MØTEINNKALLING Offentlig versjon

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Offentlig versjon SAKSLISTE 70/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /14 OMRÅDEREGULERING SLETTEMOEN, UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLIG ETTERSYN /14 DETALJREGULERING AV DEL AV BYÅSEN, KRØDEREN /14 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL /14 VEDR. TVANGSOPPLØSNING AV HAUGERUD SKOG DA GNR. 217 BNR /14 AVTALE OM BRUK AV GRUNN TIL STIER OG LØYPER /14 SØKNAD OM LØYVE FOR MOTORTRANSPORT NOREFJELLMARSJEN /14 KOMMUNESTYREVALGET /14 STARTLÅN Noresund, Olav Skinnes ordfører

2 70/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/675 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt noen innvendinger mot utsendt møteprotokoll Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Formannskapets protokoll fra godkjennes. Til saksliste 2

3 71/14 OMRÅDEREGULERING SLETTEMOEN, UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 12/642 Saksnr.: Utvalg Møtedato 71/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Forslag til planprogram datert (Separat dokument) Saksopplysninger: Krødsherad kommune har i kommunestyremøte vedtatt oppstart av en områderegulering for Slettemoen, samt utlegging av planprogram til offentlig ettersyn i sak 106/13. Vedlagt er forslag til planprogram som gir oversikt over nødvendige utredningsbehov og analyser som bør gjennomføres for reguleringsabeidet, samt som gir en beskrivelse av arbeidet som planlegges gjennomført. Planområdet som foreslås er lang større enn området som kommunen har kjøpt. Dette er nødvendig for å vurdere en helhet for området, også arealer som befinner seg i privat eie. Siden etablert næringsområde øst for fv 280 er gammelt foreligger det ikke noen bestemmelser knyttet til videre utvikling av dette området. Etter ønske fra næringslivet her har administrasjonen valgt å innlemme dette området i reguleringsarbeidet. Finansiering av planarbeidet: I forbindelse med kommunestyrets vedtak i sak 59/13 om kjøp av arealer på slettemoen ble det vedtatt en samlet bevilningsramme på 5,3 mill. kroner til kjøp og planlegging. Avsetningen til planarbeidet er på om lag 0,5 mill. kroner. Rådmannen kan per i dag ikke si hvorvidt dette beløpet er tilstrekkelig, siden dette er et omfattende planarbeid på et område hvor det ikke foreligger konkrete utbyggingsplaner. Forventet fremdrift: Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i september og oktober, og kan sannsynligvis vedtas i november. Når planprogrammet er vedtatt vil administrasjonen knytte til seg arealplanlegger/konsulentbistand på bakgrunn av vedtatte planprogram. Reguleringsplanen vil utarbeides i løpet av vinter/vår 2015, og forhåpentligvis vedtas første halvår Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Krødsherad kommune varsler oppstart av områderegulering Slettemoen ihht plan- og bygningsloven 12-8 Planprogram for områderegulering Slettemoen, planid 84 legges ut til offentlig ettersyn i henhold til 4-1 og 12-9 i plan- og bygningsloven. Til saksliste 3

4 72/14 DETALJREGULERING AV DEL AV BYÅSEN, KRØDEREN Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/531 Saksnr.: Utvalg Møtedato 72/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: ingen Bakgrunn: Krødsherad kommune har i perioden innvilget byggetillatelser for fire eneboliger øverst i Byåsen i Krøderen sentrum. Fylkesmannen har gjennom en behandling av en klagesak for oppføring av ny garasje med dertil støttemur avklart at disse byggetillatelsene er fattet uten riktig lovhjemmel. Området er nemlig avsatt til offentlig formål, ikke boligbebyggelse i reguleringsplanen for Krøderen sentrum vedtatt Planutvalget forsøkte i 2002 å endre reguleringsplanen gjennom en mindre vesentlig reguleringsendring. Det viste seg at dette ikke var en lovlig prosess vedtok planutvalget å starte arbeidet med en omregulering av området, men denne prosessen ble aldri fullført. Vurdering: Store deler av reguleringsplanen for Krøderen er strengt tatt utdatert, og det er en rekke uoverenstemmelser mellom plan- og hva som er bygd eller bør bygges i fremtiden. Dette vil rettes opp i en helhetlig prosess gjennom områderegulering for Krøderen. Arbeidet med områderegulering krever en omfattende prosess. For raskt å kunne rette opp tidligere feil knyttet til byggetillatelser anbefales at Krødsherad kommune i første omgang endrer gjeldende reguleringsplan innenfor dette begrensede område. Det gjøres enklest ved å lage en ny reguleringsplan for det konkrete området hvor Krødsherad kommune har innvilget byggetillatelser i strid med reguleringsplanen. Da må det gjennomføres en standard reguleringsprosess etter gjeldende plan- og bygningslov. Rådmannen anbefaler at det varsles oppstart i et noe større planområde enn hva klagesaken omhandler for å få en naturlig planavgrensing og sikre muligheten til å fange opp eventuelle nærliggende problemstillinger. Hvorvidt selve planen vil omfatte hele området som foreslås vil prosessen avdekke, men dersom planområdet som varsler viser seg å være for lite medfører det ny varsling. Det er derfor dumt å varsle regulering i et for snevert område. Rådmannen anser selve reguleringsprosessen som kurant, og ser ikke at det er behov for spesielle konsekvensvurderinger knyttet til arkeologi, biologisk mangfold eller trafikale forhold. Hoveddelen av arbeidet er å avklare byggegrenser, maksimale utnyttelsesgrader og høyder på bygninger, fyllinger og murer mm. Administrasjonen hadde møte med de berørte partene i klagesaken 7. juli. Alle de berørte partene har akseptert at det gjennomføres en reguleringsprosess for å kunne fatte lovlige vedtak i området. Til saksliste 4

5 Fremdrift: Rådmannen anbefaler at det varsles oppstart av regulering i september, og at det utarbeides et reguleringsforslag som legges ut til offentlig ettersyn i november. Videre fremdrift er avhengig av innspill og merknader, men det er sannsynlig at reguleringsplanen kan vedtas tidlig i Finansiering: Det er avsatt kr til planlegging i driftsbudsjettet for Av dette er kr benyttet til kjøp underlagsdokumenter for reguleringsplan leiligheter i Noresund sentrum, jfr formannskapssak 60/14. Det foreslås at reguleringsplanarbeidet for Øvre Byåsen dekkes av denne avsetning. Kostnadene knyttet til arbeidet vil en få oversikt over når man har innhentet Til saksliste 5

6 anbud på regulering av Øvre Byåsen. Den resterende bevilgningen er for øvrig satt av til arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommune vedtar oppstart av detaljregulering av del av Øvre Byåsen, Krøderen i henhold til plan- og bygningsloven Kostnaden dekkes av avsetning til planlegging i driftsbudsjettet. Til saksliste 6

7 73/14 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Saksbehandler: Tone Ranheim Rolfstad Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/350 Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Revidert planprogram av 13. august 2014, Høringsuttalelser (Separate dokumenter) Saksopplysninger: Et forslag til planprogram for samfunnsdelen av kommuneplanen i Krødsherad kommune ble vedtatt sendt ut på høring i Kommunestyret 15. mai. Det ble satt høringsfrist til 10. juli, og det har kommet inn til sammen åtte høringsuttalelser. Fem fra regionale og nasjonale etater, en fra Norefjell Vel og en fra en innbygger i Noresund. I tillegg har det vært avholdt et orienteringsmøte med Råd for eldre og funksjonshemmede, LHL og Pensjonistforening da det viste seg at Råd for eldre og funksjonshemmede ikke hadde fått tilsendt forslaget til planprogram. De er bl.a. opptatt av å utvikle samhandling mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner. I møtet ble det også diskutert og planlagt medvirkning i den videre planprosess med sikte på å få en brei deltakelse fra gruppene som rådet og nevnte organisasjoner representerer. Det har kommet inn høringsuttalelser fra følgende instanser: Buskerud Fylkeskommune, BFK Fylkesmannen i Buskerud, FMBU Norges Vassdrags- og Energivesen, NVE Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) Modum kommune Norefjell Vel, v / Nils J. Kallevig, Bærum Torunn Pihl Berg, Noresund Innspill til planprogrammet fra ulike høringsinstanser med kommentarer fra administrasjonen følger i tabellen under: Innspill Buskerud Fylkeskommune, BFK De foreslår at det blir enklere for leseren at lista over lover og forskrifter, regionale planer og egne planer ligger vedlagt eller settes inn i dokumentet. Dette i stedet for at det vises til planstrategien. Det foreslås at det allerede som en del av Merknader Innspillet tas til følge, og som vedlegg til slutt settes opp en oversikt over 1) lover, forskrifter og nasjonale forventninger 2) regionale planer og 3) lokale planer. Innspillet tas til følge, og en mer detaljert Til saksliste 7

8 planprogrammet lages en mer detaljert plan for kommunikasjon, i stedet for å vente til planprogrammet er vedtatt. I planprogrammet er det uttrykt en bevissthet om Krødsherad kommune som reiselivskommune og en hyttekommune i positiv utvikling. BFK tror det er riktig av oss å legge vekt på strategier og tiltak gjennom kommuneplanen for å utvikle denne delen av Krødsherads næringsvirksomhet videre. De anmoder oss om å vurdere strategiske valg når det gjelder boligbygging og reiselivs/hytteutvikling sett i lys av planprogrammets fokusområder. BFK ber oss vurdere om samferdsel skal være et eget tema i planen. Stikkord er trafikksikkerhet, veger, gang- og sykkelveger, kollektiv, knutepunkt m.m. oversikt for former for kommunikasjon og medvirkning blir satt inn i planprogrammet, kapittel 6. Vi er glad for at BFK ser og er enig i våre ønsker og mål, og har som mål at denne prosessen skal bidra til slike strategiske valg. Innspillet om å nevne samferdsel som et kulepunkt tas til følge. Vi setter opp samferdsel som eget tema, kapittel «4.11 Transportsystem og kollektivtilbud». Trafikksikkerhetsplanen skal revideres for 2014 til 2018, og denne vil bli lagt til grunn for arbeidet på lik linje med andre planer, jfr. vedleggsliste. Trafikksikkerhet som et viktig arbeid i lokalsamfunnsutvikling bør tas med. Med omlegging av Rv7 så har det blitt en stor utfordring for Krødsherad med kollektivtilbud, og dette bør vurderes i planarbeidet. Viktige kulturminner bør registreres og verdivurderes, dette både med tanke på framtidig vern og utvikling, og mht stedsutvikling og næringsutvikling. BFK mener også at det bør utarbeides en kommunedelplan for kulturminner, og at dette framdriftsmessig og økonomisk bør inngå i samfunnsdelens handlingsdel. BFK etterlyser et avsnitt om at kommunen skal bidra til å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, herunder å utjevne sosiale helseforskjeller. BFK mener at nylig vedtatte sti- og løypeplan burde vært nevnt under kapittel 3.2 Dagens situasjon. Under interkommunalt samarbeid kapittel mener BFK at vi bør vurdere et interkommunalt friluftsråd. Det er ønskelig å få en mer detaljert plan for Det ble diskutert om man skulle lage en kommunedelplan for kulturminner i arbeidet med planstrategien av Dette krever ressurser, og ble ikke prioritert i denne planperioden. Kulturarven er en god plattform for videre utvikling av næring og lokalsamfunn, og vil være et element i steds- og lokalsamfunnsarbeid. Arbeidet med en ev. kommunedelplan for kulturminner blir vurdert som et tiltak når kommuneplanen sin samfunnsdel er vedtatt. Innspillet tas til følge, og avsnittet settes inn. Vi har nå valgt å liste opp alle planer, egne og regionale som vedlegg. Her blir også sti og løypeplan lagt inn. Gjennom det felles God Tur prosjektet, og i forstudien om Norefjell Regionalpark er et slikt interkommunalt friluftsråd diskutert. Det kan være aktuelt å vurdere om det skal opprettes et slikt i planprosessen for samfunnsdelen. Dette blir i så fall et tiltak i handlingsdelen. En mer detaljert oversikt blir satt inn i det Til saksliste 8

9 medvirkning, og de minner om at det er kommunens ansvar å ivareta interessene til svake grupper Tettstedsutvikling vil være avhengig av en spissing av de kvalitetene som lokalsamfunnene har. De unike kvalitetene må spisses og bygger på stedets historie. Det er et mål for planarbeidet at aktiviteter skal legges til sentrum, og at det bør skje en fortetting av tettsteder for å sikre levende lokalmiljø. Fylkesmannen i Buskerud (FMBU) Det er ønskelig at samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid fastsettes som et eget punkt i planprogrammet. FMBU påpeker at vi har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. FMBU påpeker at en kartlegging av barns bruk av arealene med vekt på lekeområder og sikre og usikre gangveier til og fra skole og andre aktiviteter, vil kunne være nyttig hjelpemiddel for den videre planleggingen. FMBU ber om at det settes opp mål og temaer for ivaretakelse av miljømessige forhold, herunder ivaretakelse av landskaps- natur-, vassdrag og friluftsinteresser i Krødsherad kommune i tråd med nasjonale føringer. endelige forslaget til planprogram. Forum for natur og friluftsliv settes på høringslista. Innspillet tas til følge. I medvirkningsprosessen vil vi ha et eget fokus på å få med «svake» grupper og andre som ikke naturlig deltar i samfunnsdebatten. Dette blant annet gjennom gjestebudene. I medvirkningsprosessen vil man utfordre innbyggerne på å komme med innspill på hvilke stedskvaliteter som er viktigst for dem. Kulturarven og andre kvaliteter ved tettstedene vil bli framhevet. Disse punktene vil bli viktige røde tråder i arbeidet med innspill og medvirkning fra innbyggerne. Det er nevnt under kapittel 3.2 Dagens situasjon at det foregår en egen prosess for planarbeidet knyttet til overordnet beredskapsarbeid, inkl. ROS-analyse. Dette vil være et underlag for den overordnede kommuneplanprosessen. Innspillet tas til følge og dette settes opp som et eget punkt 4.12 Det er nå laget en mer detaljert plan for medvirkning, og det legges opp til medvirkning fra grupper som; barn og unge (inkl. FAU ved skolene), eldre, velforeninger i ulike nærmiljø, m.fl. Barnetråkkregistreringer jfr. veilederen Barnetråkk fra 2010 (Norsk Form) er vurdert i planleggingen av medvirkningsarbeidet for barn og unge, men avklart som mindre aktuelt. Det blir imidlertid dannet en egen arbeidsgruppe for barn og unge, og de kan vurdere om barnetråkk er en hensiktsmessig måte å få fram deres behov på. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge i planleggingen, rundskriv T-2/08 er satt opp som punkt i vedlegget over nasjonale føringer. Det er nevnt innledningsvis at alle nasjonale føringer vil ligge til grunn for arbeidet, og nå blir disse også listet opp som vedlegg i det nye forslaget til planprogram. Disse kvalitetene vil også bli omtalt og vurdert i arbeidet med å finne de unike kvalitetene ved Krødsherad. Overordna føringer for ivaretakelse og bærekraftig utvikling må hensyn tas når man skal gjøre valg av tiltak. Til saksliste 9

10 Norges Vassdrags og energivesen, NVE En bevisst holdning til vassdragene bør komme fram i kommuneplanen. Kommunen har nedbørsfelt til flere varig verna vassdrag innenfor kommunens grenser. Disse vassdragsområdene bør det tas spesielt hensyn til og verdien disse representerer bør omtales i kommuneplanen. Vassdragenes flerbruksverdi bør omtales, bl.a. som landskapselement, ressurs for rekreasjon og friluftsliv, biologisk mangfold, vannforsyning og energiproduksjon. Statens vegvesen Noen generelle innspill om samordning av areal og transportpolitikken, for å minske transportbehovet. Frisikt i veikryss og avkjøringer, byggegrenser mot vei og tiltak for å sikre trafikksikker skolevei. Målsetting om at 80 % av alle barn og unge skal kunne gå eller sykle til skolen. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) Langs Krøderen er det store forekomster av grus og pukk. Mineralressurser er ressurser som kan utnyttes i næringssammenheng, og kommunen vil i framtida ha behov for byggeråstoff som grus og pukk til anleggstekniske formål. Det må vurderes i samfunnsdelen om det skal settes av større områder til utvinning av slike grusforekomster i neste revidering av kommunens arealdel. Modum Kommune Modum kommune har ingen innspill og ønsker oss lykke til med arbeidet! Norefjell Vel (NV), v / Nils J. Kallevig, Bærum NV mener blant annet at Krødsherad har tre sentre; Krøderen, Noresund og et på Norefjell. Alle er forskjellige, har forskjellige kvaliteter, muligheter, mangler og behov. Utstrekning av Norefjell sentrum kan diskuteres, men de tar utgangspunkt i området fra Sandumseter og til 903, ovenfor Norefjellstua. NV opplever at området ikke blir betraktet som et senter i kommunal planlegging og drift, men som I arbeidet med å finne stedskvaliteter, så har allerede fjord og fjell blitt nevnt som viktige kvaliteter, og fjorden er viktig for mange kryllinger. Dette er lagt til grunn for arbeidet, selv om det ikke er synliggjort så langt. Verneplan for vassdrag er nå nevnt i vedlegget over føringer som ligger til grunn for arbeidet. Arbeidet med forvaltningsplan for vannområde Hallingdalselva har presentert sitt arbeid for grunneierne på årsmøte for Krødsherad fiskeforening. Dette som eksempel på at medvirkningsmøter vil bli kjørt i samarbeid med næringsliv, lag og foreninger, der vi søker å få fram bred kompetanse om planarbeidet og målene som skal nås. Innspillene er gode råd i forhold til konkrete reguleringsplaner og gjennomføring av tiltak, samt til den overordna samfunnsutvikling i kommunen. Et godt samarbeid med Statens vegvesen er viktig i all planlegging. Innspillet er viktig i forhold til planlegging av nye boligområder. Punktet er nevnt under kapittel 4.3 Næringsliv. Dette ble spilt inn fra kommunestyret på vår workshop for planprogrammet 3. april, da det ble laget en enkel SWOT-analyse for kommunen. Teksten i planprogrammet er noe utvidet i forhold til planprogrammet for å få inn viktigheten av dette. Innspillene fra Norefjell vel tas med i arbeidet med selve samfunnsdelen, og i arbeidet med ulike arealplaner når det er relevant. Mange av de konkrete innspillene vil være relevante ved en revidering av kommunedelplan for Norefjell. Der vises det til tre sentralområder internt på Norefjell; 1) dalbunnen, 2) Snekkermyra og 3) Bøseter. Til saksliste 10

11 et område med spredt bebyggelse. De ønsker seg en samlet plan for å få dette til å bli et senter med ulike servicetilbud, fortetning, veier, plassering av fellesarealer, løyper, stier, heistraseer m.m. Det må være et mål å kunne forflytte seg ved å gå framfor å kun bruke motorisert interntransport. NV er opptatt av kommunens beredskapsarbeid og tekniske tjenester. De ønsker seg innføring av gatenavn for at det skal være lettere å finne fram ved ulykker og annet. NV ber også kommunen om å involvere og bruke kunnskapen til eiere av fritidsboliger. NV er opptatt av ulike brukergrupper; alpinister, turfolk og kombibrukere. Torunn Pihl Berg, Noresund Ønsker seg en sykkelsti / turistvei rundt hele Krøderfjorden. Dette vil binde bygda sammen, øke trivsel og stimulere til god helse. Treffpunkter som rasteplasser, badeplasser, fiskeplasser og infotavler vil øke attraktiviteten i hele området for alle. Innføring av gatenavn er et tiltak som er vedtatt i budsjettet og vil være et eget prosjekt. Eiere av fritidsboliger er tatt med som en egen deltakergruppe i planen for medvirkning, se kapittel 6 i revidert utkast. Innspill fra de ulike brukergruppene vil bli tatt med i videre arbeid både i planprosessen, og i arbeidet med å prioritere tiltak i handlingsdelen. Dette er et godt innspill som mange har ytret ønske om før også. Det vil være viktig for å følge opp mange av de nasjonale føringene med tanke på trafikksikkerhet, folkehelse m.m. Innspillet er nevnt i det nye punktet «4.11 Transportsystem og kollektivtilbud.» Dette er et tiltak som eventuelt kan komme på handlingsplanen som oppfølging av samfunnsdelen etter en prioritering gjort av politikerne. Et langsiktig mål er å få det til rundt hele fjorden. Et kortsiktig mål er å få utført stadig flere etapper av strekningen. Utfordringer Krødsherad kommune ønsker med denne planprosessen å komme i dialog med innbyggerene om sentrale utfordringer for lokalsamfunnene i Krødsherad kommune. Etter høringsrunden er det innarbeidet et mer detaljert forslag til hvordan medvirkningen fra innbyggerne skal skje. Hvor god denne planprosessen blir, er helt avhengig av hvordan vi klarer å engasjere de ulike deler av innbyggere, næringsliv og fritidsbeboere i Krødsherad kommune. Vi ønsker å benytte oss av ulike former for medvirkning. Oppsøkende møter hos lag og foreninger, møter med næringslivet samt at vi håper å få med vertskap for såkalte gjestebud der en invitert gruppe blir med og svarer på ulike spørsmål og utfordringer. Dette er prøvd ut med god erfaringer i Svelvik og Ringerike kommuner. For å få en effektiv prosess så er målet å ha denne medvirkningen høsten 2014, med mål om å presentere et forslag til selve samfunnsdelen av kommuneplanen i løpet av november. Målet er ikke å ha en lengst mulig plan, men en plan som kan gi gode innspill og bidra til Til saksliste 11

12 engasjement og gjennomføringsevne når vi kommer til selve tiltakene som blir foreslått i planen. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Formannskapet anbefaler kommunestyret å vedta forslaget til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel datert Til saksliste 12

13 74/14 VEDR. TVANGSOPPLØSNING AV HAUGERUD SKOG DA GNR. 217 BNR. 1 Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: GNR gnr. 217, bnr. 1 Arkivsaksnr.: 14/608 Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Brev fra Dialog Eiendomsmegling avd Hokksund Saksopplysninger: Eiker, Modum og Sigdal tingrett har avsagt dom for oppløsning av sameie av Haugerud Skog Da, gnr. 217 bnr. 1 i Krødsherad kommune. I den forbindelse har Retten gitt Dialog Eiendomsmegling AS avd Hokksund i oppdrag å være medhjelper for gjenomføring av tvangssalget. Dialog Eiendomsmegling ber om en bindende uttalelse fra Krødsherad kommune om den høyeste pris som vil bli godkjent ved konsesjonsbehandlingen av salget. Det vises til tvangsfullbyrdelseslovens 11-13, 2. ledd som sier: «Er omsetning av formuesgodet underlagt konsesjon, skal namsmyndigheten bringe på det rene den høyeste pris som vil bli akseptert før formuesgodet blir lagt ut for salg. Den myndighet som avgjør konsesjonsspørsmålet, har plikt til å gi retten bindende uttalelse om høyeste pris som vil bli godkjent.» Det er avholdt landbrukstakst for eiendommen som er en ren skogeiendom med en skogshytte og tilhørende uthus. Skogen ligger samlet i en teig. Adkomsten til den østre delen av skogen er skogsbilveien som tar av fra Havikskogveien i nordenden av Bergsjø. Fra vest er det adkomst fra Rv 7 opp til Haugerud. I henhold til skogbruksplanen utarbeidet i 2002 er eiendommens totalareal dekar dekar regnes i skogbruksplanen som produktiv skog. Fra dette skal en trekke ut 13,1 daa (217/43) samt et verneområde med 439 daa. Boniteten er gjennomgående lav med overvekt på bonitet 8 til 14. Årlig hogstkvantum er beregnet til 550 til 600 m3. Takstmann har lagt opp til et årlig uttak på m3 de neste 10 år pga liten avvirkning siden 2002 og at det er en overvekt av gammel skog på eiendommen. I tillegg til selve skogverdien er det gjort et skjønnsmessig tillegg for jakt. Landbrukstaksten vurderer skogens verdi til å være I tillegg kommer verdi av skogshytte på kr og uthus på kr Samlet verdi kr Vurdering: Ved vurdering av salgssummen skal landbruksmyndighetene etter konsesjonsloven av 28. november 2003 nr 98 9 punkt 1 tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Skogverdien skal ifølge rundskriv M-3/2002 (jfr M-2/2009) beregnes ut fra avkastningsverdi (bruksverdi). I vurderingen er det lagt til grunn de dataene som skogbruksplanen for eiendommen oppgir. Skogbruksplanens data har blitt justert for den oppsamling av hogstmoden skog som har skjedd i årene fra 2002 til På samme måte er inntekter fra jakt- og utmarksresursene vurdert. Bruttoverdiene av disse produktene er så fratrukket driftsog administrasjonskostnader. Nettoverdiene er så kapitalisert for å finne nåverdiene av de Til saksliste 13

14 framtidige inntektene på eiendommen. I følge rundskriv M-7/2002 (jfr M-2/2009) skal det benyttes 4 % rente ved kapitalisering av skogverdiene. Bygninger skal i henhold til rundskriv M-3/2002 verdsettes til nedskrevet gjenanskaffelsesverdi - med andre ord en kostnadsverdi-vurdering. Skogshusværet og uthus er vurdert ut fra dette. Skogbrukssjefen har gått igjennom taksten og vurdert denne til å være den høyeste pris som vil bli akseptert når Krødsherad kommunen avgjør konsesjonsspørsmålet. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Ved konsesjonsbehanling av tvangssalg av Haugerud Skog Da, gnr 217, bnr 1, vil Krødsherad kommune akseptere kr som høyeste salgspris for eiendommen. Til saksliste 14

15 Til saksliste 15

16 75/14 AVTALE OM BRUK AV GRUNN TIL STIER OG LØYPER Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 14/672 Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Forslag til avtale om leie av grunn til skiløyper og stier mv. på Norefjell Referat fra møte Referat fra møte (Separat dokument) Bakgrunn: Krødsherad kommune hadde frem til år 2011 langsiktige, vederlagsfrie avtaler med alle grunneierne på Norefjell for bruk av grunn til skiløyper. Da denne ble forsøkt forlenget med ytterligere 10 år i 2011 ble kommunen anmodet om å gjøre et bredere arbeid rundt disse avtalene sett i lys av pågående kommunedelplan for stier og løyper på Norefjell ( sti og løypeplanen). Kommunen inngikk derfor en toårig avtale som utløp med alle grunneierne. Forslag til nye avtaler med grunneierne ble lagt fram for kommunestyret våren Krødsherad kommunestyre fattet slikt enstemmig vedtak: Behandling: Under behandlingen av denne saken fratrådte Nils Ole Fladhus og Even Skjetne Bøe som inhabile. I deres sted møtte Ove Jokerud og Grethe Ødegård. Dessuten fratrådte rådmann Marit Lesteberg som inhabil. Viggo Bottolfs rakk ikke møtestart, så Vidar Fossum trådte inn i hans sted under behandlingen av denne saken. Innstilling/vedtak: Kommunestyret ønsker å inngå avtaler om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. med aktuelle grunneiere på Norefjell. Konkrete avtaleforslag oversendes grunneierne førstehalvår 2013 basert på Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon Krødsherad kommune har gjennom aktiv politikk lagt til rette for en utvikling på fjellet, og mener at de tilretteleggingene som nå gjøres gjennom opparbeiding av turløypenettet er investeringer som bl.a. grunneierne i neste omgang kan høste av. Krødsherad kommune mener derfor at kommunen i samarbeid med flere andre aktører har lagt forholdene til rette for en aktiv næringsvirksomhet på fjellet, og at kommunen derfor ikke bør betale løypeleie generelt. Kommunen mener for øvrig at alle dokumenterbare utgifter eller kostnader som en grunneier har ved at det er etablert en turløype over sin eiendom må erstattes. Dette kan være tap av beiteområder, tapt tømmerproduksjon eller lignende. Tap av eventuelle hyttetomter kan ikke inngå i en slik vurdering, siden denne avtalen kun gjelder for LNF områder. Krødsherad kommune mener også at det er for langt å trekke inn tap av jaktinntekter grunnet økt bruk av ferdselskorridorer. Det avsettes inntil kroner fra disposisjonsfondet for dekking av eventuelle dokumenterbare utgifter for kontrakter som inngås i Fremtidige eventuelle utgifter innarbeides i årlige driftsbudsjetter. Til saksliste 16

17 På bakgrunn av dette vedtaket sendte kommunen ut nye forslag til avtaler med grunneierne. Tilbakemeldingene fra grunneierne var delt, en del som ønsket å inngå avtaler slik kommunestyret hadde foreslått mens en annen del ønsket at kommunen utredet nærmere om det kunne finnes andre måter å finansiere en kompensasjon til grunneierne på. Kommunen ba etter dette om tid til å gjøre slike utredninger. 30 januar 2014 ble det avholdt et møte der alle aktuelle grunneierne var invitert. I dette møtet gjennomgikk en finansieringsløsninger for kompensasjon til grunneierne med bistand fra Erik Plathe i Asplan Viak. (se vedlegg 2, møtereferat fra møte ). Konklusjonen var at kompensasjon via infrastrukturfondet ikke er mulig. Fra kommunens side var en tydelig på kommunestyrets vedtak og at en eventuell endring måtte vedtas av kommunestyret. Krødsherad kommune inviterte til nytt møte 5. mai 2014 for å gjennomgå forslag til revidert avtale basert på en del andre momenter av ikke økonomisk karakter som det var kommet innspill på/eller som en fra kommunen side fant formålstjenlig og for å få drøftet en mulig løsning på avtale med alle grunneierne. Grunneierne ba i dette møte om å få komme med et omforent forslag til kompensasjon (se vedlegg 3, møtereferat fra møte ). Forslaget fra samtlige aktuelle grunneiere er som følger: Årlig kompensasjon for tap av fremtidig skogproduksjon mv som følge av opparbeidede og preparerte løyper i LNF-områder betales med kr 100 pr daa. Kompensasjonen skal ikke indeksreguleres. Grunneiere som ikke ønsker sin kompensasjon utbetalt i avtaleperioden gir beskjed om dette til Krødsherad kommune innen Kompensasjon som ikke utbetales grunneier skal øremerkes til løypepreparering og overføres direkte fra Krødsherad kommunes konto for dette formål. Bekreftelse på slik overføring oversendes grunneierne årlig. For grunneierne er det også av stor betydning at avtalen gjenspeiler at de «eier» grunnen i traseene. Vurdering: Fra ordfører og rådmannens side har man i hele prosessen vært tydelig på kommunestyrets vedtak og at det er kommunestyret som eventuelt må endre vedtaket. Bakgrunnen for prosessen i etterkant av kommunestyrets vedtak, har vært at dersom man ikke fikk til frivillige avtaler ville kommunen kunne pådra seg store prosesskostnader. Det er også viktig med et godt samspill kommune og grunneiere i forhold til videre utvikling av Norefjell som et viktig område for verdiskaping i kommunen. Fra kommunens side har det også vært viktig og ikke utsette seg for risiko for å måtte inngå avtaler der man må erstatte tap av mulig framtidig utbyggingsgrunn. Når det gjelder kostnader knyttet til forslaget fra grunneierne har en beregnet hva det vil utgjøre i årlige utgifter. For de løypene som kan opparbeides i inntil 8 meters bredde utgjør kostnaden 80 øre pr meter. Dette gjelder for alle løyper unntatt en 900 meter trasee som kan opparbeides i inntil 12 meters bredde (1,20 kr pr meter). Totalt utgjør stier og løyper som blir omfattet av denne avtalen 15,3 kilometer som dekker 125 dekar. De totale utgiftene vil utgjøre om lag kr i en årlig kompensasjon for tap av framtidig skogproduksjon og øvrige tap av inntekter som følge av avtalen. Det er ikke beregnet kompensasjon til eierne av Norefjell Friluftsmark (Staten og Oslo kommune) siden tilrettelegging av stier og preparering av Til saksliste 17

18 skiløyper ligger inne i formålet for hvorfor disse arealene i sin tid ble kjøpt. I området ved Leineseter mot Sigdal er det avsatt et område der man ser på muligheter for å lage konkurranseløyper. Her er det satt et krav om reguleringsplan. Disse løypene er ikke med i denne avtalen bortsett fra eksisterende løype som går igjennom området. I flere områder går det skiløyper inne i vedtatte reguleringsplaner, her gjelder det egne avtaler og disse skiløypene er derfor ikke med i denne avtalen. Forslaget som nå foreligger fra samtlige berørte grunneiere vil gi en relativt beskjeden kostnad for å kunne gjennomføre den vedtatte kommunedelplanen for sti og løyper. Planen innebærer båndlegging og inngrep i områder som i dag ikke er utbygd (LNF-områder). Dersom det vedtas reguleringsplan og utbygging i områdene bortfaller godtgjørelsen slik det er på områder som i dag er regulert til utbygging. Forslaget fra grunneierne erstatter kommunestyrets vedtak om dekning av dokumenterbare utgifter, jfr kommunestyrets vedtak siste del. Etter en lang prosess mellom kommunen og grunneierne foreligger nå et mulig kompromiss der alle de aktuelle grunneierne stiller seg bak forslaget til avtale. Kompensasjonen som kreves er av relativ beskjeden betydning. Dersom kommunen vedtar forslaget vil man få avklarte rammer og forutsigbarhet i forhold til løypenettet på fjellet i forhold til bruk og videre tilrettelegging/investering. Kommunestyrets påpeking av at løypenettet er av positiv betydning for grunneierne er et viktig moment. Rådmannen anbefaler likevel det foreliggende avtaleforslag med bakgrunn i at krav om kompensasjonen er relativt beskjeden og at en det reviderte avtaleforslaget sikrer avtale med alle grunneierne og avklarte og forutsigbare forhold knyttet til videre utbygging og bruk av løypenettet på Norefjell. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommune inngår avtale om leie av grunn til stier og løyper med grunneiere på Norefjell i tråd med vedlagte avtaleutkast. Kompensasjon for tap av fremtidige inntekter dekkes av disposisjonsfond i 2014 og innarbeides fra 2015 i budsjettet. Til saksliste 18

19 76/14 SØKNAD OM LØYVE FOR MOTORTRANSPORT NOREFJELLMARSJEN 2014 Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 14/680 Saksnr.: Utvalg Møtedato 76/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Krødsherad Idrettslag v/åsne Rogstad søker om løyve for transport av utstyr, mat og drikke på Norefjell fredag 12. og lørdag 13. september I forbindelse med gjennomføringen av arrangementet er det et stort behov for bruk av motorisert kjøretøy. Det vil være fire drikke- og matstasjoner under løpet. Til disse stasjonene har arrangøren behov for å bruke motorisert kjøretøy fortrinnsvis 6 hjuls ATV. Det er vannkanner, boller, krus, bananer, skilt og div utstyr som skal transporteres. Stasjonene skal ligge ved Leppejuv, Augunshaug, Steinmannen og den siste ved Høgevarde. Kommentar: Søknaden behandles etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriften gir ingen direkte adgang til å nytte kjøretøy på barmark på den måten søkeren ber om. Kjøring på barmark kan gi langt større terrengskader enn kjøring på vinterføre. Bestemmelsene er derfor klart strengere for kjøring på barmark enn for kjøring på vinterføre. Kommunen kan, i unntakstilfelle, gi dispensasjon fra forbudet etter 6 i forskriften. Søkeren må påvise et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte. Det er kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, som kan gi slik dispensasjon. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og denne lovs forskrifter (Rundskriv T1/96), p tillatelse ved særlig behov ( 6) hvor det bl.a. heter: Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis; o søkeren må påvise særlig behov. o behovet må ikke knytte seg til turkjøring o behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og o behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt. Til saksliste 19

20 Rådmannen finner at vilkårene for å gi dispensasjon etter 6 er oppfylt i denne saken. En viktig betingelse for å gi dispensasjon er at kjøring skal foregå i den merkede turstien som går inn til Høgevarde samt turstien Leppejuvslepa fra Bøseter til Leppejuv. Antall turer er også svært begrenset. Erfaringene med et tilsvarende arrangement tidligere år er gode. Berørte grunneieres tillatelser må innhentes før kjøring finner sted. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: N3-Norefjellmarsjen gis løyve for nødvendig bruk av motorkjøretøy (ATV) i forbindelse med Norefjellmarsjen. Det settes følgende vilkår for vedtaket: Tillatelsen gjelder i Krødsherad kommune i den merkede turløypa fra NVA's høydebasseng til Høgevarde, samt turstien Leppejuvslepa fra Bøseter til Leppejuv. Motorkjøretøy kan brukes til følgende formål: frakt av utstyr til mat- og drikkestasjoner ved Leppejuv, Augenshaug, Steinmannen og Høgevarde. Løyve gjelder den 12. og 13. september Kopi av dette løyvet skal medbringes. Løyve forutsetter at grunneier har gitt tillatelse til kjøring. Vedtaket er fattet med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 1, og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 15. mai 1988, med endringer i 1990 og 1995, 6 og 7. Til saksliste 20

21 77/14 KOMMUNESTYREVALGET 2015 Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 014 Arkivsaksnr.: 14/527 Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Regjeringen har i Statsråd 6. juni bestemt at valgdagen for kommunestyrevalget 2015 settes til mandag Kommunestyret må i denne sammenhengen vedta hvorvidt vi også i 2015 skal ha to-dagers valg i Krødsherad, hvilke åpningstider valglokalene skal ha og hvor og når forhåndsstemmegivningen skal foregå. Det er fra kommende valg kommet nye bestemmelser om hvem som kan oppnevnes til valgfunksjonær og det bør bl.a. utfra dette vurderes om vi bør redusere til et stemmested (1 valgkrets) her i kommunen. Valglovens 9-3 punkt 4: «Kandidat som er oppført på valgliste ved kommunestyrevalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i vedkommende kommune. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i kommunene i vedkommende fylke» I vår kommune har praksis vært at kommunestyrets medlemmer av sittende kommunestyre, har fungert som valgfunksjonærer. Denne praksis vil det bli vanskelig å videreføre, da vi må anta at mange av de sittende medlemmer vil stå på listene også ved valget i Kommunestyret har da 2 muligheter: Det kan enten oppnevne et tilfeldig utvalg av våre innbyggere som valgfunksjonærer, eller det kan bestemme at valglokalene skal bemannes med kommunalt ansatte. For administrasjonen vil det mest praktiske være å benytte kommunalt ansatte som valgfunksjonærer i valglokalene. Vi har en stab, dog liten, som har arbeidet med valg i lang tid når valgdagen kommer, forhåndsstemmemottak mm. Disse vil ganske enkelt kunne overføre sin kompetanse til de øvrige valgfunksjonærene, ved at det er relativt lett å få til møter. Velges et tilfeldig utvalg innbyggere kan det bli vanskelig å drive opplæring. Et stemmelokale bør bemannes med minst 6 personer. I lange perioder av stemmetiden er man da «overbefolket», men det kommer alltid noen «rush» hvor slik bemanning er nødvendig. Med to stemmelokaler må en bruke 12 ansatte søndag og mandag. Dette vil medføre overtid søndag og beslaglegge ressurser i forhold til andre oppgaver mandagen. En vil derfor lufte muligheten for kun å ha ett valglokale ved kommende valg. Det vil da være tilstrekkelig med 6 valgfunksjonærer. Det mest praktiske sett fra valgadministrasjonens side er å benytte Til saksliste 21

22 Noresund samfunnshus som valglokale. En bieffekt av forslaget om ett valglokale vil være at vi slipper problematikken rundt «fremmede stemmer». For befolkningen som sogner til Krøderen kunne vi f.eks. avholde forhåndstemmegivning på Krøderen bibliotek 2-3 torsdager før valget. Saken legges frem uten innstilling men nedenfor er gjengitt hva som må avklares i innstillingen fra formannskapet/vedtaket i kommunestyret: Valgdager og stemmetid: Basert på tidligere praksis blir valgdager og stemmetider i Krødsherad 2015 søndag 13. september fra klokka 16 til klokka 20, og mandag 14. september fra klokka 9 til klokka 17. Alternativt kan man kun ha mandagen som valgdag og med lengre stemmetid. Forhåndsstemmegivning: Det foreslås at ordinær forhåndsstemmegivning skjer på Servicekontoret i hele forhåndsstemmeperioden i kontorets åpningstid. Antall stemmekretser og oppnevning av valgfunksjonærer. Formannskapet må gi innstilling til kommunestyret om hvorvidt Krødsherad kommune skal ha en eller to stemmekretser og hvilket personell som skal benyttes som valgfunksjonærer. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Saken legges frem uten innstilling. Til saksliste 22

23 78/14 STARTLÅN Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 252 Arkivsaksnr.: 14/550 Unntatt offentlig ofl 13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/14 FORMANNSKAPET Til saksliste 23