BRANNEN I LÆRDAL

Transkript

1 BRANNEN I LÆRDAL

2 Innledning Bakgrunn og hensikt Denne medieanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Lærdal kommune. Medieanalysen skal være en kartlegging og gi en forståelse av Lærdal kommunes profil i mediene i perioden etter Analysen skal være et verktøy oppdragsgiver kan ta i bruk for å evaluere sitt kommunikasjonsarbeid. Medieanalysen tar for seg mediedekningen i norske og utenlandske medier, og vil vektlegge medieomtalen i Norges toneangivende papir- og nettaviser samt mediedekningen i fjernsyn og radio. Analysen identifiserer milepælene i mediedekningen, hvilke vinklinger som preger dekningen og hvilke aktører som er mest fremtredende. I tillegg vil analysen se nærmere på Lærdal kommunes talspersoner og hvilke hovedbudskap de kommuniserer.

3 Milepæler i mediedekningen de første to ukene Brannvesenet får melding om brannen kl..54 De første mediene, som BT og Sogn Avis melder om brannen før midnatt Ordfører Jan Geir Solheim uttaler seg like etter midnatt og videre utover natten, og sender også ut en pressemelding Lærdal Kommune melder at de vil gjøre det de kan for å gi best mulig omsorg og omtanke. Oppretter pårørendetelefon og holder informasjonsmøte Talspersoner fra politiet, brannvesenet, hovedredningssentralen, Lærdal sykehus og Helse Førde uttaler seg natt til søndag. Telenor bekrefter at all mobiltelefoni og bredbånd er ute Politiet melder at det ikke er tegn til at brannen er påsatt Rådmann Alf Olsen sier alle som har mistet hjemmene sine er tilbudt husrom Lærdal kommune oppfordrer til lav strømbruk og Solheim forteller at det fortsatt ikke er trygt å ferdes mange steder NRK beklager dårlig dekning av brannen søndag formiddag Statsminister Erna Solberg besøker Lærdal Flere mediere skriver at Lærdal fikk kritikk i en brannrapport fra 013 Dårlig kommunikasjon med brannvesenet i Bergen Brannen i Lærdal og Flatanger kan koste 400 mill. Lærdal tilbyr Flatanger hjelp Ordfører Solheim ber om midler til gjenreisning Strømmen tilbake, men hovedlinje ødelagt Kripos leter etter årsaken Taushet rundt avhør av beboere Flammene blusset opp i terrenget Solheim: Brannen tok flere hus enn antatt Politiet vet hvor brannen startet familien ber om ro Kommunene er glad staten tar deler av regninga Politiet vet ikke hvordan brannen startet Kongeparet besøker Lærdal Generell fokus på brannvern, nødnett og lokale sykehus Lærdal nevnes i forbindelse med Flatanger Bent Høie skryter av Lærdal sykehus Nevnes i forbindelse med Flatanger og Frøya Diagrammet viser antall medieoppslag om brannen i Lærdal i perioden I løpet av de første to ukene publiseres det medieoppslag i norske medier. 3

4 Milepæler i mediedekningen hele perioden Brannen sprer seg Ordfører Solheim uttaler seg Telefonnettet er nede Tajik: - Brannen minnet om sårbarheten i våre kommunikasjonssystemer Brannene kan koste 400 mill Lærdal ber om mer penger Nevnes i forbindelse med Flatanger Sanner lover hjelp og raskt svar til Lærdal Storbrannene skal evalueres samlet Ordfører Solheim: To til fem år før Lærdal er gjenreist Fagforbundet advarer mot sentralisering viser til Lærdal Brannen har så langt kostet 5,4 millioner Ordfører Solheim frykter branntomter blir stående tomme Miljøminister Sundtoft besøker Lærdal ingen brannvernløfter Lærdal omtales i forbindelse med at droner skapte problemer for redningshelikopter Politiets har ikke funnet årsaken til brannen avslutter etterforskningen Lærdal ber om 50 millioner etter brannen Ordfører Solheim skuffet over fraværet av penger til Lærdal i revidert nasjonalbudsjett Lærdal får 19 millioner i krisehjelp Tajik kritiserer Anundsen for manglende gransking av Lærdal-brannen 0 18.jan 5.jan 01.feb 08.feb 15.feb.feb 01.mar 08.mar 15.mar.mar 9.mar 05.apr 1.apr 19.apr 6.apr 03.mai 10.mai 17.mai 4.mai 31.mai Diagrammet viser antall medieoppslag om brannen i Lærdal i perioden Totalt ble brannen i Lærdal omtalt i 6.69 medieoppslag i norske og utenlandske medier i perioden. I norske medier ble ulykken omtalt i totalt medieoppslag i perioden. 4

5 Typiske vinklinger Livedekning av brannen I løpet av den analyserte perioden dekker mediene alle mulige aspekter ved brannen i Lærdal, men det er like fullt noen historier som blir mer fremtredende og toneangivende for det overordnete bildet enn andre. Mediedekningen av brannen starter naturlig nok med opplysninger om selve hendelsen. I den første delen av dekningen handler det om å få ut så mye informasjon som mulig, og om å få bekreftet omfanget av brannen. Ettersom brannen pågikk såpass lenge, varte også denne delen av dekningen lenge. Etter at de faktiske forholdene er gjort rede for, rettes medienes fokus mot å prøve å forstå hva som virkelig skjedde og hvorfor. Denne saken blir raskt en «fellessak», en sak alle mediene setter som høyeste prioritet, og tempoet i dekningen blir også deretter. Dette bidrar naturlig nok til at saken utvikler seg raskt, ved å bevege seg kjapt fra rapportering om selve brannen til ulike vinklinger og stadig nye opplysninger, samt unike historier fra førsthåndskilder. Dette stiller igjen større krav til tilgjengeligheten og kommunikasjonen til de involverte partene. I løpet av det første døgnet kommer det fortløpende oppdateringer om omfanget av brannen, antall skadde, samt status rundt nett, telefon og strøm. Vinklingen på brannrapporten fra DSB i 013 som viste til mangler ved brannberedskapen i Lærdal, er et eksempel på hvordan en dekningen av en krise raskt utvider seg til forhold utenfor den faktiske situasjonen. En spørreundersøkelse utført av Norstat i 011 viser at 67 prosent oppgir at personlige bilder, historier og film fra en krise er viktigst for at de skal fatte interesse og engasjere seg i den. Alle disse elementene var tilgjengelig den første timen etter at brannen brøt ut. At de involverte måtte forholde seg til selve brannen parallelt med dekningen av den, gjorde jobben mer krevende for de som var tilgjengelig for mediene. At mediedekningen pågikk parallelt med redningsarbeidet ser man også i måten mediene fungerer som en informasjonskanal for å nå ut med meldinger underveis i arbeidet. Som når Telenor går ut og ber folk om ikke å belaste mobilnettet, og når Lærdal kommune oppfordrer til lavt strømbruk. VG Nett, VG Nett, Så fort brannen er helt under kontroll, begynner jakten på de unike historiene og svarene på hva som gikk galt og hvordan det skal unngås i fremtiden. 5

6 Typiske vinklinger Førstehåndskilder og unike historier Det er flere ulike vinklinger med utgangspunkt i rammede under og etter brannen. I krisesituasjoner er det gjerne begrenset tilgang til kilder, og uttalelser fra nødetatene blir bærende for medienes dekning. Sånn er det til en viss grad i dette tilfellet også, men i tillegg er det et helt lokalsamfunn med førstehåndskilder og unike historier. Disse oppslagene bygger opp under inntrykket av et lokalsamfunn som hjalp hverandre og mobiliserte alle krefter. «Uansett hvor vi snudde oss, var det noe som sto i brann», sier blant annet et øyenvitne til Dagbladet søndag formiddag. Overlege og professor dr.med. Lars Weisæth ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, påpeker i sine foredrag om krisesituasjoner at mestringen i stor grad avhenger av hvordan en opplever at det som skjer er begripelig og håndterbart. Derfor vil journalistene under en krisesituasjon forsøke å finne ny informasjon og nye vinklinger, i et forsøk på å gjøre situasjonen forståelig. I dekningen av Lærdalsbrannen ble lokalbefolkningen svært viktig i denne sammenhengen. Det samme kan man også si om tilgjengeligheten til ordfører Jan Geir Solheim. Takk til mannskapet og lokalsamfunnet Både kong Harald, Erna Solberg og ordfører Jan Geir Solheim takker redningsmannskapet og alle de frivillige søndag etter brannen. Tidlig søndag morgen ber Solheim om at folk må ta vare på hverandre. Disse vinklingene bidrar til at et menneskelig fokus på katastrofen blir mer fremtredende enn spørsmål om hvordan det kunne skje. Etterforskning Som nevnt på ble brannen raskt en fellessak som nesten alle de største redaksjonene rettet full fokus mot. Det medfører også at mediedekningen beveger seg raskt. Derfor ble det også vinklinger på etterforskningen av brannårsaken før brannen i det hele tatt var slukket. Det kommer tidlig frem at politiet vet hvor brannen startet, men de presiserer samtidig at de ikke vet årsaken til brannen og at de vil gjøre alt de kan for å finne det ut. Erstatning Det mest sentrale temaet for Lærdal kommune i månedene etter brannen, er bistand og erstatning. Kommunen får en rekke lovnader om hjelp i løpet av dagene etter brannen, både fra Erna Solberg og Jan Tore Sanner. I ukene og månedene etter brannen kommer det frem både hvor mye brannen så langt har kostet, hva det vil koste å gjenreise Lærdal, samt hvor mye støtte kommunen har bruk for. Ordfører Solheim er også tydelig på at svaret de får fra kommunaldepartementet i slutten av mai er skuffende. 6 Dagbladet.no, Dagbladet.no, VG,

7 Typiske vinklinger under etterspillet Mediene retter raskt fokus på ulike spørsmål som reises i forbindelse med brannen i Lærdal. Vi har sett i dekningen av andre kriser at ekstreme situasjoner vekker store diskusjoner. I dette tilfellet ble det rettet fokus mot blant annet nødnettet og digital sårbarhet, tiltak for verneverdige hus, samt sentralisering av nødetatene. Vinklingene drives både av mediene selv og av utspill fra politikere eller andre som ønsker tiltak i etterkant av brannen. Fokus på brannvern og verneverdige hus blir en fremtredende vinkling i etterkant av brannen. Mest kritisk for Lærdal kommune er omtalen av DSBs brannrapport fra april 013, der både Lærdal og Årdal får kritikk for sitt brannforebyggende arbeid. Det kommer også frem i omtalen at Lærdal har rapportert tilbake til DSB med en plan for forbedringer. Riksantikvar Jørn Holm uttaler søndag at brannen er tragisk for kulturarven, og i dagene som følger kommer vern av historiske trehus på dagsorden i en rekke regionale og lokale medier. For eksempel uttaler varabrannsjefen i Røros kommune til Arbeidets Rett at dette kunne skjedd på Røros. Flere lokale medier melder også om et ønske om fornyet brannfokus. Klima- og miljøminister Trine Sundtoft sier til Dagbladet 8.01 at brannsikring er kommunene og huseiernes ansvar, og at det må foreligge en plan før penger kan bevilges. Temaet reiser også spørsmål på Stortinget. Sundtoft besøker Lærdal 1. mars, men uten å kunne gi umiddelbare løfter om økt støtte til brannvern. Tapet av verneverdige hus er også noe som vekker internasjonal oppmerksomhet. Et annet tema, som også har kommet frem etter andre kriser de siste årene, er nødnettet. «Kommunikasjonen mellom nødetatene har vært en stor utfordring», forklarer justis- og beredskapsminister Anders Anundsen til NRK, og sier at nødnettet vil være bygd ut i hele landet i løpet av neste år. Direktoratet for nødkommunikasjon sier til VG få dager etter brannen at det nye nødnettet ikke ville blitt rammet av brannen. Også dette er et tema som får mye regional og lokal oppmerksomhet. Sentralisering av nødetater får også bred oppmerksomhet i etterkant av Lærdalsbrannen. Fylkesordfører Åshild Kjelsnes i Sogn og Fjordane sier til Nationen mandag etter brannen at hendelsen viste at lokalkunnskap er avgjørende. I en kronikk på NRK Ytring skriver Bente Øien Hauge i Folkebevegelsen for lokalsykehusene og leder i aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus at lokale nettverk og kompetanse var avgjørende for å berge både liv og bygninger. Senere advarer også Liv Signe Navarsete mot økt sentralisering. Hun får følge av flere som fremhever fordelene ved lokal kunnskap og advarer mot sentralisering, blant annet Fagforbundet samt flere medier. Etter brannen i Flatanger lover Erna Solberg å hegne om lokal beredskap, mens helseminister Bent Høie sier til TV at Lærdalsbrannen viste hvor viktig det er med lokale sykehus. Sitatet fra Høie blir lagt merke til, og SVs Audun Lysbakken viser til Lærdal når han i februar ber Høie om å stanse utviklingsplanen til Sykehuset i Telemark. Ordfører Jan Geir Solheim uttaler i mai at han tror erfaringene fra Lærdal vil være avgjørende i debatten om sentraliseringen av nødetatene. 7 Arbeidets Rett, NRK.no, NRK.no, 0.01.

8 Lærdal kommunes hovedbudskap Kommunens hovedfokus de første dagene er de som har mistet hjemmene sine eller på annen måte er rammet av brannen. Dette er tydelig både i den første pressemeldingen og i de første uttalelsene fra ordfører Jan Geir Solheim og andre talspersoner. Ragnar Værnes, direktør i Nutec beredskap og kriseledelse, har uttalt at «En krise er som en røntgenmaskin; hele verden får se hva virksomheter egentlig står for når det blåser som verst. Erfaringer fra inn- og utland viser at gode kommunikatører, samt de som er bedre øvet, i større grad enn andre kommer gjennom kriser ved troverdigheten i behold». Brannen rammer Lærdal kommune på et mellommenneskelig plan, og det er aldri noen tvil om troverdigheten til kommunens talspersoner. Ved siden av å opplyse om de faktiske forholdene gjennom natten og i dagene etter, gir kommunen klart uttrykk for at de prioriterer berørte. «Vi har en unik trehusbebygging med 170 hus i vernet område, men dette er ikke prioriteten vår nå. Det er liv og helse», sier Solheim til Dagbladet søndag formiddag. Lærdal kommune, oftest representert ved ordfører Solheim, fortsetter å oppdatere mediene og befolkningen om de rådende forholdene, og ytrer samtidig bekymring for de som ikke fikk tak i sine nærmeste på grunn av at mobilnettet var nede, og de som skal få se at hjemmene deres er nedbrent. Kommunens talspersoner er også påpasselig med å vise takknemlighet overfor den hjelpen de har fått, blant annet fra nabokommunene. Forskning viser at det finnes et sett med gitte forventninger til ledelsen ved en krise eller katastrofe. Publikum forventer rask og målrettet kommunikasjon, at de ansvarlige vet hva som foregår, at informasjon er korrekt og at de gir ofrene den hjelp de trenger. Dette er svært tydelig i kommunikasjonen fra Lærdal Kommune gjennom at de øverste lederne tidlig er tilgjengelig for mediene, at de fortløpende holder innbyggerne oppdatert, og i tillegg er tydelige på at de vil prioriterte de berørte. Samtidig er det ulike hensyn som må tas, slik at informasjonsbehovet ikke alltid kan bli møtt. Derfor holder kommunen informasjonsmøter, slik at alle skal få den samme informasjonen. Infomøter og pressekonferanser er en effektiv måte å styre informasjonsstrømmen slik at opplysninger kommer ut i kontrollerte former, og i tillegg rettferdig fordelt til journalister. I boka Media og krisehåndtering påpekes det imidlertid at konkurransen mellom redaksjoner fører til at få journalister er villig til å dele sine «geniale og dyptgripende» kritiske spørsmål med alle andre, og dermed ber de om eksklusivt intervju med hovedpersonene i kriseledelsen etter konferansen. Dette er også tydelig i dekningen av brannen, der de største mediene har egne intervjuer med Solheim i etterkant av pressemøtene. 8

9 Tydelige og tilgjengelige talspersoner Ordfører Jan Geir Solheim er omtalt eller sitert i over 0 prosent av alle oppslagene som omtaler eller nevner brannen i Lærdal. Dette er en høy andel og viser at Solheim, krisesituasjonen til tross, har vært svært synlig og tilgjengelig for mediene. De første timene og dagene er det ingen som uttaler seg mer om brannen enn Solheim. Han uttaler seg om alt fra den fortløpende situasjonen til strømbrudd og evakuering. Solheim viser omsorg både i ord og handling, for eksempel når han ber folk ta vare på hverandre. Omfanget av krisen, samt at den fortsatt pågikk og utviklet seg, gjorde at situasjonen var uoversiktlig og informasjonsbehovet enormt. Den kaotiske situasjonen førte til at både tilgjengelighet og presisjon ble viktig. Kommunens kommunikasjon de første timene handlet mer om fortløpende oppdateringer enn å kommunisere et bestemt budskap. Samtidig førte tilgjengeligheten til at kommunen fikk større kontroll på informasjonsflyten og dempet eventuelle spekulasjoner i en allerede uoversiktlig situasjon. I tillegg fikk kommunen både i den første pressemeldingen og de første uttalelsene poengtert at det viktigste på dette tidspunktet var de rammede. Etter hvert kommer det også frem at ordføreren selv var ute og knuste dører og hjalp folk ut. Det ble ikke funnet eksempler på uttalelser fra kommunens talspersoner som ble vridd eller tatt ut av sin sammenheng. Jan Geir Solheim Odd Helge Brugrand 384 Aftenposten.no, Den fortløpende kommunikasjonen fra talspersonene blir tydelig når man ser på medienes overskrifter de første dagene. En rekke av artiklene er vinklet på nettopp uttalelser fra ordføreren. Omtalen bærer preg av at bakgrunnen for uttalelsene først og fremst er å informere de berørte, og deretter å beskrive situasjonen for mediene. Etter at det blir klart at politiet ikke finner brannårsaken sier Solheim at befolkningen nå kan være trygge på at ingen har skyld i at brannen startet. Alf Olsen Antall oppslag Ved siden av ordfører Solheim er det informasjonsleder Odd Helge Brugrand og rådmann Alf Olsen som oftest uttaler seg for Lærdal kommune. Brugrand bistår blant annet med oppdateringer og faktaopplysninger, for eksempel med tall på skadde hus, og når innbyggerne kan vente strømmen tilbake. Til NRK Sogn og Fjordane sier han at det er mange spørsmål og mye informasjon, og at han ikke vil ha misforståelser. Derfor arrangerer kommunene informasjonsmøte der alle får den samme informasjonen samtidig. Alf Olsen opplyser om at alle som har mistet husene sine er tilbudt husrom. Dette vitner igjen om hva som er viktigst for kommunen. 9 Diagrammet viser hvilke av kommunens talspersoner som uttaler seg eller omtales mest i forbindelse med brannen i Lærdal i perioden I flere av oppslagene er det uttalelser fra flere av talspersonene.

10 Uoversiktlig krise, men ingen mediekrise 1. Søke- og kavefasen* Etter at de første nettavisene har rapportert om brannen går mediene inn i det som kan kalles en «søke- og kavefase», der medienes fokus er raskest mulig å finne ut hva som har skjedd og hvorfor. Krisepsykiater Lars Weiseth kaller dette «den gylne timen», der det er om å gjøre å definere situasjonen så raskt som mulig, og der mye av grunnlaget for vellykket krisekommunikasjon ligger (Olsen, Mathiesen og Boysen, 008). Det som er litt spesielt med denne situasjonen er at den første timen bare var starten på en lang og kaotisk kamp mot flammene. Lærdal kommune bistår imidlertid mediene fortløpende med oppdateringer og bidrar dermed til å styre informasjonsflyten i en allerede uoversiktlig situasjon. Tilgjengeligheten gjennom natten og utover dagen bidrar til å begrense den som kan kalles en «ryktefase» i krisen der informasjonen kommer fra alle kanter. Dette kan og tenkes å ha hindret spekulering i system- eller personfeil i de første timene etter ulykken. Lærdal Kommune er klar på at det i denne fasen handler om de berørte.. Helte- og skurkefasen Når alle hvem, hva og hvor-spørsmål er besvart, vil mediene gjerne lete etter muligheter for å utvide historien, og samtidig søke et bredere kildetilfang for å kunne utdype og øke forståelsen for hvorfor noe har skjedd. Etter som brannen rammet så mange, er det også mange mulige kilder og vinklinger. Historien utvides med nye vinklinger, f.eks. på problemene rundt nødnettet og strømstans, samt hvor brannen startet, men det utvikler seg aldri til en jakt på syndebukker. Spørsmålet om kommunen hadde fulgt opp kravene fra DSB ett år tidligere blir heller ikke fulgt opp av mediene. Før brannvesenet har kontroll på brannen, starer jakten på de personlige historiene, både om de som har hjulpet til og de rammede. Heltedyrkingen er langt mer fremtredende enn letingen etter en syndebukk i mediedekningen av brannen i Lærdal. Ordfører Jan Geir Solheim får selv en tydelig helterolle i dekning. 10 *Odd Einar Olsen, Espen Reiss Mathiesen og Marit Boysen, deler i boka Media og krisehåndtering (008) kriser inn i fire faser: 1. Søke og kave fasen,. Helte- og skurkefasen, 3. Kritikkfasen, og 4. Avslutningsfasen. Fasene er nyttige for å beskrive utviklingen i mediedekningen av brannen i Lærdal. 3. Kritikkfasen Noe av medienes oppgave er å ansvarliggjøre personer eller systemer som har sviktet, skriver Olsen, Mathiesen og Moysen (008: 18). Når brannen er under kontroll, kommer spørsmålene rundt hvor brannen startet og hvorfor. Det er også naturlig med spørsmål om dette på noen måte kunne vært unngått. I etterkant av brannen er det imidlertid lite direkte kritikk, og ingen kritisk omtale i forbindelse med huset brannen startet i. Det kommer riktig nok spørsmål om DSBs brannrapport, utstyrsproblemer og kommunikasjonsproblemer, men dette blir ikke et spor mediene følger videre i dekningen. Både politiet, brannvesenet og kommunens talspersoner bidrar til å besvare spørsmål fortløpende, og hindrer eventuelle spekulasjoner. 4. Avslutningsfasen Medietrykket opprettholdes i de fem første dagene, men ebber naturlig nok noe ut. Likevel er Lærdalsbrannen en gjenganger i nyhetsbildet utover våren, for eksempel i forbindelse med spørsmål om erstatning og bistand fra regjeringen. En sentral grunn til at omtalen fortsetter utover våren, er at brannen reiste flere generelle spørsmål, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Sentralisering av nødetatene, behovet for et nytt nødnett samt vern av trehusbebyggelser får bred oppmerksomhet i mediene. I slutten av april konkluderer politiet med at det ikke er mulig å finne årsaken til brannen.

11 De mest fremtredende aktørene Brannvesenet Politiet I de første artiklene om brannen melder mediene at alt av brannmannskap fra Lærdal, Årdal og Aurland har rykket ut. Senere kommer også mannskap fra Øvre Årdal, Sogndal, Gol, Voss og Bergen. Få timer etter at brannen har brutt ut sier vaktleder ved 110-sentralen i Sogn og Fjordane at brannvesenet ikke har kontroll på brannen og at de kjemper med alle tilgjengelige mannskaper. Vaktlederen understreker også hvor alvorlig brannen er, at hele sentrum står i fare for å brenne ned, og at strømbrudd og sambandsbrudd gjør jobben vanskeligere. I løpet av det første døgnet bidrar 110-sentralen og brannvesenet med statusoppdateringer. Et øyenvitne sier søndag til Bergens Tidende at han observerte brannvesenet streve med en vannpumpe og antyder at utfallet kunne vært et annet uten disse problemene. Brannsjefen i Årdal og Lærdal svarer imidlertid at han ikke kan se at det spilte noen rolle for utfallet. Nødetatene meldte for øvrig om store kommunikasjonsproblemer, og mannskapene måtte kommunisere på det analoge nødnettet med en begrenset geografisk rekkevidde. Brannsjefen i Bergen uttaler mandag etter brannen at de kunne sendt større styrker om de hadde kjent omfanget av brannen. I tillegg til brannvesenet og politiet, bidrar også Røde Kors, Sivilforsvaret og Norsk Folkehjelp med mannskap. Ved siden av Lærdal kommune og brannvesenet, er politiet blant de mest fremtredende aktørene i dekningen av brannen. Det første døgnet oppdaterer både politiet i Hordaland og Sogn og Fjordane mediene på den rådende situasjonen. Politiet holder også egne pressebrief og konferanser, som på mandag 0. januar, der regionlensmann Åge Løseth blant annet forklarer at den akutte redningssituasjonen er over og at de nå går over i en etterforskningsfase for å finne ut hvor og hvorfor brannen startet. I samme intervju forklarer de imidlertid at de har en formening om hvor brannen startet, men ikke hvorfor. Politiet forklarer også at de kommer til å gjennomføre avhør og trekke inn Kripos. Det kommer ingen spekulasjoner fra politiet om brannårsak på dette stadiet. På pressekonferansen forklarer politiet at de har snakket med de som bodde i huset der brannen startet, men uten å avsløre noe om hva som ble sagt. Det er også politiet som går ut og sier at droner forstyrrer helikoptrene i redningsarbeidet. I slutten av april opplyser politiet at storbrannen ikke lot seg oppklare på grunn av store skader der brannen angivelig startet. Det rettes ingen direkte kritikk mot politiet i forbindelse med brannen, og det er heller ingen tegn til at kommunikasjonen fra politiet strider mot kommunens kommunikasjon. 11 Kripos og DSB Kripos og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kommer på banen i forbindelse med etterforskningen og granskningen av brannen. Kripos kobles inn for deres kompetanse på brannetterforskning, mens DSB skal ta seg av granskningen. DSB gir først uttrykk for at de ønsker en uavhengig granskning, slik at de også får gransket sin egen rolle under krisen, men ender opp med å ta den selv. Mandag etter brannen kommer det frem at Årdal og Lærdal fikk kritikk i en rapport fra DSB i april 013, for ikke å ha et tilfredsstillende forebyggende arbeid med tanke på brann. Ordfører Jan Geir Solheim forklarer til BT at feilene har blitt utbedret. Mandag etter brannen uttaler DSB at de savner mer øving på alternative samband og økt samarbeid med frivillige radioamatører. Tirsdag 1. januar skriver Varden i sin leder at DSB-direktør Anne Rygh Pedersen kort tid etter brannen benyttet sjansen til å snakke om sitt forslag om å redusere antall 110-sentraler og samlokalisere dem til større enheter. Varden støtter brannsjefen i Skien som i NRK ga uttrykk for at Rygh Pedersen var vel raskt ute. Flere medier reagerer, bl.a. lederen i Firda 4.01, som påpeker at utspillet i beste fall er en udokumentert påstand, og i verste fall et forsøk på å slå politisk mynt på saken. Helsepersonell Antall personer som er skadet eller har vært innom sykehuset holdes oppdatert av kommunikasjonssjef Terje Ulvedal i Helse Førde. Ulvedal informerer i tillegg om bemanning og beredskap, og ber alt av helsepersonell, som har muligheten til det, om å komme på jobb. Han forklarer også at sykehuset i Lærdal har fungert som evakueringssenter, ettersom det var det eneste stedet som hadde strøm. I likhet med Lærdal kommune bruker Helse Førde mediene til å nå ut til folket. Helse Førde opplyser også at de har hatt store problemer som følge av at brannvesenet har brukt mye vann. Truls Hjellestad fra Lærdal sykehus informerer også om hvor mange som har vært innom sykehuset i løpet av natten.

12 De mest fremtredende aktørene Politikere Kongelige Politikernes utspill har en samlende funksjon under og like etter krisen, og en mer sankende karakter i etterspillet etter krisen. Statsminister Erna Solberg, Jens Stoltenberg og Signe Navarsete er blant politikerne som tidlig er ute med støtteerklæringer. Solberg sier blant annet til BT at vi som samfunn ikke kan verne oss mot alt, men at spørsmålet er om vi løser det best mulig når det skjer. Hun takker også nattens helter og kommenterer beredskapsnivået og fremtidige tiltak, samt forsikrer om at de vil bidra så godt de kan for å finne de gode løsningene. Mandag besøker hun Lærdal sammen med justisog beredskapsminister Anders Anundsen for å møte ledelsen i kommunen, redningsmannskaper og andre berørte. Helseminister Bent Høie skryter av Lærdal sykehus, og forsikrer om at det ikke er noen grunn til å legge ned sykehuset og understreker at den lokale beredskapen er viktig å ta vare på. Høie kan imidlertid ikke love et varig vern. Lærdal blir flere ganger trukket frem i forbindelse med sentralisering av sykehus og nødetater. Noen uker etter brannen uttaler Hadia Tajik at det haster med et digitalt sårbarhetsutvalg, og påpeker at brannen i Lærdal minnet om sårbarheten i moderne kommunikasjonssystemer. Også Tajik trekker inn Lærdal i forbindelse med diskusjonen rundt lokal beredskap. Fem måneder etter brannen kritiserer hun Anders Anundsen for manglende granskning av brannen. Fylkesmann i Sogn og Fjordane, Anne Karin Hamre, kritiserer regjeringen for å gjennomføre en for snever evaluering av brannen. Få dager etter brannen sier kommunalminister Jan Tore Sanner at departementet vil dekke all bistand Lærdal må kjøpe fra nabokommunene. I starten av februar lover Sanner hjelp og raskt svar på henvendelsen fra Lærdal kommune, og i mai sier han at kommunen får 19 millioner i støtte og understreker at departementet har vært opptatt av å strekke seg langt for å imøtekomme kommunens ønsker og krav. Ordfører Solheim er imidlertid skuffet over størrelsen på bistanden og vil invitere Sanner til Lærdal for å se konsekvensene av brannen. Kong Harald takker redningsmannskapene og de frivillige i et brev til ordfører Jan Geir Solheim dagen etter at brannen brøt ut. Mandag sier kronprins Haakon til NTB at han er imponert over redningsmannskapene og alle som har hjulpet til og stilt opp for hverandre under brannen. Torsdag etter brannen møter kongeparet helter og rammede fra brannen. Dronning Sonja sier til TV at hun er imponert over pågangsmotet og viljen til å se framover hos de som er rammet. 1 Teleselskaper Manglende mobildekning skaper problemer under redningsarbeidet. Kommunikasjonssjef Knut Sollid i Telenor forteller at hovedsentralen i Lærdal er brent ned og at flere basestasjoner er ute. Han sier også at han ikke tidligere har opplevd at både mobil og fasttelefoni er blitt slått ut av brann. Kort tid etter brannen må de også gå ut og be folk om ikke å belaste mobilnettet uten at det er svært viktig. Senere melder både Telenor og Netcom at de forsøker å løse kommunikasjonskrisen ved å sett opp mobile basestasjoner. Dekningssjef i NetCom, Tommy Johansen, sier til NRK at de skal jobbe på spreng for å få til en midlertidig løsning. Telenor melder i en pressemelding at de har etablert sin kriseledelse for å sikre at alle mulige tiltak settes i verk så raskt som mulig. Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor sier i etterkant at de måtte hatt et fjellanlegg for at brannen ikke skulle fått disse konsekvensene for mobilnettet.

13 Lokalbefolkningen i mediene «Utover den enkelte er altså et lokalsamfunn, og dermed hele Norge som nasjon rammet», skriver VG i sin lederartikkel mandag etter brannen. Dette er også et inntrykk man får gjennom dekningen av brannen i Lærdal, at den rammet hele nasjonen. Et bærende element i mediedekningen, spesielt etter at brannvesenet har fått kontroll på brannen, er unike historier fra rammede og øyenvitner. Dette er historier som alle kan relatere seg til, noe som også er det som kjennetegner en historie som varer; at den handler om alle. Dagbladet skriver søndag kveld om et ektepar som mistet alt de eide og kun hadde klærne de gikk i igjen, mens NRK samme dag har snakket med ei jente som forteller fra sykehussengen på Førde at hun skal gjøre alt hun kan for å hjelpe vennene sine. Det er vanskelig å vite hvordan lokalbefolkningen ble behandlet av mediene kun på bakgrunn av enkeltoppslag, men det er ingen klare tegn i omtalen som tyder på at mediene trengte seg unødig på. Det er vanlig at lokalmedier vil være mildere og mer positiv enn region- og riksmedier, men i dekningen av Lærdalbrannen får man et inntrykk av at lokaljournalistikken sprer seg utover, slik at også riksmediene gjengir de personlige historiene på en svært positiv og nær måte. Dette gjelder både omtalen av de rammede og redningsmannskapene. Slik ble heltedyrkingen og de unike historiene en dominerende tendens i dekningen, fremfor fokus på hvordan det kunne skje og hvem som skal holdes ansvarlig. Dette bygger opp under poenget i VGs lederartikkel, nemlig at hele Norge som nasjon ble rammet. Selvfølgelig var det også kritiske spørsmål, som spørsmål rundt DSBs brannrapport fra 013 og utstyret som ikke fungerte, men dette var ikke vinklinger som ble holdt gående over lengre tid. Disse kritiske vinklingene kastet ikke skygger inn i fremtiden slik vi har sett at en krise kan gjøre, f.eks. etter brannen på Scandinavian Star. Og lokalbefolkningen ble ikke tatt med inn i spekulasjoner rundt skyldsspørsmålet. At mediene baserer store deler av dekningen på rammede og involverte bringer også publikum tettere på hva krisen egentlig handlet om, som også Jan Geir Solheim var inne på; ikke hus og bygninger, men helse og mennesker. VG summerer også opp det inntrykket man har fått gjennom mediedekningen av lokalbefolkningen og redningsmannskapet i allerede nevnte leder: «Det er vanlige nordmenn som viser seg oppgaven voksen når alarmen går og som, ofte med fare for eget liv og sikkerhet, gjør en innsats når katastrofen rammer. Vi hadde vært så mye fattigere uten dem». 13

14 Hvordan dekket de ulike mediene ulykken? NRK Sogn og Fjordane Sogn Avis P4 BergensTidende.no Adresseavisen.no Firda.no Aftenposten.no Bergensavisen.no Sunnmørsposten Nett Byggeindustrien RomsdalsBudstikke Nett Avisen Agder Nett Fevennen.no Bergens Tidende SognAvis.no Dagbladet.no GudbrandsdølenDagningen.no Firda Altaposten.no TromsFolkeblad.no HarstadTidende.no VG Nett Hordaland.no Nettavisen Klassekampen.no NRK.no Aftenposten OpplandArbeiderblad.no Namdalsavisa.no Nordlys.no «Behovet for å sette verden på rett kjøl igjen krever en syndebukk. Det setter mediene på en hard prøve i kildearbeidet», skriver Per Olav Reinton i boka Fiksjon som fakta. En mediekommentar (004). Dersom de profesjonelle aktørene legger lokk på saken vil mediene selv lete etter andre innfallsvinkler, og kombinert med behovet for å plassere skyld kan dette lett prege nyhetsbildet. Det er nærliggende å tro at Lærdal kommunens tilgjengelighet helt fra starten bidro til at skyldspørsmålet ikke ble hovedsporet i nyhetsdekningen. Historien i mediene ble heller fokusert på innsatsen som ble lagt ned av redningsmannskapet samt måten lokalbefolkningen viste seg på når krisen sto på som verst. Oversikten til venstre viser medier med over femti oppslag i forbindelse med brannen i Lærdal. Grunnen til at nettutgavene til lokalmedier som Altaposten og Troms Folkeblad kommer såpass høyt på lista, er at de publiserer mange NTB-meldinger. I alt ble brannen i Lærdal omtalt av 408 ulike norske medier. De lokale og regionale mediene, som Sogn Avis, Firda, NRK Sogn og Fjordane og Bergens Tidende, fulgte situasjonen svært tett og dekker alle aspekter ved brannen. Ved siden av oppdateringer rundt situasjonen, samt publisering av NTB-meldinger, ser vi at flere regionale og lokale medier laget lokale vinklinger med utgangspunkt i brannen i Lærdal. Dette er for eksempel artikler som undersøkte brannvernet på ulike tettsteder, som i Valdres, Hoksund, Telemark, Sarpsborg og Bergen. Typisk for flere av disse stedene er at også de har verneverdige hus. I tillegg reises spørsmålet om sentralisering og lokale nødetater i flere aviser. Brannen i Lærdal er også tema i flere lederartikler i uken etter brannen. 14

15 Debatt om mediedekningen Brannen i Lærdal ble gjenstand for massiv medieoppmerksomhet, og i kjølvannet av slik dekning er det ikke uvanlig at det oppstår debatt om medienes egen rolle. Særlig i saker av stor samfunnsmessig betydning er slik debatt vanlig, og inngår som del av den totale mediedekningen av saken. I forbindelse med brannen i Lærdal var det to ulike forhold som utpekte seg og som det oppsto debatt rundt; Bruken av droner og NRKs dekning av brannen. Den største debatten omkring mediedekningen av Lærdals-brannen dreide seg om bruken av droner. Slike droner forstyrret brannhelikoptrene og skapte dermed problemer for redningsarbeidet. Samtidig kjøpte flere medier, blant annet TV og VG, bilder tatt av droner. Luftforsvaret bestemte seg etter hvert for å anmelde en person som brukte en drone over brannområdet i Lærdal, for å statuere et eksempel. Den offentlige diskusjonen om dette foregikk både i populærmedier og i bransjemedier som fagbladet Journalisten. Både enkeltpersoner i bransjen, presseorganisasjonene og representanter for mediehusene tok standpunkt i debatten. Mediedekningen av droner blusset opp igjen i april, da Nasjonal Sikkerhetsmyndighet vedtok å åpne for bruk av droner uten spesialtillatelse. Totalt ble bruken av droner over brannområdet i Lærdal omtalt eller nevnt i over 150 medieoppslag i den analyserte perioden (18. januar til 31. mai 014). Til tross for den massive mediedekningen av brannen i Lærdal, var det lite kritikk av omfanget, slik det av og til har vært i andre saker av lignende karakter. Krisepsykologene Marianne Straume og Unni Heltne kommenterte imidlertid TV s gjenbruk av bilder, i Bergens Tidende : «På TV Nyhetskanalen rullet bilder av brennende hus i nattemørket i Lærdal over skjermen nærmest kontinuerlig i de første dagene etterpå. Denne formen for pressedekning er en del av dagens medievirkelighet og vanskelig å få gjort noe med, men vi frykter at en så massiv visuell dekning av ulykker og katastrofer kan ha negativ virkning, spesielt på barn», Psykologene kom ikke med direkte kritikk av mediedekningen, men påpekte de potensielle skadevirkningene på barn, viste til forskning på temaet og kom med innspill til hvordan voksne kan ivareta barns behov i forbindelse med mediedekningen av katastrofer. «Landets statseide og lisensfinansierte kringkaster og desidert største nyhetsorganisasjon valgte å sende skøyter, langrenn og alpint på sine tre kanaler i timevis, før det gikk opp for dem at Lærdal ligger i Norge», skrev kommentator Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende Han var kritisk til NRKs mediedekning av brannen i Lærdal, og mente det var ufølsomt og krenkende at statskanalen ikke prioriterte nyheter fra brannen høyere. Andre bransjefolk påpekte også hvordan TV var alene med sine ekstrasendinger, og det ble reist kritikk mot NRK som en Oslo-sentrert redaksjon. 15

16 Utenlandsk mediedekning Sverige Danmark Storbritannia Island USA Australia Finland Frankrike India Canada Nederland Sør-Afrika Nigeria Venezuela Filippinene Mexico Italia Russland Iran Qatar Medietype Kilde Total Nett Morgunblaðið 11 Nett Jyllands-Posten 9 Nett Danmarks Radio 9 Nett Dagens.dk 9 Nett Aftonbladet 8 Nett Kristeligt Dagblad 8 Nett BBC 8 Nett Norra Skåne 8 Nett TV 8 Nett Metro Diagrammet viser i hvilke land brannen i Lærdal ble omtalt. Totalt ble brannen omtalt i 58 medieoppslag i 3 forskjellige land utenfor Norge. Det var hovedsakelig i Europa brannen ble dekket, og hele 86 prosent av omtalen ble publisert av medier i Norden. Tabellen viser hvilke ti utenlandske medier som publiserte flest artikler om brannen i Lærdal. Islandske Morgunblaðið var den redaksjonen som publiserte flest oppslag om brannen. I tillegg til å holde sine lesere fortløpende oppdatert på utviklingen i saken, hadde Morgunblaðið også egenproduserte reportasjer fra Lærdal. Blant annet satte avisen et kritisk søkelys på den omfattende evakueringen. I denne artikkelen lot avisen innbyggere i Lærdal komme til orde med påstander om at flere bygninger kunne vært reddet dersom ikke befolkningen hadde blitt evakuert, fordi folk da kunne ha hjulpet mer til med slukkingen ( ). I Danmark ble leserne holdt oppdatert på utviklingen gjennom norske NTBs dekning, fordi danske Ritzau samarbeider med NTB. I Sverige ble brannet dekket fortløpende av det svenske telegrambyrået TT, og en stor del av de svenske artiklene bygger på TTs rapportering. Både danske og svenske medier hadde overskrifter vinklet på antall personer fraktet til sykehus, at flere av bygningene var verneverdige, at innbyggerne selv hjalp til med å slukke brannen, at brannen etter hvert kom under kontroll og senere også antatte kostnader knyttet til katastrofen. I tillegg til kildene på lista over, ble brannen dekket i flere store medier verden over. For eksempel hadde Fox News to artikler om at en rekke bygninger var gått tapt som følge av en brann i et historisk område, Le Monde hadde et oppslag om at en norsk landsby med status som verdensarv sto i flammer, mens Wall Street Journal skrev at en brann ute av kontroll ødela mange nordmenns hjem. 16

17 Medietrykk sammenlignet med lignende saker Diagrammet og tabellen viser medietrykket den første måneden etter brannen i Lærdal sammenlignet med tre dødsulykker og to andre storbranner de siste årene. Det er ikke mulig å finne helt sammenlignbare hendelser, men brannen i Lærdal har en del til felles med både dødsulykkene og de andre brannene. Alle disse hendelsene var ulykker og ikke følger av ønskede handlinger, slikt som mord eller terror. Alle ulykkene og brannene hadde også til felles at profesjonelle aktører måtte ta hånd om krisehåndteringen. Det finnes også avgjørende ulikheter: Ulykkene som er benyttet som sammenligningsgrunnlag førte til at mennesker døde, noe som ikke var tilfelle ved brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya. 100 Antall oppslag første måned Jernbaneulykken på Sjursøya (3 døde).301 Flyulykken på Kebnekaise (5 døde) Helikopterulykken på Sollihøgda ( døde) Brannen i Lærdal (ingen døde) 5.0 Brannen i Flatanger (ingen døde) Brannen på Frøya (ingen døde) Medietrykket i tiden etter de ulike hendelsene var svært varierende som tallene viser er antall omkomne ingen indikator. Det er snarere hendelsenes karakter og ulike elementer i sakskomplekset som spiller inn, og krisehåndteringen er selvsagt også avgjørende for hvordan mediebildet utvikler seg. Det er nærliggende å påpeke at det var forhold ved brannene som ingen av de andre sakene ble påvirket av; Ulykkene som er brukt som sammenligningsgrunnlag var allerede over da de ble kjent i mediene, mens brannene spredte seg mens mediene dekket dem. Mye av omfanget og konsekvensene av brannene var derfor ukjent underveis i perioden, og problemene og skadene var vidtrekkende og uvanlige i norsk sammenheng. Dette bidro til at medieomtalen holdt seg stabilt høy lenger enn ved ulykkene. At brannen i Lærdal var den første av de tre store brannene bidro antageligvis til at denne brannen fikk desidert mest omtale av de tre brannene. Medieomtalen av helikopterulykken på Sollihøgda preget det norske mediebildet i dagene før brannen i Lærdal. Da det ble kjent at Lærdal sto i brann, ble det raskt mindre oppmerksomhet rundt helikopterulykken, noe fallet i antall artikler om helikopterulykken etter fire dager illustrerer Sjursøya Kebnekaise Sollihøgda Lærdal Flatanger Frøya

18 Medietrykket sammenlignet med andre saker Brannen i Lærdal var en av Norges mest omtalte hendelser i starten av 014. Hvert kvartal gjør Retriever en undersøkelse kalt Agenda Tracker, som avdekker hva som er landets ti største nyhetssaker, og i første kvartal 014 var brannen i Lærdal den 6. største nyhetssaken i landet. De fem sakene som var mer omtalt enn Lærdals-brannen i samme periode var OL i Sotsji, uroen i Ukraina og Russlands annektering av Krim, debatten rundt reservasjonsrett for fastleger og at Ole Gunnar Solskjær ble manager for fotballaget Cardiff. På oppdrag fra Retriever har selskapet YouGov utført en spørreundersøkelse i et landsrepresentativt utvalg. Undersøkelsen viser at Lærdalsbrannen gjorde stort inntrykk på nordmenn 54 prosent svarer at brannen gjorde inntrykk på dem, og at de ble triste eller opprørte av nyheten. Av de ti største nyhetssakene i første kvartal 014, var det bare uroen i Ukraina som gjorde større inntrykk (60 prosent). Det var ingen annen sak i Norge som gjorde folk mer triste i løpet av denne perioden enn Lærdals-brannen 94 prosent av befolkningen oppgir at brannen gjorde dem triste. I spørreundersøkelsen ble folk også spurt hva de syntes om mediedekningen av de ti største nyhetssakene i første kvartal 014 (se diagrammet under). Som diagrammet viser var det ingen annen sak folk flest var så fornøyd med mediedekningen av som Lærdals-brannen totalt 70 prosent er svært fornøyd eller fornøyd med dekningen. Denne medieanalysen har vist at mediedekningen av Lærdals-brannen var massiv og relativt lite kritisk, og funnene fra spørreundersøkelsen tyder på at befolkningen satte pris på dette. Brannen i Lærdal OL i Sotsji Flyletingen Situasjonen på Krim Uro i Ukraina Solskjær i Cardiff Reservasjonsretten Rettsaken i Kongo Krisen i Syria Ledervalg i SP Svært god Svært dårlig Vet ikke 18

19 Viktigste funn Brannen i Lærdal ble omtalt i oppslag i norske medier i perioden Saken førte til et større medietrykk enn i andre sammenlignbare saker, målt i antall medieoppslag. Lærdal kommune lyktes i stor grad med å prege mediedekningen under og i etterkant av brannen i Lærdal. Kommunens talspersoner, og spesielt ordfører Jan Geir Solheim, var svært synlig under selve brannen og hadde stor gjennomslagskraft. Talspersonene var tydelige på at det var de berørte som hadde høyeste prioritet, noe som også er synlig i overskriftene det første døgnet. De første mediene var ute med nyheten før midnatt den 18. januar, og resten fulgte raskt etter. Brannen ble en «fellessak» for redaksjonene, som satte inn store ressurser på dekningen. Ved siden av den fortløpende dekningen av brannen, var det fokus på øyenvitner og rammede. I etterkant av brannen ble saken vinklet på konkrete og generelle problemer med nødnettet, brannvern og sentralisering av nødetater. Denne dekningen ble drevet både av mediene selv og av utspill fra politikere. Mediedekningen førte til debatt om bruken av droner, og det var også en diskusjon rundt NRKs dekning. I denne saken var heltedyrkingen langt mer fremtredende enn letingen etter en syndebukk. Både redningsmannskap og frivillige har fått mye skryt, og ordfører Solheim trekkes frem blant heltene. Det er ingen medier som skiller seg ut som spesielt kritiske. Selvfølgelig er det reist kritiske spørsmål, blant annet i forbindelse med DSBs brannrapport fra 013, utstyrsproblemer og kommunikasjonsproblemer, men disse vinklingene blir ikke toneangivende spor i dekningen av brannen. Brannen i Lærdal var den 6. største nyhetssaken i landet i første kvartal i 014. Kun uroen i Ukraina gjorde større inntrykk på folk enn Lærdalsbrannen. 70 prosent av de spurte i en undersøkelse utført av YouGov var svært fornøyd eller fornøyd med mediedekningen. Samlet sett har Lærdal kommune håndtert medie- og kommunikasjonsutfordringen uvanlig godt, med tanke på de begrensede informasjonsressursene en såpass liten kommune har til rådighet. 19

20 Retriever Om Retriever Retriever er Nordens ledende leverandør av blant annet medieovervåkning, verktøy for redaksjonell research og medieanalyse. Retriever har kunder i alle segmenter av nordisk næringsliv og offentlig forvaltning, og er heleid av norske NTB og svenske TT. KRISTINA NILSEN Nordisk analysesjef kristina.nilsen@retriever.no Tel Mobil: HÅVARD NERVIK Medieanalytiker havard.nervik@retriever.no Tel Mobil: RETRIEVER NORGE Postadresse: P.B 9 Sentrum 0101 Oslo Besøksadresse: Havnelageret Langkaia 1 5. etg. oppgang A