klassegrensene også interkalibrert for svært store elver (Birk m.fl. 2016). Basert på interkalibreringen og analyse av data fra andre elvetyper anbefaler vi å anvende de interkalibrerte grenseverdiene også for alle de andre elvetypene, med unntak av brepåvirkede elver. Denne anbefalingen gjelder under de forutsetninger nevnt tidligere angående tidspunkt og sted for prøvetaking og øvrig metodikk for innsamling, prøvehåndtering og identifisering av det biologiske materialet. 89

90 Eutrofiering: Indikatorliste virvelløse dyr i elver Taksa som inngår i eutrofieringsindeksen ASPT (Average Score Per Taxon) Tabell V5.3.3 Hovedgrupper og familier av bunndyr med tilhørende toleranseverdier som inngår i beregning av ASPT indeks (Armitage 1983). Hovedgrupper Familier Verdi Døgnfluer Siphlonuridae, Heptageniidae, Leptophlebiidae Ephemerellidae, Potamanthidae, Ephemeridae 10 Steinfluer Taeniopterygidae, Leuctridae, Capniidae, Perlodidae, Perlidae, Chloroperlidae 10 Teger Aphelocheridae 10 Vårfluer Phryganeidae, Molannidae, Beraeidae, Odontoceridae, Leptoceridae, Goeridae, L epidostomatidae, Brachycentridae, Sericostomatidae Kreps Astacidae 8 Øyenstikkere Lestidae, Agriidae, Gomphidae, Cordulegasteridae, Aeshnidae, Corduliidae, Libelluiidae Vårfluer Psychomyiidae, Philopotamidae 8 Døgnfluer Caenidae 7 Steinfluer Nemouridae 7 Vårfluer Rhyacophilidae, Polycentropidae, Limnephilidae 7 Snegler Neritidae, Viviparidae, Ancylidae 6 Vårfluer Hydroptilidae 6 Muslinger Unionidae 6 Krepsdyr Corophiidae, Gammaridae 6 Øyenstikkere Platycnemididae, Coenagriidae 6 Teger Mesoveliidae, Hydrometridae, Gerridae, Nepidae, Naucoridae, Notonectidae, Pleidae, Biller Corixidae 5 Haliplidae, Hygrobiidae, Dytiscidae, Gyrinidae, Hydrophilidae, Clambidae, Helodidae, D ryopidae, Elmidae, Chrysomelidae, Curculionidae Vårfluer Hydropsychidae 5 Stankelbein/Knott Tipulidae, Simuliidae 5 Flatormer Planariidae, Dendrocoelidae 5 Døgnfluer Baetidae 4 Mudderfluer Sialidae 4 Igler Piscicolidae 4 Snegler Valvatidae, Hydrobiidae, Lymnaeidae, Physidae, Planorbidae 3 Småmuslinger Sphaeriidae 3 Igler Glossiphoniidae, Hirudidae, Erpobdellidae Asellidae 3 Krepsdyr 3 Fjærmygg Chironomidae 2 Fåbørstemark Oligochaeta 1 1 Inkluderer Ancylus sp. selv om denne slekten nå tilhører familien Planorbidae

91 Eksempel på bruk av bunndyrindeks for eutrofiering av elver Hunnselva, som renner inn i Mjøsa ved Gjøvik, har vært meget forurenset. Særlig den nederste delen av elva har vært sterkt påvirket av organisk materiale. Tilstanden ved Gjøvik gård i Gjøvik sentrum har over tid vært registrert vha bunndyranalyser. ASPT-verdiene viste i 2007 moderat økologisk tilstand. Det har imidlertid vært en markant forbedret økologisk tilstand siden 1980-tallet, se figur V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig ASPT neqr Figur V5.3.3 ASPT-verdiene og tilsvarende normalisert EQR (neqr) for Hunnselva ved Gjøvik gård ( ). 91

92 Referanser (Vedlegg 5) Armitage, P. D., D. Moss, J. F. Wright & M. T. Furse, The performance of a new biological water-quality score system based on macroinvertebrates over a wide-range of unpolluted running-water site. Water Res 17(3): doi: / (83) Birk, S., Böhmer, J. & Schöll F XGIG Large River Intercalibration Exercise Milestone 6 Report Intercalibrating the national classifications of ecological status for very large rivers in Europe. Biological Quality Element: Benthic Invertebrates. Version 1 August European Commision. Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., Staurnes, M. Gausen, D. og Sandøy, S Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. - Utredning for DN Larsen, B.M., Sandaas, K., Hårsaker, K. & Enerud, J Overvåking av elvemusling Margaritifera margaritifera i Norge. Forslag til overvåkingsmetodikk og lokaliteter. - NINA Oppdragsmelding 651, 27 s. Raddum, G.G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. S i: Raddum, G.G., Rosseland, B.O. & Bowman, J. (red.). Workshop on biological assessment and monitoring; evaluate Rapp. 50/99. NIVA, Oslo. Raddum, G.G. & Fjellheim, A Acidification and early warning organisms in freshwater in western Norway. - Verh. Internat. Verein. Limnol. 22: Raddum, G.G., Fjellheim, A. & Hesthagen, T Monitoring of acidification by use of aquatic organisms. - Verh. Internat. Verein. Limnol. 23: Sandin, L., Schartau, A.K., Aroviita, J., Carse, F., Colvill, D., Fozzard, I. & Poikane, S Water Framework Directive Intercalibration Technical Report: Northern Lake Benthic invertebrate ecological assessment methods. 01/2014; DOI: /74131 Publisher: Luxembourg: Publications Office of the European Union, Editor: Sandra Poikane, ISBN: Van De Bund, W., Water Framework Directive intercalibration technical report. Part 1: Rivers. JRC Scientific and Technical Reports EUR EN/1 136 doi: /23384 Fjellheim, A. & Raddum, G.G Acid precipitation: biological monitoring of streams and lakes. - The Sci. Total Envir. 96:

93 Vedlegg 6 Tilstand for fisk i innsjøer og elver V6.1 Følsomhet overfor miljøpåvirkning Følsomheten hos den enkelte fiskeart kan variere mye avhengig av hvilken miljøpåvirkning det gjelder. Tabell V6.1.1 gir en skjematisk oversikt over de norske ferskvannsfiskenes toleranse overfor ulike påvirkninger. En art som mort er for eksempel tolerant overfor de fleste andre miljøpåvirkninger, men er svært følsom overfor forsuring. Arter som gyter på grunt vann om våren, som f.eks. gjedde, abbor og krøkle, er følsomme overfor vannstandsendringer før gyting og i løpet av eggenes inkubasjonstid. Dette er endringer som gjerne henger sammen med vassdragsreguleringer, dvs. hydromorfologiske endringer. Biologiske påvirkninger representerer introduksjon av arter som ikke naturlig har vært hjemmehørende i vannforekomsten. Dette kan være både planter, invertebrater og fisk. Fiskeartenes følsomhet overfor introduserte arter avhenger av hvilken art det er som blir introdusert. Det er derfor ikke mulig å karakterisere de enkelt fiskeartene som spesielt følsomme eller tolerante overfor slik påvirkning (se for øvrig Sandlund mfl. 2013). Et forslag til beskrivelse av effekten av introduserte fiskearter på lokale bestander av aure finnes i Hesthagen mfl. (2012). Tabell V6.1.1 Oversikt over antatt toleranse overfor miljøpåvirkninger hos norske arter av ferskvannsfisk. Grått felt viser at arten vanligvis ikke lever i elver. Åpent felt antyder at arten enten ikke er tolerant overfor noen miljøendringer, eller at den ikke er spesielt sensitiv overfor noen vanlige påvirkningsfaktorer. Påvirkningene er: F) Forsuring, E) Eutrofiering, O) Organisk belastning, og H) Hydromorfologiske endringer. X = tolerant art. Artsnavn Vitenskapelig artsnavn Sensitiv (følsom) art Innsjøer Tolerant art Sensitiv (følsom) art Laks Salmo salar F, O, H F, E, O, H Aure Salmo trutta F, O, H F, E, O, H Røye Salvelinus alpinus F, O, H F, E, O Elver Tolerant art Sik Coregonus lavaretus X X Lagesild Coregonus albula X Harr Thymallus thymallus F, O, H F, E, O, H Krøkle Osmerus eperlanus H X Gjedde Esox lucius H X X Abbor Perca fluviatilis H X X Hork Gymnocephalus cernuus X Gjørs Stizostedion lucioperca O, H Mort Rutilus rutilus F X F Gullbust Leuciscus leuciscus X H X Stam Leuciscus cephalus X H X Vederbuk Leuciscus idus X H X Ørekyt Phoxinus phoxinus F F,H Sørv Scardinius erythrophthalmus X Asp Aspius aspius X H X Laue Alburnus alburnus X H X 93

94 Artsnavn Vitenskapelig artsnavn Sensitiv (følsom) art Innsjøer Tolerant art Karuss Carassius carassius X Brasme Abramis brama X Flire Blicca bjoerkna X Sensitiv (følsom) art Elver Tolerant art Lake Lota lota X X Hvitfinnet steinulke Cottus gobio O H Steinsmett Cottus poecilopus O H Hornulke Myoxocephalus quadricornis E Trepigget stingsild Nipigget stingsild Gasterosteus aculeatus X X Pungitius pungitius X X Havniøye Petromyzon marinus H Elveniøye Lampetra fluviatilis H Bekkeniøye Lampetra planeri H Arktisk niøye Lampetra japonica H Skrubbe Platichthys flesus X H Ål Anguilla anguilla H H V6.1.1 EindexW3 og AindexW5 - Klassifisering av fiskebestander i innsjøer påvirket av eutrofiering eller forsuring I innsjøer der fiskesamfunnet består av både laksefisk, abborfisk og karpefisk er det utviklet indekser som bl.a. baserer seg på forekomst eller andel av ulike funksjonelle grupper i prøvefiskefangstene. Alle laksefiskartene betraktes som kaldtvannsarter, sammen med de tre ferskvannsulkene som forekommer i norsk fauna (Tabell 6.3.1). Krøkle og lake er også kaldtvannsarter, mens ørekyt er den eneste kaldtvannsarten blant våre karpefiskarter. Alle de øvrige fiskeartene i norske innsjøer betraktes i denne sammenheng som varmtvannsarter (Tabell 6.3.1). Dette gjelder også arter som i europeisk sammenheng har vært klassifisert som arter som foretrekker kjølig vann (cool water), som f. eks. gjedde, abbor og mort. Tabell V6.3.1 Fordeling av fiskearter på gruppene «kald» og «varm» i arbeidet med eutrofi- og forsuringsindeksene Aindex5 og Eindex3. Artsnavn Vitenskapelig artsnavn Familie Kaldtvannsarter Laks Salmo salar Laksefamilien Salmonidae Aure Salmo trutta Laksefamilien Salmonidae Røye Salvelinus alpinus Laksefamilien Salmonidae Sik Coregonus lavaretus Laksefamilien Salmonidae Lagesild Coregonus albula Laksefamilien Salmonidae Harr Thymallus thymallus Laksefamilien Salmonidae Krøkle Osmerus eperlanus Loddefamilien Osmeridae Hvitfinnet steinulke Cottus gobio Ulkefamilien Cottidae Steinsmett Cottus poecilopus Ulkefamilien Cottidae 94

95 Artsnavn Vitenskapelig artsnavn Familie Hornulke Myoxocephalus quadricornis Ulkefamilien Cottidae Lake Lota lota Torskefamilien Gadidae Ørekyt Phoxinus phoxinus Karpefamilien Cyprinidae Varmtvannsarter Gjedde Esox lucius Gjeddefamilien Esocidae Abbor Perca fluviatilis Abborfamilien Percidae Hork Gymnocephalus cernuus Abborfamilien Percidae Gjørs Stizostedion lucioperca Abborfamilien Percidae Mort Rutilus rutilus Karpefamilien Cyprinidae Gullbust Leuciscus leuciscus Karpefamilien Cyprinidae Stam Leuciscus cephalus Karpefamilien Cyprinidae Vederbuk Leuciscus idus Karpefamilien Cyprinidae Sørv Scardinius erythrophthalmus Karpefamilien Cyprinidae Asp Aspius aspius Karpefamilien Cyprinidae Laue Alburnus alburnus Karpefamilien Cyprinidae Karuss Carassius carassius Karpefamilien Cyprinidae Brasme Abramis brama Karpefamilien Cyprinidae Flire Blicca bjoerkna Karpefamilien Cyprinidae Eutrofi- og forsuringsindekser for fisk i innsjøer På grunnlag av fangsten ved prøvefiske med bunnsatte nordisk oversiktsgarn kan innsjøene klassifiseres etter om de har enten «kaldtvanns» eller «varmtvanns» fiskesamfunn. Kaldtvanns samfunn betyr at over 50 % av fangsten (antall fisk) består av laksefisk eller de øvrige kaldtvannsartene i tabell Tilsvarende karakteriseres varmtvanns samfunn av at over 50 % av fangsten er varmtvannsartene i tabell De multimetriske indeksene Aindex5 og Eindex3 er interkalibrert med Sverige og gjelder for innsjøer med varmtvanns fiskesamfunn. Tilsvarende indekser for kaldtvanns fiskesamfunn kunne ikke utvikles, noe som skyldes få fiskearter og at et gjennomgående lavt fosforinnhold i slike innsjøer fører til at mange aktuelle parametere ikke kan brukes. Innsamlingsmetode Indeksene er basert på prøvefiske sensommer eller tidlig høst (juli-september) med nordisk oversiktsgarn i henhold til norsk standard (NS-EN 14757:2015 «Vannundersøkelse - Prøvetaking av fisk med garn»). Garninnsats med bunnsatte garn justeres etter innsjøens areal og maksimaldyp. Alle parametere som anvendes i Aindex5 og Eindex3 er basert på de kombinerte fangstene i bunnsatte garn. Tabell V6.3.2 Nødvendige miljøparametere som beskriver fysiske forhold ved vannforekomsten. Parameter Måleenhet Forkortelse Engelsk Transformering Høyde over havet m hoh Altitude log 10 (x+1) Innsjøareal km 2 areal lake_a log 10 (x) Maksimaldyp m maxd max_z log 10 (x) Gjennomsnittlig lufttemperatur C midt ave_t x Temperaturforskjell mellom juli og januar (T juli T januar ) C ampt amp_t x 95

96 Referanseinnsjøene ble definert etter en rekke fysiske og kjemiske forhold. Disse grensene antyder at miljøforholdene i referansesjøene i liten grad er påvirket av menneskelig aktivitet. Nedbørfelt: Ikke mer enn 19 % dyrka eller åpnet land i nedbørfeltet Ikke mer enn 10 innbyggere per km2 i nedbørfeltet Kjemiske forhold: Årlig gjennomsnittlig fosforinnhold i vannet ikke mer enn 12 µg/l tot-p Årlig gjennomsnittlig ph mellom 6 og 9 Ingen industrielle eller urbane utslipp Hydromorfologiske forhold: Ingen menneskeskapte barrierer mot fiskevandring oppstrøms Ingen menneskeskapte brudd på den naturlige konnektiviteten i vassdraget Ingen betydelig variasjon i vannivået Mindre enn 10 % av strandlinja utbygd eller endret Fiskeforvaltning: Ingen fiskeutsettinger Ingen biologiske eller kjemiske manipuleringer (f. eks. kalking) Moderat eller lav beskatning av fiskebestanden Tabell V6.3.3 Fiskeparametere som inngår i indeksene. Parameter Måleenhet Forkortelse Engelsk Transformering Antall fisk per fangstinnsats CPUE N Npue log 10 (x+1) Antall mort per fangstinnsats CPUE mort NpueRoach log 10 (x) Antall arter AntArter Nsp log 10 (x+1) Geometrisk middellengde abbor mm gml abbor gmlperch log 10 (x+1) Geometrisk middellengde mort mm gml mort gmlroach log 10 (x+1) Andel biomasse karpefisk bma Karpefisk CyprProp log 10 ((x+0,01)/(1,01-x)) Andel av biomassen som er potensielt fiskespisende abborfisk bma fsabborf ppispercids log 10 ((x+0,01)/(1,01-x)) Beregning av indeksverdiene Aindex og Eindex kan beregnes for innsjøer basert på innsamlede data fra disse innsjøene. Beregningen begynner med de innsamlede miljø- og fiskeparameterne og resulterer i et økologisk kvalitetsforhold (Ecological Quality Ratio, EQR) for hver innsjø. Beregningen har de følgende trinnene: 1) D-verdier beregnes for hver fiskeparameter i hver innsjø som avvik (differens, residual) fra den kalibrerte regresjonslinjen, dvs. som den observerte verdien minus referanseverdien som er predikert ut fra innsjøens miljøparametere. Predikerte referanseverdier (Ref ) baserer seg på parameterestimatene fra tabell x4. For fangst per innsats (antall fisk) blir dette f. eks.: Ref(CPUE N ) = 0,846 0,046 (log 10 (hoh+1)) 2 + 0,102 (log 10 (areal)) 2 + 0,589 log 10 (maxd) 0,425 (log 10 (maxd)) 2 + 0,056 midt + 0,00096 ampt 2 D = log 10 (CPUE N +1) Ref(CPUE N ) 96

97 2) Z-verdier beregnes som standardiserte D-verdier, dvs. ved å dele D-verdien på parameterens kalibrerte standardavvik. Standardavviket for alle parametere er gitt i tabell x5. For fangst per innsats (antall fisk) blir dette f. eks.: Z = D / 0,2403 3) P-verdier beregnes fra Z-verdier ved hjelp av den enhalede fordelingsfunksjonen til en normalfordeling. Dette betyr at en gitt P-verdi kan forstås som andelen av Z-verdier fra referanseinnsjøer som er mindre eller lik en gitt Z-verdi. Ligger en Z-verdi nøyaktig på referanseinnsjøenes gjennomsnitt, får den dermed en P-verdi på 0,5. En Z-verdi på 0 ville indikere en tilstand som er uendelig mye dårligere enn referanseinnsjøenes gjennomsnitt; en Z-verdi på 1 en tilstand som er uendelig mye bedre enn referanseinnsjøenes gjennomsnitt 4) Aindex og Eindex beregnes som gjennomsnittet av utvalgte P-verdier. For Aindex vedkommende tas gjennomsnittet av P-verdiene for de fem parameterne CPUE mort, AntArter, gml mort, bma Karpefisk og bma fsabborf. I Eindex tilfelle tas gjennomsnittet av P-verdiene for de fem parameterne CPUE N, gml abbor og bma fsabborf. 5) Det økologiske kvalitetsforholdet EQR beregnes separat for Aindex og Eindex ved å dele hver indeks på medianverdien for referanseinnsjøer og sette alle verdier > 1 til 1. EQR ligger dermed mellom 0 og 1, der 1 indikerer betingelser som er lik eller bedre enn referanseinnsjøenes medianverdi. Medianverdiene er gitt i tabell x6. En Aindex fra en varmtvanns innsjø må f.eks. deles på 0,4951 (og, om nødvendig, begrenses til 1) for å få den tilhørende EQRverdien. 6) Kvalitetsklasser tilordnes ved hjelp av terskelverdiene i tabell x6. En EQR-Eindex-verdi på 0,6 i et varmtvanns fiskesamfunn tilsvarer dermed god vannkvalitet (med hensyn til eutrofiering), mens en EQR-Aindex-verdi på 0,6 i et kaldtvanns fiskesamfunn tilsvarer moderat vannkvalitet (med hensyn til forsuring). Ved manglende data settes D-verdien til 0, dvs. man antar at verdien er lik den predikerte referanseverdien. Dermed blir også Z-verdien 0 og den respektive P-verdien 0,5. Dermed kan Aindex, Eindex and EQR beregnes selv om dataene mangler for enkelte av fiskeparameterne. Tabell V6.3.4 Skjæringspunkt (intercept) og regresjonskoeffisienter i modeller for referanseverdier for hver fiskevariabel. Intcpt. hoh hoh 2 areal areal 2 maxd maxd 2 midt ampt ampt 2 CPUE N 0,846 0,046 0,102 0,589 0,425 0,056 0, CPUE mort 0,0731 1,883 0,623 0,297 0, AntArter 0,861 0,131 0,0568 0, ,430 gml abbor 2,030 0,0158 0,0320 gml mort 2,109 0,0941 0, ,200 bma Karpefisk 2,234 0,149 0,176 0,170 0,0941 bma fsabborf 6,235 0,332 0,190 0,283 0,188 Tabell V Standardavvik av D-verdier for alle fiskeparametere fra referanseinnsjøer. CPUE N CPUE mort AntArter gml abbor gml mort bma Karpefisk bma fsabborf 0,2403 0,3810 0,1294 0,0802 0,0726 0,5489 0,

98 Tabell V6.3.6 Skjæringspunkt (intercept) og regresjonskoeffisienter i modeller for referanseverdier for hver fiskevariabel. EQR/Aindex EQR/Eindex varmtvann kaldtvann varmtvann kaldtvann Median 0,4951 0,5077 0,5146 0,4693 Terskelverdier mellom kvalitetsklassene: High/good 0,736 0,866 0,749 0,712 Good/moderate 0,552 0,649 0,561 0,534 Moderate/poor 0,368 0,433 0,374 0,356 Poor/bad 0,184 0,216 0,187 0,178 Kalibrering av referanseverdiene Kalibreringen ble foretatt på grunnlag av data fra 627 innsjøer (203 norske, 424 svenske). 174 av disse (46 norske, 128 svenske) oppfylte referansekravene og utgjorde dermed utvalgets referanseinnsjøer. Referanseinnsjøenes egenskaper ligger altså til grunn for regresjonslinjen (trinn 1 over; jf. tabell 6.3.4), standardavvikene (trinn 2 over; jf. tabell 6.3.5) og medianverdiene (trinn 5 over; jf. tabell 6.3.6). Regresjonslinjen ble bestemt gjennom en seleksjon av lineære modeller basert på trinnvis eksklusjon av variabler. Bare miljøparametere som hadde en signifikant (p < 0,05) effekt på fiskeparameterne ble beholdt. 109 innsjøer hadde en ph < 6, men oppfylte de resterende referansekravene; disse ble brukt i kalibreringen av Aindex. 76 innsjøer hadde et fosforinnhold > 12 µg/l og/eller > 19 % dyrket mark i nedbørfeltet; disse ble brukt i kalibreringen av Eindex. I disse trinnene ble fiskeparametere fjernet fra mengden av potensielle forklaringsvariabler, hvis deres effekt ikke var forskjellig i referanseinnsjøer og påvirkede innsjøer (basert på t-tester). Hvis flere fiskeparametere var sterkt korrelert med hverandre (r > 0,7), ble bare én av dem beholdt. Ved overgangen fra P-verdier til Aindex og Eindex ble de minst følsomme parameterne fjernet. Aindex bestod opprinnelig av 9 fiskeparametere for varmtvannsinnsjøer (AindexW9) og 3 fiskeparametere for kaldtvannsinnsjøer (AindexC3). AindexW9 kunne gjennom fjerning av lite følsomme parametere forenkles til en 5-variabel-indeks (AindexW5). AindexC3 kunne ikke forenkles og viste seg å ha lavere forklaringsverdi selv i kaldtvannssamfunn enn AindexW5. Den sistnevnte ble derfor beholdt. Eindex bestod opprinnelig av 7 fiskeparametere for varmtvannsinnsjøer (EindexW7). Den kunne forenkles til en 3-variabel-indeks (EindexW3). Det lyktes ikke å identifisere variabler som var pålitelige indikatorer av eutrofiering i kaldtvannsinnsjøer. Dette blir betraktet som uproblematisk siden veldig få kaldtvannsinnsjøer hadde et fosforinnhold > 12 µg/l, og de fleste lå i nedbørfelt helt uten dyrket mark. V6.1.2 Eutrofiering av innsjøer: Bruk av hydroakustikk for klassifisering av fisk Indeks Indeksen WS FBI (Weighted Stratified Fish Biomass Index) er utviklet og testet på grunnlag av ekkoloddata fra i alt 54 innsjøer (mellom 0,5 og >50 km2) i Sør og Midt Norge fra lavland til fjell. Indeksen (ligning 1) tar utgangspunkt i den totale fiskebiomassen i vannsøyla (BMTot) og fiskens stratifiseringsgrad mellom epi og hypolimnion (BMHypo/BMEpi). For at begge leddene skal dra i samme retning, har vi valgt å bruke en invers verdi av biomassemålet i det første leddet, skalert etter den laveste verdien i grunnlagsdatasettet. Stratifiseringsratioen i det andre leddet er skalert etter den høyeste verdien i grunnlagsdatasettet. Disse to verdiene utgjør således per i dag konstanter for brukerne av indeksen. Konstantene er imidlertid spesifikke for innsjøer av høydetype L (<200 moh.) og kan ikke uten videre brukes for andre innsjøtyper. Til slutt er biomasseleddet vektet med en faktor på 7 før summering til endelig verdi for WS FBI. 98

99 hvor (1) og (2) (1) og (2) For Noe som ikke stemmer? (3) der min(log(bm Tot)) = 0,0151 og max(rhyp brukere vil de nødvendige inngangsdata være beregnet biomass (3) der min(log(bm Tot )) = 0,0151 og max(rhypo)= 5,5342. For brukere vil de nødvendige inngangsdata være beregnet biomasse per arealenhet av fisk i epilimnion og hypolimnion, basert på hydroakustikk langs representative transekter etter mørkets frambrudd. Biomasseverdiene settes inn i regneark for beregning av WS FBI og vurderes iht. klassegrenser. Beregnet indeksverdi (WS FBI) for alle de undersøkte innsjøene som funksjon av total fosfor er vist i figur V6.2.1, med en klar nedgang i indeksverdi fra næringsfattige til næringsrike forhold. Nedgangen i indeksverdi er tydelig også innenfor hvert av de tre fiskesamfunnene som fremgår av figuren. Det framkommer også av figuren at det ser ut til å være et knekkpunkt mellom indeksverdiene 1,5 og 1,8 (som tilsvarer tot P konsentrasjon på ca. 15 µg L 1). Klassegrenser Referanseverdien er valgt ut fra innsjøer av høydetype L (lavlandssjøer) i dette datasettet, da de antas å ha samme referansetilstand. Høyeste indeksverdi (3,3) fra disse sjøene (én ekstremverdi på 7,7 ble utelatt) er valgt som referanseverdi. Alle innsjøene inkludert i datasettet gir en gjennomsnittlig (±SD) indeksverdi på 1,80±1,16 (n=35). Dersom vi utelater ekstremverdien på 7,7 antar innsjøene en gjennomsnittlig indeksverdi på 1,63±0,54 (n=34). Blant referansesjøene antar indeksverdien et gjennomsnitt på 2,40±0,54 (n=7), mens for de øvrige innsjøene antar indeksverdien et gjennomsnitt på 1,43±0,31 (n=27). Figur V6.3.1 Scatterplott av WS FBI som funksjon av Tot- P med klassegrenser for WS FBI for fisk i pelagiske områder av lavereliggende (< 200 moh.) innsjøer i Norge. Klassegrensen mellom svært god og god settes til 25 % persentilverdien for referansesjøene, som tilsvarer WSFBI verdi på 2,0. For å fastsette den viktige grenseverdien mellom god og moderat status er det brukt piecewiseregresjon der et tydelig knekkpunkt ble beregnet til 1,59 (95 % konfidensintervall: 1,43-1,72 ). Vi avrunder denne verdien til 1,5. Grenseverdien mellom moderat og dårlig status ble beregnet ut fra topp punktet til 90 % persentillinja (persentilregresjon) for forholdet mellom tot P og BMHypo (se Sandlund mfl. 2013). Tot P verdier over denne grensa antas å gi dårlige oksygenforhold som slår kraftig ut på fisk og representerer dermed dårlig økologisk status. WS- FBI verdien for det beregnede topp punktet ved tot P konsentrasjon på 22,5 µg L 1 er 1,25. Grenseverdien mellom dårlig og svært dårlig status ble satt til 1,10 ut fra vurderinger av tilstanden i de gjenværende innsjøene med WS FBI verdier under 1,25 (ekspertvurdering). 99

100 V6.1.3 Norsk endringsindeks for fisk (NEFI) Bakgrunn Tabell V6.3.7 Beskrivelse av dominansklasser for fiskearter i et prøvefiske. Klasse Beskrivelse Andel av garnfangster ved prøvefiske Dominant (D) Tallmessig viktig i fiskesamfunnet >25 % Vanlig (V) Vanlig i garnfangster 1-25 % Sjelden (S) Fanges i lite antall og ikke hver gang det fiskes <1 % Som grunnlag for å beregne en referansetilstand for NEFI bruker vi tre dominansklasser som et relativt mål på det innbyrdes styrkeforholdet mellom ulike fiskearter i en vannforekomst. Dette er klassene dominant (D), vanlig (V) og sjelden (S) (tabell V6.2). Den relative tettheten av artene, dvs dominansforholdet mellom dem, kan som regel leses ut av et prøvefiskemateriale. Vi bruker derfor dette relative målet i stedet for absolutte verdier. På basis av intervjuundersøkelser kan også nedgang i fangster av de vanlige artene registreres. Hvis en art beskrives som vanlig i tidligere år, men bare forekommer som sjelden i dag er det rimelig å tolke dette som en endring i dominansklasse fra vanlig til sjelden. Man må være oppmerksom på at i mange tilfelle vil enkelte av de sjeldne artene utgjøre langt mindre enn 1 % av fangsten. Ofte er dette arter som bare av og til blir fanget eller observert. Dette gjelder særlig i artsrike samfunn, eller for arter som vanskelig lar seg fange med standard metoder. Tenkte eksempler på hvordan dominansforhold defineres er gitt i tekstboks V Grunnlaget for å vurdere hvilke fiskearter som dominerer i en lokalitet, bygger ofte på fangster med forskjellige redskaper hos lokale fiskere. Imidlertid er både garn og ulike sportsfiskeredskaper svært selektive med hensyn til hvilke arter og størrelsesgrupper av fisk som blir fanget. I eksemplene i tekstboks V1 vil f. eks. arter som stingsild, ørekyt, lake og gjedde være underrepresentert i en garnfangst i forhold til deres virkelige forekomst i lokaliteten. En person med god kjennskap til fiskesamfunnet i en bestemt lokalitet har likevel ofte en oppfatning av mengdefordelingen mellom de ulike artene. Dette vil være relativt enkelt i lokaliteter med opp til 3 4 fiskearter. Derimot vil en slik vurdering være betydelig vanskeligere for mer komplekse fiskesamfunn. Ikke minst gjelder dette der hvor det forekommer arter med liten kroppsstørrelse, og som ikke beskattes eller som lever en anonym tilværelse. For de små artene kan det være aktuelt å utelukke dem fra beregningen både fordi de fanges dårlig i garn og fordi informasjon om dem som samles gjennom intervjuer også kan være svært mangelfull. Forekomst av gjedde og lake vil derimot være godt kjent selv om artene ikke opptrer så ofte i garnfangstene som man kunne vente. Dominansforholdet kan også være vanskelig å tallfeste i lokaliteter med flere arter karpefisk. Kategoriplasseringen for en del arter i visse fiskesamfunn må i mange tilfelle bygge på en ekspertvurdering. Referansetilstanden (RT) reflekterer hvilke fiskearter som fantes i en vannforekomst og deres innbyrdes dominansforhold før en eventuell miljøpåvirkning har påvirket lokaliteten. I formelen for referansetilstanden vektes de tre kategoriene dominante (D), vanlige (V) og sjeldne (S) arter med verdiene WD = 1,0, WV = 0,75 og WS = 0,50. Referansetilstanden (RT) for en vannforekomst er summen av disse verdiene for alle fiskearter, multiplisert med antall arter i hver kategori: RT = N D x W D + N V x W V + N S x W S (Ligning V6.1) der N D, N V og N S er antall dominante, vanlige og sjeldne arter. 100

101 Tekstboks V6.3.1 Dominansforhold i ulike prøvefiskefangster Tre tenkte eksempler på definisjon av dominansklasse på grunnlag av prøvefiskedata (tallene er fiktive). D = dominant, V = vanlig, S = sjelden. Art Antall % Dominansklasse Art Antall % Dominansklasse 1 Tre arter 3 Ni arter Røye D Aure 12 5 V Aure D Abbor V Stingsild 3 0,9 S Lake 2 0,8 S 2 Fem arter Ørekyt 14 6 V Aure D Mort V Abbor V Gjedde 2 0,8 S Sik D Steinsmett 4 2 V Lake 1 0,5 S Sik D Ørekyt 12 6 V Lagesild V Et fiskesamfunn med tre arter, som eksempel 1 i tekst boks 9.1 med to dominante og én sjelden art, gir følgende verdi for referansetilstanden: [2x1,0 + 0x0,75 +1x0,50] = 2,50. Et fiskesamfunn med fem arter (eksempel 2 i tekstboks V1), med to dominante arter, to vanlige arter og én sjelden art, får naturtilstanden: [2x1,0 + 2x0,75 + 1x0,50] = 4,00. Dersom der er flere enn fem arter i et fiskesamfunn anbefaler vi at referansetilstanden beregnes på grunnlag av bare fem arter. Man velger da de artene som er sensitive overfor den eller de aktueile påvirkningene (jf. tabell V1) og i tillegg de mest tallrike artene inntil man har fem arter. I eksempel 3 i tekstboks V1 ville dette bli aure (sensitiv), sik (dominant), samt abbor, mort og lagesild (de mest tallrike av de vanlige artene). Verdien av RT ville da bli [1x1,0 + 4x0,75] = 4,0. I enkelte sammenhenger kan det også være interessant å beregne RT for alle artene i et artsrikt samfunn. For eksempel 3 ville RT for hele fiskesamfunnet bli [1x1,0 + 6x0,75 + 2x0,50] = 6,5. Endringsgraden og beregning av endringsindeks for fisk Dagens tilstand for fiskesamfunnet i en vannforekomst skal vurderes i forhold til referansetilstanden. Den generelle ligningen for Norsk endringsindeks for fisk (NEFI) er: NFI = (RT EG)/RT (Ligning V6.2) RT er referansetilstanden (ligning 9.1), og EG er endringsgraden som består av to ledd: EG = A t + A r (Ligning V6.3) der A t er tapte arter og A r er reduserte arter i forhold til dominansklasse (tabell V6.3.7). Ved beregning av NEFI skal endringer i fiskesamfunnet først registreres dersom arter endrer status mellom kategoriene dominant, vanlig og sjelden, slik klassene er definert i tabell V Fiskeindeksen NFI tar hensyn både til skadeomfanget i form av (i) fiskestatus, det vil si om en art er tapt eller redusert, og (ii) en vekting av de ulike artene avhengig av dominanskategori. Tapte arter får samme vekt i endringsgraden som de har 101

102 Tekstboks V6.3.2 Praktisk eksempel på beregning av NEFI Eksempel på beregning av endringsindeksen NEFI for data fra basisovervåkingen i Vatnebrynnvatnet. Dominansforholdene (D, V, S) i referansetilstanden er basert på lokale fiskeundersøkelser i 1968 og 1973 samt intervjuer. Dominansforholdene i 2010 og 2012 er basert på fangster ved overvåkingsfiske med garn i henhold til standard metoder (jf. NS-EN-14757). Ørekyt tas ikke med i beregningen da den ikke fanges tilfredsstillende i garn. RT: referansetilstand, EG: endringsgrad. Se for øvrig teksten. Fiskeart Dominansforhold (referanse) Vekt av endring Dominansforhold (2010) Vekt for beregning (fra RT til 2010 situasjon) Dominansforhold (2012) Vekt for beregning (fra RT til 2012 situasjon) Abbor D 1 D 0 D 0 Aure V 0,75 V 0 V 0 Røye D 1 V 0,4 S 0,6 Sik V 0,75 V V 0 Ørekyt V - - RT 3,5 i referansetilstanden, det vil si at hvis alle arter er tapt blir NFI = 0. Arter betraktes som redusert dersom de skifter posisjon mellom kategoriene dominant, vanlig og sjelden, og deres reduksjon vektes etter tallene i tabell V Vurderingene som ligger til grunn for vektingen av endringene er som følger: Endring fra dominant til vanlig kan være resultat av naturlige svingninger, og bør ikke anses som dramatisk. Bidraget fra en art som reduseres slik at den skifter kategori ett nivå fra dominant til vanlig er derfor satt til W rdv = 0,40. Endring fra dominant til sjelden er derimot mer alvorlig og det kan være grunn til å frykte at det er del av en utvikling mot at artsbestanden går tapt. W rds = 0,60. Endring fra vanlig til sjelden kan også være alvorlig, men det er større sannsynlighet for at det kan være uttrykk for en naturlig variasjon. En slik endring er likevel mer alvorlig enn fra dominant til vanlig. W rvs = 0,50. Den generelle ligningen for endringsgraden basert på tapte eller reduserte bestander er da: EG = [N D x W D + N V x W V + N S x W S ] + [N DV x W rdv + N VS x W rvs + N DS x W rds ] (Ligning V6.4) der N D, N V og N S er antall dominante, vanlige og sjeldne arter som er tapt (jf. ligning V6.1), og N DV er antall arter som endrer status fra dominant til vanlig, N VS er antall arter som endrer status fra vanlig til sjelden, N DS antall arter som endrer status fra dominant til sjelden, og N rd og N rv er antall henholdsvis dominante og vanlige arter som har dokumentert nedgang over tid med minst 40 %. En bør være oppmerksom på at eutrofiering av innsjøer fører til at mengden fisk øker. Dersom det er karpefiskarter til stede vil en tydelig økning f. eks. i mengden av mort tyde på eutrofiering som kan kreve tiltak. 102

103 Referanser Hesthagen, T., Helland, I.P., Sandlund, O.T. & Ugedal, O Naturindeks for Norge Metodikk for fastsettelse av skader på allopatriske aurebestander grunnet vassdragsregulering og introduksjon av fremmede fiskearter. NINA Rapport 852: 27 pp. Sandlund, O.T. (red.), Bergan, M.A., Brabrand, Å., Diserud, O., Fjeldstad, H. P., Gausen, D., Halleraker, J.H., Haugen, T., Hegge, O., Helland, I.P., Hesthagen, T., Nøst, T., Pulg, U., Rustadbakken, A. & Sandøy, S Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratet, Rapport M , 60 s. Tabell V6.3.8 Beskrivelse av dominansklasser for fiskearter i et prøvefiske. Dominanskategori Vekting for tapte bestander i Endringsgraden (EG) Vekting for reduserte bestander i Endringsgraden Endring fra D til V eller fra V til S Dominant art (D) 1,00 0,40 0,60 Vanlig art (V) 0,75 0,50 Sjelden art (S) 0,50 Endring fra D til S 103

104 Vedlegg 7 Forsuringsparametre i innsjøer og elver V7.1 Forsuringsparametere i innsjøer og elver Utarbeidet av Ann Kristin Schartau og Trygve Hesthagen, NINA med innspill fra Richard F. Wright og Frode Kroglund, NIVA. V7.2 Datagrunnlag og analyser Referanse og klassegrenser for ph og ANC (vannets syrenøytraliserende kapasitet) er justert for de fleste vanntyper i innsjøer og elver i forhold til det foreløpige klassifiseringssystemet (Veileder 01:2009; Anon. 2009). Klassifiseringssystemet for labilt aluminium (LAl, UM Al) er uforandret. Det foreløpige klassifiseringssystemet var basert på svært grove vanntyper, hvilket betydde at stor naturlig variasjon innenfor vanntypen førte til lav presisjon i tilstandsklassifiseringen. Særlig gjaldt dette de svært kalkfattige (Ca < 1 mg/l) vanntypene, der referanseverdien og Svært god/god grensen (SG/G), evt også øvrige klassegrenser, i mange tilfeller ble altfor strenge. Revisjon av klassifiseringssystemet er basert på oppsplitting av de mest kalkfattige vanntypene i nye typer (undertyper) med kalsiuminnhold på hhv. <0,25, 0,25 0,5, 0,5 0,75 og 0,75 1,0 mg Ca/L. Referansetilstand er dessuten fastsett gjennom nye analyser. For ANC har justerte typespesifikke referanseverdier og SG/G grenseverdier tatt utgangspunkt i modellerte referanseverdier. Med basis i 1000 sjøers undersøkelsen gjennomført i 1995 (Skjelkvåle m.fl. 1996) er referanseverdier for ANC (år 1800 er valgt som referansetidspunkt) beregnet vha. MAGIC modellen (Model of Acidification of Groundwater In Catchments) etter metodikk beskrevet i Wright & Cosby (2012). Med bakgrunn i disse resultatene ble innsjøene gruppert i henhold til kalsium (totalt 5 kategorier inkludert ny inndeling av svært kalkfattige vanntyper) og humusinnhold (3 kategorier). Typespesifikke referanseverdier (median) og klassegrensen SG/G (nedre 10 persentilen) for ANC ble beregnet for totalt 15 vanntyper (Richard Wright, upubliserte resultater) og justert til nærmest 5 µekv/l. For klassegrensene G/M, M/D og D/SD ble forholdet mellom ANC og ørretpopulasjoner (sannsynlighet for skade) lagt til grunn (se Hesthagen m.fl. 2008; Solheim m.fl. 2008). Nye analyser ble utført for svært kalkfattige, inndelt i 4 kalsiumkategorier (se over), og svært klare innsjøer (Trygve Hesthagen, upubliserte resultater). Samtidig ble klassegrensene justert noe ned for å ta høyde for at tidligere etablerte dose respons sammenhenger (biologi vs. vannkjemiske forsuringsparametere) vil gi for strenge klassegrenser for vannkjemiske parametere pga. forsinkelse mellom vannk jemisk gjenhenting og biologisk gjenhenting (se Wright 2013). For de øvrige vanntypene ble klasse grensene satt på skjønn (ekspertvurdering) basert på nye klassegrenser for de svært kalkfattige og svært klare innsjøene og følgende generelle prinsipper: 1) ANC øker naturlig med økende kalsium og humusinnhold. 2) Ferskvannsorganismer er tilpasset de lokale forholdene med hensyn på ANC og humus. Følgelig er det naturlig å sette strengere vannkjemiske krav til innsjøer med høyere innhold av kalsium og humus enn i de mest kalkfattige og klare innsjøene. For ph er typespesifikke referanseverdier og klassegrenser satt med utgangspunkt i verdiene for ANC etter metodikk nærmere beskrevet i Wright & Cosby (2012). Verdier angitt i tabell 1 i denne rapporten er brukt i beregningene. For elver er det ikke gjennomført noen egne analyser. De foreslåtte referanseverdiene for innsjøer er imidlertid sjekket 104

105 mot et utvalg antatte referanseelver i Midt Norge (Espen Lydersen, upubl). Da det ikke kan påvises noen systematisk forskjell mellom vannkjemien i innsjøer og elver tilhørende samme kalsium og humuskategori, anbefales det å bruke de samme referanse og klassegrensene som for innsjøer med unntak av elvestrekninger med laks og potensielle laksevassdrag (vassdrag som naturlig ville hatt laks dersom laksen ikke hadde gått tapt pga forsuring og/eller andre påvirkninger). For laksevassdrag er det nødvendig å sette strengere vannkjemiske krav. Alle ANC klassegrenser er derfor justert opp med 10 µekv/l i forhold til tilsvarende vanntyper i innsjø og ph klassegrensene er beregnet etter samme metodikk som for innsjøer. NB. For enkelte elvetyper er det overlapp mellom G/M grensen og referansetilstand! Det er knyttet stor utsikkerhet til om forutsetningene for den valgte metodikken holder, men per i dag er kunnskapsgrunnlaget for elvene svært begrenset. V7.3 Referanser (metodikk forsuringsparametere) Anon Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 181 s. Hesthagen, T., Fiske, P. & Skjelkvåle, B.L Critical limits for acid neutralizing capacity of brown trout (Salom trutta) in Norwegian lakes differing in organic carbon concentrations. Aquatic Ecology 42: Moe, S.J., Schartau, A.K., Bækken, T. & McFarland, B Assessing macroinvertebrate metrics for classifying acidified rivers across northern Europe. Freshwater Biology 55: Schartau, A.K., Moe, S.J., Sandin, L., McFarland, B. & Raddum, G Macroinvertebrate indicators of lake acidification: analysis of monitoring data from UK, Norway and Sweden. Aquatic Ecology 42: Skjelkvåle, B.L., Henriksen, A., Faafeng, B., Fjeld, E., Traaen, T.S., Lien, L., Lydersen, E. & Buan, A.K Regional innsjøundersøkelse En vannkjemisk undersøkelse av 1500 norske innsjøer. Rapport 677/96, Statens forurensningstilsyn, Oslo. Solheim, A.L., Berge, D., Tjomsland, T., Kroglund, F., Tryland, I., Schartau, A.K., Hesthagen, T., Borch, H., Skarbøvik, E., Eggestad, H.O. & Engebretsen, A Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk kjemiske parameter i innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag og kriterier for egnethet for brukerinteresser. Supplement til veileder i økologisk klassifisering. NIVA rapport 5708, 77 s. Wright, R.F Klassifisering av vannforekomster som ikke har målte data forsuring av innsjøer. NIVA rapport 6558, 17 s + vedlegg. Wright, R.F. & Cosby, B.J Referanseverdier for forsuringsfølsomme kjemiske støtteparametere. NIVA rapport 6388, 32 s. 105

106 106

107 Vedlegg 9 Kystvann 9.1 Planteplankton Eksempel på klassifisering basert på bruk av klorofyll a Her angis prosedyre for hvordan klassifisering skal utføres for kvalitetselementet planteplankton ved bruk av klorofyll a. Som eksempel benyttes data fra en stasjon i kystvannet utenfor Arendal. På denne stasjonen har det gjennom en årrekke vært samlet inn vannprøver for analyse av klorofyll a vanligvis ganger i løpet av året. Stasjonen ligger i økoregion Skagerrak i eksponert vanntype (S1). I Tabell V9.1 er data for årene vist. Stasjonen ligger i Skagerrak og perioden fra og med februar til og med oktober benyttes for tilstandsvurdering. I tabellen er gjennomsnittlig klorofyll a verdi for dypene 0-10 meter gitt og vil inngå som grunnlag for klassifiseringen. Tabell V9.1 Klorofyll a-data fra 0-10 m dyp på stasjon Arendal st.2 fra årene Dato Klf.a (µg/ liter) Dato Klf.a (µg/ liter) Dato Klf.a (µg/ liter) 9 feb ,58 9 feb ,41 5 feb ,34 21 feb ,62 14 feb ,26 10 feb ,30 16 mar ,5 12 mar ,42 11 mar ,23 30 mar ,89 26 mar ,05 24 mar ,87 12 apr ,43 8 apr ,8 9 apr ,48 18 apr ,31 16 apr ,30 24 apr ,68 6 mai ,96 5 mai ,42 11 mai ,68 24 mai ,39 22 mai ,28 26 mai ,40 14 jun ,74 5 jun ,15 6 jun ,89 26 jun ,80 18 jun ,93 18 jun ,90 1 jul ,05 1 jul ,74 1 jul ,45 28 jul ,77 19 jul ,40 23 jul ,51 14 aug ,81 12 aug ,51 15 aug ,36 27 aug ,75 26 aug ,6 28 aug ,85 13 sep ,39 12 sep ,65 13 sep ,26 19 sep ,84 18 sep ,9 18 sep ,69 5 okt ,72 6 okt ,61 4 okt ,52 For beregning av 90persentil benyttes klorofyll a data fra februar til oktober. I dette datasettet er det 2 prøveinnsamlinger månedlig, noe som er utover anbefalinger gitt i denne veilederen. Ved å inkludere ekstra prøvetakninger vil usikkerheten i vurderingen reduseres. Beregning av 90persentil gjøres ved bruk av dataprogrammet Excel og funksjonen Persentile.inc. Når Excel benyttes for beregning av 90persentil for klorofyll a på grunnlag av det ovenfor stående datamaterialet, gir det verdien 2,60 µg klf.a/liter. Denne verdien holdes opp mot grenseverdier gitt i tabell 9.3 for region Skagerrak, vanntype eksponert (Vanntype nr 1) for å avgjøre tilstandsklassen. I dette tilfellet kommer stasjonen ut i tilstandsklassen «svært god». 107

108 V9.2 Fastsittende alger (makroalger) Feltregistreringsskjema for Nedre voksegrenseindeks (MSMDI) Feltskjema - nedre voksegrense Registreringer Stasjonsnavn og stasjonsnummer: Vanntype: Observatør: Dato (dd:mm:yy): Klokkeslett ved undersøkelsesstart: Maks dykkedyp: Tid for lavvann (hh:mm): Vannstand over lavvann (0,0 m): Noter registreringsdypet med en desimal Chondrus crispus (Krusflik) Coccotylus truncata (Hummerblekke) Delesseria sanguinea (Fagerving) Furcellaria lumbricalis (Svartkluft) Halidrys siliquosa (Skolmetang) Phycodrys rubens (Eikeving) Phyllophora pseudoceranoides (Krusblekke) Rhodomela confervoides (Teinebusk) Saccharina latissima (Sukkertare) Tilleggsgistreringer Nedre dyp for 5% dekke av opprette alger: Type substrat (fjell, stein, sand, grus, skjellsand, bløtbunn) i transektet: Koordinat type: (EU89, WGS84, etc) Nord: Øst: Kompassretning: Avstand fra land ved transektstart (m): Horistontalsikt (m): Strømhastighet (stille, moderat sterk): Enkeltfunn Spredt (>5%) Vanlig (>25%) Kommentar: Substratets/bunnens helningsgrad: Sedimentasjonsgrad (% dekke eller semikvantitativt anslag - spredt (<25%), vanlig (25-75%), dominerende (>75%): Dybdeutstrekning av masseforekomster (>50 %) av trådformete alger (fra dyp til dyp): Høye tettheter av andre arter: Andre arter/kommentarer: 108

109 Eksempel på bruk av nedre voksegrenseindeksen (MSMDI) Under vises et eksempel på hvordan en foretar beregningene på to stasjoner i en vannforekomst undersøkt i 2015 og gjenbesøkt i Utregningene er basert på nedre voksegrense for de 9 artene som inngår i indeksen. Vanntypen er S3 Beskyttet kyst/fjord i Skagerrak. I kolonnen med stasjonsnummer er nedre voksedyp registrert for hver art, i poengkolonnen er poengene (0-5) for det registrerte dypet gitt. Poengene til de registrerte dypene er gitt i tabellen for klassegrenser for MSMDI3 (tabell 9.7). Tabell V9.2 Eksempel på utregning Arter St Poeng St Poeng Delesseria sanguinea 28,2 5 20,2 5 Phycodrys rubens 24,1 5 19,4 5 Rhodomela confervoides 15,2 5 13,1 5 Coccotylus truncatus / Phyllophora pseudoceranoides 20,8 5 20,9 5 Saccharina latissima 7,3 4 6,1 4 Halidrys sliliquosa 4,1 3 Furcellaria lumbricalis 5,8 3 5,0 3 Chondrus crispus 8,7 4 4,4 3 Sum poeng Antall arter 7 8 Gjennomsnitt poeng 4,4 4,1 EQR (Gj.snitt poeng / 5) 0,88 0,82 neqr (Middelverdi av EQR) (0,88+0,82)/2 = 0,85 I 2015 var normalisert EQR-verdi for vannforekomsten basert på to stasjoner 0,85, som gir «Svært god» økologisk tilstand Tabell V9.3 Eksempel på utregning Arter St Poeng St Poeng Delesseria sanguinea 20,2 5 18,2 5 Phycodrys rubens 19,0 5 18,1 5 Rhodomela confervoides 11,8 4 12,9 5 Coccotylus truncatus / Phyllophora pseudoceranoides 22,2 5 17,0 5 Saccharina latissima 6,1 4 5,8 3 Halidrys sliliquosa 2,2 2 Furcellaria lumbricalis 5,1 3 6,0 3 Chondrus crispus 6,4 3 0 * Sum poeng Antall arter 7 8 Gjennomsnitt poeng 4,1 3,5 EQR (Gj.snitt poeng / 5) 0,82 0,70 neqr (Middelverdi av EQR) (0,82+0,70)/2 = 0,76 * Ble observert på stasjonen i 2015 I 2016 var normalisert EQR-verdi for vannforekomsten basert på to stasjoner 0,76 som gir «God» økologisk tilstand (tabell 9.8.). 109

110 Stasjonsskjema for beregning av fjærepotensialet. På stasjonsskjemaet noteres de viktigste karakteristika for hver enkelt stasjon. Ett skjema per stasjon. Hovedfokus skal være på habitater, men inkluder subhabitat på stasjoner hvor de utgjør en stor andel av fjæra. Maks to dominerende habitat per stasjon. Feltskjema - fjæresone - Stasjonsskjema Stasjonsnavn og stasjonsnummer Dato: dd:m m:yy Vanntype: Koordinat type: (EU89, WGS84 etc) Nord: Øst: Besrivelse av fjæra - Fjærepotensial Turbid vann? Ja = 0, Nei = 2 (ikke antropogent) Sandskuring? Ja = 0, Nei = 2 Isskuring? Ja = 0, Nei = 2 Dominerende fjæretype (Habitat) Små kløfter/sterkt oppsprukket fjell/ overheng/platformer Ja = 4 Oppsprukket fjell Ja = 3 Små, middels og store kampestein Ja = 3 Bratt/vertikalt fjell Ja = 2 Tid: Vannstand over lavvann: Tid for lavvann: Observatør: Svar: Svar: Svar: Svar: Svar: Svar: Svar: Poeng: hh:mm 0,0 m hh:mm Uspesifisert hard substrat / Glatt fjell Ja = 2 Svar: Små og store steiner Ja = 1 Shingle/grus Ja = 0 Andre fjæretype (Subhabitat) Brede grunne fjærepytter (Rockpools: >3 m bred og <50 cm dyp) Dype fjærepytter (50 %>100 cm) Ja = 4 Mindre fjærepytter Ja = 3 Store huler Ja = 3 Større overheng og vertikal fjell Ja = 2 Andre habitat typer (spesifiser) Ja = 2 Ingen Ja = 0 Merknader Ja = 4 Store fjærepytter (>6 m long) Ja = 4 Svar: Svar: Svar: Svar: Svar: Svar: Svar: Svar: Svar: Svar: Poeng: Poeng: Justering for norske forhold: Sum poeng: FJÆREPOTENSIALE 3 110

111 Artsregistreringsskjema for Fjæreindeksen (RSLA/RSL) Feltskjema - fjæresone - Artsregistreringsskjema Stasjonsnavn og stasjonsnummer Semi-kvantitativ skala Artsliste: 1 - enkeltfunn 2 - spredt forekomst (0-5 % dekningsgrad) 3 - frekvent forekomst (>5-25 % dekningsgrad) 4 - vanlig forekomst (>25-50 % dekningsgrad) 5 - betydelig forekomst (>50-75 % dekningsgrad) 6 - dominerende forekomst (> % dekningsgrad) Dato: Bredde av dominerende vegetasjonssoner Arter meter 111

112 Reduserte artslister for RSLA/RSL Artsnavn i tabellen er gyldige navn hentet fra (Guiry m.fl., søkt februar 2017) Tabell V9.4 RSLA 1-2 Redusert artsliste til bruk for indeksene RSLA 1 og 2 Artsnavn/Slektsnavn Norsk navn Algegruppe Opportunister ESG-klasse Nordsjøen S Nordsjøen N og Norskehavet S Norskehavet N Barentshavet Acrosiphonia spp./spongomorpha spp. Grønndott Grønn 2 X X X X Blidingia spp. Grønn 1 2 X X X X Chaetomorpha melagonium Laksesnøre Grønn 2 X X X X Chaetomorpha/Rhizoclonium spp. Grønn 1 2 X X X X Cladophora rupestris Vanlig grønndusk Grønn 2 X X X X Cladophora spp. Grønndusk Grønn 1 2 X X X X Monostroma grevillei Vanlig grønnhinne Grønn 1 2 X X X X Prasiola spp. Grønn 2 X X X X Ulothrix/Urospora spp. Grønn 1 2 X X X X Ulva lactuca Havsalat Grønn 1 2 X X X X Ulva spp. (tidl. Enteromorpha spp.) Grønn 1 2 X X X X Alaria esculenta Butare Brun 1 X X X X Ascophyllum nodosum Grisetang Brun 1 X X X X Asperococcus fistulosus Smal vortesmukk Brun 1 X X X X Chorda filum Martaum Brun 1 X X X X Chordaria flagelliformis Strandtagl Brun 2 X X X X Cladostephus spongiosus Piperenseralge Brun 2 X X Desmarestia aculeata Vanlig kjerringhår Brun 2 X X X X Dictyosiphon foeniculaceus Finsveig Brun 2 X X X X Dictyota dichotoma Tvebendel Brun 2 X X Ectocarpus spp. Brun 1 2 X X X X Elachista fucicola Tanglo Brun 2 X X X X Fucus distichus Båetang Brun 1 X X X Fucus evanescens Gjelvtang Brun 1 X X X X Fucus serratus Sagtang Brun 1 X X X X Fucus spiralis Spiraltang Brun 1 X X X X Fucus vesiculosus Blæretang Brun 1 X X X X Halidrys siliquosa Skolmetang Brun 1 X X Halosiphon tomentosus (tidl. Chorda tomentosa) Lodnetaum Brun 1 X X X X Himanthalia elongata Knapptang/Remtang Brun 1 X X X Laminaria digitata Fingertare Brun 1 X X X X Laminaria hyperborea Stortare Brun 1 X X X X Leathesia marina (tidl. Leathesia difformis) Knuldre Brun 1 X X X X Mesogloia vermiculata Bruntrevl Brun 2 X X Pelvetia canaliculata Sauetang Brun 1 X X X Petalonia fascia Vanlig bruntråd Brun 2 X X X X Pylaiella littoralis Perlesli Brun 1 2 X X X X 112

113 Artsnavn/Slektsnavn Norsk navn Algegruppe Opportunister ESG-klasse Nordsjøen S Nordsjøen N og Norskehavet S Norskehavet N Barentshavet Ralfsia spp. Brun 1 X X X X Saccharina latissima Sukkertare Brun 1 X X X X Saccorhiza dermatodea Bladtare Brun 1 X X Scytosiphon lomentaria Fjæreslo Brun 1 X X X X Sphacelari cirrosa Bruntufs Brun 2 X X X X Sphacelaria/Spaceloderma/Prolohapteris/ Chaetopteris/Battersia spp. Brun 2 X X X X Spongonema tomentosum Tvinnesli Brun 1 2 X X X X Aglaothamnion sepositum Busket havpryd Rød 2 X X X X Aglaothamnion/Callithamnion spp. Rød 2 X X X X Ahnfeltia plicata Sjøris Rød 1 X X X X Audouinella/Acrochaetium/ Colaconema/ Meiodiscus/Rubrointrusa/ Rhodothamniella spp. Rød 2 X X X X Bangia fuscopurpurea Purpurtråd Rød 2 X X X X Brongniartella byssoides Fagerdokke Rød 2 X X Calcareous encrusters Skorpeformete kalkalger Rød 1 X X X X Ceramium shuttleworthanium Pigget rekeklo Rød 2 X X Ceramium spp. Rekeklo Rød 1 2 X X X X Ceramium virgatum (tidl. Ceramium nodulosum) Vanlig rekeklo Rød 2 X X X X Chondrus crispus Krusflik Rød 1 X X X X Corallina officinalis Krasing Rød 1 X X X X Cystoclonium purpureum Fiskeløk Rød 1 X X X X Delesseria sanguinea Fagerving Rød 2 X X X X Devalerae ramentacea Draugskjegg Rød 1 X X Dumontia contorta Bendelsleipe Rød 1 X X X X Erythrotrichia carnea Rød stjernetråd Rød 2 X X Furcellaria lumbricalis Svartkluft Rød 1 X X X X Heterosiphonia plumosa Sjølyng Rød 2 X X Hildenbrandia rubra Fjæreblod Rød 1 X X X X Lomentaria articulata Leddet rosenrør Rød 1 X Lomentaria clavellosa Vanlig rosenrør Rød 1 X X Lomentaria orcadensis Spissbladet rosenrør Rød 1 X Mastocarpus stellatus Vorteflik Rød 1 X X X X Melobesia membranacea Rosenskorpe Rød 1 X X Membranoptera alata Smalving Rød 2 X X X X Nemalion helminthoides Rødsleipe Rød 1 X X Osmundea spp Rød 1 X X Palmaria palmata Søl Rød 1 X X X X Phycodrys rubens Eikeving Rød 2 X X X X Phyllophora spp./ Coccotylus truncatus Blekke/Hummerblekke Rød 1 X X X X Plocamium cartilagineum Kamskåring Rød 2 X X Plumaria plumosa Fagerfjær Rød 2 X X X X Polyides rotunda Rødkluft Rød 1 X X X X Polysiphonia/Polyostea/Vertebrata spp. Dokke Rød 2 X X X X 113

114 Artsnavn/Slektsnavn Norsk navn Algegruppe Opportunister ESG-klasse Nordsjøen S Nordsjøen N og Norskehavet S Norskehavet N Barentshavet Porphyra/Pyropia/Wildemania spp. Fjærehinne Rød 1 2 X X X X Ptilota gunneri Draugfjær Rød 2 X X X X Rhodomela confervoides Teinebusk Rød 2 X X X X Vertebrata fucoides (tidl. Polysiphonia fucoides) Vertebrata lanosa (tidl. Polysiphonia lanosa) Svartdokke Rød 2 X X X X Grisetangdokke Rød 2 X X X X Tabell V9.5 RSLA 3 Redusert artsliste til bruk for indeksene RSLA 3. Artsnavn/Slektsnavn Norsk navn Algegruppe Opportunister ESG-klasse Nordsjøen S Nordsjøen N og Norskehavet S Norskehavet N Barentshavet Acrosiphonia spp./spongomorpha spp. Grønndott Grønn 2 X X X X Blidingia spp. Grønn 1 2 X X X X Chaetomorpha melagonium Laksesnøre Grønn 2 X X X X Chaetomorpha/Rhizoclonium spp. Grønn 1 2 X X X X Cladophora rupestris Vanlig grønndusk Grønn 2 X X X X Cladophora spp. Grønndusk Grønn 1 2 X X X X Codium fragile Pollpryd Grønn 1 X X Ulothrix/Urospora spp. Grønn 1 2 X X X X Ulva lactuca Havsalat Grønn 1 2 X X X X Ulva spp. (tidl. Enteromorpha spp.) Grønn 1 2 X X X X Ascophyllum nodosum Grisetang Brun 1 X X X X Chorda filum Martaum Brun 1 X X X X Chordaria flagelliformis Strandtagl Brun 2 X X X X Dictyosiphon foeniculaceus Finsveig Brun 2 X X X X Dictyota dichotoma Tvebendel Brun 2 X X Ectocarpus spp. Brun 1 2 X X X X Elachista fucicola Tanglo Brun 2 X X X X Eudesme virescens Slimtrevl Brun 2 X Fucus ceranoides Høvringstang Brun 1 X Fucus distichus Båetang Brun 1 X X X Fucus serratus Sagtang Brun 1 X X X X Fucus spiralis Spiraltang Brun 1 X X X X Fucus vesiculosus Blæretang Brun 1 X X X X Halosiphon tomentosus (tidl. Chorda tomentosa) Lodnetaum Brun 1 X X X X Laminaria digitata Fingertare Brun 1 X X X X Laminaria hyperborea Stortare Brun 1 X X X X Leathesia marina (tidl. Leathesia difformis) Knuldre Brun 1 X X X X Mesogloia vermiculata Bruntrevl Brun 2 X X Pelvetia canaliculata Sauetang Brun 1 X X X Pylaiella littoralis Perlesli Brun 1 2 X X X X 114

115 Artsnavn/Slektsnavn Norsk navn Algegruppe Opportunister ESG-klasse Nordsjøen S Nordsjøen N og Norskehavet S Norskehavet N Barentshavet Ralfsia spp. Brun 1 X X X X Saccharina latissima Sukkertare Brun 1 X X X X Saccorhiza dermatodea Bladtare Brun 1 X X Scytosiphon lomentaria Fjæreslo Brun 1 X X X X Sphacelari cirrosa Bruntufs Brun 2 X X X X Sphacelaria/Spaceloderma/Prolohapteris/ Chaetopteris/Battersia spp. Brun 2 X X X X Spongonema tomentosum Tvinnesli Brun 1 2 X X X X Aglaothamnion/Callithamnion spp. Rød 2 X X X X Ahnfeltia plicata Sjøris Rød 1 X X X X Audouinella/Acrochaetium/ Colaconema/ Meiodiscus/Rubrointrusa/ Rhodothamniella spp. Rød 2 X X X X Calcareous encrusters Skorpeformete kalkalger Rød 1 X X X X Ceramium shuttleworthanium Pigget rekeklo Rød 2 X X Ceramium spp. Rekeklo Rød 1 2 X X X X Ceramium virgatum (Ceramium odulosum) Vanlig rekeklo Rød 2 X X X X Chondrus crispus Krusflik Rød 1 X X X X Corallina officinalis Krasing Rød 1 X X X X Cystoclonium purpureum Fiskeløk Rød 1 X X X X Delesseria sanguinea Fagerving Rød 2 X X X X Devalerae ramentacea Draugskjegg Rød 1 X X Dumontia contorta Bendelsleipe Rød 1 X X X X Erythrotrichia carnea Rød stjernetråd Rød 2 X X Furcellaria lumbricalis Svartkluft Rød 1 X X X X Gloiosiphonia capillaris Fjæresleipe Rød 1 X X Heterosiphonia plumosa Sjølyng Rød 2 X X Hildenbrandia rubra Fjæreblod Rød 1 X X X X Lomentaria clavellosa Vanlig rosenrør Rød 1 X X Mastocarpus stellatus Vorteflik Rød 1 X X X X Melobesia membranacea Rosenskorpe Rød 1 X X Membranoptera alata Smalving Rød 2 X X X X Nemalion helminthoides Rødsleipe Rød 1 X X Osmundea spp. Rød 1 X X Palmaria palmata Søl Rød 1 X X X X Phyllophora spp./ Coccotylus truncatus Blekke/Hummerblekke Rød 1 X X X X Plocamium cartilagineum Kamskåring Rød 2 X X Plumaria plumosa Fagerfjær Rød 2 X X X X Polysiphonia/Polyostea/Vertebrata spp. Dokke Rød 2 X X X X Porphyra/Pyropia/Wildemania spp. Fjærehinne Rød 1 2 X X X X Ptilota gunneri Draugfjær Rød 2 X X X X Rhodomela confervoides Teinebusk Rød 2 X X X X Vertebrata fucoides (tidl. Polysiphonia fucoides) Vertebrata lanosa (tidl. Polysiphonia lanosa) Svartdokke Rød 2 X X X X Grisetangdokke Rød 2 X X X X 115

116 Tabell V9.6 RSL 4-5 Redusert artsliste til bruk for indeksene RSL 4 og 5 Artsnavn/Slektsnavn Norsk navn Algegruppe Opportunister ESG-klasse Nordsjøen S Nordsjøen N og Norskehavet S Norskehavet N Barentshavet Blidingia spp. Grønn 1 2 X X X X Chaetomorpha melagonium Laksesnøre Grønn 2 X X X X Chaetomorpha/Rhizoclonium spp. Grønn 1 2 X X X X Cladophora rupestris Vanlig grønndusk Grønn 2 X X X X Cladophora spp. Grønndusk Grønn 1 2 X X X X Spongomorpha spp. Grønn 2 X X X X Ulva lactuca Havsalat Grønn 1 2 X X X X Ulva spp. (tidl. Enteromorpha spp.) Grønn 1 2 X X X X Ascophyllum nodosum Grisetang Brun 1 X X X X Chorda filum Martaum Brun 1 X X X X Chordaria flagelliformis Strandtagl Brun 2 X X X X Dictyosiphon foeniculaceus Finsveig Brun 2 X X X X Ectocarpus spp. Brun 1 2 X X X X Elachista fucicola Tanglo Brun 2 X X X X Fucus ceranoides Høvringstang Brun 1 X Fucus distichus Båetang Brun 1 X Fucus serratus Sagtang Brun 1 X X X X Fucus spiralis Spiraltang Brun 1 X X X X Fucus vesiculosus Blæretang Brun 1 X X X X Laminaria digitata Fingertare Brun 1 X X X X Laminaria hyperborea Stortare Brun 1 X X X X Leathesia marina (tidl. Leathesia difformis) Knuldre Brun 1 X X X X Mesogloia vermiculata Bruntrevl Brun 2 X X Pelvetia canaliculata Sauetang Brun 1 X X X Pylaiella littoralis Perlesli Brun 1 2 X X X X Ralfsia spp. Brun 1 X X X X Scytosiphon lomentaria Fjæreslo Brun 1 X X X X Sphacelari cirrosa Bruntufs Brun 2 X X X X Sphacelaria/Spaceloderma/Prolohapteris/ Chaetopteris/Battersia spp. Brun 2 X X X X Spongonema tomentosum Tvinnesli Brun 1 2 X X X X Aglaothamnion/Callithamnion spp. Rød 2 X X X X Ahnfeltia plicata Sjøris Rød 1 X X X X Audouinella/Acrochaetium/ Colaconema/ Meiodiscus/Rubrointrusa/ Rhodothamniella spp. Calcareous encrusters Skorpeformete kalkalger Rød 2 X X X X Rød 1 X X X X Ceramium shuttleworthanium Pigget rekeklo Rød 2 X X Ceramium spp. Rekeklo Rød 1 2 X X X X Ceramium virgatum (tidl. Ceramium nodulosum) Vanlig rekeklo Rød 2 X X X X 116

117 Artsnavn/Slektsnavn Norsk navn Algegruppe Opportunister ESG-klasse Nordsjøen S Nordsjøen N og Norskehavet S Norskehavet N Barentshavet Chondrus crispus Krusflik Rød 1 X X X X Corallina officinalis Krasing Rød 1 X X X X Cystoclonium purpureum Fiskeløk Rød 1 X X X X Devalerae ramentacea Draugskjegg Rød 1 X X Dumontia contorta Bendelsleipe Rød 1 X X X X Furcellaria lumbricalis Svartkluft Rød 1 X X X X Heterosiphonia plumosa Sjølyng Rød 2 X X Hildenbrandia rubra Fjæreblod Rød 1 X X X X Lomentaria clavellosa Vanlig rosenrør Rød 1 X X Mastocarpus stellatus Vorteflik Rød 1 X X X X Melobesia membranacea Rosenskorpe Rød 1 X X Membranoptera alata Smalving Rød 2 X X X X Nemalion helminthoides Rødsleipe Rød 1 X X Osmundea spp. Rød 1 X X Palmaria palmata Søl Rød 1 X X X X Phyllophora spp./ Coccotylus truncatus Blekke/ Hummerblekke Rød 1 X X X X Plocamium cartilagineum Kamskåring Rød 2 X X Plumaria plumosa Fagerfjær Rød 2 X X X X Polysiphonia/Polyostea/Vertebrata spp. Dokke Rød 2 X X X X Porphyra/Pyropia/Wildemania spp. Fjærehinne Rød 1 2 X X X X Ptilota gunneri Draugfjær Rød 2 X X X X Rhodomela confervoides Teinebusk Rød 2 X X X X Vertebrata fucoides (tidl. Polysiphonia fucoides) Vertebrata lanosa (tidl. Polysiphonia lanosa) Svartdokke Rød 2 X X X X Grisetangdokke Rød 2 X X X X 117

118 Eksempel på bruk av fjæreindeksen (RSLA/RSL) Eksempel 1. Stasjon Fjære 1 ligger i vanntype 1 i økoregion Norskehavet sør. Substratet er skrånende, sterkt oppsprukket fjell med enkelte små fjærepytter. Det er ingen tegn til sand- eller isskuring og det er ikke turbid vann. 1. Utfylt stasjonsskjema ser slik ut 118

119 2. Alle observerte arter registereres (1-6 skala se kapittel 9.4.4) enten direkte i artsregistreringsskjema eller på et blankt ark og senere overføres til artsregistreringsskjemaet). Det ble ikke registret spesielt høye forekomster av blåskjell, rur eller snegl på stasjonen som fortrenger plass eller vil føre til store beiteeffekter. 119