Sandviksvassdraget er et spesielt vassdrag. Gradvis reduserte miljøkvaliteter. Flomvoller forsterker problemene og må avises

Transkript

1 Bærum kommune Områdeutvikling 1304 Sandvika ArkivsakID 08/12293 Deres ref 12/40974 HKRIST Dato KDP Sandviksvassdraget Bjørnegårdsvingen Bjørum Begrenset høring - 2. gangs behandling Sandviksvassdraget er et spesielt vassdrag Sandviksvassdraget har et stort potensial som en blågrønne vassdragstreng fra Marka og ned til og ut i fjorden. Dette bør være en viktig del av bakgrunnen for KDP-en. Dessverre er dette verken utredet eller vurdert. Sandviksvassdraget er kjent for sine høye kvaliteter som rikt og mangfoldig naturområde og for sine opplevelsesverdier og muligheter for friluftsliv. Vassdraget har svært stor verdi for Bærum i dag. En verdi som bare vil øke framover. Sandviksvassdraget er vernet og er Akershus viktigste laks- og sjøørretførende vassdrag. En god vassdragsforvaltning er av avgjørende betydning for den stedegne laksestammen og for sjøørret i indre Oslofjord, for et attraktivt fritidsfiske, for et godt friluftsliv, og for tilfredsstillende badevannskvalitet i elven og fjorden utenfor. Vassdraget er et av få gjenværende forskningsmessig referansevassdrag for Syd Norge med verdifullt genmateriale, da det ikke er truet av fiskeoppdrett. Gradvis reduserte miljøkvaliteter Arealutviklingen langs Isielven har over flere ti-år fra 1950-årene redusert elven og elvebreddenes miljøkvaliteter i foruroligende grad for så vel natur, opplevelse og friluftsliv. Dagens forvaltning av vassdraget har ført til at mulighetene for selvstendig oppvekst- og gyteområde for laks og sjøørret er sterkt truet. Sandvikselvens nedre del er reproduksjonsmessig en død elv. Konfliktene i forbindelse med flom har økt. Denne utviklingen skyldes mye bit-for-bit -reguleringer, dispensasjoner, delvis omlegging og endring av elveløpet, flere ikke-lovlige tiltak knyttet til utslipp, forurensning, utfyllinger og deponering, og annen arealbruk i strid med vedtatte planer. Elven og omgivelsene har blitt påtvunget en utvikling i retning av en krisetilstand. Vannkvaliteten har betydning for kvaliteten av badevannet, ikke bare i elven, men også ved Kadettangen og Kalvøya. Det er av vesentlig betydning at det ikke er noen tvil om at vannkvaliteten er god og uten skadelig miljøgifter eller ukontrollerte utslipp med tarmbakterier i tilsig og overflatevann. Flomvoller forsterker problemene og må avises Flomvoller og terrengheving ikke er veien å gå for å oppnå et økologisk levedyktig vassdrag og som er selvreproduserende for anadrome laksefisk. Kanalisering gir økt vannhastighet og erosjon. Steiner flyttes og gyteplasser ødelegges og tilslammes. Filtrering av overflatevann og flomvann gjennom grunnen med tilsig av næringsstoffer ødelegges og forhindres. Flomlandet og elveslettens positive effekt på livet i elven ødelegges. Urenset vann som tilføres vassdraget gjennom rørsystem øker forurensningene. Flomvollene planlegges til dels helt i elvekanten, og fører til redusert vegetasjonsbelte langs elven. I notatet Konsekvenser av valgt løsning for flomsikring vedlagt høringsbrevet, heter det: Som løsning på innsigelsene endres forslag til kommunedelplan ved å anbefale flomvoller i tråd med forslaget fra NVE. Det er nærliggende å tolke kommunens anbefaling dit hen at konklusjonen er gitt, og at kommunedelplanen nå er redusert til et spørsmål om for eller i mot flomvoller. Men flomvoller er uforenlig med målet i vanndirektivet om å bedre livsvilkårene i vassdraget, og derved høyne vassdragets økologiske klassifisering. Imidlertid skriver NVE at En annen løsning er å sette av hele det flomutsatte næringsområdet til et annet formål enn byggeområde, for eksempel fremtidig grøntområder. I planforslaget står det derfor at I følge NVE kan dette være en tilstrekkelig løsning for å sikre omkringliggende bebyggelse mot flom. En modell som skal beregne konsekvensene av løsningen er under bearbeidelse av NVE. Vi håper at NVE denne gangen er sitt forvaltningsansvar bevisst og utreder en løsning som øker vassdragets økologiske status. Vi viser til uttalelse fra Brukerrådet for fisk som likeledes fullstendig avviser flomvoller, ref vedl. uttalelse. Vi erfarer også at Vøyenenga Skui Næringsområde, ref uttalelse, i likhet med organisasjonene, går mot flomvoller. Det er derfor som tidligere en samlet motstand mot flomvoller som løsning på vassdragets fremtid. Side 1 av 6

2 Et planprogram med mange gode intensjoner er svekket og utydeliggjort Planprogrammet for kommunedelplanen ga uttrykk for mål om og prioriteringer for å bedre elven og vassdragssonens miljøkvaliteter. I planforslaget er imidlertid målsettinger svekket og gjort mer utydelige bl.a. gjennom at det ble lagt opp til et både-og i det en søkte å ta hensyn til vassdragets økologi med plante- og dyreliv, opplevelsesverdier og friluftsliv, samtidig som det skulle åpnes for å heve terrenget for å kunne etablere mer bebyggelse langs elven. Natur- og friluftsorganisasjoner i Bærum påviste i sin uttalelse en rekke uklarheter og svakheter i planforslaget, og illustrerte dette ved å formulere en visjon i tråd med planprogrammets intensjoner, og avledet fra denne en alternativ målstruktur. Vi etterlyste en konsekvensutredning som analyserte valgmuligheter og sannsynliggjorde konsekvenser av valg. På bakgrunn av vurderingene og analysene nevnt ovenfor stilte organisasjonene seg uenig til planforslaget. Innsigelsene fra NVE og Fylkesmannen bekreftet at planforslagets både og ikke var realiserbart. De foreslåtte tiltak med flomvoller, inngrep i flomland og kantvegetasjon frarådes og planen må derfor avvises Visjon Sandviksvassdraget 2020 vårt levende vassdrag I lys av det store potensialet Sandviksvassdraget har for miljø og trivsel ønskes og anbefales at planarbeidet starter med en idédugnad som tar utgangspunkt i en miljødal med gjennomgående blågrønn elvestreng fra mark til fjord, med en selvreproduserende laks- og sjøørretstamme, med gode forhold for friluftslivet, med god vannkvalitet og med gode opplevelsesverdier for de som bor i nærheten/oppholder seg og ferdes langs vassdraget Utdypende kapitler Vi har nedenfor gjennomgått og drøftet problematikken ved Sandviksvassdraget og elvedalsmiljøet: Kapittel 1 Merknader til det utsendte høringsnotat: Her gis konkrete kommentarer til det utsendte høringsnotat. Flere forhold av vesentlig betydning for vassdraget og miljøet i planområdet er ikke vurdert. Kapittel 2 Det finnes andre alternativer enn flomvoller som flomsikringstiltak i Sandviksvassdraget: Alternativer som er bærekraftige og ikke irreversible er ikke fremmet. Dette umuliggjør vurderinger for å få frem fremtidsrettede gode løsninger. Kapittel 3 Konklusjon: En utdyping og redegjørelse for vår konklusjon med anbefaling for videre arbeid. Med vennlig hilsen Bærum natur og Friluftsråd Rigmor Arnkværn, leder, Furulia 27, 1356 Bekkestua sign. Skui vel Morten Heldal Haugerud, leder PB 40, 1314 Vøyenenga sign Bærum Sportsfiskere Frank Haugen, leder, Nadderudkroken 9, 1357 Bekkestua sign. Bærum velforbund Frits Lemstad, leder PB36, 1318 Bekkestua, sign. Berger og Rykkinn vel Erik Sennesvik, leder, PB74, 1334 Rykkinn sign. Tanum vel Grethe Sofie Frog, leder, PB 57, 1341 Slependen sign. Naturvernforbundet i Bærum Bjørn Kåre Salvesen, leder, PB 252, 1319 Bekkestua sign. Bærum Jeger og Fisker Forening Olav Haaverstad, leder, PB 147, 1300 Sandvika sign. Asker og Bærum Historielag Harald Kolstad, leder, Skogveien 156 B, 1369 Stabekk sign. Gjettum vel Bernt Lie, leder, PB 1, 1342 Gjettum sign. Sandvika vel Torill Tysnes, leder, PB 32, 1300 Sandvika sign. c/c Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus Fylkeskommune Side 2 av 6

3 Kapittel 1 Merknader til det utsendte høringsnotat Det er ikke gjort rede for vassdragets tilstand Kommunen har skaffet til veie et godt faglig grunnlagsmateriale, men har valgt ikke å bearbeide dette med sikte på å bruke og å formidle denne kunnskapen som viktig del av saksforberedelsen i kommunedelplanarbeidet. Vi finner det derfor nødvendig, i det følgende, kort og summarisk, å minne om noen hovedpunkter i hva fagrapporter og annet fagmateriale tydelig indikerer om tilstanden i vassdraget og dets nærmiljø. Det er kjent at bunnvegetasjonen i nedre del av vassdraget er meget dårlig og til dels død. Det er bare i øvre del av vassdraget at yngel kan overleve. Vassdraget har en normalt lav vannstand og er da sårbar mot forurensninger og temperaturheving i tørkesomrer. Utsatt for stadige utslipp. Regnskyll bringer kontinuerlig forurenset overflatevann ut i elven spesielt der det ikke fanges opp av fang/rensedam. Vassdraget har god Ph pga kalkholdige grunnvannstilsig Vassdraget er næringsrikt ved at tilsig gjennom grunnen filtres gjennom næringsrik morene jord/sand. Dette er vesentlig for livet i vassdraget og må opprettholdes. Det er ikke gjort rede for arealbruken Utbygningsmønstret langs Sandviks-/Isielven er komplisert og vanskelig å få oversikt over. Arealer som i planforslaget er klassifisert som Nåværende bebyggelse er til dels lite bebygd Arealer klassifisert som Framtidig bebyggelse har i dag en del bebyggelse av varierende utforming og beskaffenhet. Det er en mangel ved saksforberedelsen at hverken beslutningstakere eller høringsparter blir gitt noen innsikt i den faktisk eksisterende arealbruk. Utbyggingen har foregått ved en bit for bit utbygning uten felles strategi fra kommunen og manglende håndhevelse av krav til avstand til vernet vassdrag. Det er ikke gjort rede for forurensningssituasjonen Høringsutkastet gjør ikke rede for forurensningssituasjonen. Men i KDP-ens Bestemmelser er det 7.1 som sier noe om det å beskytte vannmiljø: Inngrep i vannflate, vannsøyle og bunn som er negativt for vannkvaliteten er ikke tillatt. Skal vi ta denne bestemmelsen på alvor er vårt krav at det gjøres en konsekvensutredning (KU) da ny kunnskap og nye forskrifter om det å beskytte vannmiljø foreligger. Det er flere forhold som underbygger dette kravet. Vassdragets økologi og sårbarhet/motstand mot forurensninger er ikke beskrevet. Når det gjelder trafikk og E16 har Statens veivesens egen håndbok 017 pkt A 3 fra 2008, sterke føringer på at tiltak med miljøgifter fra overvann i driftsfase må gjøres når man har ÅDT på over biler pr. døgn. Håndbok 017 legger opp til en vurdering av behovet, men unntak synes ikke å kunne begrunnes her hvor vi har et sårbart vassdrag med uttalte brukerinteresser. Vassdraget ligger tett på veitrase og har varierende vannføring. Summasjonseffekten med trafikk på Ringeriksveien som lokal vei og avlastningsvei for E16 må medregnes. Det estimers økt veitrafikk på ny E16 i årene fremover, rundt ÅDT hvilket er en økning i forhold til dagens trafikk. Avrenning fra vei og trafikk er en betydelig kilde til forurensning. Det betyr økt påvirkning av vassdrag og fjord. Konsekvensutredningen for de forskjellige delene av E16 er gammel i forhold til nye forskrifter og bestemmelser slik at ny KU bør vurderes. Videre vet vi at sedimentene i Bærumsbassenget akkumulerer miljøgifter, hvilket er en svært uheldig utvikling. Sentrale myndigheter ber om tiltak. Menneskenes livsgrunnlag er bl.a. basert på at det marine miljø beskyttes mot miljøgifter. I overvann er det dokumentert nærmere 400 fremmedstoffer, deriblant et titalls metaller. Videre vet vi fra NINAs forskningsrapporter at menneskers livskvalitet og trivsel også er baserer seg på at vi har kunnskap om og visshet om at miljøet vi ferdes i er i orden. Disse kravene må videreføres til Statens Vegvesen i forbindelse med videre E16 planlegging og bygging Kjørbo Wøyen og Bjørum (Sandvikselven) Skaret (Rustanelven).. Dette gjelder også avrenning inklusivt vaskevann fra tunnelene. (Skuitunnelen, Brennetunnelen og fremtidige veitunneler) Tilsvarende analyse og vurdering må gjøres for avrenning av overflatevann fra hele den bebygde elve/flomslette til Isielven og Rudområdet inklusivt lokalveier. Side 3 av 6

4 <Vannkvaliteten i Sandviksvassdraget har betydning for opprettholdelsen av sjøørretstammen i indre Oslofjord. Det har også betydning for kvaliteten av badevannet ved Kadettangen og Kalvøya. Det er av vesentlig betydning at det ikke er noen tvil om at vannkvaliteten er god uten skadelig miljøgifter som kan tas opp av levende organismer enten det er fisk eller mennesker. I tillegg gir ukontrollerte utslipp med tarmbakterier i tilsig og overflatevann fra vassdragets omgivelser akutte problemer for badende. Det kan vises til funn av vesentlige forurensninger ved utløpet av Sandviksvassdraget som ble funnet ved anleggelse av ny brygge. Lang tids uheldige utslipp, deriblant deponering av snø i vassdraget gir uheldige konsekvenser. Det er ingen plan for overflatevann og annen avrenning til vassdraget. Et vesentlig krav er derfor at det i planen fremmes tiltak for å redusere og kontrollere forurensning til vassdraget. Det er ikke gjort rede for kulturminner langs elven Elven var også i tidligere tider viktig for både liv og næring langs elven. Det er bl. a. så langt påvist 28 teinesteder og flere smier hadde tilhold langs elven. Fisket i elven var betydelig. Elvesletten var tidligere landbruk med næringsrikt jordsmonn. Registrering av dette må være en del av arbeidet med en samlet plan. Høringsnotatets konsekvensutredning fyller ikke lovverkets krav Vi minner om at et vesentlig formål med kravene som er pekt på nedenfor, ved siden av å sikre kunnskapsbasert forvaltning, er å legge til rette for informasjon, medvirkning og deltagelse som grunnlag for beslutninger. En saksforberedelse som ikke tydeliggjør de utfordringene en står ovenfor, valgmulighetene og konsekvensene for natur og samfunn bryter med formål og krav i plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og naturmangfoldloven. I veiledninger til lovverket understreker overordnete myndigheter viktigheten av at saksforberedelse etter berørte lovverk skal gi et helhetlig bilde av grunnlaget for vedtak/ulike alternativ for vedtak. Høringsnotatet oppfyller ikke disse kravene. Høringsnotatet inneholder en konsekvensvurdering som lider av flere alvorlige mangler og ikke tilfredsstiller kravene til en Konsekvensutredning (KU). Faglige data og kunnskap er ikke vurdert i planforslaget Den har en skjematisk opplisting av en rekke mulige positive og negative konsekvenser uten at en har benyttet faglig tilgjenglig kunnskap til å vurdere/analysere hvor sannsynlig det er at opplistede hendelser vil inntreffe, i hvilket omfang, og hva det eventuelt vil det bety for vassdraget og omgivelsenes tilstand. Slik skjemaet presenteres er alle hendelser like viktige. Ikke engang konsekvenser av bygging av flomvoller er gitt noen seriøs behandling. Det er vist til at NVE i 2009 hadde et utsagn om at flomvoller ville ha små konsekvenser for vannføringen. Vi kan ikke se at NVE har vist til hvilke faglige vannbiologiske dokumentasjon de bygger sitt utsagn på Dagens arealbruk er ikke vist Det er ikke mulig å foreta noen forsvarlige beslutninger om arealbruken langs elven uten en inngående oversikt over arealbruken i dag, hva en eventuelt vinner og/eller taper av utbyggingsareal ved ulike flomsikringstiltak. Noen slik oversikt er ikke allment tilgjenglig i dag. Forvaltningsstrategi og valgmuligheter mangler Plansituasjon og premissene for 2. gangs behandling av kommunedelplan for Sandviksvassdraget er på vesentlige punkter endret i forhold til 1. gangs offentlig ettersyn. Etter å ha møtt innsigelser fra NVE og Fylkesmannen står kommunen nå, med stor sannsynlighet, overfor et valg mellom to forvaltningsstrategier. En må mer definitivt velge enten å legge til rette for mer utbyggingsareal som også innebærer bl.a. flomvoller, eller å satse på restituering av vassdragsstrengen som i utgangspunktet bl.a. vil innebære ingen nye utbyggingsarealer. En saksforberedelse som ikke tydeliggjør dette valget er ikke i tråd med lovverket. Dette betyr at en tilfredsstillende konsekvensutredning også må ta for seg det alternativ uten flomvoller som er nevnt i høringsnotatet. Vi har kort gjort rede for dette alternativet som vi har kalt Grønt+ i kapitel III nedenfor Hensyn til at Sandviksvassdraget er et varig vernet vassdrag referansene til vannforskriftene mangler Gjennom en konsekvensutredning bør en også få belyst om de ulike alternativ er forenlig med nasjonale retningslinjer for eksempel varig vern (Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag) og mål og Side 4 av 6

5 retningslinjer i Vannforskriftene, og videre hvordan Naturmangfoldloven er ivaretatt som premiss for planleggingen. Likedes må fullklassifisering av vassdraget som del av vannregion Glomma må være utført. Kapittel 2 Alternativ til flomvoller som flomsikringstiltak Til grunn for våre merknader ligger at vi ønsker oss et levende, frodig, allsidig elvedalsmiljø KDP-ens forslag til en steril kunstig oppbygget vanntransportskanal. vanntransportskanal tilfredsstiller ikke Bærums og Sandvikas miljøvisjoner. Det må derfor fremlegges et grønt alternativ. Hovedmomenter 1. Planprogrammets utfordringer ivaretas ikke. Befolkningen ble forespeilet visjonen Miljødalen Skui hvor elvedalen skulle få bedre miljø og levekår både for innbyggere, elv og fisk. Vi synes det er påfallende at KDP-en hverken kommenterer eller dokumenterer hvordan planen påvirker en av de viktigste interessentene i vassdraget, nemlig gyte- og oppvekstforholdene for laks og sjøørret 2. Høringspartnere ikke hørt. Innspill fra høringspartnere blir ikke reflektert i forslaget. Ingen av høringspartnerne med tilknytning til Isielven ønsker flomvoller. 3. Alternativer til flomsikring er antydet, men ikke vurdert Andre alternativer til flomsikring enn flomvoller er ikke utarbeidet. Det finnes metoder benyttet i andre elver for reetablering av vassdrag som samtidig ivaretar elvenes økologi, innbyggernes ønsker om levende vassdrag i urbane områder, og nødvendigheten av tilfredsstillende flomsikring. Det antydes at NVE arbeider med modell for slike løsninger med økte flomområder. En slik modell bør en avvente. Lover og forskrifter Vannforskriftens krav om at alle tiltak i vassdrag skal gi en bedre økologisk tilstand er ikke berørt. Naturmangfoldsloven er berørt, men det uttales at flere analyser og tiltak må gjennomføres for at den skal være oppfylt. Det er utført en mengde undersøkelser, analyser og utredninger i Sandviksvassdraget. Imidlertid er disse er ikke reflektert i utkastet. Alle vurderinger, undersøkelser og rapporter må derfor sendes ut som bakgrunns materiale må legges til grunn for og henvises til i KDP-en. Svakheter og feil i 2.gangs høring, notatene Konsekvenser og Bestemmelser Etter vår oppfatning innholder høringsutkastet ved Notat konsekvenser av valgt løsning for flomsikring flere påstander som verken er begrunnet eller underbygget og som oppfattes som feilaktige. Dette dokumentet tilfredsstiller ikke de krav og analyser som stilles til en konsekvensutredning (KU) Det bør være nevnt i planen /notatet om tiltaket skal konsekvensutredes, og i så fall når. I henhold til punkt 21 i vedlegg 2 i forskrift om KU, skal tiltaket vurderes etter forskriften. Angående NVEs anbefaling av flomvoller vi vil også kommentere at det kan se ut som om NVEs flomsikringsplan ved flomvoller er fremlagt uten konsekvensvurderinger utført av vannbiologisk kompetanse. Hvis så hadde vært tilfelle, ville NVE ha vurdert gyte- og oppvekstvilkårene for laks og sjøørret i Isielven. Slik vi ser det, ville disse vilkårene ha blitt forverret, noe som strider mot Vannforskriftene. Vannressurslovens krav om kantvegetasjon i vernete vassdrag er heller ikke tilfredsstilt. En bærekraftig kantvegetasjon betyr mye for næringstilførselen til elven. Skyggefulle trær gir yngel og smolt beskyttelse, og hindrer sterk oppvarming av vannet. Det refereres til vedlagte kommentarer til notatene: Konsekvenser av valgt løsning for flomsikring, og Bestemmelser til KDP for Sandviksvassdraget fra Bjørnegårdsvingen til Bjørum 2. gangs behandling. Forhold til livet i vassdraget, plante og dyreliv og det pulserende økosystemet er ikke reflektert i bestemmelsene. Dette er en vesentlig mangel. Alternativer må utredes Vi stiller oss spørrende og uforstående til at alternativer ikke er utarbeidet. To vesentlige forhold må ivaretas i KDP-en:: Side 5 av 6

6 - Miljøet i dalføret totalt sett innbefattet elvemiljø: Dette tilsier at Fiskeforvaltningsplanen og Tiltaksplan, for å oppnå et økologisk bærekraftig vassdrag, må med i KDP-en og sees i sammenheng ikke som adskilte planer. - Flomsikring flomdempende tiltak: En god vassdragsforvaltning når det gjelder flommer må ta utgangspunkt i at vannet må ha plass, uten kanalisering.. Det kan gjøres på flere måter: Utvide elveløpet og redusere vannets hastighet, fjerne utfyllinger i elven og øke elvens bredde, eller lage/tilbakeføre buktninger på elvestrengen. Dette har NVE benyttet i flere tilfeller. Videre kan man utvide flomareal ved å tilbakeføre areal på elvesletten ved sanering og tilby erstatningstomter. Gjenværende bygg kan flomsikres, fjerne harde flater, vannabsorberende tak og overflater, opprydding og fjerning av midlertidige rigg og lagerplasser, adkomstveien på Holma kan senkes, og turveien kan legges, men ikke høyere enn på nivå med fem-års flom (toppen 20 cm over normalvannstand) Denne skal ikke gå på toppen av en voll nær elven, da gangtrafikk og silhuettvirkning blant annet forstyrrer fisken i elven. Den grønne kantsonen må utvides til minimum 30 m. På denne prioriteres vegetasjon og store trær. Utnytte mulighetene for fordrøyningsbassenger i myrer, fløtningsdemninger i vann.og elver for å forsinke flomtopper. Kapittel 3 Anbefaling Sandvikselven blir ikke en bedre elv av seg selv. Vi utfordrer politikere og kommuneadministrasjonen til å drive en fremtidsrettet vassdragsforvaltning til beste for vassdragets behov og det naturlige og menneskeskapte miljøet. Bruk ett års tid på å utvikle Visjon Sandvikselven 2020 vårt Levende vassdrag. Deltakere er representanter for grunneierne, fiskeforeninger, miljøorganisasjoner, vellene, skolene og med kommunalt sekretariat. Utarbeide ny KDP KDPen legger opp til et både og som det ikke er mulig å oppnå og derved ikke kommer til å fungere. Det må derfor utarbeides en ny KDP hvor det legges til grunn en bærekraftig og fremtidsrettet visjon for hele elvedalen. Visjon Sandviksvassdraget vårt levende vassdrag. Sandviksvassdraget, en miljødal med gjennomgående blågrønn elvestreng fra mark til fjord med en selvreproduserende laks- og sjøørretstamme, med gode forhold for friluftslivet, naturopplevelse, fiske og bading, med god vannkvalitet og med gode opplevelsesverdier for de som bor i nærheten og ferdes langs vassdraget Idédugnad Forut for dette arbeidet gjennomføres en idedugnad. Denne må involvere alle brukergruppene av vassdraget: Grunneiere, næringslivet, fiskeforeninger, naturvernforeninger, velforeninger, skoler, historielag og friluftslivsorganisasjoner. Vi må invitere landskapsarkitekter, byutviklere og vassdragsmiljø-ekspertise til dugnaden. samt tilsvarende pådrivere i Oslo Elveforum. Slike dugnader har blitt gjennomført andre steder med svert gode resultater. (som Miljøpark Alna i Oslo og i Drammen/Buskerudbyen). Det er viktig at alle brukerne involveres i et felles prosjekt. Idédugnaden starter høsten 2012 og sluttføres i Klare føringer Det må legges klare føringer for utarbeidelsen. Alternative løsninger skal utredes, basert på en brukerinvolvert idédugnad (se nedenfor). Tilfredsstillende konsekvensutredning (KU) for alternativene skal gjennomføres. Alle rapporter, planer og undersøkelser legges samlet til grunn. Dette inkluderer alle undersøkelser og rapporter, Planprogram Sandviksvassdraget, Fiskeforvaltningsplanen og Tiltaksplanen. For øvrig må den nye KDP-en avvente pågående fullkarakterisering av Sandviksvassdraget som foregår i Vannregion Glomma etter retningslinjene i vanndirektivet. Vedlegg 1: - Kommentarer til: Notat konsekvenser av valgt løsning for flomsikring 2 - Kommentarer til: Bestemmelser til KDP for Sandviksvassdraget fra 3 - Artikkel i Naturvernforbundet i Bærums blad Nøttekråka Sandviksvassdraget ved en korsvei 4 - Brukerrådet for fisk Høringsuttalelse: Bærum kom KDP Flomsikring Isielv Side 6 av 6