Hvordan samarbeid kan skape tilgjengelighet for alle

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan samarbeid kan skape tilgjengelighet for alle"

Transkript

1 Mange bekker små... Hvordan samarbeid kan skape tilgjengelighet for alle Rådet for Funksjonshemmede i Kristiansand kommune v/astrid Marianne Staalesen

2 Byhallen i Kristiansand. Forord Hensikten med dette heftet er å formidle en måte å drive brukermedvirkning på. I Kristiansand har vi mange gode erfaringer fra arbeidet i Rådet for funksjonshemmede. Gjennom måten å organisere oss på og gjennom innsatsen fra mange, er vi blitt en respektert samarbeidspartner. Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand kommune har fungert i 30 år. Asbjørg Eeg startet opp, hun var den første sekretæren. Siden har arbeidet blitt videreført - særlig med fokus på tilgjengelighet. Hvordan Kristiansand har blitt «Den beste by på tilgjengelighet», står ikke på noe papir i kommunen. Plan- og bygningssjefen sier: «Vi vil heller bruke penger på gode løsninger enn på rapporter.» Visjonen til Kristiansand kommune er, i samarbeid med Rådet for funksjonshemmede, å bli Europas beste by på tilgjengelighet for alle. At en kommune satser så tydelig på universell utforming av by og bymiljø er et eksempel for andre kommuner. Rådet for funksjonshemmede blir dermed til stadighet invitert til å holde innlegg på konferanser og kurs. Jeg har de siste årene besøkt mange kommuner. For at våre erfaringer skal komme flest mulig til gode, ble jeg utfordret til å skrive ned hvordan vi arbeidet og litt om hva vi har fått til. En takk til Husbanken ved Tone Rønnevig og Siri Helle for at dere oppfordret meg til å skrive, og siden hjalp meg med redigeringen. Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand håper at heftet vil inspirere kommuner, organisasjoner, råd og enkeltpersoner til innsats. Mai Utgitt av Rådet for Funksjonshemmede i Kristisand kommune med støtte fra Husbanken. Forfatter: Astrid Marianne Staalesen, Kristiansand. Grafisk design: Per Svein Staalesen, Kristiansand. Trykk: Edgar Høgfeldt A.s, Kristiansand. Foto: Per Svein Staalesen. Foto side 6, 7, 13, 14 nederst, 15 nederst, 17 midten, 25, 29 nederst: Kristansand kommune.

3 Hvis man ikke kjenner fortiden - forstår man ikke nåtiden - og egner seg ikke til å forme fremtiden. Simone Weil, fransk forfatter Like lenge som det har vært folk på jorden har det vært hjelpetrengende mennesker. Barn har blitt født og blitt båret de første årene av sitt liv. Folk har blitt gamle og noen trengte hjelp også da. Det er svært få spor i historien etter folk som har vært funksjonshemmet. Kriger har rast opp i gjennom årene - ulykker har skjedd gang på gang, og store epidemier har gått gjennom landene og etterlatt seg mange funksjonshemmede, men her er ingen synlige spor etter dette i arkitekturen. Her er borger med trapper, slott med trapper, alminnelige hus med trapper og små rom med trange døråpninger. Det er rart i grunnen - rart at mennesker til alle tider har funnet seg i ikke å bli tatt hensyn til i planlegging av boliger og til steder å ferdes, for derved å bli utestengt fra det livet de kunne ha hatt. For ikke så lenge siden hørte jeg om ei øy i USA, Martha s Vineyard, hvor halve befolkningen var døve på 1800-tallet. Språket der var tegnspråk og språk nr. 2 var engelsk. Dermed var det ingen hørselshemning fordi alle snakket samme språk. Genialt. Så enkelt kan det gjøres. Min påstand er at vi kan få færre fysisk funksjonshemmede med bedre tilrettelegging. Får man inn begrepet «Universell Utforming», eller «Tilgjengelighet for alle» i planleggingen, ville samfunnet ha tjent gode penger på det. 3

4 Fra Hamresanden. Innledning Vi deler gjerne våre erfaringer Universell Utforming er noe av det mest banebrytende som har skjedd for funksjonshemmedes rett til å delta. For å ha tilgang i egen bolig og til samfunnet er en menneskerett, men dessverre ikke alltid tilfelle. Funksjonshemmede vet godt hvordan det er ikke å fungere, og har derfor en mengde gode tips å gi om hvordan det skal være å fungere. La oss dele dem, og gi dem videre til folk som kan gjøre nytte av dem. Til politikerne Politikk er det umuliges kunst heter det. I ettertid vil folk si om den kommunen som satset på «Universell Utforming», at der bodde politikere som så sine medmennesker og tok ansvar for dem. En kommune har mange slags innbyggere, både små og store, unge og gamle. Rådets påstand er at tar en høyde for «Universell Utforming», tar en samtidig høyde for innbyggernes ve og vel - og en sparer en god del på helse- og sosialbudsjettet i framtiden. Til Plan- og bygningsetaten Tar en høyde for «Universell Utforming» i boligområder og boliger med livsløpsstandard, kan en bo der hele livet - om en vil. Kommunen får mange tilgjengelige boliger, folk kan velge hvor de vil bo, og de slipper å bli uthengt som en kommune som putter mange av sine problemer på sykehjem. Til Parkvesenet Ingeniørvesenet Tar en høyde for «Universell Utforming» tar en samtidig høyde for at alle mennesker skal kunne komme og gå (rulle) og bruke parker, byen og friområder så godt som det lar seg gjøre. De kan være så aktive i livet sitt som de selv vil og har krefter til. En blir ikke så lett isolert. 4 Utsikt til Ravnedalen fra Baneheia.

5 Erfaringer fra Kristiansand Fra Øvre Torv i Kristiansand. Råd for funksjonshemmede Det er et pluss for en kommune å ha med et Råd for funksjonshemmede der hvor det fungerer, eller funksjonshemmedes organisasjoner der hvor det fungerer, for å drøfte problemer som oppstår.vi - som allerede er funksjonshemmede, kan nok være utålmodige og synes at arbeidet går i seneste laget. Men vi må også vise forståelse for andre prioriteringer. På den måten skapes gjensidig respekt. «Universell Utforming» er av stor betydning for å skape tilgjengelighet for alle i samfunnet - og til livet. Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand Vi har en noe annen sammensetning enn det er anbefalt av det Statlige Rådet da vi er et rent brukerorgan.vi er representert fra - til enhver tid - fire forskjellige brukerorganisasjoner. I tillegg har vi med en representant fra bystyret. Denne formen har vært positiv for oss da vi får et eierforhold til sakene som blir tatt opp. Det gir synlighet og troverdighet og derfor gjennomslag. Sekretariatet er hos Helse- og sosialsektoren, både organisatorisk og økonomisk.vi har et Rådsmøte hver høst hvor alle organisasjonene kommer sammen og et årsmøte hver vår. Årsmøtet velger medlemmer til å sitte i et arbeidsutvalg for 2 år av gangen. Dette arbeidsutvalget kaller jeg Rådet. Rådet i 70 og 80 årene Rådet ble tidlig opptatt av tilgjengelighet. Det var svært engasjert da gågaten ble planlagt i byen i 1970 årene. Det var også på banen med hensyn til krav om dispensasjon fra parkeringsbestemmelsene, da mest om hvor parkeringsplassene skulle ligge. Rådet laget en flott guide for bevegelseshemmede, hvor alle trappetrinn til offentlige bygninger ble kontrollert og fortauskanter målt i forhold til tilgjengelighet for synshemmede og bevegelseshemmede. Det ble også valgt brukere med i kommunens byggeutvalg for å gi råd ved bygging av offentlige bygg angående tilgjengelighet for rullestolbrukere. Forståelsen for kravene var ikke alltid stor, men et dyktig grunnarbeid ble gjort allerede da. Rådet var også med i drøftinger med parkvesenet med hensyn til utbedring av turstier i Baneheia; Kristiansands byskog. 5

6 Nytt Råd i l Samarbeid med kommunen Engasjementet i et slikt Råd vil vel alltid skifte - det er jo ganske sårbart. I 1989 fikk jeg oppdrag å bli leder for Rådet. Sammen besluttet vi å revidere reglene for Rådet og fastsette møtene til minst en gang i måneden for arbeidsutvalget. Det ble også bestemt at vi skulle invitere representanter fra sektorene i kommunen til arbeidsutvalgets møter, samt at en bruker skulle være tilsluttet arbeidsutvalget med ansvar for tilgjengelighet i bygg. Dette har fungert bra. Rådets satsingsområder er: Tilgjengelighet til boliger Tilgjengelighet til uteområder Livsløpsstandard på hus - leiligheter Verdsetting på tvers - koordinerende tiltak for mennesker med psykisk funksjonshemming og mental helse Brukerstyrt personlig assistent Ledsagerbevis Være synlig også innen Helse og sosial Hvordan arbeider Rådet: Vi er stadig på kurs Vi satser på enighet og entydighet utad Vi satser på samordning av organisasjonene Vi er aktive i brukermedvirkning Vi systematiserer vår innsats overfor kommunen Vi tar på oss kartleggingsoppgaver Vi er stadig på offensiven Vi er aktive samarbeidspartnere i: Krav til reguleringsplan Byggeforskriftene Byggesaksbehandling Tilsyn Fra 1. stampe i Baneheia. 6

7 Premisser for planlegging og bygging Nedsenking av fortau ved kryss/gangfelt Rullestolvennlige gatebelegg Ledelinjer og orienteringsmuligheter må være ensartet - klar språkbruk Lyd - eller vibrasjonssignaler i lyskryss Separering av fotgjengere og syklister Fjerning av reklame på fortauet Brede fortau Sentrale HC-parkeringsplasser Stigningsforhold for elektrisk rullestol Vedlikehold: brøyting, strøing, feiing Møblering: benker, belysning Møbleringssoner med eget belegg Bussholdeplasser for lavgulvsbusser Tilgjengelighet på dagsorden Tilgjengelighet ble satt høyt på dagsorden.tilgjengelighet til omgivelsene rundt oss, til gater og bygg. For det å komme ut av sin egen sirkel for å kunne være til stede der hvor en har lyst til å delta, er en menneskerett og viktig for alle. Dette vil bidra til høyere livskvalitet for den enkelte og på sikt gi lavere utgifter på helse- og sosialregnskapet. En viktig og stor oppgave ble derfor å samordne de ulike brukerorganisasjoners krav og ønsker, for sammen blir vi sterkere og tydeligere. Den første store diskusjonen vi hadde i Rådet, var å finne enighet mellom syns- og bevegelseshemmede, de to store gruppene som er mest avhengig av at omgivelsene stemmer for å kunne bevege seg. Synshemmede er som kjent avhengig av kanter og gode markeringer for å kunne kjenne hvor de er, og bevegelseshemmede må ikke ha kanter, for da kan de ikke komme fram. Vi hadde noen gode meningsutvekslinger før vi ble enig om en fortauskant på 2,5 cm på det laveste. Rådet kunne da komme til kommunen med ett forslag på en god løsning for flere grupper. Dette ble tatt godt i mot og har siden blitt fulgt opp etter hvert som fotgjengerovergangene er blitt fornyet. Sørlandets Kunstmuseum - den gamle Katedralskolen som ble litt av en utfordring for planleggerne. Med hjelp av Rådet fikk man en god løsning med et flott inngangsparti med både rampe og trapp. Ved å samordne oss og komme med ett spørsmål, ett krav, en anbefaling, var det enklere å få gjennomslag. 7

8 Den første store prøven for Rådet var da Øvre Torv i Kristiansand skulle opprustes i forbindelse med byens 350 års jubileum. Asfalten skulle vekk, handlebodene flyttes og «Kålrabisteinene» skulle fram på deler av torvet. Det skulle legges gangbane på kryss og tvers over torvet, og Rådet sa klart i fra at de hellene som ble valgt var for glatte og advarte mot dem. De ble valgt, men kommunen innså ganske fort at de var for glatte for alle. Det ble mye skriverier i avisen om dette, og mange eldre klaget også, så da Nedre Torv skulle renoveres ble vi hørt, og hellene der har en annen overflate, og de er da ikke på langt nær så glatte. For synshemmede er det selvfølgelig svært viktig med markering før fotgjengeroverganger. Ingeniørvesenet begynte å tenke på hva en kunne legge i fortauet som en markering. De hadde prøvd forskjellige løsninger før, men hadde ikke funnet den endelige. De tok oss med på råd for å prøve ut gummiheller, oppmalte bildekk tilsatt rød farge. Det er lett å kjenne Markeringskant og sebrastriper. forskjell i underlaget når en går, og derfor lett å finne og å se for dem som har en synsrest igjen. Dessverre viste det seg å være lite slitesterkt, så de ble fort utslitte. Ideen var god og hellene fungerte bra så lenge de varte. Dette ble gjort ganske tidlig i 90-årene. Siden har vi i samarbeid med Ingeniørvesenet prøvet forskjellige markeringssteiner, men kommer noe i konflikt med rullestolbrukerne. Så vi er stadig «på leit» og håper etter hvert å finne noe som tilfredstiller alle behov. Gummiheller som ledelinje. Vannrenne som ledelinje. 8

9 Men selv om vi hadde god respons innen enkelte etater var det allikevel lett å overse Rådet tidlig på 90-tallet.Vi hadde mange diskusjoner om hvordan vi skulle bli kjent innover i kommunen - og ikke minst - hvordan kommunen skulle bli oppmerksom på oss. Representasjon og talerett i teknisk styre - et langt skritt videre Rådet ønsket å komme i dialog med kommuneadministrasjonen og politikerne. Rådet satset derfor på å få talerett i daværende teknisk styre. Prosessen ble lang og Rådet møtte en god del motbør, før ordningen endelig kom på plass i Dette ble et vendepunkt i forståelsen for vårt arbeid. Leder av Rådet ble oppnevnt til å være representanten.vararepresentanten skulle være den i Rådet som har ansvar for tilgjengelighet i bygg. Det å være med i Teknisk styre - nå Byutviklingsstyret - betyr at en får førstehånds kjennskap til reguleringsplaner, utbyggingsplaner og endringer på gateplan. En får alle opplysninger tilsendt.vi har talerett og kan derfor delta i diskusjoner som har med tilgjengelighet å gjøre.vi kan synliggjøre vårt behov ved å være tilstede og si fra på en ryddig måte. Derfor er dette en utrolig viktig posisjon vi har fått. Det er bare Barn- og unges representant og Rådet for funksjonshemmede som har dette vervet utenom politikere og administrasjonen i kommunen. (Se side 12 om samarbeidslinjer) Nytt gategulv i «Markens». Å bli invitert på tur med teknisk styre Teknisk styre reiser på tur for å se på byutvikling i andre land, og hente inspirasjon. Da de skulle på tur til Danmark våren 1994, var jeg med, og jeg er rullestolbruker. Jeg sa i fra at jeg klarte meg selv inne, men ikke ute. Det var helt greit. Men bussen var ikke tilgjengelig, hotellet var ikke tilgjengelig - ikke heisen heller. Det var mange fortauskanter og brosteiner. For de som kjørte meg, ble det mange solide tak å ta, med bl.a. å bære rullestolen med meg i, opp og ned trapper, og noen såre armmuskler. For meg - utrolig mye risting og en sliten kropp. Men det var verdt det. Studie og inspirasjonstur til Barcelona et gjennombrudd Året etter ble det bestemt at Byutviklingsstyret skulle reise til Barcelona, med tilgjengelighet som tema. Rådet skulle være med på turen med representanter fra både bevegelses- og synshemmede samt Rådets sekretær.vi var ganske mange som med stor forventningdro med fly til Barcelona.Vi bodde sentralt og svært tilgjengelig på et bra hotell, og var mye ute og så på byen.vi kjørte med tilgjengelige busser og var 9

10 Frances Arragal, fra Barcelona forklarer delegasjonen fra Kristiansand hva de har gjort. inne i tilgjengelige kirker og museer. Men først og fremst møtte vi Frances Arragal og hans stab. Arragal fikk i oppdrag å sørge for tilgjengelighet for alle da de Olympiske leker ble holdt i Barcelona. Arragal og hans stab klarte å formidle dette med menneskeverd og hvilke verdier vi setter på hverandre som mennesker på en måte som alle forsto. Tilgjengelighet har med menneskeverd å gjøre. Og det gjorde noe med alle oss som var tilstede. Det var en utrolig god følelse å sitte der og høre etatsjefene i kommunen si at dette går vi for hjemme også. «Dette er riktig». Kommunen hadde et ganske stort seminar da vi kom hjem igjen, og det ble kalt «Åpen by - tilgjengelighet for alle». De satte flere forhold på dagsorden og tok opp spesielt dette med å fungere i hverdagen i vår by. God fotgjengerovergang for synshemmede i Barcelona. 10 Talende billettautomat i Barcelona.

11 Fra Miljøverndepartementets Prosjektet «Planlegging for alle» til egne handlingsplaner Miljøverndepartementet startet i 1998 et prosjekt for kommuner og fylker om tilgjenglighet. Det prosjektet het «Planlegging for alle». Kristiansand var ikke med fra begynnelsen i dette prosjektet, men Miljøverndepartementet valgte å legge konferansen hit, for det var allerede gjort så mye her. Rådet ble invitert til å delta, og en politiker ble invitert til å si noe om planene fremover. Dette var et klokt trekk.vi fikk også invitasjon til å være med i prosjektet, og etter en del lobbyvirksomhet fra Rådet s side svarte Rådmannen ja. Bystyret vedtok prosjektet, og vi var med. Det ble så utarbeidet en plan for hvordan Universell Utforming eller planlegging for alle bedre kunne komme inn i arbeidsrutinene til de forskjellige etatene, og ansvaret på det ble lagt til Plan- og bygningsetaten. Det ble oppnevnt en ansatt derfra som hadde som sin spesielle oppgave å spre ansvaret for «Tilgjengelighet for alle» innover i Teknisk sektor. Dette gjaldt også Parkvesenet og Ingeniørvesenet. Resultatet av denne ordningen ser vi nå. Det er dannet en arbeidsgruppe i Teknisk sektor bestående av representanter fra Plan- og bygning, Ingeniørvesenet og Parkvesenet som har tilgjengelighet på dagsorden til enhver tid. Det er stadig kontakt mellom denne gruppen og Rådet. På denne måten blir mange ideer drøftet, og gode løsninger funnet. For ett år siden laget Rådet en handlingsplan for Universell Utforming både for Teknisk sektor og Helseog sosialetaten som vi klarte å få inn i kommunens ordinære handlingsplan til årets budsjett. Det er jo der den hører hjemme, og vi kan derfor se om det som vi foreslo og som politikerne vedtok, blir fulgt opp.vi akter å fortsette med dette videre. Fra «Kjerregårdsbukta» på Odderøya - Tilgjengelig toalett og gangvei. Gangveien er tilpasset elektriske rullestoler og elektriske scootere. 11

12 Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand og dets samarbeidslinjer 12 Teknisk direktør Helse- og sosialetaten Helse- og sosialdirektøren Folkehelseforum / FYSAK Byutviklingsstyret Sekretær Rådmannens kontor Rådet for funksjonshemmede Plan- og bygningsetaten Kulturetaten Parkvesenet 20 forskjellige organisasjoner for funksjonshemmede Skoleetaten Ingeniørvesenet Entreprenører Midt-Agder Friluftsråd Parkeringselskapet Arkitekter Politiet illustrasjon: Per Svein Staalesen

13 Rådets rolle nettverk og samarbeidspartnere Hele tiden har Rådet fortsatt sitt arbeid med å snakke og forklare ansvarshavende i kommunen og politikere hvorfor det er så viktig for alle mennesker med «liv i livet sitt». Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand kommune har: Møte og talerett i Byutviklingsstyret. Vi er høringsinstanser i alle reguleringssaker (på nivå med fylkesmannen og politiet) Vi er representert i prosjektgrupper ved oppføring av kommunale bygg. Vi er i dialog med brukerorganisasjonene. Vi har god kontakt med parkvesenet for stadig forbedringer og reparasjoner Vi har god kontakt med ingeniørvesenet for rask reparasjon. Vi har god kontakt med tilsynsavdelingen for oppfølging av pålegg i bygg. Vi holder kurs og foredragsvirksomhet for de kommunale etatene Vi holder kurs og foredragsvirksomhet på landsbasis Vi er med i Folkehelseforum. Vi er med i helsereiseprosjektet Igalo i Montenegro - med rådgiving for Universell Utforming og «u-hjelp». Parkvesenet det var her det hele startet Parkvesenet i byen begynte allerede i 80-årene med å lage noen av turstiene i byskogen Baneheia slik at en kunne komme frem med barnevogn og rullestol. Arbeidet var omstridt. Noen mente hele Baneheia ble rasert, og at rullestolbrukerne ikke hadde noe der å gjøre. De kunne være i byen. Men Parkvesenet fortsatte sitt arbeid med å jevne ut enkelte stier - og der hvor det var en for bratt bakke la de veien om. De sådde og jevnet ut etter seg og gjorde en nydelig jobb. Resultatet lot ikke vente på seg. Det er mange flere mennesker som bruker Baneheia nå. Både folk på og uten hjul. Parkvesenet har laget ei flytebrygge slik at de som har gode elektriske rullestoler, kan komme rundt 3. Stampe - et vann som ligger der. Der er ei god lysløype som en kan følge, og mange andre stier å kjøre med elektrisk rullestol. Utenom dette er det masse skog og ulent terreng å klatre i, for de som kan og liker det. Rådet har et tett samarbeid med Parkvesenet. Er det en stein eller en trerot som ligger i veien for god fremkommelighet, sier vi bare i fra eller merker av på kart og gir det til Parkvesenet. Slik kan ting ordnes uten for mye byråkrati.vi har vært med på å lage kart i Baneheia med merkede løyper for rullestolkjørere og med anbefalt kjøreretning. Flytebrygge over 3. stampe, gjør det fremkommelig for alle. 13

14 Vi har også notert ned hvilke stier som er best å gå for synshemmede. Det er noen stier der det er slagkant, det vil si at den synshemmede kan kjenne en kant med den hvite stokken sin og følge den.vi anbefaler alltid bevegelses- og synshemmede å gå sammen med en turvenn, da mobiltelefonen er en ustabil følgesvenn. Det er flere steder det ikke er dekning. Tilgjengelige toaletter i friområdene. Rådet har akkurat nå vært i drøftinger om å lage ny standard for friluftstoalett.toalettene skal bli så store at en kan komme inn med elektrisk rullestolstol, få lukket opp og igjen døra på en grei måte, samt riktig og god høyde på toalettet. Alt forandrer seg mye på grunn av de nye gode elektriske rullestolene som vi kan kjøre. De tar større plass, og vi trenger større plass. De gamle toalettene skiftes ut med de nye etter hvert som det er planlagt fra Parkvesenets side. Dette gjøres fortløpende slik at alle som vil, skal kunne benytte vår flotte natur hvis de har lyst. Dette er igjen et resultat av samarbeidet som Rådet har med Parkvesenet, som før nevnt. Kurs og foredrag for offentlige etater viktige momenter for god forståelse Rådet har hatt flere kurs for de ansatte i Plan- og bygningsetaten. Noen entreprenører og folk fra Ingeniørvesenet har også vært med.vi har da lånt rullestoler, hele låsskinner, krykker og masker, slik at noen får problemer med å bevege seg når de tar på seg hele låsskinner og bruker krykker, og andre får problemer med å se når de har på seg masker. Noen har fått rullestol også, så da er det bare å ta seg frem så godt det lar 14 Kursing av fagfolkene fra uteseksjonene.

15 seg gjøre. Selv om dette bare er «på liksom» for de som er med på det, er «elevene» fagfolkene som er utdannet i dette å beregne vei og stigninger. De kan faget sitt, og de får oppleve hvor vanskelig det kan være om omgivelsene bare nesten tilfredsstiller kravene. Selv om det er mye latter - og det skal det være - så er de klar over at dårlig tilgjengelighet er et problem for oss det gjelder. Og nettopp det at fagfolkene selv får erfare problemene, gjør at vi får lettere gehør for tingene når vi kommer med våre forslag og spørsmål. Når en av ingeniørene kjører rullestol nedover gågata, sitter hun og beregner graden av hellingen på gata. Hun vil da kjenne at hun blir mye mer sliten i den ene armen enn den andre. Da har Rådet oppnådd det vi ville.vi har sagt fra på vår måte og gjort oppmerksom på våre problem ved å la de få føle dem. Dette har vært en bra framgangsmåte. Ett av resultatene er at vi gir beskjed om hvor fotgjengerovergangen er for høy eller hvor den mangler. Så kommer Ingeniørvesenet og ordner det i prioritert rekkefølge. Ingeniørvesenet en viktig samarbeidspartner Vi hadde våren 2003 et slikt kurs med ingeniørene i Vei og prosjektavdeling samt Soneingeniørene. Rådet hadde fått klage på fortauskanter i noen av bydelene. Da foreslo Byingeniøren at vi måtte ha kurs for hans folk.vi møttes ved en fotgjengerundergang, og de fikk erfare hvor vanskelig det kan være for synshemmede når fortauet er lagt på feil side i forhold til ei trapp. Syklister kommer fort og stille. Det kan være lett å bli påkjørt om en ikke ser, når fortau og trapp ligger på samme side. Hadde fortauet ligget på motsatt side, ville dette ikke vært noe problem. Dette hadde ikke ingeniørene tenkt på. Når de videre prøvde å komme opp fortauskanter som var 8-10 cm høye, fikk de erfare hvor viktig det var med en høyde på 2.5 cm på fortauskanten. Det var nok en positiv opplevelse, og reaksjonen etterpå var «lag ei liste over stedene som er problemene, så skal vi få tatt det etter hvert.» Rådet laget jo selvfølgelig listen. Disse kursene som vi holder for fagfolk, er utrolig verdifulle. Her får de som utfører oppgaven selv prøve hvordan tingene virker, og om det blir bra.tilbakemeldingene vi har fått har vært udelt positive. Og dette er viktig - for det har med Ikke alltid like gode løsninger for synshemmede. Trappen kommer ned i sykkelbane uten noen forvarsel, de synshemmede har heller ingen ledelinje over til fortau på andre siden. Likedan når synshemmede kommer på fortauet og skal opp trappa. Her finnes ingen markering på fortauskant som forteller at det er her de skal krysse sykkelbanen over til trappa. En fortauskant kan være vanskelig å foresere, selv med hjelp. 15

16 gjensidig respekt å gjøre. Rådet må tenke på at Ingeniørvesenet har en stor arbeidsmengde. Mange steder skal sees etter og repareres når mange maser. Ingeniørvesenet må bli seg bevisst nøyaktigheten av fortauskanter og eventuelle reparasjoner av forgjengeroverganger, slik at også syns- og bevegelseshemmede kan fungere. Dette kan ikke sies for mange ganger. Det tar tid å få dette inn i tankegangen og bevisstheten. Strandpromenaden byens fristed og eldorado For noen år siden fikk vi ny fiskebrygge. Den gamle ble revet, og hele området ble nytt. Det er en nydelig plass og så å si alle steder kan en komme inn med rullestol. Det er også gode kanter og ledelinjer for synshemmede. Der er alltid fullt om sommeren - med uteservering mange steder. Det er en fin Strandpromenade fra fiskebrygga og bort til Bystranda, som ligger ved svømmehallen. På veien til svømmehallen kan en gå eller rulle under to broer, hvor de har laget smalere trapper, så de kunne få plass til ramper. Dette ble gjort etter flere henvendelser fra folk om å få ramper der fordi det er slik en idyllisk vei. De er muligens i bratteste laget, men rampene måtte bli slik, for broene er lave og trappene bratte. Hvis en laget slakkere ramper ville en slå hodet i brokaret når en kom på sykkel. Derfor godtok vi uten videre så pass bratte ramper. Undergangene er til de som kjører elektrisk rullestol eller - for de som har med seg en hjelper. Det er også mulig å rulle en annen vei for de som har vanlig manuell rullestol.ved en av flytebryggene langs småbåthavna har Parkvesenet og Havnevesenet laget en heis for å komme ut i båt, for dem som vil ta seg en tur ut på sjøen. Det er en enkel heis hvor en sitter i et seil og blir sveivet ned i båten. Den virker bra og blir brukt. Otterdalsparken er en nydelig blomsterpark med vannskulpturer laget av kunstneren Kjell Nupen. Alle og enhver kan sitte og nyte solen eller høre på forskjellige musikkarrangementer som de gjerne har der om sommeren. Festningen er fra 16-århundre og er ikke tilgjengelig. Dette er leit da det er et fest- og konsertlokale, men også mye brukt til utstilling. Rådet har flere ganger prøvd å ta opp tilgjengeligheten med de antikvariske myndigheter, slik at man kan få heis opp til 2. etasje, men har ikke lykkes så langt. Antikvariske myndigheter har dessverre for mye makt når det gjelder Utekafeene på Fiskebrygga. Fra Gravane 16 Manuell handikapbåtheis til bruk for båtfolket

17 tilgjengelighet til gamle og historiske bygninger og steder. Det må da kunne gå an å koble gamle bygg og moderne innretninger sammen. Er dette et spørsmål om manglende vilje eller manglende fantasi? Ved Bystranda er det rent vann og svært populært å være både for unge og gamle. Det er ei flott sandstrand med ei fin rampe ut i sjøen, med gelender i riktige høyder enten en ruller eller går ut i sjøen. Der er også en skateboardbane for de som liker det. Lenger bortover kommer en til Tangen som er en fortsettelse av Strandpromenaden. Der kommer en ut til selve Byfjorden hvor det kan være ganske værhardt så sjøsprøyten står høyt til værs. Men det er flott å kunne kjenne det også fra sin rullestol. Elva Otra renner ut i byfjorden, og langs elvebredden er der laget en fin elvepark og vei - for alle. Otterdalsparken med fontener av Kjell Nupen. Bystranda ved svømmehallen er et eldorado for alle badene. Historiske Bragdøya - gammelt kultursted og kystsenter Bragdøya er ei nydelig øy utenfor Kristiansand. Kystlaget har gjort en stor jobb der ute for å ta vare på det gamle båtmiljøet og saltbuene som sto der, og som de nå har pusset opp og laget om til kafé. Det er et yrende båtliv der om sommeren, og mye brukt til blueskonserter og visesang. Med andre ord ett flott sted. Alt blir drevet på dugnad med støtte fra kommunen. Rådet hadde en avslutningstur ut dit en sommerdag. Og det var begynnelsen på et flott samarbeid. Der er store brygger og fine stier innover øya - et sted hvor alle mennesker vil trives. Men bryggene hadde ingen kant rundt, slik at synshemmede kunne kjenne hvor bryggekanten stoppet. Dette gjorde at de lett kunne trå utfor. Rådet tok opp dette med Bragdøya Kystlag samt behovet for en god inngang til kafeen for bevegelseshemmede. Dette ble notert, opp og etter hvert som penger og Sightseeingbåten Maarten som tar rullestolbrukere med til arbeidskraft kom, er arbeidet blitt gjort. Øya er mye Bragdøya. Handikaplaget bruker dette stedet mye. brukt både av lag og enkeltmennesker. Noen reagerte på at stiene ble for jevne og forstod ikke at dette var nødvendig, men etter hvert som øya ble tatt i bruk av flere, roet gemyttene seg. 17

18 Med målbånd, blokk og penn En arbeidsmetode For noen år siden fikk Rådet spørsmål fra prosjektet Åpen by om vi kunne tenke oss å måle opp alle fortauene i hele Kvadraturen, som er den innerste bykjernen i Kristiansand. Spørsmål som: hvor smale er fortauene på det smaleste, hvor høy er fortauskantene i kryss, hvordan er ledelinjene i fortauet, og hva er det laget av? Er det fremkommelig for rullestol? Hva med leding for synshemmede i kryss, blir de ledet rett over eller på skrå ut i gata? Er det lyd i trafikklysene? I det hele tatt en stor jobb.vi kunne tenke oss det, og da var det bare å gå i gang.vi ruslet rundt i byen med målbånd, blokk og penn og målte og noterte. Det var mye forskjellig. Noen kryss er veldig bra for rullestolbrukere, noen best for synshemmede. Noen steder var fortauet lavere enn selve veien, men det som var mest vanlig var at fotgjengerovergangen var på skrå. Det vil si at selve den nedsenkede fortauovergangen ledet på skrå ut i gata. Ingen stor sak når en kan se, men livsfarlig når en ikke kan se. Oppe i bydelen «Posebyen» er der noen fortau som er verneverdige og ganske vanskelige å ferdes på. Det var også flotte fotgjengeroverganger som vi anbefalte varmt, og som fungerer meget bra.vi skrev alt ned på data og leverte både data og skriftelig materiell til Ingeniørvesenet. Det var meningen at dette skulle brukes når de laget nye overganger i kryss, og det blir da også gjort. Det er bra, for på den måten kan både syns- og bevegelseshemmede ferdes godt og trygt. Det er i det hele tatt fint å erfare at de løsningene som Rådet mener er best, blir brukt. Dog ikke alltid. Det hender at dette med markerte kanter kommer i konflikt med brøytebilene, og da vinner som regel bilene. Etter ombygging av gammelt fortau, har det fått en god funksjon for alle. Ombygging av gateløp ga mulighet for tilrettelegging etter anbefaling fra Rådet. Markert midtfelt, lyd og lys. Et forsøkskryss med sementheller på fortau, gummiheller, smågatestein og kantstein. Sort og hvit stein i gangfelt og rød storgatestein i et firkantet midtfelt. Detalj fra et godt kryss, men brøytingen er hard med kantene. 18

19 Kartlegging av turløyper og rekreasjonssteder Våren 2003 ble Rådet spurt av Parkvesenet og Midt-Agder Friluftsråd om vi kunne tenke oss å ta et oppdrag for å kartlegge turstier i seks kommuner i og rundt Kristiansand. Det kunne vi, men denne gangen skulle den bare kartlegges i forhold til rullestolbrukere. Det er forbausende mange turstier som kan brukes av mennesker i rullestol. Og det er forbausende mange løyper som kunne ha blitt tilgjengelig med enkle midler. Av og til er det bare å slå toppen av en liten stein eller fylle på noe grus. Enkelte steder lå stien der, men en kunne ikke komme forbi på grunn av en bom som var for tett inn til grøfta eller en stabbestein. Noen steder var det den flotteste vei eller sti med benker og bord og toalett. Vi hadde mange flotte turer og masse frisk luft. Alt ble skrevet ned på data igjen og levert.vi brukte også tegn for rullestol og elektrisk rullestol slik at dette kan merkes av på kart. Det skal lages ei turbok om disse stedene, og da skal de stedene som vi har anbefalt, merkes av på kart. Det skal opplyses om underlaget på veien, hva du kjører på (grus - pukk) og om det er bratt. Vi anbefaler igjen ikke å dra alene, men ha med en turvenn. For det første er det hyggelig, og for det andre er mobiltelefonen en ustabil turvenn. Det er dessuten fort gjort å punktere eller velte. Det å få kartlagt slike turstier er bra. For med de flotte elektriske rullestolene vi nå har, kan vi komme ut i naturen mye mer enn vi kunne før, og dermed delta på en helt annen måte. Tilgjengelighet i uteområder skaper trivsel og mulighet for å nyte naturen sammen med venner eller familie. Tilpasset gangvei utenom bommer kan løses på mange måter og koster ikke allverdens. 19

20 Hamresanden; turstier og badestrand til glede for alle Det er en masse turstier i utkanten av Kristiansand. Hamresanden er ett slikt sted. Det er et badeområde som har vært brukt i mange år og med masse turister om sommeren. Hamresanden ligger ved Topdalsfjorden ved Topdalselvas munning. På begynnelsen av 70-årene ble det laget ei badestrand for funksjonshemmede like ved elvemunningen. Der er handikaptoalett og omkledningsrom, flytebrygge og rampe ut i vannet. Den stranda er forbeholdt funksjonshemmede, deres familie og venner. Det er bra, for det er mange som ikke liker å kle av seg i andre menneskers nærvær, i vår kroppsfikserte tid. Det er dessuten mennesker med en annen adferdsmåte som også foretrekker å være for seg selv. Denne stranda skal nå renoveres og inventaret pusses opp for å få den mer attraktiv. Fra denne stranda og rundt hele Hamresanden langs med elvekanten og fjorden har Parkvesenet laget en betongmolo. Den var nok ment som en beskyttelse mot vind og sjø, for strømmen kan være stri, og bølgene kan gå høye der, men den er en flott turvei for alle. Moloen er også lagt over sand, slik at en kan kjøre ca. 2 km langs vannkanten. Den er veldig mye brukt, og alle og enhver kan få sjøsprøyt på seg om en vil. Det er godt å føle naturen selv om man er avhengig av rullestol. Hamresanden har 2 campingplasser, og flere leier også ut ferieleiligheter. Da en av de som nå leier ut skulle Store, tydelige informasjonstavler med symboler ved parkeringsplass. Hamresanden er et fredet sted med fugleresrvat, hvor fuglene mellomlander vår og høst under trekket. Informasjonstavler forteller hvilke fugler som stanser. starte, forklarte vi han at det er mangel på leiligheter som er av livsløpsstandard. Han syntes dette hørte spennende ut og laget 2 leiligheter med den standarden. Disse leilighetene er stadig leid ut, både sommer som vinter til mennesker som ikke behøver spesialtilpasset leilighet, men kan klare seg med en som har livsløpsstandard. 20

Universell utforming!

Universell utforming! Universell utforming! hvordan vi jobber med dette i Kristiansand eksempler fra gater og byrom eksempler fra parker og friluftsområder og våre utfordringer Helmer Espeland, Kristiansand kommune,parkvesenet

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10 Oslo kommune Møteinnkalling 3/10 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 08. juni 2010 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime Opprop

Detaljer

Rullestol i Tvedestrand

Rullestol i Tvedestrand Rullestol i Tvedestrand I forrige uke var vi ute i Tvedestrand sentrum for å teste ut hvordan det er å være rullestolbruker. Dette var et ledd i undervisningen vår på Vg1 Helse og sosial fag ved Tvedestrand

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Del-rapport i Risør kommunes 5-årige prosjekt som pilotkommune for Universell utforming. Risør, oktober 2006 Side 2 av 2 Forord:

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde:

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde: GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.4 2004 Hindringer stanser blinde: Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen Bli med Gunnar på «hindringstur»!

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09

UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09 Alta kommune Drift- og utbyggingssektoren Plan og byggesak UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09 Postadresse : Besøksadresse: Drift- og utbyggingssektoren Org.nr. 944

Detaljer

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) Jevn stigning og samme høyde på opptrinn. Håndlist på begge sider og i hele trappeløpet. Avsluttes etter første og siste trinn med Obs: markering av hvert trappetrinn i hht

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

Enkle ledsagerteknikker

Enkle ledsagerteknikker Enkle ledsagerteknikker Ledsaging Blinde og svaksynte trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. I slike situasjoner kan usikkerhet oppstå

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

Tilgjengelige turområder i Hønefoss Tilgjengelige turområder i Hønefoss Innledning Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og i friluftsområder i Hønefoss høsten 2015. Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av kommunens

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og politisk. Kommunens

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger 10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Å si at alle er velkomne er lettere sagt enn gjort.

Å si at alle er velkomne er lettere sagt enn gjort. Å si at alle er velkomne er lettere sagt enn gjort. 1 2 Funksjonshemninger opptrer i mange forskjellige former. Når vi begynte å arbeide med tilgjengelighetsspørsmål, hadde vi ingen anelse om hvordan hotellene

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Svaksynte: Hørselshemmede: Tilgang til lys, uansett tid på døgn eller år. Siktlinjer i bygningen eller åpen struktur for lettere registrering av området. Objekter med stor

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

«Hit eit steg, og dit eit steg»

«Hit eit steg, og dit eit steg» «Hit eit steg, og dit eit steg» Nasjonal konferanse- universell utforming -tilgjenge og likeverd innan 2025 Bybanen i Bergen. En Bybane for alle! (?) Bergen, 27-28 september 2012 Diskriminerings - og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Kristiansand ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Rådmannen Rådets medlemmer Deres ref: Vår ref: LIER 2011/9423 Dato: 01.12.2014 Innkalling til møte i rådet for likestilling av funksjonshemmede 8. desember 2014 Dere innkalles med dette til møte i rådet

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune

Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger 2.12.2015 Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune har god erfaring med å lære om universell utforming gjennom et prosjekt

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

Han understreket at det ikke er et spørsmål om staten skal ha en rolle, men hvilken rolle staten skal ha i fremtidige områdesatsinger.

Han understreket at det ikke er et spørsmål om staten skal ha en rolle, men hvilken rolle staten skal ha i fremtidige områdesatsinger. Legg merke til hva som skjer i vannkanten på dette bildet. Tre gutter tester ut om de kan måle vanndybden uten å måtte kle av seg, og i en stilling som likner på det som kalles planken. Jentene står spente

Detaljer

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning

Detaljer

Universell utforming. Kollektivkurs Bergen 21. januar Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest

Universell utforming. Kollektivkurs Bergen 21. januar Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest Universell utforming Kollektivkurs Bergen 21. januar 2015 Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest Universell utforming tilfører kvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positive

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Gode råd til en bedre utformet butikk

Gode råd til en bedre utformet butikk Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

VIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA

VIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA VIKTIGE FERDSELSÅRER Storgata fra vest. Stigningsforhold ingen utfordring i Otta sentrum Tverrfall fortau er slake, ca 1:50 Gode bredder på fortausarealene stort sett Soneinndeling av gatesnittet, men

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Skolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland september 2011

Skolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland september 2011 Skolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland 4.-5. september 2011 Funksjoner og brukergruppe Funksjoner og brukergrupper: S-VGS og SUS og Barneskole

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Alle skal bo godt og trygt Side 2 Innhold Side FORORD 3 EKSEMPEL 1 4 EKSEMPEL 2 6 EKSEMPEL 3 8 EKSEMPEL 4 10 EKSEMPEL 5 12 EKSEMPEL 6 14 EKSEMPEL 7 16 EKSEMPEL 8

Detaljer

Kartlegging av tilgjenge i friluftsområde

Kartlegging av tilgjenge i friluftsområde , med døme frå Haugesund og Stord friluftsområde.. Pilotkommuner for universell utforming. Universell utforming i kommunene Berlevåg Båtsfjord Astrid Larsen Prosjektleiar Sjukepleiar ein gong g for lenge

Detaljer

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER Kefallinia, også kalt Cephallenia, Cephallonia, Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyene i Hellas med et areal på 688,8 km². Øya fikk navnet sitt fra

Detaljer

Vegvesenet Ikke bare veger. Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør

Vegvesenet Ikke bare veger. Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør Vegvesenet Ikke bare veger Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør 1 Vegdirektøren har vedtatt en policy for Statens vegvesens arbeid med UU (2008) Alt som planlegges og bygges i Statens vegvesens

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - et frivillig interkommunalt samarbeidsorgan mellom: Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Evje og

Detaljer

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Alle skal bo godt og trygt Side 2 Innhold Side FORORD 3 EKSEMPEL 1 4-5 EKSEMPEL 2 6-7 EKSEMPEL 3 8-9 EKSEMPEL 4 10-11 EKSEMPEL 5 12-13 EKSEMPEL 6 14-15 Side 3 FORORD

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av FS Kontaktforum april 2016» Leverte svar: 19

Rapport fra «Evaluering av FS Kontaktforum april 2016» Leverte svar: 19 Rapport fra «Evaluering av FS Kontaktforum april 2016» Leverte svar: 19 1. Evaluering av FS Kontaktforum Hva er din helhetsvurdering av FS Kontaktforum? Veldig bra 14 73.7 % Bra 5 26.3 % Middels 0 0.0

Detaljer

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010 IDEÈR FOR, NOVEMBER 2010 Grøningstraen Grøningstraen er Kvitsøy kommunes største friområde med sandstrand, grillhytte, utsiktspunkter, båtfester og handicaptoalett. For at friområdet skal fungere mer tilfredsstillende

Detaljer

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt"

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak smått er godt Rapport 9.12.2015 Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt" Hovedutvalget for regionalutvikling og kultur i Buskerud vedtok i møte den 10. september

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Kapittel 3, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Leyla har lyst på en jobb. Hun har god tid, og hun kjeder seg litt hjemme. Barna hennes går på skole, og mannen

Detaljer

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kartlegging Sørvær: Samfunnshuset Bygg med frisør, legekontor og vaskeri Sørvær oppvekstsenter Joker Sørvær (med post i butikk)

Kartlegging Sørvær: Samfunnshuset Bygg med frisør, legekontor og vaskeri Sørvær oppvekstsenter Joker Sørvær (med post i butikk) Kartlegging Sørvær: Samfunnshuset Rampen er kun 3,70 cm lang. Dette gjør at rampen er for bratt og at man i rullestol ikke kommer seg opp og ned på en trygg og selvstendig måte. Rampen skulle ha vært minimum

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Er biblioteket tilgjengelig for alle? Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Nedenfor vil vi kommentere en del forhold i tilknytning til forslaget.

Nedenfor vil vi kommentere en del forhold i tilknytning til forslaget. Torstrands vel Tårngården,Sjøgården,Strandgården og Glassverkgårdens vel Fellesforeningen Peter Wessel Kvarter Larvik Båtforening Larvik Kommune Plan og byggesak Larvik.7.09 RULLERING AV KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Rolf Olsen AS vil bygge nytt kontorbygg langs sjøen i Strandens grend som en kopi av en sjøbod som de selv fikk revet for over 20 år siden.

Rolf Olsen AS vil bygge nytt kontorbygg langs sjøen i Strandens grend som en kopi av en sjøbod som de selv fikk revet for over 20 år siden. Rolf Olsen AS vil bygge nytt kontorbygg langs sjøen i Strandens grend som en kopi av en sjøbod som de selv fikk revet for over 20 år siden. Velforeningen i Strandens grend protesterer fordi de vil miste

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Den 25. august 2015 holdt Kommunalt råd for funksjonshemmede møte i Rådhuset, Teatersalen.

Den 25. august 2015 holdt Kommunalt råd for funksjonshemmede møte i Rådhuset, Teatersalen. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Protokoll Kommunalt råd for funksjonshemmede Den 25. august 2015 holdt Kommunalt råd for funksjonshemmede møte i Rådhuset, Teatersalen. Til stede: Forfall:

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

VEILEDER TIL REGISTRERINGSSKJEMA - KARTLEGGING AV TILGJENGELIGHET OG UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

VEILEDER TIL REGISTRERINGSSKJEMA - KARTLEGGING AV TILGJENGELIGHET OG UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER VEILEDER TIL REGISTRERINGSSKJEMA - KARTLEGGING AV TILGJENGELIGHET OG UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Norges Handikapforbund Trøndelag og Friluftsrådenes Landsforbund, mai 2007 Innledning Registreringsskjemaet

Detaljer

KEFALONIA SEPTEMBER

KEFALONIA SEPTEMBER KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER En dag ble vi med på en utflukt som en lokal turarrangør, Panem, sto for. Det var omtrent helt likt en tur som StarTour hadde, men til bare halve prisen. Første stopp var

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer