Årsmelding og rekneskap for. Vang Energiverk KF For året Vang Energiverk KF Den 23. april 2012

Transkript

1 Årsmelding og rekneskap for Vang Energiverk KF For året 2011 Vang Energiverk KF Den 23. april

2 Innleiing og samandrag Eidsfoss kraftstasjon var tilbake i full drift den 6. september etter generatorhavari frå november Det var problem med å skaffe riktig kopartråd til omviklinga av generatoren. Etter oppstarten har Eidsfoss gått utan feil. Avbrotstap og tingskade vart dekt av forsikringa og utbetalt i desember Det er i tillegg gjort mykje både med vedlikehald og rehabilitering i Eidsfoss kraftstasjon. Administrative system og IT var prioriterte områder i Det vart implementert nytt KISsystem og server med alle program vart flytta til IKT-Valdres på Fagernes. Vi har hatt ein stor forbruksnedgang skulda auke i temperaturen. Det har vore store feilsituasjonar i nettet og eige mannskap har gjort enorm innsats under desse problema. Det har ikkje vore utbygging av nye hyttefelt, men vi har fått 5 nye kundar i tidlegare utbygde felt. Nettet hadde eit driftsunderskot på 1,1 millionar. Inntektsramma var i 2011 på kr , ein nedgang på kr frå Økonomisk sett var det eit godt år for produksjon og kraftportefølje, men eit dårleg år for nettdrifta. Kraftmarknaden var prega av høge spotprisar i første halvår og låge spotprisar i andre halvår, men mykje av krafta var sikra til noko lågare prisar i åra 2009 og Resultatet av porteføljeforvaltninga var 18,6 millionar. Disponering av overskot 2011: Overskot i året: Konsesjonskraftgevinst uavkorta til Vang Kommune: Anna eigaruttak: Overføring annan eigenkapital Styret i 2011 Vang Energiverk KF vert leia av eit styre på sju personar. Seks personar er oppnemnde av kommunestyret, og ein er vald som dei tilsettes representant. Det vart valt nytt styre den 3/ Fram til dette var styrets sin samansetning slik: Faste medlem Vara medlem Styreleiar: Geir Kongslien (SP) Jan Sparstad (SP) Nestleiar: Leif Hjalmar Søndrol (AP) Ove Martin Stende (AP) Styremedlem: Marit Belgum (BiV) Derk Stegwee (BiV) Knut Haalien ordførar (SP) Bøye Olav Skøre varaordførar (BiV) Elin Rømyhr Haugen (SP) Jørand Ødegård Lunde (H) Kjell Arne Dalåker (H) Tilsett rep.: Nils Hamre Mariann Svingen Det nye styret har denne samansetninga: Faste medlem Vara medlemmar Styreleiar: Leif Hjalmar Søndrol (AP) Ove Martin Stende (AP) Nestleiar: Geir Kongslien (SP) Magnus Lajord (SP) Styremedlem: Grete Aasheim (AP) Camilla Søndrol (AP) Vidar Eltun ordførar (AP) Aud Irene Hamre Rogn varaord. (AP) Jorunn Elise Veflen (SP) Elin Rømyhr Haugen (SP) 2

3 Jørand Ødegård Lunde (H) Derk Stegwee (BiV) Kjell Magne Kvale (H) Tilsett rep.: Nils Hamre Andris Skeie Rådmann / energiverksjefen fremjar til vanleg innstilling i sakene. Verksemda si øvste mynde er Vang kommunestyre. Styret har i 2011 handsama 21 sakar. Eigedomar og anlegg Administrasjonsstad Elvang på Synshagen. Eidsfoss kraftstasjon i Øye. Eigartilhøve Vang Energiverk KF er 100 % eigd av Vang kommune og blir drive som sjølvstendig inntektsgjevande og resultatorientert verksemd med eige budsjett og rekneskap. Vang Energiverk KF eig 100 % av JotunKraft AS som har aktivitet i kraftmarknaden ved kraftporteføljen for Vang og driv med sluttbrukarsal hovudsakleg innanfor Vang kommune. Vang Energiverk KF er medeigar i: FBR (Foreningen til Begnavassdragets Regulering) Vang Næringsforum AS Valdres El-kontroll AS Eidsiva Bredbånd AS Overordna mål og måloppnåing 1. Vang Energiverk KF skal på ein aktiv handlemåte fremja eksisterande næringsliv og ny næringsutvikling i samsvar med kommunen sine mål. Vi har i stor grad oppnådd å dekkje den etterspurnad av nyanlegg for kraftforsyning (og utstyr for telenett) i samsvar med godkjende reguleringsplanar. Nye anlegg i 2011: Steintreet bustadfelt er utbygd med kabel og gatebelysning. Rehabilitering av høgspenningsnettet 2011: Ombygging til kabelanlegg og ny nettstasjon i Nordigarden. Ny høgspentlinje frå Lo til Tøso. Ny nettstasjon Lortevikøddin. Reserve ved kabelnett: Omlegging av nettet og ny nettstasjon i området Synhaug/Grihamarstølen. Ved etablering av kabelnett i området Tyinkrysset og Filefjell, er lagt stor vekt på å ha reserve i nettet ved feil. Bransjen er stilt overfor strenge krav til leveringskvalitet. Ved å oppfylle dette, får området eit bra omdømme hjå brukarar og nettkundar. Det står litt att før dette er oppnådd; men det er lagt til rette for det. Det er viktig at dette blir gjennomført dei komande åra. Optisk fiber for breiband er etablert gjennom kommunen. Det blir arbeid vidare med å kunne ta i bruk optisk fiber der det blir etterspurt, eller imøtekoma manglande kapasitet ved ADSL på grunn av for stor avstand til telesentral. Fiberoptisk kabel er bygd ut til radiopunkt for å sende breiband over radio. Rehabilitering Eidsfoss 2011: 3

4 Eige mannskap og lokale leverandørar vart nytta i størst mogleg grad. 2. Vang Energiverk KF skal kunne selja eksterne tenester etter forretningsmessige prinsipp og i priskonkurranse på den aktuelle marknad. Dette skal berre førekoma i den grad det er rett ut frå omsyn til våre primære aktivitetar og normal ressurstilgang. Sal av eksterne tenester har vore normalt. Vi har levert gatebelysning på Steintreet boligfelt. Elles har vi utført det som naturleg fell på energiverket ved strekking av stikkledning. 3. Ved bygging og drift av elektriske anlegg, skal miljøomsyn vera nedfelt som ein naturleg del i det årlege budsjettet og være med i tilhøyrande handlingsplan. Nyanlegg og rehabilitering av eldre anlegg, er utført som kabelanlegg der det er tenleg. Tilsetting og avgang av personale. Nils-Arne Skeie vart godkjent som sakkyndig driftsleiar av DSB i Bjørn Olav Kjøs vart tilsett i fast stilling som montør i Halvor Belsheim gjekk inn i midlertidig stilling som hjelpearbeidar frå sumaren Utdanning og opplæring Driftsingeniør Dag Henning Bakkum har vore medlem i prøvenemda for utdanning av energimontørar, og vart attvald for 4 nye år i Mariann Svingen tek bedriftsøkonomstudiet på BI på deltid. Det er gjennomført mykje opplæring i samanheng med implementering av nytt system for måling og avrekning. Likestilling Kjønn er ikkje ein faktor ved tilsetting og lønnsfastsetting. Fråvær og sjukdom Statistikk for fraværsdager var slik i 2011 Sum korttidsfravær Sum korttidsfravær Menn i % Kvinner i % Sum i % 60 2, , ,25 Sum langtidsfravær Sum langtidsfravær Menn i % Kvinner i % Sum i % 0 0, , ,14 Sum kort- og langtidsfraværsum kort- og langtidsfravær Menn i % Kvinner i % Sum i % 60 2, , ,39 Arbeidsmiljø Det har vore meir sjukefråvær enn tidlegare år. Det er satt fokus på dette og føljast opp i samarbeid med verneombod og bedriftshelsetenesta. 4

5 Kompetanse og oppfølging av HMS Det har vore utført systematisering av dette, etter den malen kommunen har brukt. Ulykker, nestenulykker i 2011 Det har ikkje vore ulykker eller nestenulykker. Miljø Det ytre miljø er ikkje påverka utover det som er vanleg for bransjen. Det lokale eltilsyn (DLE) Rapportering av kontrollerte anlegg blir utført til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Kontrollverksemda vert kjøpt av BKK Nett AS Elsikkerhet. Tilsynet er gjennomført etter godkjent plan av DSB. Kontrollansvaret ligg under sakkyndig driftsleiar. Produksjon og forbruk Forbruket gjekk ned i 2011 med 10 % i forhold til året før. Temperaturauke er årsak til forbruksnedgangen. Men vi er nok nærmare normalbruket i 2011 enn i Talet på nye anlegg stagnert det siste året. Det kom 5 nye anlegg i Kraftbalanse Vang 2011 År 2011 År 2011 Vang Energiverk - Nett innmating: MWh: Vang Energiverk - Nett salg: MWh: Fysisk kraftflyt i eget nett Fysisk kraftflyt i eget nett Produksjon egne anlegg: Eidsfoss: Forbruk Cab/Elwin: Netto uttak fra OE: Forbruk Gkraft Lærdal E-verk: 88 - Årdal: Sum målt levering alle sluttbrukere eget nett: Syndin og Høgsten: 143 Tap i eget nett av innmating: Tapsprosent 3,17 Sum innmating i Nett: Sum levering egne nett kunder + tap: Kalvedalen Generator 44 Ylja Generator 45 Levert i VEAS sitt nett Nettap VEAS sitt nett 75 Drift magnetisering Eidsfoss -40 Sum Levert i andres nett Sum Levert i andres nett Sum Alm forsyning Vang Kommune Grunnlag konsesjonskraft Utvikling forbruk og produksjon 2002 til 2011 År Sum Innmatning Forbruk i nettet Egenproduksjon Innmatning fra andre

6 År Sum Innmatning Forbruk i nettet Egenproduksjon Innmatning fra andre Eidsfoss Kraftstasjon: Generatorhavariet som skjedde i 2010 påverka produksjonen i Vi kjørte bare det minste aggregatet fram til den 6/9-11. Produksjonen vart derfor 70 % av normalproduksjon. Generator 1 vart vikla om att med rundtråd etter diverse forsøk med å skaffe originaltråd. Etter oppstarten den 6/9-11 er det ikkje registrert at den nye generatoren har andre eigenskapar enn den gamle. Det er registrert at generatoren gir ca 5 % lågare toppeffekt, men det har ikkje med generatoren å gjera. Det er anten turbinhjulet eller endring i vassvegen som har orsaka dette. Vassvegen vil bli kontrollert når det skal byggast ny demning i inntaket i Eidsfoss. Vi har valt ikkje å gjøre endringar på turbinhjulet før vi har kontrollert vassvegen. Det er gjort betydelige påkostingar i Eidsfoss kraftstasjon også i Dette gjelder bygningsteknisk oppussing og oppgradering, nytt generatorfundament, nytt brannvarslingsanlegg og nytt opplegg for spaltevatn. Avbrotet i produksjonen på aggregat 1 er dekt inn i avbrotforsikringa. Vi fekk også full dekning på skader på turbinhjul og generator. Vi har hatt høg fokus på drift og vedlikehald i Eidsfoss i 2011 og har nytta eitt årsverk mot eit budsjett på 0,7 årsverk. Tidlegare er det normalt nytta 0,3 årsverk. I tillegg kjem meir bruk av eksterne tenester. Rehabilitering av vassvegar er sett i gang i året og vil verte vidareført i

7 Aktiviteten i distribusjonsnettet for 2011 Anleggstype Anleggsdel Total Høgspenningsnett Line Høgspenningsnett Jordkabel Høgspenningsnett Sjøkabel Lågspenningsnett Line Lågspenningsnett Jordkabel Nettstasjonar 1000/400/ Aktiviteten i nettet har i 2011 vore høg med både nybygging og mykje vedlikehald. Det er bygd ny linje mellom Lo og Tøso. Nytt brytaranlegg ved filefjell kjøpesenter. Ny nettstasjon på Lortevikøddin. Nettet er lagt om og det er sett opp ny nettstasjon i området Grihamarstølen, Synhaug og Kileheisen. Det er lagt nytt kabelanlegg, både høg og lågspent i boligfeltet Steintreet. Det er bygd om til kabelanlegg i Nordigarden med ny nettstasjon. All reinvestering og investering er utført ved eige mannskap. På vedlikehald er det rydda meir skog enn vanleg og vi har hatt stolpekontroll på både høg og lågspenningsnettet. Skogrydding og stolpekontroll er stort sett utført ved innleie. Effektutvikling og utfordringar rundt dette Det maksimale effektuttaket var godt under kapasitetsgrensene i Vi vil ha fokus på dette dei nærmaste åra og syte for at ikkje nettet vert ein hemsko for utviklinga i kommunen. Det er starta ein dialog med Eidsiva Nett om utvida kapasitet på uttak frå Regionalnettet ved Ylja. Vi kjenner også til at det er konsesjonssøkt tre småkraftverk i Vang Sør som vil ha ein maksimaleffekt utover det nettet i området i dag har plass til. Det blir vurdert ulike løysingar for påkopling av desse småkraftverka. Anlegg i konsesjonsområdet Talet på nettkundar har stege jamt dei siste 10 åra. Det har vore ein markant auke frå Auken stagnerte i 2011 med berre 5 nye anlegg i løpet av året. Feltutbyggingar 2011 Steintreet bustadfelt: Bustadfeltet Steintreet er strømforsynt etter bestilling frå Vang Kommune. Hyttemarknaden: Det har vore stagnasjon i hyttemarknaden dei seinare åra og det var ikkje nokon oppgang i 2011 heller. Feilsituasjonar i nettet 2011 Den 11. februar var det feil på ein brytar i nettstasjonen ved fellesfjøset. Det var vanskeleg å identifisera kor feilen var så vi måtte seksjonere nettet til vi hadde identifisert feilen. Dei siste kundane hadde straumen tilbake etter 10 timar. Den 23. mars vart det utfall på Tyinlinja som forsyner Eidsbugarden frå Årdal. Straumbrotet varte i 71 timer. Det var sterk vind og snø så det tok tid før feilretting kunne startast opp og feil kunne identifiserast. Den 24. mai eksploderte ein brytar i koplingsstasjonen ved Filefjell kjøpesenter. Det var problem med reservedelar og nettet måtte koplast om. Nettet i området låg ute i 14 timar, men vi forsynte næringskundane med strøm frå aggregat. Den 25. desember var det uver i heile Sør-Noreg døypt til Dagmar. I Valdres datt regionalnettet. Straumforsyninga vart oppretta at ved øydrift mot Oppland Energiverk sine kraftstasjonar. Alle hadde straumen tilbake etter 14 timar unntatt Eidsbugarden som låg ute i 7

8 61 timar. Indre Sogn gjekk i øydrift mot Hydro sin kraftstasjon i Årdal. Eidsiva Nett og Statnett har tatt på seg Kileansvaret for feil etter Dagmar. Kilekostnadene er større enn vanleg i Økonomi 2011 Rekneskapen er prega av høg aktivitet i alle verksemder. Kraftinntektene har vore høge i Ein del av verksemda er drift av selskapet JotunKraft AS med eige årsmelding og rekneskap. Jotunkraft AS driv med sluttbrukarsal, trading i finansielle kraftkontraktar og er den formelle motpart til Nord Pool ved Vang Energiverk KF si sikring av kraftrettar og produksjon. Jotunkraft hadde i 2011 eit overskot etter skatt på kr ,-. Overskotet skuldast store endringar i Eurokursen, og har til motsats eit betydelig underskot i Vang Energiverk KF sin rekneskap for 2011 syner eit overskot etter skatt på kr ,-. Det er rekna renter på lån frå Vang kommune på kr ,-. Av dette er kr renter på ansvarleg lån. Det er grunnlag for fortsett drift. Den finansielle stillinga var ved årsskiftet god. Den pressa likviditetssituasjonen i Vang Energiverk KF dei seinaste åra har vorte betre i løpet av Vang Energiverk KF har fått frigjort midlar ved at JotunKraft AS no stiller bankgaranti i staden for bundne midlar ved sikkerheitskravet frå NordPool. Den pressa situasjonen har ført til at eigarkommunen ikkje har fått utbetalt utbytte og kraftgevinstar for 2009 og 2010 før i Ved årsskiftet var det berre årets utbytte og kraftgevinst som ikkje var utbetalt. Disponering av overskot 2011: Overskot i året: Konsesjonskraftgevinst uavkorta til Vang Kommune: Anna eigaruttak: Overføring annan eigenkapital Resultat pr. verksemd: Forvaltning av kraftrettane til Vang Kommune: Resultat av forvaltning av kraftrettane syner ein samla gevinst på kr Resultatet for 2011 er fordelt slik: Resultat frå eigenproduksjon i Eidsfoss til Vang Energiverk KF. Konsesjonskraftgevinst til Vang Kommune. Resultat frå OE-Samlekontrakt til Vang Energiverk KF. Refusjon nettleie OE-Samlekontrakt til Vang Energiverk KF Fallerst G-kraft: utbetalt frå Jotunkraft. Gebyr OE og Kons kraft ( ) Kostnadsdekning for Jotunkraft Sum resultat av forvaltning av kraftrettar: Etter kraftavtale mellom Jotunkraft AS og Vang Energiverk KF blir fakturert eit gebyr frå Jotunkraft til Vang Energiverk KF for kostnadane Jotunkraft har ved å forvalte kraftrettane og for å selje kraft til kommunestyrepris. Gebyret går inn i resultatberekninga for konsesjonskraft og OE-kraft. 8

9 Krafta seld i 2011 vart finansielt sikra i løpet av 2009 og Vi fekk ein lågare pris enn det som vart prisen i spotmarknaden i Dette førte til eit finansielt tap i 2011 på kr , hovudsaklig skulda den høge kraftprisen første halvdel av Kraftprisane i 2011 starta høgare enn første halvdel av 2010, men gjekk kraftig ned frå juni. Snittprisen for 2011 vart derfor noko lågare enn i Dette skuldast at den hydrologiske balansen var skremmande dårlig på vårparten, men betra seg markant gjennom sumaren. Betringa held på gjennom hausten og vinteren 2011/2012. Produksjon Eidsfoss kraftstasjon: Produksjonen i Eidsfoss har i 2011 vore 70 % av normalproduksjon. Den låge produksjonen skuldast at generator 1 sto fram til 6. september 2011 som følgje av havariet i mars Totalt for året vart det produsert MWh, mot ein normalproduksjon på ca MWh. All tapt inntekt og ekstra kostnader vart dekka gjennom forsikringsavtalen vår. Produksjonen hadde eit driftsresultat på kr Distribusjonsnett: Nettet hadde eit driftsunderskot på kr Det er ført ei meirinntekt på kr , av dette utgjer KILE i 2011 kr Det er motteke utjamningstilskot i 2011 på kr Korrigert for utjamningstilskot og meirinntekt ville driftsoverskotet vorte kr i I 2010 var det samanliknbare talet eit overskot på kr Endringane skuldast at det vart gjennomført mindre investeringar i nettet i 2011, og da ikkje fekk aktivert like stor del av driftskostnadane. Nettinntekta er på linje med 2010, og tariffen var uforandra frå Distribusjonsnettet hadde i 2011 ein tildelt inntektsramme på kr frå NVE. Dette var kr lågare enn inntektsramma for 2010, som var på kr Akkumulert mindreinntekt pr var kr , og med årets berekna meirinntekt på kr er akkumulert mindreinntekt pr kr Avkastningsgrunnlaget for distribusjonsnettet var pr TNOK Annan verksemd: Annan verksemd utgjer utleie og oppsetting av byggestrømkasser og sal av materiell og arbeid. Det har vore eit år med lite aktivitet for byggestrøm og arbeid for andre og rekneskapen viser eit underskot før skatt på kr Breiband: Vang Energiverk har vore med å bygge ut fiberoptisk kabel i kommunen. Det er etablert fiberoptikk til kundar av ein viss storleik. Investeringar på kr vart aktivert i balansen i Av aktiveringa var kr eigne lønskostnadar. Investeringa skal leigast ut at til Eidsiva Breiband AS etter ein 40 års leigeavtale som er kalla infrastrukturavtale. Leigeinntekta for tidlegare års investeringar i breiband var kr i Av omsyn til risiko er avskrivingstida for investeringane sett til 10 år, så breibandsinvesteringa vil ikkje gå med overskot før etter 10 år. Driftsresultat viser eit underskot før skatt på kr

10

11 Resultatregnskap Vang Energiverk KF 2011 Note Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter Produksjonsinntekter Overføringsinntekter Mer/Mindreinntekt Gevinst rettighetskraft Utjevningstilskudd Annen driftsinntekt Egentilvirkning av anleggsmidler Kraftsalg i nettet Sum driftsinntekter Driftskostnader Nettap Andel reguleringsanlegg Regionalnettkostnader Materiell for videresalg Gebyr kraftforvaltning Kjøp kraft i nettet Nettleie Eidsfoss Personalkostnader Avskrivninger varige driftsmidler Nedskrivninger varige driftsmidler Annen driftskostnad Tap på fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter 6, Finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Rente-, låne-, og finanskostnader 8, Sum finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Overføringer Overføringer annen egenkapital Overføring Vang Kommune Sum overføringer

12

13 Noter Vang Energiverk KF 2011 Note 1 - Regnskapsskikk Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Eigedelar vurdert til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidlar. Andre eigedelar er klassifisert som omløpsmidlar. Fordringar som skal tilbakebetalast innan eit år frå etableringstidspunktet er klassifisert som omløpsmidlar. Gjeld som skal betalast tibake innan eit år er klassifisert som kortsiktig gjeld. Vedlikehald vert kostnadsført når arbeidet vert utført. Dersom arbeidet fører til auke i kapasiteten til anlegget eller ein vesentleg del av anlegget vert utskifte, vert arbeidet aktivert som investering. Den aktiverte investeringa inkluderer materiell, arbeid utført av andre og løn til eigne tilsette. Anleggsbidrag går til frådrag i kostprisen til investeringa. Anleggsmidlar vert vurdert til det lågaste av anskaffelseskost inkl akkumulerte avskrivningar og verkeleg verdi, når verdifallet ikkje forventas å være forbigånde. Anleggsmidlar vert avskreve lineært over forventa levetid. Anleggsmidlar med begrensa levetid vert kostnadsført i anskaffelsesåret. Fordringar vert balanseført til verkeleg verdi etter frådrag for forventa tap. Skattekostnad er knyta til det rekneskapsmessige resultatet og inneheld betalbar skatt og endring i utsett skatt. Utsett skattefordel vert balanseført som eigedel i den grad vi reknar med at denne fordelen kan nyttast ved seinare høve. Utsett skatt vert avsett som langsiktig gjeld i balansen. Nettselskapet virksomhet vert regulert gjennom reglar fastlagt av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Det vert fast satt ein inntektsramme kvart rekneskapsår. Inntektsrammen vert fastsatt på bakgrunn av tidlegare års kostnad, demografiske og geografiske variablar, effektiviseringskraft m.m. Fakturert nettleie vert sammenlikna med vedtatt inntektsramme. Har nettselskapet fakturert meir enn vedtatt inntektsramme foreligger det merinntekt. Merinntekt skal tilbakeførast kundene gjennom lavere nettleie i framtidige år. Ved motsatt høve vil det foreligge mindreinntekt. Mindre inntekt kan fakturerast ut til kundane i framtidige år. Nettselskapet siktar mot at saldo for mer/mindreinntekt over tid skal gå mot null. Inntektsføring skjer ved levering av produkt og tjenestar. Note 2 - Personalkostnader Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret er 14 personer. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Total lønnskostnad Refusjon sykepenger Refusjon forsikringsoppgjør Personalkostnader etter refusjoner Vang Energiverk har pensjonsordning for sine ansatte gjennom Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Ordningen gir pensjonsytelser i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Framtidige premier vil påvirkes av risikomessig over-eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte i foretaket og i andre kommuner / foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utvikling i folketrygdens grunnbeløp. De ansatte har også rett til avtalefestet pensjon ( AFP) fra fylte 62 år, etter bestemte regler. AFP år er ikke forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner. Dette dekkes på tidspunkt for utbetaling av pensjon, med egenandel for foretaket på 50% av pensjonene fram til 65 år. Vang Energiverk benytter regnskapsprinsipper for små virksomheter, og har derfor ikke balanseført pensjonsforpliktelsen. Regnskapsført pensjonskostnad er lik betalt premie. Daglig leder er innmeldt i KLP. Ytelsen for dette kommer i tillegg til lønn og annen godtgjørelse. Det kommer ikke pensjonsytelser i tillegg til dette. 13

14 Ytelser til ledende personer og revisor Daglig leder Styremedlemmer Revisor - Revisjonshonorar Revisor - Rådgivning Note 3 - Avskrivninger på varige driftsmidler 2011 Tekst Transport Inv/IT Eidsfoss Ford.anl Pro i arb Bygning Bredbånd SUM Anskaffelseskost Tilgang i året Nedskrevet ved avgang Anskaff Akk av og nedskr Ordinære avskrivninger Akk avskr i avgang Akk av og nedskr Bokført verdi Avskrivningsperiode Anleggsbidrag på kr er ført direkte mot anleggene uten resultatvirkning Note 4 Tap på fordringer Avsetning tap på kundefordringer Endring avsetning i året Avskrevne tap på krav Innkommet tidligere avskrevne fordringer Tap på fordringer i resultatregnskapet Note 5 - Mindreinntekt Mer/Mindreinntekt Mer/Mindreinntekt pga KILE Akkumulert mindreinntekt Akkumulert mindreinntekt pr er på kr etter føring av merinntekt med kr og KILE på kr for 2011 Nettintektene er som budsjettert. Saldo på uteståande mindreinntekt på kr vil verte fakturert inn ved hjelp av auka nettariff og fleire kundar i nettet. Note 6 - Bankinnskudd kontanter og lignende Bundne skattetrekkinnskudd pr Note 7 Sikkerhetsstillelser og garantiansvar Pantsettelser Gjeld sikret med pant (Husbanken) 0 0 Pantsatte eiendeler Bygninger 0 0 Garantiansvar, kausjoner mv Gjeld til kredittinst. (Garanti fra Vang Kommune) 0 0 I samanheng med låneopptak i Eidsiva Bredbånd AS har styret vedteke å avgje ein selvskyldnargaranti på kr Dette tilsvarer ein andel av total garanti på kr 75 mill i tråd med vår eigarandel på 0,35 %. Note 8 - Gjeld til Vang Kommune Langsiktig gjeld Ansvarlig lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldig gevinst konsesjonskraft Skyldig eigaruttak Påløpte renter Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld til Vang kommune

15 Note 9 - Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Ansvarlig lån til Vang Kommune Kommunalbanken, Bredbånd Sum gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Note 10 - Jotunkraft Vang Energiverk eier 100 % og har 100 % stemmeandel i Jotunkraft A/S. Selskapene deler lokaler. Det er ikke utdelt utbytte for Det er ikke fastsatt utbytte for Bokført egenkapital i Jotunkraft var kr Aksjeposten i Jotunkraft er verdsatt til i Vang Energiverk KF sitt regnskap Andel årsresultat Jotunkraft A/S Fordring på Jotunkraft AS Gjeld til Jotunkraft AS 0 0 Note 11 - Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår, endring i utsatt skattefordel og feil i beregnet skatt fra tidligere år. Utsatt skattefordel er beregnet med skattesatsen ved utgangen av regnskapsåret (28%) på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, hovedsaklig på grunn av ulik avskrivningstid for anleggsmidler. Netto skattereduserende forskjeller utgjør en fordel som kan redusere skattbar inntekt i senere inntektsår. Alle midlertidige forskjeller kan utlignes, og dette er gjennomført i beregningen av utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel er oppført som en eiendel i virksomhetens balanse, da det forventes inntjening i fremtidige år som gjør det mulig å utnytte fordelen. Kraftverk med generatorer som har påstemplet merkeytelse under 5500 kva blir fra 2005 ikke ilagt naturressursskatt eller grunnrenteskatt på produksjon. Eidsfoss Kraftverk kommer under denne grensen. Spesifikasjon av årets alm.skattegrunnlag Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Benyttet fremførbart underskudd Alminnelig skattbar inntekt for året Skatt av alminnelig inntekt Betalbar skatt for året Endring utsatt skattefordel Skattekostnad Utsatt skattefordel beregnet på grunnlag av midlertidige forskjeller Driftsmidler Aksjer Fordringer Grunnlag utsatt skattefordel Utsatt skattefordel / (Utsatt Skatt), 28% I forbindelse med ligningsabc'ens endring av skattemessig behandling av mindreinntektssaldo ga dette oss et betydelig akkummulert underskudd i forbindelse med ligningen Jfr endring midlertidige forskjeller på fordring. Utsatt skattefordel ble derfor endret i forbindelse med innlevering av næringsoppgaven. Note 12 - Endring i egenkapital Egenkapital pr Årets resultat Avsatt eigaruttak Egenkapital pr

16 Note 13 - Fordelingsnøkler All lønn er fordelt mellom drift og investering og mellom virksomhetsområdene etter timelister. 4,9 % av felleskostnader er fordelt fra drift til investering. Grunnlag fra timelister. 8,4 % av felleskostnader er fordelt fra nett til produksjon. Grunnlag fra timelister. 4,3 % av felleskostnader er fordelt fra nett til andre virsomhetsområder. Grunnlag fra timelister. Note 14 - Usikre forpliktelser og betingede eiendeler Eidsfoss kraftstasjon har hatt både turbin og generatorhavari på generator 1 i Generator 2 har gått normalt. Produksjonstapet har vært 3562 MWh til en verdi på NOK. Vår forsikringsleverandør har erkjent at begge hendelser kommer inn under avbruddsforsikringen med fradrag for 7 restansedager i ved begge feil. Forsikringen dekker også tingskaden. Utgifter til tingskaden i 2010 er ikke resultatført. Forsikringsoppgjør er mottatt i Vang Energiverk KF fikk dekket alle kostnader og inntektstap. Inntektstap er resultatført i Kostnadsdekning har ingen resultateffekt. 16

17 Resultat per virksomhetsområde Vang Energiverk KF 2011 Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter Kraftsalg Produksjon Nett Annet Bredbånd Total Produksjonsinntekter Overføringsinntekter Mer/Mindreinntekt Gevinst rettighetskraft Utjevningstilskudd Annen driftsinntekt Egentilvirkning av anleggsmidler Kraftsalg i nettet Sum driftsinntekter Driftskostnader Nettap Andel reguleringsanlegg Regionalnettkostnader Materiell for videresalg Gebyr kraftforvaltning Kjøp kraft i nettet Nettleie Eidsfoss Personalkostnader Avskrivninger varige driftsmidler Nedskrivninger varige driftsmidler Annen driftskostnad Tap på fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter Finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Rente-, låne-, og finanskostnader Sum finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Overføringer Overføringer annen egenkapital Overføring Vang Kommune Sum overføringer

18

19