BEKKESTUA UNG- DOMSSKOLE BRANNKONSEPT

Transkript

1 Beregnet til Prosjektgruppen Dokument type Rapport - F-RAP-001 Dato Revisjon 01 BEKKESTUA UNG- DOMSSKOLE BRANNKONSEPT

2 BRANNKONSEPT 1 Revisjon 01 Dato Utført av Christian Johansen Kontrollert av Yvonne Bjarkø Skaare Marius Bjelde Andersen Godkjent av Christian Johansen Brannkonsept - Premisser for sikkerhet ved brann Beskrivelse Oppdragsnr Oppdragsgiver Bærum kommune Eiendom Ref. L:\ \7-PROD\DOK\F-rap-01 Bekkestua ungdomsskole - Brannkonsept.docx

3 BRANNKONSEPT 2 SAMMENDRAG Rambøll Norge AS er engasjert av Bærum kommune Eiendom for å utarbeide brannkonsept for Bekkestua ungdomsskole. Prosjektet omfatter oppføringen av et nytt skolebygg som skal ligge inntil et eksisterende skolebygg. Større deler av eksisterende skolebygg skal rives og en del skal rehabiliteres. Dette brannkonseptet tar for seg brannkrav knyttet til det nye skolebygget samt de delene av eksisterende skolebygg som berøres av tiltaket. Rambøll har ansvarsrett som brannteknisk prosjekterende i tiltaksklasse 3. I den sammenheng er også prosjektet underlagt obligatorisk uavhengig kontroll på brann. Denne rapporten angir overordnede krav, forutsetninger og minimumsytelser til konstruksjoner, bygningsdeler og installasjoner for at funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK17) [1] til Plan- og bygningsloven [2] skal tilfredsstilles. Fravik fra Veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [3] er dokumentert i vedlegg F- NOT-002. Skolen inneholder hovedsakelig funksjoner tilknyttet skolens elever (risikoklasse 3) og ansatte (risikoklasse 2). I tillegg inneholder skolen en midtdel bestående av et atrium som sammen med en multisal skal være mulig å benytte utenfor skolens åpningstider. Disse arealene plasseres i risikoklasse 5. Eksisterende del av skolebygget har tidligere vært plassert i egen brannseksjon, en løsning som videreføres i dette prosjektet. Eksisterende skolebygg består av 4 tellende etasjer med virksomhet i risikoklasse 2 og 3, mens nybygget består av 2 tellende etasjer med virksomhet i risikoklasse 2, 3 og 5. Eksisterende bygg plasseres i brannklasse 2, mens nybygget varierer mellom brannklasse 1 (klasseromsfløyene og realfagfløy) og brannklasse 2 (midtfløy). Branncellebegrensende og bærende bygningsdeler utføres med brannmotstand tilsvarende brannklasse 2 for hele bygningen som kompenserende tiltak for enkelte fravik. Virksomhetene i bygget er skilt fra hverandre med branncellebegrensende bygningsdeler. Fra eksisterende skolebygg foregår rømningen via korridor og to trapperom av typen Tr2. Rømningsprinsippet i den nye delen foregår ved at de fleste brannceller har egne rømningsveier som leder til det fri. I tillegg legges det opp til rømning via røykventilert atrium og et innvendig trapperom av typen Tr1. Skolen skal dekkes av følgende aktive brannverntiltak: - Automatisk slokkeanlegg med direkte overføring til nødalarmsentral (i ny del og deler av eksisterende del) - Automatisk brannalarmanlegg kategori 2 med talevarsling - Ledesystem med lavtsittende ledelinjer i rømningsveier og fellesarealer i klasseromsbaser - Røykventilasjon i atrium - Røykluke i topp av trapperom Tr2 Det er prosjektert med følgende fravik fra preaksepterte ytelser: 1. Store klasseromsbaser i samme branncelle 2. Åpen branncelle over flere plan (atrium) i risikoklasse 3 3. Alternativ rømningsvei via røykventilert atrium 4. Glass i brannskille med redusert brannmotstand 5. Rømning via trapperom Tr1 fra arealer i risikoklasse 3 og 5 6. Brennbar kledning i rømningsvei 7. Brennbar kledning og overflater i brannceller over 200 m 2 (Atrium og multisal) 8. Uisolerte kanalgjennomføringer i sprinklet del 9. Eksisterende brannkum befinner seg 55 meter fra hovedangrepsvei

4 BRANNKONSEPT 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Identifisering av tiltaket soppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) Gjeldende regelverk Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, tiltakshaver eller bruker Dokumentasjonsform GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER FOR BRANNTEKNISK PROSJEKTERING Grunnlagsdokumentasjon Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget Forutsetninger for beredskap Risikoklasse og 11-3 Brannklasse BESKELSE AV BRANNTEKNISKE YTELSESKRAV Branntekniske tegninger Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Generelle krav om rømning og redning Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Utgang fra branncelle Rømningsveier Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap REVISJONSHISTORIKK REFERANSER... 33

5 BRANNKONSEPT 4 FIGUR- OG TABELLISTE Figur 2-1 Oversikt brannklasser (grønne felter i BKL1 mens øvrig bygningsmasse i BKL2) Figur 3-1 Trapperom Tr Figur 3-2 Trapperom Tr Figur 3-6 Tilgjengelig og nødvendig rømningstid Tabell 1 Areal og virksomhet... 9 Tabell 2 Krav til kjørevei og oppstillingsplasser for OBRE... 29

6 BRANNKONSEPT 5 FORKORTELSER SOM ER BENYTTET L RIB RIBR RVA lig prosjekterende Arkitekt lig prosjekterende Landskapsarkitekt lig prosjekterende Byggeteknikk lig prosjekterende Brannteknikk lig prosjekterende Elektrotekniske fag lig prosjekterende VVS-tekniske fag lig prosjekterende utvendige Vann og Avløpsanlegg KPR KUT PRO SØK Uavhengig kontrollerende for prosjektering Uavhengig kontrollerende for utførelse lig prosjekterende lig søker FOB Forskrift om brannforebygging [4] SAK10 Byggesaksforskriften 2010 [5] TEK17 Byggteknisk forskrift 2017 [1] VTEK Veiledning om tekniske krav til byggverk [3] BTA RKL BKL Bruttoareal Risikoklasse Brannklasse

7 BRANNKONSEPT 6 1. INNLEDNING Rambøll Norge er engasjert for å utarbeide brannkonsept for Bærum kommune Eiendom. Prosjektet omfatter brannteknisk prosjektering av nye Bekkestua ungdomsskole. Dette brannkonseptet er utarbeidet av branningeniør Christian Johansen. Kontroll er gjennomført av sivilingeniør Yvonne Bjarkø Skaare. Kontroll er dokumentert ved sjekkliste og kontrollkopi. Rambøll Norges kvalitetssystem er sertifisert etter NS-EN ISO 9001 og NS-EN Rambøll Norge erklærer ansvarsrett i tiltaksklasse 3 i forbindelse med prosjektet. Brannkonseptet danner grunnlag for detaljprosjektering. For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt. RIFs veileder ansvar for planlegging av brannsikkerhet - grensesnitt og ytelser fra 2013 legges til grunn. 1.1 Identifisering av tiltaket Oppdragsgiver: Bærum kommune Eiendom Prosjektnavn: Bekkestua ungdomsskole Bygningsnavn: Bekkestua ungdomsskole Adresse: Falkeveien 14-16, 1357 Bekkestua Gårds- og bruksnummer: 19 / 1409 Beskrivelse av tiltaket: Nybygg / Rehabilitering av eksisterende bygg Særskilt brannobjekt: Ja

8 BRANNKONSEPT soppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) Tiltakshaver: Bærum kommune Eiendom lig søker (SØK): Ola Roald Arkitekter AS Rambølls kunde: Bærum kommune Eiendom Brannteknisk prosjekterende (PRO RIBR): Rambøll Norge AS Uavhengig kontrollerende for brannteknisk prosjektering (KPR RIBR): Byggeråd AS Uavhengig kontrollerende for brannteknisk utførelse (KUT Brann): Ikke avklart Tiltaksklasse for brannteknisk prosjektering: Avgrensning av ansvar i brannkonsept skal samsvare med offentligrettslig ansvar i søknad om ansvarsrett. 1.3 Gjeldende regelverk De branntekniske forhold reguleres av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 1. juli 2009 nr. 71 med endringer [2]. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 [6]. Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Byggeteknisk forskrift 2017 (TEK17) [1]. Veiledning til teknisk forskrift (VTEK) oppdateres jevnlig. I forbindelse med dette prosjektet er veiledning satt i kraft fra 1. desember 2018 lagt til grunn. For nybygget gjelder TEK17 i for alle deler av bygget. Tiltakene i eksisterende bygning defineres ikke som en hovedombygging, og TEK17 kommer kun til anvendelse for de deler av bygget som påvirkes av tiltaket. For øvrige deler av eksisterende bygg, gjelder Byggeteknisk forskrift 1997 (TEK97) med tilhørende veiledning (VTEK, 4. utgave, mars 2007). For brannalarmanlegg gjelder følgende standarder: NS 3960:2013 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold [7] NS-EN 54-serien Brannalarmanlegg [8] For sprinkleranlegg gjelder følgende standarder: NS-EN 12845:2015 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold [9] For ledesystem gjelder følgende standarder: NS :2017 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk Del 1: Planlegging og utforming [11] NS-EN 1838:2013 Anvendt belysning Nødbelysning [12] Støtte til prosjektering og utførelse av brannventilasjonssystemer: NS-EN serien om ventilasjonssystemer [13] Anvisning Røykkontroll i bygninger [14]

9 BRANNKONSEPT Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, tiltakshaver eller bruker Det er ikke kjent at det er stilt spesielle krav fra myndighetene i reguleringsplan eller rammetillatelse som setter ekstra føringer for den branntekniske prosjekteringen av tiltaket. Rambøll anbefaler at det tilrettelegges for bruk av materialer som ivaretar miljøhensyn under videre prosjektering og oppføring av byggverket. 1.5 Dokumentasjonsform De branntekniske ytelseskrav er dokumentert i henhold til preaksepterte ytelser angitt i VTEK [3]. Kildehenvisninger er angitt med [nummer] og er spesifisert i litteraturhenvisning. Eksempel: NS 3901 [15]. Den branntekniske prosjekteringen følger Rambølls prosedyre for brannteknisk prosjektering. Det er gjennomført intern egen- og sidemannskontroll med kontrollkopi iht. Rambølls ISO-sertifiserte kvalitetssystem K3.

10 BRANNKONSEPT 9 2. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER FOR BRANNTEKNISK PROSJEKTERING Kapittel 2 skal beskrive de forutsetninger tiltakshaver har lagt til grunn for objektet og virksomheten i bygget. Forutsetningene er bestemmende for avgrensning av ansvarsområdet, valg av brannkonsept og branntekniske ytelseskrav og danner grunnlaget for dokumentasjon av fravik Brannkonseptet skal gjelde for den forutsatte bruk av bygningen i normal driftssituasjon deriblant utleie av midtre del med angitt bruk og maksimal personbelastning. 2.1 Grunnlagsdokumentasjon Tegninger/dokument fra oppdragsgiver, øvrige prosjekterende og lignende Følgende dokumenter ligger til grunn for prosjekteringen: Dokument Utarbeidet av Datert Arkitekttegninger Ola Roald Arkitekter AS Varierende Brannkonsept eksisterende bygg Hjellnes Consult AS Branntegninger eksisterende bygg Hjellnes Consult AS Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget Areal og virksomhet Bruttoareal er beregnet i henhold til beregningsregler i NS 3940 [26]. Største brutto areal per etasje i eksisterende bygg er på ca. 900 m 2 og ca m 2 i nybygget. Tabell 1 Areal og virksomhet Etg. Areal (BTA) eks. bygg Areal (BTA) nybygg Virksomhet Tellende etasje U1 Ca. 900 m 2 - Tilfluktsrom, garderober, tekniske rom Ja / Nei 01 Ca. 900 m 2 Ca m 2 Skole, administrasjon, forsamlingslokale Ja 02 Ca. 900 m 2 Ca m 2 Skole, administrasjon, forsamlingslokale Ja 03 Ca. 900 m 2 Ca. 400 m 2 Skole, administrasjon, tekniske rom Ja / Nei Bygningene er seksjonert fra hverandre, noe som medfører at eksisterende bygg har 4 tellende etasjer mens nybygget har 2 tellende etasjer. Tekniske rom på tak regnes som tilleggsdel og areal mindre enn 1/3 av den underliggende etasjens bruksareal og telles derfor ikke som tellende etasje Personbelastning Beregning av personbelastning er basert på opplysninger gitt av oppdragsgiver. VTEK Tabell 3 [3] benyttes for dimensjonering av fri bredde på utganger til rømningsvei og fri bredde i rømningsvei. Etasje Dimensjonerende persontall Totalt per etasje U1 Sporadisk persontall elever og 60 ansatte elever og 40 ansatte elever 210 Totalt 1000

11 BRANNKONSEPT 10 Dette medfører et totalt antall personer i bygget på 1000 personer. Rom for realfag, kunst og håndverk, musikk, og lignende skal benyttes av skolens elever og vil således ikke føre til noen endring i det totale persontallet ved skolen. Atrium og multisalen vil være mulig å benytte til forsamlingslokaler utenfor skolens åpningstid og er plassert i risikoklasse 5. Her er det satt et tak på ca. 410 personer i atriummets plan 1 og tribune samt ca. 200 personer i multisalen. Atrium eller multisal skal ikke benyttes til slik bruk samtidig som det er fullt belegg av elever og ansatte i skolen. De to etasjene med det høyeste persontallet som skal benytte seg av samme rømningsveier befinner seg i eksisterende byggs 2. og 3. etasje (samlet persontall på ca. 345 personer). Bredde på hvert trapperom er 1,8 meter, noe som vil ivareta samtidig rømning fra disse etasjene Brannenergi Spesifikk brannenergi i bygningen vil normalt være mindre enn 400 MJ/m 2 omhyllingsflate iht. NS- EN : Eurokode 1 del 1-2 Tillegg E [16]. Deler av bygget utføres i massivtre, men omfanget antas å ikke føre til en økning i brannenergi utover 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. Brannenergi som legges til grunn for videre prosjektering er MJ/m Lagring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare Dersom virksomheten skal omfatte oppbevaring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare i henhold til Brannvernloven [6], skal eier sørge for at det utarbeides egen risikoanalyse iht. krav i medhold av loven. Dette kan være aktuelt i forbindelse med enkelte av realfagsrommene. I tillegg stiller noen kjeramikkovner krav til materialer eller at rom utføres som egen branncelle. Dette bør avklares før innkjøp/valg av ovn. 2.3 Forutsetninger for beredskap Brannvesenets beredskap og innsatstid Innsatstid for brannvesenet er generelt beskrevet i Forskrift om organisering av brannvesen [30]. lig søker (SØK) skal i forhåndskonferanse avklare tiltakets forutsetninger og rammer. Dette gjelder også det lokale brannvesenets beredskap (SAK10 6-1). Byggverket dekkes av Asker og Bærum brannvesen (ABBV). Nærmeste brannstasjon er Bekkestua brannstasjon som er lokalisert i Gamle Ringeriksvei 42 på Bekkestua, ca. 1 km fra skolen. Innsatstiden antas å ligge innenfor 10 minutter Tiltakshavers beredskap og eventuelt egne krav til brannsikkerhet Rambøll kjenner ikke til at tiltakshaver har stilt særskilte krav til beredskap og brannsikkerhet ut over preaksepterte løsninger Risikoklasse og 11-3 Brannklasse Risikoklasse og brannklasse er bestemt på grunnlag av preaksepterte ytelser i VTEK 11-2 og Eksisterende bygg (seksjonert fra nytt bygg): Etasje Virksomhet Risikoklasse Brannklasse U1 Tilfluktsrom, garderober, tekniske rom 2, Skole, administrasjon 2, Skole Skole 3 2

12 BRANNKONSEPT 11 Nytt bygg: Etasje Virksomhet Risikoklasse Brannklasse 01 Skole, forsamlingslokaler 3, 5 1, 2 02 Skole, forsamlingslokaler 3, 5 1, (Brannklasser), punkt 2 sier følgende om brannklasse i byggverk for blandet bruk: «I byggverk for blandet bruk klassifiseres de enkelte delene i brannklasse ut fra den aktuelle bruken (risikoklasse) og byggverkets totale antall etasjer (høyde). Underliggende etasje må ha brannklasse minst som overliggende etasje.» Dette betyr at klasseromsfløyene og realfagfløyen kan føres opp i brannklasse 1 (risikoklasse 3 over 2 etasjer), mens midtfløyen kan føres opp i brannklasse 2 (risikoklasse 5 over 2 etasjer). Se figur (Brannseksjoner), (3) sier følgende om brannskiller mellom deler av byggverket i ulike brannklasser: «Innenfor en brannseksjon skal egenskapene til brannskiller mellom ulike deler av byggverket med ulike brannklasser bestemmes av den høyeste brannklassen. En underliggende etasje skal ha brannklasse minst som den overliggende etasjen.» Dette betyr brannklasse 1-delen (klasseromsfløyene og realfagfløyen) må skilles fra brannklasse 2- delen (midtfløyen) med brannskiller som har brannmotstand tilsvarende brannklasse 2. Figur 2-1 Oversikt brannklasser (grønne felter i BKL1 mens øvrig bygningsmasse i BKL2)

13 BRANNKONSEPT BESKELSE AV BRANNTEKNISKE YTELSESKRAV For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt i dette kapitlet i sin detaljprosjektering. Ytelseskravene er basert på forutsetninger og begrensninger fastlagt i kapittel 2. Paragrafhenvisninger i dette brannkonseptet refererer til veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [3]. Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger eller endringer i prosjektet som berører brannkonseptet, skal ifølge Forskrift om byggesak [5] meldes av lig søker (SØK). lig brannprosjekterende skal på bakgrunn av slike endringer revidere brannkonseptet. 3.1 Branntekniske tegninger Det er utarbeidet branntekniske tegninger og dokumenter som vedlegg til brannkonsept. Dokumentene er presentert i tabellen under. Dokument Beskrivelse Revisjon Dato 0001-R-A-0-20 Branntegning plan U R-A-1-20 Branntegning plan R-A-2-20 Branntegning plan R-A-3-20 Branntegning plan Bæreevne og stabilitet Branntekniske ytelseskrav Bærende bygningsdeler Hovedbæresystem inkl. horisontale avstivningssystem R 60 [B 60] 1 RIB Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner R 60 [B 60] 1 Trappeløp R 30 [B 30] 1 Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme Seksjoneringsvegg R 30 [B 30] eller A2- s1,d0 [ubrennbart] REI 120-M A2-s1,d0 [A120] Balkonger og utkragede bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. 1 Klasseromsfløyer og realfagfløy skal utføres med tilsvarende brannmotstand som for brannklasse 2, til tross for at de befinner seg i brannklasse 1. Dette er et kompenserende tiltak ifm. fravik samt for at eventuelle bærende konstruksjoner for delen i brannklasse 1 som er sammenhengende eller stabiliserende for delen i brannklasse 2 ikke svekker delen med høyest brannklasse. Dokumentasjon og beregning av bæreevne ved brann skal utføres av RIB. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. Dette ansvaret kan ikke overlates til utførende. Underliggende konstruksjoner skal ha minst samme brannmotstand som overliggende konstruksjoner.

14 BRANNKONSEPT Sikkerhet ved eksplosjon Dersom det planlegges forhold som medfører fare for eksplosjon, er det hver prosjekterendes ansvar å bringe dette frem. Dersom det er aktuelt, må det gjennomføres risikovurdering av forholdet. Branntekniske ytelseskrav Generelt gjelder følgende krav knyttet til sikkerhet ved eksplosjon: 1. Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle. 2. Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må ha minst én trykkavlastningsflate for å sikre mot skader på personer og byggverket for øvrig. 3. Avlastet trykk må ledes bort i sikker retning. 4. Trykkavlastningsflater må ikke plasseres i takflater og lignende med mindre det dokumenteres at snølast ikke er til hinder for avlastningsflatens funksjon. 5. Bærende branncellebegrensende bygningsdeler må om nødvendig forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller. Alle Krav til sikkerhet ved eksplosjon er også gitt i andre regelverk som for eksempel Forskrift om håndtering av farlig stoff [32] og Forskrift om elektriske forsyningsanlegg [33] Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Byggverket skal ha minst 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et fullstendig brannforløp. Kravet om minste avstand til nabobyggverk er tilfredsstilt, og det stilles ikke krav til brannvegg Brannseksjoner Brannenergien i bygget ligger under 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. Det er preakseptert løsning med seksjonsstørrelse på inntil m 2 pr etasje for sprinklede bygninger. Det forutsettes at nybygget skal dekkes av et automatisk slokkeanlegg. Ingen etasjer i nybygget overstiger m 2. Eksisterende bygg har en grunnflate på ca. 900 m 2, og er sammen med resten av bygget dekket av et automatisk brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenet. Branntekniske ytelseskrav brannseksjoner Seksjoneringsvegg i eksisterende bygg beholdes, slik at eksisterende og nytt bygg er plassert i to ulike brannseksjoner. Eksisterende løsning påvirkes ikke av tiltaket. RIB Seksjoneringsveggen skal ha en brannmotstand tilsvarende REI 120-M A2-s1,d0 [A120]. Seksjoneringsveggen er avsluttet mot øverste tak i eksisterende bygg, samtidig som deler av taket på begge sider av veggen er utført med brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 [A60]. Avstand mellom seksjoneringsvegg og nybygget er over 8 meter. Brannseksjoneringsskillet skal understøttes av bærende konstruksjoner med brannmotstand R 120 A2-s1,d0 [A 120]. Dører/porter i brannseksjoneringsskille må ha tilsvarende brannmotstand som konstruksjonen den står i, og må være plassert eller beskyttet, slik at de ikke blir utsatt for mekanisk påkjenning ved nedfall av andre bygningsdeler. Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannmotstanden til seksjoneringsvegger.

15 BRANNKONSEPT 14 Branntekniske ytelseskrav brannseksjoner Evt. ventilasjonskanaler som bryter brannseksjoneringsskiller skal være utstyrt med brannspjeld. Dette må ikke komme i strid med ventilasjonsprinsipp Brannceller Branntekniske ytelseskrav Rom som utgjør egen branncelle Rom som må skilles ut som egne brannceller er: Rømningsvei Trapperom Hvert enkelt forsamlingslokale Hver klasseromsbase 1 Kontorer eller kontorlandskap som utgjør selvstendig bruksenhet Storkjøkken Store hulrom, eks. under gulv eller over tak Tekniske rom Tavlerom som ligger i tilknytning til rømningsvei Kulvert som underjordisk transportgang, kabelkulvert og lignende Tekniske installasjonssjakter Heissjakter Heismaskinrom 1 Klasseromsbaser inkludert tilhørende birom og fellesareal utføres som store åpne brannceller i hver etasje. Birom, som grupperom skal ikke kunne låses for å sikre at disse har tilstrekkelig tilgang til rømningsveier. Fraviket er dokumentert i vedlegg F- RAP-002. Det henvises for øvrig til branntegninger som viser den branntekniske inndelingen og krav til dører, luker og vinduer. Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannmotstanden til branncellebegrensende bygningsdeler. Branntekniske ytelseskrav - brannceller Vegger og etasjeskillere generelt Branncellebegrensende konstruksjon generelt EI 60 [B 60] 1 Vegger og etasjeskillere spesielt Glass i branncellebegrensende konstruksjon mellom etasjer i klasseromsbaser Vinduer EW 30 2 Øvrig glass i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Siden bygningen er sprinklet kan vinduer som beskytter rømningsvei fra klasseromsfløyer og realfagfløy (brannklasse 1) utføres med klasse EW 30, mens vinduer som beskytter rømningsvei fra midtfløyen (brannklasse 2) utføres med klasse EW 60. Utvendig rømningsvei skal beskyttes i en avstand på minimum 5 meter (tilsvarende som for svalganger), se også kapittel 3.11.

16 BRANNKONSEPT 15 1 Klasseromsfløyer og realfagfløy skal utføres med tilsvarende brannmotstand som for brannklasse 2, til tross for at de befinner seg i brannklasse 1. Dette er et kompenserende tiltak ifm. fravik. 2 Løsningen er et fravik fra preaksepterte ytelser og er dokumentert i vedlegg F-RAP Brannmotstand dører og luker Generelt skal dører i branncellebegrensende vegg utføres med samme brannmotstand som veggen. Dører til rømningsvei kan utføres med halve veggens brannmotstand, men aldri lavere enn EI 2 30-S a [B 30]. Røyktetthet på dører og luker. Alle dører skal utføres med tilfredsstillende røyktetthet. Røyktetthet for dører og luker angis med betegnelsen S a. Dette betyr at røyktettheten er målt ved romtemperatur. Dersom døren oppfyller S m, som er røyktetthet målt ved 200 o C er dette også akseptert. Dette som følge av at S m er et strengere krav enn S a. Dører som er klassifisert etter NS 3919 [36] (brannmotstand oppgitt som [B 30, A 60 etc.]), og som dermed ikke har S a-klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Branntekniske ytelseskrav Dører og luker Branncelle trapperom Tr 1 EI 2 30-CS a [B 30 S] Korridor trapperom Tr 2 E 30-CS a [F 30 S] Branncelle korridor EI 2 30-S a [B 30] Branncelle branncelle EI 2 60-S a [B 60] Branncelle atrium / branncelle over 2 plan EI 2 60-CS a [B 60 S] Heisdør E 90 [F 90] Seksjoneringsvegg EI CS a [A 120 S] Krav til utforming av trapperom Trapperommene i bygget skal utformes som trapperom Tr 1 og Tr 2. Branntekniske ytelseskrav Trapperom Tr 1 Figur 3-1 Trapperom Tr 1 Krav til trapperom Tr 1: 1) Vegger som omslutter trapperom skal ha brannmotstand EI 60 [B 60]. 2) Dør fra branncelle til trapperom skal oppfylle EI 2 30-CS a [B 30 S].

17 BRANNKONSEPT 16 Branntekniske ytelseskrav Trapperom Ett av trapperommene tilknyttet virksomhet i risikoklasse 3 og 5 utføres som et trapperom av typen Tr1. Løsningen er et fravik fra preaksepterte løsninger og er dokumentert i vedlegg F-RAP-002. Tr 2 Figur 3-2 Trapperom Tr 2 Krav til trapperom Tr 2: 1) Vegger som omslutter trapperom skal ha brannmotstand EI 60 [B 60], og dør fra branncelle til rømningskorridor/brannsluse skal oppfylle EI 2 30-S a [B 30]. 2) Dør fra rømningskorridor/brannsluse til trapperom skal oppfylle E 30-CS a [F 30 S]. Dersom trapperommet ikke leder direkte til det fri eller sikkert sted, må rømningsveien videre utføres som trapperommet mht. omsluttende konstruksjoner, mellomliggende rom, dører mv. Trapperom som er rømningsvei i byggverk med flere enn to etasjer, må røykventileres. Røykkontroll trapperom Tr 1 Trapperommet går kun over 2 etasjer, og det er ingen krav til røykventilasjon. Røykkontroll trapperom Tr 2 For trapperom Tr 2 (i eksisterende bygg) er det tilstrekkelig med luke eller vindu med fri åpning minimum 1,0 m 2 øverst i trapperommet. Luke eller vindu skal kunne åpnes manuelt med bryter fra inngangsplan. Mellomliggende rom knyttet til Tr 2 må ha mekanisk balansert ventilasjon. Løsningen påvirkes ikke av tiltaket i eksisterende bygg Krav til utforming av heissjakt og installasjonssjakt På grunn av termiske oppdriftskrefter sprer en brann seg svært raskt i vertikale sjakter og hulrom. Det er derfor viktig at vegger rundt heissjakter og installasjonssjakter har utførelse som reduserer faren for brann- og røykspredning mellom sjakter og tilliggende rom. Branntekniske ytelseskrav Sjakter Heissjakter Dersom heissjakten ikke ligger med dør/åpning inn mot trapperom i alle plan, må heissjakten utføres som egen branncelle. I heissjakt med brannmotstand EI 60 kan det benyttes heisdør minst E 90 [F 90]. Heisdør kan utføres uten klasse S a. I byggverk med inntil 8 etasjer må heissjakten røykventileres, eller det må etableres luftsluse (mellomliggende rom) utført som egen, ventilert branncelle, mellom heissjakten

18 BRANNKONSEPT 17 Branntekniske ytelseskrav Sjakter og tilstøtende rom. Brannmotstand for eventuell dør fra tilstøtende rom til luftesluse må være minst EI 30-S a. Installasjonssjakter I byggverk i brannklasse 2 må installasjonssjakten utføres med dør og luke klasse S a [anslag og tettelist på alle sider]. Alternativt til S a-klasse kan installasjonssjakten røykventileres. Dør og luke må ha samme brannmotstand som veggen den står i Forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Sannsynlighet for brannspredning mellom brannceller er redusert ved at byggverket skal ha automatisk slokkeanlegg. Dette gjelder ikke for vinduer som beskytter rømningsvei. Fasade i eksisterende bygg påvirkes ikke av tiltaket Forebygging av brannspredning via kaldt loft eller oppforet tak som ikke er egen branncelle Ikke relevant for dette byggverket Brannceller over flere plan Branntekniske ytelseskrav Brannceller over flere plan Atriumet i midtfløyen er en åpen branncelle over to plan, som skal benyttes til både skolevirksomhet og forsamlingslokale i risikoklasse 5 utover skolens åpningstid. Løsningen er et fravik fra preaksepterte ytelser og er dokumentert i vedlegg F-RAP-002. RIBr Overbygde gårder og gater Branntekniske ytelseskrav Overbygde gårder og gater Atriumet i midtfløyen skal røykventileres. Lokalet er rømningsvei fra tilleggende brannceller, og skal benyttes til både skolevirksomhet og forsamlingslokale i risikoklasse 5 utover skolens åpningstid. Bruken av atriumet som rømningsvei er dokumentert i vedlegg F-RAP-002. RIBr Resultater fra brann- og rømningssimuleringer viser at det må plasseres 30 m 2 røykluker i tak for utluft samt 25 m 2 røykluker i fasade for tilluft. Røyklukene må ha en virkningsgrad på C v = 0,6. Følgende gjelder for røykventilasjonen: Røykluker i tak i toppen av atrium med totalt 30 m 2 effektivt areal. o Røyklukene skal åpnes etter at tilluftslukene har åpnet. o Røyklukene skal ha maks 60 s åpningstid. Tilluftsluker ved innganger på plan 01 med totalt 25 m 2 effektivt areal. o Tilluftslukene skal åpnes på deteksjon av røyk i atrium. o Tilluftslukene skal ha maks 60 s åpningstid. Se F-NOT-002 og F-NOT-003 for ytterligere dokumentasjon av simuleringene. For å få en best mulig utnyttelse av røykventilasjonen skal hver rekke av røykluker innenfor samme takbjelke/barde i tak åpnes på lokal deteksjon. Alle røyklukene for tilluft skal åpnes automatisk ved deteksjon i rommet. Det skal finnes styringspanel for røykventilasjonen ved brannvesenets hovedangrepsvei slik at de kan overstyre røykventilasjonen ved behov.

19 BRANNKONSEPT Brannskille mellom garasje og annet byggverk Ikke relevant for dette byggverket Garasje i byggverk for annet formål Ikke relevant for dette byggverket Rom som forbinder garasje og rom for annet formål Ikke relevant for dette byggverket Brannsluse Ikke relevant for dette byggverket Parkering og ladepunkt for el-biler Ikke relevant for dette byggverket Rom for lagring av brensel Ikke relevant for dette byggverket Husdyrrom Ikke relevant for dette byggverket Materialer og produkters egenskaper ved brann Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Branntekniske ytelseskrav Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2,d0 [ln 2] Overflater på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 (BKL1) Overflater på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 (BKL2) D-s2,d0 [ln 2] B-s1,d0 [ln 1] 1, 2 Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [ln 1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [ln 1] Overflater på gulv Kledninger D fl-s1 [G] Kledninger i brannceller inntil 200 m 2 K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledninger i brannceller over 200 m 2 (BKL1) K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledninger i brannceller over 200 m 2 (BKL2) K 2 10 B-s1,d0 [K1] 3 Kledning i branncelle som er rømningsvei K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] 4 Kledning i sjakter og hulrom Kledning i rom med brannfarlig virksomhet Utvendige overflater generelt K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] Overflater på ytterkledning og hulrom bak kledning D-s3,d0 [Ut 2] 5 Taktekking B ROOF(t2) [Ta] 6 1 Kledningen i fellesområdet i klasseromsbasene skal brannimpregneres slik at overflatene er ubrennbare. Løsningen er et kompenserende tiltak for fravik og er dokumentert i vedlegg F-RAP Kledningen i atriumet og multisalen utføres med brennbare overflater. Løsningen er et fravik fra preaksepterte ytelser og er dokumentert i vedlegg F-RAP-002.

20 BRANNKONSEPT 19 Branntekniske ytelseskrav Materialer og produkters egenskaper ved brann 3 Kledningen i atriumet og multisalen utføres i massivtre. Løsningen er et fravik fra preaksepterte ytelser og er dokumentert i vedlegg F-RAP Kledningen i trapperom Tr1 tilknyttet midtfløyen utføres med brennbar kledning. Løsningen er et fravik fra preaksepterte ytelser og er dokumentert i vedlegg F-RAP Ytterkledningen utføres med ubrennbare overflater i første etasje. Løsningen vil hindre brannspredning i fasaden. 6 Taket utføres med sedumtak. Sedumtaket må ha utføres med brannmotstand iht. tabellen. Isolasjonsmaterialer Isolasjon må generelt tilfredsstille A2-s1,d0 [ubrennbart eller begrenset brennbart], med mindre bygningsdelen oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del eller flate av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. For nærmere informasjon om isolasjon på tak henvises det til informasjonsskrivet «TPF informerer Nr. 6 rev. 2017», distribuert av norske takprodusenters forskningsgruppe. Muligheter for bruk av brennbar isolasjon skal avklares med RIBr. Nedforet himling i rømningsvei Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller himlingen må bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K 210 A2-s1,d0 [K1-A]. 2. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. Med overflate menes det ytterste tynne sjiktet av en bygningsdel (det man kan ta på), herunder overflatesjikt som maling, tapet mv. Underlaget som dette sjiktet er anbrakt på har stor betydning for brannegenskapene til overflaten. En klassifisering av overflate vil derfor gjelde det endelige produktet, dvs. kombinasjonen av overflaten og underlaget som denne er anbrakt på Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Branntekniske ytelseskrav Rør og kanalisolasjon Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen på rør og kanaler utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate*, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L-s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjon utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate, gjelder følgende: Rør- og kanalisolasjon i rømningsvei Isolasjon på enkeltstående rør eller kanal i rømningsvei med ytre diameter til og med 200mm Rør- og kanalisolasjon som er lagt i sjakt, i hulrom og bak nedforet himling B L-s1,d0 [PI] C L-s3,d0 [PII] C L-s3,d0 [PII]

21 BRANNKONSEPT 20 Branntekniske ytelseskrav Rør og kanalisolasjon Øvrig rør- og kanalisolasjon C L-s3,d0 [PII] * Den flaten der rør eller kanal er innfestet, regnes som tilgrensede vegg- eller himlingsflate. For vertikale rør og kanaler er det veggflaten som skal legges til grunn Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon Ventilasjonsanlegg Branntekniske ytelseskrav - Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at det ikke bidrar til å øke faren for røyk- og brannspredning spesielt. Det finnes tre hovedårsaker til slik spredning: 1. Brann- og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom. 2. Brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. 3. Røykspredning i kanalnettet. Ventilasjonskanal som føres gjennom en brannskillende bygningsdel, må utføres slik at bygningsdelens brannmotstand blir opprettholdt. Innfesting og oppheng for kanaler og ventilasjonsutstyr må utføres slik at forutsatt funksjonstid og brannmotstand blir opprettholdt. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet (kanalgodset). Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Det er ikke nødvendig å isolere kanaler som er ført gjennom brannskiller forutsatt at det er sprinklet på hver side av skillet. Løsningen er dokumentert i vedlegg F-RAP-002. For å sikre mot røykspredning i kanalnettet må én av to løsninger benyttes: Alternativ 1 «Trekk-ut»: Ventilasjonsanlegget skal gå ved utløst brannalarm. Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak, skal ventilasjonsanlegget stanses. Det anbefales at deteksjonen i tilluftsinntaket er plassert etter aggregatet for å stanse anlegget ved en røykutvikling i selve aggregatet. Dette er også RIFs anbefaling. Dersom ventilasjonsanlegget er stanset eller kjører med redusert kapasitet, skal anlegget starte/forseres ved brann. Det skal sikres tilfredsstillende trykkdifferanse for å hindre røyk og brannspredning via kanalnettet. Dette kan medføre behov for by-pass. Vifte må være dimensjonert for temperatur på brannrøyk som kan trekkes ut. Det må ikke være overstrømningsventilasjon mellom brannceller. Eventuelle omluftsspjeld må stenges ved brannalarm. Alternativ 2 «Steng-inne»:

22 BRANNKONSEPT 21 Branntekniske ytelseskrav - Ventilasjonsanlegg En alternativ løsning til å anvende trekk-ut prinsippet på ventilasjonsanlegget, er å benytte steng-inne prinsippet. Det vil medføre økt omfang av spjeld. Dette ventilasjonsprinsippet krever brannspjeld ved hvert branncellebegrensende skille. Endelig valg av løsning må detaljeres av Kjøkkenavtrekk Branntekniske ytelseskrav Spesielt for kjøkkenavtrekk Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg m.m. i mat og helse må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 [A 30] helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Branntekniske ytelseskrav Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Dokumentert brannmotstand er ikke nødvendig for følgende rørgjennomføringer: - Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte eller støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og gjennom isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2- s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemassen må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. - Støpejernrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte eller støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt, og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemassen må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm Elektriske installasjoner Branntekniske ytelseskrav Elektriske installasjoner Kabler som utgjør liten brannenergi (< 50 MJ/løpemeter korridor eller hulrom) kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Hvis energien overstiger dette må minst ett av følgende punkt være oppfylt: 1. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller 2. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller 3. hulrommet er sprinklet. Hovedstrømforsyning bør ikke føres i rømningsvei og trapperom som følge av den brannenergien de representerer.

23 BRANNKONSEPT 22 Branntekniske ytelseskrav Elektriske installasjoner Klasser for ulike bruksområder for kabler er angitt i NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner [37]. For installasjoner for elektronisk kommunikasjon gjelder NEK 702 Informasjonsteknologi Installasjon av kabling [38] Tekniske gjennomføringer Branntekniske ytelseskrav Tekniske gjennomføringer Installasjoner (elektro-, rør- og ventilasjonstekniske anlegg) som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger Funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Branntekniske ytelseskrav Funksjon under brann Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres på en av følgende måter: - beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, - kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, - det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minst 60 minutter. Dette gjelder røykluker i trapp og atrium, brannalarmanlegg, nødlysanlegg og andre installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking Generelle krav om rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Figur 3-3 Tilgjengelig og nødvendig rømningstid Bygningen skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte.

24 BRANNKONSEPT 23 Branntekniske ytelseskrav Generelle krav om rømning og redning Bestemte krav i forsamlingslokaler og undervisningslokaler: Dette er relevant for atriumet, multisalen og auditoriene. I forsamlingslokaler må gangpassasje mellom benkerader ha fri bredde minimum 1,16 meter. Samlet fri bredde i gangpassasjene må dimensjoneres ut fra antall sitteplasser. Grunnlaget for dimensjoneringen er 1 cm per sitteplass. Forsamlingslokaler, klasserom og lignende kan deles opp i mindre rom med uklassifiserte foldevegger. For å sikre rask rømning fra de enkelte rom når foldeveggen er trukket ut, må hvert rom ha rømningsveier som angitt for en branncelle. Ingen av rømningsveiene kan gå via åpninger i foldeveggene. I forsamlingslokaler innredet med sitteplasser, må avstanden mellom stolrygg og seteforkant ikke være mindre enn 0,40 meter. Ved denne avstanden kan det være maksimum 30 sitteplasser per rad når det er gangpassasje på begge sider av stolraden, og maksimum 15 sitteplasser per rad når det bare er én gangpassasje. Bestemte krav til fluktsoner: Maksimal avstand til fluktsone er beskrevet i kap Planløsningen i en branncelle må være slik at det er enkelt å orientere seg og finne utgangene. Det må være fluktsoner som har tilstrekkelig bredde for det dimensjonerende persontallet. Bestemte krav til belysning: God merking med skilt, symboler og tekst vil bidra til å redusere nødvendig rømningstid. Det er byggverkets risikoklasse, størrelse og planløsning som bestemmer behovet for og omfanget av merkingen. Se ellers kap Krav om tilbakerømning: Dører til og i rømningsvei må gi mulighet for å snu hvis rømningsvei skulle være blokkert. Dører som til vanlig er låst, som skal benyttes til rømning må utstyres med elektrisk sluttstykke slik at døren låses opp ved utløst brannalarm., Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Automatisk slokkeanlegg Branntekniske ytelseskrav Automatisk slokkeanlegg Det skal installeres automatisk slokkeanlegg i Nybygget. Sprinkleranlegget skal prosjekteres i henhold til NS-EN [9]. Brannenergien til kablene ført over himling i rømningskorridor i eksisterende del (bygg A) overstiger sannsynligvis 50 MJ/løpemeter. For å sikre rømningsveien skal hulrommet sprinkles. I rom med skadefølsomt innhold skal det iverksettes andre tiltak i henhold til Anvisning Brannsikringsløsninger for rom med skadefølsomt innhold [39]. / Røykkontroll Røykkontroll i rømningsvei kan være et godt egnet tiltak for å sikre optimale forhold for personene som rømmer et byggverk. Branntekniske ytelseskrav - Røykkontroll Røykventilasjon i trapperom er beskrevet i kap Det skal befinne seg styringspanel for røykluke på inngangsnivå. Røykluker skal ikke være forriglet mot brannalarm.

25 BRANNKONSEPT 24 Branntekniske ytelseskrav - Røykkontroll Røykventilasjon av atriumet i midtfløyen er beskrevet i kap Det monteres styringspanel for røykluke på inngangsnivå. Krav knyttet til røykventilasjon av sjakter er beskrevet i kap Deteksjon og varsling av brann Utstyr for tidlig oppdagelse av brann omfatter utstyr for deteksjon og varsling. Utstyr for deteksjon og varsling må være tilpasset bruken og brukerne av byggverket. Branntekniske ytelseskrav - Deteksjon og varsling av brann Det skal installeres heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 i bygget. Brannalarmanlegget må prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3960:2013 [7] og NS-EN 54- serien [8]. Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til nødalarmsentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i byggverket med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering. I byggverk med krav om universell utforming som har mange rom med samme funksjon, må rom som er universelt utformet, jf sjuende ledd, ha optiske alarmorganer i tillegg til akustiske. Unntak gjelder i rom som i hovedsak benyttes av én person om gangen, som for eksempel kontorer, kan det benyttes mobile, optiske alarmorganer. I bad og toalettrom som er universelt utformet, jf. 12-9, må akustiske alarmorganer suppleres med optiske. Rømningsveier trenger ikke ha optiske alarmorganer i tillegg til akustiske. Ved utløst sprinkler skal alle varsles. Brannalarmanlegget skal utføres med talevarsling. Dette er i utgangspunktet en løsning utover preaksepterte løsninger, men benyttes som et kompenserende tiltak for øvrige løsninger i bygget som fraviker fra preaksepterte løsninger. For talevarsling vises det til NS 3961:2016 Talevarslingsanlegg Prosjektering, installasjon, idriftsettelse, drift og vedlikehold [40] Ledesystem I byggverk hvor flukt- og rømningsveiene er lange og har retningsendringer eller skal benyttes av mange personer, skal flukt- og rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Branntekniske ytelseskrav - Ledesystem Ledesystemet skal prosjekteres og utføres i henhold til NS Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming [11]. Kravet om ledesystem gjelder rømningsveiene, samt fluktveier i større, uoversiktlige brannceller som klasseromsbasene, realfagfløyen og multisalen. Ledesystem i fluktveier og rømningsveier må omfatte ledelinjer som oppfattes kontinuerlig, i form av komponenter på gulv eller lavt plasserte på vegg. Rømningsmerking må være synlig og lesbar fra alle steder i fluktveien og rømningsveien.

26 BRANNKONSEPT 25 Branntekniske ytelseskrav - Ledesystem Alle brannceller må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Dette gjelder også alle dører fra klasserommene i klasseromsbasene. Ledesystemet må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Arbeidsplassforskriften stiller krav om nødbelysning der arbeidstakere kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen. For prosjektering og utførelse av nødbelysning vises det til NS-EN 1838:2016 [41]. I klasseromsbasene er det tilrettelagte fluktveier via fellesområde/vrimleareal, og ledesystem i form av lavtsittende komponenter kan begrenses til disse arealene. Det røykventilerte atriumet har et stort volum med flere oversiktlige utganger, og det vil ikke være nødvendig med lavtsittende komponenter i dette arealet Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Merking av installasjoner for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. og Evakueringsplan For byggverk i risikoklasse 5, øvrige byggverk for publikum og for arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for «Her står du».