Årsrapport for Pilegrimssenter Oslo. Godkjent av årsmøte for Pilegrimssenter Oslo, 11. april 2019 Utarbeidet av senterleder Roger Jensen

Transkript

1 Årsrapport for 2018 Pilegrimssenter Oslo Godkjent av årsmøte for Pilegrimssenter Oslo, 11. april 2019 Utarbeidet av senterleder Roger Jensen

2 Kjennemerket på Regionalt Pilegrimssenter Oslo er skiltstangen som viser retningen og avstanden til viktige pilegrimsmål. Skiltstangen hilser pilegrimer og besøkende velkommen på gårdsplassen ved pilegrimssenteret. Organisasjonsnummer Pilegrimssenter Oslo er registrert i Brønnøysund-registeret som forening med org.nr Foreningen har følgende medlemmer: 1) Borg bispedømmeråd, 2) Pilegrimsledens Venner (Bærum), 3) Oslo katolske bispedømme (OKB), 4) Østre Aker menighet, 5) Sentrum og St.Hanshaugen sokn, 6) Akershus fylkeskommune, 7) Eidsvoll kommune, 8) Oslo bispedømmeråd, 9) Groruddalen Historielag, 10) Eidsvoll menighet, 11) Gamlebyen og Grønland menighet, 12) Nittedal menighet, 13) Active Travel Norway AS, 14) Tilbyder Arteid Vestre, 15) Ullensaker kommune. Styret for Pilegrimssenter Oslo: Berit Øksnes (leder, Oslo bispedømmeråd), Ola Rønne (Akershus fylkeskommune), p. Pål Bratbak (OKB), Jan Arne Tangerud (Groruddalen historielag), Kjell Asgeir Skartseterhagen (Nittedal menighet)

3 Årsrapport 2018 Den felles visjon for det offentlige pilegrimsarbeidet i Norge er En reise som berører. Det overordnede mål er at vi skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs leden gjennom økt bruk av den. Årsrapporten fra RPS Oslo svarer på tildelingsbrev av 5. mars 2018 og er delt i to deler. Første del av årsrapporten beskriver senterets aktiviteter, andre del inneholder statistikk. Del 1: Overordnet mål styrke bredden i satsningen RPS Oslo har gjennom alle år arbeidet bredt for pilegrimssatsningen i regionen, for å styrke bredden i satsningen i kirke, kultur, miljø og næring. Det er i 2018 ingen endring i denne profil for arbeidet ved senteret. I dette arbeidet samarbeider senteret med kommuner, fylkeskommuner, kirke, frivillige lag og organisasjoner, reiseliv og øvrig næringsliv. Nedenfor følger en punktvis gjennomgang av arbeidet strukturert etter de fire søylene i satsningen: kirke, kultur, miljø og næring. Overfor kirken: RPS Oslo arbeidet overfor både Oslo, Borg og i noen grad overfor Tunsberg bispedømmer, arbeidet synliggjøres i noen grad også i deres årsrapporter. Året 2017 var et særlig aktivt år (reformasjonsjubileet), men daglig leder har også i 2018 vært aktiv som foredragsholder i menigheter rundt om i landet generelt og i disse bispedømmer spesielt. Videre er daglig leder representant for Oslo bispedømme i Nasjonalt kirkelig pilegrimsutvalg. Daglig leder var sammen med underdirektør Løvrød/NPS våren 2018 invitert til bispemøtet for Den norske kirke for å drøfte pilegrim, dette var første gang bispemøtet hadde pilegrim oppe som egen sak. Pilegrimssenter Oslo og Teologisk fakultet (TF)/Universitetet i Oslo, arbeider tett på feltet pilegrim. Etter innspill fra TF/UiO har bispemøtet utfordret fakultetet til å lage en skisse til hvordan et etterutdanningstilbud for prester på pilegrim kan se ut. Skissen ble utviklet i samarbeid mellom TF/UiO og RPS Oslo og er oversendt bispemøtet. Forslaget inkluderer studietur til Orkenøyene for der å vandre St.MagnusWay, hvor leden er tilrettelagt på en måte som på en særlig måte kan være til inspirasjon for lokalt pilegrimsarbeid i kirkelig regi i Norge. Dersom kurset realiseres vil det også skje i samarbeid med University of the Highlands and Islands (UHI) på Orkenøyene. Foto: Senterleder sammen med Birgitte Lerheim (TF/UiO) og Sarah Jane Gibbon (UHI) 1

4 Lokalt arbeides det særlig gjennom gudstjenester (månedlige pilegrimsmesse i Gamle Aker kirke) og gjennom at det tilbys opplegg for konfirmanter. Dette er et tilbud som har eksistert i en årrekke og for flere menigheter blitt et fast innslag i konfirmasjonstiden. Til disse opplegg inviteres menighetene i Oslo til å sette av en kveld med sine konfirmanter til å lære om pilegrim i historien og til selv å være pilegrim på en måte hvor eksistensielle spørsmål tematiseres. Kvelden avsluttes med samling i Gamle Aker kirke. Konfirmantarbeidet er i samarbeid med gatepresten for unge i Oslo. (Foto: Konfirmanter på pilegrimsvandring gjennom byen). Gjennom kontakt med menigheter arbeides det for å holde åpne kirker, daglig leder har i 2018 besøkt menighetsrådene i Eidsvoll/Råholt, Jessheim/Hovin/Ullensaker og Gamle Aker for å diskutere pilegrim og mulighetene for å holde kirkene åpne. Viktig i det videre arbeidet er rapport fra KA om ansvar og forsikringsforhold vedr. åpne kirker, denne er ventet i 2018/19. Oppgaven som pilegrimsprest i 10% stilling er videreført også i 2018 av Oslo bispedømmeråd, en stilling som innehas av daglig leder av RPS Oslo. Det er laget en egen fane på RPS Oslos hjemmeside fra pilegrimspresten med ulike ressurser for både pilegrimer, andre pilegrimssenter og for kirkelig ansatte. Se: Det å få et armbånd etter å ha mottatt pilegrimsvelsignelse, er en praksis som de siste år har vært utviklet særlig i Tyskland ved pilegrimssenteret i Hamburg, under ledelse av pilegrimsprest Bernd Lohse (et såkalt «Segensband»). Nå har pilegrimspresten i Oslo utviklet et tilsvarende brodert armbånd for pilegrimer som skal vandre i Norge. Å motta armbåndet er nå en integrert del av det å motta velsignelsen og er det siste som skjer under ritualet (pilegrimen mottar armbåndet gratis, men det kan også kjøpes). Foreløpig er det utviklet to armbånd. Det ene i grønt, med inskripsjon på engelsk og norsk, det andre i blått med inskripsjon på tysk og norsk. Se: esten/armband-velsignelse/ (Foto: Velsignelsesarmbånd) 2

5 Den gode utvikling vi kunne rapportere i 2016 ble videreføres i 2017, anslagsvis 60-70% av alle pilegrimer valgte da å motta pilegrimsvelsignelse. I 2018 kan vi rapportere om en fortsatt økning, nå mottar anslagsvis 70-80% pilegrimsvelsignelse. Selve velsignelsen foregår på senteret, dersom det er praktisk mulig i kirken. Vi mottar mange tilbakemeldinger fra pilegrimer, andre pilegrimssenter, herberger og fra frivillige om hvor verdifull mange pilegrimer opplever velsignelsen. I alle år har daglig leder laget vandrehefte for langvandrere, de seneste år sammen med daglig leder RPS Dovre og fra 2017 også sammen med pilegrimspresten i Hamar. Dette er et hefte som inneholder bønner, liturgier, salmer og sanger, på norsk/ tysk/ engelsk og som sendes til kirker langs leden og kirkelige instanser. Heftet som ble laget i 2018 hadde mindre tydelig preg av å være «årets hefte», heftet var mer generelt. Det planlegges ikke nytt hefte for kommende år, jfr. pkt. om langvandringen nedenfor. Fra 2016 er daglig leder sentral ressursperson og medarbeider i kurs utviklet av TF/UiO med tema Kristendommens historie i trosopplæringen rettet mot trosopplærere i Den norske kirke. Pilegrim er tema annethvert år i dette kurset, konkret betyr det at pilegrim er tema i kurset som går 2018/19. Foto: Trosopplæringsmedarbeidere fra Nidaros, Bjørgvin og Oslo bispedømmer samlet ved pilegrimssenteret sommeren Overfor kultursektor Pilegrimssenteret arbeidet overfor kultursektor gjennom egne aktiviteter og gjennom å være samarbeidspartner med og inspirere til kulturarrangement med pilegrim som innhold eller delinnhold. RPS Oslo er også med i komiteen og arrangerer Oslo bys dag, St.Hallvardsdagen. Gjennom året planlegges dagen og selve arrangementet er hvert år den 15. mai, på St.Hallvardsdagen. Aktivitet ved senteret Høydepunkt i regionen er feiringen av Pilegrimsdag i Oslo&Akerhus, et større arrangement som samler mennesker til gudstjeneste, foredrag med historisk eller kulturell profil, kulturelle innslag og sosialt fellesskap. Foredrag våren 2018 var ved Hans Erik Lindström, pilegrimsprest fra Sverige og mest kjent for å være mannen bak «nøkkelordene» som brukes mye i pilegrimsarbeidet i hele Skandinavia. Tittel for foredraget var «Att leva som pilgrim i ett höghastighetssamhälle». På dagen var også det spanske turistkontoret representert og informerte om vandringer i Spania, selskapet OnFeet tilbød scanning av foten mht 3

6 valg av vandresko, det var boklansering og Pilegrimsfellesskapet St.Jakob var for første gang invitert til å ha egen stand. Dagen hadde rekordstor oppslutning med i underkant av 200 deltakere. (Bilder fra vårens pilegrimsdag) Til høstens pilegrimsdag hadde vi invitert Eivind Luthen, «kontorsjef» for Pilegrimsfellesskapet St.Jakob. Tittel for hans foredrag var Klåstadskipet og den forestående pilegrimsseilasen. Årets tredje pilegrimsdag arrangeres i desember og har tradisjonen tro julemarked. På denne pilegrimsdagen ønsker vi å sette fokus på leden gjennom Vestfold som vi håper skal åpnes i 2019, det er ansvarlig i FK Vestfold, Cathrine Engebretsen, som er kveldens foredragsholder med tittel: «Pilegrim i Tunsberg før og nå!». Under kvelden vil det også være boklansering av Synnøve Skråksruds bok om sin vandring Haslum Roma. Pilegrimsdagene skjer som samarbeid med FK Akershus og Pilegrimsfellesskapet StHallvard. 4

7 (Foto nederst foregående side: Samling i StHallvard våren 2018.) Pilegrimgsfellesskapet StHallvard ble stiftet på senterlederes initiativ i 2011, senterleder har sittet i styret frem til årsmøtet Det har vært et mål at pilegrimsfellesskapet utvikles til større grad av selvstendighet, med eget organisasjonsnummer og bankkonto. Gjennom har dette kommet på plass og senterleder er nå ute av styret. Pilegrimsfelles-skapet er del av det større pilegrimsfellesskapet St.Olav, med omlag 150 mennesker på mailing-liste. Tallene er relativt stabile. Pilegrimsfellesskapet har månedlige samlinger hvor gjennomsnittlig 20 personer samles. Høsten 2018 innleder senterleder samtaler med Pilegrimsfellesskapet St.Jakob for tettere samarbeid, St.Jakob ble etablert av Eivind Luthen som også er kontorsjef for fellesskapet. Siden oppstart av RPS Oslo har det tidvis vært utfordringer i samarbeidet mot St.Jakob. De siste år er imidlertid relasjonen noe endret, St.Jakob har også fått en plass og rolle knyttet til senterets aktiviteter. Vi håper tiden nå kan være moden for ennå tettere samarbeid. Fra daglig leders perspektiv er den uttalte målsetning at all frivillighet over tid skal samles under én paraply. Fokus på Vestfold vandring fra Tønsberg til Løvøya I 2019 skal etter planen pilegrimsleden gjennom Vestfold åpnes. Helgen mai i år inviterte RPS Oslo og Pilegrimsfellesskapet St.Hallvard til pilegrimsvandring. Med utsending fra Tønsberg domkirke gikk vandringen til to av de viktigste pilegrimsmålene langs Oslofjorden i middelalder, til Borre kirke og endelig til Løvøykapellet ved Falkensten. Vandringen inkluderte besøk på Midgard historisk senter og var støttet av Vestfold fylkeskommune. Vandringen ble en flott opplevelse for alle de 45 som var med! (Bilde: Pilegrimene er fremme ved Løvøykapellet, sammen synger vi til avslutning på vandringen: «Må din vei komme deg i møte») 5

8 Den kulturelle skolesekken RPS Oslo har gjennom årene vært aktiv i å forsøke å etablere pilegrim som tilbud i den kulturelle skolesekken i Oslo øst, langs østleden gjennom Groruddalen. Dette arbeidet lyktes endelig i 2014 og gjennomføres nå i snitt annethvert år. I Oslo, til forskjell fra andre kommuner, lages en rekke tilbud som skolene selv får velger blant. (Bilde: Oppslag i avisen Vårt Land som forteller om tilbudet i Groruddalen) I Bærum kommune, gjennom vestleden, er det gjennom mange år et veletablert tilbud om den kulturelle skolesekken. Alle 6. klassinger i Bærum går pilegrim, og Pilegrimsledens venner som er medansvarlige for arbeidet er representert i styret for RPS Oslo. Pilegrimsledens venner står overfor den utfordring at nøkkelpersoner vurderer å trappe ned som følge av høy alder. FK Akershus ved Ola Rønne har i samarbeid med RPS Oslo støttet foreningen slik at de kunne reise på tur, for å bidra til rekruttering og til å styrke fellesskapet. Nye tiltak for vil vurderes i samarbeid med FK Akershus i håp om å bidra til ny rekruttering og styrkning av fellesskapet. I Skedsmo kommune har Akershus teater utviklet et vandreteaterkonsept med pilegrimsvandring som tema for den kulturelle skolesekken, dette er ennå ikke igangsatt. I Eidsvoll kommune har man vurdert et opplegg for skolesekken hvor også pilegrimsleden inngår, i Frogner og Sørum menighet har pilegrim gjennom en årrekke vært del av kirke-skole-samarbeidet, her går alle 6. klassinger pilegrim. Overfor media Dagspresse: Daglig leder ble intervjuet av Schibsted-journalist til et større oppslag som kom på trykk i nesten alle Schibsted-avisene. Intervjuet finnes her: 6

9 kilometer-fra-Oslo-til-Roma-11677b.html Fjernsyn: Daglig leder ble intervjuet på GodMorgenNorge på TV2 om pilegrim, intervjuet kan sees her: (Bilde: Fra GodMorgenNorge på TV2) Magasin: Daglig leder ble intervjuet av magasinet Tara om pilegrim, intervjuet kan sees her: Akademisk arbeid Daglig leder ved senteret videreførte i 2018 fagutvikling av pilegrimsfeltet i skjæringspunktet mellom teologi og kulturforskning. Våren 2018 deltok han på nordisk pilegrimsmøte i Maribo/Danmark med foredrag som tematiserte pilegrim og skapelsesteologi. Høsten 2018 deltok han på akademisk konferanse i Durham/England (ved The Network for Ecclesiology and Ethnography) med presentasjon av eget paper på pilegrim. Våren 2018 forelå fagboken Pilegrim. Lengsel, vandring, tenkning før og nå på tysk under tittelen Weit offene Augen. Pilgern gestern und heute, utgitt på Vandenhock& Ruprecht / V&R og tilgjengelig på Amazon. (Foto: Boken i norsk og tysk utgave.) 7

10 Den tyske utgaven av boken ble anmeldt i Theologische Literaturzeitung (ThLZ) og valgt til månedens bok for november 2018, en utmerkelse knapt noen norske teologiske fagbøker har fått tidligere. ThLZ er største organ for anmeldelser av fagbøker innen teologi og religionsvitenskap i det tyske språkområde, anmelder mer enn 500 bøker årlig. Se: Andre opplag av den norske utgaven av boken Pilegrim er nå utsolgt fra forlaget, ny revidert utgave vil lages vinteren og utgis våren Diverse Den nye interesse for pilegrim fra DNT-miljø i Oslo-regionen i 2017, har vært videreført også i Det er særlig seniorlag som vandrer pilegrim langs leden i Oslo. Samarbeidet mellom Diakonhjemmet og Retretten (se: som vi kunne fortelle om i 2017 og som skapte en rekke felles aktiviteter, er ikke videreført. Diakonhjemmets satsning på pilegrim er ikke videreført pga økonomiske utfordringer. For Retretten er imidlertid pilegrimsvandringer blitt en innarbeidet aktivitet, med både en rekke mindre byvandringer og Oslo-Trondheim som større prosjekt. Daglig leder har også i 2018 videreført en relativt omfattende foredragsvirksomhet knyttet til pilegrim, i historielag, Odd-Fellow og menigheter. I 2018 ble det avholdt ca 10 foredrag. Høsten 2018 samarbeidet senteret med Furuset menighet og Groruddalen historielag om en egen pilegrimsdag i Groruddalen. Dagen inneholdt pilegrimsgudstjeneste, foredrag om pilegrim i historien og pilegrimsvandring. Vandringen ble ledet av Jan Arne Tangerud fra Groruddalen historielag. Mer enn 60 mennesker deltok. (Bilde: På vandring gjennom Groruddalen, Jan Arne Tangerud med sekk og sort pilegrimshatt, med ryggen til fotografen). Overfor miljøsektoren Arbeidet fra tidligere år er videreført også i 2018: Gjennom profilering av kulturminner gjennom vår kartløsning med POI er på og gjennom at kulturminner er viktige steder for informasjon og kunnskap på alle vandringer. RPS Oslo har gitt rom for kartpakker for Østfold, Vestfold og Buskerud 8

11 på sin hjemmeside, dette er kartpakker over led som har foreløpig status: De er enten godkjent eller er i prosess frem til godkjenning, og har vært i bruk i mange år. Generelt arbeides det med bevisstgjøring av betydning av ivaretakelse av miljøet på pilegrimsvandringer. Overfor næring Det er oppfølgende kontakt med alle tilbydere langs leden i forkant av sesongen og oppfølgende kontakt ved behov gjennom sesongen med materiell og informasjon. Samtaler med VisitOslo har medført at pilegrimssenteret fra 2018 er tegnet inn på turistkartene som ligger til gratis utdeling til turister og besøkende på alle byens hotell og i VisitOslo. Det gode samarbeidet med den nederlandske turoperatør FruAmundsen ( en turoperatør som hadde sin første pilegrimsreise til Norge i 2015, er videreført også i Første dag på deres pakkereise med nederlandske deltakere er i Oslo og ved Pilegrimssenter Oslo. Her får de enkel servering, et foredrag om pilegrim i historisk og aktuelt lys, samlingen ved senteret avsluttes med pilegrimsvelsignelse i Gamle Aker kirke. Samme gode samarbeid har vi også med VikingWalks. Leder av VikingWalk (Sabine Farrar) har også hospitert som frivillig på senteret gjennom sommeren Samlingen med deltakeren i VikingWalk avslutter sin samling ved senteret med pilegrimsvelsignelse i Gamle Aker kirke (jfr bilde over, bildet er fra 2017) RPS Oslo har i 2018 også hatt møter med de tyske guidebok-forfatterne Susanne og Walter Elsner. Det er svært gledelig at vi nå endelig etter mange år skal få en oppdatert tysk guidebok for vest-leden ut av Oslo. Vi har også fulgt opp forfatterne med spørsmål og råd i etterkant av besøket. Deres guidebok for vest-leden vil utgis på Rother Bergverlag ( i München. Pilegrimssenter Oslo arbeider også internasjonalt for å fremme pilegrimsvandringer i Norge, særlig rettet mot Tyskland. Hvert år deltar daglig leder i arrangement i Hamburg og promoterer pilegrimsvandring i Norge. I 2018, hvor pilegrimsmiljøet i Hamburg feiret 10 år, deltok daglig leder med stand og populært foredrag om pilegrimsvandring i Norge. 9

12 Annen aktivitet I det følgende vil vi anføre annen aktivitet som mer indirekte sorterer under de fire søylene i satsningen. Panhera Våren 2018 lot Pilegrimssenter Oslo seg engasjere i en søknad om EU-midler, er «Erasmus+»-prosjekt, sammen med Universitetet i Oslo. Tidligere har Nidaros Pilegrimsgård i Trondheim vært involvert i prosjektet, men valgte fra 2018 å trekke seg fra videre prosjektsamarbeid. Sommeren 2018 ble Panhera («Pilgrims Accommodation and New Host Expertise in Rural Areas») innvilget og arbeidet igangsatt i septemberoktober. Overskriften for Panhera er «Cooperation for innovation and the Exchange of Good Practices». Sammen med pilegrims- og forskningsmiljø i Spania, Italia, Romania, Bulgaria og Tyrkia, skal vi over to år arbeide overfor pilegrimsherberger. Mål for Panhera er å skape kompetanse for hvordan å ta imot og være vertskap for pilegrimer i utkantstrøk. Det skal velges 9 personer fra hvert av de deltakende landene som skal gis opplæring. Det skal arrangeres utvekslings- og opplæringssamlinger, hvor hvert land får sende 3 personer som skal delta. Videre er det et mål at det skal utvikles et elektronisk system for opplæring som også andre kan dra nytte av. I hvert av deltakerlandene skal det arrangeres møter hvor kunnskap og erfaring skal spres (s.k. «multiplier event»). Endelig skal det arrangeres en egen avsluttende internasjonal konferanse i Parma i Italia som skal oppsummere læringsgevinster i prosjektet. (Foto: Fra oppstartmøtet i Crajova i Romania oktober 2018, mottakelse ved vise-rektor prof. Radu Constantinescu (midt i bildet), ved universitetet i Crajova). Pilegrimssenter Oslo har sammen med Universitetet i Oslo fått i oppgave å gjøre den første kartleggingen av status, analysere funn og peke på hvilke sentrale momenter som må med i opplæringen. Gjennom dette arbeidet legger vi selve grunnen for gjennomføringen av prosjektet. Gjennomføringen skjer i regi av det enkelte land og gjennom utveksling og opplæring over landegrensene, og gjennom utvikling av et elektronisk opplæringssystem. De konkrete delmål (Intellectual Outputs) i Panhera er: 1. Field research: Kartlegning av status presens i alle deltakerland (ansvar: RPS Oslo/Universitetet i Oslo) 2. Training course: Utvikling av undervisningsopplegg for herberger på grunnlag av kartlegning (ansvar: University of Craiova) 10

13 3. On-line training guidelines: Som del av undervisningsopplegget, se over, skal det også utvikles undervisninvsopplegg for bruk på internett (ansvar: University of Craiova) 4. Common certification system: Etablere felles retningslinjer for sertifisering av herberger, «quality label for good hosting centres» (ansvar: Asociación...Pontevedra Norte) 5. Web-based open education platform: Undervisningsopplegg på nett for fremtidig bruk (for opplæring og sertifisering) (ansvar: University of Craiova) Det finnes en egen fane på RPS Oslos hjemmeside: Merkeprosjektet og merking generelt Gjennom har det store merkeprosjektet under ledelse av Nasjonalt pilegrimssenter blitt gjennomført. Prosjektet har vært krevende men medført et stort løft for merkingen mellom Oslo og Trondheim. Prosjektet har aktivert kommuner, lag og foreninger og frivillighet på en svært positiv måte. Vi vil berømme NPS for god ledelse og imøtekommenhet overfor de særskilte utfordringer vi har stått overfor i vår region. Som en del av merkeprosjektet har pilegrimssenteret sammen med FK Akershus v. Ola Rønne, hatt heldags merkekurs med 3 av kommunene i regionen. Bilde: Merking i Bærum, med kommune, fylkeskommune og historielaget. Pilegrimsbenk utsatt ved Gamle Frogner kirke i Sørum, med arbeidslaget som har laget benken (Arbeidsssenteret i Eidsvoll kommune, med tilfeldig passerende pilegrim). Uavhengig av merkeprosjektet arbeider Oslo kommune i nært samarbeid med pilegrimssenteret for å bedre merkingen i kommunen. I 2018 ble alle 25 malmfurustolper byttet ut med stolper i cortenstål. Langvandringen I 2017 var det overraskende få påmeldte til langvandringen, antallet var mer enn halvert. Gruppen som vandret ut av Oslo var 6, inn til Trondheim bestod gruppen av 9. Langvandringen 2018 ble planlagt og gjennomført som tidligere. De kritiske punkter vi i tidligere årsberetninger har anført knyttet til innholdsdimensjonen i vandringen, utfordringen ved at vandringen for deltakerne oppleves som 11

14 5 ulike vandringer alt etter hvilket senter som har ansvar for den region man vandrer gjennom, har ikke mistet sin relevans. Samtidig er det viktig å ha med at en av de sentrale målsetninger for pilegrimssentrenes arbeid med langvandring, har vært å synliggjøre at organisert langvandring er mulig, slik at andre aktører selv kan starte og gjennomføre slike. Nettopp fordi de regionale sentrene skal bidra til og ikke konkurrere med annen næringsvirksomhet, har det vært argumentert for at langvandringen i regi av sentrene burde opphøre så snart vi ser at andre aktører har kommet på banen. Per i dag er det 5 ulike aktører som tilbyr organiserte vandringer på pilegrimsledene i Norge. De regionale sentrene besluttet på senterledermøte i oktober 2018 at tiden nå var den rette til at langvandringen i vår regi ikke videreføres. Det er nå flere aktører som organiserer kortere og lengre langvandringer langs pilegrimsledene i Norge. Bilde: Morgenbønn under langvandringen, ved Sæteren gård i Bærum. Langvandringen i regi av de regionale pilegrimsentrenes videreføres derfor ikke i «Pilegrim i dag» Magasinet Pilegrim i dag har sakte utviklet seg til å bli et spennende og representativt magasin for pilegrimsarbeidet i Norge. Helt siden oppstart har Pilegrim i dag vært et samarbeidsprosjekt mellom Pilegrimsfellesskapet St.Olav (i det følgende kalt frivilligheten) på den ene side og det offentlige pilegrimsarbeidet i Norge på den annen side. Hele tiden formelt «eid» av frivilligheten. I samtaler med NPS har vi fremmet ønsker om at det arbeid som RPS Oslo legger ned i produksjon av magasinet, årlig 2-3 uker, for fremtiden bør kompenseres økonomisk. Som tilsvar under styringssamtale med NPS 2017, ble det fra NPS fremholdt at magasinet tilhørte frivilligheten og ikke var å forstå som et felles magasin for det offentlige og frivillige pilegrimsarbeid i Norge. I oktober 2018 sendte RPS Oslo et brev til styret for NDR hvor det gjennom henvisning til historikk og oversendelse av gamle nummer, ble argumentert for at magasinet er å forstå som et fellesmagasin mellom frivillig og offentlig pilegrimsarbeid. Videre ble det argumentert for at arbeidet som legges ned av daglig leder som ansvarlig redaktør bør imøtekommes med en viss økonomisk kompensasjon. Vi imøteser svar fra NDR i saken. Det offentlige pilegrimsarbeidet som nettverksorganisasjon I kjølvannet av PWC-rapporten ble det besluttet å arbeide med samarbeidsformer og hvordan fellesskapet, RPS ene og NPS, bedre kan forstå seg som én organisasjon. Gradvis, etter eksterne fag-innspill våren 2017, kom fellesskapet frem til en forståelse av 12

15 seg selv som nettverksorganisasjon. Det er utviklet et verdidokument som uttrykker det felles sett av verdier man forstår seg ut fra og ønsker å arbeide etter. PWC-rapporten pekte også på behovet for å møtes internt i organisasjonen og for felles møtearenaer. Skal fellesskapet av ansatte i det offentlige pilegrimsarbeidet fungere, er det viktig at det settes av tid og ressurser til å komme sammen og på formelt og uformelt plan drøfte felles utfordringer. Gjennom 2018 har det vært en utfordring at møter primært har vært Skype-møter, disse er egnet til korte status-oppdateringer og beskjeder, men lite egnet til å utvikle fellesskapet i det offentlige pilegrimsarbeidet. Vi håper det settes av tid og ressurser til å øke frekvensen av møter i Utfordringer med kartløsning på felles nettportal Den felles nettportal for det offentlige pilegrimsarbeidet i Norge er Her ligger kartløsningen som de fleste pilegrimer bruker til å forberede sin vandring, en kartløsning som tillater å forstørre til en skala på 1:50 meter, som kan vise herberger, kulturminner med mere. Kartløsningen tillater også utskrift av kart som vandrere kan ha meg seg å bruke i sin vandring. Den funksjonalitet kartløsningen tilbyr er meget god. Andre halvdel av pilegrimssesongen 2018 har vært utfordrende ved at kartløsningen ikke har fungert korrekt. Endringer vi har gjort på leden mange år tilbake, særlig rundt Gardermoen, forsvant og leden slik den var for 6-7 år siden ble presentert som dagens led. Dette har sommeren 2018 vært alvorlig for de pilegrimene som ikke har besøkt senteret og her blitt orientert om situasjonen, samt for de som på egenhånd vandrer med utskrift fra kartløsningen på nettportalen. De som bruker utskriftsmuligheten er erfaringsmessig særlig de som av økonomiske grunner ikke ønsker å kjøpe guidebok, dette gjelder i hovedsak unge pilegrimer fra de mer østlige deler av Europa. Vi har mottatt flere rapporter om pilegrimer som slik ikke har funnet merking og har «gått seg bort». Situasjonen har skapt frustrasjon, unødvendig tap av fysiske krefter og vandringstid for den enkelte pilegrim, samt negativ publisitet for pilegrimsvandring i Norge. Problemet er ennå ikke løst. Nettportal og kartløsning er oppgaver som ikke tilligger de regionale sentrene, vi anser dette som kanskje den viktigste rolle NPS har som koordinerende organ i den offentlige pilegrimssatsningen. Det er viktig at NPS avsetter nødvendige ressurser til kartløsningen slik at denne type utfordringer kan løses umiddelbart. 13

16 Del 2: Statistikk for Oslo-regionen Tidligere år har NPS etterspurt følgende statistiske data fra sesongen: Overnattingsdøgn, antall langvandrere utsendt fra senteret samt antall besøk ved senteret. Det er gledelig at NPS nå også etterspør ytterligere tall for annen aktivitet på pilegrimsleden og annen pilegrimsaktivitet i regionen. Utfordringen nå er at NPS ønsker en rapporteringsperiode fra oktober til oktober, altså en syklus som skiller seg fra skole, kirke og frivillighet forøvrig, de som særlig har tall å rapportere. Pilegrimsarbeidet er en liten aktør i Norge, vi mener at det er grunn til å anta at disse større aktører i mindre grad vil tilpasse seg en annen syklus. Faren med den syklus NPS har valgt frykter vi er at mange ikke rapporterer samt at de som rapporterer i mindre grad «husker» hvilken aktivitet på feltet man har hatt novemberdesember forrige år. At vi i år har en reduksjon på omlag 30% i antall menigheter i regionen som rapporterer om pilegrimsaktivitet, frykter vi er uttrykk for dette. Vi har ingen indikasjoner på et reelt fall i antall pilegrimsaktiviteter i menigheter i regionen. RPS Oslo har i sin årlige «aktivitetsrapport» levert til NPS på høstparten tidligere kun rapportert overnattingsdøgn, antall utsendte langvandrere samt besøk på senteret. Altså tall mer eksplisitt relatert til pilegrimssesongen for langvandrere. I årsrapport ferdigstilt i løpet av våren påfølgende år, har vi tatt med øvrig statistikk for annen aktivitet. At alle tall skal rapporteres nå ut fra oktober til oktober syklus, oppleves som problematisk. Vi har på forummøter meldt vår bekymring inn til NPS vedrørende denne måten å tenke syklus. Vi frykter altså at de tall vi derfor rapporterer både blir lavere og mer usikre enn hva som er den reelle situasjonen. Vi ønsker at tall for aktivitet knyttet til senteret kan rapporteres med frist i oktober når sesongen er avsluttet, slik praksis var for vår «aktivitetsrapport» tidligere. Samtidig mener vi at tall for annen pilegrimsaktivitet bør rapporteres med ett års forskyvning, altså at det er forrige års tall man rapporterer for å få med hele året, slik oss bekjent alle andre rapporterer. 14

17 Årets første pilegrimer to fortellinger De første pilegrimer vi har registrert i år kjenner vi ikke fra besøk ved senteret, men fra gjesteboka ved Lyssjøhimet, en gammel husmannsplass som i dag er et ubetjent herberge og som for mange pilegrimer er første overnatting etter Eidsvoll. Her kan vi lese at Michael fra Tyskland gjestet stedet 3. mai. Dagen etter kommer Maria og Manfred fra Østerrike. De forteller at de siste kilometerne har vært en utfordring, men takker Michael for sporene han har laget i den kne-dype snøen Den samme gjesteboka forteller også om overraskende fellesskap og deling med ukjente med-pilegrimer. En nederlandsk pilegrim forteller 12. juni at han mistet sine bananer underveis på vandringen, og oppfordrer de som finner de til å spise dem. Fortellingen illustreres med en tegning hvor man ser bananene ligger på bakken langs leden, med sauer i området. Samme dag kan to pilegrimer, Manfred fra Tyskland og Sabrina fra Sveits, fortelle at de fant bananene og at de smakte nydelig. Samtidig forteller de at de velger å la én banan 15

18 ligge til nestemann som kommer. Og sannelig, dagen derpå kommer Heidi fra Sveits og forteller at hun fant bananen, én time før hun ankommer herberget, og skriver et stort takk i gjesteboka! Fortellinger som vitner om fellesskap og deling på overraskende vis og med ukjente mennesker overraskende og ukjente men likevel kjente og like, sammen på den samme vei og mot samme mål som pilegrimer på vei mot Nidaros. Antall langvandrere utsendt av Pilegrimssenter Oslo Antallet langvandrere som sendes ut fra pilegrimssenteret viser en rekordstor økning sammenlignet med fjoråret. Utviklingen ser ut som følger: Økningen i utsendte pilegrimer fra Pilegrimssenter Oslo, fra 2017 til 2018, er på 28,5%. Merk: I tallet for utsendte langvandrere er det også tatt med et titalls pilegrimer som har gått fra Trondheim eller nordfra og hatt Oslo som mål. Det er også regnet med en håndfull pilegrimer som har vandret sør på Borg-leden til Oslo. Endelig er det for første gang tatt med 16

19 tall overlevert fra Pilegrimskontoret i Oslo, St.Jakob-kontoret, her er det utsendt i underkant av 20 pilegrimer. For nasjonsvis fordeling, se bakerst i årsrapporten. Det er også grunn til å merke seg at året 2018 også er det året hvor det starter flere tyskere enn nordmenn på sin pilegrimsvandring fra Oslo. Tidligere år har nordmenn utgjort største gruppen med tyskere som god nummer 2. Besøk ved senteret Fra 2014 er vi bedt om å rapportere tall for antall besøkende. I 2014 rapporterte vi 1150 besøkende, for 2015 rapporterte vi 1300, for 2016 rapporterte vi 1400 personer og for 2017 rapporterte vi 1250 personer. Totalt for 2018 kan vi melde inn 1550 personer. Senterets utadrettede virksomhet har både de som bevisst er pilegrimsinteresserte og de mer tilfeldige som målgruppe. Andelen av de som bevisst er pilegrimsinteresserte oppleves å være økende. Til tross for at byggearbeider utenfor senteret fortsatt pågår, har vi likevel i år opplevd en markant økning i antall pilegrimer og hva vi tidligere har kalt slengere som kommer innom senteret. Overnattingsdøgn Den vedvarende utfordringen i Oslo-regionen er at enkelte sentrale tilbydere ikke registrerer gjestedøgn for pilegrimer. Vi er for små for de større aktørene til at de velger å registrere pilegrim som egen kategori, dette gjelder særlig det sentrale Oslo. Vi har likevel erfaringstall for overnattinger i Oslo før vandringen starter. Alle pilegrimer som starter sin vandring fra senteret får spørsmål om de i dag har kommet til Norge eller om de har vært her noen dager. Omlag 70% av utenlandske pilegrimer forteller at de har overnattet i Oslo før vandringen startet, en økning fra tidligere år, omlag 20% forteller at de har hatt mer enn én overnatting. Disse erfaringstall bakes inn i kalkylen. Det er videre svært interessant å se at første overnattingssted ut av Oslo, enten det er vandringer langs øst- eller vestleden, har lavere antall overnattende pilegrimer enn de følgende overnattingsstedene. Dette ser vi hvert år. Den mest opplagte forklaringen på dette er at flere av de utenlandske guide-bøkene oppfordrer pilegrimer til, ved slutten av første vandringsdag, å reise tilbake til Oslo med buss/bane og overnatte i Oslo sentrum, og så dagen etter reise tilbake til samme sted som man forlot dagen før og fortsette derfra. En annen grunn til dette er også at enkelte utenlandske guide-bøker sier at for de riktig spreke pilegrimene, er det mulig å gå de første 5 regulære dagsetappene som tre etapper. Sommeren 2018 var spesiell ved at været muliggjorde telt-liv langs leden på måter vi ikke har sett tidligere. Anslagsvis 2/3 av alle utenlandske pilegrimer og 1/3 av alle norske pilegrimer går med telt. Videre har det kommet til flere gapahuker i regionen, samt at vi har blitt flinkere til å vise hvor disse ligger. Særlig langs vestleden er det flotte telt-muligheter første vandringsdag, som går over Krokskogen. 17

20 Den sterke økning i antall utsendte pilegrimer gjenspeiles derfor i liten grad på tall fra overnattingsstedene. Tallenes tale for vestleden: Dag 1 ut av Oslo: Våre overnattingssteder (etter vel 25 km vandring): Sæteren gård: 45 (60 i 2016) Garlaus: 11 (nytt herberge fra 2018) Gapahuk: I samme område ligger en stor flott gapahuk som brukes mye. (Totalt: 56 i 2018, 60 i 2016) Dag 2 ut av Oslo: Våre overnattingssteder (etter vel nye 25 km vandring) Sundvolden hotell: 11* (mot 102 i 2017, 157 i 2016) Rørvik camping: 25 (mot 25 i 2017) Gjesvold gård: 35 (mot 27 i 2017, 20 i 2016) * Det er antakelig en registreringsfeil som har skjedd på Sundvollen, situasjonen er diskutert med booking en på hotellet. (Totalt: 71 i 2018, mot 147 i 2017 og 177 i 2016) Tall for overnattingsdøgn på vestleden avspeiler ikke antall pilegrimer som har passert og rommer antakelig en registreringsfeil ved største aktør = 127 i 2018, mot 294 i Tallenes tale for østleden: Dag 1 ut av Oslo: Våre overnattingssteder (etter vel 25 km vandring) Aaraas gård: 70 (mot 42 i 2017) Olavsgaard: 55 (mot 65 i 2017 og 63 i 2016) Ullereng: 40 (mot 48 i 2017 og 30 i 2016) (plass til 13) (Totalt 165 i 2018, mot 155 i 2017 og 93 i 2016) Dag 2 ut av Oslo: Våre overnattingssteder (etter nye vel 20 km vandring): Arstun: 7 (mot 26 i 2017 og 4 i 2016) (plass til 12) Fløgstad gård: 3 (nytt herberge i 2018) Arteid: 196* (mot 90 i 2017, 136 i 2016 og 85 i 2015) (På Gardermoen som leden passerer i dette området, er det flere store hoteller, disse er i vårt system som herberger men fører ikke pilegrimer eksplisitt) * På Arteid har de endret registreringsmåte. Tidligere år har man kun talt de som skriver seg inn i gjesteboka, noe alle jo ikke gjør. Fra og med 2018 registreres alle individuelt ved ankomst. (Totalt 206 i 2018, mot 116 i 2017 og 140 i 2017) Dag 3 ut av Oslo: Våre overnattingssteder (etter nye 30 km vandring): Sundbytunet (fører ikke pilegrimer eksplisitt) Risebru: 157 (mot 153 i 2017, 115 i 2016 og 73 i 2015) Letohallen: 13 (mot 51 i 2017, 56 i 2016) (Totalt 170 i 2018, mot 204 i 2017 og 171 i 2016) Dag 4 ut av Oslo: Våre overnattingssteder (etter nye vel km vandring) Eidsvoll gamle prestegård: 178 (mot 200 i 2017, 150 i 2016) Haug pilegrimsrast: 80 (mot 120 i 2017 og 130 i 2016) 18

21 (Totalt 258 i 2018, mot 320 i 2017 og 280 i 2016) Dag 5 ut av Oslo: Våre overnattingssteder (etter nye vel 25 km vandring) Storenga camping: 30 (mot 30 i 2017 og 20 i 2016) Lyssjøhimet: 145 (135 i 2016) (ubetjent herberge, vi teller antall registreringer i gjestebok) Finnsbråten: 22 (15 i 2016) (ubetjent herberge, vi teller antall registreringer i gjestebok) (Totalt 197 i 2018 mot 170 i 2017.) Samtid: Lyssjøhimet og Finnsbråten ligger like før fylkesgrensen mot Hedmark, like over grensen ligger Sanfredstun som i 2018 hadde 80 overnattinger. Tall fra Sannfredstun registreres hos RPS Hamar og følgelig ikke med i våre tall, men viser samtidig gjennomstrømningen av pilegrimer som ikke har teltet: = 277. Og da er det som kjent meget gode teltmuligheter ved flere gode badevann i området som vi vet er benyttet. Av disse tallene og denne kunnskap kan vi konkludere med at mer enn 300 pilegrimer har vandret østleden gjennom østlandsområdet. Dette gir følgende tall for østleden: = 996 (mot 975 for 2017). Konklusjon: Av registrerte overnattinger i regionen har vi = 1067 i 2018, mot 1269 i I tillegg vet vi altså at mange pilegrimer har ett eller flere overnattingsdøgn i Oslo før de starter sin vandring, jfr. hva som sies ovenfor om erfaringstall. Når registrerte utenlandske pilegrimer som erfaringsmessig har ett eller flere overnattingsdøgn i Oslo før vandringen starter, utgjør dette: 328 døgn. Tilsvarende vet vi at mange pilegrimer som starter i Oslo også har fly tilbake til hjemlandet fra Gardermoen og besøker senteret på ny på sin hjemreise, og på tilbakereisen også overnatter ett eller flere døgn i Oslo (kvalifisert anslag 80). Vi kan altså anslå et antall overnattingsdøgn i Oslo som genereres av pilegrimer som ikke eksplisitt er knyttet til deres vandring, på = 408. Dette gir oss et totalt tall for Oslo-regionen på = 1408 gjestedøgn (mot 1594 i 2017 og 1480 i MERK: Det er et stort antall pilegrimer som går under radaren som vi sier, pilegrimer vi får rapporter om og som vi ser på befaringer, men som vi i liten grad fanger opp i statistikker. Dette er mye pilegrimer som ikke besøker senteret, som går med telt og som selektivt bruker de rimeligste herbergene. Øvrig statistikk for Oslo-regionen Som for tidligere år ser vi at det største volum av pilegrimer og pilegrimsaktiviteter genereres gjennom a) menighetene i regionen og b) gjennom den kulturelle skolesekken (DKS). For skolesekken videreføres gode tall også i år. I områder/kommuner hvor hele trinn involveres og tilbudet videreføres fra år til år, er det liten endring i antall vandrere (dette gjelder særlig Bærum). Samtidig er det grunn til å påpeke sårbarhet i oppslutning: ett år med 19

22 DKS kan gi gode tall, mens tall vil være fallende dersom tilbudet påfølgende år ikke videreføres (dette gjelder f.eks. Groruddalen/Oslo øst, noe vi så i 2017). Vi kan likevel konstatere gode tall for DKS-aktivitet på pilegrim for regionen. Aktiviteter i regi av historielag og foreninger synes ganske stabil. Den nedgang vi kan spore i antall arrangement og vandringer, tror vi skyldes den syklusforskyvning NPS ønsker. Antall arrangement for pilegrimer i regionen (inklusive vandringer): 2012: : : : : : : 221 Antall pilegrimer som har vandret i regionen (inklusive langvandrere): 2012: : : : : : :

23 Merk: Størst aktivitet skjer i regi av menigheter i Den norske kirke (DNK) og Den kulturelle skolesekken (DKS). Også i DKS er DNK sentral, da lokale DKS-aktiviteter skjer i samarbeid med DNK. Antall deltakere på pilegrimsaktiviteter/ -arrangement (inkl. vandringer): 2012: : : : : : : 7570 Merk: Samme forhold som under merknad over. Til grunn for tall for 2018 ligger følgende innrapporterte aktiviteter: Merk: Rapporteringen er delt geografisk etter bispedømmer, en inndeling som ikke helt treffer men som likevel er hensiktsmessig for å unngå å lange for mange kategorier. Rapporteringen delt etter følgende parameter: Antall vandring (a) antall deltakere (b) på vandringen/ Antall pilegrimsgudstjenester (c) antall deltakere (d) på pilegrimsgudstjenestene/ Antall andre pilegrimsarrangementer (e) antall deltakere (f) på disse. 21

24 For hvert angitte sted er det følgelig ført en matrise som ser slik ut: Stedsnavn: a b / c d / e f Merk 2: Menigheter har ikke som pålagt oppgave fra bispedømmene å rapportere pilegrimsaktiviteter på linje med andre aktiviteter de er pålagt å rapportere om. Det betyr at det er mange tilfeldigheter involvert i hvilke menigheter som deltar og ikke deltar i denne frivillige rapporteringen. Data er hentet inn fra menighetene ved at pilegrimssenteret sender forespørsel til bispedømmene, denne forespørsel videresendes så til menighetene. Oslo bispedømme Aktiviteter i regi av eller samarbeid med Pilegrimssenter Oslo: Antall vandringer (konfirmantvandring, langvandring, pilegrimsledens dag, vandring i Vestfold og i regi av Pf.St.Hallvard og Groruddalen historielag: 11 vandringer med 310 deltakere. Antall arrangement (sammen med Pilegrimsfellesskapet St. Hallvard: foreningskvelder, Pilegrimsdag i Oslo&Akershus (pilegrimsgudstjeneste + arrangement), pilegrimsmesser, pilegrim-julemarked, foredrag om pilegrim. Internasjonal deltakelse, pilegrimsforedrag i Hamburg (50 deltakere), inngår ikke i disse tallene: 25 aktiviteter med 1307 deltakere. SUM: 11 vandringer med 360 deltakere, 25 gudstj. og arr. med 1307 deltakere. Lag, foreninger og andre i regionen: Groruddalen historielag: 1 vandring 60 deltakere, 1 arr. med 120 deltakere. Retretten, 10 vandringer med 200 deltakere. DNT-vandringer (senior-vandringer), 2 vandringer med 100 deltakere. FK Akershus, 3 foredrag med 85 deltakere. Frelsesarmeen, 1 vandring med 13 deltakere. SUM: 14 vandringer med 373 deltakere, 4 arrangement med 205 deltakere. Følgende menigheter har rapportert aktiviteter: Gamlebyen og Grønland menighet: 2 61 / 1 36 / 0 0 Høvik menighet: 1 3 / 1 50 / 0 0 Haslum menighet: 0 0 / 0 0 / 1 20 Sentrum og StHansh.: Se aktiviteter for RPS Oslo (er samlokalisert med menighet) En rekke menigheter i Bærum og i Groruddalen er aktive med og muliggjør opplegg i Den kulturelle skolesekken. Da noen menigheter har valgt å melde dette inn men andre ikke, velger vi ikke å anføre menighetene som er involvert da dette ikke blir representativt. SUM menigheter: 3 vandringer med 64 deltakere, 3 gudstj. og andre arr. m. 106 deltakere Skolesekken Bærum: 58 vandringer og 1600 deltakere Skolesekk Groruddalen: 32 vandringer og 801 deltakere (tallene ennå ikke kommet inn, her angis tallene for 2015) SUM skolesekk: 90 vandringer, 2401 Summer: SUM totalt: 118 vandringer med 3198 deltakere, 32 gudstj. m. andre arr. m deltakere. 22

25 Borg bispedømme Som over er rapporteringen delt etter følgende parameter: Antall vandring (a) antall deltakere (b) på vandringen/ Antall pilegrimsgudstjenester (c) antall deltakere (d) på pilegrimsgudstjenestene/ Antall andre pilegrimsarrangementer (e) antall deltakere (f) på disse. For hvert angitte sted er det følgelig ført en matrise som ser slik ut: Stedsnavn: a b / c d / e f Sarpsborg menighet 3-178/ /0-0 Hafslund menighet: 2-164/0-0/ (temakvelder) Greåker, Holleby, Soli og Tune menigheter: 3 67 / 2 74 / 0 0 Vestby, Garder, Såner og Hvitsten menigheter: 1 32 / / 1 32 Kråkstad og Ski menigheter: 1 70 / 1 15 / 0 0 Ås menighet: 1 30 / 1 30 / 0 0 Jeløy menighet: 1 12 / 0 0 / 0 0 Frogner og Sørum menigheter: / 0 0 / 0 0 (kirke-skole samarbeid) Skedsmo menighet: / 0 0 / 0 0 Nittedal menighet: 1 9 / 0 0 / 0 0 Pilegrim i Borg 2018: 1 8 / 0 0 / 0 0 Summer: SUM: 23 vandringer med 895 deltakere, 13 gudstj. m. andre arr. m. 590 deltakere. Tunsberg bispedømme Antall vandring (a) antall deltakere (b) på vandringen/ Antall pilegrimsgudstjenester (c) antall deltakere (d) på pilegrimsgudstjenestene/ Antall andre pilegrimsarrangementer (e) antall deltakere (f) på disse. For hvert angitte sted er det følgelig ført en matrise som ser slik ut: Stedsnavn: a b / c d / e f Frogner og Røyken menigheter: / / 1 23 Tønsberg domkirke: 0 0 / 1 40 / 0 0 Nedre Eiker, Mjøndalen, Øvre Eiker og Modum menigheter: 1 15 / 1 15 / 0 0 Horten: 2 50 / 2 80 / 2 50 Gol og Herad kirke: 1 64 / 1 43 / 1 43 Fjell: 1 52 / 1 48 / 0 0 Geilo, Dagali, Skurdalen, Hol og Hovet menigheter: 1 35 / 0 0 / 0 0 Konnerud menighet: 1 12 / 0 0 / 0 0 Hole menighet: 2 32 / 1 95 / 0 0 Sem menighet: 0 0 / 0 0 / 1 60 Kirkene i Re: / 1 43 / 0 0 Summer: SUM: 20 vandringer 624 deltakere, 15 gudstj. m. andre arr. m. 645 deltakere. 23

26 24