AULESTADLÅVEN FASE 2 FORELØPIG BRANNKONSEPT. Beregnet til Oppdragsgiver, myndigheter, Dokument type Rapport F-RAP Aulestad-Låven

Transkript

1 Beregnet til Oppdragsgiver, myndigheter, Dokument type Rapport F-RAP Aulestad-Låven Dato Revisjon 01 AULESTADLÅVEN FASE 2 FORELØPIG BRANNKONSEPT

2 SIDE 1 AV 25 Revisjon 01 Dato Utført av Tonje Kristine Lillemork Kontrollert av Vegard Haugen Godkjent av Bjørn Roger Nymoen Jensen Beskrivelse Brannkonsept Premisser for sikkerhet ved brann Oppdragsnr Oppdragsgiver Stiftelsen Lillehammer museum Ref. F BRANNKONSEPT-AULESTAD-LÅVEN

3 SIDE 2 AV 25 SAMMENDRAG Rambøll Norge AS er engasjert av Stiftelsen Lillehammer museum for å utarbeide brannkonsept for prosjektet Aulestadlåven. Låven skal benyttes til utstillinger og andre kulturelle arrangementer. Etter ombyggingen skal låven fortsatt se ut som en låve innvendig. Eksteriør/fasade berøres ikke av tiltaket. Låven ble oppført i 1894 og består i hovedsak av treverk. Kjelleren har yttervegger i naturstein, dekke i lettklinker, søyler i betong og ståloppheng for lettklinkerelementene. Virksomheten i bygget er i risikoklasse 5. Hele bygget plasseres i brannklasse 3. Låvens fasadevern gjør at det ikke lar seg gjøre å tilfredsstille alle krav satt i brannklasse 3. Det er gjort fravik for bæresystem, kledninger og overflater. Bygget får installert brannalarmanlegg og sprinkleranlegg. Sprinkleranlegget installeres som et kompenserende tiltak for fravikene. Bygget tilrettelegges for rømning med direkte utgang til det fri fra alle etasjer. Det må aksepteres at verdier kan gå tapt ved en eventuell brann. Denne rapporten angir overordnede krav, forutsetninger og minimumsytelser til konstruksjoner, bygningsdeler og installasjoner for at funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK) [1] til Plan- og bygningsloven [2] skal tilfredsstilles. Fravik fra Veiledning til teknisk forskrift er dokumentert [3] i eget kapittel.

4 SIDE 3 AV 25 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Identifisering av tiltaket soppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) Gjeldende regelverk Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, tiltakshaver eller bruker Dokumentasjonsform 5 2. Grunnlag og forutsetninger for brannteknisk prosjektering Grunnlagsdokumentasjon Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget Spesielt for tiltak i eksisterende bygg Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.4 Forutsetninger for beredskap Risikoklasse og 11-3 Brannklasse 8 3. Beskrivelse av branntekniske ytelseskrav Oversikt over branntekniske tegninger Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Generelle krav om rømning og redning Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Ledesystem Utgang fra branncelle Rømningsveier Krav til dører Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Beskrivelse av rømnings og redningsforhold Feil! Bokmerke er ikke definert. 5. Dokumentasjon av fravik fra ytelser i VTEK Generelt Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.2 Begrunnelse for og verifikasjon av ytelseskrav i kapittel 5Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Spesielt i forhold til utførelsesfasen Feil! Bokmerke er ikke definert. 7. Spesielt i forhold til driftsfasen Feil! Bokmerke er ikke definert. 7.1 Krav til brannverndokumentasjon Feil! Bokmerke er ikke definert. 8. Revisjonshistorikk Litteraturhenvisninger 24 VEDLEGG Branntegninger for alle plan, lengdesnitt og tverrsnitt.

5 SIDE 4 AV INNLEDNING Rambøll er engasjert for å utarbeide brannkonsept for Låven på Aulestad. Prosjektet omfatter innvendig ombygging for å tilrettelegge for tre kunstutstillingslokaler. Dette brannkonseptet er utarbeidet av sivilingeniør Tonje Kristine Lillemork. Kontroll er gjennomført av Vegard Haugen. Kontroll er dokumentert ved sjekkliste og kontrollkopi. Rambøll Norges kvalitetssystem er sertifisert etter NS-EN ISO 9001 og NS-EN Rambøll Norge søker ansvarsrett i tiltaksklasse 3 i forbindelse med prosjektet. Tiltaket anses ikke som en hovedombygging. Brannkonseptet danner grunnlag for detaljprosjektering. For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt. RIFs veileder ansvar for planlegging av brannsikkerhet - grensesnitt og ytelser fra 2013 legges til grunn. 1.1 Identifisering av tiltaket Låven skal fortsatt fremstå som en låve innvendig. Det skal være få rom og inndelinger, og full takhøyde der dette er mulig. Den fullisolerte delen vil få lavere takhøyde. Figur Arkitektskisse, Henrik Natvig Arkitektur 1.2 soppgave i henhold til Byggesaksforskriften (SAK 10) Tiltakshaver: Stiftelsen Lillehammer museum lig søker (SØK): Rambøll Norge AS Brannteknisk prosjekterende (PRO RIBR): Rambøll Norge AS Uavhengig kontrollerende for brannteknisk prosjektering (KPR RIBR): Norconsult AS Tiltaksklasse for brannteknisk prosjektering: Tiltaksklasse 3 iht. 9-4 Oppdeling i tiltaksklasser [5].

6 SIDE 5 AV Gjeldende regelverk De branntekniske forhold reguleres av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 1. juli 2009 n. 71 med endringer [2]. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 [6]. Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Byggeteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1]. Veiledning til teknisk forskrift (VTEK) oppdateres jevnlig. I forbindelse med dette prosjektet er veiledning lastet ned fra den lagt til grunn. Bygget er et særskilt brannobjekt kategori a og c iht. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn [4]. 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver, myndighetene, tiltakshaver eller bruker Bygget er vernet og det må derfor søkes om dispensasjon dersom eksteriør berøres. Universell utforming ivaretas av arkitekt. 1.5 Dokumentasjonsform De branntekniske ytelseskrav er dokumentert i henhold til preaksepterte ytelser angitt i VTEK [3]. Fravikende løsninger forutsettes endelig dokumentert i forbindelse med søknad om igangsetting. Kildehenvisninger er angitt med [nummer] og er spesifisert litteraturhenvisning. NS 3901 [10]

7 SIDE 6 AV GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER FOR BRANNTEKNISK PROSJEKTERING Brannkonseptet skal gjelde for den forutsatte bruk av bygningen i normal driftssituasjon. 2.1 Grunnlagsdokumentasjon Tegninger/dokument fra oppdragsgiver Følgende dokumenter ligger til grunn for prosjekteringen: Dokument Utarbeidet av Datert Plantegninger og snitt Ram Arkitektur Brannteknisk notat Norconsult AS Befaringer Tittel Dato Kommentar Tilbudsbefaring Befaring Låven og Folkestua Befaring Låven

8 SIDE 7 AV Forutsetninger for byggeobjektet og virksomheten i bygget Areal og Virksomhet Kjelleren er i dag inndelt i to rom som benyttes til lager. Vegger er delvis av betong og delvis stein. Gulv på grunn. Dekke over kjelleretasjen er lecaplank «hengt» på bøyler på de gamle bærebjelkene av betong. Dette fortsetter som driftsarealer som ikke skal benyttes som publikumsarealer. Plan 1 (Fjøset) har gulv/etasjeskiller av lecaplank. Bæring for etasjen over er i treverk (grove dimensjoner rundt og rektangulært). Vegger av laft med 15-20cm luftespalte mot utvendig panel. Fjøsgangen på 180 m 2 skal benyttes som uisolert utstillingslokale, 140 m 2 isolert utstillingslokale, 180 m 2 uisolert aktivitets- og formidlingslokale. Plan 2 er et uisolert utstillingslokale. Her har ikke publikum direkte tilgang, men kan se ned på utstillingen fra kjørebrua i plan 3. Vegger er utført i bindingsverk med utvendig panel. Plan 3 har 45mm gulvbord på bæring av treverk. Denne etasjen skal være tilgjengelig for publikum via låvebrua. I grove trekk innebærer endringene i låven at bygget får noen nye inndelinger av arealet for utstillinger, tekniske rom og toaletter. Etasje Areal (BTA) Virksomhet Tellende etasje Kommentar Kjeller Ca. 320 m 2 Lagerrom og teknisk Nei Driftsarealer rom Plan 1 Ca. 500 m 2 Utstillingslokaler, toaletter Ja Tilgjengelig for publikum Plan 2 Ca. 320 m 2 Utstillingslokaler, teknisk rom Ja Utilgjengelig for publikum Plan 3 Ca. 170 m 2 Utstillingslokaler Ja Tilgjengelig for publikum Høyde og plassering Bygget mønehøyde er ca.11,5m. Låven har åpen over tre plan. Situasjonsplan som avklarer avstander og andre branntekniske risikoer i forhold til nabobygg og tomt legges ved i endelig konsept.

9 SIDE 8 AV Personbelastning Aulestadlåven skal benyttes til forskjellige kulturelle arrangementer og persontallet vil derfor kunne være svært varierende. For å vurdere nødvendige krav og tiltak for rømnings- og personsikkerhet beregnes personbelastningen basert på persontetthet angitt VTEK Tabell 3 [3]. Virksomheten som det er mest nærliggende å sammenligne med er salgslokaler og spisesaler. Det benyttes 2 og 1,4m 2 gulvareal per person for disse hvilke gir følgende persontall for etasjene: 1.etasje 440m personer 3.etasje 166m personer 2.etasje er ikke åpent for publikum. Teknisk rom skal kun ha sporadisk opphold. Antall personer i Låven kan komme opp til 435 personer Brannenergi NBI-Blad Brannenergi i bygninger [13], angir statistisk verdi for spesifikk variabel (mobil) brannenergi lik 300 MJ/m 2 pr golvflate for museum. Omregnet etter NBI-bladets pkt.42 og pkt.43 vil denne verdien bli noe lavere siden omhyllingsflaten er relativ stor sammenlignet med gulvflaten. Dette er brannenergien for virksomheten i bygget. Den totale brannenergien vil øke på grunn av utstrakt bruk av treverk både til bæresystem og kledninger Lagring og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare Det er ikke oppgitt at det skal lagres brann- og/eller eksplosjonsfarlige varer i bygget Spesielle lagringsforhold Diverse kunst og andre store verdier vil lagres inne i låven. Maihaugen og forsikringsselskapet må godta verditapet ved en eventuell brann. 2.3 Forutsetninger for beredskap Brannvesenets beredskap og innsatstid Innsatstid for brannvesenet er generelt beskrevet i Dimensjoneringsforskriften [15]. lig søker (SØK) skal i forhåndskonferanse avklare tiltakets forutsetninger og rammer. Dette gjelder også det lokale brannvesenets beredskap. [SAK10 6-1] Innsatstiden til Aulestadlåven for Lillehammer Region brannvesen er beregnet til 20 minutter. VVS-rådgiver har kontrollert at kapasiteten på vannledningen ut fra hovedvannledningen er tilfredsstillende Risikoklasse og 11-3 Brannklasse Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse og planløsning. Virksomheten i kjelleren tilsier at denne etasjen er i risikoklasse 2. Kjelleren er altså ikke åpen for publikum. Øvrige plan skal benyttes til virksomhet i risikoklasse 5 (forsamlingslokale), jfr Risikoklasser. Bygget har tre tellende etasjer og virksomhet i risikoklasseklasse 5. Bygget er derfor i brannklasse 3 iht. tabell 1: Brannklasser. Det vil ikke være praktisk mulig å tilfredsstille alle krav i brannklasse 3 og samtidig beholde samme mengde eksponert treverk og åpne arealer som er ønsket. Bygget foreslås derfor plassert i brannklasse 2. Fraviket dokumenteres før søknad om igangsetting. Det installeres sprinkleranlegg i hele låven som kompenserende tiltak. Rømningssikkerhet og brannmannskapets sikkerhet fravikes ikke.

10 SIDE 9 AV BESKRIVELSE AV BRANNTEKNISKE YTELSESKRAV For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt i dette kapitlet i sin detaljprosjektering. Ytelseskravene er basert på forutsetninger og begrensninger fastlagt i kapitel 2. Paragrafhenvisninger i dette konseptnotatet referer til veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [3]. Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger eller endringer i prosjektet som berører brannkonseptet, skal i følge Forskrift om saksbehandling [5] meldes av lig søker (SØK). lig brannprosjekterende skal på bakgrunn av slike endringer revidere brannkonseptet. Ytelseskrav angitt i dette kapitlet ledsages av branntekniske tegninger utarbeidet av RIBR. 3.1 Oversikt over branntekniske tegninger Branntekniske tegninger er angitt i tabell eventuelt tegningsliste Dokument Dato Revisjon Kjeller og plan Plan 2 og plan Snitt Situasjonsplan* * Legges ved i neste revisjon av brannkonseptet Bæreevne og stabilitet Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at bygningene som helhet og hver enkelt del har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet ved brann. I tabell er preaksepterte ytelser som oppfyller forskriftens funksjonskrav redegjort for. Dokumentasjon og beregning av bæreevne ved brann skal utføres av RIB. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. Dette ansvaret kan ikke overlates til utførende. Underliggende konstruksjoner skal ha minst samme brannmotstand som overliggende konstruksjoner. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. Branntekniske ytelseskrav RKL 2 Hovedbæresystem inkl. horisontale avstivningssystem R60 [B60] RIB Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende Trappeløp inne Låvebruer Spesielle konstruksjoner R60 [B60] R30 [B30] R30 [B30] eller A2-s1,d0 [ubrennbar] Fravik dokumenteres i kapittel 5 før søknad om igangsetting. Dimensjonene på treverket er grove og vil derfor sannsynligvis holde i den tid som er nødvendig for rømning, men ikke brannforløpet ut.

11 SIDE 10 AV Sikkerhet ved eksplosjon Det skal ikke lagres varer i bygget som øker faren for brann og/eller eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er mindre enn 8,0 m. Avstanden mellom låven og nærliggende bygninger ser ut til å være større enn 8,0m etter måling med Lillehammer kommunes karttjeneste. Tiltak er derfor ikke nødvendig Brannseksjoner Brannenergien i bygget antas å ligge mellom MJ/m 2, og det er preakseptert løsning med seksjonsstørrelse på inntil m 2 pr etasje. Det er ikke krav om seksjonering Brannceller Branntekniske ytelseskrav - brannceller Rom som utgjør egen branncelle Tekniske rom, kjeller, sjakter og hulrom utføres som egne brannceller. Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannmotstanden til branncellebegrensende bygningsdeler Vegger og etasjeskillere generelt Branncellebegrensende konstruksjon generelt EI60 [B60] Vegger og etasjeskillere spesielt Branncellebegrensende konstruksjon installasjonssjakter EI60 [B60] / RIV Brannmotstand dører og luker Branntekniske ytelseskrav Dører og luker Generelt skal dører i branncellebegrensende vegg utføres med samme brannmotstand som veggen. Dører til rømningsvei kan utføres med halve veggens brannmotstand, men aldri lavere enn EI 2 30-CS a [B30 S med terskel]. Generelt skal alle dører ha klasse S a. Dører som er klassifisert etter NS 3919 [18] (brannmotstand oppgitt som [B 30, A 60 etc.]), og som dermed ikke har S a - klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører og luker - spesielt Tekniske rom EI 2 60-CS a [B60 S] Luke til installasjonssjakt EI 2 60-CS a [B60 S]

12 SIDE 11 AV Krav til utforming av trapperom Aulestadlåven har ingen trapperom Krav til utforming av installasjonssjakt Branntekniske ytelseskrav Sjakter Installasjonssjakter Eventuelle installasjonssjakter skal sprinkles i henhold til NS-EN [19]. RIV Forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Det samme gjelder spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar takfot eller gesims og videre til kaldt loft som er egen branncelle. Utlufting må da anordnes andre steder, eller det kan benyttes lufteventiler med brannmotstand Brannceller over flere plan Aulestadlåven skal ha åpen forbindelse mellom plan 1, 2 og 3. Med installert sprinkleranlegg er det tillatt at det åpne arealet overskrider 800 m Materialer og produkters egenskaper ved brann Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. Branntekniske ytelseskrav Materialer og produkters egenskaper ved brann Brannklasse 2 og 3 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In2] Overflater på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 Overflater i sjakter og hulrom Overflater i brannceller som er rømningsvei B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] Overflater på gulv Kledninger D fl -s1 [G] Kledninger i brannceller inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei. K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledninger i brannceller over 200 m 2 som ikke er rømningsvei. Kledning i branncelle som er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom Utvendige overflater generelt K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut1] Taktekking Isolasjonsmaterialer B ROOF (t2) [Ta] Isolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar], med mindre konstruksjonselementet oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner.

13 SIDE 12 AV 25 Med overflate menes det ytterste tynne sjiktet av en bygningsdel (det man kan ta på), herunder overflatesjikt som maling, tapet mv. Underlaget som dette sjiktet er anbrakt på har stor betydning for brannegenskapene til overflaten. En klassifisering av overflate vil derfor gjelde det endelige produktet, dvs. kombinasjonen av overflaten og underlaget som denne er anbrakt på. Figur Overflate og kledning Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon Ventilasjonsanlegg Branntekniske ytelseskrav - Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg og anleggets kanaler må utføres med ubrennbare materialer. RIV Ventilasjonsanlegget skal normalt gå ved utløst brannalarm. Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak, skal ventilasjonsanlegget stanses. Det anbefales at deteksjonen i tilluftsinntaket er plassert etter aggregatet for å stanse anlegget ved en røykutvikling i selve aggregatet. Dette er også RIFs anbefaling Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Branntekniske ytelseskrav Vann og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. RIV Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm.

14 SIDE 13 AV Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Branntekniske ytelseskrav Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon C L -s3,d0 [PII] RIV Tekniske gjennomføringer Branntekniske ytelseskrav Tekniske gjennomføringer Installasjoner (elektro-, rør- og ventilasjonstekniske anlegg) som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger RIV og Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner må tettes med klassifiserte produkter med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. I forbindelse med ventilasjonsgjennomføringer er det krav om brannspjeld. RIV og Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Generelt skal rør- og kanalisolasjon være ubrennbar. RIV Funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Branntekniske ytelseskrav Funksjon under brann Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved: - beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller - ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller - ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minimum 60 minutter. RIV Omfang UPS (for eksempel på dør med dørautomatikk)

15 SIDE 14 AV Generelle krav om rømning og redning Låvens åpne løsning sørger for at en eventuell brann vil oppdages rask slik at rømning kan skje raskt og effektivt. Det er viktig at utstillingsmateriell og annen innredning plasseres slik at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Skilt, symboler og tekst som angir nødutganger og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes når det er brann- og røykutvikling. Branntekniske ytelseskrav Generelle krav om rømning og redning Fluktsoner skal ha tilstrekkelig bredde i forhold til dimensjonerende persontall. God belysning og merking vil bidra til å redusere nødvendig rømningstid. Se punkt 3.11 for krav til ledesystem Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Avhengig av bygningens størrelse, persontall og risikoklasse stilles det krav om såkalte aktive brannsikringstiltak. Dette er tiltak som ved sin funksjon er med på å enten øke den tilgjengelige rømningstiden eller reduseres tiden som er nødvendig for å rømme fra byggverket. Samspillet mellom de aktive brannsikringstiltakene og de passive brannsikringstiltakene gjør at man oppnår en tilfredsstillende sikkerhetsmargin mellom nødvendig og tilgjengelig rømningstid Automatisk slokkeanlegg Branntekniske ytelseskrav Automatisk slokkeanlegg Bygningen skal fullsprinkles i henhold til NS-EN [19]. Sprinkleranlegget installeres som et kompenserende tiltak for fravik på bæresystem, kledninger og overflater. RIV Nødvendig sprinkling av deler av kjeller, 1. etasje kald del og 2.- og 3. etasje utføres med pre-action anlegg, som aktiveres ved branndeteksjon og utløst sprinkelhode før vannfylling. Dette blir da et tørr-anlegg med krav til stående hoder.

16 SIDE 15 AV Deteksjon og varsling av brann Utstyr for tidlig oppdagelse av brann omfatter utstyr for deteksjon og varsling. Utstyr for deteksjon og varsling må være tilpasset bruken og brukerne av byggverket. I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger være varsling ved lyssignal. Branntekniske ytelseskrav - Deteksjon og varsling av brann Det er krav om at det installeres brannalarmanlegg kategori 2 i bygget. For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må NS 3960 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold følges. HO-2/99 Brannalarmanlegg [22] legges til grunn så langt den passer og dersom ikke andre ytelser er angitt. Akustisk signalgivere skal supplere med optiske signalgivere i alle publikumsarealer inklusiv bad og toaletter. Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til nødalarmsentral/brannvesen Ledesystem Branntekniske ytelseskrav - Ledesystem Byggverket må ha markeringsskilt over alle utganger. Rømningsmerking skal være synlig og lesbar fra alle steder i fluktveien. Avhengig av skiltstørrelse og kontrastforhold. Ledesystemet skal fungere i den tid som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller strømbrudd. Ledesystemet skal prosjekteres og utføres i henhold til NS Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming [23] Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjon for rømnings- og redningsinnsats Merking av installasjoner for rømnings- og redningsinnsats Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. RIV og

17 SIDE 16 AV Evakueringsplan Det er krav til evakueringsplan i låven. En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Instrukser for brannvernleder og andre med ansvar ved evakuering. Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for "Her står du".

18 SIDE 17 AV Utgang fra branncelle Branntekniske ytelseskrav utgang fra branncelle Generelt Utgang fra branncelle skal lede direkte til sikkert sted eller korridor/brannsluse med utganger til minst to uavhengige rømningsveier. Se branntegningene for en oversikt over utganger og fluktveier. Avstand i brannceller (fluktvei) 30 m fluktvei Utganger fra brannceller Fra utstillingslokalene er det direkte utganger til det fri. Dette gjelder alle plan. Det monteres snøfangere på tak for å sikre fluktvei langs byggets langside. Vindu som rømning Vindu skal ikke benyttes som nødutgang i risikoklasse 5. Brannceller over flere plan Det er minst en utgang fra hver etasje i bygget bortsett fra 2.etasje. Denne etasjen er ikke åpen for publikum og oppholdet er kun sporadisk. Spesielle krav til brannceller beregnet for et stort antall personer Det kan ved enkelte tilstelninger være mer enn 150 personer i låven. Det skal derfor være minst to utganger. Utover dette skal det være minimum en utgang per 300 person. Rømning fra brannceller med sporadisk personopphold Utganger fra brannceller fører direkte ut til det fri. Det tillates derimot at det fra brannceller med sporadisk personopphold (kjeller, teknisk rom og lager) rømmes gjennom annen branncelle. Med branncelle for sporadisk opphold menes det rom der personer oppholder seg av og til i kortere tid. For at rømningen skal foregå raskt og sikkert, må fluktveien være oversiktlig, ha god merking og belysning og det må ikke foregå brannfarlig aktivitet i nabobranncellen Rømningsveier Bygget har ingen rømningsveier, men kun fluktveier.

19 SIDE 18 AV Krav til dører Branntekniske ytelseskrav dører Generelt Krav til åpningskraft: 30 N Kravet innebærer at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS fram til dør. Dette må sikres i 60 min. og Slagretning Lås Dører skal slå ut i rømningsretning, men kan likevel slå mot rømningsretning derom det ikke er fare for oppstuving. Fare for oppstuving er generelt ikke til stede når persontallet er under 10. Dør til rømningsvei skal ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert. Dører i rømningsvei Fri bredde 1,2 m modulmål 13M utvendig karm. Høyde på rømningsdør 2,0 m. Utganger må ha tilfredsstillende bredde med hensyn til hvor mange som skal benytte utgangen ved evakuering/rømning. Det regnes 1cm/person. Slagretning skal være lik rømningsretningen. Spesielle dører Utvendige låvedører må sikres og holdes åpne når bygningen er åpen for publikum. Løsninger vurderes i neste revisjon av brannkonseptet Tilrettelegging for redning av husdyr Låven skal ikke benyttes til dyrehold. Tiltak er derfor ikke nødvendig.

20 SIDE 19 AV Tilrettelegging for manuell slokking Branntekniske ytelseskrav tilrettelegging for manuell slokking Det installeres formstabile brannslanger i alle etasjer. Brannslangene må ha en rekkevidde som sikrer at alle rom nås. Brannslangene må ikke være mer enn 30 m ved fullt uttrekk. Plassering av brannslangene angis på VVS-rådgivers tegninger. RIV I tillegg skal det monteres egnet slokkemiddel i de rom hvor slokking med vann ikke er det beste. Dette kan være CO 2 -apparat, pulverapparat, branntepper o.l. NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Branntekniske installasjoner og slokkeutstyr skal være tilfredsstillende merket. Merking må være i henhold til NS-ISO 3864 [24] Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Generelt Det skal avholdes møte med Lillehammer Region brannvesen for å avklare tilgjengelighet til og i låven. RIBr Tilgjengelighet til byggverket Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk Oppstillingsplasser Vurdering av oppstillingsplasser rundt låven avklares med Lillehammer Region Brannvesen Tilgjengelighet i byggverket sjakter og hulrom Branntekniske ytelseskrav Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper Tilgjengelighet i byggverket Hulrom og sjakter skal være tilgjengelig for inspeksjon. Inspeksjonsluker i sjakter skal være samme brannmotstand som sjakten og kan plasseres i topp og bunn. Hulrom i nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller nedfellbare/løse elementer. Inspeksjonslukene bør ikke ha større avstand enn 10 meter Installasjoner for rednings- og slokkemannskap utenfor byggverket Branntekniske ytelseskrav Installasjoner for rednings- og slokkemannskap utenfor byggverket Det ligger vannledning fra hovedledning ved Gausdalsvegen og opp til kum som ligger 26 meter syd for midten av låven. Slokkevannkapasiteten må være minst 50l/s fordelt på minimum to uttak. Forholdene rundt slokkevannkapasiteten må avklares med brannvesen og kommune. RVA, L RIV

21 SIDE 20 AV Merking av installasjoner for rednings- og slokkemannskap Branntekniske ytelseskrav Merking av installasjoner for rednings og slokkemannskap Tekniske installasjoner skal merkes slik at rednings- og slokkepersonell får informasjon så effektivt som mulig, og dermed kan utføre sine oppgaver raskt. Det forutsettes montert orienteringsplaner ved brannsentral/ brannvesenets angrepspunkt. Brannkum angis på situasjonsplan. Angrepsveier, brannalarmsentral, håndslukkere, sprinklersentral angis på branntegninger. Plassering av brannslanger og sprinklersentral angis på VVS-tegninger Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Branntekniske ytelseskrav Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Vinduer, låvebru og utkragede bygningsdeler bør festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell. RIB

22 SIDE 21 AV VIDERE ARBEID Møte med Lillehammer Region Brannvesen. Det skal holdes et møte med brannvesenet for å kartlegge: - nødvendig utstyr, - tilgjengelighet i og utfor låven, - oppstillingsplasser Situasjonsplan som avklarer avstander og andre branntekniske risikoer i forhold til nabobygg og tomt legges ved i endelig konsept. Løsningen for sikring av låvedører når låven er åpen for publikum. Dokumentasjon av fravik i kapittel 5.

23 SIDE 22 AV DOKUMENTASJON AV FRAVIK FRA YTELSER I VTEK 10 Fravik forutsettes dokumentert i forbindelse med Søknad om igangsetting.

24 SIDE 23 AV REVISJONSHISTORIKK Revisjon Dato Utført Kontrollert Godkjent Beskrivelse TLI VHA BRJ Foreløpig brannkonsept

25 SIDE 24 AV LITTERATURHENVISNINGER [1] Kommunal- og regionaldepartementet, «Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Sist endret FOR ,» [2] Miljøverndepartementet, «Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Sist endret LOV ,» [3] Direktoratet for byggkvalitet, «Veiledning om tekniske krav til byggverk. HO-2/2011,» [4] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forskrift om brannforebygging). Sist endret FOR ,» [5] Kommunal- og regionaldepartementet. Bolig- og bygningsavd., «Forskrift of byggesak (Byggesaksforskriften) FOR ,» [6] Justis- og beredskapsdepartementet, «Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven). Sist endret LOV ,» [7] Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, «Lov om Den norske kirke (kirkeloven). Sist endret LOV ,» [8] Kulturdepartementet, «Lov om arkiv (arkivlova). Sist endret LOV ,» [9] Miljøverndepartementet, «Lov om kulturminner (kulturminneloven). Sist endret LOV ,» [10] Standard Norge, «NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk,» [11] Standard Norge, «NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger,» [12] SINTEF Byggforsk, « Nødvendig rømningstid ved brann,» [13] SINTEF Byggforsk, « Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier» [14] Standard Norge, «NS-EN :2002+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 1-2: Allmenne laster, Laster på konstruksjoner ved brann,» [15] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). Sist endret FOR ,» [16] Justis- og beredskapsdepartementet, «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). FOR ,» [17] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (Forskrift om håndtering av farlig stoff). Sist endret FOR ,» [18] Standard Norge, «NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater,» [19] Standard Norge, «NS-EN 12845:2004+A2:2009 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold,» [20] Statens bygningstekniske etat, «Temaveiledning HO-03/2000 Røykventilasjon,» [21] Standard Norge, «NS-INSTA 900-1:2013 Boligsprinkler. Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold.» [22] Statens bygningstekniske etat, «Temaveiledning HO-2/98 Brannalarm,» [23] Standard Norge, «NS Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming,» [24] Standard Norge, «NS-ISO 3864 Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter - Del 1 til 4,» [25] Arbeidsdepartementet, Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavd., «Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften). FOR ,» [26] SINTEF Byggforsk, « Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll,» [27] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Sist endret FOR ,» [28] Standard Norge, «NS 3960 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold,» 2013.