Årsmelding og rekneskap for. Vang Energiverk KF For a ret Vang Energiverk KF Den 8. april 2013

Transkript

1 Årsmelding og rekneskap for Vang Energiverk KF For a ret 2012 Vang Energiverk KF Den 8. april

2 Innleiing og samandrag Eidsfoss kraftstasjon har gått feilfritt heile året, men effekten er fortsatt lågare enn tidlegare på Generator 1. Tidlegare problem med høg lagertemperatur og vibrasjonar er borte. Det er bygd ny demning ved tunnellinntaket i september og oktober. Produksjonen stod i byggetida og vi tapte omlag 1,8 GWh på dette, i kroner utgjorde tapet om lag TNOK 468. Produksjonen vart 18,2 GWh. Utover ny demning er det også støypt ny kanal nedstrøms og utført mykje vedlikehald og rehabilitering i Eidsfoss kraftstasjon. Det vart ikkje implementert nye IT-system, men 2012 var det første heile året vårt nye KISsystem, ElWin, var i bruk. Everket gikk inn på same telefonsystem som Vang kommune og sentralbordet vart sett ut til Vang Kommune. Vi har hatt ein forbruksauke i nettet skulda lågare temperaturar. Det har ikkje vore store feilsituasjonar i nettet. Kabelnett er bygd ut i Tenlelie hyttefelt og ny linje er bygd frå Kjøs til Kjørlien. 30 nye nettkundar er kome til i løpet av året, der dei aller fleste er hyttekundar. Nettet hadde eit driftsoverskot på 0,6 millionar. Inntektsramma var i 2012 på kr , ein nedgang på kr frå Mindreinntektssaldoen gikk ned med kr. Økonomisk sett var det eit middels år for produksjon, kraftportefølje og nettdrift. Kraftmarknaden var prega av låge spotprisar heile året. Mykje av krafta var sikra til høgare prisar i åra 2009, 2010 og Resultatet av porteføljeforvaltninga var kr. Disponering av overskot 2012: Overskot i året: Konsesjonskraftgevinst uavkorta til Vang Kommune: Anna eigaruttak: Overføring annan eigenkapital Styret i 2012 Vang Energiverk KF vert leia av eit styre på sju personar. Seks personar er oppnemnde av kommunestyret, og ein er vald som dei tilsettes representant. Det nye styret har denne samansetninga: Faste medlem Vara medlemmar Styreleiar: Leif Hjalmar Søndrol (AP) Ove Martin Stende (AP) Nestleiar: Geir Kongslien (SP) Magnus Lajord (SP) Styremedlem: Grete Aasheim (AP) Camilla Søndrol (AP) Vidar Eltun ordførar (AP) Aud Irene Hamre Rogn varaord. (AP) Jorunn Elise Veflen (SP) Elin Rømyhr Haugen (SP) Jørand Ødegård Lunde (H) Derk Stegwee (BiV) Kjell Magne Kvale (H) Tilsett rep.: Nils Hamre Andris Skeie Rådmann / energiverksjefen fremjar til vanleg innstilling i sakene. Verksemda si øvste mynde er Vang kommunestyre. Styret har i 2012 handsama 27 sakar. 2

3 Eigedomar og anlegg - Administrasjonsbygget Elvang på Synshagen. - Eidsfoss kraftstasjon i Øye. Eigartilhøve Vang Energiverk KF er 100 % eigd av Vang kommune og blir drive som sjølvstendig inntektsgjevande og resultatorientert verksemd med eige budsjett og rekneskap. Vang Energiverk KF eig 100 % av JotunKraft AS som har aktivitet i kraftmarknaden ved kraftporteføljen for Vang og driv med sluttbrukarsal hovudsakleg innanfor Vang kommune. Vang Energiverk KF er medeigar i: FBR (Foreningen til Begnavassdragets Regulering) Vang Næringsforum AS Valdres El-kontroll AS Eidsiva Bredbånd AS Overordna mål og måloppnåing 1. Vang Energiverk KF skal på ein aktiv handlemåte fremja eksisterande næringsliv og ny næringsutvikling i samsvar med kommunen sine mål. Vi har i stor grad oppnådd å dekkje den etterspurnad av nyanlegg for kraftforsyning (og utstyr for telenett) i samsvar med godkjende reguleringsplanar. Nye anlegg i 2012: Tenlelie hyttefelt er utbygd med kabelanlegg. Det er sett opp ein ny nettstasjon på Tyinosen i samarbeid med Årdal Energi. Rehabilitering av høgspenningsnettet 2012: Ombygging til kabelanlegg og ny nettstasjon på Tyinosen. Ny høgspentlinje frå Kjøs til Kjørlien. Vi forserte også i 2012 arbeidet med skogrydding i linjetrasseane. Reserve ved kabelnett: Ved etablering av kabel og linjenett er det lagt stor vekt på å ha reserve i nettet ved feil. Bransjen er stilt overfor strenge krav til leveringskvalitet. Både i Kjørlien og på Tyinstølen er det lagt til rette for framtidig forsyning frå fleire kantar. Ved å oppfylle dette, får området eit bra omdømme hjå brukarar og nettkundar. Det står mykje att før nettet er optimalt, men vi jobbar heile vegen med fokus på dette. Det er viktig å fortsette dette arbeidet og nytta anledninga ved tilknyting av tunnellar og småkraft til å sørgje for gjensidig forsyning. Optisk fiber for breiband er etablert gjennom kommunen. Det blir arbeidd vidare med å kunne ta i bruk optisk fiber der det blir etterspurt, eller imøtekoma manglande kapasitet ved ADSL på grunn av for stor avstand til telesentral. Fiberoptisk kabel er bygd ut til radiopunkt for å sende breiband over radio. Ved investeringar i nett og i Eidsfoss i 2012 vart eige mannskap og lokale leverandørar nytta i størst mogleg grad. 3

4 2. Vang Energiverk KF skal kunne selja eksterne tenester etter forretningsmessige prinsipp og i priskonkurranse på den aktuelle marknad. Dette skal berre førekoma i den grad det er rett ut frå omsyn til våre primære aktivitetar og normal ressurstilgang. Sal av eksterne tenester har vore normalt. Vi har levert nokre montørtimar til naboverk. Elles har vi utført det som naturleg fell på energiverket ved strekking av stikkledning og utleige av byggestraumskassar 3. Ved bygging og drift av elektriske anlegg, skal miljøomsyn vera nedfelt som ein naturleg del i det årlege budsjettet og være med i tilhøyrande handlingsplan. Nyanlegg og rehabilitering av eldre anlegg, er utført som kabelanlegg der det er tenleg. Tilsetting og avgang av personale. Nils Nordvik gjekk av med pensjon i 2012, etter 30 års i teneste hos Vang Energiverk KF. Lasse Nystuen Moen vart tilsett i stillinga etter Nordvik, som Energiingeniør. Halvor Belsheim og Sigurd Aune Flatmo har vært ekstra mannskap i Utdanning og opplæring Driftsingeniør Dag Henning Bakkum har vore medlem i prøvenemda for utdanning av energimontørar, og vart attvald for 4 nye år i Mariann Svingen tek bedriftsøkonomstudiet på BI på deltid. Likestilling Kjønn er ikkje ein faktor ved tilsetting og lønnsfastsetting. Fråvær og sjukdom Statistikk for fraværsdager var slik i 2012 Sum korttidsfravær Sum korttidsfravær Menn i % Kvinner i % Sum i % 52 1,79 1 0, ,53 Sum langtidsfravær Sum langtidsfravær Menn i % Kvinner i % Sum i % 0 0, , ,94 Sum kort- og langtidsfraværsum kort- og langtidsfravær Menn i % Kvinner i % Sum i % 52 1, , ,47 Arbeidsmiljø 2011 og 2012 har vore år med meir sjukefråvær enn tidlegare. Det er satt fokus på dette og føljast opp i samarbeid med verneombod og bedriftshelsetenesta. Kompetanse og oppfølging av HMS Det har vore utført systematisering av dette, etter den malen kommunen har brukt. 4

5 Ulykker, nestenulykker i 2012 Det vart meldt inn eit ulykkestilfelle i løpet av Dette var brist i eit ribbein etter fall på glatt is på Elvang. Miljø Det ytre miljø er ikkje påverka utover det som er vanleg for bransjen. Det lokale eltilsyn (DLE) Rapportering av kontrollerte anlegg blir utført til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Kontrollverksemda vert kjøpt av BKK Nett AS Elsikkerhet. Tilsynet er gjennomført etter godkjent plan av DSB. Årets kontroll er godkjent av DSB Kontrollansvaret ligg under sakkyndig driftsleiar. Organisasjon, Administrasjon og IT Det vart innført nytt telefonsystem og teikna nye abonnement for både fast og mobiltelefonar. Everket gjekk inn på same avtalen som Valdreskommunane har med IKT Valdres og Valdres Teledata. Sentralbordet var sett bort til Vang Kommune. Etter store IT-prosjekt i 2011 valte vi å nytte 2012 som eit år for konsolidering innan IT. Vi har optimert eksisterande system så langt som råd. Vi ser fortsatt problem i at inngangskostnaden i mange tilfelle er den same for både store og små brukarar av IT-system. Forbruk i nettet Forbruket gjekk opp i 2012 med 1 % i forhold til året før. Temperaturauke er årsak til forbruksauken. Temperaturkorrigert meiner vi at vi er nær normalbruket i både 2011 og Nettapet er berekna til 7,8 % motsvarande 3,8 % i Nettapet er ein berekna størrelse og auken heng saman med skifte av avrekningssystem i Det kom 30 nye anlegg i Kraftbalanse Vang 2012 År 2012 År 2012 Vang Energiverk - Nett innmating MWh Vang Energiverk - Nett salg MWh Fysisk kraftflyt i eget nett Fysisk kraftflyt i eget nett Produksjon egne anlegg Eidsfoss Forbruk fra avregningssystem Netto Uttak fra OE Forbruk av gratiskraft 3043 Lærdal E-verk 1 Årdal 1173 Sum målt levering alle sluttbrukere i eget nett Syndin og Høgsten 187 Tap i eget nett av innmating 3085 Tapsprosent 7,62 % Sum innmating i Nett Sum levering egne nett kunder + tap Kalvedalen Generator 42 Ylje Generator 41 Levert i VEAS sitt nett 1225 Nettap i VEAS sitt nett 77 Drift magnetisering Eidsfoss -40 Sum levert i andres nett 1345 Sum levert i andres nett 1345 Sum Alm forsyning Vang Kommune Grunnlag konsejonskraft

6 Utvikling forbruk og produksjon 2003 til 2012 År Sum Innmatning Forbruk i nettet Egenproduksjon Innmatning fra andre Eidsfoss Kraftstasjon: Rehabilitering av Eidsfoss kraftstasjon var også i fokus i 2012 slik det har vore dei siste åra. Eit krav i driftsforskrift ved vasskraftproduksjon er at tunnell skal inspiserast årleg. Vi har fram til no bygd eit sandfang i forkant av tunnellopninga når vi har gått inn i tunnellen. Det har skapt problem, både risiko for brist i sandfanget og at det har gått store mengder lausmasse både inn i tunnellen og i vassdraget ved riving av sandfanget. I tillegg har det lagt seg lausmasser i forkant av tunnellopninga som har skapt obstruksjon i vatnet som skal inn i tunnellen. Det vart derfor bestemt at vi skulle byggje ein demning med lukeopningar i forkant av tunnellopninga. Bygginga vart starta opp den 20. august og avslutta den 2. november. Produksjonen stod i heile byggeperioda. Den nye demninga vart sett opp etter planen, men vart noko forsinka og dyrare enn planlagt. Forsinkinga og kostnadsauken skuldast at det var lenger ned til fast fjell enn det såg ut til før vatn og lausmasser vart fjerna. Nedanfor stasjonen var steinmuren i kanalen delvis rasa ned. Planen var å bygge opp at steinmuren med enkle tiltak. Det viste seg dessverre at store delar av steinmuren var ustabil, så det vart avgjort å støype ein heilt ny kanal, både golv og veggar i ei lengde på omlag 30 meter. Dette vart utført medan stasjonen stod, slik at vi ikkje vart påførd ytterlegare produksjonstap. Stortrafoen har sveitta olje dei siste åra. Vi nytta den planlagde produksjonsstansen til å sende trafoen til full rehabilitering på verkstad. Samstundes vart det i tillegg skifta til fleksible kopparskinner på trafoen for å auke levetida på denne. Generell rehabilitering av bygningsmasse vart vidareført. 6

7 Vasstapet under produksjonsstansen vart berekna til 1,8 GWh, som utgjer omlag 10 % av normal årsproduksjon. Utan produksjonsstansen hadde vi oppnådd 95 % av normalproduksjon. Det er registrert at generatoren gir omlag 5 % lågare toppeffekt enn tidlegare år. No er det avklart at dette produksjonstapet ikkje skuldast obstruksjon i vassvegen. Problematikken med lågare toppeffekt takast opp att i I første omgang med tilpassing av ledeapparat og seinare ein optimering av turbinhjulet. Vi har hatt høg fokus på drift og vedlikehald i Eidsfoss i 2012 og har nytta eitt årsverk mot eit budsjett på 0,7 årsverk. Av dette vart det nytta 600 timar eige mannskap ved bygginga av demning og ny kanal. Tidlegare er det normalt nytta 0,3 årsverk til drift av Eidsfoss. Rehabilitering av vassvegar vil verte vidareført i 2013, då med fokus på røyrgate og ventilar Aktiviteten i distribusjonsnettet for 2012 Anleggstype Anleggsdel Total Høgspenningsnett Line Høgspenningsnett Jordkabel Høgspenningsnett Sjøkabel Lågspenningsnett Line Lågspenningsnett Jordkabel Nettstasjonar 1000/400/ Aktiviteten i nettet har i 2012 vore høg med både nybygg og mykje vedlikehald. Det er bygd ny linje og sett opp nye nettstasjonar mellom Kjøs og Kjørlien. Siste nettstasjon er tilrettelagt for høgspentforsyning vidare til Slettefjellinja. Det er bygd nytt kabelanlegg med ein ny nettstasjon i Tenlelie hyttefelt. Nettet er lagt om, mykje luftlinje er lagt ned som kabel og det er sett opp ein ny nettstasjon på Tyinosen i samarbeid med Årdal Energi. Nettstasjonen er utstyrt med fjernstyrte bryterar og vern som identifiserer om eventuelle feil på Tyinlinja er oppstått i Årdal eller Vang sin del av nettet. Dette er vesentleg for seinare fordeling av KILE-kostnader i området. Det er også verdt å nemne at Årdal har sett opp vern i på avgreiningar i sin del av nettet og at dette vil gjere hovedradialen inn til Eidsbugarden mindre følsam for feil i framtida. All reinvestering og investering er utført ved eige mannskap. Det har vore fokus på merking og vedlikehald nettstasjonar som har lege etter normal framdrift sidan dei store utbyggingane frå 2005 til Dette arbeidet er utført ved eige mannskap. Det er rydda meir skog enn vanleg og vi har hatt stolpekontroll på både høg- og lågspenningsnettet. Skogrydding og stolpekontroll er stort sett utført ved innleie av mannskap. Effektutvikling og utfordringar rundt dette Det maksimale effektuttaket var godt under kapasitetsgrensene i Vi vil ha fokus på dette dei nærmaste åra og syte for at ikkje nettet vert ein hemsko for utviklinga i kommunen. Vi har over fleire år hatt dialog med Eidsiva Nett om auka kapasitet på regionalnettuttaket ved Ylja. Eidsiva har no i sin investeringsplan inne ny trafo i Ylja mellom 2014 og Trafokapasiteten skal auke frå 6 MVA til 20 MVA. Vi kjenner også til at det er konsesjonssøkt tre småkraftverk i Vang Sør som vil ha ein maksimaleffekt utover det nettet i området i dag har plass til. I tillegg kan det bli aktuelt å 7

8 kople på eit småkraftverk i Vestre Slidre i vårt nett. Det blir vurdert ulike løysingar for tilkopling av desse småkraftverka. Det er også konsesjonssøkt to småkraftverk i Øye. Distribusjonsnettet har i dag kapasitet til desse, men vi veit ikkje kor stor kapasitet regionalnettet har i området. Denne kan bli fullt utnytta av ein meldt vindpark i Øye og då kan det bli problem med å få småkraftverka uti regionalnettet i låglastperioder. Anlegg i konsesjonsområdet Talet på nettkundar har auka jamt dei siste 10 åra. Det har vore ein markant auke frå Auken stagnerte i 2011, men har take seg oppatt i 2012 med 30 nye anlegg i løpet av året. Feltutbyggingar 2012 Tenlelie hyttefelt: Hyttefeltet Tenlelie er strømforsynt etter bestilling frå Jotunheimen Eiendom. Hyttemarknaden: Det har vore stagnasjon i hyttemarknaden dei seinare åra, men vi såg ein oppgang i Feilsituasjonar i nettet 2012 Det har vore få feilsituasjonar i nettet i 2012, men det har vore mange planlagde varsla avbrot ved vedlikehald av nettstasjonar og bygging av nettstasjon på Tyinosen og linje frå Kjøs til Kjørlien. Økonomi 2012 Rekneskapen er prega av høg aktivitet i alle verksemder, med mykje investering i Kraftinntektene har vore på linje med fjoråret. Ein del av verksemda er drift av selskapet JotunKraft AS med eige årsmelding og rekneskap. Jotunkraft AS driv med sluttbrukarsal, trading i finansielle kraftkontraktar og er den formelle motpart til Nord Pool ved Vang Energiverk KF si sikring av kraftrettar og produksjon. Jotunkraft hadde i 2012 eit overskot etter skatt på kr ,-. Overskotet skuldast god risikostyring med tanke på kraftpris og valuta. Vang Energiverk KF sitt rekneskap for 2012 syner eit overskot etter skatt på kr ,-. Det er rekna renter på lån frå Vang kommune på kr ,-. Av dette er kr renter på ansvarleg lån. Det er grunnlag for fortsett drift. Den finansielle stillinga var ved årsskiftet god. Bankinnskot overstiger kortsiktig gjeld. Administrasjonen har sett på alternative plasseringar av overskotslikviditet. Disponering av overskot 2012: Overskot i året: Konsesjonskraftgevinst uavkorta til Vang Kommune: Anna eigaruttak: Overføring annan eigenkapital

9 Resultat pr. verksemd: Forvaltning av kraftrettane til Vang Kommune: Resultat av forvaltning av kraftrettane syner ein samla gevinst på kr Resultatet for 2012 er fordelt slik: Omsetning av eigenproduksjon i Eidsfoss til Vang Energiverk KF. Konsesjonskraftgevinst til Vang Kommune. Resultat frå OE-Samlekontrakt til Vang Energiverk KF. Refusjon nettleie OE-Samlekontrakt til Vang Energiverk KF Fallerst G-kraft: utbetalt frå Jotunkraft. Gebyr OE ( ) Kostnadsdekning for Jotunkraft Sum resultat av forvaltning av kraftrettar: Etter kraftavtale mellom Jotunkraft AS og Vang Energiverk KF blir fakturert eit gebyr frå Jotunkraft AS til Vang Energiverk KF for kostnadane Jotunkraft AS har ved å forvalte kraftrettane. Krafta seld i 2012 vart finansielt sikra i løpet av 2009, 2010, 2011 og Vi fekk ein høgare pris enn det som vart prisen i spotmarknaden i Dette førte til ein finansiell gevinst i 2012 på kr ,- medan vi hadde eit finansielt tap i 2011 på kr Totalt kraftsal gjekk ned frå TNOK i 2011 til TNOK i 2012, sjølv om vi gjekk frå eit finansielt tap til finansiell gevinst. Svingingane i finansielt resultat skuldas store svingingar i spotprisen, medan sikringsstrategien bidreg til at sikringsprisen ikkje er utsatt for dei same kortsiktige svingingane. Kraftprisane i 2012 starta lågare enn første halvdel av I 2011 gjekk prisen kraftig ned frå juni/juli og held seg låg ut året. Den låge kraftprisen fortsatt inn i 2012, var på linje med 2011utover hausten. Dette skuldast at den hydrologiske balansen var skremmande dårlig på vårparten 2011, men betra seg markant gjennom sumaren. Betringa held på gjennom hausten og vinteren 2011 og ut heile Produksjon Eidsfoss kraftstasjon: Produksjonen i Eidsfoss har i 2012 vore 87 % av normalproduksjon. Dette er meir enn dei seinaste årane, da begge generatorane har vore i produksjon heile året. Produksjonsstapet på 1,8 GWh i samband med bygging av demninga er hovudårsak til at vi ikkje har oppnådd normalproduksjon. Totalt for året vart det produsert MWh, mot ein normalproduksjon på ca MWh. Produksjonen hadde eit driftsresultat på kr Distribusjonsnett: Nettet hadde eit driftsoverskot på kr Det er ført ei meirinntekt på kr , av dette utgjer KILE i 2012 kr Det er motteke utjamningstilskot i 2012 på kr Korrigert for utjamningstilskot og meirinntekt ville driftsoverskotet vorte kr i I 2011 var det samanliknbare talet eit overskot på kr Endringane skuldast at det vart gjennomført lite investeringar i nettet i 2011, og større del av driftskostnadane i 2012 er aktivert som investering. Dette skuldast at vi i all hovudsak bruker eige mannskap til både vedlikehald og bygging av nye anlegg. Nettinntekta er på er så vidt høgare i 2012 enn i 2011, dette skuldast nokre fleire anlegg. 9

10

11 Resultatregnskap Vang Energiverk KF 2012 Note Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter Produksjonsinntekter Overføringsinntekter Mer/Mindreinntekt Gevinst rettighetskraft Utjevningstilskudd Annen driftsinntekt Egentilvirkning av anleggsmidler Kraftsalg i nettet Sum driftsinntekter Driftskostnader Nettap Andel reguleringsanlegg Regionalnettkostnader Materiell for videresalg Gebyr kraftforvaltning Kjøp kraft i nettet Nettleie Eidsfoss Personalkostnader Avskrivninger varige driftsmidler Nedskrivninger varige driftsmidler Annen driftskostnad Tap på fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter 6, Finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Rente-, låne-, og finanskostnader 8, Sum finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Overføringer Overføringer annen egenkapital Overføring Vang Kommune Sum overføringer

12

13 Noter Vang Energiverk KF 2012 Note 1 - Regnskapsskikk Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Eigedelar vurdert til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidlar. Andre eigedelar er klassifisert som omløpsmidlar. Fordringar som skal tilbakebetalast innan eit år frå etableringstidspunktet er klassifisert som omløpsmidlar. Gjeld som skal betalast tibake innan eit år er klassifisert som kortsiktig gjeld. Vedlikehald vert kostnadsført når arbeidet vert utført. Dersom arbeidet fører til auke i kapasiteten til anlegget eller ein vesentleg del av anlegget vert utskifte, vert arbeidet aktivert som investering. Den aktiverte investeringa inkluderer materiell, arbeid utført av andre og løn til eigne tilsette. Anleggsbidrag går til frådrag i kostprisen til investeringa. Anleggsmidlar vert vurdert til det lågaste av anskaffelseskost inkl akkumulerte avskrivningar og verkeleg verdi, når verdifallet ikkje forventas å være forbigånde. Anleggsmidlar vert avskreve lineært over forventa levetid. Anleggsmidlar med begrensa levetid vert kostnadsført i anskaffelsesåret. Fordringar vert balanseført til verkeleg verdi etter frådrag for forventa tap. Skattekostnad er knyta til det rekneskapsmessige resultatet og inneheld betalbar skatt og endring i utsett skatt. Utsett skattefordel vert balanseført som eigedel i den grad vi reknar med at denne fordelen kan nyttast ved seinare høve. Utsett skatt vert avsett som langsiktig gjeld i balansen. Nettselskapet virksomhet vert regulert gjennom reglar fastlagt av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Det vert fast satt ein inntektsramme kvart rekneskapsår. Inntektsrammen vert fastsatt på bakgrunn av tidlegare års kostnad, demografiske og geografiske variablar, effektiviseringskraft m.m. Fakturert nettleie vert sammenlikna med vedtatt inntektsramme. Har nettselskapet fakturert meir enn vedtatt inntektsramme foreligger det merinntekt. Merinntekt skal tilbakeførast kundene gjennom lavere nettleie i framtidige år. Ved motsatt høve vil det foreligge mindreinntekt. Mindre inntekt kan fakturerast ut til kundane i framtidige år. Nettselskapet siktar mot at saldo for mer/mindreinntekt over tid skal gå mot null. Inntektsføring skjer ved levering av produkt og tjenestar. Note 2 - Personalkostnader Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret er 14 personer. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Total lønnskostnad Refusjon sykepenger Refusjon forsikringsoppgjør Personalkostnader etter refusjoner Vang Energiverk har pensjonsordning for sine ansatte gjennom Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Ordningen gir pensjonsytelser i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Framtidige premier vil påvirkes av risikomessig over-eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte i foretaket og i andre kommuner / foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utvikling i folketrygdens grunnbeløp. De ansatte har også rett til avtalefestet pensjon ( AFP) fra fylte 62 år, etter bestemte regler. AFP år er ikke forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner. Dette dekkes på tidspunkt for utbetaling av pensjon, med egenandel for foretaket på 50% av pensjonene fram til 65 år. Vang Energiverk benytter regnskapsprinsipper for små virksomheter, og har derfor ikke balanseført pensjonsforpliktelsen. Regnskapsført pensjonskostnad er lik betalt premie. Daglig leder er innmeldt i KLP. Ytelsen for dette kommer i tillegg til lønn og annen godtgjørelse. Det kommer ikke pensjonsytelser i tillegg til dette. 13

14 Ytelser til ledende personer og revisor Daglig leder Styremedlemmer Revisor - Revisjonshonorar Revisor - Rådgivning Forklaringen på auke til daglig leder er at lønnsauke med virkning fra 1. juli 2011 ikke vart utbetalt før Note 3 - Avskrivninger på varige driftsmidler 2012 Tekst Transport Inv/IT Eidsfoss Ford.anl Pro i arb Bygning Bredbånd SUM Anskaffelseskost Tilgang i året Nedskrevet ved avgang Anskaff Akk av og nedskr Ordinære avskrivninger Akk avskr i avgang Akk av og nedskr Bokført verdi Avskrivningsperiode Anleggsbidrag på kr er ført direkte mot anleggene uten resultatvirkning Note 4 Tap på fordringer Avsetning tap på kundefordringer Endring avsetning i året Avskrevne tap på krav Innkommet tidligere avskrevne fordringer 0 0 Tap på fordringer i resultatregnskapet Note 5 - Mindreinntekt Mer/Mindreinntekt Mer/Mindreinntekt pga KILE Akkumulert mindreinntekt Akkumulert mindreinntekt pr er på kr etter føring av merinntekt med kr og KILE på kr for 2012 Nettintektene er som budsjettert. Saldo på uteståande mindreinntekt på kr vil verte fakturert inn ved hjelp av auka nettariff og fleire kundar i nettet. Note 6 - Bankinnskudd kontanter og lignende Bundne skattetrekkinnskudd pr Note 7 Sikkerhetsstillelser og garantiansvar Pantsettelser Gjeld sikret med pant (Husbanken) 0 0 Pantsatte eiendeler Bygninger 0 0 Garantiansvar, kausjoner mv Gjeld til kredittinst. (Garanti fra Vang Kommune) 0 0 I samanheng med låneopptak i Eidsiva Bredbånd AS har styret vedteke å avgje ein selvskyldnargaranti på kr Dette tilsvarer ein andel av total garanti på kr 75 mill i tråd med vår eigarandel på 0,35 %. Note 8 - Gjeld til Vang Kommune Langsiktig gjeld Ansvarlig lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldig gevinst konsesjonskraft Skyldig eigaruttak Påløpte renter Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld til Vang kommune

15 Note 9 - Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Ansvarlig lån til Vang Kommune Kommunalbanken, Bredbånd Sum gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Lån fra Kommunalbanken er oppgjort i sin helhet januar Note 10 - Jotunkraft Vang Energiverk eier 100 % og har 100 % stemmeandel i Jotunkraft A/S. Selskapene deler lokaler. Det er ikke utdelt utbytte for Det er ikke fastsatt utbytte for Bokført egenkapital i Jotunkraft var kr Aksjeposten i Jotunkraft er verdsatt til i Vang Energiverk KF sitt regnskap Andel årsresultat Jotunkraft A/S Fordring på Jotunkraft AS Gjeld til Jotunkraft AS 0 0 Note 11 - Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår, endring i utsatt skattefordel og feil i beregnet skatt fra tidligere år. Utsatt skattefordel er beregnet med skattesatsen ved utgangen av regnskapsåret (28%) på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, hovedsaklig på grunn av ulik avskrivningstid for anleggsmidler. Netto skattereduserende forskjeller utgjør en fordel som kan redusere skattbar inntekt i senere inntektsår. Alle midlertidige forskjeller kan utlignes, og dette er gjennomført i beregningen av utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel er oppført som en eiendel i virksomhetens balanse, da det forventes inntjening i fremtidige år som gjør det mulig å utnytte fordelen. Kraftverk med generatorer som har påstemplet merkeytelse under 5500 kva blir fra 2005 ikke ilagt naturressursskatt eller grunnrenteskatt på produksjon. Eidsfoss Kraftverk kommer under denne grensen. Spesifikasjon av årets alm.skattegrunnlag Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Benyttet fremførbart underskudd Alminnelig skattbar inntekt for året Skatt av alminnelig inntekt Betalbar skatt for året Feil i betalbar skatt Endring utsatt skattefordel Skattekostnad Utsatt skattefordel beregnet på grunnlag av midlertidige forskjeller Driftsmidler Aksjer Fordringer Grunnlag utsatt skattefordel Utsatt skattefordel / (Utsatt Skatt), 28% I forbindelse med ligningsabc'ens endring av skattemessig behandling av mindreinntektssaldo ga dette oss et betydelig akkummulert underskudd i forbindelse med ligningen Jfr endring midlertidige forskjeller på fordring. Utsatt skattefordel ble derfor endret i forbindelse med innlevering av næringsoppgaven. Note 12 - Endring i egenkapital Egenkapital pr Årets resultat Avsatt eigaruttak Egenkapital pr

16 Note 13 - Fordelingsnøkler All lønn er fordelt mellom drift og investering og mellom virksomhetsområdene etter timelister. 23,4 % av felleskostnader er fordelt fra drift til investering. Grunnlag fra timelister. 9,3 % av felleskostnader er fordelt fra nett til produksjon. Grunnlag fra timelister. 3,4 % av felleskostnader er fordelt fra nett til andre virsomhetsområder. Grunnlag fra timelister. Note 14 - Usikre forpliktelser og betingede eiendeler Tvisten mellom Vang kommune og Oppland Energiverk AS rundt pris på andelskraft er endelig avgjort i rettssystemet, etter at Vang kommune sin anke til høyesterett ble avvist. Lagmannsrettens dom er rettskraftig. Dommen er uklar på enkelte punkter, og partene har ikke oppnådd enighet dommens betydning for pris på andelskraft. Partene har en dialog for å løse dette uten ny runde i rettssystemet. Enighet rundt prising foreligger ikke ved avleggelse av regnskapet. Uenigheten gjelder pris på kraft for årene 2006 til dags dato. Det er ikke foretatt avsetning for eventuell mer- /mindrekostnad ved oppnådd enighet. Basert på forlikets forventede størrelse vil avregningen bli regnskapsført i samme år som enighet oppnås. 16

17 Resultat per virksomhetsområde Vang Energiverk KF 2012 Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter Kraftsalg Produksjon Nett Annet Bredbånd Total Produksjonsinntekter Overføringsinntekter Mer/Mindreinntekt Gevinst rettighetskraft Utjevningstilskudd Annen driftsinntekt Egentilvirkning av anleggsmidler Kraftsalg i nettet Sum driftsinntekter Driftskostnader Nettap Andel reguleringsanlegg Regionalnettkostnader Materiell for videresalg Gebyr kraftforvaltning Kjøp kraft i nettet Nettleie Eidsfoss Personalkostnader Avskrivninger varige driftsmidler Nedskrivninger varige driftsmidler Annen driftskostnad Tap på fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter Finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Rente-, låne-, og finanskostnader Sum finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Overføringer Overføringer annen egenkapital Overføring Vang Kommune Sum overføringer

18

19