POLITIKRISEN. utfallet av. Mens regjeringen vil utdanne flere politifolk, sender Nordmøre og Romsdal politidistrikt ansatte ut i arbeidsløshet.

Transkript

1 Skryter av arbeidsgiver og kollegaer Side Skjelt ut for åpen rettssal Side Min svarteste dag i politiet Side løssalg kr 55,- Nr 03 utfallet av POLITIKRISEN Mens regjeringen vil utdanne flere politifolk, sender Nordmøre og Romsdal politidistrikt ansatte ut i arbeidsløshet. Side

2 Ny mobilavtale for Politiets Fellesforbunds medlemmer HTC Touch HD 4990,- inkl. mva Veil. 8175,- inkl mva (totalkostn. min: 6058,-) NOKIA 5310 Alle farger 1,- inkl. mva Veil. 2075,- inkl mva (totalkostn. min: 1069,-) Sony Ericsson C905 Night black 2999,- inkl. mva Veil. 5775,- inkl mva (totalkostn. min: 4067,-) Fri etablering og fri månedsavgift. Fri internringing* og fri SMS mellom alle medlemmer og deres familie. Minuttpris 0,37 Oppstartsavgift 0,65 SMS 0,37 Data per MB 0,94 For fullstendig prisinformasjon og for å bestille, logg inn på Min Side på * Oppstartsavgift 0,65 tilkommer. Alle telefontilbudene forutsetter 12 måneders binding og tegning av Plussabonnement m/månedsavgift kr 84,

3 ındex INNHOLD 6 Ap bruker motsatt argumentasjon 18 Ikke et fremskritt 20 Skjelt ut for åpen rettssal 30 Når en kollega blir drapsmann 48 Den siste original takker av FASTE SIDER 34 Stillingsannonser 40 Innlegg og debatt BLE OPPSAGT må SØKE DAGPENGER FRA NAV Vi er blakke og kan ikke betale lønn til deg. Det var den dystre beskjeden John Henrik Mork fikk fra stasjonsledelsen i Molde Arne meinar 45 Killengreen direkte 46 Politijuss 50 PFFU 18 5 KRITIKKvERDIg Arne Johannessen mener åremålssaken har utviklet seg til et dårlig politisk håndverk. FryKTER kvaliteten synker Lederen for PF-studentene frykter at strykprosenten vil gå ytterligere opp og kvaliteten mer ned, når de nye studentene inntar Politihøgskolen i august SER IKKE PRObLEmET med SAmLOKALISERINg Politiet i Søndre Buskerud deler ikke skepsisen om en samlokalisering av nødmeldesentralene. NORSK SUvERENITETSHåNDHEvELSE svekket For første gang på 15 år plasserer ikke Sysselmannen på Svalbard politimyndighet ute i felten. Pengetørken får konsekvenser. MARS POLITIFORUM 3

4 kolofon leder Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Politikrisen hvem har ansvaret? Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: bidragsyter Stig Kolstad, Årsabonnement for Politiforum kr 550,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer adresse@pf.no Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 100. årgang Forside: Plainpicture/SCANPIX ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Pressefor Organet som har medlemmer fra presseorganisasj og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsy og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Tel Fax: Epost: pfu@presse.no 4 P O L I T I F O R U M M A R S Den ikke eksisterende politikrisen ruller videre. De negative produksjonstallene fortsetter å falle. Men mer alvorlig er at politiets manglende tilstedeværelse og tette oppfølging i de kriminelle miljøene gjør at de kriminelle nå i det stille bygger muskler med sterkere økonomi og organisasjon. Det har blitt vesentlig mindre risikofylt å satse på kriminalitet. Det er viktig å ikke glemme at den gode oppklaringen av Nokas-saken kom som følge av at politiet hadde god kjennskap til personer i ransmiljøet, hvem som samarbeidet, og hvordan de kriminelle organiserte seg og at det var avsatt tilstrekkelig ressurser til å gjøre en god jobb. Slik kunnskap er spanerne i ferd med å miste i fullt monn fordi de ikke lenger er i miljøene. Allerede ser vi en sterkt økende tendens til at kriminelle tar ut konflikter i det åpne offentlige rom. Nå sist på Karl Johan. Litt lenger sør på Nörrebro i København har kriminelle nærmest tatt over en hel bydel. Det betraktes som farlig for menigmann å bevege seg der. Dette er bare begynnelsen på hva som vil skje hvis ikke regjeringen får løst politikrisen. En langvarig konflikt med Politiets Fellesforbund løses ikke med å bryte verken hovedavtalen eller internasjonale spilleregler. Den bebudede forskriften er ventet å gi store unntak fra arbeidsmiljøloven for politiansatte. Arbeidsmiljøloven er konstruert for å forhindre helseskadelige arbeidsordninger. Politiansatte er den eneste yrkesgruppen som ikke får være med på å medvirke til utforming av arbeidslivets regler. Det er gammeldags tenkning å tro at man motiverer med tvang. Hvor attraktivt det vil være med en jobb som påfører helsemessige skader blir raskt synlig når omfanget av forskriften går opp for de politiansatte? Det at politikerne over flere år har sørget for et underbemannet og ressursfattig politi forsøkes nå løst av regjeringen med å innføre en forskrift. Det er verken særlig elegant eller troverdig når politikere og redaktører forsøker å flytte ansvaret for dette til Politiets Fellesforbund. Politidirektørens bidrag har vært å foreslå forskriften for regjeringen. På samme måte som rådet i Hijab-saken, er rådet om å innføre en forskrift minst like dårlig. Nok en gang ser vi at sentral politiledelse er et lydig verktøy for sittende regjering. Først har regjeringen lovet evaluering av eksisterende unntak fra arbeidsmiljøloven. Deretter lovet den medvirkning ved en eventuell fortsettelse av unntak fra 1. juli i år. I stedet har politidirektøren benektet at det foreligger en politikrise. Samfunnet hadde hatt grunn til å forvente en etatsleder som i større grad hadde forutsett dagens situasjon, og på et langt tidligere tidspunkt hadde levert kraftfull argumentasjon for å møte dagens politimangel i det offentlige rom. Landet er under denne regjering og denne politiledelse i ferd med å utvikle seg til et godt sted å være. For de kriminelle.

5 ÅrEMÅlSAKEN Personlig lovendring. PF-leder Arne Johannessen mener justisministerens håndtering av prosessen rundt forlengelse av politidirektørens åremål er slett politisk håndverk. Foto Thomas Berg DÅRLIG POLITISK HÅNDVERK Åremålssaken skal behandles av Stortinget 23. mars. Hele saken har utviklet seg til å bli et utrolig dårlig politisk håndverk, sier PFleder Arne Johannessen. Av Ole Martin Mortvedt Johannessen mener prosessen rundt lovendringsforslaget og valg av tidspunkt er kritikkverdig. De fleste oppfatter lovendringen som justisministeren ønske om å forlenge åremålet til sittende politidirektør, sier Johannessen. PFs forbundsstyre endte opp med et enstemmig vedtak hvor de foreslo en funksjonstid med år, og hvor forbundsstyret støttet forslaget om at lovendringen skulle gjøres slik at Killengreen kunne søke på linje med andre søkere. Vi behandlet forslaget til lovending som en ordinær høring, og var opptatt av å behandle saken på et prinsipielt grunnlag. Det er selvsagt ikke lett når mange oppfattet at forslaget var skreddersydd for personen som sitter i stillingen, sier PF-lederen. Kompliseres av regjeringen Han mener saken har blitt ytterligere komplisert fordi regjeringen vil forlenge åremålsperioden for politidirektøren samtidig med at den vil redusere åremålsperioden for barneombud, forbruker ombud og likestillings- og diskrimineringsombudet fra åtte til seks år. Argumentet er at dette er så samfunnsviktige stillinger at det er nok med seks år. Det var den samme begrunnelsen Stortinget brukte i 1999 da de bestemte at politidirektørens åremål ikke skulle være lenger enn 6+3 år. Nettopp fordi det var en viktig stilling. Derfor blir det et merkelig når regjeringen indirekte sier at politidirektørstillingen er så «lite viktig» at direktøren kan sitte i 12 år. Dette er svært dårlig håndtert, sier Johannessen. Han sier at alle som er skeptiske til å forlenge politidirektørens åremål med dette får styrket sine argument, og viser til at regjeringen kan ende opp med en lovendring som nesten ingen vil ha. Slik saken står nå (begynnelsen av mars red. anmerk) så vet vi ikke om justisministeren får den søkeren han håper på, sier Johannessen. Killengreen har selv sagt at hun ikke vil søke hvis hun ikke føler nødvendig støtte fra politiet. Har du registrert en slik støtte? Det er oftest slik at de som er mest negative er de som er mest synlige. Jeg er ikke i tvil om at Killengreen har mange støttespillere, og at mange gjerne ser at hun fortsetter. Men det er heller ingen tvil om at mange synes hun har sittet lenge nok i sentrale posisjoner i norsk politiledelse. Det er naturlig at en så markant og sterk leder i topposisjon får uvenner som gjerne vil fjerne vedkommende, sier Johannessen. Savner prinsipiell debatt Våre forventninger om en tydelig og uavhengig etatsledelse i Politidirektoratet har ikke blitt innfridd. POD har ikke kommet langt nok. Rollen er i dag for usynlig og konturløst, og kan lett oppfattes som en forlenget arm av et politisk regime. Det er på tide med en prinsipiell debatt om hvilket handlingsrom politidirektøren skal ha i forhold til politisk styre. Jeg mener at det i økende grad går i feil retning, og i større grad opplever vi politisk styring og innblanding i saker som åpenbart burde vært håndtert på faglig nivå, sier Johannessen. MARS POLITIFORUM 5

6 Åremålsaken Høyre og Fremskrittspartiet er frustrert over argumentasjonen i åremålssaken. Elisabeth Aspaker tror Ingelin Killengreen føler seg misbrukt ved at Knut Storberget indirekte peker på blant annet henne for rådene som ble gitt i forbindelse med Hijab-saken. Av Ole Martin Mortvedt 1 Foto Thomas Berg AP BRUKER MOTSATT ARGUMENTASJON Høyres justispolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker mener det nå råder en oppgitthet over justisministerens håndtering av en lang rekke saker. Åremålssaken var ute på høring i fjor sommer, og ble sablet ned av stort sett samtlige høringsinstanser. Uansett hvor tydelig høringsinstansene har sagt ifra, har det ikke gjort inntrykk på statsråden, sier Aspaker. Selvplager Hun mener riksadvokaten fikk helt rett i sin høringsuttalelse, da han skrev at han ikke ville levere noen høringsuttalelse fordi at beslutningen alt var tatt. Han satte ord på det mange følte. Høringsrunden var et regelrett spill for galleriet. Jeg mener at Justisdepartementet i særdeleshet bør holde seg for god til dette spillfekteriet vi her har vært vitne til. Storberget trumfer igjennom denne på grunn av Stortingsflertallet, ikke på grunn av bred støtte til forslaget, sier Aspaker. Hun har observert at flere i regjeringspartiene egentlig er imot forslaget om å forlenge sittende politidirektørs åremål, men at de for husfredens skyld nå støtter oppunder en hardt presset statsråd. Justisministeren må være regjeringens verste selvplager. Politidirektøren sier jo til avisene at det ikke engang er sikkert at hun vil søke. Hvis det blir til at hun ikke søker, fremstår saken som helt unødvendig. Da finnes det ingen logikk i dette, sier Aspaker. Aspaker tror politidirektøren føler seg misbrukt ved at statsråden indirekte peker på blant annet henne for rådene som ble gitt i forbindelse med Hijab-saken. Bare rør Jeg ser at Arbeiderpartiet nå bruker en motsatt argumentasjon enn den som ble ført forut for at Politidirektoratet ble opprettet. Da var det viktig at politidirektøren ikke samlet for mye makt over lang tid. Nå heter det fra samme kanten at det er viktig for kontinuiteten at nåværende politidirektør fortsetter utover sine første ni år. Det er nå tid for å evaluere hele ordningen med Politidirektoratet. Jeg spør meg om det er lurt at den som har hatt ansvaret for etableringen også skal være ansvarlig for evalueringen. Er det riktig at samme person da også skal iverksette eventuelle endringer som følger av evalueringen, sier justispolitisk talsmann Jan Arild Ellingsen i Fremskrittspartiet. Ellingsen har særlig merket seg fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys høringssvar som viser til at det bryter med etablerte prinsipper for åremålsstillinger. Forslaget blir bare ei røre hvis de skal lage to forskjellige utlysingstekster en på tre år for sittende politidirektør, og en med år gyldighet for andre. Det eneste vi har sagt ja til er forslaget om å endre fra Direktøren for Politidirektoratet til Politidirektøren, sier Ellingsen. 6 P O L I T I F O R U M M A R S

7 Foto Ole Martin Mortvedt 6+3 ÅR ER FOR KORT TID Justiskomiteens leder Anne Marit Bjørnflaten (Ap) mener fremdeles det er en god idé å forlenge politidirektørens åremål, tross beklagelse over dårlig råd fra Killengreen i hijab-saken, og en usynlig politidirektør i politikrisen. til tjenestemannsloven, og dette er et syn jeg støtter fullt ut. Hvordan skal utlysingsteksten se ut når åremålsstillingen skal lyses ut. Skal det være en tekst rettet mot Killengreen, og en rettet til andre søkere? Utlysingsteksten skal vi heldigvis ikke ta stilling til, det skal Justisdepartementet gjøre. 3 Foto Thomas Berg 1 Galleri. Et spill for galleriet, sier justispolitisk talskvinne for Høyre, Elisabeth Aspaker. 2 Ei røre. Noe så enkelt som til og med utlysingsteksten blir ei røre i åremålssaken, sier justispolitisk talsmann Jan Arild Ellingsen i Frp. 3 God idé. Anne Marit Bjørnflaten (Ap) mener at forslaget om å forlenge åremålstiden for politidirektøren er en god idé. VIL IKKE AVKLARE Saken skal behandles av Justiskomiteen den 17. mars, mens Stortinget skal behandle selve lovendringsforslaget den 23. mars. Politidirektør Ingelin Killengreen avstår overfor Politiforum å avklare om hun er søker eller ikke til et forlenget åremål før Stortinget behandler saken. 2 Bruker AP motsatt argumentasjon nå i forhold til da POD ble opprettet? Det vil jeg ikke mene noe om. Jeg mener det ikke er noe spesielt at vi forlenger åremålet for sittende politidirektør. Å sitte i stillingen i 6+3 år er etter min mening for kort tid til å gjennomføre de viktige endringene som politiet står oppe i. Vi forlenget også åremålet for lederen av Gjenopptagelseskommisjonen, begrunnet i at det var en nyopprettet funksjon i et nyopprettet organ, og jeg mener det samme er tilfelle når det gjelder politidirektøren. Nå har ordningen fått lov til å virke, og erfaringen viser at det er viktig for å sikre kontinuiteten. Vil du kommentere regjeringskollega Heidi Grande Røys høringssvar som hevder at dette strider imot praksisen med åremål? Jeg registrerer at Heidi Grande Røys i spørretimen på Stortinget 11. februar uttalte at det er en samlet regjering som står bak lovforslaget om forlengelse. Videre sa hun at dette ikke er særbehandling, snarere en harmonisering i faorhold Tror du dette opplegget gjør at det vil være mange søkere til poli tidirektørstillingen? Det tør jeg ikke svare på. Hvilken støtte har AP for dette lovendringsforslaget. Det er ingen støtte i opposisjonen, usynlig støtte ifra politiet, og delte meninger i regjeringen og innad i AP. Hva er gevinsten? Politiets Fellesforbund har støttet prinsippet, bare ikke tidspunktet. Jeg mener det er riktig å harmonisere politidirektørens åremålsperiode til det samme som for politimestrene til 6+6 år. Den tidligere frykten for å risikere en udemokratisk ansamling av makt har vist seg ubegrunnet. Jeg er trygg på at forslaget vil få støtte fra de rødgrønne partiene i posisjon. Hvordan tolker du det at riksadvokaten svarte at han ikke vil gi noen høringsuttalelse fordi at saken var forutbestemt? Var utlysingsrunden et rent skuebrød? Jeg vil ikke uttale meg om riksadvokatens høringspraksis. MARS POLITIFORUM 7

8 småstoff Januar 2010 fyller Politiforum 100 år. Det har vi tenkt å markere med et stort jubileumsnummer. I den forbindelse trenger vi hjelp fra våre lesere. Derfor vil vi sette stor pris på om du som leser sitter på historiske bilder eller bildemateriale av interesse du vil dele med oss. Ta kontakt med redaktør Ole Martin Mortvedt på telefon eller e-post redaktor@pf.no PF-diplom til Disington Foto Thomas Berg Foto Frode Strende Styret i Polititets Fellesforbund avdeling Hålogaland har innstilt Gunnar Arne Disington (til venstre), Vest-Lofoten lensmannskontor, til å motta PF-Diplom. Disington har i en årrekke vært medlem av PF og har innehatt flere sentrale verv innenfor tillitsmannsapparatet og vernetjenesten. Etter fusjonen mellom LEL og Politiforbundet ble Disington valgt inn i det lokale styret som kasserer/medlemsansvarlig, et verv han har hatt sammenhengen siden da, dvs 12 år. Han har i forbindelse med dette vervet også vært arrangør for samlinger for kasserer for hele landet. Han har vært kontinuiteten i styret og har vært til uvurderlig hjelp for det til enhver tid valgte styret. GLATT! Ikke alle blålysetatene som rykket ut til en dødsulykke på vei 522 i Torsås nær Kalmar i Sverige kan ha oppfattet hvor glatt det egentlig var på veien den 11. februar. En politibil, en ambulanse og beredskapslegens utrykningsbil kjørte nemlig av veien på vei til åstedet, skriver Barometern.se. Kjøretøyene havnet i snøen utfor veien, og ingen kom til skade. POLITIFORUM RETTER Fakta boksen som ble presentert tilsvarte «gamle» ringsaker lensmannskontor. Dagens sammenslåtte Ringsaker Har 36 ansatte 240 narkotikasaker i 2008 sammenlignet 172 i 2007 og 76 i Ikke slik som det sto i artikkelen som kun viste narkotikasaker fra Moelv sentrum 49 prosent. 112 I 27 EU-LAND Nødnummeret 112 kan du nå ringe gratis fra fastlinje og mobiltelefon i 27 EU-land, men bare en av fire kjenner til det felleseuropeiske nødnummeret. Det viser en undersøkelse utført av EU-kommisjonen. Tre av ti som har ringt 112, har også opplevd språkproblemer, ble det avdekket. EU skal før sommeren intensivere informasjonsarbeidet rundt nødnummeret og skjerpe kravene til språkkunnskaper på nødsentralene. Også i Sverige kommer du til en felles nødsentral (SOS Larm) når du slår 112, ikke til politiet. Norge er altså ett av de få landene i Europa som verken har innført felles nødsentraler eller nødnummer. 8 P O L I T I F O R U M M A R S

9 NETWORK NORWAY PFS NYE MOBIL-LEVERANDØR Bente Elisabeth Bugge Etter at PF har fått mange tilbakemeldinger på mobilavtalen med Netcom har de besluttet å bytte mobilleverandør. Det er stor priskonkurranse på markedet og ut ifra de innhentede tilbudene, har PF valgt Network Norway som ny mobilleverandør. Avtalen vil tre i kraft umiddelbart. I avtalen til PF har vi fått en minuttpris på 0,37 øre. Det er også gratis å ringe innenfor PF sin avtale. Dette gjelder også familiemedlemmer som knyttes til avtalen, sier leder for merkantilutvalget i Politiets Fellesforbund, Bente Elisabeth Bugge. Network Norway bygger nå sitt eget mobilnett, og benytter sitt eget nett i de store byene. På de stedene nettet ikke har dekning benyttes Telenor sitt nett. Dette har mye å si for PF da Telenor har god dekning i distriktene. Det vil også være mulig å kjøpe mobiltelefon direkte i Network Norway sin egen nettshop. Les mer om avtalen på Sørg for at du alltid har backup. Les mer og søk om kortet på MARS POLITIFORUM 9

10 politikrisen BLE SAGT OPP MÅ SØKE DAGPENGER FRA NAV John Henrik Mork føler politikrisen tettere på kroppen enn de fleste. Han har kjøpt tomt og skal bygge hus i utkanten av Molde. Men nå er planene lagt på is. Fra midten av mai må han søke om dagpenger fra NAV fordi politiet ikke har råd til å betale han lønn. Tekst og foto Thomas Berg Nordmøre og Romsdal politidistrikt mangler 13 millioner kroner og må gå til det dramatiske skritt å redusere politistyrken med mellom 14 og 17 personer. John Henrik Mork er en av dem som blir hardest rammet. Han fikk nylig den tragiske beskjeden om at distriktet ikke har nok midler til å betale lønna hans. Vi er blakke og kan ikke betale lønn, var den dystre beskjeden John Henrik Mork fikk fra ledelsen i distriktet. Tragisk Politimester Arnstein Nilssen har fått tildelt nesten 155 millioner kroner til drift av Nordmøre og Romsdal politidistrikt i Det er en økning på nærmere seks prosent, men det hjelper lite så lenge det knapt dekker lønnsveksten. Distriktet mangler 13 millioner kroner på budsjettet i forhold til hva de hadde å rutte med i fjor. Men tallet kan vise og bli enda høyere. Planen var å flytte hjem å bosette seg på hjemstedet mitt. Jeg er gift med en jente fra distriktet som jobber som helsesøster. Da jeg fikk beskjeden om at jeg må finne meg noe annet å gjøre fra mai av, trodde jeg ikke det var sant. Det var ikke sånn jeg så for meg livet som politimann, sier John Henrik Mork. Tvinges vekk 28-åringen fra Fræna utenfor Molde sa opp en fast stilling i Ålesund for ett år siden for å flytte hjem. Det angrer han bittert på i dag. Etter et halvt års vikariat i Kristiansund, søkte han seg til et annet vikariat i Molde. John Henrik Mork trodde det skulle bli langvarig og permanent. Utsiktene for fast stilling var gode, trodde han. Så feil kan han ta. Nå rammes han knallhardt av spareprosessen i distriktet. Jeg har allerede søkt på stillinger utenfor politiet. Det er selvsagt et paradoks at man nærmest blir tvunget vekk fra et yrke som man vil jobbe i. For det er politimann jeg er, sier Mork, og legger til: For meg er dette en helt uforståelig situasjon. Hvordan kan politiet, som har for lite folk, bli nødt til å si opp mennesker? Hjemme sitter en frustrert kone og lurer på hvordan fremtiden vil bli. Ifølge Mork kom meldingen som et sjokk både på han selv og hans kone. Nå er livet nærmest snudd på hodet. Han innrømmer at han har vært gjennom en tøff tid etter at han fikk beskjed fra stasjonssjef Per Karstein Røv i Molde om at han må søke om dagpenger fra midten av mai. Hjelpesløst Kontrasten er stor til det justisminister Knut Storberget lenge har lovet mer politifolk ut i gatene og rekordhøyt opptak på Politihøgskolen. Ifølge Mork nytter det ikke å utdanne rekordmange politifolk, så lenge det ikke er midler til å betale lønn til dem. Det blir rett og slett for dumt. Vi har allerede for lite folk etter min mening i driftsenheten. Nå som det blir enda færre ansatte, blir situasjonen også helt uholdbar for dem som er igjen, sier Mork. Denne situasjonen kommer i tillegg til at justisministeren har lovet 460 nye sivile stillinger til politiet. Nordmøre og Romsdal politidistrikt har fått tildelt seks nye sivile stillinger. Det er få som skjønner logikken når de i den ene enden må si opp mellom 14 og 17 personer, mens de har midler til å ansette seks nye sivile. 10 P O L I T I F O R U M M A R S

11 OPPGITT. Det var ikke slik John Henrik Mork så for seg livet som politimann. For meg blir dette helt ulogisk. Men nå har jo heller jeg aldri skjønt meg på disse politikerne, sier John Henrik Mork. Dårlig reklame Lokallagsleder i Nordmøre og Romsdal politidistrikt, Olav Vestad, mener det som nå er i ferd med å skje i distriktet vil få enorme ringvirkning. Dette er ikke god reklame for oss som distrikt. Jeg frykter dette vil føre til færre søkere til politiutdanningen og et dårligere tilbud til publikum. Det er selvsagt beklagelig for de det gjelder, og i John Henrik sitt tilfelle er det jo dobbelttragisk. Det er liten tvil om at politiet i Nordmøre og Romsdal mister en god politimann, sier Olav Vestad. Snittalderen ved politistasjonen i Molde ligger et sted mellom 40 og 45 år. Nettopp derfor mener Vestad at det er særdeles uheldig at det er de yngste som rammes av sparetiltakene. Vi trenger unge folk inn i etaten. Når personer som John Henrik forsvinner, mister vi et viktig element i arbeidet vårt. Jeg tror ikke de ansatte helt har skjønt hva som er i ferd med å skje, sier Vestad. Han får støtte av plasstillitsvalgt, Terje Nerland. Vi får mange tilbakemeldinger fra dem som jobber her og lurer på hva er det som skjer. Dessverre tror jeg ikke vi har sett toppen av isfjellet ennå, sier Nerland. Både Nerland og Vestad tror det vil være riktig av politidistriktet å redusere virksomhetsplanen, for som de sier selv: Vi er ikke i nærheten å nå de målene vi har satt oss med det som nå skjer i distriktet. Uakseptabelt Ordfører i Mole, Jan Petter Hammerø (Høyre) mener det er helt uakseptabelt det som nå skjer i politidistriktet. Han vil i nær fremtid ta kontakt både med Politidirektoratet og justisdepartementet for å be de se på organiseringen av hele Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Det er helt uakseptabelt det som nå skjer. Jeg forventer at vi nå får en dialog med både Politidirektoratet og justisdepartementet og at det blir tatt grep fra politisk hold. For det som nå skjer er uforsvarlig. Når man i tillegg vet at det er stor usikkerhet rundt flere av lensmannskontorene i distriktet, frykter jeg at sikkerheten til publikum vil bli svekket hvis det blir fjernet mellom 14 og 17 stillinger. Publikum fortjener et oppegående politi, men det er vi ikke i stand til å gi nå, sier Jan Petter Hammerø. Økning Politiforum har ikke fått svar på henvendelsen fra ledelsen i Justisdepartementet. I spørretimen på Stortinget nylig uttalte Knut Storberget følgende på spørsmål fra Harald T. Nesvik fra FrP angående situasjonen i Nordmøre og Romsdal: Når det gjelder Nordmøre og Romsdal politidistrikt spesielt, har de fått en økning i bevilgningene fra 2008 til 2009 på ca. 8,7 millioner kroner en økning fra 146 millioner kroner i 2008 til 154,7 millioner kroner i I tillegg har de fått seks stillinger av de 460 stillingene som ble bevilget i tiltakspakken som ble lagt fram den 26. januar i år. Etter dette vil økningene bli på nesten 12 millioner. Nordmøre og Romsdal politidistrikt har en tilfredsstillende budsjettsituasjon, sett i forhold til den aktuelle fordelingsmodellen. MARS POLITIFORUM 11

12 politikrisen DÅRLIGERE SIKKERHET. Et poeng i denne debatten, er at sikkerheten til de ansatte blir langt dårligere i og med at belastningen blir større, sier stasjonssjef i Molde, Per Karstein Røv. ALDRI OPPLEVD NOE LIGNENDE Både politimester Arnstein Nilssen og stasjonssjef Per Karstein Røv innrømmer at de har dyttet den kritiske økonomiske situasjonen foran seg de siste årene. Men nå var det ingen vei tilbake. Tekst og foto Thomas Berg Vi har vært klare over at vi måtte gå til det drastiske skrittet å nedbemanne, men vi har skubbet det foran oss en stund fordi vi rett og slett har håpet på bedre budsjetter fra regjeringen. Men nå kunne vi ikke vente lenger, sier stasjonssjef ved Molde politistasjon, Per Karstein Røv. Han innrømmer at det ikke var noen enkle samtaler han hadde med de tre personene som ikke får forlenget vikariatene sine i driftsenheten. Vi er blakke for å si det på godt norsk. Til tross for bedre budsjetter, klarer vi ikke å lønne de vi ønsker. Hjulene går ikke rundt. Da er det ingen vei utenom, sier Røv. Lite hyggelig Politimester Arnstein Nilssen bekrefter at perioden han nå er inne i, er en av de tøffeste han har opplevd i sine 37 år i politiet. Vi har for mange ansatte i forhold til den pengesekken vi får tildelt. Resultatet er at vi må redusere bemanningen med et sted mellom 14 og 17 personer. Vi ser at det må en strukturendring til for å få distriktet på rett kjøl igjen. Slik situasjonen er nå, må vi tilpasse driften etter de økonomiske rammene vi har. Og akkurat nå er det ikke spesielt kjekt å være politimester, sier Arnstein Nilssen. Både Røv og Nilssen ser at de kanskje burde ha tatt tak i den økonomiske situasjonen tidligere enn de har gjort, men det har også vært en menneskelig side bak det hele. Før trodde vi på bedre budsjetter. Nå har vi sluttet å tro på det. Derfor må vi gjøre det vi nå gjør, sier Nilssen. Hvordan påvirker det som nå skjer de ansatte og publikum? Først vil jeg si at dette er veldig uheldig. Men det er klart at dette skaper en uro, både internt og blant publikum, svarer Nilssen og legger til: Jeg håper vi klarer å redusere ved naturlig adganger. Hvis vi ikke klarer det i år, må vi gjøre det over to år. Sluttpakker har vært nevnt som et virkemiddel. 12 P O L I T I F O R U M M A R S

13 Klager ikke Verken Per Karstein Røv eller Arnstein Nilssen ønsker å fremstå som sytete i denne saken. Begge presiserer at distriktet har fått bedre økonomiske rammer enn tidligere år, men problemet er at økning av driftsbudsjettet på nesten seks prosent går bort i helårsvirkningen av fjorårets lønnsoppgjør (budsjettet økt med ca 8.6 mill, 8.2 mill går til lønnsoppgjøret red. anmerk.) Et annet poeng i denne debatten, er at sikkerheten til de ansatte blir langt dårligere i og med at belastningen blir større, sier Per Karstein Røv. I fjor var justisministeren på besøk i Molde og skrøt av driftsenheten og distriktet generelt på bakgrunn av de gode resultatene som ble levert. I år tror både Røv og Nilssen at statistikken blir langt svakere. I går pågrep vi en etterlyst person som ikke hadde møtt til soning. Fordi vi ikke hadde nok mannskap til å følge han på flyet til Bergen hvor han skulle sone, ble han løslatt. Det er selvsagt frustrerende for politiet når slike situasjoner oppstår, sier Røv og legger til: I fjor kalte Storberget politiet i Molde for norgesmestere i godt politiarbeid og sa at han ønsket å satse penger på de hestene som dro best. For å si det sånn så har nok «høyet blitt borte». Flere grep Ledelsen i distriktet er i gang med spareprosessen. Et paradoks oppe i det hele, er at politi-norge har ropt etter at flere seniorer skal stå lengre i tjenesten. I Nordmøre og Romsdal politidistrikt skjer nå det stikk motsatt. Politimester Arnstein Nilssen kan komme til å måtte tilby seniorer sluttpakker for å gå av tidligere, rett og slett for å prøve å redde den kaotiske situasjonen. Det er klart det er en spesiell situasjon når vi vet at justisministeren har gått ut og sagt at han ønsker flere seniorer i politiet. Og når vi tillegg får midler til å ansette seks nye i sivile stillinger, blir nesten kaoset komplett. For det er liten tvil om at det er vanskelig å forklare at vi på den ene siden må sparke en rekke mennesker mens vi nærmest samtidig skal ansette seks stykker, sier Nilssen, som bekrefter at de ikke har bestemt seg om de har mulighet å ansette alle de seks sivile som de har blitt tilbudt. Nilssen understreker også at Nordmøre og Romsdal er et av distriktene som har fått minst prosentvis økning på driftsbudsjettet for Politiforum kjenner til at det er flere politidistrikter som også sliter økonomisk til tross for alle distriktene har fått en økning på driftsbudsjettet for Men ingen er i samme situasjon som Nordmøre og Romsdal. Thomas Breen fra Arbeiderpartiet sitter i justiskomiteen, og er den første til å innrømme at det som nå skjer i Nordmøre og Romsdal er tragisk. Først vil jeg si at finanskrisen på ingen måte har kommet til politiet. Når det er sagt er det selvsagt kritisk for dem som blir berørt av sparetiltakene i distriktet. Men det er vanskelig å komme utenom å stille spørsmålet hvordan økonomistyringen har vært. Jeg kjenner til flere distrikter som klarer seg bra med årets budsjetter. Politiet i Sør-Trøndelag setter av fire prosent på driftsbudsjettet til investeringer, mens politiet i Rogaland har klart å investere i tre nye politibygg på få år. Men det er liten tvil om at det er noe fundamentalt galt i politidistriktet når man må gå til så drastiske grep som oppsigelser. Hva tenker Arbeidstakerorganisasjonene om økonomistyringen, sier Thomas Breen. Til den påstanden svarer Arnstein Nilssen følgende: I tilsynsrapporten fra juni 2008 fra Politidirektoratet kom det frem at vi hadde tilfredsstillende økonomistyring. RyDD opp PF-leder Arne Johannessen mener eksempelet fra Nordmøre og Romsdal dokumenterer det Politiets Fellesforbund har sagt lenge; at budsjettet for 2009 i realiteten vil være dårligere enn i fjor. Det vi nå er vitne til, er et distrikt som har dyttet budsjettproblemet foran seg over flere år. Nå kommer smellen. Det som undrer meg er at ingen politikere som er i posisjon spør om hva dette betyr for kriminalitetsbekjempelsen, sier Johannessen. Han synes det er bra at lederne i distriktet sier så tydelig ifra hvor alvorlig situasjonen er. I Johannessens øyne finnes det to alternativer. Si opp folk eller et kraftig sentra - liserings tiltak. En kombinasjon av disse to er kanskje det beste. Men det er et paradoks det som nå skjer i Nordmøre og Romsdal. Justisministeren må komme på banen å rydde opp, sier Johannessen. KJENNER DET PÅ KROPPEN. Politimester Arnstein Nilssen bekrefter at perioden han nå er inne i, er en av de tøffeste han har opplevd i sine 37 år i politiet. MARS POLITIFORUM 13

14 rekruttering FRYKTER KVALITETEN SYNKER I fjor strøyk 94 av 356 elever ved Politihøgskolen. Hva skjer med kvaliteten på politistudentene når antallet studieplasser heves til 552? Av Thomas Berg 1. mars gikk søknadsfristen ut for å søke om plass til det rekordhøye opptaket ved Politihøgskolen. Justisminister Knut Storberget har ved utallige anledninger snakket høyt og stolt over at regjeringen har økt antallet studieplasser til 552 fra 432. Men hva skjer med kvaliteten på disse studentene? Lederen for PF-studentene, Anniken Mjaaland, frykter at strykprosenten vil gå ytterligere opp og kvaliteten vil gå enda mer ned når de nye studentene inntar Politihøgskolen i august. Kraftig varsku Det vil forundre meg mye om ikke det skjer. Fasilitetene på skolen er allerede sprengt, og når det kommer enda flere inn, vil hver elev få mindre plass, mindre tilgjengelig utstyr og mindre lærerkontakt. Jeg vil bli overrasket hvis skolen klarer å opprettholde kvaliteten på undervisningen med så mange nye studenter, sier Anniken Mjaaland. Thomas Breen fra Arbeiderpartiet er medlem av Justiskomiteen på Stortinget, og mener spørsmålet om hvordan kvaliteten på politistudentene blir når antallet økes kraftig, er godt og reelt. Jeg mener det er et kraftig varsku at så mange studenter stryker. Vi må helt klart se på kvaliteten på dem som går ut av skolen. Jeg mener tiden er moden for en debatt på dette området hvis vi skal klare å verne om høyskoleutdanningen. Det siste jeg ønsker er et A- og et B-politi, slik enkelte andre partier tar til orde for, sier Thomas Breen. Nestlederen i justiskomiteen Jan Arild Ellingsen er redd for at enda flere vil dette av lasset nå som opptaket blir større. Nå skal flere gjennom samme kvern, tror jeg vi får en utfordring å holde kvaliteten på studentene oppe. Det er selvsagt uheldig at antallet som stryker er så høyt, sier Ellingsen. Høy strykprosent Politiforum kan i dette nummeret melde om at 94 elever strøyk i 2008 og dermed heller ikke fikk vitnemål. Ved utgangen av 3. studieår våren 2008 fullførte 263 studenter med vitnemål. 94 fikk ikke vitnemål og må avlegge ny eksamen, skriver assisterende rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes i en e-post til Politiforum. Tallet på 25.6 prosent er langt over det som er vanlig strykprosent på høyskoler. Til sammenligning var strykprosenten ved høyeskoleutdanninger på landsbasis åtte prosent i Styreleder ved Politihøgskolen, Odd Reidar Humlegård, kjenner til den høye strykprosenten, og innrømmer at skolen står overfor en stor utfordring. Humlegård forstår at det nå stilles spørsmålstegn med det rekordhøye opptaket og kvalitet. Ikke minimumskrav Politiforum er kjent med at det ved opptaket i 2008 på Politihøgskolen 14 P O L I T I F O R U M M A R S

15 REKordHøye søkertall til PHS 2851 søkere har Politihøgskolen som sitt førstevalg. Mens totalt har 3423 personer søkt høgskolen. Dette er svært gledelig. Jeg føler meg trygg på at det bak tallene skjuler seg mer enn nok av dyktige politifolk. Vi har hatt en bevisst satsning på rekruttering over flere år. Å se at så mange viser interesse for politiyrket i etterkant er hyggelig, særlig etter en tid der dette stadig har vært oppe til kritisk vurdering. Tallene tyder på at Politihøgskolen oppfattes som en attraktiv og velrenommert utdanningsinstitusjon. Unge menneskers søken etter en trygg arbeidsplass kan også være en medvirkende årsak til de gode tallene, sier rektor ved Politihøgskolen, Hans Sverre Sjøvold. Gjennomsnittlig alder for søkerne er 22,8 år og andelen jenter er 38,7 prosent av totalt søkertall. Andelen søkere med minoritetsbakgrunn vil ikke være registrert før i slutten av mai. I år er første gang Politihøgskolen deltar i Samorda Opptak og dette har resultert i endringer både når det gjelder søknadsfrist og søknadsprosedyrer. Dette tallet er ikke sammenlignbart fra tidligere år fordi søkerne ikke har levert legeerklæring ennå. dermed vil tallet sansynlig synke. ble tatt inn rundt 60 studenter som ikke fylte minimumskravet for opptak. Assisterende rektor, Nina Skarpenes, ved Politihøgskolen svarer følgende om påstanden: Politihøgskolen opererer ikke med et minimumskrav til opptak. Alle som tas opp til PHS er fullt ut kvalifisert. Det betyr ikke at deres kompetanse er lik. Nemnda (opptaksnemnda red. anmerk.) kan nemlig etter en spesiell vurdering, foretatt på bakgrunn av ønsket om å sikre et representativt politi, dispensere fra ett eller flere av de formelle krav og på særskilt grunnlag tildele inntil 20 prosent av studieplassene til søkere som fremstår som personlig skikket for tjeneste i politi- og lensmannsetaten. I 2008 ble 69 studenter tatt opp på dette grunnlaget (16 prosent av total studentmasse). 90 prosent av gruppen på 69 var etnisk norske. Alle var de skikket. Opptaksnemnda har imidlertid vurdert en del av søkernes kompetanse som like verdifull for politiet som for eksempel et visst nivå av de fysiske testene. Det har over en periode versert rykter om at studenter med entnisk minoiritetsbakgrunn var overrepresentert blant de som kom inn under minstrekravet. Det viser seg ikke altså ikke å være riktig. Politiforum har fått kjennskap til tall som viser at de fagene de fleste stryker i, er idrett og strafferett/straffeprosess. 24 personer klarte ikke kravene i disse fagene i Snittkarakteren i de ulike fagene på Politihøgskolen ligger på C, mens det kun er i engelsk at karakteren B er gjennomsnitt. Tall fra Politihøgskolen viser også at menn stryker dobbelt så ofte som kvinner. Krevende studie Avdelingsleder Geir Normann Valaker ved Politihøgskolen deler ikke bekymringen om at kvaliteten på studentene blir dårligere av at opptaket økes. Han velger heller å fokusere på at fra første kull ved Politihøgskolen ble uteksaminert i 1995 og frem til 2008 har kun 54 studenter ikke fått vitnemål. Dette sier meg at nesten alle fullfører og at vi har faglig gode og motiverte studenter. Dessuten viser det seg at de som stryker og ikke har fått vitnemål, raskt «kommer tilbake» og består, sier Valaker. Men antall politistudenter som stryker er tre ganger så høyt som på andre høyskoler. Hva er din kommentar til det? Vi ønsker selvsagt at tallet skal ned, og har et mål om at flere skal bestå ved første forsøk, svarer Valaker. MENER POLITIHØGSKOLEN BAGATELLISERER Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mener de ansvarlige ved Politihøgskolen bagatelliserer det høye strykprosent-problemet. Dette er alvorlig og urovekkende og jeg mener skolen må ta problemet på alvor. Slik situasjonen er nå, gjør de ikke det, sier Arne Johannessen. Johannessen deler Anniken Mjaalands frykt for at strykprosenten vil bli høyere og kvaliteten på studentene dårligere hvis ikke skolen snart tar grep. Skolen må se på undervisningsopplegget sitt og oppfølgingen av studentene. Her trengs det åpenbart en evaluering, sier Johannessen og legger til: Det er stor spennvidde i fagene ved Politihøgskolen. På den ene siden skal du være i god fysisk form mens du samtidig skal ha teoretisk kunnskap pluss praktiske ferdigheter. Men det forsvarer likevel ikke at strykprosenten er så høy. MARS POLITIFORUM 15

16 felles nødmeldesentral SER IKKE PROBLEMET MED SAMLOKALISERING Politiet i Søndre Buskerud deler ikke skepsisen om en samlokalisering av nødmeldesentralene. Resultatet blir en helhetlig løsning med brann og helsetjenesten hvor publikum er vinneren. Tekst og foto Thomas Berg Målet er selvsagt å sikre best mulig tilgjengelighet, bedre ressursutnyttelse og bedre samhandling, sier prosjektleder Per Henriksborg i Søndre Buskerud politidistrikt. Søndre Buskerud blir landets første sted hvor det er inngått en avtale om samlokalisering av nødmeldesentralene brann, politi og helse. Men det er foreløpig ikke tatt noen endelig avgjørelse på om det blir ett felles nødnummer eller ikke. Målet er at prosjektet er oppe og står før sommerferien. En arbeidsgruppe har frist til å legge frem sin anbefaling til 1. juni. Etter dette vil det være opp til justisdepartementet og helse og omsorgsdepartementet å behandle saken videre. Regjeringen har likevel gitt klart uttrykk for at de ønsker seg ett felles nødnummer slik store deler av Europa har. Konklusjonen, som kom allerede i 2004, la regjeringen vekt på følgende: 112 bør innføres om eneste nødnummer i Norge Hele eller deler av nødmeldingstjenestens oppgaver bør organiseres som en felles tjeneste Nødmeldingstjenesten bør ha ett organisatorisk tilknytningspunkt Antall nødmeldesentraler bør reduserer betydelig (69 i dag red. anm) Elisabeth Aspaker fra Høyre sitter i Justiskomiteen på Stortinget og mener det er en klar fordel at ulike fagmiljøer sitter sammen, og hun ser ingen betenkeligheter med prosjektet i Drammen. Inntil noen kan motbevise meg om at dette ikke er en smart løsning, synes jeg dette er noe å bygge videre på. Jeg mener det er en kjempefordel at nødetatene sitter sammen, sier Aspaker. positive Tradisjonelt har det vært mye skepsis når det er snakk om samlokalisering mellom nødetatene og spesielt har representanter fra helseforetakene vært negative på grunn av taushetsplikten. Både politiet i Vestfold og Nord- Trøndelag har forsøkt på et lignende samarbeidsprosjekt med brann og helse, som det som nå gjøres i Drammen, men begge har strandet. Nå forsøkes det med en løsning hvor alle tre parter er positive og ser etter løsninger og ikke begrensninger. Vi har et klart ønske om et bedre tilbud til publikum og det er det som er det overordnede målet med dette prosjektet. Samtidig får vi en tettere kommunikasjon og forbedret samhandling mellom nødetatene, sier Henriksborg. Henriksborg er likevel tydelig på at de også står overfor flere utfordringer. Han trekker spesielt frem tre ulike etatskulturer som nå skal samarbeide. I tillegg har vi tre forskjellige tekniske plattformer og tre ulike geografiske operasjonsområder. Det kan by på utfordringer, men vi velger heller å se på hvordan vi sammen skal løse eventuelle problemer som oppstår, påpeker Henriksborg. Gevinster Ifølge Henriksborg er det store gevinster å hente ut av et samlokaliseringsprosjekt. Et bedre tilbud til publikum Bedre trippelvarslingsrutiner og kortere responstid Forbedret samhandling ved store hendelser (flom, naturkatastrofer, ulykker etc.) Kompetanseutvikling flinke folk i de tre etatene som kan dra nytte av hverandre Bedre ressursutnyttelse for samfunnet Nærhet styrker kommunikasjon Resultatet av dette prosjektet vil kunne ha direkte påvirkning på flere 16 P O L I T I F O R U M M A R S

17 SNART KLARE. Vi har et klart ønske om et bedre tilbud til publikum og det er det som er det overordnede målet med dette prosjektet, sier Per Henriksborg. nasjonale avgjørelser med tanke på fremtidig organisering av nødmeldetjenesten, sier Per Henriksborg. I Stortingsmelding nummer 22, Samfunnssikkerhet, kommer det frem at samlokaliseringen i Drammen bør gi et godt grunnlag for å kunne trekke ut erfaring og læring som både regjeringen og andre kan ha nytte av i arbeidet med å planlegge for felles nødmeldesentraler. 10 millioner Totalt har dette en kostnadsramme på litt i underkant av ti millioner kroner. Hvis man tenker langsiktig er det selvsagt store kostnadsbesparelser å hente ved å gjøre dette, mener Per Henriksborg. I dag er det 69 nødmeldesentraler i Norge. Dette antallet kan kuttes ned betraktelig. Et forslag som er lansert, er å ha en sentral pr innbygger i Norge. Dermed kan antallet ende ned på 10 sentraler på landsbasis. Dette vil frigjøre mye politifolk. Kristian Rosvold, daglig leder i Vestviken 110 IKS (Brann i Drammen), er positiv til samlokalisering mellom de tre blålysetatene og gleder seg til å «komme i gang». Jeg ser på dette som en god læringsarena for alle tre parter. Jeg er vant til å se etter løsninger og ikke problemer. Derfor mener jeg det er en god anleding for å gi publikum best mulig service, sier Rosvold. samlokalisering. - Vi mener det er en samfunnsøkonomisk gevinst ved å flytte sammen. Vi har funnet en løsning som gjør det mulig å ivareta taushetsplikten på en betryggende måte, sier han. Gode erfaringer I Finland, som i Norge, er det strenge krav til taushetsplikt rundt personopplysninger. Dette har vært et av argumentene i Finland rundt å gjøre myndighetenes samband avlyttingssikkert. Ikke bare behovet for å skjerme befolkningen fra å lytte på personopplysninger, men også for at sensitiv informasjon ikke fritt skal flyte fra etat til etat. I Virve, (Virve landsdekkende for finske nødetater, et digitalt sambandssystem for alle offentlige etater. Avlyttingsfritt for politiet og de andre involverte. Og nødetatene kan snakke sammen på ulykkesstedene), er de forskjellige samtalegruppene helt skjermet fra hverandre, og det er ikke mulig for politiet å lytte på samtaler helsepersonell imellom hvis det ikke er ment for politiet. MARS POLITIFORUM 17

18 felles nødmeldesentral FELLES NØDNUMMER OG NØDSENTRALER ER IKKE ET FREMSKRITT Seksjonsoverlege og leder for Akuttmedisinsk seksjon ved Haukeland Universitetssykehus, Guttorm Brattebø, er svært skeptisk til en sammenslåing av nødmeldesentralene for politi, brann og helse. Tekst og foto Thomas Berg Et nesten enstemmig helse-norge er mot forslaget om felles nødnummer og nødsentraler som ble fremmet i Stortingsmelding 22. Bakgrunnen for dette er det faktum at den medisinske nødmeldetjeneste stort sett fungerer godt, og at forslaget om felles nødsentraler (og da ikke i betydningen samlokaliserte sentraler som man nå vil forsøke i Drammen), vil bety et stort tilbakeskritt for publikums mulighet til å komme raskest mulig i kontakt med kvalifisert medisinsk hjelp, sier Guttorm Brattebø. Ifølge Brattebø er det en svært lav andel av anropene til 113 (under 10 prosent) er feile i den henseende at man ikke har behov for helsehjelp. Det betyr at publikum vet hvilket nummer de skal ringe ved behov for akutt helsehjelp. uforståelig Dette står i stor kontrast til situasjonen for 112-sentralene hvor 90 prosent er ikke-nød. Likevel hevdet politidirektør Ingelin Killengren på den forrige dialogkonferansen om felles nødnummer og nødsentraler, at mange av disse henvendelsene likevel krevde politimessig oppfølging. Det foreligger heller ingen utredning av hvilke konsekvenser forslaget vil ha, så vel operative som økonomiske. Det synes snarere som om hensynet til risikoen for svære katastrofesituasjoner har vært førende. Dette er uforståelig. Det er også verdt å merke seg at det er 113-sentralene og helse som i realiteten har mest erfaring med å takle dagliglivets mindre katastrofesituasjoner, og som gjør det daglig. Kun i et fåtall av hendelsene er det behov for samhandling med brann eller politi. Det er derfor helt feil å la disse situasjonene være grunnlaget for så omfattende endringer som Stortingsmeldingen legger opp til, sier Brattebø bestemt. Dårligere system Ifølge Brattebø skal nødetatene samhandle og ytterligere trening i bruk av konferansekobling og tettere møter for gjennomgang av reelle hendelser er løsningen, som ikke vil koste så mye. Seksjonsoverlegen understreker at det faktisk er et fåtall av de europeiske land som ikke har et eget nødnummer som går direkte til helse, i tillegg til 112. Og skulle man ringe 112 (eller 110) i Norge ved behov for helsehjelp er 113 kun et tastetrykk unna. Videre er det er umulig å unngå forlenget responstid i en felles nødsentral dersom ikke alle operatørene er helseutdannede. Det knyttes også stor bekymring til ivaretakelsen av taushetsplikt når tjenesten ikke er definert som helsehjelp. Dagens medisinske nødmeldetjeneste er underlagt helselovgiving, noe som gir befolkningen god rettssikkerhet, sier Brattebø og legger til: Sist, men ikke minst vil det være utenkelig at andre enn helsetjenesten selv skal ha styringsrett over våre ressurser. Ansvarsprinsippet har jo vært viktig i norsk beredskapssammenheng. Dette er også helt sammenfallende med politiets betraktninger om at det kun er operasjonssentralene som skal kunne iverksette respons fra politiet. Så la oss heller bruke tid og ressurser på å forbedre dagens system enn å kaste bort millioner på et nytt og dårligere system. Avventer Assisterende politidirektør Vidar Refvik bekrefter langt på vet at det vil bli vanskelig med en sammenslåing av nødmeldesentralene. Det er viktig å understreke at dersom politiet skal ha et ledelsesapprat, må det gjøres fra en operasjonssentral. Politidirektoratet kommer ikke til å ta noen avgjørelse før arbeidsgruppen har kommet frem til sin løsning 1. juni, sier Vidar Refvik. Tidligere statssekretær og nåværende politimester i Telemark, Anne Rygh Pedersen, ser positivt på samlokaliseringsprosjektet i Drammen. Jeg tror et slikt prosjekt totalt sett vil gi et bedre tilbud til publikum. Nettopp derfor mener je vi bør prøve det ut og jeg har også troa på dette. Men det ligger selvsagt masse krevende spørsmål som må løses, sier Anne Rygh Pedersen. Men i Finland får de det til å fungere. 18 P O L I T I F O R U M M A R S

19 TILBAKESKRITT. Felles nødsentraler vil bety et stort tilbakeskritt for publikum til å komme raskest mulig i kontakt med kvalifisert medisinsk hjelp, sier Guttorm Brattebø. MARS POLITIFORUM 19

20 Politikrisen UTSKJELT FOR ÅPEN RETT Marie Fonneland, Jan-Erik Kippe og to kollegaer mener de ble offentlig utskjelt og truet med retter gangsbøter av lagmann Wilhelm Omsted fordi de vernet om fritiden sin. I Borgarting lagmannsrett satt tre tiltalte i en drapssak og hørte alt. I forbindelse med en fremstilling i Borgarting lagmannsrett nylig, mener fire tjenestepersoner fra Oslo politidistrikt at de ble skjelt ut av lagmann Wilhelm Omsted. Årsaken var at tjenestemennene hadde bedt kjellermesteren på Tinghuset om avløsning klokka halv tre, da de ønsket å komme seg tilbake til arbeidsstedet innen arbeidsslutt. De varslet også lagmannen om dette, som tok det til etterretning og ville ta en pause til avløsningen kom. Men det dukket aldri opp noen avløsning. De involverte tjenestemennene gjorde det da klart at de ville avslutte dagen på politistasjonen ved arbeidstidens slutt. De hadde ikke blitt beordret til overtidstjeneste. Ifølge politiførstebetjent Marie Fonneland skal lagmannen ha vært meget irritert og ringt visepolitimester i Oslo, Sveinung Sponheim. Jeg oppfattet det hele som svært ubehagelig og vi ble nærmest presset til å bryte arbeidsmiljøloven, sier Marie Fonneland fra Manglerud politistasjon. Svært alvorlig Etter lunsj ga Fonneland på ny beskjed til rettsbetjenten om at de ønsket at han skulle anmode dommeren om en pause rundt klokka halv tre for avløsning. Men det kom ingen avløsning. Polititjenestemennene valgte derfor å ta de tiltalte tilbake i rettssalen fra cellene. Da retten hadde satt seg, sa lagmannen at saken hadde fått en liten forsinkelse som lett kunne ha blitt større. Han fortsatte med å kalle opp tjenestemennene til dommerskranken én etter én. Deretter skal han i krasse ordelag, ifølge tjenestemennene, sagt hva han mente om oppførelsen og forlangt personalia, samt truet de med rettergangsbøter. Dette gjorde lagmannen foran blant annet advokat Morten Furuholmen, aktor og de tre tiltalte i «Torshovdrap-saken». Lagmannen sa at dette var å anse som ordrenekt. Etter at han hadde sagt dette, fortalte han at han hadde vært i kontakt med Sveinung Sponheim, og at vi var beordret av ham til å bli i retten etter lagmannens vilje. Videre sa han at lagmannsretten anså dette som «svært alvorlig», «fullstendig uakseptabelt» Tekst og foto Thomas Berg og at det nå ble vurdert rettergangsbot til oss fire som var til stede, sier Marie Fonneland. Jan-Erik Kippe var også involvert i hendelsen i Tinghuset, og er oppgitt over måten lagmannen har opptrådt overfor politifolkene på. Det var ubehagelig. Jeg prøvde å snakke med lagmannen, men han var overhodet ikke interessert i å høre på meg. Det virket på meg som han mente vår fritid var lite verdt, sier Jan-Erik Kippe. Marie Fonneland 2 0 P O L I T I F O R U M M A R S