VizslaUlet. Nr 1-3.årgang Juli

Transkript

1 VizslaUlet Nr 1-3.årgang Juli

2 Styrets medlemmer (2008: Leder: Sissel Jerve, Sekretær: Hilde Wauger, Kasserer og varamedl: Maren Gruben, Styremedlemmer: Tore Blascheck Lillian Tennung, Helga Bergholtz, Varamedlemmer: Gidske Jørnsdatter Kvasnes Reisvaag Innhold: Lederen har ordet Redaktørens notater Nytt fra styret Resultater VizslaGames Utstillingstrening Jaktutvalget Ett år med Lasse Innholdet i dette medlemsbladet står for de respektive forfattere/annonsørers regning, og er ikke nødvendigvis sammenfattende med redaksjonens eller UVN s syn. Valgkomité: Revisor: Bjørn Tennung Verv oppnevnt av styret: Avl og helse: Helga Bergholtz, helgabe@gmail.com Aktiviteter: Lillian Tennung, tennung@online.no HUSK DEADLINE neste utgave av VizslaUlet er 15. november 2008 Forsidebilde:. Dommer Torbjørn Granheim og Sissel Jerve m Neo BIS Spesialutstillingen Baksidebilde: Mange vizslaer samlet på ett brett under vizslatreffet 2008, Jaktutvalg: Monica Hauan, jesmuk@online.no Ole Ringsby, ole@stangeskovene.no Roald Elvenes, relvenes@hotmail.com Per Morten Hoff, pm@hoff.as Redaksjon (VizslaUlet, medlemsblad): Monica Hauan, jesmuk@online.no Web/presse/markedsføring: Sissel Jerve, sjerve@gmail.com 2

3 Lederen har ordet Vi har såvidt landet igjen etter treffet på Morokulien. Det var som navnet tilsier både moro og kul! Spesielt hyggelig var det at så mange svensker kom på besøk. Det ga seg jo også utslag på restultatlistene i lørdagens Vizsla Games der vi nærmest ble banket gule og blå. Første og andreplassen gikk for sikkerhets skyld til et svensk samboerpar og deres to vizslaer. Regjerende Vizsla Games-mestere er nå Pluto og eier Annica Hallin. Søndagens utstilling gikk litt mer i norsk favør, selv om undertegnedes ferske Best in Show NV-06 Huvigas Neo er svenskoppdrettet og kullbror av nevnte Pluto... ;-) Mer om arrangementet og alle resultatene finner du annet sted i VizslaUlet. Tusen, tusen takk til alle dere deltagere og arrangører som var med og gjorde dette til et flott og minneverdig arrangement! I midten av juni fikk vi nok en Best in Show, denne gangen valpen Speldragets D-Sunda. Hun ble best av 50 valper og det er ikke så lite imponerende! Gratulerer til eiere og oppdrettere Monica Hauan og Jan-Egil Smuk! Dette er moro for rasen vår. I skrivende stund er valpekullet til Lillian Tennungs Vilma i ferd med å vokse seg store. Det er virkelig farlig å besøke sånne 5-6 uker gamle vizslavalper. Selv klarte jeg nesten å smugle med meg en i hver lomme på vei hjem... Vi skal vise fram de flotte hundene våre og presentere klubben på stand under De Nordiske Jakt- og Fiskedager august ved Norsk Skogmuseum i Elverum. Vi kommer i hovedsak til å være representert på lørdag og søndag. Kom og bli med hvis du har lyst! Gå ikke glipp av Norges største jakthundutstilling som også arrangeres i løpet av disse dagene. Det nye styret har konstituert seg og er også i gang med å planlegge neste års pinsetreff. Tidlig i år måtte vi søke om å få avholde neste års offisielle utstilling og vi kommer derfor til å holde på datoene mai neste år. Deretter vil vi nok flytte hovedarrangementet vårt til en annen helg enn pinsehelgen fordi vi tror at det kan passe bedre for flere. Da gjenstår det bare å ønske to- og firbeinte en riktig god sommer og høst! Jeg håper å treffe mange av dere på uformelle treff og treninger framover. Selv er vi godt i gang med blodsportrening og det kommer det mer om i et annet nummer av VizslaUlet. Vizslahilsen fra Sissel OPPFORDRING: SEND BILDER AV DIN VIZSLA TIL REDAKTØREN! 3

4 Redaktørens notater Sommeren er her og ett nytt nummer av medlemsbladet er tilgjengelig. Denne gang via teknikkens verden. Vi håper det er ok for dere å printe ut selv. Gi tilbakemelding til styret om vi skal fortsette med å sende det ut elektronisk eller som papirformat. Begge deler har sine fordeler og ulemper for redaksjonen og for mottakerne så vi skulle gjerne ønsket å høre dere medlemmers tanker. Vinterens jaktprøver er over og det er ikke mottatt noen resultat når det gjelder Vizslaens deltakelse. Etter hva jeg vet er det kun min Terra som har stilt til start, derimot uten hell, denne vinteren. Vi satser friskt til høsten igjen! Det hadde vært moro om andre også ville starte på prøve. Lavland og skog er vel der Vizslaen har sin force. Men det kan fort bli premie på fjellet også om den kommer i fugl. Ser det har vært heftig diskusjon om vizslaen som jakthund på Takk til de som har engasjert seg og skrevet meget fornuftige innlegg for vårt valg, vizslaen. Vi må bare fortsette å vise oss frem med gode individer og jobbe sakte, men sikkert mot målet. Men hva er målet? For mitt oppdrett er det at vizslaen skal bli ett naturlig valg for en jeger. En fuglejeger skal vurdere vizsla på lik linje med de andre i gruppe 7. At man da velger vizsla fordi man vil jakte skog og kanskje ikke er så lett til beins lenger eller ikke velger vizsla fordi man vil vinne høystatusløp på Kongsvoll, så ønsker jeg at den som jakthund skal være tatt med i betraktning. Det er langt fram dit. Å skynde seg langsomt passer inn her, for det er mange fallgroper på veien. Ellers er sommeren en fin tid for å legge grunnformen for høstjakta. Svømming, sykling og apportstrening. Vi har fått inn ett tips til inspirasjon angående dette. Se på linken: Fortsatt god sommer! Hilsen Monica Hauan Bilde t.h: Speldragets D- Sunda på valpeshow, Kirkenesutstillingen 20.juni Dommer Vigdis Nymark. 4

5 Nytt fra styret I forbindelse med pinsetreffet på Morokulien hadde vi årsmøte og som vanlig ble det litt utskiftninger i styret. Det nye styret består nå av: Sissel Jerve, leder og webredaktør Hilde Wauger, sekretær Maren Gruben, kasserer (varamedlem) Lilian Tennung, styremedlem Helga Bergholtz, styremedlem Tore Blaschek, styremedlem Gidske Jørnsdatter Kvasnes Reisvaag, varamedlem Velkommen til dere som er nye i styret! Til dere som nå har gått ut av styret: tusen takk for innsatsen! Presentasjon av Tore Blaschek: Jeg er 43 år gammel, bor i Sandefjord, gift med Monique og har 2 døtre, Helene 20 og Ida 18. Pluss vår lille kastrerte hannkatt Aurora, som også elsker hunder. Jeg er et friluftsmenneske, som har fisket hele mitt liv, og startet å jakte en gang midt på 90 tallet. I forbindelse med at min gode venn Gunnar Bjørn Reppesgård skaffet seg sin vizsla nr 2., tispen AJA, ble jeg godt kjent med rasen ungarsk vizsla, og ønsket om egen jakthund ble stort. Dette var på slutten av 90 tallet og jeg kom etter masse leting i kontakt med Eva Kits Nilsson, svensk vizsla oppdretter. Monique og jeg møtte henne i Kongsberg på hundeutstilling, og falt helt pladask for hennes utrolige hannhund Bennie. Eva hadde ingen ledig valper på en stund, men hun satt oss i forbindelse med en oppdretter i Rimbo, som hadde parret sin nydelige tispe med Bennie. Vi tok kontakt og ble ut i fra min jaktinteresse akseptert som mulig valpekjøper. Vi besøkte oppdretter i Sverige 3-4 uker etter fødselen og valgte ut verdens fineste valp, tispen Lily, døpt om til Nikita. Nå er Nikita 8 år gammel og vi har hatt et kull på henne, hvor vi også valgte å beholde en tispe, nemlig lille Venus. Nå har vi to Ungarske vizslaer. De har vidt forskjellige personligheter, og vi koser oss glugg i hjel med dem på alle måter. Vi jakter med begge hundene og de er i tillegg 100% fullverdige medlemmer av familien. Vi elsker den korthårede fine pelsen, den fornemme atletiske og grasiøse holdningen, og ikke minst elsker vi det myke gode gemyttet. Som jakthund, setter jeg utrolig pris på den nære kontakten hundene til enhver tid holder med meg. Jeg kan til enhver tid plystre eller kalle dem inn ved håndsignaler, og de er ekstremt opptatt av å jakte for meg og gjøre meg til lags. Til fuglejakt både på lavland og høyfjell er Ungarsk Vizsla den perfekte jakthund for meg, det eneste jeg kunne ønsket meg enkelte sure dager, var en litt mer robust og tettere pels. Men da hadde de kanskje også luktet sterkt av jakthund, og det gjør sjelden våre jakthunder. Jeg brenner som dere sikkert forstår en del for jakt med hund, og jeg håper vi alle, i vårt lille vizsla miljø, skal fortsette brukshund treningen. Og at vi etter hvert får flere hunder premiert/sertifisert både innen ettersøk, jaktprøver, apportprøver osv. Våre hunder elsker å jobbe, vi må bare primært fokusere på skryt, og ikke bruke mye tvang og trusler. 5

6 Jeg synes felles treninger/samlinger og eventuelt at vi drar litt samlet på prøver/utstillinger er veldig inspirerende, og håper at aktivitetsnivået i foreningen vår blir ennå høyere etter hvert. Og jeg ser frem til å møte flest mulig av dere fremover. Jeg skal også forsøke å bidra til at vi får til dette, ved å være med å foreslå, legge til rette for fremtidige felles aktiviteter i foreningen. Presentasjon av Maren Hestetun Gruben: Mitt navn er Maren og jeg er den nye kassereren i klubben. Jeg er 27 år, økonom, og bor i Oslo sammen med min mann, Lars Erik, og unghunden Davas som nå er blitt 8 måneder. Som fersk førstegangseier av Vizsla er det en glede å få ta del i engasjementet og den erfaring dere medlemmer og ikke minst styret besitter. Med ønske om en turkamerat og en fuglehund hund som kunne brukes til jakt ble vi kjent med vizslaen. Vi falt for rasens lynne og med hell kunne vi høsten 2007 hente en valp etter B-terra hos oppdretterne Monica Hauan og Jan Egil Smuk i Kirkenes. Tiden som har gått har vært fantastisk og vi gleder oss. Benytter anledningen til å takke for et flott treff i pinsen og ser frem til å møtes igjen. God sommer til dere alle! Styret øverst til venstre; Tore Blaschek, Sissel Jerve, Helga Bergholtz, Hilde Wauger, Nederst til venstre; Maren Hestetun Gruben, Lillian Tennung og Gidske Jørnsdatter Kvasnes Reisvaag. Foto: Monica Hauan 6

7 UVN på De Nordiske Jakt- og Fiskedagene, Elverum august 2008 Tekst Kvasnes Reisvaag Disse dagene holdes på Norsk Skogmuseum i Elverum og er absolutt verdt å få med seg for de som er interessert i friluftsliv, jakt og fiske. Det er mange spennende stands, salgsboder, utstillinger og aktiviteter for store og små, mer informasjon om dette er å finne på siden UVN vil for første gang være å finne på stand under Jakt- og Fiskedagene! Vi kommer til å stå i et felles telt sammen med 8 andre fuglehundklubber på Prestøya som er en del av skogmuseets område. I regi av fuglehundklubbene arrangeres disse aktivitetene: Fredag 8.august kl 17.00: utstillingsteknikk i amfiet v/ Hilde Albrech. Lørdag 9.august blir det apportshow og mulighet for å avlegge apportbevis v/ dommer Ragnar Larsen. Påmelding til apport prøven gjøres ved standen til NVK. For deltagelse på apportshow ta kontakt med Tove Mette Schjalm NVK (tschjalm@online.no). Søndag 10. august fra kl blir det kjøring av barn m/hund og vogn fra standen på Prestøya. Lørdagen er det mulighet for å ta apportbevis. I tillegg til disse aktivitetene holder Norges Jeger- og Fiskeforbund Nordens største jakthundutstilling lørdag 9.august og valpeshow søndag 10.august. Les mer om påmelding til utstilling på (påmeldingsfrist: 20/7). UVN kommer i utgangspunktet til å stå på stand lørdagen og søndagen. Har du lyst til å komme og hjelpe oss å presentere rasen vår eller stoppe innom for en Vizslaprat med oss som er der? Velkommen innom! gidske_kvasnes@yahoo.no Ønskeliste fra redaktøren for en lettere jobb: Når du sender inn stoff til VizslaUlet bør det være i følgende format: Foto sendes hver for seg i jpg-format Tekst sendes i worddokument i størrelse 12 og font times new roman. Blokkjustert. UTEN sidetall. Du kan godt scanne utklipp eller artikler, men prøv å få tilsendt originalmanus. Redaktøren tar også imot tegneserier og andre morsomme innlegg enten pr epost eller pr post. Tusen takk på forhånd! 7

8 Resultater Dette er en oversikt over utstillingsresultater innsendt til redaktøren. Dersom du har flere resultater, så send dem gjerne til redaksjonen. Send med følgende opplysninger så fremt du har mulighet: Dato, sted, dommer, hundens navn, foreldre, reg nr, premiegrad, eiere og evt kritikken (den må være leselig..) Bilder er også bra. Denne gang er det kun kommet inn resultater fra meg selv og som ett resultat av det blir alle resultat lagt ut fortløpende på hjemmesiden og ikke her i medlemsbladet. Vi velger å prioritere spesialutstillingen med kritikker og foto og håper dere setter pris på å kunne studere rasen vår i solsenga eller på hytta. Bilde over: Monica Hauan i ringen med Speldarget s D-Sunda på valpeshow Stiklestadutstillingen juni Foto: Jan-Egil Smuk Spesialutstilling, Morokulien Dommer: Torbjørn Granheim Dagen var fin og passe varm for utstilling. Gledelig for oss at dommer Torbjørn Granheim, som sto for mønstringen på fjorårets vizslatreff hadde sagt ja til å hjelpe oss også i år. I tillegg hadde vi en profesjonell ringsekretær, Kent Olsen, som gjorde arbeidet enkelt for førstegangsskriveren vår Monique Blaschek. Klubben hadde kjøpt inn telt for anledningen og teltsjef Ole Ringsby tok seg av den jobben med god hjelp. Tusen takk til alle som hjalp til! 22 hunder i tillegg til avlsklasse og oppdretterklasse gjorde sitt til at dagen ble både lærerik og morsom. Ikke alle hundene var enige i spillereglene i nne i ringen, men det gikk seg til. Noen hadde trent mye og andre mindre på utstillingsteknikk, men alle fikk vist sine hunder for dommeren. På de neste sidene ser du kritikker og bilder av deltakerne. 8

9 Junior klasse, hannhund 0001 Max, S21101/2007eier Rolf Hellberg Utmerket type. Maskulint hode, meget bra overlinje, noe opptrukket buklinje, velstilte meget gode ben. Utmerket pelskvalitet og farge, lette effektive bevegelser. Herlig gemytt. 1 kval, 1 konk, HP Unghund klasse, hannhund 0002 Fabelaktive Vilmas Istvan /06Eier Gry Timberlid Meget god type. Maskulint godt hode, godt utviklet kropp. Bra benstamme, noe løs i fronten enda, ellers bra vinklet bak. Beveger seg godt, men noe høy hale. Bra pels og farge, godt gemytt. 1 kval, 1 konk 9

10 Åpen klasse, hannhund 0003 Huvigas Pluto, S53551/2002eier Annica Hallin 60 cm. Meget god type. Litt lett snuteparti, bra utviklet kropp. Ordinær benstamme. Litt rak i front. Bra vinklet bak. Utmerkede bevegelser, men noe høy hale. Bra pels og farge. Trivelig gemytt. 1 kval, 3 konk 0004 Blue, 06932/04eier Helga Bergholtz Meget god type. Godt hode, noe rund overlinje og avfallende kryss. Brystkasse med kjøl. Noe oppdratt buklinje, Ordinær benstamme og vinkler. Bra pels og farger. Stive bakbensbevegelser. 2 kval 10

11 0005 Huvigas Neo, S53550/2002eier Sissel Jerve Meget god type. Velskåret hode, flotte linjer i kroppen. Ordinær benstamme, velvinklet, bra pelskvalitet og farge. Jordvinnende, meget bra bevegelser. Trivelig gemytt.1 kval, 1 konk, CK, 1BHK, BIR, BIS - Best in Show 0006 Gjuke, 13308/03eier Hilde Wauger og Jørn Ottesen Meget god type. Maskulint hode. Kraftig kropp, noe tung. Velstilte, gode ben. Meget bra bevegelser med mye overskudd. Bra pels og farge. Herlig gemytt. 1 kval, 2 konk, CK, 2BHK 11

12 Juniorklasse, tispe 0007 Busvizslans Draga Diva, S53588/2007eier Eva Kits Nilsson Noe stor, kraftig tispe av god type. Noe maskulint hode, meget godt utviklet kropp. Kraftig benstamme, velvinklet. Bra pels og farger. Utmerkede bevegelser. Trivelig mentalitet. 1 kval, 1 konk, HP 0008 Rexa, S21102/2007eier Birgit Mattson Meget god, noe lett og uferdig. Meget godt hode. Meget bra over- og underlinje. Bra benstamme, ordinære vinkler, lette effektive begevelser. Noe hasetrang bak. Utmerket fargeog pelskvalitet. Meget bra mentalitet. 1 kval, 2 konk, HP 12

13 Unghund klasse, tispe 0009 Fabelaktive Vilmas Izabella, 19497/06eier Lillian Tennung Meget god type. Meget godt hode, litt lys nesebrusk. Meget bra linjer i kroppen, velstilte, meget gode ben. 56 cm. Utmerket pelskvalitet og farge. Meget bra bevegelser og gemytt. 1 kval, 1 konk, CK, 3BTK 0010 Venus, 17607/06eier Tore Blaschek Meget god type, velskåret hode, bra over- og underlinje. Ordinær benstamme, godt vinklet. Bra pels og farger. Gode bevegelser, men noe hasetrang bak og høy hale. Utmerket mentalitet. 1 kval, 2 konk, HP 13

14 Åpen klasse, tispe 0011 Huvigas Siri, S39125/2003eier Birgit Mattsson Meget god type, passe tung, passe grov. Bra linjer i kropp. Ordinær benstamme, velvinklet. Bra pels og farger. Beveger seg meget bra, men har mye overskudd. 1 kval, 1 konk, CK, 5BTK Brukshund klasse, tispe 0012 Huvigas Zera, S53552/2002eier Rolf Hellberg Meget god type. Meget godt hode, passe tung kropp med flotte linjer. Velstilte gode ben. Bra pels og farge. Liten hvit brystflekk. Meget gode bevegelser. Noe marg trang bak. Bra benstamme. 1 kval, 2 konk, CK, 4BTK 14

15 0013 Contessa av Miessevarri, S63110/2003eier Eva Kits Nilsson Meget god type. Meget godt velskåret hode. Noe overbygd. Bra benstamme. Velvinklet. Bra pels og farge. Noe trippende bevegelser bak. Meget godt gemytt. 1 kval, 3 konk 0014 Madarasz Malva, S37929/2004eier Kristina Pettersson Meget god type. Noe maskulint hode. Flotte linjer i kroppen. 56 cm. Velstilte, meget gode ben. Utmerkede bevegelser. Herlig gemytt. Meget bra farge og pels. Gode vinkler. 1 kval, 1 konk, CK, CERT, 1BTK, BIM 15

16 Veteran klasse, tispe 0015 E owyn, S38135/98eier Birgit Mattsson 10 år gammel veteran av utmerket type. Litt lett neseparti, ellers godt hode. Meget bra linjer i kroppen. Velstilte, gode ben. Bra pels og farge. Utmerket mentalitet og overskudd. Meget bra bevegelser, 1 kval, 2 konk, CK, 6BTK 0016 Lili, S29327/2000eier Monique Blaschek Meget god type. Passe tung kropp med flotte fine linjer. Bra benstamme, velvinklet. Utmerket pelskvalitet og farge. Særdeles gode bevegelser. Utmerket mentalitet. 1 kval, 1 konk, CK, 2BTK 16

17 Valpeshow, 6-9 mnd, tispe 1001 Speldraget s D-Sunda, 05096/08 eier Jan-Egil Smuk Særdeles lovende valp, lovende linjer. Velskåret, meget godt hode. Enda noe lett i kroppen. Harmonisk benstamme, velvinklet. Meget bra pelskvalitet og farge. Utmerkede bevegelser. Prima gemytt. BTK, BIR Valpeshow, 6-9 mnd, hannhund 1002 Speldragets Davas, 05095/08 eier Lars Erik Halvorsen og Maren Gruben Meget lovende valp. Meget godt hode. For alderen godt utviklet kropp. Meget bra benstamme. Noe løs og rak i fronten, bra vinker bak. Meget bra pelskvalitet og farge. Liten hvit brystflekk. Valpete bevegelser. Trivelig gemytt. Litt høy haleføring. BHK, BIM 17

18 Ungarsk vizsla strihåret, åpen klasse, hannhund 0019 Zöldmali Cudar, Meoe3175/04Simon og Gidske Kvasnes Reisvaag 64 cm. Meget god og stor kraftig hannhund. Meget flotte linjer i hode og kropp. Utmerket benstamme og vinkler. Bra pelskvalitet i dag og farge. Meget bra bevegelser og gemytt. 1 kval, 1 konk, CK, 1BHK, BIR, 2BIS VELKOMMEN TIL VIZSLATREFF 2009! 18

19 Vizsla Games 2008 Resultater: Suveren Vizsla Games-mester ble i år Huvigas Pluto og eier Annica Hallin (til høyre). Samboere Rezmatra Rally og Daniel Julander (i midten) stakk av med 2. premien. Norske Fabelaktive Vilmas Izabella (Salsa) med eier Lillian Tennung (til venstre) tok 3. plassen. Vi gratulerer! I år som i fjor ble det delt ut en del spesialpriser: * Balansering: svenske Wilda, eier Anna Hedlund * Baljeapport: svenske Rezmatra Rally, eier Daniel Julander * Sirkustriks: svenske Huvigas Pluto, eier Annica Hallin * Sprint: norske Fabelaktive Vilmas Iztvan (Theo), eier Gry Timberlid * Høydehopp: svenske Wilda, eier Anna Hedlund * Quizmester: Ole Ringsby 19

20 Svensk rapport fra vizsla games 2008 Tekst: Annika Hallin. Foto:Lars Erik Halvorsen, Monica Hauan og Maren Gruben Jag och Daniel anlände på fredagseftermiddagen. Nästan alla andra hade redan kommit. Kl 20 var det lite samkväm och vi blev bjudna på en fantastiskt god gulaschsoppa. Många och mycket trevliga människor och hundar. Det gällde att inte bli för sen, för på schemat var det samling kl 10 på lördagen för Olympiska vizslagames. Ja, tänkte vi, vad är ett olympiskt vizslagame då??? När man är tävlingsmänniskor som jag och Daniel så är vi alltid noga med att förbereda oss inför uppgifterna vi ska göra. Nu visste vi ingenting och det gjorde genast att det blev lite mer nerver. Nu skulle det tävlas!!!!!! Första grenen- balansgång på en stock. Det gick ju inte strålande för någon direkt och vi hade totalt missat att hunden skulle stanna och sätta sig (språkproblem?). Men vi insåg att det fortfarande var jämt mellan hundarna. Andra grenen- apportering av föremål i vatten. Klurigt och väldigt roligt. Detta moment kommer jag ta med mig till min klubb när vi ska ha lite skojövningar. Foto: Vizsla games general Helga Bergholtz Foto:Daniel og Rally 20

21 Tredje grenen- springa en sträcka på tid. Rally ledde länge men fick se sig besegrad av Pluto s son, Teo. Foto over: Full innsats for bestetiden i sprint, Teo løper etter matmor Gry. Foto til høyre: sirkustriks av Diva og Eva. Fjärde grenen- cirkuskonster. Äntligen fick Pluto göra det han är bäst på- att spela clown! Vi fick många goa skratt och i vissa fall tyckte jag nog att förarna va mer clowner än hunden :) Sista grenen- höjdhopp. Även här skrattade jag gott åt alla tappra försök att få hundarna att hoppa. Lilla Wilda överraskade oss alla och la ribban högt. Vi andra kunde hälsa hem. Samtidigt skulle vi svara på 10 frågor som de kluriga norrmännen knåpat ihop. För oss svenskar blev det ännu klurigare i och med att det stod på norska. Inget ont om norrmänn men ert språk kan förvilla vem som helst! På kvällen var det mat som smakade kanongott. En trevlig prisutdelning med fantastiskt fina priser! Jag va inte alls beredd på att jag och Pluto skulle vinna, och vad glad jag blev när vi gjorde det. Tänk att min lilla prins kunde hålla ihop trots värmen och löptikar ;) Det allra bästa är ju att jag slog min sambo Daniel och Rally, det får dom fortfarande höra... 21

22 Foto til høyre: Pluto ruller rundt for Annica Foto til venstre: Høydeoppning hadde en tendens til å engasjere hele familien! T.v Reza m Birgitta Mattson og mann. Under: Valpen Davas får hjelp av Maren og Lars Erik 22

23 På söndagen hade UVN ordnat med en utställning på en mycket fin plats vid norsk-svenska gränsen. Jag måste också säga att domaren för dagen va riktigt trevlig och hade förmågan att lyfta fram det positiva i varje hund. Att ha öppen kritik som han hade gör att det blir mer intressant för dom som tittar. Över lag va det mycket hög kvalité på alla hundarna och jag blev riktigt glad över Pluto s 1 pris. Ännu roligare var att Pluto s bror Neo kammade hem alltihop! Bra jobbat Sissel och Neo!!!!! Sammanfattningsvis så ska UVN ha en STOR eloge för det fantastiska arrangemanget. En helg som passade vem som helst med vizsla. Riktigt roligt att kunna samla så många vizslor på en och samma gång. Jag blir faktiskt lite avundsjuk på er i norge som har en så trevlig och bra rasklubb, ni är på god väg i allt ni tar er för. Vi va så nöjda när vi sakteliga styrde hem på söndags eftermiddagen. ALLA vi från sverige va nöjda och tacksamma över att vi fick komma.vi hoppas så att vi får återkomma nästa år! Akta er norrmänn!!! Nästa år kommer vi svenskar åter och då går vi under namnet: TEAM KÖTTFÄRS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! MVH Annica & Daniel med Pluto, Azslan och Rally och alla de andra svenskarna Foto: En del av Team Köttfars svarer på spørsmål i naturstiquizen. 23

24 Fra jaktutvalget Jaktprøver Det er flere som nå ser mot utlandet for å finne gode jakthunder. Der er det noen andre betegnelser på championer osv og her kommer noen forkortelser og betydning: VJP = Verbandsjugendprüfung Dette er en unghund prøve, som er tilnærmet vår unghund klasse. Her testes de nartulige anleggene og man setter poeng for sporarbeide, nese, søk, stand og samarbeid. Poengen regnes fra Det er sjeldent man ser 12 tallet, men hunder som får 10 og 11 er meget gode. HZP = Herbstzuchtprüfung er en type åpen klasse. Hunden må har gjennomført denne prøven før 2 år, for å bli godkjent til avl. I denne klassen fastslår man om de naturlige anleggene er utviklet hos den enda unge hunden. Poengene regnes fra Man setter poeng for sporarbeide, nese, søk, stand, samarbeid, arbeidsglede og vannarbeid. Men i tillegg så bedømmer man ettersøk på levende and, apport osv. VGP = høyeste klasse. 24

25 Bilde: Jaktprøve høyfjell vinter, Andøya palmehelga Monica Hauan og B-Terra av Miessevarri. Foto: Jan Egil Smuk Rapport fra trening på vinterrype i Lofsdalen Tekst Lillian Tennung Tenkte det kunne være fint for andre også å lese tilbakemeldingen fra vintersamlingen til munsterlenderklubben i februar. (Jeg ville gjerne vite litt om hva instruktøren synes Salsa gjorde.) Jeg kan tilføye at dag nr 2 galopperte Salsa for da gikk hun uten klær på dvs heldekken som hun ikke er så vant til. Vi fikk ikke flere fuglearbeider, men det fikk heller ikke mer enn 2 av 12 erfarne hunder. Bilde viser Salsa med full bekledning hvilende på sekken min, det var 20 da vi startet om morgenen, men kom opp i 6-7 kalde ila dagen, litt skare også. Her er tilbakemeldingen jeg fikk: Bilde: Vinterrype i Gallok Foto: Jan Egil Smuk Hei Lilllian. Har tatt for meg notatene mine fra lørdagen når du gikk på mitt parti. Jeg har gjort meg følgende notater i løpet av de 5 slippene som Salsa fikk i løpet av dagen: I de første slippene så jakter Salsa hele tiden. Det er relativt tunge snøforhold så det er ingen fordel å være langbeint. Søksbredden påvirkes en del av dette og det blir begrenset med terreng hun dekker. Men hun leter og oppsøker og avsøker biotoper på en planmessig måte. Salsa bruker vær og vind på en fornuftig måte. Merker at når det er drag i luft så går hun mer på overvær. Når forholdene tillater det så beveger hun seg i galopp, men for det meste så blir det trav. Salsa forstetter å jakte ut hele dagen, men siden hun ikke har erfaring fra vinterjakt etter rype på denne årstiden, så blir motivasjonen noe lavere mot slutten av dagen. Dette har med mangel på erfaring å gjøre og jeg er sikker på at med rett stimulering så kan hun bli en god jakthund! Når vi er tilbake på skisporet velger fører å la Salsa løpe fritt. I den preparerte løypa er det hardere underlag og Salsa viser på en positiv måte hva som bor i henne med hensyn til fart. På vei hjemover blir jeg tatt igjen av Salsa. Fører er m bak. På høyde med meg så trekker Salsa an mot en liten krull med bjørk. Hun avanserer ca 30 meter ut fra skisporet før hun fester en fast fin stand inn mot vegetasjonen. Mitt forsøk på å komme i kontakt med fører mislykkes og på bakgrunn av den lette fuglen vi har hatt tidligere på dagen så regner jeg med at rypa ikke blir sittende til fører kommer til. Jeg beveger meg derfor opp i posisjon skrått bak Salsa. Salsa står fortsatt i fast stand. I det jeg gir ordre om resing og Salsa tar et skritt frem så letter rypa ca 8 10 meter presist framfor hunden. Jeg er da ca 15 m bak Salsa. Salsa setter seg på ordre, dvs når jeg roper sitt. Hun blir sittende rolig til jeg gir henne ny kommando hvorpå hun utreder området, kjerret nøye. En artig opplevelse og kjempeflott fuglesituasjon, 25

26 spesielt med utgangspunkt i at det ble meg fortalt at dette var Salsas første stand på vill hønsefugl. Mvh Harald Bruflot Bilde øverst: Salsa i stand på rype. Foto: Lillian Tennung Bilde nederst: Salsa under lunsjen. Foto: Inger Johanne Kjorstad. 26

27 Utstillingstrening Tekst Marit Andersen Den første gangen i utstillingsringen kan oppleves litt skremmende, både for hund og eier. Litt trening på forhånd er derfor lurt. Det er i all vesentlighet fire ting hunden trenger å kunne i utstillingsringen: Tannvisning, måling, stå pent og å trave pent i band. Her kommer et lite kurs. Vil du lære mer kan du melde deg på et dressurkurs; valpekurs, grunnkurs, unghundkurs, LP1 eller lignende i nærmeste (bruks)hundeklubb. Tannvisning Dommeren kommer til å undersøke hundens bitt, for å se at den har korrekt saksebitt og riktig antall tenner. I tillegg brukes tannvisningen som en indikasjon på hundens tilgjengelighet (gemytt). Hunden skal villig la dommeren se på tennene, og ikke trekke seg unna, knurre eller glefse. Trinn 1. Start med å se på hundens tenner når den er avslappet, gjerne mens den sitter eller ligger inne i stua. Studer tennene forfra og fra begge sidene. Dersom hunden er rolig og flink, roser du den mens du ser på tennene. Bruk lange vokaler og beroligende stemme: Braaaa! Fliink piiia! osv. og gi den en godbit. Belønning brukes for å øke sannsynligheten for at hunden skal gjenta det den nettopp gjorde. Det er derfor viktig at belønningen kommer i rett tid, dvs. mens den er som flinkest. Om du faktisk får sett tennene eller ikke er uvesentlig på dette stadiet. Bruk små godbiter som er lette å svelge; pølse, ost, fiskepudding osv. er utmerket oppskjært i ca ½ cm store biter. Trinn 2, a. Når dette går bra, trener du på samme måte mens hunden står. Deretter går du ut og trener. Du trener tannvisning når du er ute å går en tur langs veien eller i skogen, i bilen, på besøk hos naboen osv. Dette kalles å generalisere, dvs. at hunden lærer å utføre øvelsen (tannvisning) i alle situasjoner og steder. Når dagen kommer at tenner skal vises på utstillingsplassen, vil dette ikke komme som noen overraskelse. Hunden har lært at dette gjøres hvor som helst og når som helst. Trinn 2, b. Samtidig er det viktig at hunden lærer seg at andre enn eier skal se på tennene. Start på begynnelsen igjen, med en rolig liggende eller sittende hund, og la personer hunden er fortrolig med se på tennene først. Start for eksempel med familiemedlemmene, naboer og venner. Du kan enten vise dem hvordan de skal belønne hunden, eller du kan stå ved siden av og rose og gi godbit selv. Neste skritt er å la mennesker hunden ikke kjenner så godt se på tennene. Ha alltid godbiter i lomma, slik at du kan benytte muligheten når du støter på en passelig hjelper på turen. Be ikke folk som er redd hunder, eller som hunden viser aversjon mot om å prøve. Hunden lærer øvelsen riktig bare når du får anledning til å belønne den. Gå derfor fram i et tempo som hunden takler. Noen hunder har ingen som helst motforestilling mot at fremmende 27

28 plukker den i kjeften, mens andre oppfatter det som ytterst ubehagelig eller provoserende. Unngå kjefting om hunden trekker seg unna, øk i stedet rosen når den gjør det rett og finn en godbit som hunden absolutt vil ha. Da finner den seg gjerne i mer. Unngå å lene deg over hunden eller stirre den i øynene mens du ser på tennene (aggressiv opptreden på hundespråket), og bruk rolige bevegelser. Måling Alle hunder skal i utgangspunktet måles på utstilling. Dommeren måler hundens mankehøyde, for å kontrollere at den holder seg innenfor standardens oppgitte mål. Svært mange hunder reagerer med usikkerhet første gang et fremmed menneske bøyer seg over dem med en kjepp i handa, som så presses ned over ryggen på dem (kan lett oppfattes som en form for undertrykking eller dominans). Det er derfor svært viktig å trene på forhånd slik at hunden ikke blir skremt. Trinn 1. Finn fram en tommestokk som du lar hunden snuse på, og som du stryker den med, først på siden, så over ryggen. Ros og gi godbit. Sørg for å avslutte mens hunden er flink og alt går greit. Gjenta noen dager. Etter hvert trener du mens hunden står. Trinn2. Brett tommestokken i vinkel og stryk den over ryggen på hunden, til den ligger over manken (skulderen). Press lett, ros og gi godbit. Det er ikke så farlig at tommestokken ikke når i bakken. Det viktige er at hunden står i ro mens man trykker tommestokken lett ned over ryggen på den. Husk å rose og gi godbit, og avslutt alltid øvelsen når hunden utfører den perfekt (selv om du bare fikk prøvd to ganger). Da husker hunden treningen som noe moro. Du kan alltids trene på noe annet. Trinn 3, a. Nå skal øvelsen generaliseres. Tren ute under ulike situasjoner og på forskjellige steder slik som forklart under forrige øvelse. Trinn 3, b. Nå er tiden kommet til å lære hunden å la seg måle av andre. Start med familiemedlemmer, venner og kjente som hunden liker og har fortrolighet til. Øk vanskeligheten ved å introdusere fremmede mennesker av begge kjønn og i alle aldre. Sørg for å ha tommestokken i lomma hver gang du er ute med hunden, og selvfølgelig godbiter. Du kan eventuelt fylle lommene med tørrfor til katter, og bruke det som godbit når du ikke har noe annet for handen. Stå pent Når dommeren skal bedømme hundens eksteriør; utseende, er det viktig at den kan stå i ro. Den stilles opp med siden til dommeren som studerer den, gjerne ved å gå litt fram og tilbake rundt hunden. Hunden må kunne stå rolig mens dommeren kjenner på pels, muskulatur og beinbygning. Dersom hunden har lært å stå pent på kommando, er det mye lettere å få til både tannvisning og måling. Trinn 1. Start å tren med løs hund, inne eller i hundegården, eller bind den i en line slik at du har hendene frie. Stå på siden av den stående hunden, og hold håndbaken foran snuten på den som et stengsel. Når hunden blir stående rolig, ros og gi godbit. Trinn 2. Etter hvert går du selv et skritt fram mens du holder håndbaken foran hunden. Etter hvert øker du avstanden. Når hunden står stille hver gang du viser den håndbaken, kan du legge på kommandoen: Stå. 28

29 Trinn 3. Nå skal øvelsen generaliseres. Tren tidlig og sent, før mat og etter, inne og ute, i skogen og utenfor butikken. Bruk fantasien, men glem ikke godbiten og ros. Trave pent i band Dommeren er interessert i å se hunden mens den springer. Noe av det viktigste for en jakthund er nettopp at den er korrekt bygget, slik at den beveger seg med minst mulig anstrengelse. En dårlig byggnad kan gi feilbelastning og skade på sikt. Hunden skal springe på førerens venstre side. Den skal ikke trekke i bandet, verken framover eller til siden, hoppe opp og ned eller dras rundt i ringen etter føreren. Den skal derimot trave pent rundt i ringen, med oppmerksomheten rettet mot føreren. Utfall mot andre hunder på utsiden av ringen, ved knurring eller bjeffing tar seg heller ikke særlig pent ut. Trinn 1. Start treningen inne uten band, og med hunden ved din venstre side. Hold godbiten i den venstre hånda, og få hunden til å følge med mens du går. Ros hunden for at den følger etter, og gi belønningen mens du går. Det gjør ikke noe om hunden stopper opp litt når den får godbiten, det viktigste er å få fortalt den når den er flink. Øk tempoet etter hvert slik at dere kommer opp i trav. Trinn 2. Nå skal du gjøre det samme med band på hunden. Bruk et vanlig koppel i passe lengde. Fleksiline er helt uaktuelt i utstillingsringen og ubrukelig å trene med. Halsbåndet skal være av vanlig type, halvstrup eller strup. Hold koppelet i høyre hånd og godbiten i venstre. Få hunden til å løpe etter godbiten og belønn når den traver fint ved siden av deg. Det er viktig at du belønner når hunden traver pent, og ikke når den hopper eller galopperer ( da er det jo det den lærer). Når hunden springer pent ved hjelp av godbiten kan du gå over til bare å ha litt godbitlukt på fingrene, og så ta fram godbiten når dere har sprunget en stund. Husk bare at dersom belønninga kommer først når dere har stanset, så er det det hunden belønnes for og lærer. Når hunden har lært å føre seg pent på utstilling, kan du eventuelt investere i et utstillingsband. Disse bandene er tynnere enn vanlig, og egner seg ikke for hunder som drar og sliter i bandet. Innlæring ved hjelp av godbit De fleste har erfart at hunden lærer fortere ved hjelp av godbit, og det er en helt korrekt iaktagelse. I tillegg til at hunden oppfatter noe godt som en belønning, øker mat også konsentrasjonen, samtidig som den virker beroligende. Brukt sammen med ros og klapp er det derfor den mest effektive innlæringsmetoden vi har. For å holde vedlike en øvelse hunden har lært, må vi fortsette å belønne innimellom, omtrent 40% av gangene er passe på våre hunder. Ellers vil motivasjon og kunnskap bli stadig dårligere hos hunden. Trøsten er at det går mye fortere å lære inn en øvelse på nytt, dersom hunden har vært borti det tidligere. Tips før utstillingen Bad hunden en uke til to dager før utstillingen Den skal være ren og børstet. Klipp klørne noen dager før. Ikke vent til siste liten, da kan et feilklipp føre til at hunden halter utstillingsdagen. Puss hundens tenner, og fjern eventuell tannsten. (Sørg alltid for å fjerne tannstein når du er hos veterinæren og hunden er bedøvd, ved røntgen osv.) Ha gode sko, du skal springe med hunden i ringen. Beveger du deg lett og uanstrengt er det lettere å få hunden til å gjøre det samme. Klærne dine skal framheve hunden, i alle fall ikke få 29

30 den til å forsvinne. Bruk ikke svart bukse til svart hund osv. Da forsvinner hundens kontur. Bruk heller ikke hvite klær til hvit hund, det kan lett få hunden til å virke skittengul. Joggeklær er ikke normal kotyme i utstillingsringen, og dress på en utendørs hundutstilling blir kanskje i meste laget. Se an vær og utstillingsplass. Innendørs utstilling krever som regel litt mer antrekk. Tips på utstillingsdagen Ta med godbiter, og husk at det som fungerer hjemme i stua ikke nødvendigvis fungerer i konkurranse med 50 andre hunder, tisper som nettopp har hatt løpetid og unger med iskrem. Husk vannskål og gjerne en flaske med vann, slik at du slipper å gå så langt hver gang hunden er tørst. Børste og stålkam til finpussen før du skal i ringen, og mat dersom det tar lang tid før dere kommer hjem. Ta eventuelt med en lang line, slik at hunden kan luftes godt før utstillingen. Sørg for at hunden har fått en tur før den skal i ringen, det er ikke moro om det første den gjør er å sette seg på do, eller at den springer krokete fordi den er trengt. Om den har fått beveget seg litt på forhånd og hilst på noen hyggelige hunder, så roer den seg sannsynligvis litt. Glem for all del ikke vaksinasjonsattest og stamtavle. Husk utstillingsnummeret og en sikkerhetsnål eller annet til å feste det på jakken med. Ta med penger til katalogen, der finner du en del forklaringer og oversikt over alle hunder som er med på utstillingen, samt penger til kaffe og mat, dersom du ikke har dette med deg. Er du så heldig å vinne vil du få en premie, men diplom og rosetter må du kjøpe. I tillegg selges det alltid en del klubbeffekter som du kanskje er interessert i. Lykke til med utstillingen! HUSKELISTE UTSTILLING UTSTILLINGSDAGEN: Utstillingsbånd eventuelt vanlig leiebånd (ikke flexiline) Kam/børste Stamtavle Vaksinasjonsattest Utstillingsnummer Nål Godbiter Vannskål Mat til hunden og dere selv Campingstol Penger til rosetter, diplomer og klubbeffekter Passende antrekk og gode sko ET PAR DAGER FØR: Klippe klør Bading og børsting Fjern eventuell tannstein ET PAR UKER FØR OG FRAM MOT UTSTILLINGSDAGEN Repeter tannvisning Repeter måling 30

31 Ett år med Lasse Tekst og foto Arild Tolfsen Øv på å springe og stå pent i ringen Lasse kom til verden i Innsjøen, Sverige 3/2-07 som en av seks søsken. Lasse ble norsk mens de andre forble i sitt hjemland. En sur snøværssøndag i slutten av feb. tok vi ( Kristin, Ane og jeg) turen til Innsjøen for å bivåne småtassene. Vi ble tatt hjertelig imot av både Birgitta og Rolf, oppdretterne, og av alle hundene. Ganske umulig for oss å se forskjellen på de brune byltene, men Birgitta viste oss neglelakkmerkene på klørne som skilte de fra hverandre. De hadde alle fått sine navn av de respektive eiere og nå fikk vi for første gang Lasse i armkroken, en flott liten myk sjokoladebrun fyr. De holdt et høyt tempo på kjøkkengulvet med rypevinger og rådyrklover inntil de sovnet i en haug. Skjærtorsdag ble bestemt for avhenting, noe som passet fint med flere fridager for å få en fin start på det hele. Bilde: Lasse liten. Det var min gode venn Walter Kløckel som egentlig fikk meg til å velge en Vizsla. Jeg hadde jaktet med han og hans behagelige vizslaer i flere år. Oppveksten min var blant strihåret Vorsthere, men etter turer med Walter fant jeg ut at vizslaen ville egne seg bedre til mitt bruk som er jakt på nær sagt alt vilt i Norge. Må legge til at jeg ikke er noen ivrig prøve eller utstillingseier, for meg er den praktiske bruk viktigst og hundens ve og vel. Grytidlig skjærtorsdag durte vi av gårde men nødvendig utstyr. På formiddagen var vi framme og etter en del prat og kaffe fikk vi overlevert herligheten. Jeg måtte love Rolf at han fortsatt skulle heie på Tre Kronor også i framtiden. Vi var spente på hvordan en lang kjøretur fra Innsjøen til hytta på Hvaler skulle gå, men vi burde ikke ha engstet oss. Kun en liten raptus etter 10 mil var det hele. Nesten ufattelig når man tenker på varmen og samværet med søskenflokken i forhold til kald, sur vind, bare nye lukter og havne på en kald hytte sent på kvelden etter 50 mils kjøring. Må innrømme at han likte seg best inni jakka mi og at vi sov sammen på hytta, noe vi fremdeles gjør, men bare der. Renslig ble han etter bare 2 dager, han ville helst ut under noen småfuruer der han kravlet rundt i lyngen og gjorde det han måtte i fred. Etter påske bar det hjem til Blaker og da måtte vi straks ned til Alex, Walters vizsla som er ½ år eldre. De ble bestevenner på øyeblikket. Nå 1 år senere blir Lasse ganske vill når han ser eller hører Walters bil komme. 31

32 En del tid ble brukt på å venne han til å ligge på arbeidsrommet om nettene, men det gikk greit. På soverommet vårt får han ikke komme og i begynnelsen kom han ofte til dørsprekken med noen ynkelige klagemeldinger, men det gikk for over. Turer i skogen ble det ofte, han fikk gå som han ville, d.v.s. rett rundt beina mine, dette var jeg ikke vant med, men gradvis slapp han seg lenger unna. Nå er han borte max. 2 min., men det er hvis han tar ut vilt. Bilde: Lasses første elg. Sommeren kom med seilturer og badeliv. Ingen problem for Lasse det heller, bortsett fra når det regnet, og det gjorde det ganske ofte sist sommer. Da hoppet han gjerne inn i en luke og la seg godt til rette på seilsekker og utstyr. Turen gikk til svenskekysten og gjenforening med alle søsken i Hamburgsund. Birgitta og Rolf hadde invitert alle valpekjøperne til en treff hos Birgit Matson. Med alle Lasses slektninger var det ca. 20 hunder som hadde en flott dag med lek, litt lydighetstrening og ettersøk. Gjenforeningen med sine søsken var topp og de som hadde lekt mest sammen som små fant hverandre fort igjen. Et flott tiltak som alle nøt. En episode har nok uheldigvis preget Lasse på den turen. P.g.a. dårlig vær gikk vi inn til Grebbestad for ungdommenes skyld (Ane og Michael), de ville ha litt byliv. Ut på kvelden begynte levenet, havnefestival, med dertil høy musikk og fulle, hylende deltagere. Lasse var nødt til ut og han måtte bæres gjennom alt levenet for å få en luftetur. Nå merkes det tydelig, for eksempel 17.mai med korpsmusikk, at han vil under bordet eller opp i fanget. Ingen flere festivaler på oss nei! 32

33 Hans første jakt ble duejakt, men han likte ikke helt de høye kornåkrene, han fikk ikke oversikt noe han alltid vil ha. Presset ikke med noen trening på disse turene, bortsett fra innkalling med og uten lyd. Nå så sant jeg har øyekontakt setter han seg på lang avstand ved håndsignal. Jeg kan da snike forbi på god avstand for deretter å kalle inn med en annen armbevegelse. Dette lærte han raskt, det virket som om han forsto at jeg vil snike meg innpå vilt. 7 mnd. gammel var han med på sin første og forhåpentlig verste reinsdyrjakt. Vi startet i Sunndalen, gikk Grøvudalen inn til Salhø området hvor vi satte opp teltet. Lasse var fri som fuglen og stortrivdes med all lemmen omkring. Vi ruslet rundt midt på Dovre, men den som kjenner til reisjakt vet at det blir mye venting. Lasse kunne ligge i fjellduken i timer, men så fort det luktet mat eller nøttemix kom hodet fram. Rosinene var det beste. Bilde: Lasse på Dovrefjell. 33

34 En episode glemmer jeg ikke. Fra vår post måtte vi gå ned ca.100m etter vann. Vi satt ca.2 timer da han plutselig reiste seg og ruslet i våre spor mot vannet, etter 20m stopper han opp, snur seg og ser på meg med et blikk som sier, kan jeg gå ned å drikke, ja,ja, sa jeg og vinket han videre. Han gikk ned,drakk og opp akkurat i samme spor vi hadde gått tidligere. Så kom snøen og nordakulingen og den ga seg ikke. Da var det godt i vårt lille telt og i pappas sovepose. Fra rensjakt gikk vi rett over i elgjakten med noe skogsfugljakt innimellom. Her fant han sin første skadde tiur med brukket vinge men ingen skuddskader. Den var nok i barskeste laget, men han holdt den i sjakk til jeg fikk avlivet den. Å ha Lasse med på post var en nervepåkjenning for meg, for han reagerte på det minste. Et par sjanser ble nok spolert, men han fikk sin elg. Senere har han faktisk hatt stålos på ku og kalv. Etter hvert fant jeg ut at det var bedre å gå i drevet mellom to med bånhund. Lasse fikk fart på elgen som ofte skar ut sideveis slik at båndhundene overtok. Dette likte han mye bedre, jeg også. November- Desember rådyrjakt med Walter. Annenhver gang gikk vi små drev og presset dyr på hverandre. Det gikk ikke lenge før våre vizslaer skjønte gamet og vi fikk våre dyr. Siste jaktdag var han uheldig og rev ut en klo på det skarpe føret,vi merket ingenting før jeg så blod i snøen, men han brydde seg ikke. Vi skulle ha juleavslutning, men jeg reiste hjem og ringte dyrlegen. Kunne skrive mye om jakt, men det får komme senere. Innimellom alt dette har vi gått noen ettersøk med gode resultater, men denne treningen skal nå intensiveres. Av en eller annen grunn har det blitt lite svømmetrening, men han har alltid likt seg ved vannet. Walter og jeg tok oss en tur ned til Glomma for å ordne med dette. Alex til Walter gikk i vannet etter apportbokken, Lasse la seg straks på svøm etter, litt plasking var det, men etter 2-3 forsøk svømte han fint ut og hentet sin pinne. Nå går han i vannet hvor og når som helst, kanskje mest moro når han kommer opp på land, da raser han rundt og driver med sine karakteristiske byks. Mitt største problem med Lasse er hans årvåkenhet. Alt som ikke er normalt verken av lyder eller utseende reagerer han på. Mange ganger ved å gi fra seg lyder av forskjellig art eller ved å stoppe opp, søke i le for å finne svar. Dette kan både være positivt og negativt. Som nevnt før har jeg en viss erfaring med annen rase, men jeg angrer ikke på valget. Lasse er nå et fullverdig familiemedlem og vi kjenner hverandre etter hvert godt, vi trenger ofte bare kråpsspråket for å forstå hverandre. Alle de Vizslaer jeg har møtt har stor personlighet, lærenemme og med et rolig, aktivt vesen. Noen ganger lurer jeg faktisk på om Lasse sitter og filosoferer, eller vurderer situasjonen. Jeg får si som Walter, Vizsla er ingen hund, det er en VIzsla, og krever behandling deretter. 34

35 Bilde:Lasse og matfar på båttur sommeren

36 VELKOMMEN TIL NYE MEDLEMMER! Kari Bargel Eli Haugen Karsten Johansen Eli K. N. Mathisen Knut Åge Mathisen Johan Emil Norheim Mathisen Arild Tolfsen Bjørn Bruce Heimdal Sandefjord Bønes Ballangen Ballangen Ballangen Blaker Tistedal Håper dere får glede av deres medlemskap i Ungarsk Vizsla i Norge! Vi har ikke fått inn data på alle hundene og oppfordrer alle som ikke har meldt inn data på sin hund å gjøre det. Vi vil gjerne ha følgende data på hunden: Fullt navn og kallenavn Reg.nr. og fødselsdato Kjønn Oppdretter Navn og reg.nr på moren og faren Opplysninger om HD-status (hvis det foreligger) og evt andre sykdommer hvis aktuelt. Send info pr e-post: mghmgh@online.no eller pr post til: Maren Hestun Gruben, Pilestredet 41, 0166 Oslo. PS! Vi blir også glade for foto av hunden din til vårt arkiv/medlemsblad! Vil du bli medlem? Kontingent for 2008: Hovedmedlem kr. 200,- Familiemedlem kr. 50,- Tegning av familiemedlemskap krever at ett av familiemedlemmene er registrert som hovedmedlem. Kontakt kasserer : Maren Gruben, mghmgh@online.no Som medlem i UVN er du automatisk medlem i NKK. Medlemskontingenten blir sendt ut fra NKK s medlemsservice. Fra og med 2007 vil det ikke være anledning til å betale kontingent direkte til klubben. 36

37 B-post AVSENDER: UVN v/monica Hauan Prestøyvn 2 B 9900 KIRKENES NORWAY 37