Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL.

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen Starter med befaring kl i Espedalen jfr. Sak 20/13 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 18/13 REFERATSAKER PLANUTVALGET Sak 19/13 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET Sak 20/13 KLAGE PÅ PLANUTVALGETS VEDTAK OM FLYTTING AV FESTEPUNKT PÅ TOMT 12 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR WIEGAARD SKOG I ESPEDALEN Sak 21/13 BOLIGPARTNER AS - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSBESTEMMELSENE FOR BOLIG PÅ GNR/BNR 224/188 I FJERDUMSGRENDA. TILTAKSHAVER S.ELVESTRAND OG I. HAUGLI Sak 22/13 SØKNAD OM FORNYET LØYVE TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED VEDLIKEHOLD AV MOSSJØBUA 2013 Sak 23/13 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM G/BNR 45/6 BJERKHAGELIA SØKER: ØSTEN OWREN Sak 24/13 REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT - 2. GANGS BEHANDLING Sak 25/13 SAMEIET BREDDAM, ÅROS- KLAGE PÅ AVSLAG, FRADELING AV NY HYTTETOMT FRA G/BNR 205/29 PÅ AUSTLID. Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristianse Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/500 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 18/13 Planutvalget Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER PLANUTVALGET Vedlegg: Skriv fra Fylkesmannen i Oppland (ref.sak 2) Skriv fra Fylkesmannen i Oppland av (ref.sak 3) 1. Status drift og anlegg teknisk enhet. 2. Ref. skriv av fra Fylkesmannen i Oppland. Tilbakemelding Forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunal planer. 3. Ref. skriv av fra Fylkesmannen i Oppland. Vedtak i klagesak Pålegg om tilknytning til kommunalt vann- og avløpsnett for gnr. 227/1 og 228/1. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretnig. Side 2 av 34

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/502 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 19/13 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 54/13 TEK//BJNY GNR 148/2 Arkitektkontoret Streken AS, oto@arkitektstreken.no Søknad innvilget IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR BYGNINGER OVER NÆRINGSAREALET - G/BNR 148/2 HASLUM TERRASSE VED SEG.BRU TILTAKSHAVER: GELECEK AS 13/ DS 55/13 TEK//JMHO GNR 211/34 sigvartsen DESIGN, Nordtvetveien 21, 0953 OSLO Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 211/34 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GLÅMHAUGEN 32 TILTAKSHAVER: LENNART OG CHRISTINE OPLAND LORENTZEN 12/ DS 56/13 TEK//JMHO GNR 131/45 RAM arkitektur as, ved Håvard Hagen Søknad innvilget IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR VENTILASJONSARBEIDER PÅ OMBYGGING AV LOFT TIL TO LEILIGHETER, G/BNR 131/45 I HOLSBAKKAN 2, FOLLEBU. TILTAKSHAVER: SKOGVANG EIENDOM AS 13/ DS 57/13 TEK//BJNY GNR 132/153 Älvbyhus Norge AS, Postboks 2008 Høyden, 1520 MOSS Søknad innvilget TILLATELSE TIL OPPFØRING AV BOLIG PÅ G/BNR 132/153 I TURRSVEVEGEN 20 I FOLLEBU TILTAKSHAVER ESPEN BROBAKKEN OG ELISABETH GRANDE 13/ DS 58/13 TEK//JMHO GNR 207/31 Svein Fyksen, Baklivegen 2006, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/31 OPPFØRING AV GARASJE SOM TILBYGG TIL ENEBOLIG I BRUVANGSVEGEN 15, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: SVEIN FYKSEN 13/ DS 59/13 TEK//JMHO GNR 139/33 Torild og Paal Østmo, Øvre Ullern Alle Terrasse 65, 0380 OSLO Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 139/33 OPPFØRING AV ANNEKS I MYSUVEGEN 13 PÅ SØR-SKEI TILTAKSHAVER: PAAL OG TORILD ØSTMO Side 3 av 34

4 Sak 19/13 13/ DS 60/13 TEK//BJNY GNR 236/9/4/2 Siv.ing. Knut Byfuglien, Bakkalykkja 7, 2614 LILLEHAMMER Søknad innvilget TILLATELSE TIL INNBYGGING AV VERANDA I 2. ETG PÅ SKEIBO PEER GYNTVEGEN 28 B G/BNR 236/9/4/2 TILTAKSHAVER KJELL ÅGE OLSEN 13/ DS 61/13 TEK//BJNY GNR 180/1 Stein Vasrud, Musdalsvegen 47, 2635 TRETTEN Annet forslag vedtatt NEDLEGGELSE AV MIDLERTIDIG BYGGE- OG DELEFORBUD PÅ G/B/FNR 180/1/3 ELKJÆRVEGEN 51 PÅ SLÅSÆTRA. REKVIRENT: STEIN I. VASRUD 12/ DS 62/13 TEK//BJNY GNR 180/1 Stein I Vasrud, Musdalsvegen 134, 2635 TRETTEN Annet forslag vedtatt NEDLEGGELSE AV MIDLERTIDIG BYGGE- OG DELEFORBUD PÅ G/BNR 180/1/11 SLÅSETERVEGEN 11 REKVIRENT STEIN I. VASRUD. 13/ DS 63/13 TEK//SMBR GNR 7/12 Mjøs-snekkern, Davy Ashcroft, Jørstadmovegen 201, 2608 LILLEHAMMER Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 7/12 OPPFØRING AV GARASJE, ULSRUDVEGEN 215 I VESTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER: ANITA DALEN 13/ DS 64/13 TEK//SMBR GNR 238/1/189 Arne Solberg, Treahøgda 205, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad avslått AVSLAG - G/BNR 238/1/189 OPPFØRING AV TAKOVERBYGG OVER VERANDA PÅ HYTTE I GAUSDAL STATSALMENNING. TILTAKSHAVER: ARNE SOLBERG 13/ DS 65/13 TEK//JMHO GNR 224/60 Solveig og Knut Brendhaugen, Kolbotnvegen 60, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/60 OPPFØRING AV GARASJE I KOLBOTNVEGEN 60, FOLLEBU TILTAKSHAVER: SOLVEIG OG KNUT BRENDHAUGEN 13/ DS 66/13 TEK//SMBR GNR 132/172 Hellvik Hus Romerike AS, Energivegen 5, 2069 JESSHEIM Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 132/172 OPPFØRING AV ENEBOLIG, TURRSVEVEGEN 24 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR FOLLEBU SENTRUM(TIDLIGERE BØRRESENLYKKJA).TILTAKSHAVER: CATO KVAMME OG ANE ØYGARDEN Side 4 av 34

5 Sak 19/13 11/ DS 67/13 RÅD//JOSY X53 NVE, Pb. 4223, Region øst, 2307 HAMAR Søknad innvilget VV10842 FLOM- OG EROSJONSSIKRING BREIGUTUBEKKEN, OLSTAD - DISPENSASJON 11/ DS 68/13 RÅD//JOSY X53 NVE, Region øst, Pb 4223, 2307 HAMAR Søknad innvilget VV10849 EROSJONSSIKRING LANGS JØRA VED SVATSUM - DISPENSASJON 11/ DS 69/13 RÅD//JOSY X53 NVE, Region øst, Pb. 4223, 2307 HAMAR Søknad innvilget VV10843 EROSJONSSIKRING VED BRUSTUGU BRUK, SVINGVOLL - DISPENSASJON 13/ DS 70/13 TEK//BJNY GNR 131/4 Søstrene Lavendel, Gausdalsvegen 1142, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL OPPSETTING AV SKILT FOR SØSTRENE LAVENDEL PÅ G/BNR 131/4 I FOLLEBU. 13/ DS 71/13 TEK//JMHO GNR 34/89 Karen Johanne Verne, Flatavegen 30,2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 34/89 OPPFØRING AV GARASJE I FLATAVEGEN 30, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER KAREN JOHANNE VERNE 12/ DS 72/13 LAND//GHVE GNRLG 107/2 Statskog SF, Postboks 63 Sentrum, 7801 NAMSOS Søknad innvilget FRADELING FRA G/BNR 107/2 I GAUSDAL KOMMUNE 13/ DS 73/13 TEK//GUKV K23 &00 Jon Heggen, Heggenvegen 8, 2656 FOLLEBU Søknad avslått SØKNAD OM TILLATELSE TIL BRENNING AV HALM Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Delegasjonssakene tas til etterretning. vedtak: Side 5 av 34

6 Gausdal kommune 6 Ark.: GNR 108/5 Arkivsaksnr.: 12/1345 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 10/13 Planutvalget /13 Planutvalget Saksbehandler: Gudmund Forseth KLAGE PÅ PLANUTVALGETS VEDTAK OM FLYTTING AV FESTEPUNKT PÅ TOMT 12 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR WIEGAARD SKOG I ESPEDALEN Vedlegg: 1. Utsnitt av godkjent reguleringsplan M 1: Planutvalget saknr. 10/13 m/ vedlegg. 3. Utsnitt av revidert plankart datert , der tomt nr. 12 er justert i henhold til planutvalgets vedtak i saknr. 10/13. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: 1. Klagebrev datert fra Elisabeth Haugen Rønning. Planutvalget godkjente den , saknr 10/13, mindre endring i reguleringsplan for Wiegaard skog i Espedalen, som blant annet omfattet flytting av festepunkt på tomt nr. 12. Elisabeth Haugen Rønning som har hytte på nabotomta, nr. 13, feste nr. 39 under gnr 108 bnr 5. har påklaget vedtaket. I hovedsak begrunnes klagen med at det blir for liten avstand mellom tomtene. Etter administrasjonens vurdering tilfører ikke klagen saken nye opplysninger som gir grunnlag for å endre planutvalgets vedtak. Foreliggende klage foreslås ikke tatt til følge og oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. SAKSOPPLYSNINGER: Planutvalget godkjente den , saknr 10/13, mindre endring i reguleringsplan for Wiegaard skog i Espedalen. Det enstemmige vedtaket lyder som følger: «Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes mindre endring i reguleringsplan for WIEGAARD SKOG, slik som omsøkt av Jøra Bygg AS og i henhold til vedlagte situasjonskart datert , med unntak av punktfeste nr. 43 som justeres 3 meter i nordøstlig retning mot vegen i forhold til plasseringen på situasjonskartet.» Side 6 av 34

7 Sak 20/13 Særutskrift av planutvalgets behandling og vedtak om å godkjenne endringen i reguleringsplanen, samt opplysninger om klageadgang ble tilsendt berørte parter i brev datert fra Gausdal kommune. Det foreligger skriftlig klage på vedtaket fra Elisabeth Haugen Rønning, som har hytte på nabotomta, nr. 13, feste nr. 39 under gnr 108 bnr 5. Klagen som er fremsatt innen klagefristens utløp, er datert , og journalført her , journalnr. 12/ Fra foreliggende klage gjengis følgende: «Som nærmeste nabo til tomt 12, vil vi sterkt understreke vår misnøye med vedtaket om mindre endring til reguleringsplanen. Det foreligger ikke situasjonsplan som viser hvordan disse endringene vil påvirke avstanden mellom vår tomt og tomt 12, og dette er en så vidt vesentlig del av denne prosessen, at vi vil insistere på denne legges frem! Videre, ønsker vi en befaring på stedet, slik at vi med sikkerhet, vet hvor punktfestet på tomt 12 blir plassert. Vi må også få et konkret svar på hvilket av kartene vi skal forholde oss til, om det er det opprinnelige kartet som vi tegnet inn hytta vår på, eller om det er de nye kartene. Ser man på de andre tomtene i hyttefeltet, er det ingen andre steder hvor det blir så vidt tett mellom eiendommene, og det var heller ikke slik det skulle være for vår del, når vi kjøpte i Wiegaard Skog. Slik vi ser det, vil en eventuell kjøper av tomt 12, være nødt til å plassere bygningene så tett inntil oss som overhodet mulig, dersom det ikke og skal lempes på kravene om at det ikke skal foretas inngrep i terrenget.» VURDERING: Det vises til at forslaget om mindre endringer i reguleringsplanen har vært sendt på høring til alle berørte parter. Alle de berørte hytteeierne i området har hatt anledning til å uttale seg og komme med merknader. Videre viser administrasjonen til at Rønning sendte inn klage/merknader til forslaget til endringer i forbindelse med høringen. Merknadene ble vurdert og tatt stilling til i forbindelse med behandlingen i planutvalget , saknr. 10/13. Administrasjonen foretok en totalvurdering av både fordeler og ulemper forbundet med forslaget. Administrasjonen var av den oppfatning at avstanden mellom de to punktfestene ikke vil bli mindre enn det som er vanlig i et regulert hytteområde, og at en endret plassering av tomt nr. 12 ikke vil bli til vesentlig sjenanse for Rønning. Klageren mener blant annet at det ikke framgår klart nok hvilket kart som gjelder for dette hyttefeltet. For øvrig er klagen stort sett en gjentakelse av de merknader som ble framsatt i forbindelse med høringen. Det juridisk bindende dokumentet som angir plasseringen av hyttetomtene i dette hyttefeltet er plankartet som ble godkjent i kommunestyret i Hyttetomtene er regulert som sirkler med en diameter på 30 meter. Planen legger opp til at avstanden mellom punktfestene (regulert sirkel for byggeområde) faktisk kan være helt ned mot 6 meter. Avstanden mellom de fleste punktfestene er imidlertid ca. 10 meter og mer. I reguleringsbestemmelsene til planen står det blant annet følgende i 3 pkt.2: Side 7 av 34

8 Sak 20/13 «Bebyggelsen på tomta må i sin helhet ligge innenfor en sirkel (byggegrense) med radius 15 meter fra fastmerke. Bebyggelsen skal tilpasses terrenget mest mulig, med hovedmøneretning parallelt med kotene på kartet.» Reguleringsplankartet viser at avstanden mellom punktfestene (regulert sirkel for byggeområde) for tomt nr. 12 og tomt nr. 13 (Rønning) er ca. 10 meter. Det skal her bemerkes at hytta på tomt nr. 13 ikke er oppført i samsvar med situasjonskartet som var vedlagt byggesøknaden. En mindre del av hytta er oppført på areal som er regulert til spesialområde med formål friluftsområde. Som en konsekvens av dette er festepunktet for tomt 13 blitt justert og trekt nærmere tomt 14 enn angitt på reguleringsplankartet. Denne justeringen ble foretatt i forbindelse med utarbeidelsen av målebrevet. På dette tidspunktet var hytta allerede oppført. Planendringen planutvalget vedtok i saknr. 10/13 vil føre til at avstanden mellom de to punktfestene nr. 12 og nr. 13 (regulert sirkel for byggeområde) blir tilnærmet lik avstanden til tomt nr. 14, slik tomt nr. 13 faktisk er plassert i terrenget. Plasseringen av bebyggelsen på tomt nr. 12 vil imidlertid være avgjørende for hvor stor avstanden mellom hyttene på tomt nr. 12 og 13 faktisk vil bli. Dette forutsettes vurdert og tatt endelig stilling til i forbindelse med behandlingen av byggesaken på tomt nr. 12. Administrasjonen holder fast på at avstanden mellom punktfestene er akseptabel i et område som er regulert til forholdsvis konsentrert hyttebebyggelse, og som vi mener Rønning på tomt nr.13 må kunne leve med. Administrasjonen konkluderer med at klagen fra Elisabeth Haugen Rønning ikke inneholder noen nye opplysninger eller momenter som ikke har vært kjent og vurdert tidligere i behandlingen av saken. Klagen gir derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å endre planutvalgets vedtak om å godkjenne planendringen. Det forutsettes at planutvalget foretar befaring i forbindelse med behandlingen av klagesaken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I henhold til Plan- og bygningslovens og 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. vil planutvalget ovenfor Fylkesmannen i Oppland anbefale at foreliggende klage fra Elisabeth Haugen Rønning ikke blir tatt til følge, og at planutvalgets vedtak i sak 10/13 vedrørende godkjennelse av endringer i reguleringsplanen for Wiegaard Skog i Espedalen opprettholdes. Side 8 av 34

9 Gausdal kommune 9 Ark.: GNR 224/188 Arkivsaksnr.: 13/488 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 21/13 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt BOLIGPARTNER AS - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSBESTEMMELSENE FOR BOLIG PÅ GNR/BNR 224/188 I FJERDUMSGRENDA. TILTAKSHAVER S.ELVESTRAND OG I. HAUGLI Vedlegg: Tegninger av boligen. SAMMENDRAG: Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om gesimshøyde, takform og takvinkel. Boligen virker ikke høy og blir ikke noe fremmedelement i bygningsmiljøet. Rådmannen foreslår at dispensasjon blir gitt. SAKSOPPLYSNINGER: Boligpartner as søker på vegne av Stian Elvestrand og Ingeborg Haugli om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 3 pkt 2 og 3 i Fjerdumsenga boligfelt. Boligen er i strid med følgende: - Gesimshøyden skal ikke overstige 5 m. Denne er målsatt til 6,3 m - Alle bygninger skal ha saltak. Boligen består av to pulttak satt inntil hverandre. - Takvinkel skal være mellom grader. Denne omsøkes på 10 grader. Søknaden om dispensasjon grunngis med at boligen blir liggende lavt og lite ruvende i terrenget. Boligen er med underetasje og vil bli godt tilpasset terrenget. Boligen har et moderne formspråk. Ingen av nabotomtene er solgt, og det er derfor ikke sendt nabovarsel. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslov der følgende er sitert fra Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjonfra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Planutvalget kan gi dispensasjon dersom hensynet bak bestemmelsen det skal dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. VURDERING: Gesimshøyde skal måles fra gjenomsnittelig planert terrengnivå til skjæring mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Takoppløft skal legges til gesimshøyden. Bakgrunnen for kravet om gesimshøyde er å unngå iøyefallende høye bygninger. I dette tilfellet er det spranget Side 9 av 34

10 Sak 21/13 i taket som gjør at gesimshøyden blir for høy. Slik boligen er utformet gir den ikke noe visuelt fremmed inntrykk og virker ikke høyere eller mer dominerende enn andre boliger i feltet. Bakgrunnen for kravet om saltak er for å få en enhetlig bebyggelse. Omsøkte takform er ikke tidligere godkjent på feltet. Spranget mellom takflatene er på 60 cm og er ikke særlig dominerende. Takvinkelen bidrar til å holde mønehøyden nede. Boligen har et moderne formspråk, og ligger etter rådmannens syn innenfor rammen av variasjon som bør godkjennes. Vi ser ingen ulemper ved å gi dispensasjon. Hensynet bak bestemmelsene i reguleringsplanen bli ikke tilsidesatt, og det bør kunne gis dispensasjon fra reguleringsplanen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gir planutvalget dispensasjon fra reguleringsplanens krav om gesimshøyde, takform og takvinkel for bolig på g/bnr 225/188. Side 10 av 34

11 Gausdal kommune 11 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 12/28 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 26/12 Planutvalget /13 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand SØKNAD OM FORNYET LØYVE TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED VEDLIKEHOLD AV MOSSJØBUA 2013 Vedlegg:Sak 26/12 i Planutvalget Søknad om løyve til motorisert ferdsel i utmark i forbindelse med vedlikehold av Mossjøbua 2012 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Mail pr Søknad om fornyet tillatelse til sommerkjøring fra Silvika til Mossjøbua i Gausdal Vestfjell i 2013 SAMMENDRAG: Gudbrand Myklebø og Else Tøftum fikk i 2012 tillatelse til å benytte traktor med tvillinghjul for transport av materiell og utstyr til Mossjøbua i forbindelse med vedlikehold. Pga av dårlig vær og føreforhold ble arbeidet utsatt. Det søkes derfor om fornyet tillatelse for 2013 og da også om tillatelse til å event benytte beltegravemaskin. Dette pga av at en beltegravemaskin vil ha bedre bæreevne og vil være mere skånsom for terrenget, samtidig som det også vil være hensiktsmessig å benytte beltegravemaskin i forbindelse med vedlikeholdsarbeidet som skal utføres på Mossjøbua. Saken ble behandlet i fjor og det ble gitt tillatelse til dette fra både kommunen og fra Fylkesmannen i Oppland og Rådmannen foreslår at John Myklebø (Ny eier) og Else Tøftum får fornyet tillatelse til å benytte traktor med tvillinghjul event beltegravemaskin til transport av materiell og utstyr fra Silvika til Mosssjøbua. SAKSOPPLYSNINGER: Gudbrand Myklebø og Else Tøftum fikk i 2012 tillatelse til å benytte traktor med tvillinghjul for transport av materiell og utstyr til Mossjøbua i forbindelse med vedlikehold av bua.. Pga av dårlig vær og føreforhold ble arbeidet utsatt. Det søkes derfor om fornyet tillatelse for 2013 og da også om tillatelse til å event benytte beltegravemaskin. Dette pga av at en beltegravemaskin vil ha bedre bæreevne og vil være mere skånsom for terrenget, samtidig som det også vil være hensiktsmessig å benytte beltegravemaskin i forbindelse med vedlikeholdsarbeidet som skal utføres på Mossjøbua. Saken ble behandlet i fjor og det ble gitt tillatelse til dette fra både kommunen og fra Fylkesmannen i Oppland. Saken er også sendt over til Nasjonalparkstyret og Nasjonalparkforvalteren har innstillt til styret at det gis tillatelse til transport av materiell og utstyr, inntill 2 turer (t/r), med traktor med tvillingdekk event med beltegravemaskin. Viser for øvrig til behandling av saken i VURDERING: Saken ble behandlet i fjor og det ble gitt tillatelse til dette fra både kommunen og fra Fylkesmannen i Oppland. Nasjonalparkforvalteren har videre foreslått for nasjonalparkstyret at det gis en fornyet tillatelse for Rådmannen mener derfor at dette er en kurrant sak og foreslår at John Myklebø (Ny eier) og Else Tøftum får fornyet tillatelse til å benytte traktor Side 11 av 34

12 Sak 22/13 med tvillinghjul event beltegravemaskin til transport av materiell og utstyr fra Silvika til Mosssjøbua. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag får Myklebø og Tøftum fornyet tillatelse til transport av materiell og utstyr til Mossjøbua. Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: 1) Tillatelsen gjelder transport i forbindelse med vedlikehold av Mossjøbua. 2) Tillatelsen gjelder bruk av traktor med tvillinghjul event beltegravemaskin inntil 2 turer (t/r) Silvika Mossjøbua. 3) Under kjøring skal det tas hensyn til naturmiljø og det skal kjøres på tørrest mulig føre. 4) Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. 5) Denne tillatelsen skal medbringes og fremvises ved event kontroll. Side 12 av 34

13 Gausdal kommune 13 Ark.: GNRLG 45/6 Arkivsaksnr.: 12/1574 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 23/13 Planutvalget Saksbehandler: Geir Halvor Vedum KLAGE PÅ AVSLAG PÅ KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM G/BNR 45/6 BJERKHAGELIA SØKER: ØSTEN OWREN Vedlegg: Klage fra Østen Owren datert Særutskrift av planutvalgssak 11/13 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad datert Salgsprospekt Avtaledokument fjelltak SAMMENDRAG: Østen Owren påklager avslag på søknad om konsesjon på Bjerkhagelia g/bnr 45/6 i Gausdal kommune. Klagen begrunnes med at ved å benytte andre prinsipper for verdivurdering vil kjøpesummen være innenfor retningslinjene til konsesjonsloven og dermed tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Rådmannen mener det ikke har framkommet avgjørende nye momenter i klagen og at klagen derfor ikke bør tas til følge. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Østen Owren søkte konsesjon på g/bnr 45/6 i Gausdal kommune i søknad av for å legge denne til g/bnr 164/1 m.fl. som tilleggsareal. Eiendommen benevnes Bjerkhagelia og er en skogteig som ligger på baksida i Bødalen i Vestre Gausdal. Fra tettstedet Forset er det ca. 6 km opp til eiendommen. Teigen består hovedsakelig av skogsmark og strekker seg fra ca. 350 m.o.h. til 775 m.o.h. På eiendommen er det regulert et fjelltak på 12,6 daa. Selger av eiendommen er Statsskog SF. Den avtalte kjøpesum er kr ,-. Ved konsesjonsbehandlingen ble konsesjonspris fastsatt til kr ,-. Ved behandling i planutvalget i Gausdal kommune den ble følgende vedtak fattet: I medhold av 1 og 9 i konsesjonsloven av avslår Gausdal kommune konsesjon til Østen Owren på erverv av landbrukseiendommen Bjerkhagelia g/bnr 45/6 i Gausdal kommune. Den avtalte kjøpesum tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Side 13 av 34

14 Sak 23/13 Beregninger med optimistiske forutsetninger underbygger at den avtalte kjøpesum ikke kan godkjennes. Salg til naboeiendom i drift ville gitt bedre drifts- og arronderingsmessig løsning, men er likevel akseptabel. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jfr forvaltningsloven kapittel VI. Klagefristen er 3 uker fra dette brevet mottas. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Oppland men sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Østen Owren klager på vedtaket i brev av Klagen begrunnes med at rådmannen har benyttet balansekvantumsprinsippet med tynningshogster ved beregning av framtidige hogstverdier, uten å ha vurdert andre avvirkningsregimer. Det er vist til rundskriv M-3/2002 som sier at ( )Ved verdiberegning av skog skal det tas utgangspunkt i påregnelig framtidig årlig salgbart hogstkvantum basert på et «utholdende skogbruk» jf. lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern. Påregnelig salgbart hogstkvantum avhenger av bonitet, skogtilstand og skogbehandling. Hogstkvantumet vil i mange tilfelle ligge i nærheten av den løpende tilvekst, men det kan være til dels store avvik fra dette. Ved fastsetting av årlig hogstkvantum, må en støtte seg til bl.a. bonitet, skogens alderssammensetning (hogstklassefordeling), registrerte miljøverdier og kubikkmasse. Det er det langsiktige hogstkvantum bestemt på fornuftig skogfaglig grunnlag, redusert for bark, topp, vrak m.v., som skal legges til grunn( ). Klager mener at dette ikke er ensbetydende med at det ved verdiberegning skal legges til grunn en tradisjonell balansekvantumstenkning som bygger på normalskogfordeling og årlig avvirkning av små kvantum. Klager mener at det ut fra den faktiske hogstsklassefordeling skogsøkonomisk vil være svært ugunstig å drifte skogen etter balansekvantumsprinsippet. Det er vist til et alternativt avvirkningsregime som innebærer at skogen avvirkes etter kortere omløpstider på bonitet G14 og G17 og at skogen dermed avvirkes i hogstklasse 4. I dette alternativet skal det ikke kjøres tynninger. Det skisseres et opplegg med å avvirke de fleste bestand i hogstklasse 4 og 5 umiddelbart etter overtagelse, for så å vente til årene hvor de fleste bestand som nå står i hogstklasse 3 avvirkes. Dette vil gi store avvirkninger i konsentrerte perioder med stordriftsfordeler og en antatt lavere driftspris enn forutsatt i saksutredningen. I følge klager vil en også oppnå mindre risiko for rotråte, ustabile bestand og negative kanteffekter. Det framholdes også at dette kan gjøres i tilpasninger til et generasjonsskifte på garden. I sum vil dette gi en høyere nåverdi av følgende årsaker: det totale sluttavvirkningskvantum som er beregnet tatt ut i et 20-års perspektiv kan tas ut i starten av perioden framtidig sluttavvirkningskvantum beregnet tatt ut i en periode etter tas ut i Klager har forutsatt at m3 avvirkes rett etter overtagelse og m3 i Med samme tømmerpriser, sortimentsfordeling etc. som i saksutredning, 10 kr/m3 lavere driftspris, 5%-poeng høyere svinn er det beregnet en samlet skogverdi på kr ,- inkl. utmarksog festeinntekter. Side 14 av 34

15 Sak 23/13 Når det gjelder fjelltaket hevder klager at det er saksbehandlingsfeil å avvike fra kalkulasjonsrente 4% og at risikopåslaget skal framkomme i forventet inntektsstrøm. Det er beregnet av klager en verdi på fjelltaket på kr ,- som er en lavere verdi enn ved konsesjonsbehandlingen. I sum mener klager at eiendommen representerer en verdi av kr ,- som er en høyere pris enn avtalt pris kr ,-. Ut fra dette mener klager at vedtaket må gjøres om at konsesjon bør innvilges. Fakta: Eiendommens ressurser består av følgende: Lovgrunnlaget: Etter konsesjonsloven 2 kan fast eiendom ikke erverves uten godkjenning med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. I denne saken er det nødvendig med konsesjon på ervervet og konsesjon skal vurderes etter konsesjonsloven av sine bestemmelser. Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenn naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet VURDERING: Side 15 av 34

16 Sak 23/13 Ordlyden i 9 viser til en rekke skjønnsmessige temaer der den konkrete vurderingen må tas på grunnlag av et faglig og politisk skjønn. Det går fram av forarbeidene til loven blant annet at «Det er søkeren og hans formål med ervervet som danner utgangspunktet for vurderingen. Søkerens formål er derfor av sentral betydning for avgjørelsen både i saker som gjelder erverv av landbrukseiendom og ved erverv av andre typer arealer. Formålet med ervervet må veies opp mot de samfunnsinteressene som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen skjer etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Ordlyden i lovutkastet innebærer at det ved avveiningen mellom søkers interesser og samfunnsinteressene bare er adgang til å velge en løsning som er «mest» gagnlig for samfunnet. Mest innebærer ikke at en er tvunget til å velge den beste løsning, men at en må velge mellom de faktiske mulighetene en har. Dette innebærer at samfunnshensynene er det sentrale ved vurderingen. Individuelle forhold er også relevante momenter, men da som korrigerende momenter. Konsesjonssøker har ikke et rettslig krav på konsesjon selv om ervervet ivaretar de hensyn som er nevnt i 9. Det kan være alternative løsninger som tar bedre hensyn til de formål loven skal sørge for og at en ved vurdering av hva som er «mest» gagnlig for samfunnet kan gi en alternativ løsning. For å avslå på dette grunnlaget er det en forutsetning at den alternative løsningen faktisk er mulig. Dersom ervervet ikke tar hensyn til momentene nevn i 9 ved erverv av landbrukseiendommer, kan det tilsi et avslag på konsesjon selv om ikke andre alternativ er omtalt. For verdsettelse av skog skal en legge til grunn avkastningsverdi. En avkastningsverdiberegning bygger på årlige inn- og utbetalinger som har sammenheng med skogsdriften. Ved beregning av verdiene benyttes en rentefot på 4%. For verdien av rettigheter kan også avkastningsverdi benyttes. Det er av vesentlig betydning at disse rettighetene ikke verdsettes så høyt at fordelen for eiendommen med å inneha rettighetene faller bort. For nærmere opplysninger om verdsettingsprinsippene ved konsesjon, se rundskriv M-3/2002, M- 7/2002, M-4/2004, og M-1/2010. Klager har framført med henvisning til rundskriv M-3/2002 at det ikke er ensbetydende at det skal benyttes balansekvantum ved beregning av avkastningsverdi. I forlengelsen av klagers henvisning lyder rundskrivet at «For skog som det foreligger relativt ny skogbruksplan for, vil planen inneholde skogfaglige data som gir grunnlag for å bestemme det årlige langsiktige hogstkvantum. Skogbruksplanen inneholder vanligvis også prognosert balansekvantum for første 10-års periode. Når det ikke foreligger skogbruksplan, må hogstkvantum vurderes og bestemmes ut fra annet tilgjengelig datagrunnlag og lokalkjennskap til skogen. For den aktuelle skogteig foreligger det skogbruksplan fra 2005 utstedt av Mjøsen Skog SA, med framskrivning til Det er ikke avvirket i perioden og Mjøsen har kjørt nye balansekvantumsberegninger. Da det til saken ikke foreligger andre opplysninger om skogen vil det ved konsesjonsbehandlingen være rimelig å benytte opplysninger fra skogbruksplanen. Et årlig framtidig salgbart hogstkvantum basert på et «utholdende skogbruk» er i Side 16 av 34

17 Sak 23/13 skogbruksplandata som regel definert som balansekvantum. Med balansekvantum menes det årlige hogstkvantum som kan avvirkes inntil det årlige kvantumet kan økes permanent. Ved å avvirke balansekvantum vil en gradvis tilnærme seg en normalskogfordeling slik at det langsiktige produksjonsnivået til skogen kan oppnås. Dette forutsetter imidlertid et optimalt skogkulturprogram. Klager mener at tradisjonell balansekvantumstenkning bygger på en normalskogfordeling og avvirkning av små kvantum. Med en skjev hogstklassefordeling som det er i den aktuelle teigen mener klager at det er skogøkonomisk ugunstig og ulønnsomt å benytte tradisjonell balansekvantumstenkning. Rådmannen er ikke uenig i at det kan være andre avvirkningsregimer som kan være like gode eller kanskje bedre mht. økonomisk optimalisering av skogen, uten å komme i konflikt med kravet om utholdende skogbruk. I avveiningene mellom søkers interesser og samfunnsinteressene bør en velge en løsning som er «mest» gagnlig for samfunnet. I det skisserte avvirkningsregimet fra klager legges det opp til ei stor drift på i underkant av m3 rett etter overtagelse og at man deretter venter i ca. 20 år til det foretas ei drift eller en serie av drifter i størrelsesorden m3. Dette er det mest økonomisk optimale sett fra klagers synsvinkel og synliggjøres med beregninger som gir høyere nåverdier der klart tidsfaktoren er et avgjørende element. Av hensyn til de som har sitt yrke innen skogbruket, skogindustrien og markedet for skogprodukter er det et ønske om mest mulig stabil avvirkning både gjennom året og fra år til år. Et konjunkturpreget skogbruk vil skape press på tilknyttede yrker, næringer og logistikk og bidra til usikre rammevilkår. For de som har sitt yrke i landbruket er det likeledes et mål i størst mulig grad å ha jevne inntekter. Rådmannen mener derfor at ved å gjøre samfunnsinteressene gjeldene er det mest gagnlig for samfunnet å legge balansekvantumsprinsippet til grunn i et utholdende skogbruk. Det er også praksis ved konsesjonsbehandling å benytte skogbruksplan og balansekvantum som basis for avkastningsberegninger. Dette gir best bilde av skogens verdi som grunnlag for løpende inntekt på landbrukseiendommen i et framtidsperspektiv. I rundskriv M-3/2002 står det at «Ved siden av hogstkvantumet avhenger inntektene av prisnivå, treslag, dimensjonssammensetning og sortimentsfordeling. For priser bør en legge dagens prisnivå vurdert i langsiktig sammenheng til grunn, slik at kortvarige konjunktursvingninger i prisnivå elimineres. Ved konsesjonsbehandlingen ble det lagt en betydelig oppside i en optimistisk tømmerpris. Det ble benyttet tømmerpriser fra 2010/2011 med et kommunesnitt på kr 342,-/m3. For perioden var gjennomsnittlig tømmerpris i Gausdal på kr 341,-/m3. Det var en vesentlig nedgang i tømmerpris fra 2011 til 2012 og denne er ytterligere redusert i 2013 og ligger ca. 14% under gjennomsnittet for perioden Fremtidsutsiktene for skogbruket i Norge er svært usikre. Sviktende lønnsomhet i treforedlingsindustrien har ført til stor nedbygging av kapasitet de senere år. Sist ute var Södra Cell sitt vedtak om nedleggelse av cellulosefabrikken på Tofte i Hurum. Dette alene står for avsetningen av 20-25% av alt tømmer som avvirkes i Norge. Konsekvensene kan bli avsetningsproblemer for massevirke og biprodukter fra trelastindustrien. Problemene i treforedlingsindustrien vil derfor også ramme en allerede presset trelastindustri. Med dette framtidsbildet er det vanskelig å se for seg en positiv utvikling i tømmerprisene i årene framover. Klager beregner også en lavere driftskostnad, basert på stordriftsfordeler. Driftspriser ned mot 115,- kr/m3 ligger vesentlig lavere en normale driftspriser selv ved større drifter og gunstige driftsforhold. Det kan trolig Side 17 av 34

18 Sak 23/13 ikke sies å være samfunnsinteresser forbundet med å basere verdiberegningene på at entreprenører skal kjøre på antatt for lave marginer til å kunne opprettholde et minimum av lønnsomhet. Rådmannen kan ut fra dette ikke støtte klager i at rotnetto ved verdiberegningen skal økes i forhold til de kr 154,-/m3 som ble benyttet i verdiberegningen ved konsesjonsbehandling. Når det gjelder fjelltaket har klager beregnet en lavere pris på denne ressursen enn det som ble benyttet ved konsesjonsbehandlingen. Imidlertid mener klager det er saksbehandlingsfeil å fravike 4% kapitaliseringsrente og at eventuell usikkerhet på framtidige inntektsstrømmer skal gjenspeiles ved verdien denne inntektsstrømmen settes til. I rundskriv fra departementet heter det at for jord- og skogverdier skal det benyttes 4% kapitaliseringsrente. Dette er ikke til hinder for at en ved andre typer inntekter med større usikkerhet for inntektsstrømmen kan bruke noe større risikopåslag og derav en høyere rentefot. I brev fra Fylkesmannen i Oppland av om overprøving av vedtak om konsesjon på kjøp av skogeiendommen Stalsberg gnr. 89 bnr. 3 i Øyer kommune, står det følgende om verdsetting av andre verdier: «( ) Dersom denne type framtidig inntektskilde skal være en verdi for eiendommen bør en prinsipielt benytte en høyere rentefot, for eksempel 5%. Dette gir uttrykk for at dette ikke er en netto garantiinntekt for all framtid, samtidig som det viser at det har en verdi for eiendommen samlet sett (..)» Rådmannen finner derfor ingen grunn til å endre rentefoten som er brukt i opprinnelig saksbehandling. Oppsummering: Rådmannen kan ikke se at det har framkommet momenter i klagen som tilsier at planutvalget bør endre sitt vedtak av Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget tar ikke klage på avslag på søknad om konsesjon på Bjerkhagen g/bnr 45/6 i Gausdal kommune fra Østen Owren av til følge. Den avtalte pris tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Beregninger med optimistiske forutsetninger underbygger at den avtalte kjøpesum ikke kan godkjennes. Salg til naboeiendom i drift ville gitt bedre drifts- og arronderingsmessig løsning, men er likevel akseptabel. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig behandling. Side 18 av 34

19 Gausdal kommune 19 Ark.: L Arkivsaksnr.: 10/1033 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 24/13 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT - 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart M: 1:2000, datert sist revidert Planbeskrivelse 3. Reguleringsbestemmelser, datert D-Helningskart SAMMENDRAG: Forslag til reguleringsplan for Viknekjølen Hyttefelt fremmes til første gangs behandling. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for fradeling av tomter på inntil 2 daa, samt utvide antall tomter med 12 nye tomter. Administrasjonen anbefaler at planforslaget for VIKNEKJØLEN HYTTEFELT legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. NYTT SAMMENDRAG: Regionale eller statlige planmyndigheter har ikke fremmet innsigelse mot reguleringsplanen. Etablerte hytteeiere har noen innvendinger mot fortetting, vannforsyning og vegplassering i området. Administrasjonen legger vekt på at det gjennom reguleringsprosessen er utredet flere vegalternativer og at det er tatt tilstrekkelige hensyn til de eksisterende hyttene i området. Administrasjonen er av den oppfatning at vannforsyningsspørsmålet er løst slik det er formulert i reguleringsbestemmelsene og vist på plankartet. Reguleringsplan med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser anbefales godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Privat forslag til reguleringsplan for Viknekjølen hyttefelt fremmes av arkitekt Geir Østerheim på vegne av Hans Forrestad, gnr. 68 bnr. 5. Gjeldende bestemmelser. Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap. 12. Det er opptil kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen til å avgjøre hvilke områder Side 19 av 34

20 Sak 24/13 som skal reguleres, og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til 12-4 er endelig vedtatt reguleringsplan bindene med hensyn til arealbruken. Overordna planer. I kommuneplanens arealdel er planområdet avsatt til nåværende fritidsbebyggelse. I planbestemmelsene står det følgende om blant annet dette området: Innenfor disse områdene forutsettes konsentrert hyttebygging, graden av utnytting fastsettes i reguleringsplan. I byggeområder for fritidsbebyggelse er det på plankartet påført to tall: - Første tall angir antall eksisterende hytter samt godkjente tomter i reguleringsplan - Tallet i parentes angir antall nye tomter som kan reguleres inn Området som gjelder for reguleringsplanen for Viknekjølen oge Helleberg skoger angir at antall eksisterende tomter er 42 og det er ikke gitt rom for ytterligere utvidelse. En utvidelse av antall tomter i reguleringsplanen er dermed i strid med overordna plan. For planer som kan få vesentlig virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram, jf. plan- og bygningsloven 4-1 og Det foreligger vedtatt planprogram for reguleringen av Viknekjølen hyttefelt. Videre angir forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni bokstav f, jf. forskriftens vedlegg I nr. 2 at «områdereguleringer av hytte- og boligområder som ikke er i samsvar med overordna plan», skal alltid konsekvensutredes.. Planprosessen Det er avholdt oppstartsmøte med kommunen den og det ble varslet oppstart 1. gang Det ble varslet oppstart av planarbeidet 2. gang med skriftlig varsel til regionale planmyndigheter og andre berørte parter (PU ) og med annonse i GD Samtidig ble forslag til planprogram sent på høring. Planprogrammet ble vedtatt i planutvalget , saknr. 75/11. For øvrige uttalelser til varsel om oppstart og planprogrammet og hvilke vurderinger som er gjort av dem er innarbeidet i planbeskrivelsen (se vedlegg 1). Beskrivelse av planforslaget Planarbeidet omfatter endring i reguleringsplan for Viknekjølen og Helleberg skoger, vedtatt Planen har 42 festetomter med et areal på 0,9 daa. Flere av hytteeierne ønsket å kjøpe tomtene og det er ønskelig med et noe større areal. Grunneier, Hans Forrestad har tidligere søkt om å få fradelt tomter på 2 daa, men søknaden ble avslått med begrunnelse at den var i strid med gjeldende reguleringsplan. Dispensasjon fra reguleringsplanen ble heller ikke gitt. Hensikten med reguleringsendringen vil derfor være å legge til rette for fradeling av tomter på inntil 2 daa, samt utvide antall tomter. For nærmere beskrivelse av planforslaget vises det til vedlagte planbeskrivelse og plankart. VURDERING: Generelt Side 20 av 34

21 Sak 24/13 I kommuneplanens arealdel er det ikke gitt rom for videre utvidelse av antall tomter. Foreslått regulert tiltak er derfor i strid med føringer gitt i overordna plan. Administrasjonen mener likevel at planforslaget er tilfredsstillende gjennomarbeidet og at konsekvensene av tiltakene i planen er tilstrekkelig belyst og vurdert i plandokumentene. I etterkant av høringsfristen for varsel om oppstart og høring av planprogrammet, har kommunen mottatt et brev fra Atle-Jarl Helland datert jnr. 10/ hvor han gjør administrasjonen oppmerksom på at drikkevannet fra borebrønnene ikke holder tilfredsstillende kvalitet. Kommunen mottok kopi av brev fra Tore Stangebye (jnr. 10/ ) til forslagstiller Hans Forrestad. Stangebye påpeker at det mangler tilfredsstillende drikkevann i to av tre brønner. Forslagstiller leverte vannprøve av brønnene til analyse hos LabNett i august i Analyseresultene fra LabNett datert , jnr. 10/ viser at to av brønnene vurderes til å ha god hygienisk kvalitet. Prøve fra brønn nr. tre viser at vannet har redusert hygienisk kvalitet, «vannet er relativt bakterierikt, med mulige negative smaks- og bruksmessige egenskaper til følge. Bakteriens art representerer ingen helsefare, det er ikke påvist bakterier som tyder på noen hygienisk/smitteførende forurensing». Administrasjonen mener på bakgrunn av disse opplysningene at det skal leveres nye vannprøver som viser at vannet fra samtlige borebrønner er hygienisk betryggende før fradeling av nye tomter kan finne sted. Det bør også bygges brønnhus el. som hindrer bufe å forurense drikkevannet. Landbruksfaglig vurdering I eksisterende reguleringsplan for Viknekjølen er arealene som ikke er avsatt til fritidsbebyggelse eller som friluftsområde i sjø og vassdrag avsatt til jord- og skogbruk. Det betyr at jord- og skoglovens bestemmelser gjelder for disse arealene. Disse arealene utgjør hoveddelen av gjeldende reguleringsplan. I forslaget til reguleringsendring er landbruksarealene endret til areal avsatt til friluftformål. Rett nok er det tatt inn en reguleringsbestemmelse om at jordlovens 12 gjelder for areal avsatt til friluftformål, men det regulerer bare deling av eiendom, så foreslått reguleringsendringen betyr i praksis at hele det reguleringsarealet blir omregulert fra landbruksformål. Arealet utgjør over 400 dekar og er areal som det i dag drives skogbruk på. Det inngår i den samlede skogbruksplanen for eiendommen som reguleringsplanen er utarbeidet for. Arealet har begrensa produksjonsevne, bonitet G8 og er ikke klassifisert som dyrkbart etter klassifiseringen til Skog og landskap, men utgjør en viktig del av det samlede landbruksarealet på Viknekjølen og bør fortsatt være regulert til landbruksformål. Er det ønskelig å regulere mindre areal med hovedformål friluftsliv, bør dette spesifiseres særskilt i planen. Det er ingen spesielle merknader til at det søkes om en fortetting av antall hyttetomter med 12 nye hyttetomter da disse plasseres på en arronderingsmessig hensiktsmessig måte. Ut fra en total arealdisponering er det likevel ikke ønskelig at arealet som reguleres til fritidsbebyggelse er større enn nødvendig. Foreslått reguleringsplan er ikke tydelig på vegstandard. Hovedveiene i reguleringsområdet bør reguleres slik at de minimum holder vegklasse 3, helårs landbruksveg, da de kan tjene til transport for tunge kjøretøyer. Natur og miljømessige vurderinger Side 21 av 34

22 Sak 24/13 Generelt vil det være en fordel at nye tomter lokaliseres til områder som allerede er tatt i bruk til hytteformål. På den måten unngår en å «ta hull på» nye uberørte utmarksområder. Fortetting i et etablert hytteområde kan i noen tilfeller være kilde til konflikt med de som har bygd seg hytte i feltet tidligere. Innspillene mottatt i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet vider ingen tegn til slike konflikter på Viknekjølen. Administrasjonen ser heller ikke at viktige natur- og miljøinteresser blir skadelidende av reguleringen. Risiko- og sårbarhetsanalyse Tiltakshaver har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse og det vises i denne forbindelse til planbeskrivelsen hvor denne er innarbeidet. For øvrig har ikke administrasjonen merknader av prinsipiell betydning for planforslaget, men vil foreslå noen endringer og tillegg i planbestemmelsene: Plankartet endres i tråd med Landbrukskontorets anbefaling, slik at arealene avsatt til friluftsformål i planforslaget endres til landbruksformål i plankartet som sendes til høring/ettersyn. Nytt pkt.under 3 Byggeområder for fritidsbebyggelse Vinduene skal være småruta med moderatstørrelse og antall. Brystning på vinduer skal i hovedsak være minimum 80 cm. Enkelte vinduer kan likevel ha brystning ned til 50 cm. Nytt pkt. under 6 Vannforskyningsanlegget skal utføres på en slik måte at det sikrer tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig med drikkevann både sommer og vinter. Det skal føres opp brønnhus el. ved vannpostene. Utelate pkt Jordlovens 12 gjelder for områder avsatt til friluftformål. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 75/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for Viknekjølen hyttefelt med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser ut til offentlig ettersyn. Det gjøres følgende endringer i forslaget: Plankartet endres i tråd med Landbrukskontorets anbefaling, slik at arealene avsatt til friluftsformål i planforslaget endres til landbruksformål i plankartet som sendes til høring/ettersyn. Side 22 av 34

23 Sak 24/13 Nytt pkt.under 3 Byggeområder for fritidsbebyggelse Vinduene skal være småruta med moderatstørrelse og antall. Brystning på vinduer skal i hovedsak være minimum 80 cm. Enkelte vinduer kan likevel ha brystning ned til 50 cm. Nytt pkt. under 6 Vannforskyningsanlegget skal utføres på en slik måte at det sikrer tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig med drikkevann både sommer og vinter. Det skal føres opp brønnhus el. ved vannpostene. Utelate pkt Jordlovens 12 gjelder for områder avsatt til friluftformål. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING TIL Nedenfor følger en oppstilling der de vesentligste momentene er gjengitt fra høringsuttalelsene som er kommet inn til planforslaget med bestemmelser. Anne Kari og Per Grimstad, brev datert , sak/dok.nr.10/ Fornøyd med at det nå blir muligheter til å få innløst festetomtene. - Tilfreds med at hver tomt kan utgjøre 2 daa. Mener det er en forutsetning at tomten kan gjerdes inn for å hindre at beitedyr kommer helt inntil hyttene. Gjerdene må utformes slik at de ikke utgjør noen skaderisiko for beitedyr. - Ønsker opparbeidelse av sommervei til vår hytte. Ifølge planforslaget er denne skissert lagt mest mulig skjermet i terrenget. Vi har erfart at vegtrase er påbegynt til Edsems hytte og det fra denne vegen føres stikkveg ned til vår hytte og til evt. Andre hytter som naturlig vil sogne til denne vegen. - Stiller spørsmål om kostnadene ved opparbeidelse av veg skal fordeles på hytteeiere og grunneier. Bemerkes at hytteeierne har fått lite igjen for den innfestingsavgiften som ble betalt inn på 80-tallet, dette må tas med i betraktningen når veger skal Kommentar Kostnadsfordeling i forbindelse med opparbeidelse av veg er et privatrettslig forhold som ligger utenfor planmyndighetens kompetanseområde. Side 23 av 34

24 Sak 24/13 opparbeides og kostnader fordeles. - Ber om at denne revisjonen blir gjennomført så raskt som mulig i løpet av 1. halvår av 2013, da saken har dradd veldig langt ut i tid. Fylkesmannen i Oppland, brev datert sak/dok.nr. 10/ Vurdering av planforslaget. Gausdal kommune har gjort følgende natur og miljømessige vurdering: «Generelt vil det være en fordel at nye tomter lokaliseres til områder som allerede er tatt i bruk til hytteformål. På den måten unngår en å «ta hull på» nye uberørte utmarksområder. Fortetting i et etablert hytteområde kan i noen tilfeller være kilde til konflikt med de som har bygd seg hytte i feltet tidligere. Innspillene i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet viser ingen tegn til slike konflikter på Viknekjølen. Administrasjonen ser heller ikke at viktige natur- og miljøinteresser blir skadelidende av reguleringen.» Fylkesmannen kan i all hovedsak slutte seg til disse vurderingene. Når det gjelder landskapshensyn og friluftsinteresser er det i planbeskrivelsen gjort vurdering som viser at disse forholdene er vektlagt. Tomtene er forsøkt plasser på egna plasser i terrenget, og en benytter i stor grad lokaliteter som er preget av tidligere skogsdrift for å unngå inngrep på intakt skogsmark. I innspillsfasen kom det fram opplysninger om utilfredsstillende vannkvalitet, og kommunen har i forbindelse med utlegging av planforslaget satt vilkår om at det skal bygges brønn hus e.l. som hindrer bufe i å forurense drikkevannet, og at det skal leveres nye vannprøver som viser at vannet fra samtlige borebrønner er hygenisk betryggende før fradelinga v nye tomter kan finne sted. Hensynet til drikkevannsforsyningen er også innarbeidet i planbestemmelsene jfr. Pkt. 6.2 i bestemmelsene. Området for vannforsyningen er imidlertid bare vist som hensynssoner på arealkategori LNFRområde. Dersom det skal oppføres brønnhus bør vannpostene vises som område for Administrasjonen har ingen øvrige kommentarer til merknaden. Kommentar: Side 24 av 34