Fordelingen utgjør omkring 70 % av de samlede økonomiske rammene UiO disponerer, mens eksterne inntekter utgjør de siste 30 %..

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Dato: Saksnr..: 2013/3609 Utvikling av revidert fordelingsmodell for basisinntekter Fakultetet orienterer her om arbeidet med utvikling av en revidert modell for fordeling av fakultetets basisinntekter fra og med inntektsåret Bakgrunn Fakultetet innførte i 2010 en ny intern fordelingsmodell for basisinntekter etter modell fra universitetets tildelingsmodell fra Basisinntekter utgjør grunnfinansieringen til universitetet, og består presist av bevilgningen på post 50 i statsbudsjettet fra Kunnskapsdepartementet. UVs interne fordelingsmodell har vært gjenstand for justeringer de etterfølgende år for å ta høyde for endringer i rammebetingelser og for å implementere lokale prioriteringer. Sektor- og UiOmodellene ble betydelig omarbeidet i 2017, og fakultetet mener at også UV-modellen er moden for oppdatering og justering slik at den følger hovedprinsippene i UiOs justerte modell. Fakultetet står også overfor strukturelle endringer som også tilsier at modellen bør revideres. Eksempler på slike prosesser er en forestående utfasing av øremerket tilleggsfinansiering av CEMO1 og spørsmålet om innfasing av denne virksomheten i fakultetets ordinære virksomhetsportefølje, etablering av FIKS2, arbeidet med fakultetets lab-struktur og forvaltning av LINK3. Det er viktig å merke seg at universitetet i tillegg til bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet har betydelige inntekter fra eksternt finansiert virksomhet der Forskningsrådet, EU og næringslivet representerer de viktigste kildene4. For UV-fakultetet er dessuten Utdanningsdirektoratet, kommuner og fylkeskommuner viktige inntektskilder. Disse inntektene behandles imidlertid ikke i fordelingsmodellen. 1 Center for Educational Measurement at UiO 2 Enhet for Forskning, Innovasjon og Kompetanseutvikling i Skolen. 3 LINK Senter for læring og utdanning 4 Fordelingen utgjør omkring 70 % av de samlede økonomiske rammene UiO disponerer, mens eksterne inntekter utgjør de siste 30 %.. Det utdanningsvitenskapelige fakultet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

2 2 2 Universitetets fordelingsmodell for fakulteter og enheter Føringer og styringssignaler for fordeling og årsplan vedtas årlig av Universitetsstyret (oftest i junimøtet). Disse konkretiseres for enhetene ved UiO i plandialoger og disponeringsskriv Universitetsstyrets modell for fordeling er laget slik at den synliggjør konsekvensene av universitetets strategiske prioriteringer ved å knytte den faktiske ressursfordelingen ved UiO til aktivitetsområder og tildelingsmåter. Modellen viser på en gjennomsiktig måte grunnlaget for ressursfordelingen til universitetets fakulteter, museer, sentre og øvrige enheter. Avsnittene fra under refererer UiOs egen kortfattede beskrivelse av tildelingsmodellen ut til enhetene: 2.1 Aktivitetene tilsvarer kjernevirksomheten Universitetsloven fastsetter at forskning, utdanning og formidling er kjernevirksomheten til universitetet. Finansieringsmodellen er derfor konstruert slik at denne kjernevirksomheten danner grunnlaget for ressursfordelingen. I tillegg har det vært nødvendig å synliggjøre noen allmenne tjenester under infrastruktur. Fordi det er etablert en betalingsordning for arealer, inngår midler til husleie i de komponentene som handler om kjernevirksomheten. 2.2 Basistildelinger skjer på grunnlag av langsiktig dimensjonering Disse tildelingene bygger på tre ulike prinsipper: 1. Det er fastlagt kriterier studieplasser, faglig bredde, tannklinikk, vitenskapelig utstyr og eksperimentell virksomhet med tilhørende priser. 2. Det øremerkes midler til konkrete formål rekrutteringsstillinger og satsinger. 3. Museer, bibliotek, IT og sentraladministrasjon får midler basert på justering av historiske rammer. Universitetsstyrets rolle er å gjøre endringer i forventet aktivitetsomfang og/eller priser på grunnlag av vedtatte strategier og faglige prioriteringer. 2.3 Resultatbaserte tildelinger sikrer insentiver til fagmiljøene Faktiske resultater av universitetets virksomhet handler blant annet om studiepoeng, forskningspublikasjoner og doktorgrader. Disse resultatene gis en pris og inngår i grunnlaget for ressursfordelingen. Endrede resultater gir endret tildeling. De insentivene som finnes i den nasjonale finansieringsmodellen er videreført i den interne modellen. Omfanget av den resultatbaserte fordelingen er generelt mindre i den interne modellen enn i den nasjonale, ved at prisene er lavere internt. Andre endringer i den interne modellen i forhold til den nasjonale er at prisene er regelstyrte slik at hvert fakultet eller

3 3 enhet bare sammenliknes med seg selv over tid og at resultatsvingninger glattes ut ved å bruke treårige gjennomsnitt ved utregningen. Universitetsstyrets rolle er å bestemme hvilke insentiver som skal gjelde internt og viktigheten av dem gjennom å fastsette prisene per resultatområde. 2.4 Satsinger er konkrete, midlertidige tiltak Det er etablert satsinger innenfor alle aktivitetsområder. Hvert år utarbeides det en fullstendig oversikt over alle styrevedtatte satsinger med tilhørende tidshorisont for satsingens varighet. 2.5 Tilpasningsleddet Tilpasningsleddet er den delen av ressursfordelingen til fakultetene som ikke lar seg forklare gjennom de kriterier som ellers er etablert i modellen. Slik sett er den en rest av en eldre, historisk bestemt fordelingsmodell og reguleres derfor på samme måte som øvrige historisk bestemte komponenter i modellen. Den har to særlige formål ut over dette: 1. På innføringstidspunktet for den interne finansieringsmodellen sikret denne komponenten fordelingsnøytralitet. 2. Universitetsstyrets beslutninger om aktivitetsomfanget på fakultets- og tilsvarende nivå kan både gi og ikke gi økonomiske utslag. Tilpasningsleddet er verktøyet som gir mulighet for å iverksette denne typen vurderinger. 2.6 Endringer med virkning fra 2018 På møtet 2. mai 2017 vedtok universitetsstyret endringer i UiO-modellen i tråd med endringer i sektormodellen. Fra tildelingsåret 2018 ble det implementert tildelingsgrunnlag i tråd med sektormodellen for beståtte gradsgivende utdanninger (kandidatmidler), og for bidrags- og oppdragsaktivitet (BOAmidler). Videre ble internhusleieordningen utvidet, samt at det ble vedtatt å avvikle gradvis den varige toppforskningsstøtten. 2.7 UV-fakultetets antatte tildelingsgrunnlag fra UiO for 2019: 268 millioner Universitetsstyret behandler fordeling for 2019 til underliggende enheter ved UiO i sitt møte 19. juni. Tidlige signaler om forventet bevilgningsnivå indikerer en tildeling på om lag 268 MNOK. Vi er imidlertid gjort oppmerksom på at universitetsledelsen vil legge frem forslag om ytterligere varige kutt i den årlige fordelingen til fakultetene på inntil 100 MNOK. Dette er i hovedsak en følge av et betydelig vedlikeholdsetterslep på universitetets bygningsmasse og et betydelig behov for investeringer i IT-infrastruktur. For UVs del representerer de første skissene av et slikt kutt et omfang på om lag 8 %, eller inntil 8 MNOK årlig. Dette kuttet er ikke tatt inn i oversikten nedenfor, men vil mest sannsynlig komme som en reduksjon i tilpasningsleddet.

4 4 Den forespeilede tildelingen på 268 MNOK til UV-fakultetet for 2019 (før vår andel av eventuelle kutt på ytterligere 100 MNOK er inkludert) fremkommer som følger: Tabell: tildeling per tildelingskomponent Tildelingsmåte Basis Resultater Satsinger Aktiviteter Forskningsbasert utdanning Forskning og forskerutdanning Studieplasser 103MNOK (38 %) Varig øremerkinger 2MNOK (1 %) Rekrutteringsstillinger 53MNOK (20 %) Varig øremerkinger 0,6MNOK (0 %) Samfunnskontakt og samlinger Infrastruktur Annet Tilpasningsledd 33MNOK (12%) Studiepoeng 44MNOK (17 %) Kandidatmidler 16MNOK (6 %) Utvekslingsstudenter 0,6 MNOK (0 %) Doktorgrader 4MNOK (2 %) NFR-/EU-/BOAmidler 5MNOK (2 %) Publikasjonspoeng 5MNOK (2 %) Toppforskning 0,8MNOK (0 %) 3 Prinsipper ved utvikling av ny fordelingsmodell ved UV I utviklingen av ny fordelingsmodell ved UV foreslås det at følgende hovedprinsipper legges til grunn: 3.1 Modellen må understøtte fakultetets vedtatte ønsker om strategisk utvikling Dette betyr at justeringer i insentivstrukturer bør medvirke til endrede prioriteringer lokalt, og uten at slike endringer dikteres direkte. Dette er i tråd med det overordnede prinsipp om selvstyrte enheter innenfor frie rammetildelinger. 3.2 Modellen bør synliggjøre eksisterende og evt. skape ytterligere strategisk handlingsrom Fakultetet er i stadig endring med etablering av nye satsinger og sentre, og senere avvikling eller innfusjonering av disse. Det er viktig for modellens robusthet at den er konstruert for å være fleksibel nok til å understøtte endringer i organisatoriske prioriteringer. Samtidig vil det for

5 5 strategiske satsinger være viktig med tilstrekkelig forutsigbarhet både med hensyn til rammebetingelser over en viss tid og økonomiske effekter av endringer. 3.3 Modellen bør i størst mulig grad følge UiOs modell For å styrke fakultetets økonomiske handlingsrom er det viktig at modellen støtter og inneholder insentiver for å fremme aktiviteter som genererer inntekter for fakultetet. I motsatt tilfelle vil enhetenes naturlige tilpassing til fakultetets modell få den konsekvens at fakultetets totale ramme svekkes (fordi endringene ikke er i tråd med UiOs prioriteringer slik disse uttrykkes i UiOs fordelingsmodell). 3.4 Modellen bør være enkel og transparent Modellen skal generelt etterstrebe transparens, samt enkelhet i design, vedlikehold og etterprøvbarhet. Transparens er med på å sikre modellens legitimitet, mens enkelhet sikrer at organisasjonen ikke bruker unødvendige ressurser på å vedlikeholde og kommunisere modellen til dens primære interessenter. 3.5 Modellen bør kalibreres slik at den er inntektsnøytral for foregående år ved implementering Utgangspunktet for modellen vil kalibreres slik at inntekt fra eksisterende og ny modell gir om lag samme nettofordeling for enhetene i Endringer i dimensjonering, satsinger og prioriteringer vil dermed trå i kraft fra for Forslaget byger på følgende resonnement: Det legges til grunn at dagens fordeling i kroner er en positivt villet situasjon, og bare i mindre grad forstyrret av uintenderte effekter av modellen. Det bør likevel tas høyde for at modellendringen i seg selv vil kunne utløse en viss omfordeling på områder der man har erfart mangler, men hvor det av ulike årsaker har vært fattet pragmatiske beslutninger om å la modellen få virke uten korrigeringer. Eventuelle endringer i dimensjonering av enhetene seg i mellom (og balansen mellom fakultetsnivået og grunnenhetene), må føres som separate, fagstrategiske diskusjoner, og skal ikke bare oppstå som en tekn(okrat)isk konsekvens av at modelljusteringen. 4 Viktige endringer i forslag til ny fordelingsmodell ved UV 4.1 Kandidatmidler Kandidatmidler er de midlene UiO mottar fra KD som belønning for at studentene fullfører sine utdanningsløp slik at det utstedes vitnemål. Dette er en komponent i modellen som er ny i Det er gjort en midlertidig fordeling av kandidatmidler i fakultetets fordelingsmodell for Denne er imidlertid ikke komplett fordi UiOs grunnlagstall inneholdt en rekke svakheter som først er ordnet i forbindelse med 2019-fordelingen. I ny modell må fordelingen av kandidatmidler være kvalitetssikret.

6 6 4.2 BOA-midler BOA-midler (Bidrag- og Oppdragsfinansierte Aktiviteter) er midler UiO mottar fra KD som belønning for å skaffe eksterne inntekter fra andre kilder enn Forskningsrådet og EU (som begge utløser egne insentiver). Dette er også en komponent i modellen som er ny fra I likhet med kandidatmidlene ble fordeling av BOA-midler bygget inn midlertidig i fakultetets fordelingsmodell for I ny modell må fordeling av BOA-midler kvalitetssikres. 4.3 Studieplasser Det mest utfordrende begrepet i UiOs tildelingsmodell er «studieplasser», som også er den viktigste komponenten i tildeling av midler fra KD til UiO. Disse størrelsene har historisk ikke vært fordelt ned på enhetsnivå, og har heller ikke hatt noen entydig relasjon til opptaksrammer (det antall studenter man maksimalt kan ta opp til studier) eller registrerte studenter (det faktiske antallet som på grunn av overbooking og frafall vil avvike fra de formelle opptaksrammene). Alle fakulteter ved UiO har i dag en situasjon der opptaksrammene overgår antall studieplasser man mottar finansiering for. En «studieplass» er et beløp som ideelt skal utgjøre «om lag 2/3 av de nødvendige ressursene for å kunne gi én student forskningsbasert undervisning i ett år». En rimelig tolkning er at beløpet representerer den direkte undervisningsrelaterte innsatsen (både faglig og administrativt) som skal til for at en student skal kunne tilbys den undervisningen som er beskrevet i program- og emneplaner. Den siste tredelen av kostnadene får fakultetet i hovedsak tildelt når studenten har bestått eksamen i det enkelte emne (studiepoengmidler). En viss andel av finansieringen blir imidlertid holdt tilbake helt til studenten, etter et antall år, har fullført sitt studieprogram og fått tildelt et vitnemål (kandidatmidler), jfr. avsnitt 4.1. Den samlede resultatkomponenten er dermed en belønning for å ha velfungerende studieløp. Dette danner grunnlaget for å finansiere den forskningstiden som kreves for at man også i fremtiden skal kunne tilby forskningsbasert undervisning (som er universitetets oppdrag ). I den eksisterende modellen ved UV ble studieplassene dels fordelt utfra praktiske realiteter, og dels for å bidra til å fjerne behovet for et fakultært tilpasningsledd (jfr. neste avsnitt). Gjennom perioden som har gått har vi erfart en noe svak gjennomsiktighet i modellen på dette punktet. I arbeidet med den nye modellen bør det vurderes å finne et nytt fordelingsgrunnlag for studieplassene (relatert til antall registrerte studenter, studiepoengproduksjon, opptaksrammer eller lignende) og heller forestå justering mellom enhetene i et tilpasningsledd.

7 7 4.4 Tilpasningsledd I dagens fordelingsmodell er behovet for tilpasningsledd fjernet gjennom blant annet å justere fordelingen av studieplasser, jfr. forrige avsnitt. Konkret betyr dette at antall finansierte studieplasser ved hver enhet ikke ble beregnet med utgangspunkt i faktisk antall studenter eller liknende logisk sammenhørende størrelser. Derimot fordelte man studieplasser slik at enhetene i 2009 endte opp med det samme kronebeløpet i den nye modellen som det man empirisk kunne se at de hadde blitt tildelt under budsjettbehandlingen (før den nye fordelingsmodellen eksisterte). Dette synliggjorde også at det var visse ulikheter mellom enhetene med hensyn til balansen mellom faktisk antall studenter og antall studieplasser man mottok finansiering for. I arbeidet med en revidert modell bør det vurderes å gjeninnføre et tilpasningsledd i tråd med UiOs modell for å ivareta varige tildelinger eller kutt. Ved å ha et kompensasjonsledd kan fakultetet f.eks. ha som hovedregel at alle enhetene har den samme andelen av opptaksrammen finansiert, og hvor avviket i dimensjonering av enhetene blir synliggjort. Dette vil trolig være mer transparent enn å knytte endringer til studieplasser. 4.5 Fellestjenester UiO finansierer sine fellestjenester gjennom å avkorte satsene som mottas fra KD, og beskatte disse i viderefordelingen til enhetene. Ved UV har vi vurdert fordeler og ulemper opp mot hverandre og inntil nå funnet det mest hensiktsmessig først å tilføre enhetene 100 % av satsene som vi mottar, og deretter beskatte enhetene for å dekke fakultetets utgifter. Enhetenes andel av fakultetets samlede årsverk er inntil nå brukt som grunnlag for beskatningen. Hvorvidt denne praksis (med 100 % tilskriving til enhetene) som er ønskelig bør fortsette må konsekvensutredes. En automatisk tilskriving til enhetene på 100 % kan redusere fakultetets og enhetenes kapasitet til å foreta og bidra til strategiske prioriteter som må gjennomføres på tvers av organisatoriske grenser. Hvis budsjettkuttene fortsetter eller øker vil vi måtte vurdere hvordan strategisk kapasitet og prioriteringer kan opprettholdes. Endring- og omstillingsbehovene blir ikke mindre innen studier og forskning de nærmeste 10 årene. I arbeidet med en revidert modell foreslår vi på denne bakgrunn å gjøre en vurdering av hvilket prinsipp som bør legges til grunn for de ulike komponentene i modellen. 4.6 Husleie UiOs reviderte løsning for fordeling av husleiekostnad oppdateres og videreføres i UVs modell. Det betyr at finansiering av husleiekostnader er omfattet av satsene for studieplasser, studiepoeng, mv., mens faktura for husleiekostnader tilsvarer arealet som enheten til enhver tid forvalter. I praksis fungerer dette slik: Øker arealbehovet øker også kostnadene, men uten at man tilføres friske husleiemidler. Finansieringen skjer altså ved at aktivitetene som utløser et økt arealbehov også genererer inntekter som også dekker husleiekostnadene. Dersom arealer frigjøres, reduseres også kostnadene og det frigjøres midler som enhetene selv bestemmer hvordan skal disponeres.

8 8 4.7 Glidende gjennomsnitt Det foreslås å videreføre sektor- og UiO-modellens anvendelse av treårig glidende gjennomsnitt i fakultetets modell, noe som jevner ut inntektstopper og -daler og skaper større forutsigbarhet i langtidsplanleggingen. Samsvar mellom fakultetets og UiOs modell på dette punktet legger et godt grunnlag for effektiv kvalitetssikring av grunnlagsdata. Neste skritt På bakgrunn av de synspunktene som kommer frem under styrets diskusjon vil vi begynne arbeidet med å etablere en ny regnearkmodell. Etter teknisk kvalitetssikring vil denne fylles med variabler fra 2018 budsjettet, og deretter sammenlignes med fordelingen i gammel modell (også oppdatert med 2018-variabler for sammenlignbarhet) for å sikre at eventuelle omfordelinger i 2019 både omfang og innretning kommer tydelig fram av modellen. Til slutt vil forslag til prioriteringer 2019 bakes inn i fordelingen før fremlegg og eventuelt vedtak i fakultetsstyret 26. september Modellen vil etter dette være operativ fra 1. januar 2019 med virkning på 2019-budsjettet. Med hilsen Bård Kjos fakultetsdirektør Jarle V Traavik økonomileder Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Jarle V Traavik , j.v.traavik@uv.uio.no