Møteinnkalling. Fellesnemnd Nye Lyngdal. Kommunestyresal, Konsmo. Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Fellesnemnd Nye Lyngdal Kommunestyresal, Konsmo Dato: Tidspunkt: 12:00 Forfall meldes til Fellestjenesten / som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Orienteringer: 1. Arbeidet i kirkelig fellesråds fellesnemnd v/prosjektleder Carl-Magnus Salvesen 2. Informasjon og avklaringer vedrørende ordførerkjede v/michael Stene 3. Status og fremdrift v/prosjektleder Ann Karin Fuglestad 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 8/19 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 9/19 Mål og gevinster for etableringen av ny kommune PS 10/19 Fellesnemndas tilråding av målform i ny kommune PS 11/19 Organisering av landbruks-og miljøforvaltning i ny kommune PS 12/19 Fellesnemndas uttalelse om årsbudsjett 2019 og økonomiplan PS 13/19 Referater RS 1/19 Endringer i inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter i Agder politidistrikt RS 2/19 Lyngdal følgebrev til lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn RS 3/19 Lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg RS 4/19 Politivedtekter - Forslag til lokal forskrift for ny kommune som sendes på høring PS 14/19 Orienteringer 2

3 PS 8/19 Godkjenning av innkalling og saksliste 3

4 Arkiv: 030 Saksmappe: 2018/ /2019 Saksbehandler: Ann Karin Fuglestad Dato: Mål og gevinster for etableringen av ny kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Partssammensatt utvalg Nye Lyngdal /19 Fellesnemnd Nye Lyngdal /19 Endelig vedtak fattes av Fellesnemnd nye Lyngdal Forslag til vedtak: 1. Det skal rapporteres årlig gjennom hele perioden på grad av måloppnåelse av intensjonsavtalen og de måleindikatorer og ambisjonsnivå fremsatt i denne saken. SAKSORIENTERING Fellesnemnda hadde sak om måltall og ambisjonsnivå i ny kommune oppe til behandling både den og Fellesnemnda var tydelige på at det var viktig å få synliggjort og konkretisert målsettingene fra intensjonsavtalen, men på bakgrunn av at Lyngdal i mai 2018 ble invitert med i et forsknings- og utviklingsprosjekt i regi av KS, så ble det i møte den vedtatt å utsette saken i påvente av resultatene av dette arbeidet. Dette arbeidet er nå ferdigstilt og resultatet har blitt en veileder kalt Planlegging, oppfølging og realisering av gevinster i kommune- og fylkessammenslåinger. Denne veilederen legges til grunn for de aller fleste av de utvalgte indikatorene i denne saken. Veilederen peker på nytteverdien av å skille ulike lokale mål 1 i tråd med de nasjonale målene for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne (Kommunale tjenester) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikler (Kommunens rolle som samfunnsutvikler) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner (Kommunal økonomi) 1 Veilederens definisjoner i parentes. 4

5 Side 2 Styrket lokaldemokrati (Demokrati og medvirkning) VURDERING Ved å bruke veilederen som er utarbeidet, så sikrer man å bruke måleverktøy som både KS, analyseselskapet Menon og andre kommuner/fylkeskommuner anbefaler. Dette er med å kvalitetssikre innholdet i denne saken. 5

6 Side 3 Intensjonsavtalen inngått mellom Audnedal og Lyngdal kan sammenfattes som et dokument med 22 målsettinger. Alle disse er viktige mål som både sammenslåingsprosessen og ny kommune skal arbeide for å oppnå. For å vurdere grad av suksess og måloppnåelse for sammenslåingen bør alle målene hensyntas. I oversikten under er imidlertid enkelte av målene uthevet. Til disse er det pekt på indikatorer som kan gi en pekepinn på om man oppfyller målene. Til hver av disse har prosjektleder foreslått både «nullpunkt», ambisjonsnivå og tidspunkt/frekvens på målinger. Mål 1 Mål 2 Mål 3 Mål 4 Mål 5 Mål 6 Mål 7 Målsettinger fra intensjonsavtalen Kommunen skal vektlegge å gi et helhetlig, likeverdig og tverrfaglig tilbud til alle innbyggere i den nye kommunen. Kommunal tjenesteyting som barnehager, skoler, helse og omsorgstjenester og så videre skal fortsatt lokaliseres i nærheten av der folk bor. Lokalisering av tjenester som for eksempel barnehager, skoler og institusjonsplasser, beholdes som i dag. Kommunen prioriterer forebygging, folkehelse og tidlig innsats for å skape gode lokalsamfunn, levekår og livskvalitet. Innbyggerrettede tjenester skal være desentraliserte. Kommunen skal opprettholde kommunale veier der det er fast bosetting. Det skal legges til rette for stor grad av innbyggermedvirkning og innbyggerdialog Næringsutviklingen skal bygge på eksisterende satsinger og naturlige fortrinn (eksempelvis primærnæring, prosessindustri, treklynge, handel, turisme). Næringsutviklingen skal baseres på vekst i alle deler av kommunen. Kommunen skal utnytte ny E-39 som en mulighet for videre vekst. Det må prioriteres å bygge ut tilførselsveiene til E-39 og styrke havneanleggene. Mål 8 Det arbeides for at følgende veistrekninger blir oppgradert (ikke prioritert rekkefølge); Fv 460 Vigeland Hålandskrysset, Fv 512 Byremo - Tingvatn, Fv 461 Konsmo Kvås, Fv 43 og 552 Kvås - Korshavn Mål 9 Den nye kommunen skal arbeide for å styrke jernbanen ved Audnedal stasjon. Mål 10 Det skal jobbes for å etablere tilfredsstillende kollektiv transport mellom de to kommunene. Etablering av gang- og sykkelstier er et prioritert område for kommunen. Mål 11 Kommunen skal arbeide for full dekning med fiberkabel. Mål 12 Kommunen skal framstå som et naturlig senter mellom Kristiansand og Stavanger. Mål 13 Befolkningsveksten skal være høyest i Agder og over landsgjennomsnittet. Mål 14 Kommunen skal være en attraktiv kommune for etablering av nye arbeidsplasser. Kommunen skal arbeide aktivt for etablering av private og offentlige (statlige og fylkeskommunale) virksomheter. Mål 15 Besøks- og bostedsattraktiviteten skal markedsføres med fokus på å kunne tilby et variert og spennende tilbud for alle. Mål 16 Kommunen vil videreutvikle satsingen på frivillig sektor. Det arbeides for å etablere felles kulturelle møteplasser for hele den nye kommunen. Mål 17 Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) legges til grunn for arbeid med levekårsutfordringer. Mål 18 Mål 19 Mål 20 Byremo og Lyngdal skal være sentre for offentlig videregående opplæring i kommunen. Byremo skal videreutvikles til å bli et naturlig senter for videregående opplæring og kvalifisering av voksne i indre Agder. Byremo skal også være et senter for desentraliserte høgskoletilbud. Den nye kommunen vil arbeide for å øke antallet lærlingeplasser i kommunen. Det arbeides for at det skal være ingen eller lavest mulig eiendomsskatt i den nye kommunen. 6

7 Side 4 Mål 21 Mål 22 Innsparinger i stab-, støtte- og forvaltningsfunksjoner gjennomføres fra første stund. Den nye kommunen etableres med virkning fra 1. januar 2020, etter kommunevalget Det nye kommunestyret konstitueres innen oktober Det bør vurderes administrative sammenslåinger der det er hensiktsmessig så tidlig som mulig etter vedtak. Den nye kommunen tilrettelegger for det grønne skiftet med et aktivt jordvern, matproduksjon og med vekt på klima- og energivennlige løsninger. Kommunen ønsker å legge til rette for spredt bosetting. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne (Kommunale tjenester) Mål 1 Kommunen skal vektlegge å gi et helhetlig, likeverdig og tverrfaglig tilbud til alle innbyggere i den nye kommunen. Kommunal tjenesteyting som barnehager, skoler, helse og omsorgstjenester og så videre skal fortsatt lokaliseres i nærheten av der folk bor. Lokalisering av tjenester som for eksempel barnehager, skoler og institusjonsplasser, beholdes som i dag. Dette målet handler både om god kvalitet i tjenestene og nærhet til tjenester for innbyggerne. I forhold til kvalitet, så vil man måtte ta en totalvurdering av flere kvalitetsindikatorer. Og det legges til grunn at plassering i kommunal rapports kommunebarometer kan være et rettesnor. Her er alle kommuner i Norge rangert der på mange ulike tjenesteområder. 1 er best. I forhold til lokalisering, så anses det ikke som det trengs en nærmere spesifisering. Måleindikator Verdi/status for nullpunkt Ambisjonsnivå Målepunkter Plassering i kommunebarometeret* År 2018, Lyngdal 71 Audnedal Årlig Kilde: *Kommunal rapport Mål 2 Kommunen prioriterer forebygging, folkehelse og tidlig innsats for å skape gode lokalsamfunn, levekår og livskvalitet. Innenfor folkehelse og forebygging må man gjøre et utvalg på hvilke indikatorer som egner seg best for å måle dette. Indikatorene under ble brukt da saken ble fremmet i mai Måleindikator Verdi/status for nullpunkt Ambisjonsnivå Målepunkter Andel elever som gjennomfører vgs innen 5 år * 2017 Lyngdal 77% 80% Årlig (Vest-Agder 80%, Landet 78%) Audnedal 81% Andel elever som er fornøyd med lokalmiljøet** 2016 Lyngdal 74% 90% 2019, 2022 (Vest-Agder 73%, Landet 70%) Audnedal 75% Andel elever som sjelden/aldri er i fysisk aktivitet*** 2016 Lyngdal 15,5% 9% 2019, 2022 Audnedal 9,5% (Vest-Agder 13,8%, Landet 14%) Overvekt og fedme blant kvinner **** (Vest-Agder 32%, Landet 33%) 2017 Lyngdal 37% Audnedal 36% 30% Årlig 7

8 Side 5 Kilder: *Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt ** Andel ungdomsskoleelever som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: "Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet der du bor?"), Ungdata 2016 *** Andel ungdomsskoleelever som svarte et av alternativene «1-2 ganger i måneden», «sjelden» eller «aldri» på spørsmålet: "Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?", Ungdata 2016 **** Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt, FHI Helhetlig og samordnet samfunnsutvikler (Kommunens rolle som samfunnsutvikler) nullpunkt Antall på-/og avstigninger ved Audnedal stasjon passasjerer nullpunkt Årlig befolkningsvekst* Lyngdal 8609 Audnedal 1780 Kilde: *SSB Mål 17 Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) legges til grunn for arbeid med levekårsutfordringer. Fokuset i den regionale planer handler om viktigheten av å ta i bruk de menneskelige ressursene ved å gi like muligheter til inntekt og deltakelse. Agderfylkene har over lang tid hatt langt flere arbeidstakere i deltidsstillinger sammenlignet med landet forøvrig. Måleindikator Verdi/status for Andelen heltidsansatte i kommunen* (Landet 50,1%) Kvinners grunnlønn i % av mannens grunnlønn* (Landet 93,4%) Kilde: *PAI-registeret nullpunkt 2017 Lyngdal 39,4% Audnedal 30,3% 2017 Lyngdal 97,8% Audnedal 99,2% Årlig Mål 9 Den nye kommunen skal arbeide for å styrke jernbanen ved Audnedal stasjon En stadig økning i passasjertallet anses å være et viktig måleparameter for hvorvidt tiltak som vedrører stasjonen har en effekt. Måleindikator Verdi/status for Ambisjonsnivå Årlig vekst > 4% Årlig Målepunkter Mål 13 Befolkningsveksten skal være høyes i Agder og over landsgjennomsnittet Høy befolkningsvekst er et godt tegn på at samfunnet er i vekst og utvikling. Intensjonsavtalen har høye ambisjoner på dette området. Måleindikator Verdi/status for Ambisjonsnivå % vis vekst høyest i Agder Målepunkter Ambisjonsnivå Målepunkter 50% Årlig 100% Årlig 8

9 Side 6 Mål 22 Den nye kommunen tilrettelegger for det grønne skiftet med et aktivt jordvern, matproduksjon og med vekt på klima- og energivennlige løsninger. Kommunen ønsker å legge til rette for spredt bosetting. Et aktivt jordvern handler om å være svært varsom med hvordan man benytter dyrkbar jord. Måleindikator Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk* Kilde: *Kostra, SSB Verdi/status for nullpunkt 2017 Lyngdal, 8 dekar Audnedal, 1 dekar 0 Årlig Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner (Kommunal økonom Mål 21 Innsparinger i stab-, støtte- og forvaltningsfunksjoner gjennomføres fra første stund. Etablering av ny kommune skal medføre en effektivisering av administrative oppgaver som igjen vil medføre en redusering av kostnadene til kommunal forvaltning. Dette vil bidra til å sikre en økonomisk solid kommune. I 2017 brukte kommunene tilsammen cirka 60 millioner i administrasjonskostnader. Dersom man klarer å hpøde kostnadene nede på kommunegruppe 11 sitt nivå, så vil dette innebære en reduksjon på cirka 10 millioner i 2017 tall. Måleindikator Brutto driftsutgifter til administrasjon per innbygger* (Kostragruppe 11, kr ) Kilde: *Kostra, SSB Verdi/status for nullpunkt 2017 Audnedal kr Lyngdal kr Kostragr.11 Årlig fra 2020 Styrket lokaldemokrati (Demokrati og medvirkning) Ambisjonsnivå Målepunkter Ambisjonsnivå Målepunkter Mål 5 Det skal legges til rette for stor grad av innbyggermedvirkning og innbyggerdialog I forhold til å styrke lokaldemokratiet og økt medvirkning legger intensjonsavtalen opp til en satsing på økt innbyggermedvirkning og innbyggerdialog. Dette er foreslått gjennom valgdeltakelse generelt ved kommunevalgene, men også gjennom innbyggernes opplevelse. Verktøyet for dette er spørsmål hentet fra KS sin lokaldemokratiundersøkelse. Utvalget er supplert med foreslått indikatorer fra veiledningen. Måleindikator Verdi/status for nullpunkt Ambisjonsnivå Målepunkter Kommunestyrevalget, valgdeltakelse*

10 Side 7 Om politikerne involverer innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer** (Landet 2,4) Om innbyggerne har gode muligheter til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer dem** (Landet 2,4) Om kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken** (Landet 2,7) Lyngdal 61,9% Audnedal 75,9% 2017 Lyngdal 2,6 Audnedal 2, Lyngdal 2,7 Audnedal 2, Lyngdal 2,9 Audnedal 2,7 Kilder: *Kostra, SSB **Lokaldemokratiundersøkelse blant innbyggerne, skala 1-4 (4 er best). 75% 2019, ,8 2020, ,8 2020, ,0 2020, 2023 Måleindikatorer som velges bør være: Sammenlignbare: Indikatorene må kunne måles over tid og være sammenlignbare innenfor egen kommune og med andre kommuner. Retningsgivende: Indikatorene skal angi retning. Det vil si at høyere tallverdier uttrykker enten høyere eller lavere gevinst, eller større eller mindre innvirkning på gevinsten. Aksepterte og etterprøvbare: Indikatoren skal være akseptert og bygge på etablert kunnskap; i hovedregelen offentlig statistikk. Det sikrer at indikatoren er etterprøvbar og at den kan måles på samme måte over tid. Målbare: Indikatoren må være målbar og samles inn på likartet måte hver gang. Tilgjengelige: Data skal kunne samles inn uten altfor stor ressursbruk. Betydningen av nullpunktsmåling. Nullpunktsmåling innebærer å innhente verdier på målinger før sammenslåingen. Formålet med nullpunktsmålingen er å måle tilstanden på de områdene der en ønsker å realisere gevinster av sammenslåingen. Senere skal nullpunktsmålingen sammenliknes med tilstanden etter at sammenslåingen har blitt gjennomført og fått virke., som grunnlag for vurderinger av tiltakenes effekt. Hvis det ikke gjøres en nullpunktsmåling, vil det være vanskelig å dokumentere realiserte gevinster. Gevinster Denne saksutredningen peker i første rekke på mål og ambisjoner. Samtidig er det åpenbart at man ved å oppnå målene også høster gevinster av sammenslåingen. Ikke minst handler dette om effektiv ressursbruk og bedre kvalitet i tjenestene som leveres til innbyggerne. Det er mange vurderinger som må gjøres for å identifisere hvilke virkemidler som vil oppnå ønskede målsettinger. Her er det også mange politiske veivalg man skal ta. Flere av disse vil være viktig å få fram allerede i arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan for perioden Videre må man klare å høste gevinstene av det arbeidet som gjøres. En slik gevinstrealisering er helt avgjørende for at man får til målene som er satt. 10

11 Side 8 KONKLUSJON Basert på tidligere behandlinger av sak om mål og ambisjoner i fellesnemndas møter og nye Lyngdals deltakelse i det omtalte forsknings- og utviklingsprosjektet, så anses de utvalgte måleindikatorene presentert i denne saken å være aktuelle og godt gjennomarbeidet. Selve tallfestingen av ambisjonsnivåene for indikatorene blir en subjektiv vurdering gjort av administrasjonen. Det er viktig at både partssammensatt utvalg og fellesnemnda setter de nivåene på hver enkelt indikator som de mener er i tråd med deres forventninger. Det er først når man vet forventningene at man også får tilpasset tiltakene til riktig nivå. Vedlegg 1 Særutskrift, vedtak i fellesnemnd , Måltall og ambisjonsnivå for ny kommune 11

12 Arkiv: 030 Saksmappe: 2018/ /2018 Saksbehandler: Ann Karin Fuglestad Dato: Måltall og ambisjonsnivå for ny kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Partssammensatt utvalg Nye Lyngdal /18 Fellesnemnd Nye Lyngdal /18 Endelig vedtak fattes av Fellesnemnd for Nye Lyngdal Forslag til vedtak: 1. Sak om måltall og ambisjonsnivå ferdigstilles først høsten Det skal rapporteres årlig til nytt kommunestyre gjennom hele den første valgperioden på måloppnåelse. «Nullpunktsmålingene» settes til så nært opp til som mulig. Partssammensatt utvalg Nye Lyngdals behandling : Partssammensatt utvalg innstiller enstemmig på forslag til vedtak Merknad: Arbeidstakerrepresentantene i partssammensatt utvalg gir innspill på at de ønsker at måltallet for andelen heltidsansatte økes. Dette drøftes på nytt før endelig sak fremlegges for fellesnemnda høsten Arbeidstakerrepresentantene understreker betydningen av god politisk forankring i denne saken. Partssammensatt utvalg Nye Lyngdals innstilling : 3. Sak om måltall og ambisjonsnivå ferdigstilles først høsten Det skal rapporteres årlig til nytt kommunestyre gjennom hele den første valgperioden på måloppnåelse. «Nullpunktsmålingene» settes til så nært opp til som mulig. 12

13 Side 2 Merknad: Arbeidstakerrepresentantene i partssammensatt utvalg gir innspill på at de ønsker at måltallet for andelen heltidsansatte økes. Dette drøftes på nytt før endelig sak fremlegges for fellesnemnda høsten Arbeidstakerrepresentantene understreker betydningen av god politisk forankring i denne saken. Fellesnemnd Nye Lyngdals behandling : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Merknad til saken: Fellesnemnda gjøres oppmerksom på feil i saksutredningen vedrørende måltall for måleindikatoren Brutto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter per innbygger i kroner. Dette må justeres i nytt saksfremlegg. Fellesnemnd Nye Lyngdals vedtak : 5. Sak om måltall og ambisjonsnivå ferdigstilles først høsten Det skal rapporteres årlig til nytt kommunestyre gjennom hele den første valgperioden på måloppnåelse. «Nullpunktsmålingene» settes til så nært opp til som mulig. Merknad til saken: Fellesnemnda gjøres oppmerksom på feil i saksutredningen vedrørende måltall for måleindikatoren Brutto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter per innbygger i kroner. Dette må justeres i nytt saksfremlegg. SAKSORIENTERING Bakgrunn for saken Fellesnemnda vedtok i møte den følgende: Med de føringer gitt i fellesnemndas møte den bes prosjektleder fremme en sak for fellesnemnda som omhandler måltall og ambisjonsnivå for ny kommune. Vedtaket gjort i fellesnemnda kom som en konsekvens av at det ble gitt en orientering og saksutredning fra prosjektleder der det var ønskelig med en tilbakemelding på hvorvidt fellesnemnda ønsket en sak som belyste mål og ambisjoner fra intensjonsavtalen mer direkte. Fellesnemnda var entydige på at en slik type sak skulle prioriteres og dette er således bakgrunn for denne saken. Saksutredningen fra møte den tjener som grunnlagsdokument for denne saken, og finnes som vedlegg. Prosjektleder legger til grunn at følgende føringer for saksfremlegget: 13

14 Side 3 Det gjøres et utvalg av mål fra intensjonsavtalen. Gjerne ved å supplere noe i tillegg til de som ble fremholdt i møtet. Måltallene må synliggjøre et landsgjennomsnitt som referansepunkt. Prosjektleder bes komme med forslag til ambisjonsnivå for de ulike indikatorene. Prosjektleder bes komme med forslag til hva som skal være «nullpunktet» og sjekktidspunkter i forhold til måloppnåelse. Det blir viktig i den videre prosessen å synliggjøre hvilke virkemidler/tiltak man ønsker skal være satsningene for å nå målene. VURDERING Prosjektleder mener at denne saken ikke bør endelig ferdigstilles allerede på nåværende tidspunkt. Bakgrunnen for en slik vurdering er både basert at dette er en relativt komplisert og sammensatt sak. Det skal gjøres en rekke avveininger og prioriteringer som det er ønskelig at mange har et forhold og eierskap til. Dette er ressurskrevende og man blir stilt for mange valg. Dette er kun gjort i noen grad (blant annet med de tillitsvalgte), men ikke i den utstrekning man skulle ønske. I tillegg har Lyngdal/Audnedal tidligere i mai fått forespørsel fra KS om å delta i et forsknings- og utviklingsprosjekt 1 som har denne tematikken på agendaen. I forespørselen til Nye Lyngdal står følgende beskrivelse å lese: Forsknings- og utviklingsprosjektet skal identifisere, samle og anbefale indikatorer som kan inngå i en nullpunktsmåling og senere målinger for å vurdere effekter og gevinster ved kommunesammenslåinger. Dette FoU-prosjektet har en varighet fra juni 2018 til desember 2018 og innebærer at man vil få god hjelp til å identifisere gode indikatorer som også andre kommuner finner relevante. Dette vil være en styrke for å oppnå støtte og tro på de måltallene man har valgt ut. I tillegg er det i dette prosjektet fokus på gevinster og gevinstrealisering. Gevinstrealisering er prosesser der man planlegger for, følger opp og systematisk henter ut forventede gevinster av et endringsarbeid. Nullpunktsmålinger er nødvendige som utgangspunkt for å kunne forstå og følge opp hvilke endringer som skjer og hvilke gevinster som skal hentes ut. For å klare å måle og hente ut gevinster er det en forutsetning å vite hvor man starter fra. Å ha fokus på gevinster vil støtte opp om føringen som det ble pekt på i drøftingen i fellesnemndas møte den , der det understrekes at det ikke er tilstrekkelig å sette mål og ambisjoner vi må vite hva som skal værevirkemidlene for å kunne høste gevinstene. Et annet moment som ikke ble trukket frem i møtet den , men som bør inkluderes i dette arbeidet er fokuset på de fire statlige målsettingene for sammenslåingen. Også disse er det fokus på i intensjonsplanen for Lyngdal og Audnedal. Dette er: 1 Nye Lyngdal har blitt forespurt sammen med de andre kommunesammenslåingsprosjektene Nye Asker, Moss/Rygge, Volda/Hornidal. 14

15 Side 4 I en sak som skal omhandle mål og ambisjoner for ny kommune, så bør også disse målsettingene konkretiseres med tilhørende indikatorer. Slik de står nå i intensjonsavtalen, så blir det veldig overordnet og vanskelig å sjekke ut om ny kommune faktisk har lykkes med arbeidet. Til tross for at saken ikke ferdigstilles, så gjengis de indikatorene med tilhørende måltall som ble presentert i forrige fellesnemndsmøte. Disse er nå supplert med gjennomsnittsstatus for fylket (der dette er mulig), landsgjennomsnittet og forslag til ambisjonsnivå. Kommunen prioriterer forebygging, folkehelse og tidlig innsats for å skape gode lokalsamfunn, levekår og livskvalitet: Måleindikator Audnedal Lyngdal Norge Vest-Agder Ambisjonsnivå Nye Lyngdal Andel elever som gjennomfører videregående 81% 77% 78% 80% 80% opplæring (innen 5 år)* ( ) Andel elever som er fornøyd med lokalmiljøet 75 % 74% 70% 73% 90% ** Andel ungdom som sjelden/aldri er i fysisk 9,5% 15,5 % 14 % 13,8% 9% aktivitet*** Overvekt og fedme blant kvinner**** 36% 37% 33 % 32% 30% *Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt ** Andel ungdomsskoleelever som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: "Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet der du bor?"), Ungdata 2016 *** Andel ungdomsskoleelever som svarte et av alternativene «1-2 ganger i måneden», «sjelden» eller «aldri» på spørsmålet: "Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?", Ungdata 2016 **** Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt, FHI Det skal legges til rette for stor grad av innbyggermedvirkning og innbyggerdialog: Måleindikator Audnedal Lyngdal Landet Ambisjonsnivå Nye Lyngdal Her i kommunen har innbyggerne har gode muligheter til å 2,5 2,7 2,4 2,8 påvirke kommunale beslutninger som engasjere dem. Her i kommunen involverer politikerne innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer. 2,4 2,6 2,4 2,8 *Lokaldemokratiundersøkelsen gjennomført i 2017 innbyggere, skala 1-4, KS 15

16 Side 5 Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) legges til grunn for arbeid med levekårsutfordringer: Måleindikator Audnedal Lyngdal Landet Ambisjonsnivå Nye Lyngdal Andelen heltidsansatte i kommunen* 30,3% 39,4% 50,1% 50% Kvinners grunnlønn i % av mannens* 99,2% 97,8% 93,4% 100% *Statistikk hentet fra PAI-registeret Den nye kommunen vil arbeide for å øke antallet lærlingeplasser i kommunen: Måleindikator : Audnedal Lyngdal Ambisjonsnivå Nye Lyngdal Antall lærlinger i kommunen pr innbygger 2,2 1,9 * Antallet lærlinger i Lyngdal kommune er for tiden 16 personer, mens Audnedal har 4. *De hovedtillitsvalgte i begge kommunene foreslår her 4 som ambisjonsnivået. Prosjektleder avventer med å fremme endelig ambisjonsnivå til sammenlignbare tall for landsgjennomsnittet er funnet. Innsparinger i stab-, støtte- og forvaltningsfunksjoner gjennomføres fra første stund: Måleindikator Audnedal Lyngdal Landet Ambisjonsnivå Nye Lyngdal Brutto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter per innbygger i kroner. * *Kostratall 2018 (baseres på regnskapet for 2017). Tallene avviker relativt mye fra saken presentert den pga at det nå er brukt bruttotall. ** Ambisjonsnivået her bør sannsynligvis justeres basert på konklusjoner på strategikonferansen og budsjettbehandlingene som kommunestyrene skal gjennomføre Det foreslås altså ikke å gjøre noe vedtak på disse enda, men det er naturlig at indikatorene over blir del av en mer omfattende rapport som ferdigstilles høsten På den måten kan man få med seg innspill fra FoU-prosjektet samt økonomiske nøkkeltall som følger av økonomiplanprosessen til høsten. KONKLUSJON Med bakgrunn i vurderingene ovenfor, så foreslås det at sak om måltall og ambisjonsnivå ferdigstilles først høsten 2018 i en mer omfattende rapport som også i den grad det er mulig definerer mulige gevinster. For å sikre at viktigheten av en slik rapport blir ivaretatt, så bør det rapporteres årlig til kommunestyret gjennom hele den første valgperioden på måloppnåelse. Referansepunktet (nullpunktet) settes til så nært opp til som mulig. Vedlegg 1 Særutskrift, vedtak i Fellesnemnd Måltall og ambisjonsnivå for ny kommune Nye Lyngdal 16

17 Arkiv: 033 Saksmappe: 2019/ /2019 Saksbehandler: Ann Karin Fuglestad Dato: Fellesnemndas tilråding av målform i ny kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Partssammensatt utvalg Nye Lyngdal /19 Fellesnemnd Nye Lyngdal /19 Endelig vedtak fattes av Fellesnemnd Nye Lyngdal Forslag til vedtak: Fellesnemnda anbefaler at ny kommune gjør vedtak om å være språklig nøytral. SAKSORIENTERING Språkrådet har sendt et rundskriv til alle kommuner som skal slås sammen fra for å informere om at kommuners tidligere målvedtak ikke gjelder for ny kommune. Språkrådet anbefaler at kommuner og fylkeskommuner som er involvert i sammenslåingsprosesser, tar opp målvedtak allment i forbindelse med prosessen og det er i denne forbindelse denne saken fremmes. Kommunestyrer kan gjøre vedtak om å kreve en viss målform, bokmål eller nynorsk, i skriv fra statsorgan til kommunen. Kommunestyret kan også vedta at kommunen skal være språklig nøytral. En kommune som ikke har gjort uttrykkelig målvedtak, vil bli regnet som språklig nøytral. Lyngdal kommune har vedtak om bokmål som målform, mens Audnedal er språklig nøytral. I Vest-Agder forøvrig er fordelingen slik: 17

18 Side 2 I Språkrådets rundskriv understrekes det at vedtak om hovedmål i skolekretser etter opplæringsloven 2-5 ikke henger sammen med målvedtak etter målloven. Videre er det heller ikke slik at et målvedtak etter målloven 5 er det samme som et vedtak om hva som skal være administrasjonsspråk i kommunen. VURDERING Siden Lyngdal og Audnedal i dag har ulike vedtak på dette, så løftes denne saken til fellesnemnda for behandling. Det anses for ny kommune kun å være to alternativer enten å være språklig nøytral eller ha bokmål som målform. I praksis vil dette ikke utgjøre stor forskjell. Dette har kun betydning når statlige organer tilskriver kommunen i ulike saker. Dersom man velger bokmål så vil alle skriv være på bokmål. Velger kommunen å være språklig nøytral så vil målformen variere noe, men fortsatt vil de fleste dokumenter være på bokmål. I den nye kommunen er nynorsk en god del i bruk nord i kommunen. Det anbefales derfor at Lyngdal fra er språklig nøytral. KONKLUSJON Selv om kommuner som skal slås sammen er oppfordret til å ha et bevisst forhold til valg av målform, så kan likevel ikke fellesnemnda endelig avgjøre dette. Endelig målvedtak må gjøres av kommunestyret i den nye kommunen og kan altså ikke gjøres før dette har konstituert seg. Det er likevel slik at dersom en kommune ikke melder fra om målvedtak, så vil Språkrådet legge til grunn at kommunen er språklig nøytral. Vedlegg 1 Rundskriv om målvedtak etter målloven i forbindelse med kommunesammenslåinger - bokmål(1) 18

19 19 Side 3

20 Kommuner og fylkeskommuner som er involvert i sammenslåingsprosesser Deres ref. Vår ref. Dato 16/534-8/KJA BM Rundskriv om målvedtak etter målloven i forbindelse med kommune- og fylkessammenslåinger Bakgrunn Den 8. juni 2017 behandlet Stortinget kommune- og regionreformen og gjorde vedtak som innebærer at Norge fra og med 1. januar 2020 skal være inndelt i 354 kommuner og 11 fylker, mot 426 kommuner og 19 fylker i dag. Kommunale og fylkeskommunale målvedtak Etter lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste (målloven) 5 kan kommunestyrer og fylkesting gjøre vedtak om å kreve en viss målform, bokmål eller nynorsk, i skriv fra statsorgan til kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret eller fylkestinget kan også vedta at kommunen eller fylkeskommunen skal være språklig nøytral. En kommune eller fylkeskommune som ikke har gjort uttrykkelig målvedtak, vil også bli regnet som språklig nøytral. Kommunale målvedtak etter målloven 5 har også den rettsvirkningen at de ligger til grunn for hva som skal være tjenestemålet for regionale og lokale statsorgan, jf. forskrift 12. mai 1980 nr om målbruk i offentleg teneste 5 andre ledd og målloven 7. Målvedtak skal etter målloven 5 tredje ledd meldes til departementet, som skal sørge for å gjøre vedtaket kjent i statsforvaltningen. En oversikt over alle kommunale og fylkeskommunale målvedtak er fastsatt i forskrifts form som forskrift 1. april 2007 nr. 378 om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar (målvedtaksforskriften, se vedlegg). Siden 2016 har denne oppgaven vært delegert fra Kulturdepartementet til Språkrådet, slik at nye målvedtak skal meldes direkte til Språkrådet. Målvedtak i forbindelse med kommune- og fylkessammenslåinger I rundskriv F/8 N/81 fra Kirke- og undervisningsdepartementet er det tatt stilling til hva som skjer med målvedtak i forbindelse med endringer i kommunestrukturen: Kommunar som er regulerte på ein slik måte at to eller fleire kommunar er slått saman, må gjere nytt vedtak med krav om målform endå om alle dei samanslåtte kommunane har vedtak om den same målforma. Elles blir kommunen rekna for å vere språkleg nøytral. Kommunar som har fått område lagt til seg, men ikkje heile kommunar, treng ikkje gjere nytt vedtak, jfr. lov 21. desember 1956 nr. 3 om endringar i kommunal inndeling 14 [tilsvarer inndelingsloven 13 andre ledd]. Postadresse Besøksadresse Sentralbord E-post Organisasjonsnummer Postboks 8107 Dep NO-0032 OSLO Observatoriegata 1 B NO-0254 OSLO post@sprakradet.no Internett

21 Språkrådet legger til grunn at det samme gjelder ved endringer i fylkesstrukturen. Målvedtak og språkpolitiske hensyn som del av sammenslåingsprosessen Ved kommune- og fylkessammenslåinger faller eksisterende målvedtak bort, og de nye kommunene og fylkeskommunene må gjøre nye målvedtak. Målvedtak må gjøres av kommunestyret eller fylkestinget i den nye kommunen eller det nye fylket. De kan altså ikke gjøres av fellesnemnda før kommunestyret eller fylkestinget har konstituert seg. Språkrådet anbefaler at kommuner og fylkeskommuner som er involvert i sammenslåingsprosesser, tar opp målvedtak og språk mer allment i forbindelse med prosessen. Særlig viktig er det etter Språkrådets skjønn at de kommunene og fylkeskommunene det gjelder, tar hensyn til å sikre at nynorsk som forvaltningsspråk ikke svekkes som resultat av kommune- og regionreformen. I den sammenhengen viser vi også til følgende flertallsmerknad i Innst. S. 16 S ( ), budsjettinnstillingen fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité: «Flertallet legger vekt på at hensynet til nynorsk språk skal ivaretas i arbeidet med kommunereform.» Det samme synet har blitt gjentatt i de to påfølgende budsjettinnstillingene fra samme komité. Språkrådet understreker samtidig at vedtak om hovedmål i skolekretser etter opplæringsloven 2-5 første ledd ikke henger sammen med målvedtak etter målloven. Videre er det heller ikke slik at et målvedtak etter målloven 5 er det samme som et vedtak om hva som skal være administrasjonsspråk i kommunen eller fylkeskommunen. Målloven regulerer bare bruk av bokmål og nynorsk. Målvedtak etter målloven må derfor ikke forveksles med eventuelle vedtak om bruk av samiske språk eller kvensk. Språkrådets oppfølging av framtidige kommune- og fylkessammenslåinger Når en kommune- eller fylkessammenslåing er gjennomført, vil Språkrådet skrive til kommunen eller fylkeskommunen for å minne om at det må gjøres nytt målvedtak dersom kommunen eller fylkeskommunen ønsker å ha et målvedtak. Det nye målvedtaket må så meldes til Språkrådet, slik at Språkrådet kan fastsette endring i målvedtaksforskriften i tråd med målvedtaket. Dersom en kommune eller fylkeskommune ikke melder fra om målvedtak, vil Språkrådet legge til grunn at kommunen eller fylkeskommunen er språklig nøytral. Dersom noen har spørsmål om fastsetting eller innmelding av målvedtak, kan de ta kontakt med Språkrådet på e-post post@sprakradet.no eller telefon Vennlig hilsen Åse Wetås direktør Kjetil Aasen rådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter. 21 Side 2 av 4

22 Mottakere: Agdenes kommune Akershus fylkeskommune Asker kommune Askim kommune Aurskog-Høland kommune Ballangen kommune Berg kommune Bindal kommune Bjugn kommune Drammen kommune Eide kommune Eidsberg kommune Fet kommune Finnmark fylkeskommune Fosnes kommune Halsa kommune Hamarøy kommune Hammerfest kommune Hedmark fylkeskommune Hemne kommune Hitra kommune Hobøl kommune Hof kommune Holmestrand kommune Hurum kommune Klæbu kommune Kristiansand kommune Kvalsund kommune Lardal kommune Larvik kommune Leka kommune Leksvik kommune Lenvik kommune Lindesnes kommune Lyngdal kommune Mandal kommune Marnardal kommune Meldal kommune Molde kommune Moss kommune Namdalseid kommune Namsos kommune Narvik kommune Nedre Eiker kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Nærøy kommune Nøtterøy kommune Oppegård kommune 22 Side 3 av 4

23 Mottakere: Orkdal kommune Re kommune Rissa kommune Roan kommune Rygge kommune Rømskog kommune Røyken kommune Sande kommune Sauherad kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skånland kommune Snillfjord kommune Songdalen kommune Spydeberg kommune Stavanger kommune Steinkjer kommune Svelvik kommune Søgne kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Sørum kommune Tjeldsund kommune Tjøme kommune Torsken kommune Tranøy kommune Troms fylkeskommune Trondheim kommune Trøgstad kommune Tysfjord kommune Tønsberg kommune Verran kommune Vestfold fylkeskommune Vikna kommune Ørland kommune Østfold fylkeskommune Åfjord kommune Kopi til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet Vedlegg: forskrift 1. april 2007 nr. 378 om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar 23 Side 4 av 4

24 Arkiv: 034/V00 Saksmappe: 2019/ /2019 Saksbehandler: Ann Karin Fuglestad Dato: Organisering av landbruks-og miljøforvaltning i ny kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Partssammensatt utvalg Nye Lyngdal /19 Fellesnemnd Nye Lyngdal /19 Endelig vedtak fattes av Fellesnemnd nye Lyngdal Forslag til vedtak: Alle tjenester som tidligere ble utført gjennom det interkommunale samarbeidet om landbruksforvaltningen (ALMA) innlemmes i egen kommune fra og med SAKSORIENTERING Fellesnemnda vedtok overordnet administrativ organisering for ny kommune i møte den Det var i midlertid tre områder som det ble påpekt krevde ytterligere utredninger før endelig organisering kunne bli klarlagt. Dette gjaldt blant annet organiseringen av landbruksforvaltningen. (De andre to områdene gjaldt Vekst i Lyngdal og Audnedal frivilligsentral.). Årsaken til at landbruksforvaltningen krever mer utredning er at Audnedal i dag er del av et interkommunalt samarbeid på dette området sammen med Mandal, Lindesnes og Marnardal, kalt ALMA. Samarbeidet omfatter alle oppgaver knyttet til tradisjonelt skog- vilt og landbruksrelatert forvaltning. Samarbeidet er organisert etter bestemmelsene i kommunelovens 28b administrativt vertskommunesamarbeid. Marnardal kommune er vertskommune og har en bemanning på 5 årsverk Utgiftene fordeles på samarbeidskommunene etter en fordelingsnøkkel der Audnedal bidrar med 18%. Myndighetsområdet til ALMA er å treffe avgjørelser i enkeltsaker eller av typer saker som ikke er av prinsipiell betydning med hjemmel i jordlov, konsesjonslov, odelslov, skoglov, viltlov, laks- og innlandsfiskeloven, lov om motorferdsel i utmark og tilhørende forskrifter. Dagens Lyngdal gjør dette arbeidet selv. 24

25 Side 2 Audnedal kommune mottok varsel om oppsigelse av samarbeidet der det også fremgikk at fellesnemnda i Nye Lindesnes skulle behandle denne saken i møte den Prosjektleder i nye Lyngdal sendte i den forbindelse et tilsvar til nye Lindesnes som inneholdt følgende ordlyd: Fra nye Lyngdals side er det ønskelig å gjøre nye Lindesnes oppmerksom på at i forbindelse med fellesnemnda i nye Lyngdals behandling av administrativ organisering den , så var landbruksforvaltningen et av tjenesteområdene der det ble pekt på nødvendigheten av ytterligere avklaringer/utredninger. Fagmiljøet kan bli lite og sårbart dersom denne funksjonen skal ivaretas utelukkende innenfor egen kommunegrense, og nye Lyngdal vil derfor vurdere å etablere samarbeid med andre kommuner på dette fagfeltet. Dette til orientering dersom det er aktuelt for nye Lindesnes å se på løsninger sammen med nye Lyngdal på dette området. Fellesnemnda i nye Lindesnes gjorde i møte vedtak om å anbefale kommunestyrene i Lindesnes, Marnardal og Mandal kommune å si opp samarbeidet om ALMA landbruksforvaltning med virkning fra og med VURDERING Med dette som utgangspunkt anses det som mest realistisk og hensiktsmessig å planlegge for at de tjenestene som tidligere var delegert til ALMA med vertskommunen Marnardal innlemmes fullt og helt innenfor nye Lyngdals grenser. I organisasjonskartet for nye Lyngdal er ansvaret plassert innenfor virksomheten arealforvaltning og miljø, og i saksutredningen (om administrativ organisering ) er det også lagt til grunn at dersom landbruksforvaltningen ikke skal være del av et interkommunalt samarbeid så skal tjenesten lokaliseres til rådhuset på Konsmo. Alle ansatte i ALMA vil få tilbud om stilling enten i nye Lindesnes eller i nye Lyngdal kommune fra For nye Lyngdals vedkommende vil dette gjelde cirka 1 årsverk. Fra prosjektleders synspunkt så kan dette også være en anledning til å omstrukturere og disponere ressursene innenfor forvaltningen på en ny måte. Begrunnelsen for dette er både for å motvirke at tjenesten skal bli for liten og sårbar, men også fordi framtidens kommuner må forsterke miljømessige hensyn. Betydningen av å ivareta naturressursene på en bærekraftig måte er et viktig forvaltningsansvar. Og dersom man klarer å ha dedikerte ressurser på dette området med nær tilknytning til arealforvaltningen forøvrig, så anses dette som en god anledning til å ivareta dette. Som eksempler kan nevnes å ivareta kulturlandskap, kalking av elver og innsjøer, skogsdrift, miljø altså naturforvaltning mer overordnet. Dette vil være fremtidsrettet og i tråd med et fornyingsperspektiv. KONKLUSJON Nye Lyngdal legger til grunn at de tjenestene som tidligere ble utført gjennom det interkommunale samarbeidet om landbruksforvaltningen (ALMA) innlemmes i egen kommune fra og med I tråd med fellesnemndas vedtak den lokaliseres funksjoner innenfor landbruk/miljø til rådhuset på Konsmo. 25

26 Side 3 Vedlegg 1 Avtale landbruksforvaltning - Audnedal, Mandal, Lindesnes og Marnardal 26

27 27

28 28

29 Fellesnemndas uttalelse om årsbudsjett 2019 og økonomiplan Utvalg Møtedato Saksnummer Partssammensatt utvalg Nye Lyngdal /19 Fellesnemnd Nye Lyngdal /19 Arkiv: 026 Saksmappe: 2016/ /2019 Saksbehandler: Ann Karin Fuglestad Dato: Endelig vedtak fattes av Fellesnemnd nye Lyngdal Forslag til vedtak: 1. Fellesnemndas uttalelse om årsbudsjett 2019 og økonomiplan skal inneholde de økonomiske handlingsreglene og styringsmålene vedtatt av fellesnemnda Det gjøres rede for at den største utfordringen i forhold til disse målene er knyttet til gjeldsnivået for ny kommune. 2. Fellesnemndas uttalelse om årsbudsjett 2019 og økonomiplan skal inneholde en redegjørelse for hvordan prosessen og forarbeidet med budsjettet for 2020 er planlagt gjennomført. SAKSORIENTERING Fylkesmannen i Agder har bedt alle fellesnemndene i fylket om å komme med en uttalelse om årsbudsjett for 2019 og økonomiplan for Fylkesmannen viser til inndelingslova 26, 3.ledd, der det heter: Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i verk. Nemnda skal i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomiplanen for dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld. 29

30 Side 2 Fellesnemnda for nye Lyngdal vedtok høsten 2017 økonomiske handlingsregler og styringsmål som innspill til kommunenes økonomiplanlegging for både 2018, 2019 og gjeldende økonomiplaner. Disse styringsmålene lyder: 1. Fellesnemnda oppfordrer kommunestyrene til å vedta driftsbudsjetter for 2018 og 2019 innenfor ansvarlige økonomiske rammer. 2. Renter og avdrag skal fra 2020 årlig utgjøre mellom 5-8% av de frie disponible inntektene. 3. Den nye Lyngdal kommune skal fra 2020 ikke ha gjeld ved utgangen av året som overstiger 70 % av sum driftsinntekter. 4. Det vedtatte driftsbudsjettet for nye Lyngdal kommune skal operere med et positivt driftsresultat på minimum 0,5 % av sum driftsinntekter i 2020, og på sikt være økende til minimum 1,75 %. 5. Den sammenslåtte kommunen skal styres økonomisk slik at beholdningen av midler på disposisjonsfond ved årets slutt utgjør minimum 5% av sum driftsinntekter det aktuelle året. Fellesnemnda fikk senest i møte den en orientering av dagens rådmenn i Audnedal og Lyngdal om status i forhold til de økonomiske handlingsreglenes gitt vedtak om forelagt budsjett. Videre vedtok fellesnemnda i møte den en overordnet framdriftsplan for utarbeidelse av budsjett for VURDERING Fellesnemnda har gjennom politiske vedtak og orienteringer et bevisst forhold til både til de respektive kommuners årsbudsjetter og økonomiplan. De økonomiske handlingsreglene vedtatt av fellesnemnda er også omtalt i begge kommuners økonomiplaner. Det er likevel ikke slik at handlingsreglene er ivaretatt på alle områder. Det er særlig utfordringer knyttet til at gjeldsnivået vil være langt høyere enn det som er vedtatt styringsmål. Arbeidet med budsjettet for 2020 er allerede godt i gang. I møte den ble fellesnemnda presentert et «skyggebudsjett» der både inntekter og utgifter for dagens kommuner ble fremlagt som om kommunene allerede var slått sammen. I samme møte ble en overordnet fremdriftsplan for budsjettarbeidet vedtatt. Den første milepælen var et heldagsarbeidsmøte i februar med deltakelse av fellesnemnd for nye Lyngdal, tillitsvalgte og ledere i kommune. Videre legges det opp til en to-dages samling i mai for de samme involverte. Ved behov kan det være aktuelt med flere liknende tiltak der fellesnemnda blir involvert slik at det sikres god ivaretakelse ihht inndelingslovens intensjoner. KONKLUSJON Tilbakemeldingen til fylkesmannen i Agder bør inneholde de vedtatte handlingsreglene, en opplysning om at det er utfordringer knyttet til et høyt gjeldsnivå samt informasjon om hvordan fellesnemnda arbeider med forberedelsene til budsjettet gjeldende for

31 Side 3 Vedlegg 1 Fellesnemdenes uttalelse om årsbudsjett 2019 og økonomiplan

32 Vår dato: Vår ref: /1765 Deres dato: Deres ref: Fellesnemdene i Vest-Agder Saksbehandler Sølvi Mogseth, Fellesnemdenes uttalelse om årsbudsjett 2019 og økonomiplan Fylkesmannen viser til inndelingslova 26, 3.ledd, der det heter: «Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i verk. Nemnda skal i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomiplanen for dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld». Fylkesmannen ber om at uttalelsene knyttet til de aktuelle kommunenes vedtatte årsbudsjett for 2019 og økonomiplan for sendes til fmavpost@fylkesmannen.no og merkes med saksnr. 2018/1765. Med hilsen Knut Berg (e.f.) ass. fylkesmann Sølvi Mogseth rådgiver Stab Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Mandal kommune Postboks MANDAL Lyngdal kommune Postboks LYNGDAL Songdalen kommune Postboks NODELAND Lindesnes kommune Postboks Vigeland 4524 LINDESNES Audnedal kommune Konsmogarden KONSMO Søgne kommune Postboks SØGNE Marnardal kommune Rådhuset 4534 MARNARDAL Kristiansand kommune Postboks 417 Lund 4604 KRISTIANSAND S E-postadresse: fmagpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstads vei 1 Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65 Telefon: Org.nr

33 PS 13/19 Referater 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 Følgebrev til lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunestyret skal behandle gebyrvedtak i hht Lov av 25. sep nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 6, selv om kommunestyret har delegert all myndighet i hht Brann- og eksplosjonsvernloven til brannsjefen. Jfr selskapsavtalen mellom eierkommunene og Brannvesenet Sør IKS (BvS) skal BvS utføre feiing- og tilsyn med fyringsanlegg i hht kommunens plikter i Brann- og eksplosjonsvernlovens 11 pkt. h. Utgiftene for denne tjenesten faktureres fra BvS med lik sum per pipeløp/fyringsanlegg til alle eierkommuner. Selvkostprinsipp Gebyrfastsettelsen for feiertjenesten er basert på prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag. Det er anledning for kommunene til å subsidiere tjenesten ovenfor sine innbyggere. Utgifter som kan dekkes av gebyret er kommunens utgifter, dvs godtgjøringen til BvS pluss kommunens egne administrasjonsutgifter ved innkrevingen. Sammenslåing av kommunene vil ikke gi økonomiske konsekvenser for abonnentene i nye Lyngdal kommune. Innkreving I hht Brann- og eksplosjonsvernlovens 28 siste ledd, er det gitt adgang for kommunen til å kreve inn gebyr etter reglene for innkreving av skatt. Det ligger innenfor kommunens myndighetsområde å finne en hensiktsmessig ordning for innkreving av gebyr. Innkrevingsrutiner etableres vanligvis på grunnlag av planlagt feiing og tilsyn og anbefales innkrevd terminvis eller årlig. Hyppigheten og gjennomføringen av feiing- og tilsyn skal være basert på risiko. Konsekvensen av det vil medføre store ulikheter i frekvens på de ulike bomiljø og fyringsanlegg. Brann- og eksplosjonsvernloven og forskriften setter ikke noen begrensning til å differensiere gebyret til den enkelte huseier i fht feie- og tilsynshyppighet. Dette anbefales imidlertid ikke, da administrasjonskostnadene knyttet til en differensiering vil bli uforholdsmessig høye. For å begrense administrasjonskostnadene i BvS foreslås det å videreføre en enhetlig kostnad per pipeløp på tvers av kommunegrensene. Gebyrfritak Forutsetning for gebyrfritak er at ildstedet ikke er i bruk. Tilfredsstillende sikring mot bruk vil være en fysisk atskillelse av den varmeproduserende enheten (ildstedet) og skorsteinen. 38

39 Lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg 1 Hjemmel Denne forskrift er vedtatt av kommune i kommunestyret i møte dato, med hjemmel i lov av 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Forskriften erstatter eventuelt tidligere forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Feiing- og tilsyn utføres av Brannvesenet Sør IKS (BvS). Brannsjefen i BvS er delegert kommunens myndighet etter loven. 2 Virkeområde Avgift om feiing og tilsyn er innført for alle bygninger, herunder også fritidsboliger med skorstein/fyringsanlegg. 3 Hyppighet på feiing og tilsyn Brannsjefen bestemmer hyppigheten og gjennomføringen av feiing og tilsyn, dette på grunnlag av erfaring fra tidligere gjennomført feiing og tilsyn samt basert på risikoanalyse. 4 Avgift for feiing og tilsyn Årsavgiften for feiing- og tilsyn fastsettes av kommunestyret. Avgiften beregnes etter BvS gjennomsnittlige totalutgifter for feie- og tilsynstjenesten. Tjenesten skal innbefatte tjenester beskrevet i 3. Avgiften beregnes etter følgende: 1. Avgift per pipeløp som har tilknyttet fyringsanlegg/ildsted i bolig og fritidsbolig. 2. I blokk/leilighetskompleks over flere etasjer betaler hver bruksenhet som har fyringsanlegg ordinær årsavgift. 3. Andre oppdrag som feieren kan utføre dersom kapasitet er ledig: feiing av større fabrikkpiper feiing av sentralkjeler fjerning av blanksot/fresing av skorsteinsløp. Slike oppdrag utføres etter regning fra BvS 5 Innkreving Avgift jfr 4, pkt 1 og 2, innkreves av kommunen. Feieravgiften med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven Fritak for avgift Avgiften er ikke knyttet til tidspunktet for når den enkelte feiing eller tilsynet er gjennomført, men gjelder for feie- eller tilsynsperioden uansett når i perioden tjenesten finner sted. Fritak for avgift kan gis for boliger med ildsted som ikke er i bruk. 39