Informasjon om verksemda Vang Energiverk KF er også på nettsida: STYRET I 2004:

Transkript

1 ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2004 Mjølkedøla sommaren Foto: Johannes Kasa

2 Informasjon om verksemda Vang Energiverk KF er også på nettsida: STYRET I 2004: Vang Energiverk KF vert leia av eit styre på sju personar. Seks personar er oppnemnde av kommunestyret, og ein valt av dei tilsette. Faste medlemmer: Varamedlemmer: Styreleiar: Geir Kongslien (SP) leiar Johan Sigfred Havro (SP) Nestleiar: Leif Hjalmar Søndrol (AP) Ove Martin Stende (AP) Styremedlem: Marit Belgum (BiV) Endre Victor Lunde (BiV) Styremedlem: Knut Haalien ordførar Styremedlem: Bente Linnerud Dalåker (SP) Styremedlem: Jørand Ødegård Lunde (H) Tor Kjell Kvale (H) Styremedlem: Bjørn Olav Kjøs Tilsett representant Nils Arne Skeie Tilsett representant Verksemda si øvste mynde er Vang kommunestyre. EIGEDOMAR OG ANLEGG: Administrasjonsbygg og lager på Elvang Eidsfoss kraftstasjon i Øye Tre einebustader og ein tomannsbustad Lager Mjøsvang EIGARTILHØVE Vang Energiverk KF er eigd av Vang kommune og blir drive som sjølvstendig inntektsgjevande og resultatorientert verksemd med eige budsjett og rekneskap. Vang Energiverk KF er medeigar i : FBR ( Forreningen til Begnavassdragets forrening) Vang Næringsforum AS JotunKraft AS :Vang Energiverk KF 50 % og Mjøs Kraft AS 50 % Elektroskolen Norge AS på Dokka Valdres Elkontroll AS Eidsiva Brebånd AS (0,5%) 1 2

3 2 STYREARBEID OG STRATEGISKE VAL: Kartlegging: Kva er behovet for kompetanse og kapasitet og kva er tilgjengeleg. Det er i året 2004 gjennomgått dei ulike arbeidsoppgåver dei tilsette har. Denne gjennomgangen er også utført for dei tilsette i JotunKraft AS som og utfører oppgåver i Vang Energiverk KF. Dette har resultert i konkretisering av arbeidsoppgåver knytte til dei tilsette og deira plass i organisasjon. Kva treng vi: Det har også vore starta opp kartlegging kva krav til kompetanse vi må ha for å stette krav til forskrifter, rapportering og drift av verksemda totalt sett. Det vart i november 2004 og utforma eit utkast til strategisk plan sett ut frå dei raske endringar i våre omgjevnader som det er naturleg å vera budd på. Dette utkastet vart utforma ved gruppearbeid der styre og vararepresentantar deltok saman med tilsette i begge verksemder. I denne samanheng vart det fokusert på at ein liten organisasjon er sårbar i høve til endringar som kan og vil oppstå både internt og eksternt. Kartlegging av avvik mellom nødvendig kompetanse og ressursar sett i høve til det vi har, er ein viktig føresetnad for vidare drift og eventuelle tiltak for handsaming av eventuelle avvik som det er viktig å vera klar over så tidleg som mogeleg. Dette arbeidet vil også vera eit godt løft i høve til verksemda sin internkontroll i alle deler av organisasjonen. OVERORDNA MÅL I. Vang Energiverk KF skal på ein aktiv handlemåte fremja eksisterande næringsliv og ny næringsutvikling i samsvar med kommunen sine mål. II. III. Vang Energiverk KF skal kunne selja eksterne tenester etter forretningsmessige prinsipp og i priskonkurranse på den aktuelle marknad. Dette skal berre forekoma i den grad det er rett ut frå omsyn til primæraktivitetar og normal ressurstilgang. Ved bygging og drift av elektriske anlegg som Vang Energiverk KF utfører, eller har ansvar for, skal miljøomsyn vera nedfelt som ein naturleg del i det årlege budsjett og vera med i tilhøyrande handlingsplan. PERSONAL 2004: Ein tilsett i JotunKraft slutta i desember Kjønn er ikkje ein faktor ved tilsetjing og lønnsfastsetjing. 2 3

4 3 FRÅVÆR VED SJUKDOM: Statistikk for fraværsdager var slik i år 2004: Sum korttidsfravær Menn: i% Kvinner: i% Sum i% 27 1,32 2 4, ,39 Sum langtidsfravær Menn: i% Kvinner: i% Sum i% 104 5,08 0 0, ,97 Sum kort og langtidsfravær Menn: i% Kvinner: i% Sum i% 131 6,40 2 4, ,35 Vi har generelt eit lågt sjukefråver. Årsaka til det relativt høge talet er at vi har hatt ein person med fråver første halvår. ARBEIDSMILJØ HMS KOMPETANSE I ÅR 2004: Verksemda har ikkje påverka det ytre miljø i Vi har gått gjennom organisasjonen i Vang Energiverk KF og JotunKraft AS og kartlagt kompetanse. Det er vidare kartlagt nødvendig kompetanse for å imøtekoma krav, lovverk og vidare drift m.m. Tilsette har deltake på kurs for nødvendig opplæring i samsvar med forskriftenes krav med heimel i lov. Tilsette har deltake på kurs innanfor dei fagfelt dei skal dekke og for opplæring i nye verktøy og endringar som har vore nødvendig. Opplæring av mannskap for bygging av liner med fiberkabel for tele og data samband. Ulykker eller nesten ulykker i 2004: Vi hadde eit uhell ved at brems på kabelvogn gikk av og kabelstrekk over veg kom i for låg høgde. Det vart ingen personskade ved uhellet. Avviket er handsama. Branntilfelle: Ståande lysbue ved endeavslutning på høgspenningskabel i mast Det vart ikkje nemneverdige materielle skader. Avviket er handsama og avvikshandsaminga går fram under nettverksemda. 3 4

5 4 DET LOKALE ELTILSYN (DLE): Rapportering blir utført til: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb). Omfanget av tilsyn er gjennomført etter plan. Det har vore nytta tenester frå selskapet Valdres Elkontroll AS som vi er medeigarar i. Det er ikkje meldt om brannar i bustadar i 2004 som har hatt elektrisk årsak. IT, INFORMASJONSTEKNOLOGI Det er i året installert ny server av omsyn til sikker drift av IT systemet. I tillegg er 5 arbeidsstasjonar (PC-ar) bytta ut og erstatta med nye. Alle arbeidsstasjonar er oppgraderte med Windows XP og Office Det er take i bruk breiband som har gjort det langt meir rasjonelt å arbeide med fjerndrift av IT-system for måling, avrekning og fakturering. Overgang til breiband medførte også kostnadsreduksjon. FORRETNINGSOMRÅDET BREIBAND SAMARBEID OM Å ETABLERE BREIBAND I VANG KOMMUNE BREIBAND er eit tele nett for overføring av store informasjonsmengder svært raskt. Det vart gjennom året formalisert samarbeid mellom Eidsiva Brebånd AS og Energiverka i Valdres som gjekk inn på eigarsida i Eidsiva Brebånd AS. I Vang vart målsettinga om å skaffe Breiband til dei som hadde fast telefon frå telefonsentralane Høre Grindaheim Øye og Tyinkrysset oppnådd. Løysinga vart realisert ved at Eidsiva Brebånd AS og Telenor etablerte ei avtale om felles bruk av dei telefonsentralane og eksisterande teleliner som Telenor eig. Dette tele nettet vart realisert ved radiolinjeløysingar som viste seg å vera den løysinga som var mest akseptabel sett ut frå bruk av tid, ressursbruk og kostnader. Telenor sitt linenett og avstand til kundar frå sentralen slik dette nettet faktisk er utført, medfører når denne avstanden er for stor, at breibandstenesta får varierande kapasitet ved overføringa avhengig av avstanden. Konsekvensen av dette er at alle har ikkje fått eit fullgodt tilbod. Dette vil det bli arbeidd vidare med. Dei to selskapa Eidsiva Brebånd AS og Telenor konkurrerer om same produkt og brukar slik felles infrastruktur frå telefonsentralen og ut til kunden. Denne konstellasjonen medfører at endringar på eksisterande telenett er vanskeleg å få til, når dette har med konkurranse å gjera og monopolet på infrastrukturen framleis rår grunnen ---. PRODUKSJON EIDSFOSS: Styre og kontrolltavle i kraftstasjonen (bygd i 1983) vart totalt rehabilitert. Dette for å få samsvar mellom faktisk montasje og elektriske koplingsskjema, slik at feilsøking og retting kan utførast rasjonelt, (utan unødig tidsbruk). Dette er avgjerande for å unngå store produksjonstap når feil oppstår. Det er no over fleire år utført omfattande vedlikehald og ettersyn som er ei investering i sikker drift for mange år framover. Sjølv om dette er utført, er det ingen garanti for at feil ikkje oppstår. Produksjonen har vore mindre enn normalt på grunn av mindre magasinfylling i Øyangen og Steinbusjøen. Etter året 2002, då nedbøren denne hausten ikkje kom, har magasinfyllinga vore på lågt nivå. 4 5

6 Produksjon i Eidsfoss, kjøp frå andre og sluttforbruk går fram av tabell og diagram: 5 Temperaturkorrigert forbruk : År Kraftbalanse fysisk kraftflyt: 5 6

7 6 NETTVERKSEMDA: Aktiviteten i Distribusjonsnettet for 2004: D is trib u s jo n s n e tt: S u m Å r 2003 k m : U tf ø rt 2004 k m : S u m Å r 2004 k m : H ø g s p e n n in g s lin je 125,30 0,90 124,40 H ø g s p e n n in g s k a b e l 19,32 1,95 21,27 L å g s p e n n in g s lin je : 114,62 3,08 117,70 L å g s p e n n in g s k a b e l: 85,50 3,67 89,17 N e tts ta s jo n a r : Kommentar til Nettverksemda (tabell over): I høve til tidlegare er det take ut nettstasjonar for 1000 volt. Det er også take ut jordliner som skal inngå som ein del av høgspenningsline. I samband med utbyggingar på Filefjell er det utført nødvendige endringar i nettet i Børrelia og Tyinkrysset. Det er utført utskifting av ein nettstasjon i Børrelia og ein ny nettstasjon ovanfor Tyinkrysset. Det er elles utskifta eldre nettstasjonar og er utført noko ombygging av gamal høgspenningsline på nordsida av Vangsmjøsa mellom Lunde og Lo. Det vart lagt til rette for tosidig innmating på høgspenningsnettet ved Nystuen gjennom hyttefeltet på øvre sida av vegen. Dette hyttefeltet er no så godt som ferdig utbygd. Eldre høgspenningsline langs Gamlestøga vegen ca. 1 km er erstatta av jordkabel og samordna med anna arbeid på denne strekninga. Det vart vidare inngått avtale om utbygging av straumforsyning til hytter på begge sider av Mjølkedøla med oppstart sist på hausten. Arbeidet med tilrettelegging for gjennomføring av dette inneverande år vart utført. Høgspenningsnettet i Vang Energiverk KF har i dei seinare år fått ein vesentleg større del som jordkabel. Dette har som konsekvens at feilstraum ved jordfeil blir for stor for å etterkoma forskrifter for dette. Arbeidet med å ivareta dette tilhøvet vart sett i gang og blir sluttført inneverande år. Det er ein realitet at fritidsbustader i Vang er blitt ei næring i kommunen i sterk vekst. Ein viktig føresetnad for dette er etablering av straumforsyning og telenett. Vang Energiverk KF har så langt råd prøvd å etterkoma førespurnad om straumforsyning så langt vi har hatt høve til. Kva som faktisk er utført dei seinare år går fram av etterfølgjande tabell: 6 7

8 7 Utbygging som er utført og "planer": Utført: Hytter totalt: Forsynings- Tele Navn på område : Faktisk "Planer" spenning V: Tyinkrysset ved Bjødøla Boligfelt ved Høgeset Boligfelt Åsvang II : Tyinholmen / 230 Telekabel Varden / 230 Rør for Tele Nystuen hyttefelt: Rør for Tele Slettefjellet Vang heimlier Tyinstølen / 230 Børrenosi - øst og vest / 230 Kabel TV Børrelia 2: / 230 Kabel TV Gudbrandslie : / 230 Kabel TV Andstor nye : utviding / fortetting Mjølkedøla : - aust og vest -side / 230 Sløtafeltet : / 230 Jøvnehaugen : Sum: Energiplan for Vang kommune: Det vart utarbeidd energiutgreing for Vang kommune som vart oversendt Noregs vassdrags og energidirektorat (NVE) i august Dette vart utført i samsvar med gjeldande forskrift frå NVE i medhald av lov. Det er områdekonsesjonær som av NVE er tillagt ansvaret for energiutgreiing og energiplan. Denne er lagt ut på vår internettside Dette dokumentet skal årleg oppdaterast. Vi har også take del ved bidragsyting til rapport: Energi og miljøriktig fritids og turistutbygging. Delfinansiert av: Oppland fylkeskommune. Hedmark fylkeskommune. Buskerud fylkeskommune. NVE / Enova Miljødepartementet. Rapporten har internettadresse: ANNAN VERKSEMD: Sal av materiell og arbeid: Det vart også i året utført arbeid eksternt utanfor vårt konsesjonsområde. Dette i samsvar med hovud mål II om å selja eksterne tenester etter forretningsmessige prinsipp. 7 8

9 8 Telenett Breiband : Det vart utført strekking av fiberkabel og legging av fiberkabel i grøft. Ved dette arbeidet fekk våre mannskap ny kompetanse på dette feltet. ØKONOMI 2004: Rekneskapen er prega av høge kraftinntekter på grunn av høge prisar i marknaden (prissikring i 2003) som vi har hatt fordel av. Vang Energiverk KF sin rekneskap for 2004 syner eit overskott etter skatt på kr Dette er etter at Vang kommune sin vinst på konsesjonskraft er inntektsført med kr Det er rekna renter på ansvarleg lån frå Vang kommune på kr I 2003 var årsoverskotet etter skatt på kr Det er grunnlag for fortsett drift. Den finansielle stillinga var ved årsskiftet god. Likviditeten var betre ved årsskiftet samanlikna med eit år tidlegare. Likviditetssituasjonen tilseier at rest kortsiktig gjeld til Vang kommune kan nedbetalast i Disponering av overskot 2004: Overskot i året: Gevinst konsesjonskraft uavkorta til Vang kommune Anna Eigaruttak Overføringar annan eigenkapital RESULTAT PR. FORRETNINGSOMRÅDE: Forvaltning av kraftrettar: Prisen for sal av konsesjonskrafta vart sikra hausten Brutto gevinst vart kr Bortfall av inntekt på konsesjonskraft var kr for å sikre nettkundar i Vang Energiverk KF ein kraftpris på 22 øre/kwh. Endeleg gevinst på Konsesjonskrafta vart derfor kr Gevinsten på andre kontraktar vart kr Av dette var kr gevinst frå 2003 rekneskapsført i Samla gevinst på kraftrettar vart derfor kr Overskot i året etter skatt vart kr Produksjon Eidsfoss kraftstasjon: Produksjonen hadde eit driftsresultat på kr , og eit overskot i året etter skatt på kr Kostnad ved rehabilitering var på kr I dette resultatet ligg det kostnader for innmating i nettet på kr som gjelder årene 1997 til Korrigerer ein for dette vert driftsresultatet kr

10 9 Distribusjonsnett: Nettet hadde eit driftsunderskot på kr Det er ført ei meirinntekt på kr Det er ført kr i nettleie for innmating av produksjon som gjelder årene 1997 til Det er motteke utjamningstilskot på kr Korrigert for dette ville driftsunderskotet vorte kr (I 2003 var det samanliknbare talet eit underskot på kr ). Underskot i året etter skatt vart kr Annan verksemd: Annan verksemd utgjer drift og utleie av bustadar og sal av materiell og arbeid. Motteke utbytte er også ført her. Rekneskapen viser eit overskot etter skatt på kr Av dette overskotet er kr utbytte frå Jotunkraft A/S. Breiband : Vang Energiverk har vore med å bygge ut breiband i kommunen. Kr er aktivert i balansen. Denne investering skal leigast ut at til Eidsiva Breiband AS. Leigeavtalen var ikkje på plass ved utgangen av året så det er ikkje ført inntekter på dette verksemdsområdet. 9 10

11 11

12 Resultatregnskap Tekst Note Budsjett 2004 Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter Produksjonsinntekter Overføringsinntekter Mer/Mindreinntekt 5, Gevinst rettighetskraft Utjevningstilskudd Annen driftsinntekt Egentilvirkning av anleggsmidler Sum driftsinntekter Driftskostnader Nettap Andel reguleringsanlegg Regionalnettkostnader Materiell for videresalg Personalkostnader Avskrivninger varige driftsmidler Nedskrivninger varige driftsmidler Annen driftskostnad Tap på fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter Finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Rente og lånekostnader Sum finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Overføringer Overføringer annen egenkapital Overføring Vang Kommune Sum overføringer

13 Balanse pr Tekst Note Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Fordel utsatt skatt Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner mv Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer Akkumulert mindreinntekt 5, Andre fordringer Bankinnskudd kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Fordel utsatt skatt Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld 8, Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Gjeld til Vang Kommune Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

14 Noter 2004 Note 1 - Regnskapsskikk Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Note 2 - Personalkostnader Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret er 10 personer Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Total lønnskostnad Refusjon Jotunkraft Refusjon sykepenger Refusjon forsikringsoppgjør 0 0 Personalkostnader etter refusjoner Vang Energiverk har pensjonsordning for sine ansatte gjennom Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Ordningen gir pensjonsytelser i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Framtidige premier vil påvirkes av risikomessig over-eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte i foretaket og i andre kommuner / foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utvikling i folketrygdens grunnbeløp. De ansatte har også rett til avtalefestet pensjon ( AFP) fra fylte 62 år, etter bestemte regler. AFP år er ikke forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner. Dette dekkes på tidspunkt for utbetaling av pensjon, med egenandel for foretaket på 50% av pensjonene fram til 65 år. Vang Energiverk benytter regnskapsprinsipper for små virksomheter, og har derfor ikke balanseført pensjonsforpliktelsen. Regnskapsført pensjonskostnad er lik betalt premie. Daglig leder er innmeldt i KLP. Ytelsen for dette kommer i tillegg til lønn og annen godtgjørelse. Det kommer ikke pensjonsytelser i tillegg til dette. Ytelser til ledende personer og revisor Daglig leder Styremedlemmer Revisor - Revisjonshonorar Revisor - Rådgivning Note 3 - Avskrivninger på varige driftsmidler 2004 Tekst Transport Inv/IT Eidsfoss Ford.anl Pro i arb Bygning Bredbånd SUM Anskaffelseskost Tilgang i året Nedskrevet ved avgang Anskaff Akk av og nedskr Ordinære avskrivninger Akk avskr i avgang Akk av og nedskr Bokført verdi Avskrivningsperiode

15 Note 4 Tap på fordringer Avsetning tap på kundefordringer 31/ Endring avsetning i året Avskrevne tap på krav 0 0 Innkommet tidligere avskrevne fordringer Tap på fordringer i resultatregnskapet Note 5 - Mindreinntekt Mer/Mindreinntekt Akkumulert mindreinntekt Akkumulert mindreinntekt pr er på kr etter føring av merinntekt på i Merinntekten kommer primært fra faktureringa av innmatning av produksjon fra Eidsfoss. Dette utgjør ,- på året og ,- for årene 97 til 03 som er lagt inn som nettinntekt i Det er budsjettert med merinntekt på ca i Merinntekten for 2006 bør bli over ,- med samme tariff som i Note 6 - Bankinnskudd kontanter og lignende Bundne skattetrekkinnskudd pr Note 7 Sikkerhetsstillelser Pantsettelser Gjeld sikret med pant (Husbanken) Pantsatte eiendeler Bygninger Garantiansvar, kausjoner mv Gjeld til kredittinst. (Garanti fra Vang Kommune) Note 8 - Gjeld til Vang Kommune Langsiktig gjeld Ansvarlig lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Fordring ifbm Gratiskraft Skyldig gevinst konsesjonskraft Skyldig eigaruttak Påløpte renter Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld til Vang kommune Note 9 - Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Ansvarlig lån til Vang Kommune Sparebankkredit, Eidsfoss Husbanken, Utleieboliger Sum gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Note 10 - Jotunkraft Vang Energiverk eier 50 % og har 50 % stemmeandel i Jotunkraft A/S. Selskapene deler lokaler. Det er per dato ikke bestemt størrelsen på utbytte fra Jotunkraft for regnskapsåret

16 Andel årsresultat Jotunkraft A/S (Estimat) Ca Opptjent ikke kreditert fra Jotunkraft A/S Gjeld til Jotunkraft A/S Note 11 - Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår, samt endring i utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel er beregnet med skattesatsen ved utgangen av regnskapsåret (28%) på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, hovedsaklig på grunn av ulik avskrivningstid for anleggsmidler. Netto skattereduserende forskjeller utgjør en fordel som kan redusere skattbar inntekt i senere inntektsår. Denne fordelen balanseført i samsvar med god regnskapsskikk. Alle midlertidige forskjeller kan utlignes, og dette er gjennomført i beregningen av utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel er balanseført da det forventes inntjening i fremtidige år som gjør det mulig å utnytte fordelen. Kraftverk med generatorer som har påstemplet merkeytelse under 5500 kva blir fra 2004 ikke ilagt naturressursskatt eller grunnrenteskatt på produksjon. Spesifikasjon av årets alm.skattegrunnlag Resultat før skattekostnad permanente forskjeller endring i midlertidige forskjeller Skattemessig inntekt før anvendelse av framførbart underskudd Fremført skattemessig underskudd fra tidligere år 0 0 Skattbar inntekt Beregnet skatt av alminnelig inntekt Godtgjørelsesfradrag aksjeutbytte mottatt Ubenyttet godtgjørelsesfradrag fra tidligere år Godtgjørelsesfradrag aksjeutbytte mottatt Ubenyttet fradrag naturressursskatt fra tidligere år Naturressursskatt betales for -03, trekkes fra i alm.skatt Betalbar skatt for året Spesifikasjon av årets skattekostnad Beregnet skatt av alminnelig inntekt / betalbar skatt for året Avrunding -9 0 Fradrag i betalbar skatt for naturressursskatt ilignet i -03 for Godtgjørelsesfradrag aksjeutbytte ilignet -03 for Naturressursskatt økning utsatt skattefordel Ordinær skattekostnad Utsatt skattefordel Midlertidige forskjeller (skattereduserende) Grunnlag utsatt skattefordel Utsatt skattefordel (28%) Note 12 - Endring i egenkapital Egenkapital pr årsresultat avsatt eieruttak Korreksjon av inntekt vedr.tidligere år (mindreinntekt o l) Egenkapital pr

17 Note 13 - Periodisering Det er i 2004 fakturert ,- for innmatning av produksjon fra Eidsfoss i nettet ,- gjelder årene 1997 til ,- gjelder regnskapsåret Faktureringen går inn som nettleie i nettvirksomheten og som regionalnettkostnad under produksjon ,- av inntekter på rettighetskraft gjelder 2003, men er regnskapsført i Note 14 - Fordelingsnøkler All lønn er fordelt mellom drift og investering og mellom virksomhetsområdene etter timelister. 1/10 av felleskostnader er fordelt fra drift til investering. Grunnlag fra timelister. 4/100 av felleskostnader er fordelt fra nett til produksjon. Grunnlag fra timelister. Virksomhetsregnskap Tekst Total Rettigh Kraft Produksjon Nett Annet Bredbånd Aktivering Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter Produksjonsinntekter Overføringsinntekter Mer/Mindreinntekt Gevinst rettighetskraft Utjevningstilskudd Annen driftsinntekt Egentilvirkning av anleggsmidler Sum driftsinntekter Driftskostnader Nettap Andel reguleringsanlegg Regionalnettkostnader Materiell for videresalg Personalkostnader Avskrivninger varige driftsmidler Nedskrivninger varige driftsmidler Annen driftskostnad Tap på fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter Finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Rente og lånekostnader Sum finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Overføringer Overføringer annen egenkapital Overføring Vang Kommune Sum overføringer

18 18