2015 har vært et rekordår. Med stor sannsynlighet har det aldri blitt målt et varmere år i verdenshistorien.

Transkript

1 Kjære landsmøte, Når jeg la meg i går, tenkte jeg: Herregud, det er for lenge siden sist. Og som jeg har gleda meg. Til å se ut over denne landsmøtesalen. Til å nyte det som uten tvil er de fem beste dagene i året. Juleferien kan ta seg en bolle, nå starter det. Kjære alle sammen: Velkommen til Natur og Ungdoms landsmøte! 2015 Høye temperaturer og lave resultater 2015 har vært et rekordår. Med stor sannsynlighet har det aldri blitt målt et varmere år i verdenshistorien har vært et rekordår. Aldri før har det blitt snakka mer om klima, og aldri har det vært større avstand mellom de store ordene og mangelen på handling har vært det tredje eller fjerde året på rad det begynner nesten å bli en fast tradisjon at norske elver flommer over, og sender hus og gårder på tur. Og enten du bor i Vikeså i Rogaldand, og måtte ta fram kajakken for å padle deg rundt i bygda. Eller på Svalbard, og kunne ta fram t-skjorta dagen før Nyttårsaften er året hvor klimaendringene har begynt å pirke oss på skuldera. I fjor høst var jeg på klimakonferanse. Med IF Skadeforsikring. Ting begynner å skje også her hjemme. Men det som skjer her hjemme blekner i sammenlikning med de verste utslaga av årets varmerekord. Enten det er knusktørre åkre og manglende drikkevann i California eller Brasil. Oversvømte småbyer i Nord-England, eller Filippinene, som i år igjen har blitt truffet av en super-tyfon og folk er blitt sendt fra hus og hjem. Vi er på vei inn i det århundret som Natur og Ungdom har snakka om. I år har det gjennomsnittlig vært 1 grad varmere enn det var før vi begynte å

2 brenne kull, olje og gass. Klimaavtalen i Paris satte 1,5 grader som øvre grense for hva vi kan tåle. I år har vi riktignok opplevd et spesielt år, med et værfenomen i Stillehavet som har pusha temperaturen enda litt opp. Men: Det er ikke lenge igjen. Klokka tikker. Paris Ikke en avtale som løser klimaproblemet Om du sammenligner med konsekvensene som klimaendringer fører til, så får det vi fikk til på klimatoppmøtet i Paris like før jul, til å krympe meg. Det er mange som har brukt ukene etter toppmøtet til å juble. Endelig har vi fått en avtale som er global, og som gjelder alle. Endelig har alle land blitt enige. Men kjære landsmøte. De som jubler, de kan ikke ha fulgt særlig godt med. For hva som er bra, det kommer jo helt an på målestokken du måler det mot. Om det vi måler det mot er hva kunne vi få til, så skjønner jeg det jo. Jeg ble med i NU i Det var omtrent samtidig som de begynte diskusjonene om en ny global klimaavtale. Og selv om man de første åra var ambisiøse, har det har knapt gått ett år de siste årene uten at forventningene har blitt skrudd ned. Og jeg mener ikke å være en festbrems. Avtalen fra Paris slår fast de målene vi trenger. Den får med de landene som er de største forurenserne. Men hvor mye man skal bidra med, det er ikke satt ut fra hva som trengs. Så mens Paris-avtalen slår fast et mål om at vi skal unngå 1,5 graders oppvarming. Så legger den opp til en 2,7 3 4 grader varmere verden. Gapet mellom ord og handling er enormt. Og når Erna Solberg avslutta fjoråret. Like før vi dro til Paris med å si: At de norske klimamålene. Klimaforliket. Det vi har vedtatt å gjøre her hjemme. Som allerede er langt fra nok. Det kommer til å ryke. Ja, da er det jeg kjenner jeg blir sint.

3 For Paris-avtalen og norsk klimapolitikk har det til felles målene er skikkelig bra. Men tiltaka det som skal oppfylle dem det strekker ikke til. Stopp ønskedrømmene norsk olje er sjanseløs om vi når klimamålene Men 2015 har ikke bare gitt oss en ny klimaavtale det har også gitt oss en ny minister! For ikke mer enn noen dager etter at klimaavtalen var i boks, så kom nyheten om at Tine Sundtoft kasta inn håndkledet. Og inn kommer Vidar Helgesen. Vår nye ridder i regjeringa. Kjære Vidar. Jeg har trua på deg. Du har jobba som samordningsminister i regjeringa. Det burde gi deg et kjempeutgangspunkt! For å endelig sørge for at oljeminister Tord Lien, eksosminister Ketil Solvik-Olsen og ministeren som har som ansvar å stoppe alle klimatiltak som koster penger nemlig Finansminister Siv Jensen er samordna med deg! For nå som Paristoppmøtet er over så er det du som må sette premissene. Forskere har allerede slått fast at norsk olje nord for polarsirkelen ikke passer inn i en verden hvor vi når 2-gradersmålet. Dersom vi skal nå 1,5 er vi på en helt annen planet! Dersom vi skal ta målet om å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming på alvor. Så må noen trekke opp sugerøret fra norsk sokkel. For vi kan ikke lenger gamble på at vi ikke når de klimamålene vi har satt oss. Vidar Helgesen. Forurensningsbanden i den regjeringa di kan ønskedrømme så mye de vil. Om at det holder med å ha bedre busser vi trenger ikke å faktisk få færre forurensende biler på veiene, som Ketil Solvik-Olsen slo fast på radioen i går. Om at norsk olje er vidunderkuren som løser klimaproblemet, ikke forårsaker det, som Tord Lien gjerne

4 holder seg til. Og at klimaproblemet bare er noe man har oppfunnet for å innføre nye avgifter, som Sylvi Listhaug sa for et par år siden. Du må holde dem i øra! Når vi klimamålene, er norsk olje sjanseløs. Vidar. Natur og Ungdoms øyne hviler på deg. Vi lover å heie deg fram, om du lover å holde Turbo-Tord i øra. Skal vi oppfylle Paris-avtalen må ambisjonene opp, utslippa ned og olja må ligge. Og du er den som må fikse det. Da får det heller bare hjelpe at Paris-avtalen ikke inneholder tiltaka. Det trenger ikke stoppe deg. På samme måte som de 80 NU-erne som dro til Paris før jul ikke lot seg stoppe av at pengene knapt strakk til, at målet konferansesenteret i Paris, lå langt unna. Og var fullt av folk som helst ville skrive La stå ved oljealderen. Som likevel dro, og lagde leven. Og nådde målet. Førdefjorden og Repparfjord You ain t seen the last of us yet Kjære landsmøte, 17. april i år kom det en nyhet som skulle farge året 2015: Regjeringa sa ja til å bruke Førdefjorden som avfallsplass for gruveselskapet Nordic Mining. Førdefjorden er en nasjonal laksefjord. Det er en av de reineste fjordene langs kysten. Hjem for blålange, kysttorsk, nise, ål og pigghå utrydningstrua fiskearter. Det er ikke bare en fjord det er matfatet i Sunnfjord. Når dette året starta, satte vi oss, på dette landsmøtet, et hårete mål. Vi skulle samle 1000 mennesker på aksjonsliste. Mot dumping av gruveavfall i norske fjorder.

5 I løpet av året som har gått har det vært et enormt engasjement for å ta vare på norske fjorder. Og si nei til en gruvemafia som vil kvitte seg med problemene på billigste mulige måte. Når klima- og miljøminister og, for å si som de sa på Nytt På Nytt - "jeg bruker det ordet i dets aller videste betydning. Når klima- og miljøminister Tine Sundtoft åpna for å la fjord være fjord. Og ga Nordic Mining klarsignal, så tror jeg ikke hun forutså den motstanden som skulle komme. Over hele landet har aktivister møtt Erna Solberg, Tine Sundtoft og regjeringsmedlemmer. I Bergen møtte 800 mennesker opp dagen etter 1. mai, for å vise sin motstand. Utenfor Stortinget kom aktivister over fjellet, med appeller fra så godt som hele det politiske spekteret og rikdommene fra fjorden på Fjordfiskarens festbord stilt opp. Motstanden har vært enorm. Og Natur og Ungdom har ikke latt dem få fred! Men ikke nok med det. Jeg har alltid tenkt sommerleirene vi har arrangert i Lofoten mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesteålen og Senja når dét matfatet har vært trua, ikke gikk an å overgå. Ikke gikk an å gjenskape utenfor Lofoten. Så feil skulle jeg ta. For i august samla vi aktivister fra hele landet, til tidendes fjordmarkering, i Vevring, ved Førdefjorden. Jeg tror nok aldri at Vevring-bygda har hatt så godt med besøkende på en dag, som da vi mer enn tredobla innbyggertallet og arrangerte Folkefest for Førdefjorden. Og enten det er kommunevalget hvor NU-ere kjørte rundt i Sogn og Fjordane, for å snakke med folk, stille spørsmål, følge skoledebatter, legge ut informasjon i grisgrendte postkasser eller droppe gigabannere fra hustakene, i ikke like gigantiske Førde. Og som førte til en oppgang i antallet som stemte på et parti som er mot dumping av gruveavfall rundt fjorden.

6 Eller det er den iherdige jobbinga med lokale motstandere i Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe, i partier, blant de som produserer sjømat i fjorden og fisker i elvene. I år har Norge lært hva Førdefjorden er. At den er verdt å ta vare på Og kjære landsmøte. Når vi nå går inn i 2016, så har vi ikke nesten nådd målet vi satte oss. Vi har ikke akkurat vippa over, nok til å klappe oss forsiktig på skuldra. Når vi nå går inn i året hvor kampen om Førdefjorden står, så har tallet på de, som er villige til å bryte loven for fjorden, bikka Kjære landsmøte det hadde ikke skjedd uten dere. Repparfjorden Men det er ikke bare i Førdefjorden det skjer. For før jul kom Miljødirektoratet det er de som er satt til å ta vare på miljøet av norske myndigheter med den kjipeste julegaven noen sinne. Mens norsk miljøbevegelse var samla i Paris sa de ja til å gjøre Repparfjorden i Finnmark om til avfallsplass for gruveindustrien. For kobberholdig gruveavfall og tungmetaller. En giftig kombo som vil legge fjorden øde. Det internasjonale miljømagasinet på klimatoppmøtet, hvor det vanligvis står kun om nerdete klimasaker, hadde en egen sak om det. Men enda viktigere: Den oppstanden som skjedde i ettertid, har vært viktig. For når samer og miljøvernere står sammen, da kan det skje store ting. Sametingspresidentens tale Og i min frustrasjon over regjeringas kortsiktige miljøpolitikk, så er det kanskje nettopp én som har gitt meg håp. Og det er Sametingspresident Aili Keskitalo.

7 For i sin nyttårstale sa hun det som det er. Nemlig at: "Mine barnebarn vil ikke forstå at min generasjon med stor flid sorterte husholdningsavfall, men valgte å dumpe giftig avfall i de fjordene vi skulle hente maten vår fra". "Vår tid trenger veivisere ( ). Vi trenger de som ser løsninger for framtiden uten å gjenta historiske feilgrep. De som sier: [Dal. Leæ, Doærevai] x 2 Nok. Er. Nok. ( Dál lea doarvái) Sametingspresidenten har skjønt noe Nordic Mining ikke har. Som Nussir i Finnmark ikke har skjønt. Det er veiviserne som skal forandre verden. De som ikke gjentar fortidas miljøsynder. For landsmøte: Framtida hører rene fjorder til, ikke gruveselskaper som skal få ture fram som de vil. Det står 2000 på aksjonsliste mot dumping av gruveavfall i fjordene. De 2000 bør være klare. For det er i 2016 arbeidet begynner. Selv om ikke de endelige tillatelsene er i boks har Nordic Mining begynt å rasle med gravemaskinene. Da må vi finne fram lenkene. Kjære alle sammen. Når regjeringa ikke klarer å ta vare på miljøet hvem skal gjøre det da? Vi kan ikke la dem lukke øynene og dumpe i fjordene Nordic Mining og Nussir skal vite. You ain t seen nothing yet. For vi gir aldri opp Førdefjorden og Repparfjorden er forbi. Og 2016 kommer til å bli et viktig år. Men også i 2017 skjer det noe spennende. 50 år med miljøkamp over hele landet For det er kanskje ikke så mange som vet det. Men om ett år i 2017 har Natur og Ungdom jubileum. Og det er ikke noe hvilket som helst jubileum. Når landsmøtet drar seg mot slutten ett år og fire dager fra nå, så går vi inn i det året hvor Natur og Ungdom fyller 50 år.

8 I et halvt århundre har miljøaktivister stått opp for natur, miljø og klima. For Hortulanfuglen i myra på Romerike. Og mot forurensende gasskraftverk. For et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Mot oljeboring på Mørekysten og Skagerrak. For reine fjorder og mot industriutslipp. Når vi ser tilbake, er det mange miljøsaker som ikke hadde sett ut som de ser i dag, hadde det ikke vært for Natur og Ungdom. Det er fremdeles ett år til jubileet. Men jeg vil at dere skal bruke året på å tenke. Hva er et vi kan få til. Og hva er det vi har gjort. For enten det er kampen mot forurensende E6 over verdifull natur og matjord på 2000-tallet. Vern av Trillemarka i Buskerud. Om det er aksjonistene på Snøhvit i Hammerfest. Eller de som kjemper for Hortulanfuglen på Romerike. Vindkraftverk eller bilfritt sentrum i Oslo. Enten vi har tapt eller vunnet eller noe midt i mellom. Så er det som gjør NU spesielt at vi er over alt. Da jeg begynte i NU, så var vi 86 lokallag. Året etter var vi 103. Det var praktisk talt NU-lokallag i hver en by og bygd i landet. Da jeg begynte på kontoret i Torggata var tallet nede i Og siden har vi ligget og duppa rundt 65. Er tallet et poeng i seg selv? Nei. Men det har noe å si likevel. For det som er grunnstammen i denne organisasjonen, det er lokallaga. Det er de stedene hvor NU-ere har slått seg sammen, at vi har vunnet gjennom. Det er når det finnes noe som heter Skedsmo eller Vågan Natur og Ungdom, at ungdom fra Skedsmo og Vågan har et sted å vinne miljøseire og ta kampen for miljøet. Og derfor er det en glede å kunne si, at på dette landsmøtet er vi ikke lenger på 60-tallet. Vi er ikke på 70-tallet. I 2016 har det blitt starta 23 nye lokallag, og kjære venner: Tallet er 87.

9 Og når jeg ser ut over dere, så skjønner jeg også at det er ikke bare et tall. For det er kanskje derfor dette er det største landsmøtet jeg har opplevd så lenge jeg har vært med i NU. Det er når Oslo Nord NU får gjennomslag for sykkelvei i Storo-rundkjøringa. Eller når Moss NU og Horten NU sikrer vedtak mot trafikkøkende fjordkryssing i Oslofjorden. Når Tromsø NU møter Trine Skei Grande når Venstre har landsmøtet sitt der og gir henne boksehansker for miljøkampen. Når Finnmark NU aksjonerer mot den nye Goliat-oljeplattformen. Når politikere møter oss uansett hvor de drar. Det er da vi viser vår styrke. Jeg håper vi i året som kommer kan bli enda større. For jeg ønsker meg et enda større Natur og Ungdom. Med plass til enda flere. Og hvor vi er til stede enda flere steder, og de utålmodige miljøaktivistene i Skedsmo har et sted å gå. For er det en ting som er sikkert, er det at i årene som kommer, så kommer det ikke til å bli mindre viktig med noen som sørger for å gi politikerne et spark bak. For det haster. I året som kommer skal vi dersom dere bevilger penger til det utarbeide en historiebok, som skal dokumentere noen av disse seirene og disse kampene. Jeg gleder meg til de 50 årene som kommer. For Erna, Jonas, Storting og regjering har ikke sett det siste til Natur og Ungdom. Takk for meg Kjære alle sammen. Jeg har vært i denne organisasjonen i 8 år. 5 av dem på kontoret i Torggata. Det er ikke alle som er så privilegerte at de får lov til å lede en så flott organisasjon som Natur og Ungdom. Det er ikke alle som får lov til å være leder for en så fantastisk gjeng med inspirerende, kick-ass miljøaktivister fra hver en krok av landet. Det beste norsk ungdom har å by på. Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om de som er flinkest. Da snakker jeg ikke om de som er de mest oppdragne. De som gjør mest som de skal. Eller det de får beskjed om. NU er de som skjønner, at om denne verden skal gå

10 framover, så må noen tørre å vise fingeren til Statoil. Da må noen tørre å rasle med lenkene. Og si det sånn det er. Jeg begynte å engasjere meg i denne organisasjonen fordi jeg ville ha bedre busstilbud inn til Ålesund fra der jeg bodde. Jeg ble med i fylkesstyre fordi jeg skjønte at det er her det er mulig å gjøre sitt for å redde verden. Det som kanskje gjør det verst å slutte, er likevel at det er så mange av dere jeg ikke har rukket å bli kjent med. Jeg håper dere som sitter her i dag blir lenge i Natur og Ungdom. Og om 5 år er det kanskje en av dere som står her og holder denne talen. Når jeg gikk på som NU-leder for to år siden, tenkte jeg: De skal pokker ikke få lov til å dumpe gruveavfall i fjordene. Koke kloden. Og flytte på iskanten for å bore etter olje. Not on my watch. Om fire dager sier jeg takk for meg. Og det er kanskje noe av det skumleste jeg har gjort. Likevel er det som gjør det greit at det står noen der og tar over. Og det er dere. Kjære landsmøte. Festen er ikke over, det er fjorder, oljefrie havområder, urørte skoger, og klimafordrevne mennesker i sør igjen. Og visst pokker skal vi ta vare på dem. Kjære alle sammen. Takk for meg og godt landsmøte!