Sakskart til møte i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg fredag 2. november 2018

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg fredag 2. november 2018 Møtested: Quality Hotel Tønsberg Møterom: - Møtedato: Tid: 08:30-11:45 Sak //

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 33/18 Kontaktutvalgets møte 8. juni godkjenning av protokoll 34/18 Sluttrapport fra questback-undersøkelse om Østlandssamarbeidet 35/18 Oppfølging etter workshop - Østlandssamarbeidet etter regionreformen 36/18 Regionreformen og oppgavemeldinga - oppfølging 37/18 Felles fagskolestrategi på Østlandet 38/18 Kommisjonsmøte Schleswig-Holstein 39/18 Orienteringssak om BSSSC formannskap /18 Sluttrapport - gjennomført godsanalyse 41/18 Status arbeid med ny Østlandspakke 42/18 Kommunikasjonsarbeid InterCity 2 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 33/18 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Kontaktutvalgets møte 8. juni godkjenning av protokoll Sekretariatets innstilling Protokoll fra kontaktutvalgets møte 8. juni 2018 godkjennes uten merknader. Saksredegjørelse Utkast til protokoll legges frem for behandling/godkjenning. Protokollutkastet er tidligere sendt ut til kontaktutvalgets medlemmer 2. juli 2018 for gjennomgang. Protokollutkast følger som separat vedlegg. Oslo, 17. oktober 2018 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Separat vedlegg: Utkast til protokoll 5 3

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 36/18 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg /18 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Sluttrapport fra questback-undersøkelse om Østlandssamarbeidet Rådmannsutvalgets behandling: Utvalget sluttet seg til innstillingen og gav uttrykk for at resultatene fra undersøkelsen er nyttig å ha med som bakgrunnsmateriale når Østlandssamarbeidets fremtidige rolle og oppgaver skal bestemmes. Rådmannsutvalgets innstiling: Kontaktutvalget tar resultatene fra questback-undersøkelsen til orientering. Sekretariatets innstilling Kontaktutvalget tar resultatene fra questback-undersøkelsen til orientering. Saksredegjørelse Kontaktutvalget besluttet på møte 8. juni 2018 å nedsette en politisk styringsgruppe som fikk i mandat å se nærmere på oppgaver og rolle til Østlandssamarbeidet etter regionreformen. Sekretariatet har i denne forbindelse gjennomført en kvantitativ undersøkelse i form av en questback-kartlegging der sentrale politikere og adm. ansatte i fylkeskommunene på Østlandet har fått mulighet til anonymt å kunne gi uttrykk for egne synspunkter om Østlandssamarbeidet. 7 4

5 Resultatene fra undersøkelsen fremgår av sluttrapport datert 17 september Sluttrapporten, som er vedlagt innkallingen i separat vedlegg, inngår som kunnskapsunderlag for det videre arbeid med å drøfte hvilke oppgaver og hvilken rolle Østlandssamarbeidet skal ha etter regionreformen. Oslo, 4. oktober 2018 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Separat vedlegg: Sluttrapport fra questbackundersøkelse 8 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 35/18 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Oppfølging etter workshop - Østlandssamarbeidet etter regionreformen Sekretariatets innstilling 1. Kontaktutvalget ber sekretariatet dokumentere og systematisere innspillene som ble gitt på workshop «Østlandssamarbeidet 2025» 2. Kontaktutvalget ber politisk styringsgruppe følge opp innspillene og synspunktene som ble gitt i forbindelse med workshop og påfølgende kontaktutvalgsmøte 2. november Saksredegjørelse Kontaktutvalget har nedsatt en politisk styringsgruppe som skal vurdere hvilken rolle og hvilke oppgaver Østlandssamarbeidet skal ha fra 1. januar 2020, jf. sak 27/18. Styringsgruppens konklusjoner og tilrådning skal være klar innen 1. februar 2019 og skal drøftes på møte i kontaktutvalget i mars Innledningsvis på KU-møtet i Tønsberg fredag 2. november gjennomføres det en workshop (se vedlegg) der kontaktutvalgets medlemmer inviteres til å komme med vurderinger og refleksjoner om Østlandssamarbeidets fremtidige rolle og oppgaver slik at politisk styringsgruppe får relevante innspill i sitt videre arbeid. I forbindelse med gjennomføringen av workshop er det ikke satt av tid til diskusjoner i plenum og innspillene vil derfor samles inn og en egen rapport vil bli utarbeidet og distribuert til deltagerne i etterkant. Når først kontaktutvalget er samlet kan det imidlertid være nyttig at hver enkelt av fylkeskommunene i etterkant av workshop reflekterer over diskusjonene og innspillene som kom frem i diskusjonene. Er det noen innspill og føringer som 9 6

7 fylkeskommunene mener det er spesielt viktig at politisk styringsgruppe tar med seg i sitt videre arbeid? Oslo, 17. oktober 2018 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Program for workshop 10 7

8 WORKSHOP ØSTANDSSAMARBEIDET 2025 Tid: Fredag 2. november 08:30-10:30 Sted: Quality Hotel Tønsberg Bakgrunn: Kontaktutvalget har nedsatt en politisk styringsgruppe som skal vurdere hvilken rolle og hvilke oppgaver Østlandssamarbeidet skal ha fra 1. januar Styringsgruppens konklusjoner og tilrådning skal være klar innen 1. februar 2019 og skal drøftes på møte i kontaktutvalget i mars Mål med workshop: Få frem vurderinger og refleksjoner fra fylkeskommunene om Østlandssamarbeidets fremtidige rolle og oppgaver slik at politisk styringsgruppe kan ta med seg relevante innspill i sitt videre arbeid. Informanter/deltagere: Medlemmene av kontaktutvalget. (NB: Synpunkter fra andre informanter vil også være viktige, og vil bli innhentet gjennom andre kanaler og på andre arenaer). Prosessleder: Sekretariatsleder Dokumentasjon: Stikkordene fra gruppediskusjonene nedtegnes på eget skjema som overleveres sekretariatet/prosessleder. Sluttprodukt: Rapport som oppsummerer og dokumenterer de viktigste innspillene fra workshop. Dette betyr at det ikke vil bli satt av tid under workshop til plenumsgjennomgang av input fra gruppearbeidene. I forbindelse med behandling av aktuell sak på sakskart vil det imidlertid åpnes for diskusjon, der temaene og input fra workshop kan deles. 11 8

9 Gjennomføring 08:15 Kaffe 08:30 Kort innledning v/anne Karin Torp Adolfsen, leder av politisk styringsgruppe ØS25 08:35 Presentasjon av sluttrapport Questback Østlandssamarbeidet før og etter regionreformen v/sekretariatsleder Jon Petter Arntzen 08:50 Hva er de største og viktigste utfordringene for Østlandet de neste 10 årene? Korte 5-minutters innlegg fra hver av de fire fremtidige fylkeskommunene Vestfold og Telemark Viken Oslo Innlandet 09:15 Gruppeoppgave A: Hvilke fylkesoverskridende politikkområder og oppgaver kan det i fremtiden være naturlig for de fire nye fylkeskommunene å samarbeide om med Østlandet som «geografisk definisjonsområde». Og tilsvarende; hvilke politikkområder og hvilke oppgaver løses bedre innenfor egen fylkeskommune og/eller på nasjonalt nivå gjennom KS. 09:45 Kaffepause 10:00 Gruppeoppgave B: Hvordan bør samarbeidet mellom fylkeskommunene på Østlandet i fremtiden være organisert? Hvilke og hvor mange organisasjoner har man behov for? Østlandssamarbeidet fremtidig organisering og lokalisering? Østlandssamarbeidet hvilke politiske utvalg og adm. grupper vil man ha behov for? Aktuelle finansieringsmodeller? 10:25 Kort oppsummering av workshop v/ Roger Ryberg, leder av kontaktutvalget Behandling av ordinært sakskart 12 9

10 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 36/18 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Regionreformen og oppgavemeldinga - oppfølging Innstilling 1. Kontaktutvalget ser det som naturlig at det utarbeides en høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet om oppgavemeldingen. 2. Rådmannsutvalget bes utarbeide et forslag til uttalelse som koordineres med KS før denne oversendes departementet. Saksredegjørelse Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti presenterte den 24. september en avtale knyttet til oppgavefordelingen i regionreformen, samtidig som partiene markerte at regionreformen gjennomføres som planlagt med totalt 11 fylkeskommuner herunder Viken. Regjeringens og KrFs forslag til nye oppgaver innebærer blant annet at fylkeskommunene overtar flere oppgaver innen blant annet klima, samferdsel, næring, integrering og landbruk. Fylkesveinettet skal overføres fra Statens vegvesen og vil bidra til at fylkeskommunene får en enda viktigere rolle på samferdselsområdet. Oppgaver innen blant annet barnevern og kultur skal utredes videre. Den fullstendige oppgavemeldingen fra regjeringen legges frem 19. oktober Det vises videre til signalene som ble gitt av kontaktutvalget i sak 23/18 vedr. regionreformen (juni 2018) der man så det som ønskelig med et fortsatt engasjement fra Østlandssamarbeidet og der man også pekte på koordinering/samordning med KS. Rådmannsutvalget drøftet saken på møte 12. oktober og følgende vedtak ble gjort 1. Rådmannsutvalget ser det som naturlig at det settes av tid på KU-møte i Tønsberg 1. og 2. november til å drøfte innholdet i oppgavemeldinga som ventes fremlagt 19. oktober. 2. Det er også naturlig å drøfte Østlandssamarbeidets rolle i det videre arbeidet og at dettes ses i sammenheng med KS sitt rolle

11 Sekretariatet ser det som aktuelt at Østlandssamarbeidet utarbeider en egen høringsuttalelse i saken og at denne fokuserer på fylkesoverskridende politikkområder/oppgaver som har betydning for Østlandet. Det vil også være naturlig at kontaktutvalget drøfter om det er aktuelt å iverksette andre tiltak/kommunikasjonsaktiviteter i regi av Østlandssamarbeidet som kan bidra til at fylkeskommune får utvidede roller/oppgaver når regionreformen trer i kraft 1. januar Det forutsettes at evt. høringsuttalelser og/eller kommunikasjonsaktiviteter samordnes med KS. Oslo, 18. oktober 2018 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen 14 11

12 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 37/18 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Felles fagskolestrategi på Østlandet Innstilling fra fagpolitisk utvalg Kontaktutvalget finner at en felles fagskolestrategi for Østlandet er en hensiktsmessig oppfølging av oppdrag til fagpolitisk utvalg om å styrke fagskolene på Østlandet og Kontaktutvalget slutter seg til felles fagskolestrategi, jf. fylkeskommunal behandling. Fagskolene er på dagsorden både regionalt og nasjonalt og det er stort behov for flere med fagskoleutdanning både i næringsliv og i kommunesektoren. Kontaktutvalget vil tilrå at fylkeskommunene i fellesskap vurderer videreutvikling av og analyserer behov for fagskoletilbud, i samarbeid med fagskolestyrene og rektorene, samt partene i arbeidslivet og KS i fylkene (evt. gjennom yrkesopplæringsnemnda i fylkene). Fagpolitisk utvalg bes om å følge opp dette sammen med administrasjonene. Østlandssamarbeidet ved kontaktutvalgets leder vil sende henvendelse til Regjering og Storting om at statlig finansieringsordning må følge opp påpekte behov i tekniske fag, landbruksfag, helse- og oppvekstfag og det må gis muligheter for oppstart på andre områder der det er behov, slik som f.eks. innen reiseliv. Finansieringsordninger må innrettes slik at fylkeskommunene kan foreta politiske vurderinger ut fra lokale, regionale og nasjonale behov for fagskoleutdanninger. Godkjenningsordninger i NOKUT må gjenspeile behov for rask oppstart av fagskoletilbud iht. arbeidslivets behov og de omstillinger som foregår. Fagskolene opplever at godkjenningsordninger hos NOKUT i lang tid har vært lite hensiktsmessige. Fylkeskommuner på Østlandet har satt i gang utviklingsarbeid i Høyere Yrkesfaglig Utdanning, for utvikling av bachelorutdanning basert på yrkesfag. Det er stor interesse f.eks. i byggenæringen og hos mulige studenter. Staten ved NOKUT burde derfor bidra til at opplæringstilbudet kommer i gang. Kunnskapsministeren bes sørge for at NOKUT bidrar til den kunnskapsoppbygging som samfunnet trenger

13 Saksredegjørelse Sak om felles fagskolestrategi for fylkeskommunene på Østlandet legges med dette fram for kontaktutvalget for behandling. Bakgrunn for saken Utgangspunktet for arbeidet med en felles fagskolestrategi er oppdrag fra kontaktutvalget, gitt til fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse, verdiskaping, jf. KU-sak 12/2017: Kontaktutvalget ber fagpolitisk utvalg vurdere hvordan man gjennom Østlandssamarbeidet kan bidra til å styrke fagskolene i regionen. En arbeidsgruppe med representanter fra fagskolegruppa og rektorene ved de fylkeskommunale fagskolene utarbeidet sammen med sekretariatet sist vinter et forslag til strategi. Strategien omfatter følgende tre hovedtema: Regional utvikling og samarbeid Finansiering Kvalitet og godkjenningsordninger (NOKUT) Et separat punkt om organisering ble tatt ut av fagpolitisk utvalg og oversendt de respektive fellesnemndene for de nye fylkeskommunene for behandling/oppfølging. Fagpolitisk utvalg vedtok i mai å sende strategiforslaget som høringssak til fylkeskommunene. Oversikt over fylkeskommunenes politiske behandling av strategiforslaget fremgår av vedlegg 2. Saksbehandler i Vestfold og i Telemark redigerte strategidokumentet sommeren 2018 slik at ordvalget ble i samsvar med begreper i ny fagskolelov (lov om høyere yrkesfaglig utdanning). Behandling av saken i kompetansegruppa Den redigerte versjonen av strategiforslaget ble lagt fram og drøftet på møte i kompetansegruppa og innstilling i saken ble utarbeidet for behandling i fagpolitisk utvalg. Behandling av saken i fagpolitisk utvalg. Fagpolitisk utvalg behandlet strategiforslaget på møte , jf. sak 13/2018. I utvalget ble det vist til at Vestfold ved politisk behandling ikke støtter punkt 8 (om Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS) og at Hedmark ikke har deltatt i å opprette dette selskapet, som har som oppgave å få fram en pilot for høyere utdanning som bygger på yrkesfag (utdanning utover fagskole). Etter drøfting og behandling i fagpolitisk utvalg ble forslag til felles fagskolestrategi fastsatt. Strategiforslaget fremgår av vedlegg 1. Fagpolitisk utvalg besluttet på møte å fremme følgende innstilling i saken: Kontaktutvalget finner at en felles fagskolestrategi for Østlandet er en hensiktsmessig oppfølging av oppdrag til fagpolitisk utvalg om å styrke fagskolene på Østlandet og Kontaktutvalget slutter seg til felles fagskolestrategi, jf. fylkeskommunal behandling. Fagskolene er på dagsorden både regionalt og nasjonalt og det er stort behov for flere med fagskoleutdanning både i næringsliv og i kommunesektoren

14 Kontaktutvalget vil tilrå at fylkeskommunene i fellesskap vurderer videreutvikling av og analyserer behov for fagskoletilbud, i samarbeid med fagskolestyrene og rektorene, samt partene i arbeidslivet og KS i fylkene (evt. gjennom yrkesopplæringsnemnda i fylkene). Fagpolitisk utvalg bes om å følge opp dette sammen med administrasjonene. Østlandssamarbeidet ved kontaktutvalgets leder vil sende henvendelse til Regjering og Storting om at statlig finansieringsordning må følge opp påpekte behov i tekniske fag, landbruksfag, helse- og oppvekstfag og det må gis muligheter for oppstart på andre områder der det er behov, slik som f.eks. innen reiseliv. Finansieringsordninger må innrettes slik at fylkeskommunene kan foreta politiske vurderinger ut fra lokale, regionale og nasjonale behov for fagskoleutdanninger. Godkjenningsordninger i NOKUT må gjenspeile behov for rask oppstart av fagskoletilbud iht. arbeidslivets behov og de omstillinger som foregår. Fagskolene opplever at godkjenningsordninger hos NOKUT i lang tid har vært lite hensiktsmessige. Fylkeskommuner på Østlandet har satt i gang utviklingsarbeid i Høyere Yrkesfaglig Utdanning, for utvikling av bachelorutdanning basert på yrkesfag. Det er stor interesse f.eks. i byggenæringen og hos mulige studenter. Staten ved NOKUT burde derfor bidra til at opplæringstilbudet kommer i gang. Kunnskapsministeren bes sørge for at NOKUT bidrar til den kunnskapsoppbygging som samfunnet trenger. Avsluttende kommentarer Til orientering nevnes at status for organisering av fylkeskommunale fagskoler på Østlandet er at Innlandet har en felles fagskole. Vestfold og Telemark startet drøftinger om sammenslåing før arbeidet med ny fylkeskommune ble påbegynt. Akershus fylkeskommune har sagt opp avtale med Oslo om felles fagskole, og i Viken er fagskole tema for en av arbeidsgruppene innen kompetanse. Når det gjelder finansiering har fylkeskommunene fått et utvidet forvaltningsansvar også for private fagskoletilbud, jamfør ny finansieringsordning fra I og med at felles fagskolestrategi er behandlet i fylkeskommunene er det ikke lagt ved et utdypende saksframlegg i denne saken. Saksbehandler: Unn Ribe Oslo, 19. oktober 2018 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Vedlegg: 1: Felles fagskolestrategi for Østlandet : Politisk behandling av saken i fylkeskommunene 17 14

15 Vedlegg 1: FELLES FAGSKOLESTRATEGI slik den foreligger etter «språkvask» ved Vestfold og Telemark iht ny fagskolelov. Til orientering så har fylkestinget i Vestfold foreslått at punkt 8 ikke tas med. Oppfølging vil skje ved de ulike instansene, med initiativ ved fagskolegruppe og kompetansegruppe og politisk behandling i fagpolitisk utvalg og i fylkeskommunene, eventuelt i fagskolestyrene eller hos rektorene når et ansvarsområde tilligger fagskolen selv. FELLES FAGSKOLESTRATEGI FOR FYLKESKOMMUNENE PÅ ØSTLANDET Utgangspunktet for arbeidet med en felles fagskolestrategi er oppdrag fra Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet (sak 12/2017) til fagpolitisk utvalg opplæring, kompetanse, verdiskaping : «Kontaktutvalget ber fagpolitisk utvalg vurdere hvordan man gjennom Østlandssamarbeidet kan bidra til å styrke fagskolene i regionen.» Forslag til visjon : Fagskolene på Østlandet skal som høyere yrkesfaglig utdanning være attraktive, fleksible, foretrukne og utviklende læringsarenaer for studenter, kursdeltagere, tilsatte, arbeidslivet og andre samarbeidspartnere. Skolene skal ivareta lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Strategien omfatter følgende tre områder med målsettinger og tiltak : A. (1) Regional utvikling og samarbeid B. (2) Finansiering C. (3) Kvalitet og godkjenningsordninger (NOKUT) A: Regional utvikling og samarbeid I Meld.St. 9 ( ), fagskolemeldingen, har Solbergregjeringen en visjon om at «fagskoleutdanning på sikt skal være mer attraktiv, ha flere studenter, større fagmiljøer og at fagskolesektoren som helhet skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet». Nye, større fylkeskommuner gis større ansvar for kompetansepolitikk og samfunnsutvikling. Globale, nasjonale og regionale utviklingstrekk påvirker samfunnet vårt, med globalisering, iktteknologi, robotisering og omstilling i industrien (Industri 4.0.). For arbeidstakere blir det behov for omstillingsprosesser og med det livslang læring. Det er behov for innovasjon ikke bare i bedrifter, men også i offentlig sektor. Et eksempel på dette er bruk av velferdsteknologi i helsesektoren. NHO peker på et stort behov for yrkesfag og folk med fagskole. Likeledes har helsesektoren behov for ansatte med fagbrev som grunnutdanning etterfulgt av spisskompetanse som fagskoleutdanninger kan gi. Målsettinger og tiltak: 18 15

16 1.Fylkeskommunene har et felles kunnskapsgrunnlag for å kunne tilby fagskoleutdanninger tilpasset arbeidslivets behov. a) Fylkeskommunene utarbeider et kunnskapsgrunnlag og analyserer behovene for fagskoleutdanninger på Østlandet, på grunnlag av de kompetansepolitiske planene i fylkene. b) Videre vurderes hvilke behov for nasjonale tilbud som fagskolene på Østlandet bør ta ansvar for. 2.Samarbeidet mellom fagskolene på Østlandet videreutvikles. a) De fylkeskommunale fagskolene på Østlandet har lenge samarbeidet om felles informasjonskatalog, inntak og noen fagtilbud. Rektorer og fagskolestyrer drøfter på hvilke områder fagskolene bør videreutvikle samarbeidet. b) Det drøftes særskilt hvilke utdanningstilbud det eventuelt bør samarbeides om og hvilke tilbud det det er naturlig å utvikle, eventuelt «spisse» ved én fagskole. 3. Fagskolen skal være kjent som høyere yrkesfaglig utdanning og som en attraktiv utdanningsveg etter fagbrev / videregående opplæring a)holdningskampanjer og omdømmeprosjekter iverksettes. Fylkeskommunene bruker de arenaer som finnes til å gi kunnskap og bygge et positivt omdømme for fagskolen som praktisk utdanningsveg. b) Særlig fagskolene selv, karriereveiledere, yrkesfaglærere, opplæringskontorer, partene i arbeidslivet og bransjene må ses som viktige aktører når det gjelder å synliggjøre yrkesfagutdanninger som samfunnet har behov for. 4.Fagskolene bidrar til utvikling og omstilling i arbeidslivet og livslang læring for den enkelte a) Fagskolene på Østlandet skal gi utdanningstilbud ut fra lokale, regionale og nasjonale behov som regionen bør ta ansvar for. Fagskolene vil forholde seg både til behov som arbeidslivet har for kompetanse, og behov som enkeltpersoner har for læring og utvikling. Det kan organiseres som hele fagskoleutdanninger eller kortere kurs. b)fylkeskommunene vil arbeide overfor departementet for at fagskolene som institusjoner for høyere yrkesfaglig utdanning får ansvar for å tilby yrkesfaglærere full formell kompetanse, inkludert yrkesfaglig pedagogikk B: Finansiering Det ble i fra forvaltningsreformen (2010) og utover gitt signaler om at finansieringen av fagskolene skulle legges om. Stortinget gjorde vedtak i 2017 og Regjeringen fulgte opp med ny finansieringsordning fra 2018 og oppdragsbrev til fylkeskommunene om et videre forvaltningsansvar enn tidligere. Tilskudd samles nå i ett budsjettkapittel i statsbudsjettet under 19 16

17 Kunnskapsdepartementet. Tilskuddet pr fagskoleplass er fremdeles lavere enn det en plass i gjennomsnitt koster, så fagskolene og fylkeskommunene har utfordringer med å kunne utvikle fagskolene. Et par av fylkeskommunene på Østlandet har derfor i noen år bidratt med egne midler i tillegg til statstilskudd. Målsettinger og tiltak: 5.Finansieringen av fagskoletilbud må gjenspeile reelle kostnader og ta hensyn til særlig kostbare tilbud. Grunntilskuddet må være forutsigbart og må sammen med det nye resultatbaserte tilskuddet gi fagskolene nok ressurser til en kvalitetsmessig god drift. I tillegg trenger fagskolene utviklingsmidler for å kunne bidra til nødvendig omstilling og utvikling i arbeidslivet. a) Fagskolesektoren er på den politiske dagsorden. Fylkeskommunene samarbeider og kommuniserer behov og utfordringer til departement og Storting. Dersom fagskolesektoren skal vokse, slik fagskolemeldingen har som målsetting, må staten tilføre sektoren ressurser i henhold til dette. b) Østlandssamarbeidet og fylkeskommunene vil bruke muligheter til dialog i politiske møter dit departement og stortingsrepresentanter inviteres. For å fremme fagskolen, skal vi sammen vurdere innspill til høringssaker og bruke høringer i stortingskomité. c) Fylkeskommunene skal aktivt sørge for at FFU/KS følger opp saker som gjelder finansiering, i sine konsultasjonsmøter med Regjeringen / departementet. C: Kvalitet og godkjenningsordninger Land i Europa har utviklet et europeisk kvalifikasjonsrammeverk og Norge har bygget et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk med innplasseringer fra grunnskole opp til doktorgrad. Fagskoleutdanning defineres etter loven som høyere yrkesfaglig utdanning, men er plassert lavere i kvalifikasjonsrammeverket enn akademiske utdanninger. Kunnskapsdepartementet har opprettet NOKUT som kvalitetsorgan, for universiteter, høgskoler og fagskoler. NOKUTs tradisjon har vært oppfølging av akademiske institusjoner. Fagskolene har behov for en godkjenningsordning, for raskt å kunne tilpasse seg et arbeidsliv i utvikling, «tilpasset nye kompetansebehov og krav i arbeidslivet» (NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg) Målsettinger og tiltak: 6. Fagskoleutdanning skal verdsettes som høyere yrkesfaglig utdanning. Dette skal gjenspeiles i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. a) Fylkeskommunene og fagskolene med sine styrer vil arbeide aktivt for å påvirke nasjonal utdanningspolitikk for å sikre endringer i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, for at fagskoleutdanninger får innplassering som likeverdige med akademiske høgskoleutdanninger

18 7. NOKUT skal modernisere sine godkjenningsordninger for fagskolesektoren. a) Fylkeskommunene, i samarbeid med de fylkeskommunale fagskolene og deres styrer, vil ta opp med Kunnskapsdepartementet at NOKUT må innrette sine godkjenningsordninger for fagskolene på en slik måte at raske endringer i utdanningstilbudene kan være mulig. b) De fylkeskommunale fagskolene må søke om å bli akkreditert slik at de selv kan opprette studietilbud. Gjennom forpliktende samarbeid oppnås synergier som kan forenkle etablering av nye tilbud ved den enkelte fagskole. c) Fylkeskommunene tar opp med Kunnskapsdepartementet at NOKUT-godkjenning for fagskoletilbud ved én fagskole skal kunne gjelde for flere samarbeidende fagskoler. Fagplaner utarbeidet ved én fylkeskommunal fagskole bør kunne brukes ved flere. Detaljerte krav fra NOKUT med hensyn til lokalisering, lærerkrefter med videre, bør avskaffes. 8.Utvikling innovasjon: Etter initiativ ved de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet og oppfølging ved fylkeskommuner, gjennomføres et nybrottsarbeid i Høyere yrkesfaglig utdanning a.s for en bachelor med yrkesfagbakgrunn. a) Fylkeskommunene vil bidra til når NOKUT-godkjenning foreligger at en pilot gjennomføres, i ledelse på byggeplass på bachelornivå. b) Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS skal, i samarbeid med fylkeskommunene, bidra til at flere tilbud, basert på praktiske og yrkesfaglige fagskoleutdanninger kan utvikles på bachelornivå, når det er behov for dette

19 Vedlegg 2: POLITISK BEHANDLING I FYLKESKOMMUNENE Akershus : i hovedutvalg for utdanning og kompetanse og i fylkestinget Hovedutvalgets innstilling overfor fylkestinget : Fylkestinget støtter den foreslåtte felles fagskolestrategi for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Buskerud: hovedutvalgssak og deretter til fylkestinget Vedtak: Fylkestinget støtter den foreslåtte felles fagskolestrategi for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Fylkestingets prioriteringer fremgår av vedlagte tabell. (Forslagene fra tabellen er tatt inn i oversikten nedenfor) Hedmark: sak i fylkesrådet Vedtak: Fylkesrådet støtter den foreslåtte felles fagskolestrategi for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Fylkesrådet anser at følgende målsettinger i strategien bør prioriteres fremover: Målsetting 2: Samarbeidet mellom fagskolene på Østlandet videreutvikles Målsetting 5: Finansieringen av fagskoletilbud må gjenspeile reelle kostnader og ta hensyn til særlig kostbare tilbud Målsetting 7: NOKUT skal modernisere sine godkjenningsordninger for fagskolesektoren. Oppland: sak i fylkesutvalget Vedtak: Fylkesutvalget støtter den foreslåtte felles fagskolestrategi for Østlandssamarbeidet. Strategien omfatter følgende målsettinger: 1. Fylkeskommunene har et felles kunnskapsgrunnlag for å kunne tilby fagskoleutdanninger tilpasset arbeidslivets behov. 2. Samarbeidet mellom fagskolene på Østlandet videreutvikles. 3. Fagskolen skal være kjent som en attraktiv utdanningsveg etter fagbrev / videregående opplæring. 4. Fagskolene bidrar til utvikling og omstilling i arbeidslivet og livslang læring for den enkelte. 5. Finansieringen av fagskoletilbud må gjenspeile reelle kostnader og ta hensyn til særlig kostbare tilbud. 6. Fagskoleutdanning skal verdsettes som høyere utdanning og dette skal gjenspeiles i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 7. NOKUT skal modernisere sine godkjenningsordninger for fagskolesektoren. 8. Utvikling innovasjon: Etter initiativ ved de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet og oppfølging ved fylkeskommuner, gjennomføres et nybrottsarbeid i Høyere yrkesfaglig utdanning as for en bachelor med yrkesfagbakgrunn. Telemark: sak i yrkesopplæringsnemnda , i hovedutval for næringsutvikling , i hovedutval for kompetanse og i fylkesutval Vedtak i hovedutval / innstilling overfor fylkesutvalet: 22 19

20 Fylkesutvalet i Telemark stiller seg bak forslaget til felles fagskulestrategi for Østlandssamarbeidet, med dei endringar som fylkesrådmannen foreslår. Fylkesutvalet stiller seg vidare bak at det i første del av strategiperioden prioriterast å utarbeidet eit kunnskapsgrunnlag i Østlandssamarbeidet for å dekkje behovet for høgare yrkesfagleg utdanning, lokalt, regionalt og nasjonalt. Vestfold: sak i yrkesopplæringsnemnda og i hovedutvalg utdanning , i fylkestinget Vedtak: 1. Vestfold fylkeskommune stiller seg bak forslaget til felles fagskolestrategi for Østlandssamarbeidet med de endringer som er foreslått i vedlegg 1, og med unntak av kapittel 3, punkt Vestfold fylkeskommune stiller seg bak at det i første del av strategiperioden prioriteres å utarbeide et kunnskapsgrunnlag i Østlandssamarbeidet for å dekke behovet for høyere yrkesfaglig utdanning, lokalt, regionalt og nasjonalt. (Merknad: Vedlegg 1 = revidert forslag til strategi, som her i saken til Kontaktutvalget også foreligger som vedlegg 1. Med unntak av kapittel 3, punkt 8 : dvs Vestfold stiller seg ikke bak punktet om Utvikling innovasjon (Høyere yrkesfaglig utdanning a.s.) Østfold: sak i opplæringskomitéen og i fylkestinget Vedtak: Fylkestinget støtter den foreslåtte felles fagskolestrategien for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet og gir sin tilslutning til fylkesrådmannens forslag til prioriteringer. Det som særlig prioriteres er samarbeidet mellom fagskolene på Østlandet og et felles initiativ fra fylkeskommunene mot sentrale myndigheter for å sikre at de statlige rammebetingelsene for finansiering gjenspeiler fagskolenes reelle kostnader. Nedenfor her er en oversikt over prioriteringer som er gjort, prioriteringer som er tatt inn i innstillingen til vedtak ovenfor. OVERSIKT - følger nummerering av område / målsetting i strategien Område / målsetting nr Foreslås av fylkeskommune: Merknad Regional utvikling 1.Felles kunnskapsgrunnlag 2.Samarbeid mellom fagskolene videreutvikles Dette er punktet Vestfold og Telemark prioriterer. Buskerud :( prioritet gul) nb nasjonale behov. Buskerud (rød prioritet), Hedmark og Østfold. Utarbeide grunnlag + analyse av behov, ut fra fk kompetansepolitiske planer Rektor og fagskole bør drøfte. Videre drøfte hva bør legges til én fagskole (spisse tilbud) 23 20

21 Finansiering 5. Finansiering, på politisk dagsorden Buskerud (rød prioritet), Hedmark, Østfold BFK: ta opp m KD, Storting HFK:Finansiering må gjenspeile kostnader og ta hensyn til særlig kostbare tilbud; nb landbruksfag. ØFK: rammebetingelser. Kvalitet godkjenning 6.Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 7.NOKUT må moderniseres Utvikling innovasjon 8.Høyere yrkesfaglig utdanning a.s. Buskerud (gul prioritet) Buskerud (gul prioritet) om godkjenningsordninger og om akkreditering (egengodkjenning hos fagskolen) Buskerud (gul prioritet) Vestfold: pkt 8 tas ikke med. Fagskoleutdanninger må innplasseres som likeverdige m akademiske utdanninger Godkjenningsordninger må moderniseres og bli raskere. Godkjent tilbud ved én fagskole må kunne brukes ved samarbeidende fagskole. Pilot bør gjennomføres, videreutvikle flere tilbud 24 21

22 25 22

23 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 38/18 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Kommisjonsmøte Schleswig-Holstein Sekretariatets innstilling 1. Kontaktutvalget tar saken til orientering. 2. Sekretariatet i ØS bes kontakte S-H for i fellesskap å bli enige om tidspunkt for neste kommisjonsmøte innen samarbeidet. Saksredegjørelse Innledning De åtte fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har siden 1998 hatt en samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Avtalen er underskrevet av alle åtte fylkeskommunene og koordineres gjennom Østlandssamarbeidet. Over mange år er det lagt et godt grunnlag for nære relasjoner og et tillitsforhold er skapt mellom Schleswig-Holstein og fylkeskommunene på Østlandet. En felles kommisjon med politiske representanter styrer samarbeidsavtalen og denne møtes en gang i året. I spesielle tilfeller, bl.a. i forbindelse med valg, forskyves kommisjonsmøtene til det påfølgende året. Dette var tilfelle i 2017 som følge av valget i Schleswig-Holstein i mai. Siste kommisjonsmøte i samarbeidet med delstaten Schleswig-Holstein ble avholdt i Fredrikstad 8. mars Referat fra møtet samt oppfølging på kulturområdet inngikk i møte i kontaktutvalget i juni. Internasjonalt fagpolitisk utvalg og internasjonal adm. gruppe har ansvar for løpende overvåking av oppfølging av samarbeidet og felles handlingsprogram (vedlagt). Neste kommisjonsmøte. Neste kommisjonsmøte er planlagt i Schleswig-Holstein, jf. referat fra møtet i Fredrikstad. Minister Sütterlin-Waack thanked for a good and interesting meeting and invited to the next Common Commission in Kiel or Lübeck in Det er pr. dato ikke kommet noen signaler fra Schleswig-Holstein om når og hvor de planlegger møtet

24 Etter initiativ fra internasjonal adm. gruppe ble det i internasjonalt fagpolitisk utvalg 21. september sett på muligheten for å forskyve neste kommisjonsmøte til våren Begrunnelsen for dette er arbeidet med regionreformen samt valg høsten Internasjonal adm. gruppe vil som tidligere forberede møtet sammen med departementet i Kiel. Internasjonalt fagpolitisk utvalg ønsket ikke å ta stilling til saken og ber om at kontaktutvalget vurderer om det er hensiktsmessig å gjennomføre kommisjonsmøtet som vanlig i 2019 eller om en skal gå i dialog med vertskapet i Schleswig-Holstein for å se på muligheten for å skyve møtet til våren I referat fra møtet er følgende konklusjon nedfelt: «Saken ble tatt til orientering. Videre samarbeid med Schleswig-Holstein vil være noe de nye fylkeskommunene må ta stilling til etter Kontaktutvalget bør i sitt møte 1-2. november vurdere om neste kommisjonsmøte i Tyskland bør anbefales utsatt til 2020 i dialog med partnere i Schleswig-Holstein.» Saken legges fram for kontaktutvalget med tanke på synspunkter fra fylkeskommunene for videre oppfølging overfor partnerne i Schleswig-Holstein. Oslo, 18. oktober 2018 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Ann Irene Sæternes Vedlegg: Cooperation perspectives 2018/

25 Cooperation between Eastern Norway County Network (ENCN) and Land Schleswig-Holstein Cooperation perspectives 2018/2019 (final per ) Vedlegg 1. Political cooperation The ENCN and Schleswig-Holstein cooperate on various fields of common interest. These may include short-term and long-term subjects and activities. Regional cooperation is an important element to develop and to strengthen the good relations between Norway and Germany, and to contribute to the implementation of the Norwegian Government s Strategy for Germany on regional level. The cooperation between the ENCN and Schleswig-Holstein is coordinated by the ENCN Secretariat on the Norwegian side and the Division for European Affairs of the Ministry of Justice, European Affairs, Consumer Protection and Equality of Schleswig-Holstein on the German side. The ENCN and Land Schleswig-Holstein are actively involved in the Baltic Sea States Subregional Cooperation (BSSSC) and work together closely. Roger Ryberg, Chairman of the ENCN, is chair of the BSSSC in and the secretariat is connected to the ENCN Secretariat in Oslo. Schleswig-Holstein and the ENCN also meet in the frame of the STRING cooperation. From 1 January 2018 Akershus and Östfold County Councils are full members of the STRING Cooperation. ENCN will continue as an observer in the political forum. Both partners participate in the Interreg B programmes for the Baltic Sea Region (BSRP) and for the North Sea Region (NSRP) as funding of bilateral activities through these programmes may always be an opportunity. Schleswig-Holstein and some regions within the ENCN are also members of the North Sea Commission (NSC), where regions around the North Sea are organized. The topics dealt with in the NSC are of a broader context and often go beyond the bilateral common subjects. 2. Specific fields of cooperation a. Transport Accessibility is an important topic for Schleswig-Holstein and for the ENCN. There are transport corridors via the Fehmarn Belt and Jutland from Norway to Germany and Europe, which are part of the Trans European Network (TEN-T). Those corridors are important for Norway s connection to Scandinavia and Europe, especially railway routes in order to develop and to allow for a sustainable transport of freight and passengers to/from the region. Schleswig-Holstein and the ENCN participate in projects which intend to make the transport corridors more environmental friendly through offering charging and fuelling stations for renewable energies along the way (for example the Great project of the STRING cooperation). Schleswig-Holstein and the ENCN keep each other informed about relevant activities and developments in the transport corridors and support each other s interests (for examples related to the Scandria2Act project in the Interreg Baltic Sea programme 28 25

26 and Northern Connection in the Interreg North Sea programme). b. Climate Climate change and its effects on the regions and cities causes severe problems in both Eastern Norway and Northern Germany. To cut emissions is a shared goal that also offers many opportunities for joint approaches in the fields of innovation, business and science. Climate adaptation will be an important issue in the years to come. Measures have to be developed and implemented at local and regional level in the fight against climate change, and regions have to share knowledge and experiences to better adapt to the effects of the climate changes. By working together, we could address the climate change issue in a regional perspective as well as cooperating actively to climate reach shared goals. Climate change is on the political agenda both in the North Sea cooperation and in the Baltic Sea. Schleswig-Holstein and ENCN will look into the topic and explore possible areas of cooperation. c. Culture Schleswig-Holstein and the ENCN have a rich and diverse repertoire of cultural activities. This has led to close contacts between both regions and much fruitful cooperation. Cultural cooperation will continue to play a key role in the cooperation and should be reinforces by developing a roadmap for cultural cooperation especially considering young talents. ENCN WG Culture and the Cultural Ministry in Schleswig- Holstein will enter into dialog to discuss and develop a plan for reinforced cultural cooperation. The topic will be on the agenda at the next CC meeting in Schleswig- Holstein in In the field of contemporary art there are regular exhibitions in Schleswig-Holstein and in Norway, organized by Østlandsutstillingen and the Bundesverband Bildender Künstler (BBK), Landesverband Schleswig-Holstein (Landesschau). Currently Østlandsutstillingen and the BBK have worked out a three-year-plan with different focal points from 2018 until named planning future. The first project concerns the art of video. The exhibition will take place in November 2018 in Kiel. Ten artists from Norway and ten from BBK will participate after decisions taken by a common jury. The second project concerns the art of free graphic. This exhibition will be realized in 2019 and presented in Oslo in the Tegnerforbundet which celebrate its 100-year jubilee. The project will also be connected to Østlandsutstillingen s 40 years jubilee. Through the two exhibitions the partners will exchange experiences and promote areas of contemporary art that are strong in one of the regions (Video in Norway and Graphics in Schleswig-Holstein) to lift the interest and competence. In 2020 Østlandustillingen and the BBK will organize a big common exhibition in Kiel or Oslo - probably concerning the question about the future of the art in the Baltic Sea. In 2018 the arts and crafts association, Berufsverband Angewandte Kunst Schleswig-Holstein e.v. (BAK) has invited four artists from Norway coming to Eutin s Ostholsteinmuseum for taking part in the exhibition Only (s)he who can master the form can play with it. Working title: Spun and interweaved. The exhibition will be open 13 March until 1 May. The artists are members of the Norwegian Association for Arts and Crafts or the Norwegian Association for Textile Artists. The project is supported by Norske Kunsthandverkere (the Norwegian Crafts) and the Norwegian Ministry of Foreign Affairs

27 2017 was the year of the 500 years jubilee of the Reformation. At the Common Commission meeting 2015 in Hamar, Schleswig-Holstein proposed a common cultural project to mark this jubilee. The idea was followed up in a common project about identity, with a word by Luther as a headline: To see with his/her own eyes. 109 artists wanted to take part. 34 were chosen by a common jury. The exhibition opened in Kiel in March 2017 and was presented in three churches and one gallery there. In Eastern Norway, this art project was taken into four churches in three counties during summer In the field of music the cooperation between Madrigalchor Kiel and Asker Kammerkor was supported financially by the Land of Schleswig-Holstein in October ENCN and the Cultural department of Akershus gave their support to the cooperation. A video project named The Block. My world! Your world! One world we are the voice started in 2017 and got a financial preference by the Land of Schleswig-Holstein to be continued in Two schools from Kiel and Horten/Vestfold became online partners per new media. In the area of film a close cooperation has developed between the Landesverband Jugend and Film (LJF) in Schleswig-Holstein and "Oppland Film Centre for Youth" (FiO) in Norway. Participants attended summer schools in filmmaking in each region, and plans were made for a programme called Young Nordic Film Link. In this programme, young filmmakers from Eastern Norway County Network, Schleswig- Holstein and Denmark are invited to experience the Nordische Filmtage in Lübeck in autumn. A new flagship project within cultural cooperation - based on the Norwegian painter Edvard Munch - will be further elaborated and discussed during d. Education and youth Schleswig-Holstein and the ENCN agree that young people are a very important target group for educational measures and other activities. They support and are active members of the working group Youth Policy within BSSSC. In September 2017 Timo Nikolaysen from Buskerud (Eastern Norway) and Martin Ruemmelein from Schleswig- Holstein were elected as BSSSC Board members on behalf of the youth network for 2 years. During the last years, participants from both regions attended meetings and camps for young people in Schleswig-Holstein and the ENCN. From 24 September to 4 October 2017 youth representatives from Buskerud and Østfold attended a youth camp on Climate Change in Schleswig-Holstein. This was an Erasmus+ project coordinated by Secretariat for Youth Affairs in Schleswig-Holstein. A new project is planned for 2018 with focus on sport, and young people from the counties in ENCN are invited to take part. The CC meeting in Kiel 2016 had a specific focus on establishing school partnerships and exchange. Two schools from Schleswig-Holstein presented their ideas and this was followed by a cooperation project between RBZ Wirtschaft in Kiel and Gjövik Upper Secondary School in Oppland in 2016/2017. Cooperation between young people and school partnerships/exchange should be reinforced and supported from the partnership in 2018/2019. The use of EU-funds such as Erasmus+ are encouraged

28 e. Bio-Economy Bio-Economy is of common interest for both partner regions with a particular view on energetic use of biomass and climate protection even though the raw material stems from different sources. Therefore, bio-economy was selected as a new and useful field of cooperation from 2017 on. The objective is to strengthen cooperation with academia and business and to exchange knowledge, experience and ideas within cluster policy and smart specialisation in the field of bio-economy. Areas for cooperation could be innovation, start-ups and cluster policy. Akershus, Østfold, Hedmark and Oppland counties are involved in an Interreg project with Sweden in this field, together with business partners and universities. The Swedish region Värmland is lead partner of the project The Bio-Economy Region. The Norwegian lead partner is Akershus County. The project The Bio-Economy Region was presented at the CC meeting in Fredrikstad in 2018 together with the project Northern Connections that focuses on creation of new jobs in the energy sector with particular focus on clusters and SMEs. The target of the partnership is to identify possible areas of cooperation. Angles and subtopics of cooperation should be further discussed involving professionals working within this field. Organisation and follow up The Common Commission will continue to be the political platform for the partnership. The commission will meet once a year to put focus on political issues of common interest and concerns and share information and views - as well as being the monitoring body of the partnership. Between the CC meetings, there will be a meeting on administrative level between the WG on international affairs of ENCN and the Department for European Affairs of Ministry of Justice, European Affairs, Consumer Protection and Equality in Schleswig-Holstein. The concrete work within specific thematic fields of interest will be carried out by each county (or counties working together) together with representatives from Schleswig- Holstein. Culture will continue to be a topic of joint interest and will be coordinated by the ENCN WG Culture and representatives in the Cultural department in the Ministry of Education, Science a 31 28

29 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 39/18 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Orienteringssak om BSSSC formannskap Innstilling Kontaktutvalget tar saken til orientering Saksredegjørelse Bakgrunn Østlandssamarbeidet har for tiden formannskapet i BSSSC ved Roger Ryberg. Sekretariatet er knyttet til Østlandssamarbeidets sekretariat. I kontaktutvalgets møte 8 juni 2018 ble det besluttet å forlenge formannskapsperioden med ett år til ut Følgende vedtak ble gjort: 1. Kontaktutvalget har merket seg at det norske formannskapet i BSSSC har fått gode tilbakemeldinger og annerkjennelse for sitt arbeid så langt. 2. Kontaktutvalget stiller seg positiv til å forlenge formannskapsperioden med ett år frem til 31. desember Finansiering av et ekstra formannskaps-år forutsettes finansiert via udisponerte BSSSC-midler pr , tilskudd fra Buskerud fylkeskommune, eksterne prosjektmidler og fondsmidler fra Østlandssamarbeideidet 4. Det forutsettes at forlengelsen gjennomføres uten ekstra bevilgning fra de øvrige sju fylkeskommunene i Rapport og regnskap for hele formannskapsperioden forutsettes lagt fram for KU seinest i juni BSSSC årskonferanse 2018 Årskonferansen er BSSSCs viktigste plattform og den har en sentral plass i BSSSCs struktur. Konferansen samler årlig rundt 200 deltakere og går på omgang mellom landene rundt Østersjøen. Konferansen har vært organisert i Norge i 1993 (i Stavanger oppstart), i 2002 (på Lillehammer) og i 2012 (på Lillestrøm). Årskonferansen 2018 fant sted i Gdansk, Polen september I denne forbindelse ble det også markert at BSSSC er 25 år og noen av de tidligere formennene var invitert som æresgjester. Herunder Arne Øren, tidligere leder i Østlandssamarbeidet og formann i BSSSC Tema for konferansen var solidaritet, deltakelse og smarte løsninger for en bedre framtid. Vertskap var region Pommern og det norske BSSSC formannskapet. Det ble en vellykket og godt gjennomført konferanse med interessante innlegg, nyttige tematiske workshops og nettverksbygging med tanke på konkrete prosjekt og videre samarbeid. Mer 32 29

30 informasjon om konferansen samt lenke de ulike innleggene og presentasjonene og bilder fra konferansen finner dere her En konferanseresolusjon vedtas av styret i forkant av alle årskonferanser og presenteres for konferansen på dag 2. Resolusjonen følger saken som separat vedlegg. Dokumentet er sendt ut til nasjonale myndigheter rundt Østersjøen v/utenriksdepartementet, EUs institusjoner, regionale myndigheter og samarbeidsorganisasjoner. Neste årskonferanse vil finne sted september 2019 i Klaipeda, Litauen med fokus på maritim økonomi. Planleggingen er startet opp og endelig program vil foreligge i midten av mai Ett av målene er å få til en dialog med næringslivet som en del av konferansen. Status og videre arbeid i formannskapsperioden Policy papers: I tilknytning til styremøtet i Gdansk 10. september vedtok BSSSC et policy paper relatert til EUs Cohesion Policy inklusive forordningene for Interreg samt EUs langtidsbudsjett. Dokumentet er bredt distribuert til nasjonale myndigheter og EUs institusjoner som innspill i de pågående forhandlingene. I styremøtet i mai i Kaliningrad vedtok BSSSC et policy paper knyttet til kultur «Add culture to the heart of regional and European policy». Dette dokumentet ble bl.a. referert til av statssekretær Halvorsen i UD under hans innlegg på ministermøtet i Østersjørådet i juni i Stockholm. Også EUs kulturkommisær har respondert positivt på BSSSCs innspill. Arrangement: I 2019 har det norske formannskapet i BSSSC en aktiv rolle som medarrangør i planlegging og gjennomføring av Østersjøstrategiens 1 årlige forum. Dette finner sted i Gdansk, Polen juni 2019 og vil ha fokus på grønn omstilling gjennom sirkulær økonomi og delingsøkonomi i bred forstand. Det samarbeidets tett med UD og KMD for å få bedre fram den norske stemmen i Østersjø- samarbeidet og norsk bidrag til innhold i forumet. Statsminister Solberg og/eller fagstatsråder vil bli invitert. Videre ønsker vi å ha med Byrådsleder i Oslo i kraft av rollen som europeiske miljøhovedstad i I forkant av forumet har BSSSC prosjektledelsen for en ungdoms camp (8 11 juni) i Gdansk. Her planlegges for 100 ungdommer fra hele Østersjøregionen og arrangementet kobler seg til tematikken for forumet. Målet er å få til bedre inkludering av ungdommenes stemme i Østersjøstrategien arbeid. Prosjektet er finansiert med midler fra Østersjørådets fond for små-prosjekt. 1 EUs strategi for Østersjøregionen er et samarbeid mellom EUs medlemsstater rundt Østersjøen (Sverige, Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland). Strategien åpner også for samarbeid med EUs naboland i regionen (Norge, Russland og Hviterussland). Gjennom strategien samarbeider landene rundt Østersjøen for å løse de grenseoverskridende utfordringene som regionen står overfor i dag

31 BSSSCs årskonferanse i 2019 ønskes utviklet rundt tema maritim økonomi og vi har som mål å koble regionale politiskere og adm. sammen med næringslivets parter samt øke samarbeidet med strategiske prosjekt innen maritim sektor. Østersjørådets arbeidsgruppe for maritim økonomi (med bl.a. Nærings- og fiskeridepartementet) vil bli trukket med. Samarbeid og påvirkning: Det jobbes med utvikling av en felles handlingsplan med EUs regionkomite. Aktuelle samarbeidsområder er ungdom, regional medvirkning og flernivåstyring i makroregionale strategier, FNs bærekraftsmål og regional handling samt cohesion policy. BSSSC vil ta del i arbeidet med å rullere handlingsplanen for Østersjøstrategien i Strategien vil ha enda større betydning for innretningen på det nye Interreg Østersjøprogrammet , og derfor viktig sett med norske øyne å være i god posisjon tidlig. Kontinuerlig dialog med UD og KMD i tilknytting til Interreg Østersjøprogrammet og forberedelse av norsk formannskap i Østersjørådet. Dialog med Stortinget og representant Jorodd Asphjell, som nå er formann i det parlamentariske samarbeidet i Østersjøen (Baltic Sea Parliamentary Conference) 2018/2019 (til ut august 2019). Prosjektrettede aktiviteter: BSSSC er assosiert partner i klyngeprosjektet BSR Access som samler flere korridor-prosjekt for å utnytte merverdi og påvirke politikk på transportområdet. Scandria2Act prosjektet er en av partnerne. I tillegg er BSSSC nå assosiert partner i åtte Interreg Østersjøprosjekt. To av disse ble godkjent i slutten av september 2018 o Creative Ports o UrbCulturalPlanning (der Høgskolen i Innlandet er partner). For mer informasjon se: Under årskonferansen i Gdansk i september 2018 deltok flere av prosjektene i en egen sesjon der de kom med visjon for Østersjøen innen sitt tematiske felt i 2032 og vilke forventninger de hadde til politikerne på regionalt og lokalt nivå for å nå dit. Mer info kan leses her: Dag 2 sesjon 5. Her finnes alle presentasjonene (3-5 lysark pr. prosjekt). Organisatorisk Nytt styremedlem i BSSSC fra ungdomsnettverket er Agnes Lüsti fra Østfold, Norge. Arbeidsplaner er under revisjon og oppdaterte dokument vil bli lagt fram for styret 29. november BSSSC mot 2025 startes opp i november med rullering av strategidokumentet samt en prosess for å få på plass et nytt formannskap fra Oslo, 19. oktober 2018 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Separat vedlegg: Resolusjon fra BSSSC årsmøte 2018 i Gdansk 34 31

32 35 32

33 Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg / Sluttrapport - gjennomført godsanalyse Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Utvalgets behandling: Votering: Utvalgets vedtak: 36 33

34 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 33/18 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg /18 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Sluttrapport - gjennomført godsanalyse Rådmannsutvalgets behandling: Rådmannsutvalget drøftet saken og sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Kontaktutvalget tar rapporten til orientering. 2. Utvalget ser det som ønskelig at Østlandssamarbeidet viderefører sitt arbeid med å fremme bærekraftige transportløsninger for gods - både innenlands og internasjonalt. Sekretariatets innstilling 1. Kontaktutvalget tar rapporten til orientering. 2. Utvalget ser det som ønskelig at Østlandssamarbeidet viderefører sitt arbeid med å fremme bærekraftige transportløsninger for gods - både innenlands og internasjonalt. Saksredegjørelse 1. Sammendrag av resultatene fra mulighetsstudien «The Oslo Case Study». "The Oslo Case Study» er utført som et ledd i prosjektet Scandria 2Act. Studien omhandler tiltak som fremmer bærekraftig og multimodal transport for gods i The Scandria Corridor (transportkorridoren mellom Oslo regionen - Sør Sverige - Danmark - Nord Tyskland og Polen). Rapporten (i separat vedlegg) er utarbeidet av Kombiconsult GmbH

35 Målet med studien har vært å analysere potensialet for modal shift/ overføring av langdistanse transitt med lastebil gjennom Sør-Sverige som passerer den norsk-svenske grensen med gods enten fra eller til ulike destinasjoner i Stor Oslo Regionen. Studien analyserte dagens godstransport-volum til og fra Norge. EU landene er i dag de viktigste handelspartnere for Norge med til sammen 70 % av den norske verdibaserte utenrikshandel i Med utgangspunkt i godsstrømmene i den analyserte transportkorridoren, ble det spesielt satt fokus på transportforbindelsene til Danmark, Tyskland, Italia og Polen. De viktigste resultatene fra analysen er: 1. Selv etter uttrekk av olje og oljeprodukter, så er det en betydelig ubalanse mellom norsk import og eksport. Overskuddet i eksport er spesielt betydelig for sjøtransport, mens det er motsatt for de landbaserte distribusjonsvolumer på veg og med jernbane (import overskudd). 2. De tre topp varegruppene for import med lastebil fra Danmark, Tyskland, Italia og Polen er industriprodukter/ bearbeidede varer og varer til konsum, kjemiske produkter og matvarer. Når det gjelder eksport med lastebil til de samme fire landene er de viktigste produktene, mat (primært fisk), industriprodukter/ bearbeidede varer og varer til konsum samt råvarer. Basert på en antagelse om gjennomsnittlig vekt på 20 tonn per lastebil, kan man beregne antall lastebiler benyttet til import og eksport for Dette er vist i tabellen nedenfor. Danmark Tyskland Italia Polen Eksport fra Norge [antall lastebiler] Import til Norge [antall lastebiler] Import-eksport forhold 1,8 1,5 1,8 1,4 Source: KombiConsult 3. Dagens jernbanesystem i Europa og i Norge/Sverige er imidlertid mangelfullt og det registreres stadig forsinkelser. Dette har uheldige konsekvenser for en multimodal jernbaneforbindelse som benytter ferjer, og som ofte bare har en daglig avgang til/fra Kontinentet. Dette medfører økte transportkostnader og redusert konkurransekraft i forhold til vegtransport. De eksisterende multimodal forbindelsene til/fra Oslo region til utlandet ble grundig analysert. Det er i dag regelmessige intermodal togavganger fra Alnabru terminalen i Oslo til Halmstad, Malmö and Trelleborg i sydvest Sverige. Veg og togtrafikken kan derfor via Malmö og Øresundforbindelsen, komme videre til Danmark og Tyskland. Fra Trelleborg, som har den største RoRo havnen i Skandinavia, har man tilgang/ muligheter til å bruke flere ferge forbindelser til Tyskland (Travemünde, Rostock, Sassnitz) og Polen (Swinoujscie). Videre er det i dag flere direkte fergeforbindelser fra havner i Oslo regionen til Danmark (Hirtshals, Frederikshavn, København) og Tyskland (Kiel). Andre relevante 38 35

36 fergeforbindelse for Oslo- relatert transport med lastebil er Göteborg Kiel og Gøteborg- Frederikshavn. Det er videre mulig å nå mange destinasjoner på det europeiske kontinentet takket være et omfattende intermodal transportnett, særlig i tilknytning til det omkringliggende omlandet for de tyske-baltiske havnene. 2: Forslag til tiltak for økt multimodal transport med bruk av ferger og jernbane. Ved hjelp av resultatene fra intervjuer av trafikkeksperter, ble det utført en kvalitativ analyse av mulighetene for å overføre eksisterende godsvolumer fra veg til jernbane og sjø. I rapporten er resultatene fra intervjuene vist. Dette viser at forutsetningene for multimodal sjø-transport fra og til Norge er bra, og muliggjør konkurransedyktige transport tilbud sammenlignet med vegtransport. På fergeforbindelsen Oslo Kiel ble det, eksempelvis rapportert, kapasitetsproblemer spesielt i ferietiden om sommeren. Det anbefales derfor at denne fergeforbindelsen får en forbedret kapasitet, enten med en kombinert Ro/Pax ferge med flere tilgjengelige «laste metere» eller innsetting av en ren (Ro/Ro) gods ferge.1 Når det gjelder jernbanetransport er det viktig å få reetablert et intermodalt tilbud mellom Oslo Göteborg, eller avhengig av resultatene fra en mer dyptgående markedsstudie, bør det også vurderes om den eksisterende jernbaneforbindelsen Oslo - Malmö/Trelleborg også skal oppgraderes. To daglige togavganger kunne bli introdusert for (1) "Standard" krav for tørr last, tank og bulk containere; og (2) behovet for mer utfordrende gods som temperatur-kontrollert gods og tidssensitiv gods. Den nedenforstående figuren viser de viktigste eksisterende fergeforbindelsene og de intermodale togforbindelsene til Oslo region samt foreslåtte forbedringer. 1 Det kan her meddeles at Color Line nylig har gått til innkjøp av av RO-RO skipet M/S Finncarrier og planlegger å sette skipet i rute mellom Oslo og Kiel i januar

37 Trondheim Kiruna/Narvik Bergen NO Ferry Services Intermodal Rail Services Haugesund OSLO Proposed Stavanger Örebro Stockholm Kristiansand Hirtshals Göteborg SE Frederikshavn DK Halmstad København Malmö Karlskrona Gedser Trelleborg Ystad Hamburg Kiel Lübeck DE Sassnitz Rostock Świnoujście PL Gdynia Gdańsk NL/BE, FR/ES, DE, CH, AT, IT CZ, SK Den foreliggende studieanalysen har også undersøkt muligheten /relevansen av å benytte den norske statlige tilskuddsordningen med å overføre mer gods fra veg til sjø når det gjelder den analyserte grensekryssende godstrafikken i Scandria korridoren. Men, med dagens regelverk er det kun distansen i norske farvann som blir lagt til grunn for søknaden om tilskuddstøtte og ikke hele distansen mellom avsenderhavn og mottakerhavn. En slik insitament/tilskuddsordning er derfor betydelig mindre gunstig for internasjonale fergetransporter til eksempelvis Danmark/Tyskland enn for innenlands sjøtransport. 3. Relevansen av resultatene fra mulighetsstudien sett fra Østlandssamarbeidets ståsted A) Overføring til jernbane fra veg- Trenger insitament/tilskudd for økt overføring Selv om det er et markedsgrunnlag i denne korridoren for å overføre gods fra veg til jernbane, er det i dagens situasjon svært vanskelig. For å endre denne situasjonen er det påkrevet med 40 37

38 et mer pålitelig jernbanesystem som kan håndtere uregelmessigheter i form av forsinkelser etc. på en mer tilfredsstillende måte og som ikke minst ikke påfører ekstrakostnader for avsender/transportøren. Med andre ord, jernbanesystemet må så raskt som mulig forbedres for å gi en bedre pålitelighet og driftssikkerhet. 4 Det synes videre nødvendig å vurdere/utprøve innføringen en av insentiv/tilskuddsordning tilsvarende den insentiv ordningen som nå er innført for å få overført gods fra veg til sjø. Parallelt med dette, er det også påkrevet med å utbedre infrastrukturen på kritiske strekningene. Dette gjelder, eksempelvis spesielt den grensekryssende enkeltsporede jernbanestrekningen på 130 km mellom Halden og Trollhättan som må bygges ut med dobbeltspor så raskt som mulig. Uansett, synes det viktig å få reetablert et intermodalt togtilbud mellom Oslo Göteborg. Det bør også vurderes om den eksisterende jernbaneforbindelsen Oslo - Malmö/Trelleborg skal oppgraderes. To daglige togavganger kunne bli introdusert for (1) "Standard" krav for tørr last, tank og bulk containere; og (2) behovet for mer utfordrende gods som temperatur-kontrollert gods og tidssensitiv gods. B) Overføring fra veg til sjø - tiltak er allerede iverksatt Forutsetningene for multimodal sjø transport fra og til Norge er i dag bra, og dette burde muliggjøre introduksjonen av konkurransedyktige transporttilbud på sjø sammenlignet med vegtransport. For fergeforbindelsen Oslo Kiel har man i dag kapasitetsproblemer, spesielt i ferietiden om sommeren. Det ble i Scandria studien anbefalt at denne fergeforbindelsen burde få en forbedret kapasitet, enten med en kombinert Ro/Pax ferge med flere tilgjengelige «laste metere» eller innsetting av en ren (Ro/Ro) gods ferge. Det kan her meddeles at Color Line nylig allerede har gått til innkjøp av av RO-RO skipet M/S Finncarrier og planlegger å sette skipet i rute mellom Oslo og Kiel i januar 2019.Videre har Oslo Havn også nylig redusert prisene på Europa-last på 40 % for å mer gods overført fra veg til sjø. Med andre ord, med referanse til dagens og framtidige økte godsvolumer, synes overføring fra veg til sjø å gå bedre tider i møte. For å understøtte en slik positiv utvikling bør det også nevnes at det nå nylig også fra statlig hold har blitt introdusert interessante bonusordninger som vareeiere /transportører kan dra nytte av. Det siktes her til at Regjeringen i 2017 innførte tilskuddsordningen med å overføre mer gods fra veg til sjø for en 3-års periode. I 2018 er avsatt 75 millioner over Statsbudsjettet for nye og eksisterende sjøbaserte godsruter

39 C) Videreformidling av resultatene Mulighetsstudiene i Scandria-regi viser klart og tydelig at det med dagens rammebetingelser er vanskelig å få overført gods fra veg til jernbane og sjø på transportkorridoren Oslo- Gøteborg- Ørestad-Nord Tyskland/Polen. Vegtransporten er svært konkurransekraftig ved å være svært fleksibel og rimelig. Skal gods overføres synes det derfor påkrevet at rammebetingelsene bedres for både jernbanen og sjøtransporten. På norsk side har man allerede igangsatt bonusordninger og tilskuddordninger for overføring av gods fra veg til sjø. En tilsvarende ordning bør derfor vurdert igangsatt for overføring av gods fra veg til jernbane. Det er derfor gledelig at Samferdselsdepartementet allerede har igangsatt et utredningsarbeid om dette og som er planlagt ferdigstilt i oktober Resultatene fra mulighetstudien i Scandria regi om overføring av gods fra veg til jernbane/sjø i denne viktige internasjonale transportkorridoren, understøtter derfor godt behovet for målrettede insitament ordninger for å muliggjøre en slik utvikling. 4.Sekretariatets vurderinger og forslag til videre arbeid Den foreliggende mulighetsstudien i Scandria-regi gir en grei og klargjørende oversikt over dagens godsvolumer i transportkorridoren Oslo- Gøteborg Ørestad - Nord Tyskland/Polen. Det er foretatt en grundig analyse av potensialet for potensialet for å få overført gods fra veg til jernbane og sjø. Det konstateres gjennom analysearbeidet at med dagens rammebetingelse er det svært vanskelig å få overført gods fra veg til jernbane. Dette skyldes hovedsakelig et lite konkurransedyktig jernbanesystem som er mangelfullt. Det er stor fare for forsinkelser og som igjen medfører ekstrakostnader for avsender/transportøren. Forutsetningene for multimodal sjø transport fra og til Norge er derimot bedre, og burde muliggjøre igangsetting av konkurransedyktige transporttilbud på sjø sammenlignet med vegtransport. Det er derfor gledelig å registrere at at Color Line allerede har gått til innkjøp av av RO-RO skipet M/S Finncarrier og planlegger å sette skipet i rute mellom Oslo og Kiel i januar 2019.Videre har Oslo Havn også nylig redusert prisene på Europa-last på 40 % for å mer gods overført fra veg til sjø. Østlandssamarbeidet har i lengre tid arbeidet for å tilrettelegge/skape en miljøgunstig og attraktiv region. Som et ledd i dette arbeidet inngår utviklingen av et effektivt og bærekraftig transportsystem og hvor transport av gods både innenlands og internasjonalt skal skjer på den best mulige miljøgunstige måten. Den foreliggende rapporten/analysen viser at med dagens rammebetingelser og konkurransesituasjon for vegtransport kontra jernbane- og sjøtransport er det i dag svært vanskelig å få overført gods fra veg til jernbane og sjø. Spesielt jernbane har i dag store problemer med å få tilført mer gods. Det synes derfor påkrevet med insitament ordninger. Det er gledelig å se det initiativet de statlige myndigheter hat tatt for økt sjøtransport og ikke minst positivt at en tilsvarende insitament ordning for økt jernbanetransport er til vurdering på 42 39

40 statlig hold. En arbeidsgruppe, ledet av Samferdselsdepartementet, skal utforme og anbefale alternativ til en lettfattelig og transparent støtteordning for å beholde dagens volum og tilføre nytt godsvolum fra veg til jernbane. Arbeidsgruppen har med deltakere fra departementet og Jernbanedirektoratet og vil legge frem sine tilrådninger i oktober I forbindelse med dette arbeidet fikk fagpolitisk utvalg for samferdsel en nærmere orientering om prosessen på møte 21. september På dette møtet ble også innholdet i rapporten tatt til orientering. Hva kan så Østlandssamarbeidets videre rolle være? A) For det første bør resultatene fra mulighetsstudien videreformidles til Samferdselsdepartementet og andre interessenter. Konklusjonene understøtter også tidligere vedtak om behovet for initiativ for tiltak for mer gods fra veg til de mer miljøgunstige transportformene som jernbane og sjø. B) Videre bør de foreliggende resultater inngå som en del av bakgrunnsmaterialet i revisjon av Østlandspakka for En «Revidert Østlandspakke» vil på denne bakgrunn kunne danne grunnlaget for politiske vedtak/tiltak for en effektiv- og miljøgunstigutvikling av transportsystemet på Østlandet. C) Mulighetsstudien inngår i Interregprosjektet Scandria2Act der Østlandssamarbeidet deltar aktivt. Interregprosjektet avsluttes våren 2019 og viser at Norge og nabolandene har grenseoverskridene transport- og miljøproblemer som best kan belyses/løses i fellesskap. Ut ifra de positive erfaringer fra deltagelsen i Scandria prosjektet, synes det formålstjenlig at Østlandssamarbeidet også i framtiden bør delta på denne typen internasjonale prosjekter som har stor nytteverdi for løsninger transportutfordringene innenlands. Oslo, 5. oktober 2018 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Separat vedlegg: Godsrapport Oslo Case Study 43 40

41 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 41/18 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Status arbeid med ny Østlandspakke Innstilling Kontaktutvalget tar informasjonen til orientering. Saksredegjørelse Fagpolitisk utvalg for samferdsel har fått fullmakt fra kontaktutvalget til å lede det politiske arbeidet med rullering av Østlandspakka. Fagpolitisk utvalg vedtok følgende på møte 21. september 2018: 1. Fagpolitisk utvalg ser det som viktig at ny østlandspakke blir justert og tilpasset strukturen på ny NTP Fagpolitisk utvalg forventer at Østlandspakka er tydelig på Østlandets betydning for transport av mennesker og gods i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 3. Fagpolitisk utvalg ber om at følgende tema prioriteres i ny Østlandspakke: IC Grensekryssende korridorer Framtidas mobilitet - Østlandspakka bør vise effektmål og sammenhengen med at tiltak vi peker på konkret og positivt bidrar til å nå Norges arbeidsmål for utslippskutt i transportsektoren på prosent o Tiltak transportmiddel o Tiltak veg/bane/luft/sjø for person og gods Byområder 4. Fagpolitisk utvalg tar det framlagte forslaget til ny kommunikasjonsplan for Østlandspakka og IC til orientering og ber om at den innarbeides i den videre prosessen for ny Østlandspakke. 5. Utkast til revidert Østlandspakke legges fram for Fagpolitisk utvalg 23. november. Administrativ samferdselsgruppe og sekretariatet følger nå opp bestillingen fra fagpolitisk utvalg og det vises i denne sammenheng til vedlagt saksfremlegg til rådmannsutvalgets møte 12. oktober

42 Representant fra fagpolitisk utvalg vil sammen med sekretariatsleder i møtet gi en nærmere orientering om status i arbeidet med ny Østlandspakke. Oslo, 17. oktober 2018 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Orienteringssak til møte i rådmannsutvalget 12. oktober

43 Vedlegg: Orienteringssak til møte i rådmannsutvalget 12. oktober 2018 REVIDERT ØSTLANDSPAKKE INNHOLD, ROLLER OG VIDERE PROSESS Statusoppdatering pr. 4/ til rådmannsutvalget Bakgrunn Fagpolitisk utvalg (samferdsel) vedtok følgende på møte 21. september: 1. Fagpolitisk utvalg ser det som viktig at ny østlandspakke blir justert og tilpasset strukturen på ny NTP Fagpolitisk utvalg forventer at Østlandspakka er tydelig på Østlandets betydning for transport av mennesker og gods i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 3. Fagpolitisk utvalg ber om at følgende tema prioriteres i ny Østlandspakke: IC Grensekryssende korridorer Framtidas mobilitet - Østlandspakka bør vise effektmål og sammenhengen med at tiltak vi peker på konkret og positivt bidrar til å nå Norges arbeidsmål for utslippskutt i transportsektoren på prosent i. Tiltak transportmiddel ii. Tiltak veg/bane/luft/sjø for person og gods Byområder 4. Fagpolitisk utvalg tar det framlagte forslaget til ny kommunikasjonsplan for Østlandspakka og IC til orientering og ber om at den innarbeides i den videre prosessen for ny Østlandspakke. 5. Utkast til revidert Østlandspakke legges fram for Fagpolitisk utvalg 23. november. Basert på vedtak og føringer fra møte i fagpolitisk utvalg 21. september og møte i adm. samferdselsgruppe 25. september og tirsdag 2. oktober har sekretariatet i dette notatet utformet et forslag til et justert opplegg for det videre arbeidet. Notatet består av følgende hoveddeler: A. Forslag til felles aktiviteter i de tre hovedfasene frem til sommeren 2021 (se matrise) i saksfremlegget B. Forslag til innhold på innspill juni 2019 til transportetatene C. Arbeidsdeling for det videre arbeidet D. Justert prosessplan frem til sommeren

44 A: Forslag til felles aktiviteter i de ulike fasene frem mot sommeren 2021 Vårt videre arbeid med Nasjonal Transportplan, Østlandspakka og InterCity frem mot sommeren 2021 kan deles inn i tre hovedfaser slik dette er vist på figuren nedenfor: Figuren viser: de viktigste milepælene videre fremover, og hvilke formelle (skriftlige) innspill som det vil være naturlig at Østlandssamarbeidet gir i de tre hovedfasene + en angivelse av når dette skal skje. Det er viktig at Østlandssamarbeidets arbeid og innspill undervegs i NTP-prosessen avstemmes mot kommunikasjonstiltakene som i hovedsak handler om InterCity. Kommunikasjonsaktiviteter i de ulike fasene skal konkretiseres nærmere. I dette arbeidet er det også viktig å huske at politikerne fra fylker utenfor Østlandet kan være aktuelle å få på laget. På figuren ovenfor er derfor også planene for kommunikasjonsarbeidet knyttet til IC lagt inn i samme matrise/fremdriftsplan. Figuren angir de viktigste målgruppene for kommunikasjonsarbeidet i forbindelse med InterCity-arbeidet de neste årene. Det arbeides nå med å konkretisere kommunikasjonsaktivitetene i de ulike fasene rettet mot de ulike målgruppene. Det vurderes nærmere om begrepet «Østlandspakka» er et fornuftig og riktig navn på innspillene fra fylkeskommunene på Østlandet. Bakgrunnen for at dette tas opp, er at infrastrukturinvesteringene på Østlandet har betydning for hele landet og ikke bare for Østlandet. Denne overordnede skissen er det nå enighet om å legge til grunn for det videre arbeidet B: Innspill til transportetatene juni 2019 forslag til innhold 47 44

45 Materiale som skal oversendes transportetatene. Forslag til justert struktur og innhold i det materialet som skal oversendes transportetatene i juni 2019 fremgår av figuren nedenfor og tar utgangspunkt i innspillene og vedtaket i fagpolitisk utvalg 21. september med korrigeringer/suppleringer gitt i møte i adm. gruppe 2. oktober: I forhold til tidligere «Østlandspakker»er det nå lagt føringer om at innspillet fra Østlandssamarbeidet til transportetatene i juni 2019 skal tilpasses strukturen på ny NTP Denne strukturen kjenner vi ennå ikke, men det er enighet om at vi denne gang skal lage et overordnet og mer spisset strategisk dokument som både omtaler og begrunner Østlandets betydning for transport av mennesker og gods i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. På denne bakgrunn foreslås det at Østlandssamarbeidets innspill til transportetatene utformes som et strategisk 10-siders dokument som argumenterer og forklarer betydningen av å bygge ut en bærekraftig og effektiv transportinfrastruktur på Østlandet. I tillegg foreslås det at man utarbeider korte 1-siders faktagrunnlag som begrunner og forklarer vurderingene og argumentasjonen i strategidokumentet. Det er naturlig at disse notatene vedlegges strategidokumentet. Struktur og innhold i strategidokument Med utgangspunktet i vedtaket i fagpolitisk utvalg foreslås det at strategidokumentet har fire hovedkapitler: Mobilitet og miljø InterCity 48 45

46 Byutvikling Transportkorridorer Det foreslås at hvert av kapitlene utformes med en ingress som angir de viktigste budskapene. Disse ingressene skal utformes slik at de underbygger/understøtter hovedbudskapet fra Østlandssamarbeidet om at utbygging av transportinfrastrukturen og InterCity er viktig både i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Et første forslag til innhold i de fire hovedkapitlene i strategidokumentet er også skissert i figuren over. Videre fremover vil det viktig å konkretisere og drøfte innholdet i disse kapitlene Faktagrunnlag vedlegg til strategidokument Det foreslås at det utarbeides relevante faktagrunnlag som vedlegges strategidokumentet. Forslag til struktur på disse kunnskapsunderlagene fremgår av figuren nedenfor: Disse vedleggene skal understøtte argumentasjonen i strategidokumentet. Det er derfor viktig å drøfte grundig hvilke tema/prosjekter som skal omtales og vedlegges

47 C: Arbeidsdeling i det videre arbeid: Fagpolitisk utvalg og politisk styringsgruppe drøfter innholdet og forslagene som fremmes undervegs i prosessen - og gir politiske signaler om prioriteringer og strategiske valg. Utvidet adm. samferdselsgruppe har møter (fysiske og/eller telefonmøter) der man følger opp fremdriften og der men fortløpende drøfter innhold og struktur på Østlandspakka. I tillegg til medlemmene i adm. samferdselsgruppen har de 3 nye regionene (Innlandet, Viken og Vestfold/Telemark) utpekt en representant fra kommunikasjonsavdelingene som følger prosessen og deltar på møtene. Østlandssamarbeidet sekretariat har ansvaret for den overordnede koordinering av arbeidet og fremdriften, herunder innkalling til møter i adm. samferdselsgruppe, fagpolitisk utvalg, rådmannsutvalget og kontaktutvalget. Sekretariatet har også ansvar for at det settes opp tekniske løsninger med google docs, slik at alle får tilgang undervegs til fellesdokumentene som produseres. Det foreslås at sekretariatet tar en mer aktiv rolle i forhold til å sikre fremdriften i arbeidet, herunder definere konkrete arbeidspakker som skal utføres og å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet og prosjektledere PL til det operative arbeidet som skal gjennomføres med de ulike arbeidspakkene. Utpekte prosjektledere PL for de ulike arbeidspakkene har ansvar for fremdrift og koordinering av arbeidet med egen arbeidspakke. PL for hver delleveranse/arbeidspakke kan enten være: en dedikert ressurs fra en av fylkeskommunene, sekretariatet ekstern konsulent (Gambit eller andre) Med utgangspunkt i ny struktur må fordeling av ansvaret for de ulike delproduksjonene/arbeidspakkene og vedleggene drøftes nærmere. Gambit bistår sekretariatet og PL i arbeidet med de ulike delkapitlene. Dette handler om spissing av budskap, utforming av illustrasjoner og bruk av bilder i de ulike kapitlene av Østlandspakka. Det er her viktig at «broen» mellom Østlandspakka og kommunikasjonsstrategier og aktiviteter tenkes gjennom (og ivaretas) undervegs i prosessen slik at det blir enklere å kommunisere innholdet og hovedbudskapet fra Østlandspakka til de ulike målgruppene

48 D: Videre prosess - forslag I tabellen nedenfor skisseres fremdriften i arbeidet med å få frem felles strategiske innspill fra Østlandssamarbeidet som skal oversendes til transportetatene i juni Kommunikasjonsaktivteter knyttet til InterCity er ikke omtalt nedenfor og vil presenteres i en egen aktivitetsplan. Faser/milepæler 2018 og 2019 Hvem Tidslinje Justert struktur og innhold ny Østlandspakke Sekretariatet utarbeider notat Forslag til dokumentstruktur og prosess sendes ut til utvidet adm. samferdselsgruppe Sekretariatet Tilbakemeldinger fra medlemmene av gruppen til nytt forslag Medlemmene i utvidet adm samferdselsgruppe Felles dokumentstruktur legges ut google docs Sekretariatet Kort telefonmøte (dersom dette er nødvendig) Sekretariatet Videre arbeid med de ulike kapitlene Fylkeskommunene og PLene Konkretisering av arbeidspakke 2 om InterCity og kommunikasjonsarbeid Gambit Møte statusrapportering med (a) gjennomgang av stikkord på de ulike kapitelene og (b) presentasjon av innhold i arbeidspakke 2 v/gambit Utvidet adm. samferdselsgruppe kl. 10:00-13:00 Videre arbeid med innholdet på de ulike kapitlene Fylkeskommunene og PLene Førsteutkast struktur Østlandspakke sys sammen Sekretariatet Innkalling m/grunnlagsmateriale til møte i fagpolitisk utvalg sendes ut Sekretariatet Møte Fagpolitisk utvalg Oppfølging av møte i FPU vurdering av konsekvenser Sekretariatet Møte i samferdselsgruppen Utforme nytt forslag til prosess og strategi Sekretariatet Møte i utvidet samferdselsgruppe med konkretisering av Utvidet adm arbeidspakker samferdselsgruppe Produksjon // delleveranser arbeidspakker Utpekte prosjektledere Møte statusoppdatering /fysisk AFK Rom 212 Utvidet adm samferdselsgruppe Videre arbeid med de ulike kapitlene og produksjon av Fylkeskommunene førsteutkast og PL-ene Møte i fagpolitisk utvalg Fagpolitisk utvalg Videre arbeid med dokumentene Fylkeskommunene og PL-ene Møte for å ferdigstille strategidokument og vedlegg Utvidet adm samferdselsgruppe Justeringer og utforming av endelig versjon Sekretariatet Videre behandling 2019: Behandling av ØP-høringsutkast i fagpolitisk utvalg Behandling av ØP-høringsutkast i kontaktutvalget Høring i fylkeskommunene ?? Behandling i fagpolitisk utvalg Sluttbehandling av ØP i kontaktutvalget Oversendelse av godkjent ØP til transportetatene Transportetatenes forslag til ny NTP Desember

49 Høringsfrist April 2020 Regjeringens forslag til ny NTP Februar 2021 Stortingets sluttbehandling av ny NTP Juni

50 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 42/18 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Kommunikasjonsarbeid InterCity Sekretariatets innstilling 1. Kontaktvalget slutter seg til hovedtrekkene i fremlagt kommunikasjonsplan. 2. Kontaktutvalget ber sekretariatet innarbeide innspillene fra kontaktutvalget i planutkastet før sluttbehandling i fagpolitisk utvalg. Saksredegjørelse På møte i fagpolitisk utvalg for samferdsel 21. september 2018 ble InterCity og det videre kommunikasjonsarbeidet drøftet i sak 33/18. Utvalget ba om at ny kommunikasjonsplan for IC ses i sammenheng med arbeidet med rullering av ny Østlandspakke. På figuren nedenfor ser man tidslinjen som er relevant å legge til grunn for det videre kommunikasjonsarbeidet med InterCity frem til juni 2021: 53 50