Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:30 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Frank Martin Ingilæ Ordfører AP Einar Johansen Medlem AP Astrid Johanna Kjølås Medlem SV Hartvik Hansen Medlem Uavh. repr. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Liz Utsi Varaordfører AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Per Ivar Stranden Liz Utsi AP Odd Erik Solbakk Frank Martin Ingilæ SáB/SfP Merknader Odd Erik Solbakk møtte kun i PS 4/2019. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Jørn Aslaksen Rådmann Frode Gundersen Utvalgssekretær PS 1-9/2019 Aslaug Iversen Utvalgssekretær PS 10-18/2019 Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Frank M. Ingilæ Ordfører

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/2019 PS 2/2019 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 3/2019 Godkjenning av protokoll fra PS 4/2019 PS 5/2019 PS 6/2019 Innstilling - Ansettelse av virksomhetsleder ved Utviklingsavdelingen Ansettelse - ID Virksomhetsleder ved Tana sykeavdeling Klage på kommunens vedtak - avslag på søknad om bruksendring fra næringshytte til fritidshytte ved gbfnr. 18/1/36 X 2018/2154 X 2018/ /2400 PS 7/2019 Søknad om fradeling fra gbnr. 31/3 i Austertana 2018/2213 PS 8/2019 Søknad om dispensasjon til etablering av flytebrygge og mudring ved gbnr. 26/8 i Austertana 2018/1965 PS 9/2019 Fradeling av eiendom 31/3 Leirpollen 2018/2229 PS 10/2019 Søknad om fradeling i Roavvegieddi g/bnr. 5/ /1120 PS 11/2019 PS 12/2019 Søknad om punktfeste for utmarksbygg v/ Máskevárri: Ny behandling Detaljregulering for Tanabru sentrum: Ny utvidelse av planområdet 2016/ /1800 PS 13/2019 Referatsaker/Orienteringer FSK /357 PS 14/2019 PS 15/2019 PS 16/2019 PS 17/2019 PS 18/2019 RS 1/2019 Lønnsforhandlinger med rådmannen Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi: Ny behandling Krav om opprettholdelse av skadefellingslag i Tana kommune Svar på søknad om støtte til tråkking av lysløypa ved TanaBru 2019 Småbåthavn Austertana - Kjøp av brygge Orientering til Fiskeridepartementet og Tana kommune om avlysning av Lille Molvik fiskerihavn RS 2/2019 Svar fra Fylkesmannen på klagesak til behandling - 10/1/35 - Tana kommune RS 3/2019 RS 4/2019 Statlig medvirkning til utvidelse av Sieiddáguoika olgoguovlu/seidastryket friluftsområde: Utbetalingsinformasjon Lukking av avvik etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tana kommune i / / /1 2018/ / / /144 RS 5/2019 Rapporter oppfølging av politiske vedtak - FSK /1905

3 RS 6/2019 Rapporter oppfølging av politiske vedtak - KST /1905 PS 1/2019 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll saksnr. 1/2019 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: Innkalling godkjennes. Innkalling godkjennes. PS 2/2019 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll saksnr. 2/2019 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: Saksliste godkjennes med følgende: Tilleggssaker: PS 15/2019 Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorrgánvuopmi: Ny behandling PS 18/2019 Småbåthavn Austertana Kjøp av brygge Endringer: RS 1/2019 løftes opp til PS 16/2019 RS 6/2019 løftes opp til PS 17/2019 srekkefølgen: PS 9/2019 behandles før PS 7/2019. Referatsaken gis ny nummering.

4 Saksliste godkjennes med følgende: Tilleggssaker: PS 15/2019 Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorrgánvuopmi: Ny behandling PS 18/2019 Småbåthavn Austertana Kjøp av brygge Endringer: RS 1/2019 løftes opp til PS 16/2019 RS 6/2019 løftes opp til PS 17/2019 srekkefølgen: PS 9/2019 behandles før PS 7/2019. Referatsaken gis ny nummering. PS 3/2019 Godkjenning av protokoll fra Saksprotokoll saksnr. 3/2019 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: Protokoll fra godkjennes. Protokoll fra godkjennes.

5 PS 4/2019 Innstilling - Ansettelse av virksomhetsleder ved Utviklingsavdelingen Saksprotokoll saksnr. 4/2019 i Formannskapet Innstillingsdokument (runde 2) fra rekrutteringsselskapet Noodt&Reiding utdelt i møte på rødt papir. Innsigelse fra HTV Fagforbundet datert utdelt i møte på rødt papir. Dokumentene samlet inn etter behandlingen. Møte lukket under behandling av saken, jf. kommuneloven Habilitet: Ordfører Frank M. Ingilæ erklærte seg inhabil da han selv er søker til stillingen. Ingilæ fratrådt. Formannskapet erklært enstemmig Ingilæ som inhabil, jf. forvaltningsloven 6 a). Rådmannen Jørn Aslaksen erklærte seg inhabil da ordfører på mange måter hans overordnede. Rådmannen fratrådte møte. Formannskapet erklærte enstemmig rådmannen som inhabil, jf. forvaltningsloven 6, særegne forhold. Varamedlem Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) tiltrådte møte. Per Ivar Stranden (AP) fremmet følgende forslag: Hartvik Hansen (uavh. repr.) velges som setteordfører. Innstilling fra Noodt&Reiding: 1. Frank Martin Ingilæ 2. Lars Smeland 3. Roy Ove Kristiansen Setteordfører Hartvik Hansen (uavh. repr.) fremmet følgende forslag: Frank Martin Ingilæ tilbys jobben som virksomhetsleder på utviklingsavdelingen. Dersom Ingilæ ikke tar imot stillingen tilbys stilling til Smeland. Om Smeland ikke tar imot stilling tilbys Kristiansen stillingen. Frank Martin Ingilæ tilbys jobben som virksomhetsleder på utviklingsavdelingen.

6 Dersom Ingilæ ikke tar imot stillingen tilbys stilling til Smeland. Om Smeland ikke tar imot stilling tilbys Kristiansen stillingen. PS 5/2019 Ansettelse - ID Virksomhetsleder ved Tana sykeavdeling Saksprotokoll saksnr. 5/2019 i Formannskapet Saken utgår. PS 6/2019 Klage på kommunens vedtak - avslag på søknad om bruksendring fra næringshytte til fritidshytte ved gbfnr. 18/1/36 Saksprotokoll saksnr. 6/2019 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Tana kommune opprettholder sitt vedtak av i sak nr. 2017/2400, og oversender saken til Klageinstansen v/fylkesmannen i Finnmark for klagebehandling. Begrunnelse: Kommunen kan ikke finne grunnlag i klagen som betinger en omgjøring av vedtaket. et er fattet på riktig grunnlag med bakgrunn i Detaljreguleringsplan for Gavesluft og Kaldbakknes av og etter plan- og bygningslovens Kommunen har ikke anledning til å dispensere etter pbl alle den tid: Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra i Detaljreguleringsplanen for Gavesluft og Kaldbakknes ville bli vesentlig tilsidesatt dersom kommunen hadde innvilget dispensasjonen. Herunder nevnes bestemmelser om laksehytter, områdets natur- og kulturverdier samt rike fugle- og dyreliv. Det omsøkte ble vurdert til å kunne påvirke hensynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser innenfor 100-meters beltet til sjø i strid med planog bygningslovens 1-8. Kommunen mottok negative uttalelser fra statlige myndigheter ved Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Vedtatt med 4 mot 1 stemme.

7 Tana kommune opprettholder sitt vedtak av i sak nr. 2017/2400, og oversender saken til Klageinstansen v/fylkesmannen i Finnmark for klagebehandling. Begrunnelse: Kommunen kan ikke finne grunnlag i klagen som betinger en omgjøring av vedtaket. et er fattet på riktig grunnlag med bakgrunn i Detaljreguleringsplan for Gavesluft og Kaldbakknes av og etter plan- og bygningslovens Kommunen har ikke anledning til å dispensere etter pbl alle den tid: Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra i Detaljreguleringsplanen for Gavesluft og Kaldbakknes ville bli vesentlig tilsidesatt dersom kommunen hadde innvilget dispensasjonen. Herunder nevnes bestemmelser om laksehytter, områdets natur- og kulturverdier samt rike fugle- og dyreliv. Det omsøkte ble vurdert til å kunne påvirke hensynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser innenfor 100-meters beltet til sjø i strid med planog bygningslovens 1-8. Kommunen mottok negative uttalelser fra statlige myndigheter ved Fylkesmannen og Fylkeskommunen. PS 7/2019 Søknad om fradeling fra gbnr. 31/3 i Austertana Saksprotokoll saksnr. 7/2019 i Formannskapet Uttalelse fra NVE utdelt i møte. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Søknad om fradeling fra gbnr. 31/3 i Austertana avslås. Avslaget er hjemlet i plan- og bygningslovens Begrunnelse: Det omsøkte vil kunne fremstille en fare for helse og sikkerhet i strid med pbl. 19-2, tredje ledd, i forbindelse med fare for snøskred. Det fremkommer ikke noe samfunnsmessige hensyn eller begrunnelse fra søker som tilsier at en dispensasjon likevel kan innvilges. Kommunen har mottatt negativ uttalelse fra statlig myndighet ved Fylkesmannen. Fordelene er dermed ikke klart større enn ulempene og kommunen har dermed ikke anledning til å innvilge dispensasjon som omsøkt i henhold til pbl. 19-2, andre ledd. Til orientering Kommunen holder på revidere kommuneplanens arealdel. Dersom du fortsatt skulle ønske å benytte din eiendom til fritidsformål anbefaler vi at du snarlig fremmer forslag til arealdelen. Du kan ta kontakt med kommunens arealplanleggere for veiledning om hvordan du kan fremme et slik forslag.

8 Søknad om fradeling fra gbnr. 31/3 i Austertana avslås. Avslaget er hjemlet i plan- og bygningslovens Begrunnelse: Det omsøkte vil kunne fremstille en fare for helse og sikkerhet i strid med pbl. 19-2, tredje ledd, i forbindelse med fare for snøskred. Det fremkommer ikke noe samfunnsmessige hensyn eller begrunnelse fra søker som tilsier at en dispensasjon likevel kan innvilges. Kommunen har mottatt negativ uttalelse fra statlig myndighet ved Fylkesmannen. Fordelene er dermed ikke klart større enn ulempene og kommunen har dermed ikke anledning til å innvilge dispensasjon som omsøkt i henhold til pbl. 19-2, andre ledd. Til orientering Kommunen holder på revidere kommuneplanens arealdel. Dersom du fortsatt skulle ønske å benytte din eiendom til fritidsformål anbefaler vi at du snarlig fremmer forslag til arealdelen. Du kan ta kontakt med kommunens arealplanleggere for veiledning om hvordan du kan fremme et slik forslag. PS 8/2019 Søknad om dispensasjon til etablering av flytebrygge og mudring ved gbnr. 26/8 i Austertana Saksprotokoll saksnr. 8/2018 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Kommunen innvilger midlertidig dispensasjon fra forbudet i 100-meters beltet i pbl. 1-8 og fra arealdelens arealformål etter pbl til omsøkte formål med følgende vilkår: Av hensyn til miljø: 1. Alt anleggsarbeid må legges utenfor trekk- og hekkeperioden som er på våren og sommeren. 2. Anleggsarbeid som foregår i elveutløpet må legges til tidsrommet utenfor vandring for fisk som er i tidsrommet juni-september. Av hensyn til sikkerhet og tilgjengelighet: 3. Adkomstvei og parkering i tilknytning til havneanlegget, på eiendommen gbnr. 26/8, må være entydig og adskilt fra øvrig industri på eiendommen med tanke på sikkerhet. Det skal vurderes ytterligere tiltak i form av merking, infoskilt, regler for brukere e.l. dersom dette ikke er tilstrekkelig.

9 Av hensyn til fremtidig reguleringsplan for Austertana havn: 4. Kommunen kan jf. plan- og bygningslovens 19-3, uten utgift for kommunen, kreve tiltaket endret eller fjernet dersom det ikke skulle være i tråd med den vedtatte reguleringsplanen som er under utarbeidelse. Begrunnelse: I henhold til naturmangfoldlovens 7 har kommunen vurdert det omsøkte etter lovens Med ovenstående vilkår vurderes det at det omsøkte vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig etter NML 8 hvorpå det ikke er nødvendig å legge føre-var-prinsippet til grunn. Med ovenstående vilkår vil dispensasjonen ikke medføre konsekvenser hva angår sikkerhet, tilgjengelighet og miljø. Dispensasjonen vil ikke berøre jordvern. Det er ikke noe natur- og kulturmiljø eller betydningsfullt landskap i 100-metersbeltet i det omsøkte område å ta noe særlig hensyn til i henhold til pbl Med bakgrunn i eiendommens utforming og bruk i dag vurderes dispensasjonen å ikke føre til en privatisering av strandsonen. Derimot vil det åpne opp for mer friluftsliv. Kommunens finner at dispensasjonen ikke vil vesentlig tilsidesette hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra i forhold til at området allerede er avsatt til ervervsformål på eiendommen eller NFFF-formål som gjelder i sjø. Kommunen finner at fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering og at det er anledning til å innvilge dispensasjon etter pbl og midlertidig dispensasjon etter pbl Til informasjon: Kommunen gjør oppmerksom på at dette vedtaket omhandler dispensasjon fra arealdelens arealformål og plan- og bygningslovens 1-8. et gir ikke tillatelse til igangsetting av tiltakene. Tillatelse til mudring er avhengig av tillatelse fra Fylkesmannen etter Forurensningsforskriftens Kommunen vil starte behandling av igangsettingstillatelse til øvrig tiltak etter Havne- og Farvannslovens 27, så snart det foreligger tillatelse fra Fylkesmannen til mudringen. Kommunen innvilger midlertidig dispensasjon fra forbudet i 100-meters beltet i pbl. 1-8 og fra arealdelens arealformål etter pbl til omsøkte formål med følgende vilkår: Av hensyn til miljø: 1. Alt anleggsarbeid må legges utenfor trekk- og hekkeperioden som er på våren og sommeren. 2. Anleggsarbeid som foregår i elveutløpet må legges til tidsrommet utenfor vandring for fisk som er i tidsrommet juni-september.

10 Av hensyn til sikkerhet og tilgjengelighet: 3. Adkomstvei og parkering i tilknytning til havneanlegget, på eiendommen gbnr. 26/8, må være entydig og adskilt fra øvrig industri på eiendommen med tanke på sikkerhet. Det skal vurderes ytterligere tiltak i form av merking, infoskilt, regler for brukere e.l. dersom dette ikke er tilstrekkelig. Av hensyn til fremtidig reguleringsplan for Austertana havn: 4. Kommunen kan jf. plan- og bygningslovens 19-3, uten utgift for kommunen, kreve tiltaket endret eller fjernet dersom det ikke skulle være i tråd med den vedtatte reguleringsplanen som er under utarbeidelse. Begrunnelse: I henhold til naturmangfoldlovens 7 har kommunen vurdert det omsøkte etter lovens Med ovenstående vilkår vurderes det at det omsøkte vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig etter NML 8 hvorpå det ikke er nødvendig å legge føre-var-prinsippet til grunn. Med ovenstående vilkår vil dispensasjonen ikke medføre konsekvenser hva angår sikkerhet, tilgjengelighet og miljø. Dispensasjonen vil ikke berøre jordvern. Det er ikke noe natur- og kulturmiljø eller betydningsfullt landskap i 100-metersbeltet i det omsøkte område å ta noe særlig hensyn til i henhold til pbl Med bakgrunn i eiendommens utforming og bruk i dag vurderes dispensasjonen å ikke føre til en privatisering av strandsonen. Derimot vil det åpne opp for mer friluftsliv. Kommunens finner at dispensasjonen ikke vil vesentlig tilsidesette hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra i forhold til at området allerede er avsatt til ervervsformål på eiendommen eller NFFF-formål som gjelder i sjø. Kommunen finner at fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering og at det er anledning til å innvilge dispensasjon etter pbl og midlertidig dispensasjon etter pbl Til informasjon: Kommunen gjør oppmerksom på at dette vedtaket omhandler dispensasjon fra arealdelens arealformål og plan- og bygningslovens 1-8. et gir ikke tillatelse til igangsetting av tiltakene. Tillatelse til mudring er avhengig av tillatelse fra Fylkesmannen etter Forurensningsforskriftens Kommunen vil starte behandling av igangsettingstillatelse til øvrig tiltak etter Havne- og Farvannslovens 27, så snart det foreligger tillatelse fra Fylkesmannen til mudringen. PS 9/2019 Fradeling av eiendom 31/3 Leirpollen Saksprotokoll saksnr. 9/2019 i Formannskapet Saken ble behandlet før PS 7/2019. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken:

11 Med hjemmel i Jordloven 12 tillates fradeling av en parsell på 38,3 daa som omsøkt fra eiendom gnr 31 bnr 3 i Leirpollen Begrunnelse En fradeling kan tillates etter 12 da det ikke er noen vesentlige samfunnsintereser som taler mot en slik fradeling. Etter kommunens arealplan skal fradeling til fritidsbebyggelse tillates i Austertana området såfremt ingen vesentlige samfunnsinteresser påvirkes av dette. Arronderingen av arealet tilsier at omsøkte fradeling allerede er en selvstendig enhet slik at mulighetene for jordbruksproduksjon vil påvirkes minimalt av fradelingen. Søknaden tilsier ikke at det er behov for tillatelse til omdisponering av jordbruksareal etter 9 i forbindelse med delingen. Med hjemmel i Jordloven 12 tillates fradeling av en parsell på 38,3 daa som omsøkt fra eiendom gnr 31 bnr 3 i Leirpollen Begrunnelse En fradeling kan tillates etter 12 da det ikke er noen vesentlige samfunnsinteresser som taler mot en slik fradeling. Etter kommunens arealplan skal fradeling til fritidsbebyggelse tillates i Austertana området såfremt ingen vesentlige samfunnsinteresser påvirkes av dette. Arronderingen av arealet tilsier at omsøkte fradeling allerede er en selvstendig enhet slik at mulighetene for jordbruksproduksjon vil påvirkes minimalt av fradelingen. Søknaden tilsier ikke at det er behov for tillatelse til omdisponering av jordbruksareal etter 9 i forbindelse med delingen. PS 10/2019 Søknad om fradeling i Roavvegieddi g/bnr. 5/17 Saksprotokoll saksnr. 10/2019 i Formannskapet Uttalelse fra NVE datert ble utdelt i møte. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken med følgende tillegg (i kursiv): NVE anbefaler heller ikke fradeling av parsell til fritidsformål. Søknad om fradeling fra gbnr. 5/17 i Roavvegieddi avslås. Avslaget er hjemlet i plan- og bygningslovens Begrunnelse:

12 Det omsøkte vil vesentlig tilsidesette hensynene til området som Landbruks-, Natur- og Friluftsområde (LNF-område). Som vurderingene over viser vil det kunne gi negative konsekvenser hva gjelder natur, miljø og tilgjengelighet i strid med plan- og bygningsloven (pbl.) 1-8 og 19-2, andre og tredje ledd. Det omsøkte vil også kunne fremstille en fare for helse og sikkerhet i strid med pbl. 19-2, tredje ledd, i forbindelse med flom og ras. I tillegg vil det omsøkte kunne gi presedens og videre føre til interessekonflikter da området i hovedsakelig innehar boliger. Kommunen har i tillegg mottatt negative uttalelser fra to statlige myndigheter. Fordelene er dermed ikke klart større enn ulempene og kommunen har dermed ikke anledning til å innvilge dispensasjon som omsøkt i henhold til pbl. 19-2, andre ledd. Til orientering Kommunen holder på revidere kommuneplanens arealdel. Dersom du fortsatt skulle ønske å benytte din eiendom til fritidsformål anbefaler vi at du snarlig fremmer forslag til arealdelen. Du kan ta kontakt med kommunens arealplanleggere for veiledning om hvordan du kan fremme et slik forslag. Søknad om fradeling fra gbnr. 5/17 i Roavvegieddi avslås. Avslaget er hjemlet i plan- og bygningslovens Begrunnelse: Det omsøkte vil vesentlig tilsidesette hensynene til området som Landbruks-, Natur- og Friluftsområde (LNF-område). Som vurderingene over viser vil det kunne gi negative konsekvenser hva gjelder natur, miljø og tilgjengelighet i strid med plan- og bygningsloven (pbl.) 1-8 og 19-2, andre og tredje ledd. Det omsøkte vil også kunne fremstille en fare for helse og sikkerhet i strid med pbl. 19-2, tredje ledd, i forbindelse med flom og ras. I tillegg vil det omsøkte kunne gi presedens og videre føre til interessekonflikter da området i hovedsakelig innehar boliger. Kommunen har i tillegg mottatt negative uttalelser fra to statlige myndigheter. Fordelene er dermed ikke klart større enn ulempene og kommunen har dermed ikke anledning til å innvilge dispensasjon som omsøkt i henhold til pbl. 19-2, andre ledd. NVE anbefaler heller ikke fradeling av parsell til fritidsformål. Til orientering Kommunen holder på revidere kommuneplanens arealdel. Dersom du fortsatt skulle ønske å benytte din eiendom til fritidsformål anbefaler vi at du snarlig fremmer forslag til arealdelen. Du kan ta kontakt med kommunens arealplanleggere for veiledning om hvordan du kan fremme et slik forslag.

13 PS 11/2019 Søknad om punktfeste for utmarksbygg v/ Máskevárri: Ny behandling Saksprotokoll saksnr. 11/2019 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet Alternativ til innstillingen som vedtak i saken med følgende tillegg (i kursiv): Det skal ikke skal være et krav om punktfeste når det gjelder gammer i i utmark i Tana. + art 23 side 140. Tana kommune anerkjenner at brukerne av gamma sørøst for Urraalás under g/bnr. 13/1, har rett til å ha en gamme stående i området. På bakgrunn av dette gir Tana kommune dispensasjon til eksisterende byggverk med hjemmel i plan- og bygningslovens Tana kommune utsetter realitetsbehandlingen av om det skal tildeles punktfeste for byggverket, til det er klarlagt om finnmarkskommisjonen vil tilkjenne lokalbefolkningen i Tana en rett til å gammer i sine høstingsområder, og at denne gammeretten følger lokal sedvane. Ut fra lokal sedvane er ikke gammene omsettelige, og eierne må bo i nærområdet til gammeplassen. Følgende forespørsel sendes finnmarkskommisjonen: Tana kommune har i lengre tid arbeidet med spørsmål om gammebygging i utmark, uten at en har funnet en endelig løsning. Spørsmålet har stor betydning for innbyggerne i kommunen. Tana kommune vurderer derfor å melde en sak om kollektiv rett til å ha gammer i sine høstingsområder for innbyggerne i Tana, til finnmarkskommisjonen. Kommunen har forsøkt å skriftliggjøre gammetradisjonen og legge den til grunn for saksbehandling i gammesaker i kommunen. Utfordringen med denne tradisjonen, er at den bryter med prinsippene om eksklusiv og arvelig eiendomsrett, og derfor ikke godtas av verken Finnmarkseiendommen eller regionale myndigheter som grunnlag for behandling etter plan- og bygningsloven. På bakgrunn av dette ber Tana kommune om en vurdering fra kommisjonen, om dette er en sak kommisjonen mener bør behandles av dem. Tana kommune legger følgende forståelse av den lokale gammetradisjonen til grunn: Gammetradisjonen i Tana kommune Gammebygging er en samisk tradisjon. I hele det samiske bosettingsområdet har gammebygging i forbindelse med utnytting av utmarksressurser vært utbredt. Det har vært oppfattet som en rett man har, og tradisjonelt ikke ba om tillatelse til. Tana kommune mener at samene som urfolk, har en kollektiv rett til å videreføre og utvikle gammetradisjonen, jf. ILO-konvensjon 169 artikkel 5, 8, 14 og 15, og Norges grunnlov 108. I dag er gammetradisjonen en integrert del av den felles kulturen i kommunen, uavhengig av etnisk bakgrunn. Tana kommune mener derfor innbyggerne i Tana har en kollektiv rett til å ha gammer i sine høstingsområder. Denne retten må samtidig ivareta viktige, allmenne hensyn som f.eks. kulturminner, naturmangfold, friluftsliv og reindriftsnæringen.

14 Følgende punkter oppsummerer gammetradisjonen i Tana i dag: Gammeretten Gammer kan bygges av de som bor i nærområdet og benytter det aktuelle området til utmarkshøsting, så fremt det ikke er i konflikt med eksisterende bruk av området. En gamme er ikke et omsettelig objekt og kan ikke selges. En gamme kan overdras fra en person til andre, dersom den/ de andre benytter det aktuelle området til utmarkshøsting. Gammer kan ikke bygges av, eller overdras til, personer som ikke bor i bygda/ lokalmiljøet, eller som ikke har benyttet det aktuelle området over tid. Dersom en gammeeier flytter ut av kommunen og ikke lenger kan opprettholde områdetilhørigheten, faller retten til å ha gamme bort. Gammeretten må da overføres til andre i bygda/lokalmiljøet, eller gamma går tilbake til naturen. På grunn av endret mobilitet i samfunnet, må begrepene bor i nærområdet og bygda/lokalmiljøet», i dag forstås som en avstand på opptil 60 km fra bopel til gammeplass. Regler for gammebygging 1. Gamme i utmark er et byggverk som er oppført direkte på bakken av stedegne materialer. Med stedegne materialer menes materialer tilsvarende de som er på stedet. Det innebærer at gamma skal være oppført av materialer som ved forfall tilbakeføres til naturen, med unntak av noen få materialer som er angitt tillatt. Det innebærer at det skal nyttes bjørk, torv og stein. Det kan ikke nyttes trykkimpregnerte materialer og sementbaserte produkter. 2. Gamma skal ivaretar hensynet til å videreføre lokale byggetradisjoner. Det innebærer at materialbruken og byggemåten skal ivareta gammel byggeskikk for oppføring av gammer. 3. Gamma skal innvendig målt ikke ha større total grunnflate enn 12 m 2. Største høyde utvendig skal ikke overstige 3 m. 4. Gamma skal være fullstendig torvkledd utvendig. Det innebærer at byggverket skal ha skrånende vegger minst i forholdet 1:10 med liggende torv. 5. Det er tillatt å nytte grunnmurplast eller tilsvarende fuktsperre mellom treverk og torv. 6. Det er tillatt å ha totalt inntil 2 m 2 vindusflate i gamma. Hvert vindu skal ikke overstige 1 m 2 7. Det er tillatt å bygge tregulv innvendig på bjelkelag over bakken. 8. Det er tillatt å montere ovn i henhold til gjeldende brannforskrifter 9. Det er tillatt å benytte ubehandlet trepanel innvendig på veggen 10. Gamma og byggingen av den skal ivareta hensynet til å bevare naturen.

15 11. Det er tillat å bygge utedo i tilknytning til gamma. Denne skal ikke ha større innvendig grunnflate enn 2 m 2. Største høyde utvendig skal ikke overstige 2,5 m. 12. Gamma skal ikke være låst. Det innebærer at gamma skal være tilgjengelig for alle som ferdes i naturen. Gammebyggers fortrinnsrett til opphold opprettholdes og videreføres. 13. Enhver gamme i utmark må være godkjent av grunneier og bygningsmyndigheten i kommunen. Før eventuell tillatelse til bygging av gamme gis, skal bygningsmyndigheten innhente uttalelse fra bygdelag, eller annet representativt organ for brukerne av området hvor gamma søkes oppført. 14. Vedlikehold og restaurering: En gamme som har erklæring, dvs. er godkjent av grunneier og plan- og bygningsmyndigheten i kommunen, kan vedlikeholdes i tråd med punktene 1 10 ovenfor. Større utvendige arbeider og riving med gjenoppbygging, er søknadspliktige tiltak, jf. pbl Det må derfor sendes skriftlig søknad til plan- og bygningsmyndigheten i kommunen, og en må få tillatelse, før arbeidene kan starte. Bygging og vedlikehold av gammer er tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jf. pbl 20-4 punkt e). Vedtatt med 4 mot 1 stemme. Tana kommune anerkjenner at brukerne av gamma sørøst for Urraalás under g/bnr. 13/1, har rett til å ha en gamme stående i området. På bakgrunn av dette gir Tana kommune dispensasjon til eksisterende byggverk med hjemmel i plan- og bygningslovens Tana kommune utsetter realitetsbehandlingen av om det skal tildeles punktfeste for byggverket, til det er klarlagt om finnmarkskommisjonen vil tilkjenne lokalbefolkningen i Tana en rett til å gammer i sine høstingsområder, og at denne gammeretten følger lokal sedvane. Ut fra lokal sedvane er ikke gammene omsettelige, og eierne må bo i nærområdet til gammeplassen. Følgende forespørsel sendes finnmarkskommisjonen: Tana kommune har i lengre tid arbeidet med spørsmål om gammebygging i utmark, uten at en har funnet en endelig løsning. Spørsmålet har stor betydning for innbyggerne i kommunen. Tana kommune vurderer derfor å melde en sak om kollektiv rett til å ha gammer i sine høstingsområder for innbyggerne i Tana, til finnmarkskommisjonen. Kommunen har forsøkt å skriftliggjøre gammetradisjonen og legge den til grunn for saksbehandling i gammesaker i kommunen. Utfordringen med denne tradisjonen, er at den bryter med prinsippene om eksklusiv og arvelig eiendomsrett, og derfor ikke godtas av verken Finnmarkseiendommen eller regionale myndigheter som grunnlag for behandling etter plan- og bygningsloven. Det skal ikke skal være et krav om punktfeste når det gjelder gammer i utmark i Tana. + art 23 side 140.

16 På bakgrunn av dette ber Tana kommune om en vurdering fra kommisjonen, om dette er en sak kommisjonen mener bør behandles av dem. Tana kommune legger følgende forståelse av den lokale gammetradisjonen til grunn: Gammetradisjonen i Tana kommune Gammebygging er en samisk tradisjon. I hele det samiske bosettingsområdet har gammebygging i forbindelse med utnytting av utmarksressurser vært utbredt. Det har vært oppfattet som en rett man har, og tradisjonelt ikke ba om tillatelse til. Tana kommune mener at samene som urfolk, har en kollektiv rett til å videreføre og utvikle gammetradisjonen, jf. ILO-konvensjon 169 artikkel 5, 8, 14 og 15 og 23 og Norges grunnlov 108. I dag er gammetradisjonen en integrert del av den felles kulturen i kommunen, uavhengig av etnisk bakgrunn. Tana kommune mener derfor innbyggerne i Tana har en kollektiv rett til å ha gammer i sine høstingsområder. Denne retten må samtidig ivareta viktige, allmenne hensyn som f.eks. kulturminner, naturmangfold, friluftsliv og reindriftsnæringen. Følgende punkter oppsummerer gammetradisjonen i Tana i dag: Gammeretten Gammer kan bygges av de som bor i nærområdet og benytter det aktuelle området til utmarkshøsting, så fremt det ikke er i konflikt med eksisterende bruk av området. En gamme er ikke et omsettelig objekt og kan ikke selges. Det skal ikke være et krav om punktfeste, når det gjelder gammer i utmark i Tana. En gamme kan overdras fra en person til andre, dersom den/ de andre benytter det aktuelle området til utmarkshøsting. Gammer kan ikke bygges av, eller overdras til, personer som ikke bor i bygda/ lokalmiljøet, eller som ikke har benyttet det aktuelle området over tid. Dersom en gammeeier flytter ut av kommunen og ikke lenger kan opprettholde områdetilhørigheten, faller retten til å ha gamme bort. Gammeretten må da overføres til andre i bygda/lokalmiljøet, eller gamma går tilbake til naturen. På grunn av endret mobilitet i samfunnet, må begrepene bor i nærområdet og bygda/lokalmiljøet», i dag forstås som en avstand på opptil 60 km fra bopel til gammeplass. Regler for gammebygging 1. Gamme i utmark er et byggverk som er oppført direkte på bakken av stedegne materialer. Med stedegne materialer menes materialer tilsvarende de som er på stedet. Det innebærer at gamma skal være oppført av materialer som ved forfall tilbakeføres til naturen, med unntak av noen få materialer som er angitt tillatt. Det innebærer at det skal nyttes bjørk, torv og stein. Det kan ikke nyttes trykkimpregnerte materialer og sementbaserte produkter. Gamme i utmark er et byggverk som er oppført direkte på bakken av stedegne materialer. Med stedegne materialer menes materialer tilsvarende de som er på stedet. Det innebærer at gamma skal være oppført av materialer som ved forfall tilbakeføres til naturen, med unntak av noen få materialer som er angitt tillatt. Det innebærer at det skal nyttes bjørk, torv og stein. Det kan ikke nyttes trykkimpregnerte materialer og sementbaserte produkter. 2. Gamma skal ivaretar hensynet til å videreføre lokale byggetradisjoner. Det innebærer at materialbruken og byggemåten skal ivareta gammel byggeskikk for oppføring av

17 gammer. 3. Gamma skal innvendig målt ikke ha større total grunnflate enn 12 m 2. Største høyde utvendig skal ikke overstige 3 m. 4. Gamma skal være fullstendig torvkledd utvendig. Det innebærer at byggverket skal ha skrånende vegger minst i forholdet 1:10 med liggende torv. 5. Det er tillatt å nytte grunnmurplast eller tilsvarende fuktsperre mellom treverk og torv. 6. Det er tillatt å ha totalt inntil 2 m 2 vindusflate i gamma. Hvert vindu skal ikke overstige 1 m 2 7. Det er tillatt å bygge tregulv innvendig på bjelkelag over bakken. 8. Det er tillatt å montere ovn i henhold til gjeldende brannforskrifter 9. Det er tillatt å benytte ubehandlet trepanel innvendig på veggen 10. Gamma og byggingen av den skal ivareta hensynet til å bevare naturen. 11. Det er tillat å bygge utedo i tilknytning til gamma. Denne skal ikke ha større innvendig grunnflate enn 2 m 2. Største høyde utvendig skal ikke overstige 2,5 m. 12. Gamma skal ikke være låst. Det innebærer at gamma skal være tilgjengelig for alle som ferdes i naturen. Gammebyggers fortrinnsrett til opphold opprettholdes og videreføres. 13. Enhver gamme i utmark må være godkjent av grunneier og bygningsmyndigheten i kommunen. Før eventuell tillatelse til bygging av gamme gis, skal bygningsmyndigheten innhente uttalelse fra bygdelag, eller annet representativt organ for brukerne av området hvor gamma søkes oppført. 14. Vedlikehold og restaurering: En gamme som har erklæring, dvs. er godkjent av grunneier og plan- og bygningsmyndigheten i kommunen, kan vedlikeholdes i tråd med punktene 1 10 ovenfor. Større utvendige arbeider og riving med gjenoppbygging, er søknadspliktige tiltak, jf. pbl Det må derfor sendes skriftlig søknad til plan- og bygningsmyndigheten i kommunen, og en må få tillatelse, før arbeidene kan starte. Bygging og vedlikehold av gammer er tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jf. pbl 20-4 punkt e).

18 PS 12/2019 Detaljregulering for Tanabru sentrum: Ny utvidelse av planområdet Saksprotokoll saksnr. 12/2019 i Formannskapet Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Tana kommune varsler utvidelse av reguleringsområdet for Detaljregulering for Tanabru sentrum slik at Fosseveien 2 og 3 også tas med i reguleringen. Hensikten er å omregulere de 2 eiendommene fra rent boligformål til det kombinerte formålet bolig, forretning og kontor. Hjemmelen er gitt i plan- og bygningsloven Tana kommune legger de tidligere vurderingene av planarbeidet i forhold til plan- og bygningslovens 4-1 og 4-2, og forskrift om konsekvensutredninger 8 og 10, til grunn også for denne utvidelsen av planområdet. Kommunen er kommet til at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning. Tiltak som følger av reguleringen, vil ikke få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. forskrift om konsekvensutredninger 11. Tana kommune varsler utvidelse av reguleringsområdet for Detaljregulering for Tanabru sentrum slik at Fosseveien 2 og 3 også tas med i reguleringen. Hensikten er å omregulere de 2 eiendommene fra rent boligformål til det kombinerte formålet bolig, forretning og kontor. Hjemmelen er gitt i plan- og bygningsloven Tana kommune legger de tidligere vurderingene av planarbeidet i forhold til plan- og bygningslovens 4-1 og 4-2, og forskrift om konsekvensutredninger 8 og 10, til grunn også for denne utvidelsen av planområdet. Kommunen er kommet til at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning. Tiltak som følger av reguleringen, vil ikke få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. forskrift om konsekvensutredninger 11. PS 13/2019 Referatsaker/Orienteringer FSK Saksprotokoll saksnr. 13/2019 i Formannskapet Saken ble behandlet etter sak 14/2019, sak 15/2019, sak 16/2019, sak 17/2019 og 18/2019. Det ble i møte gitt følgende referatsaker:

19 RS 1/2019 RS 2/2019 RS 3/2019 RS 4/2019 Orientering til Fiskeridepartementet og Tana kommune om avlysning av Lille Molvik fiskerihavn Svar fra Fylkesmannen på klagesak til behandling - 10/1/35 - Tana kommune Statlig medvirkning til utvidelse av Sieiddáguoika olgoguovlu/seidastryket friluftsområde: Utbetalingsinformasjon Lukking av avvik etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tana kommune i 2016 RS 5/2019 Rapporter oppfølging av politiske vedtak - FSK 2018 RS 6/2019 Rapporter oppfølging av politiske vedtak - KST 2018 Referatsakene tas til orientering. Det ble i møte gitt følgende orienteringer: Ordførere Frank M. Ingilæ: - Ordføreren og rådmannens møte med Miljøverndirektoratet i forbindelse med Nasjonalt villaksesenter. - Joddu arena prosjektet er avsluttet. Det er kommet gode tilbakemeldinger både lokalt, nasjonalt og i fra Karasjok kommune på dette prosjektet. Rådmann Jørn Aslaksen: - Om tilskudd til gang- og sykkeveg Det er bevilget midler til gang- og sykkelveg - Kjøring med scooter på kommunale veier Kommunen jobber med saken regnskapet Det er sannsynlighet for et lite underskudd. - Telenor ADS opphører til neste år. Sentralene stenges i løpet av neste år - Vindkraft - Opprettelse av ny stillingen innen Pleie- og omsorg sektoren

20 Referatene og orienteringene tas til orientering. PS 14/2019 Lønnsforhandlinger med rådmannen Saksprotokoll saksnr. 14/2018 i Formannskapet Saken ble behandlet etter sak 15/2019. t.o.m. sak 18/2019 Nå tiltrådte Einar Johansen (AP). Møte ble lukket under behandling av saken, jf. kommunelovenes Det ble gjennomført lønnsforhandlinger med rådmann. Forslag til vedtak: Med virkning fra fastsettes årslønna til kr ,-. Lønnsforhandlinger skal avholdes innen utgangen av året. Med virkning fra fastsettes årslønna til kr ,-. Lønnsforhandlinger skal avholdes innen utgangen av året. PS 15/2019 Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi: Ny behandling Saksprotokoll saksnr. 15/2019 i Formannskapet Saken ble behandlet før sak 13/2019 og 14/2019. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet Alternativ til innstillingen som vedtak i saken med følgende tillegg:(i kurs):

21 Det skal ikke være et krav om punktfeste når det gjelder gamme i utmark i Tana + art. 23 side 140. Tana kommune anerkjenner at søkerne til det eksisterende byggverket under g/bnr. 7/1 i Njuorrgánvuopmi, har rett til å ha en gamme stående i området. På bakgrunn av dette gir Tana kommune tillatelse til eksisterende byggverk ut fra læren om fradeling til uendret bruk. Tana kommune utsetter realitetsbehandlingen av om det skal tildeles punktfeste for byggverket, til det er klarlagt om finnmarkskommisjonen vil tilkjenne lokalbefolkningen i Tana en rett til å gammer i sine høstingsområder, og at denne gammeretten følger lokal sedvane. Ut fra lokal sedvane er ikke gammene omsettelige og eierne må bo i nærområdet til gammeplassen. Følgende forespørsel sendes finnmarkskommisjonen: Tana kommune har i lengre tid arbeidet med spørsmål om gammebygging i utmark, uten at en har funnet en endelig løsning. Spørsmålet har stor betydning for innbyggerne i kommunen. Tana kommune vurderer derfor å melde en sak om kollektiv rett til å ha gammer i sine høstingsområder for innbyggerne i Tana, til finnmarkskommisjonen. Kommunen har forsøkt å skriftliggjøre gammetradisjonen og legge den til grunn for saksbehandling i gammesaker i kommunen. Utfordringen med denne tradisjonen, er at den bryter med prinsippene om eksklusiv og arvelig eiendomsrett, og derfor ikke godtas av verken Finnmarkseiendommen eller regionale myndigheter som grunnlag for behandling etter plan- og bygningsloven. På bakgrunn av dette ber Tana kommune om en vurdering fra kommisjonen, om dette er en sak kommisjonen mener bør behandles av dem. Tana kommune legger følgende forståelse av den lokale gammetradisjonen til grunn: Gammetradisjonen i Tana kommune Gammebygging er en samisk tradisjon. I hele det samiske bosettingsområdet har gammebygging i forbindelse med utnytting av utmarksressurser vært utbredt. Det har vært oppfattet som en rett man har, og tradisjonelt ikke ba om tillatelse til. Tana kommune mener at samene som urfolk, har en kollektiv rett til å videreføre og utvikle gammetradisjonen, jf. ILO-konvensjon 169 artikkel 5, 8, 14 og 15, og Norges grunnlov 108. I dag er gammetradisjonen en integrert del av den felles kulturen i kommunen, uavhengig av etnisk bakgrunn. Tana kommune mener derfor innbyggerne i Tana har en kollektiv rett til å ha gammer i sine høstingsområder. Denne retten må samtidig ivareta viktige, allmenne hensyn som f.eks. kulturminner, naturmangfold, friluftsliv og reindriftsnæringen. Følgende punkter oppsummerer gammetradisjonen i Tana i dag: Gammeretten Gammer kan bygges av de som bor i nærområdet og benytter det aktuelle området til utmarkshøsting, så fremt det ikke er i konflikt med eksisterende bruk av området. En gamme er ikke et omsettelig objekt og kan ikke selges. En gamme kan overdras fra en person til andre, dersom den/ de andre benytter det aktuelle området til utmarkshøsting. Gammer kan ikke bygges av, eller overdras til, personer som ikke bor i bygda/ lokalmiljøet, eller som ikke har benyttet det aktuelle området over tid. Dersom en gammeeier flytter ut av kommunen og ikke lenger kan opprettholde områdetilhørigheten, faller retten til å ha gamme bort. Gammeretten må da overføres til andre i bygda/lokalmiljøet, eller gamma går tilbake til naturen.

22 På grunn av endret mobilitet i samfunnet, må begrepene bor i nærområdet og bygda/lokalmiljøet», i dag forstås som en avstand på opptil 60 km fra bopel til gammeplass. Regler for gammebygging 2. Gamme i utmark er et byggverk som er oppført direkte på bakken av stedegne materialer. Med stedegne materialer menes materialer tilsvarende de som er på stedet. Det innebærer at gamma skal være oppført av materialer som ved forfall tilbakeføres til naturen, med unntak av noen få materialer som er angitt tillatt. Det innebærer at det skal nyttes bjørk, torv og stein. Det kan ikke nyttes trykkimpregnerte materialer og sementbaserte produkter. 2. Gamma skal ivaretar hensynet til å videreføre lokale byggetradisjoner. Det innebærer at materialbruken og byggemåten skal ivareta gammel byggeskikk for oppføring av gammer. 3. Gamma skal innvendig målt ikke ha større total grunnflate enn 12 m 2. Største høyde utvendig skal ikke overstige 3 m. 4. Gamma skal være fullstendig torvkledd utvendig. Det innebærer at byggverket skal ha skrånende vegger minst i forholdet 1:10 med liggende torv. 5. Det er tillatt å nytte grunnmurplast eller tilsvarende fuktsperre mellom treverk og torv. 6. Det er tillatt å ha totalt inntil 2 m 2 vindusflate i gamma. Hvert vindu skal ikke overstige 1 m 2 7. Det er tillatt å bygge tregulv innvendig på bjelkelag over bakken. 8. Det er tillatt å montere ovn i henhold til gjeldende brannforskrifter 9. Det er tillatt å benytte ubehandlet trepanel innvendig på veggen 10. Gamma og byggingen av den skal ivareta hensynet til å bevare naturen. 11. Det er tillat å bygge utedo i tilknytning til gamma. Denne skal ikke ha større innvendig grunnflate enn 2 m 2. Største høyde utvendig skal ikke overstige 2,5 m. 12. Gamma skal ikke være låst. Det innebærer at gamma skal være tilgjengelig for alle som ferdes i naturen. Gammebyggers fortrinnsrett til opphold opprettholdes og videreføres. 13. Enhver gamme i utmark må være godkjent av grunneier og bygningsmyndigheten i kommunen. Før eventuell tillatelse til bygging av gamme gis, skal bygningsmyndigheten innhente uttalelse fra bygdelag, eller annet representativt organ for brukerne av området hvor gamma søkes oppført. 14. Vedlikehold og restaurering: En gamme som har erklæring, dvs. er godkjent av grunneier og plan- og bygningsmyndigheten i kommunen, kan vedlikeholdes i tråd med punktene

23 1 10 ovenfor. Større utvendige arbeider og riving med gjenoppbygging, er søknadpliktige tiltak, jf. pbl Det må derfor sendes skriftlig søknad til plan- og bygningsmyndigheten i kommunen, og en må få tillatelse, før arbeidene kan starte. Bygging og vedlikehold av gammer er tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jf. pbl 20-4 punkt e). Vedtatt med 4 mot 1 stemme. Tana kommune anerkjenner at søkerne til det eksisterende byggverket under g/bnr. 7/1 i Njuorrgánvuopmi, har rett til å ha en gamme stående i området. På bakgrunn av dette gir Tana kommune tillatelse til eksisterende byggverk ut fra læren om fradeling til uendret bruk. Tana kommune utsetter realitetsbehandlingen av om det skal tildeles punktfeste for byggverket, til det er klarlagt om finnmarkskommisjonen vil tilkjenne lokalbefolkningen i Tana en rett til å gammer i sine høstingsområder, og at denne gammeretten følger lokal sedvane. Ut fra lokal sedvane er ikke gammene omsettelige og eierne må bo i nærområdet til gammeplassen. Følgende forespørsel sendes finnmarkskommisjonen: Tana kommune har i lengre tid arbeidet med spørsmål om gammebygging i utmark, uten at en har funnet en endelig løsning. Spørsmålet har stor betydning for innbyggerne i kommunen. Tana kommune vurderer derfor å melde en sak om kollektiv rett til å ha gammer i sine høstingsområder for innbyggerne i Tana, til finnmarkskommisjonen. Kommunen har forsøkt å skriftliggjøre gammetradisjonen og legge den til grunn for saksbehandling i gammesaker i kommunen. Utfordringen med denne tradisjonen, er at den bryter med prinsippene om eksklusiv og arvelig eiendomsrett, og derfor ikke godtas av verken Finnmarkseiendommen eller regionale myndigheter som grunnlag for behandling etter plan- og bygningsloven. Det skal ikke være et krav om punktfeste når det gjelder gamme i utmark i Tana + art. 23 side 140. På bakgrunn av dette ber Tana kommune om en vurdering fra kommisjonen, om dette er en sak kommisjonen mener bør behandles av dem. Tana kommune legger følgende forståelse av den lokale gammetradisjonen til grunn: Gammetradisjonen i Tana kommune Gammebygging er en samisk tradisjon. I hele det samiske bosettingsområdet har gammebygging i forbindelse med utnytting av utmarksressurser vært utbredt. Det har vært oppfattet som en rett man har, og tradisjonelt ikke ba om tillatelse til. Tana kommune mener at samene som urfolk, har en kollektiv rett til å videreføre og utvikle gammetradisjonen, jf. ILO-konvensjon 169 artikkel 5, 8, 14 og 15 og 23 og Norges grunnlov 108. I dag er gammetradisjonen en integrert del av den felles kulturen i kommunen, uavhengig av etnisk bakgrunn. Tana kommune mener derfor innbyggerne i Tana har en kollektiv rett til å ha gammer i sine høstingsområder. Denne retten må samtidig ivareta viktige, allmenne hensyn som f.eks. kulturminner, naturmangfold, friluftsliv og reindriftsnæringen. Følgende punkter oppsummerer gammetradisjonen i Tana i dag:

24 Gammeretten Gammer kan bygges av de som bor i nærområdet og benytter det aktuelle området til utmarkshøsting, så fremt det ikke er i konflikt med eksisterende bruk av området. En gamme er ikke et omsettelig objekt og kan ikke selges. Det skal ikke være krav om punktfeste, når det gjelder gammer i utmark i Tana. En gamme kan overdras fra en person til andre, dersom den/ de andre benytter det aktuelle området til utmarkshøsting. Gammer kan ikke bygges av, eller overdras til, personer som ikke bor i bygda/ lokalmiljøet, eller som ikke har benyttet det aktuelle området over tid. Dersom en gammeeier flytter ut av kommunen og ikke lenger kan opprettholde områdetilhørigheten, faller retten til å ha gamme bort. Gammeretten må da overføres til andre i bygda/lokalmiljøet, eller gamma går tilbake til naturen. På grunn av endret mobilitet i samfunnet, må begrepene bor i nærområdet og bygda/lokalmiljøet», i dag forstås som en avstand på opptil 60 km fra bopel til gammeplass. Regler for gammebygging 3. Gamme i utmark er et byggverk som er oppført direkte på bakken av stedegne materialer. Med stedegne materialer menes materialer tilsvarende de som er på stedet. Det innebærer at gamma skal være oppført av materialer som ved forfall tilbakeføres til naturen, med unntak av noen få materialer som er angitt tillatt. Det innebærer at det skal nyttes bjørk, torv og stein. Det kan ikke nyttes trykkimpregnerte materialer og sementbaserte produkter. 2. Gamma skal ivaretar hensynet til å videreføre lokale byggetradisjoner. Det innebærer at materialbruken og byggemåten skal ivareta gammel byggeskikk for oppføring av gammer. 3. Gamma skal innvendig målt ikke ha større total grunnflate enn 12 m 2. Største høyde utvendig skal ikke overstige 3 m. 4. Gamma skal være fullstendig torvkledd utvendig. Det innebærer at byggverket skal ha skrånende vegger minst i forholdet 1:10 med liggende torv. 5. Det er tillatt å nytte grunnmurplast eller tilsvarende fuktsperre mellom treverk og torv. 6. Det er tillatt å ha totalt inntil 2 m 2 vindusflate i gamma. Hvert vindu skal ikke overstige 1 m 2 7. Det er tillatt å bygge tregulv innvendig på bjelkelag over bakken. 8. Det er tillatt å montere ovn i henhold til gjeldende brannforskrifter 9. Det er tillatt å benytte ubehandlet trepanel innvendig på veggen 10. Gamma og byggingen av den skal ivareta hensynet til å bevare naturen. 11. Det er tillat å bygge utedo i tilknytning til gamma. Denne skal ikke ha større innvendig grunnflate enn 2 m 2. Største høyde utvendig skal ikke overstige 2,5 m. 12. Gamma skal ikke være låst. Det innebærer at gamma skal være tilgjengelig for alle

25 som ferdes i naturen. Gammebyggers fortrinnsrett til opphold opprettholdes og videreføres. 13. Enhver gamme i utmark må være godkjent av grunneier og bygningsmyndigheten i kommunen. Før eventuell tillatelse til bygging av gamme gis, skal bygningsmyndigheten innhente uttalelse fra bygdelag, eller annet representativt organ for brukerne av området hvor gamma søkes oppført. 14. Vedlikehold og restaurering: En gamme som har erklæring, dvs. er godkjent av grunneier og plan- og bygningsmyndigheten i kommunen, kan vedlikeholdes i tråd med punktene 1 10 ovenfor. Større utvendige arbeider og riving med gjenoppbygging, er søknadpliktige tiltak, jf. pbl Det må derfor sendes skriftlig søknad til plan- og bygningsmyndigheten i kommunen, og en må få tillatelse, før arbeidene kan starte. Bygging og vedlikehold av gammer er tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jf. pbl 20-4 punkt e). PS 16/2019 Krav om opprettholdelse av skadefellingslag i Tana kommune Saksprotokoll saksnr. 16/2019 i Formannskapet Saken ble behandlet før sak 13/2019 og 14/2019. Fellesforslag fra Frank M. Ingilæ (AP), Per Ivar Standen (AP), og Einar Johansen (AP) Hartvik Hansen (Uavh.repr.) og Astrid Kjølås (SV): Det bevilges kr ,- til opprettholdelse av skadefellingslaget. Dette dekkes inn over post satt av til disposisjon for formannskapet. Det bevilges kr ,- til opprettholdelse av skadefellingslaget. Dette dekkes inn over post satt av til disposisjon for formannskapet.