IKT i norsk utdanning. Årsplan for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Administrasjonsavdelingen, Seksjon for informasjonssystemer

Transkript

1 IKT i norsk utdanning Årsplan for 2000 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Administrasjonsavdelingen, Seksjon for informasjonssystemer

2 2 Offentlige etater kan bestille årsplanen hos: Statens trykksakekspedisjon Postboks 8169 Dep 0032 Oslo Telefaks: E-post: Bestillingsnummer: F-4097 Årsplanen finnes i elektronisk utgave på Odin under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement. Adresse: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement, mai 2000.

3 3 INNHOLD 1. Innledning Grunnlag for årsplanen Målsetting for IKT i utdanningen Mål og prioriteringer for IKT i utdanningen i Organiseringen av arbeidet med IKT i utdanningen IKT som del av viktige satsingsområder i utdanningssektoren Innsatsområder år Pedagogisk tilrettelegging IKT som fag og IKT i fagene Lærernes kompetanseutvikling Forsknings- og utviklingsarbeid Organisatorisk tilrettelegging Infrastruktur og samarbeid Aktiviteter fordelt på tema og ansvarlige aktører Oversikt over tiltak med Jenter og IKT Fordeling av aktiviteter på sentrale aktører Økonomi... 20

4 4

5 5 1. Innledning Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger med dette frem den første årsplanen for IKT i utdanningen under handlingsplanen IKT i norsk utdanning. Plan for Årsplanen for 2000 gir en oversikt over departementets satsing innen IKT i utdanningen. Innledningsvis omhandles grunnlag, målsettinger for og organisering av arbeidet. I kapittel 2 gis det en oversikt over sentrale satsingsområder i utdanningssektoren hvor IKT inngår som viktig del. I kapittel 3 beskrives innsatsområder og tiltak for 2000 og valg av virkemidler og aktører for å realisere de ulike tiltakene. Tiltakene er hentet fra kapitel 3 og 4 i selve handlingsplanen. Kapittel 4 gir en oversikt over aktiviteter i årsplanen når det gjelder jenter og IKT og en oversikt over hvilke tiltak ulike aktører er involvert i. Kapittel 5 gir en kortfattet oversikt over fordelingen av statlige midler i 2000 til IKT i utdanningen. En beskrivelse av status på ulike områder finnes i handlingsplanen IKT i norsk utdanning. Plan for perioden Grunnlag for årsplanen Arbeidet med IKT i utdanningen bygger på St meld nr 24 ( ) Om informasjonsteknologi i utdanningen og oppfølgingen av den gjennom handlingsplan for og årsplaner for 1996, 1997, 1998 og Den 28. januar 2000 ble handlingsplanen IKT i norsk utdanning. Plan for lagt frem. Planen erstatter handlingsplanen for perioden Det legges opp til en betydelig økning av innsatsen i forhold til forrige periode. Planen omfatter følgende innsatsområder: Pedagogisk tilrettelegging IKT som fag og IKT i fagene Lærernes kompetanseutvikling Forsknings- og utviklingsarbeid Organisatorisk tilrettelegging Infrastruktur og samarbeid Handlingsplanen viderefører ordningen med årsplaner. Årsplanen er et veiledende dokument som både gir en samlet oversikt over departementets satsing på IKT og en konkretisering av tiltakene under handlingsplanen. Planen retter seg mot ytre etater, skoler, skoleeiere og institusjoner på ulike nivå i utdanningssystemet. 1 Dokumentene er tilgjengelig på Odin,

6 6 1.2 Målsetting for IKT i utdanningen I handlingsplan for IKT i norsk utdanning. Plan for er målsettingen formulert slik: IKT i utdanningen skal bidra organisatorisk, faglig og pedagogisk til et utdanningssystem som utvikler og utnytter IKT som fag og som utnytter fullt ut de muligheter IKT gir i undervisning og læring, slik at den enkeltes og samfunnets kompetansebehov imøtekommes. Dette innebærer at IKT-satsingen retter seg dels mot faglige og innholdsmessige sider ved opplæring og utdanning, dels mot pedagogiske og læringsmessige sider og dels mot de organisatoriske sidene ved opplæring og utdanning. Satsingen omfatter hele utdanningssystemet: grunnskole, videregående opplæring herunder fagopplæring, høgre utdanning og voksenopplæring. 1.3 Mål og prioriteringer for IKT i utdanningen i 2000 Handlingsplanen og de enkelte årsplaner skal fokusere på seks innsatsområder og et mindre antall statlige satsinger og tiltak innenfor disse områdene. I 2000 vil tidligere satsinger og tiltak bli videreført med visse justeringer, og det vil bli etablert og satt i gang nye aktiviteter. Det vil imidlertid ikke bli satt i gang aktivitet på alle tiltakene under handlingsplanen i Departementet vil særlig konsentrere innsatsen rundt følgende tiltak: Etablere et nasjonalt læringsnett Intensivere arbeidet med nye eksamens- og vurderingsformer i utdanningssystemet Ulike aktiviteter for å styrke bruk av IKT i innhold, fag, fagsammensetning, utdanningstilbud og tilgjengelighet for funksjonshemmede Intensivere arbeidet med kompetanseutvikling for lærere og instruktører, både i selve lærerutdanningen og lokalt i skole og lærebedrifter. Ungdomstrinnet i grunnskolen prioriteres i første omgang Legge til rette for og styrke det lokale utviklingsarbeidet, føre videre og styrke sentralt initierte prosjekter og forskningsbaserte programmer med fokus på pedagogisk bruk av IKT Utarbeide en strategi for internasjonalt arbeid innen IKT i utdanningen Legge til rette for og utforske hvilken betydning nye teknologiske innovasjoner og anvendelser får for utdanningssektoren, blant annet innen Internett og bredbånd Videreutvikle samarbeidet med partene i arbeidslivet, næringslivet og forvaltningen. 1.4 Organiseringen av arbeidet med IKT i utdanningen Til grunn for realiseringen av årsplanen ligger den ordinære ansvars- og oppgavefordelingen mellom departementet og skoleeier (kommuner og fylkeskommuner) slik denne er beskrevet i Innst S nr 135 ( ), jf St. meld. nr 24

7 7 ( ) "Om informasjonsteknologi i utdanningen" og i IKT i norsk utdanning. Plan for Det er lagt opp til at staten og skoleeier sammen tar ansvar. I rundskriv F-120/99 ber departementet skoleeier være seg bevisst sine oppgaver på følgende fire områder: Kompetanseutvikling for lærere innen IKT Utviklingsarbeid og forsøk med IKT Utstyr og infrastruktur Teknisk og pedagogisk støtte- og veiledningsapparat lokalt Følgende aktører er viktige i realiseringen av årsplanen: grunnskoler og videregående skoler lærebedrifter og andre virksomheter i arbeidslivet partene i arbeidslivet universiteter og høgskoler fjernundervisningsinstitusjoner og studieforbund kommuner og fylkeskommuner statlig spesialpedagogisk støttesystem Nasjonalt læremiddelsenter (NLS)/Nasjonalt senter for læring og utvikling Statens utdanningskontorer (SU) Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanningen (ITU) I tillegg til de aktiviteter som settes i gang fra departementets side gjennom årsplanen, vil det foregå aktiviteter i utdanningssystemet som ikke direkte omtales i planen. Eksempler på slike aktiviteter kan være FoU-virksomhet ved ulike læresteder og ved forskningsinstitusjoner, innkjøp av utstyr og IKT-pedagogisk veiledning og kompetanseutvikling i regi av fylkeskommuner og kommuner, og enkelttiltak som gjennomføres av voksenopplæringsinstitusjoner og andre private aktører. Departementet forutsetter imidlertid at institusjoner, organisasjoner og miljøer innen utdanningssektoren innretter sin virksomhet ut fra de prioriteringer som ligger i årsplanen.

8 8 2. IKT som del av viktige satsingsområder i utdanningssektoren Departementets satsing på IKT er todelt: På den ene siden er den knyttet til handlingsplan for IKT i utdanningen, med en rekke konkrete satsingsområder og tiltak. På den andre siden inngår IKT i økende grad som integrert del av øvrige satsinger i utdanningssektoren. Arbeidet med IKT i utdanningen må derfor i større grad enn tidligere ses i sammenheng med øvrige satsinger, særlig: Kompetansereformen Den overordnede målsettingen med kompetansereformen er å bidra til å dekke arbeidslivets, samfunnets og individets behov for kompetanse. Reformen skal omfatte alle voksne i og utenfor arbeidsmarkedet. Den skal realiseres gjennom eksisterende institusjoner på alle nivå i utdanningssystemet og vil bl a ha konsekvenser for innhold, organisering, arbeidsformer, tilrettelegging og vurderingsordninger. Departementet vil i løpet av våren legge fram en handlingsplan for videre arbeid med reformen. Planen vil gjelde for perioden Bruk av IKT og multimedia vil være viktige redskap i gjennomføringen av tiltakene. Det vil bli lagt opp til en tett kobling mellom arbeidet med kompetansereformen og det videre arbeidet med IKT i utdanningen. Kvalitetsutvikling i grunnskolen - Departementet innleder i 2000 en økt satsing på kvalitetsutvikling i grunnskolen. Satsingen vil gjelde for perioden Viktige virkemidler vil være pedagogisk bruk av IKT, kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk. En strategiplan for satsingen er utarbeidet. Planen danner grunnlag for arbeidet lokalt i den enkelte kommune. Selve tildelingen av midler til kvalitetsutvikling vil skje via statens utdanningskontorer, jf rundskriv F-87/99. Prosjektet Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring Prosjektet er et hovedområde for satsing på kvalitetsutvikling i videregående opplæring framover. I prosjektet blir det lagt stor vekt på å se lokalt utviklingsarbeid i sammenheng med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Pedagogisk bruk av IKT vil være en viktig komponent i arbeidet. Midler til satsingen kanaliseres både til utdanningskontorene og til fylkeskommunen. Informasjon om prosjektene gis både ved fylkeskommunene og utdanningskontorene. Fleksibel læring i høgre utdanning Sentralorganet for fjernundervisning (SOFF) skiftet navn til Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF) i desember 1999, og får nytt mandat og styre våren Fleksible læringstilbud som utvikles med støtte av SOFF er nå i overveiende grad Internett-baserte. Midler til utvikling av IKT-baserte læringsmiljø fordeles også gjennom Arbeidsgruppen for digitale læremidler. Det er i tillegg bevilget midler til Norgesuniversitetet til utvikling av en database over etter- og videreutdanningstilbud i høgre utdanning. Uninett og Nordunet 2 - UNINETT er et selskap eid av KUF og har ansvar for drift og vedlikehold av infrastruktur for forskning og utdanning. Videre har UNINETT ansvaret for det såkalte Forskningsnettet. Nordunet2 er et forskingsprogram under Nordisk ministerråd som fokuserer på innovativ bruk av nettverk og nettverksbaserte

9 9 applikasjoner. Forskningsinnsatsen er knyttet til områdene fjernundervisning og livslang læring, telemedisin, digitalt bibliotek og infrastruktur. Internasjonalisering Norge deltar i to programmer innen EU som er aktuelle i denne sammenheng. - Leonardo da Vinci skal utvikle kvalitet og stimulere til nyskaping i yrkesopplæringen og arbeidslivet gjennom samarbeid på tvers av landegrensene. Leonardo da Vinci omfatter en rekke tiltak, og under alle tiltakene er det mulig å søke om særlig støtte til aktiviteter som tar i bruk IKT. Programmet omfatter både videregående opplæring og høgre utdanning. - Innenfor Socrates er det flere satsinger rettet inn mot skoleverket og høgre utdanning. COMENIUS er det mest omfattende og inkluderer skoleutvikling, lærerutdanning og etterutdanning av lærere. MINERVA retter seg mot åpen og fleksibel læring og IKT i utdanningen. Miljøsatsing i grunnskolen og videregående opplæring Nettverk for miljølære som er utviklet for å organisere miljøopplæringen i videregående skole, har kommet langt når det gjelder å utnytte IKT som pedagogisk verktøy. Læremidlene for opplæringen er laget både som papirpermer og på Internett. Den elektroniske møteplassen for Nettverk for miljølære 2 skal gjøre nettverket dynamisk og lett tilgjengelig, og inneholder: databaser hvor skolene kan lagre resultater, muligheter for erfaringsutveksling og kontakt mellom skolene og oversikt over relevant miljøinformasjon. Tilgjengelighet til utdanning for funksjonshemmede Handlingsplan for funksjonshemmede har som målsetting å sikre full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede. Planen uttrykker at det må være en sammenhengende planprosess fra den overordnede, langsiktige samfunnsplanleggingen frem til de konkrete løsningene hvor funksjonshemmedes behov skal være inkludert. Denne tankegangen har fått navnet universell tilrettelegging. For å sikre tilgang til utdanning for funksjonshemmede vektlegger planen i tillegg behovet for individuelle løsninger. IKT utgjør et stort potensiale for å inkludere elever og studenter med funksjonshemninger i nye opplæringstilbud. Det er derfor viktig å bidra til utviklingsarbeid som tar høyde for universell utforming av så vel produktene som av organisering knyttet til bruken av dem. 2 Internettadresse:

10 10 3. Innsatsområder år Pedagogisk tilrettelegging Handlingsplanen setter opp følgende nasjonale utfordringer: Økt fokus på hvordan IKT kan bidra til økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse i undervisning og læring Bred tilgang på lærestoff og utvikling av nye og varierte læringsformer som stimulerer til aktivitet, selvstendighet og samarbeid Økt utnyttelse av nye, IKT-baserte muligheter for samarbeid og utveksling av kunnskap og erfaringer på alle nivåer i utdanningssystemet Økt fokus på hvordan IKT kan bidra til elevers og studenters kritiske tenkning i forhold til bruk av IKT i undervisning og læring og i samfunnet generelt Økt fokus på hvordan en hindrer at det oppstår nye skiller mellom jenters og gutters bruk av IKT I 2000 skal det gjennomføres aktiviteter på følgende tiltak: Statlige satsninger Aktiviteter i 2000 P1: Etablere et nasjonalt - Utrede mål, innhold og organisering av et nasjonalt læringsnett læringsnett - Forberede iverksetting av læringsnettet - Gjennomføre videre drift av Skolenettet 3 - Gi videre støtte til spesielt utvalgte satsinger knyttet til Internett 4 Aktører KUF i samarbeid med Læringssenteret, SOFF, Norsk Forbund for fjernundervisning m fl P2: Nye eksamens- og vurderingsformer - Utvide og videreføre igangsatte forsøk med IKTbaserte eksamens- og vurderingsformer i grunnskole og videregående opplæring - Ta initiativ innen høgre utdanning rettet mot voksnes læring, bl a IKT-basert vurdering av realkompetanse 5 - Gjennom prosjektet "Utprøving av alternative vurderings- og prøveformer i fagopplæring i bedrift" prøve ut bruk av IKT i fagopplæringen - Etablere en arbeidsgruppe som koordinerer og vurderer videre utvikling av arbeidet som gjøres i de ulike prosjektene knyttet til nye eksamens- og vurderingsformer SUE 6 (fra Læringssenteret), universiteter og høgskoler, Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, opplæringsrådene, bransjeorganisasjoner mv 3 Internettadresse: 4 Eksempler på denne type tjenester som har vært støttet over handlingsplanen er: Tunet: Villvinveven: Viking Network: Sarepta ved Norsk romsenter: Kidlink: 5 Se f eks internettadressen 6 Eksamenssekretariatet ved Utdanningskontoret for Oslo og Akershus.

11 11 Generelle tiltak Generelle tiltak Aktiviteter i 2000 Aktører P3: Nettbasert veiledningstjeneste for bruk av IKT i undervisning og læring - Videreføre den nettbaserte veiledningstjenesten 8 på nasjonalt nivå for lærere, instruktører og skoleledere ved Læringssenteret (nå NLS) Læringssenteret P4: Elektroniske læremidler P5: Tiltak rettet mot uønsket og uheldig innhold på Internett 7 - Gi tilskudd til, utvikle og utprøve elektroniske læremidler - Utvikling av elektroniske læremidler for samiske elever 9 - Utvikling av nettbaserte læremidler i finsk/kvensk 10 - Følge opp tiltak for fremmedspråklige elever 11 - Avholde idekonferanse høsten 2000 med relevante aktører som grunnlag for utvikling av strategi på området - Følge opp EUs handlingsplan for uønsket og uheldig innhold på Internett Læringssenteret, Arbeidsgruppen for digitale læremidler (ADL), Sametinget, forlag, programvareutviklere SU Troms 12 Læringssenteret, Datatilsynet, frivillige organisasjoner P6: Etablere elektronisk ressursbank for kvalitetsutvikling i skole og fagopplæring P7: Følge opp arbeidet med gjennomføringen av handlingsplan for spesialpedagogiske læremidler - Videreføre arbeidet med en nasjonal elektronisk ressursbank for kvalitetsutvikling i skole og fagopplæring. Ressursbanken er planlagt med oppstart Fullføre arbeidet med elektroniske læremidler i handlingsplanen for spesialpedagogiske læremidler - Delta i utvikling av ny handlingsplan - Tilrettelegge innhold på Skolenettet for grupper med særskilte behov - Utvikling av en elektronisk tegnordbok - Gjennomføre utviklingstiltak rettet mot elever/studenter med lese- og skrivevansker og hørselshemmede ved høgskolene i Stavanger og Sør- Trøndelag Læringssenteret KUF, Læringssenteret, spesialpedagogiske kompetansesentra, FOUmiljøer, knutepunkter ved universiteter og høgskoler 7 Tiltaket ses i sammenheng med etableringen av Det nasjonale læringsnettet. Dette tiltaket skal også fokusere på den verdimessige forankring ved utvikling av nytt nettinnhold 8 Internettadresse Andre relevante ressurser er YOU-basen, en planlagt veiledningstjeneste for ungdom og yrkesvalg og Kunnskapsnettet (se et nettsted for videregående opplæring. 9 Sametinget driver utvikling av læremidler på samisk. For 2000 har Sametinget et budsjett på 10 mill til læremidler på samisk. Deler av dette går til utvikling av elektroniske læremidler (kap 0206). 10 SU Troms har drevet et utviklingsprosjekt hvor det er utviklet nettbaserte læremidler for undervisning i finsk/kvensk. For småskoletrinnet og 5. trinn er det ferdig utviklet. I andre fase skal tilsvarende læremidler utvikles for resten av mellomtrinnet og ungdomstrinnet. 11 Jf LEXIN, et felles nordisk ordbokprosjekt til bruk i opplæring av fremmedspråklige elever, 12 Gjelder elektroniske læremidler for finsk/kvensk

12 IKT som fag og IKT i fagene Handlingsplanen setter opp følgende nasjonale utfordringer: At samfunnets og den enkeltes behov for generell kompetanse og spisskompetanse innen IKT dekkes Å integrere IKT i opplæringen og i fagene Utvikling av kompetanse på internasjonalt nivå på prioriterte IKT-områder At IKT-utviklingen forankres i de verdier samfunnet ønsker å bygge på. Bred rekruttering til IKT-relaterte fag med fokus på god balanse i rekrutteringen når det gjelder kjønn, geografi og sosial bakgrunn. I 2000 skal det gjennomføres aktiviteter på følgende tiltak: Statlige satsninger Aktiviteter i 2000 F1: Utviklingen av IKT som fag og IKT i fagene utredes - Utrede nasjonale mål for IKT som fag og IKT i fagene. Utredningen skal konkretisere generelle policymål og innretning på videre satsing på området, kartlegge eksisterende IKT-utdanninger og kartlegge arbeidslivets behov for kompetanse på IKT-området Generelle tiltak Aktiviteter i 2000 Aktører F2: IKT i lære- og rammeplaner - Integrere IKT i nye læreplaner og ved revisjon av gamle. Tiltaket skal styrke bruken av IKT i læringsarbeidet og sikre god sammenheng i IKTopplæringen gjennom hele utdanningssystemet Aktører KUF i samarbeid med Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, nasjonale fagråd, Norges Forskningsråd, opplæringsrådene, bransjeorganisasjoner m fl Læringssenteret, Norgesnettrådet, opplæringsrådene F3: Hindre at det oppstår nye skiller i tilgang til og bruk av IKT - Utrede funksjonshemmedes tilgang til IKT - Gjennomføre prosjekt med sikte på bedre rekruttering av jenter til realfag i videregående opplæring. - Overvåke rekruttering av jenter til nye IKT-relaterte kurs i videregående opplæring - Videreføre tiltak for å øke kvinneandelen ved hovedfagsstudier i informatikk gjennom ulike ordninger og informasjonstiltak KUF, Læringssenteret, statlig spesialpedagogisk støttesystem

13 Lærernes 13 kompetanseutvikling Handlingsplanen setter opp følgende nasjonale utfordringer: At lærerstudenter aktivt utnytter IKT i sitt studiearbeid og at lærerutdanningsinstitusjonene integrerer IKT i sin undervisnings- og veiledningspraksis At lærerne får tilbud om kompetanseutvikling knyttet til - grunnleggende bruk av IKT - bruk av IKT som pedagogisk verktøy - IKT integrert i fagene At tilrettelegging for IKT i opplæringen integreres i skoleledernes kompetanseutvikling I 2000 skal det gjennomføres aktiviteter på følgende tiltak: Statlige satsninger Aktiviteter i 2000 L1: IKT i lærerutdanningen - Evaluere bruken av IKT ved lærerutdanningsinstitusjonene - Lærerutdanningsinstitusjonene skal utarbeide planer for bruk av IKT i undervisning og læring - Starte gjennomføring av omstillingsplaner ved lærestedene - Tildele midler til lærerutdanningsinstitusjonene til utviklingsarbeid og kompetanseutvikling - Videreføre tilbud om etter- og videreutdanning innen IKT rettet mot kvinnelige lærere og studenter Aktører KUF, universiteter og høgskoler, ITU, ADL Generelle tiltak Aktiviteter i 2000 Aktører L2: Nettbaserte etterog videreutdanningstilbud samordnes Tilføre spisskompetansemiljøer midler Koordinering av etterspørsel etter etterutdanning gjennom de statlige utdanningskontorene Utvikle etter- og videreutdanningstilbud for lærere KUF i samarbeid med universiteter og høgskoler, SU-kontorene L3: Lokal kompetanseutvikling innen IKT for lærere og skoleledere - Gjennomføre Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen - Integrere kompetanseutvikling i lokale utviklingstiltak i videregående opplæring - Videreføre LUIS (Lederutvikling i skolen) medutvikling av nettbasert lederopplæringstilbud for skoleledere KUF, SU-kontorene, kommuner og fylkeskommuner, universiteter og høgskoler 13 "Lærere" omfatter også instruktører i bedrift.

14 Forsknings- og utviklingsarbeid 14 Handlingsplanen setter opp følgende nasjonale utfordringer: Øke kunnskapen og erfaringene innen IKT i utdanningen på alle nivåer gjennom FoU Følgende aktiviteter skal gjennomføres i 2000: Statlige satsninger Aktiviteter i 2000 FoU1: Morgendagens - Videreføre prosjektet PILOT (Prosjekt Innovasjon i skole Læring, Organisasjon og Teknologi) - Avklare nye delprosjekter i år Aktører KUF, Læringssenteret, SUkontorene 16, kommuner og fylkeskommuner FoU 2: Lokalt utviklingsarbeid FoU 3: Jenters bruk av IKT - Videreføre og styrke lokalt utviklingsarbeid i regi av skoleeier og enkeltskoler, jf for eksempel Kvalitetsutvikling i grunnskolen og prosjekt Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring - Videreføre eksisterende og initiere nye FoUprosjekter SU-kontorene, kommuner og fylkeskommuner, universiteter og høgskoler KUF, SU-kontor, kommuner og fylkeskommuner, universiteter og høgskoler, Læringssenteret Generelle tiltak Aktiviteter i 2000 Aktører FoU4: FoU-arbeid og tiltak på hovedfags- og doktorgradsnivå - Videreføre og utvide virksomheten ved Forskningsog kompetansenettverket for IT i utdanning (ITU) ITU, Læringssenteret, universiteter og høgskoler FoU 5: Fleksible utdannings- og læringsformer FoU 6: IKT og funksjonshemmede FoU 7: IKT i samiske skoler - FoU-arbeid rettet mot fleksible læringsformer - Utrede organisasjonsform for ny institusjon bestående av SRV, NFU og NVI - Etablere rutiner og utarbeide informasjon for å sikre at utviklingsmiljø mottar relevant informasjon om prinsippet om universell tilrettelegging - Legge til rette for sterkere grad av brukermedvirkning i utviklingsprosjekter og andre tiltak - Videreføre og utvikle nettbasert opplæring for samiske elever SOFF, ITU, SU-kontor, universiteter og høgskoler, ny institusjon i voksenopplæringen (SRV, NFU og NVI KUF, Læringssenteret, spesialpedagogiske kompetansesentra, kommuner og fylkeskommuner KUF, SU Nordland, SU Troms, SU Finnmark, universiteter og høgskoler, Sametinget 14 Dette innsatsområdet omfatter også forsøksvirksomhet i skole og opplæring. 15 Aktuelle områder for nye prosjekter kan være knyttet til fagopplæring, særskilte utfordringer i flerkulturelle miljøer i større byer, samspill skole-lokalsamfunn m.v 16 Dette gjelder SU-kontorene i de fylkene som deltar i PILOT

15 Organisatorisk tilrettelegging Handlingsplanen setter opp følgende nasjonale utfordringer: Utvikling av nye organiseringsformer i skole, fagopplæring og høyere som gjør opplæringen mer fleksibel og tilgjengelig for ulike målgrupper. Etablering av gode samarbeidsfora både nasjonalt og internasjonalt knyttet til IKT Følgende aktiviteter skal gjennomføres i 2000: Statlige satsninger Aktiviteter i 2000 O1 Strategi for internasjonalt - Utvikle et strategidokument for internasjonalt IKTsamarbeid IKTsamarbeid i sektoren i utdanningssektoren - Videreføre eksisterende internasjonalt samarbeid 17 Aktører KUF, Læringssenteret, ITU, SIU, universiteter og høgskoler Generelle tiltak Aktiviteter i 2000 Aktører O2: Utvikling og samordning av fleksible og nettbaserte opplæringstilbud på alle nivå - Gjennomføre aktiviteter rettet mot kompetansereformen - Gjennomgå aktuelle miljøer ved universiteter og høgskoler som grunnlag for videre statlig satsing - Evaluere Arbeidsgruppen for digitale læremidler (ADL) - Videreføre tilbudet ved Norsk Nettskole 18 - Etablere database over høgre utdanningstilbud Databasen (Norgesuniversitetet) etableres våren Fordele midler til fjernundervisningsprosjekt i høgre utdanning. Midler til fjernundervisningsprosjekt i høgre utdanning kanaliseres via SOFF KUF, fjernundervisningsinstitusjoner, SOFF, universiteter og høgskoler, ADL, Norgesnettrådet, Universitetsrådet, Høgskolerådet O3: Det etableres møteplasser for IKT i utdanning - Arrangere en bredt anlagt konferanse om utfordringer for IKT i utdanningen KUF, universiteter og høgskoler, næringsliv og forvaltning 17 Eksempler på internasjonalt samarbeid er bl a Nordisk Ministerråd, Det europeiske skolenettet (EUN), REN (Research and Education Network), SITES (Second Information Technology in Education Study) 18 Norsk nettskole gir kompletterende undervisning i norsk, KRL og samfunnsfag for 5. til 10. klasse. Elevene er knyttet til norske vertsklasser på 6 ulike skoler spredt over hele landet. Hoveddelen av elevene er bosatt i utlandet Se Internettadresse

16 Infrastruktur og samarbeid Handlingsplanen setter opp følgende nasjonale utfordringer:: Tilfredsstillende tetthet av utstyr for både elever og lærere og tilrettelegging for brukere med spesielle behov Godt utbygd tilgang til Internett Gode ordninger for drift, vedlikehold og teknisk støtte i utdanningsinstitusjonene Bedre gjensidig utnyttelse av kompetanse og ressurser mellom utdanning og næringsliv Følgende aktiviteter skal gjennomføres i år 2000: Statlige satsninger Aktiviteter i 2000 I1: Fremtidens internett-tjenester i høgre utdanning og forskning bredbåndsutbygging I2: Videreutvikling av partnerskapsordninger mellom utdanning og næringsliv - Følge opp eksisterende tiltak nasjonalt og internasjonalt, bl.a. gjennom Uninett og Nordunet2 - Følge opp interdepartemental utredning om - Følge opp eksisterende aktiviteter, bl.a. bruktmaskinordningen - Utvikle samarbeid med ulike nasjonale og internasjonale aktører innen IKT Aktører KUF, Uninett, Norges Forskningsråd, Nordisk Ministerråd, universiteter og høgskoler KUF, Læringsnettet, bransjeorganisasjoner, NHO, Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, skoler og bedrifter Generelle tiltak Aktiviteter i 2000 Aktører I3: Nasjonale ordninger og avtaler i forhold til driftsutgifter og Internett - Stimulere grunnskoler med ungdomstrinn til bruk av Internett. Kr til alle grunnskoler med ungdomstrinn som en del av arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnskolen Læringssenteret, kommuner og fylkeskommuner, telekomoperatører I4: Nasjonale ordninger og avtale for utstyr programvare og nye tjenester I5: Ordninger med drift, vedlikehold og teknisk støtte - Videreføre eksisterende ordninger med leverandøravtaler 19 - Prøve ut nye løsninger for drift og vedlikehold av nettverk og maskiner - Gjennomføre forsøk med bredbåndsanvendelser Læringssenteret KUF, Læringssenteret, SUkontor, FOU-miljøer, private virksomheter innen IT og telekom 19 NLS har gjort avtaler på vegne av skoleverket om gunstige innkjøpsordninger for maskin- og programvare, se Internettadresse:

17 17 4. Aktiviteter fordelt på tema og ansvarlige aktører 4.1 Oversikt over tiltak med Jenter og IKT Det arbeides aktivt med å øke jenters og kvinners interesse for og bruk av informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT). Flere forskningsprosjekter er gjennomført, og en rekke utviklingsprosjekter i grunnskole og videregående skole er igangsatt, med utprøving av tiltak som sikter mot å endre den skjeve kjønnsfordelingen innen IKT. Tiltak Aktiviteter i 2000 F3: Hindre at det oppstår nye skiller i tilgang til og bruk av IKT - Gjennomføre prosjekt med sikte på bedre rekruttering av jenter til realfag i videregående opplæring. - Overvåke rekruttering av jenter til nye IKT-relaterte kurs i videregående opplæring - Videreføre tiltak for å øke kvinneandelen ved hovedfagsstudier i informatikk gjennom ulike ordninger og informasjonstiltak L1: IKT i lærerutdanningen - Videreføre tilbud om etter- og videreutdanning innen IKT rettet kvinnelige lærere og studenter FoU 3: Jenters bruk av IKT - Videreføre eksisterende og initiere nye FoUprosjekter

18 Fordeling av aktiviteter på sentrale aktører Oversikt over aktuelle tiltak hvor Statens utdanningskontorer kan bli involvert Tiltak Kommentarer L3 Lokal kompetanseutvikling innen IKT for lærere og skoleledere - Kvalitetsutvikling i grunnskolen - Kompetanseutvikling integrert i lokale utviklingstiltak i videregående opplæring - Videreføring av LUIS (Lederutvikling i skolen) FoU 1: Morgendagens skole - Videreføring av prosjektet PILOT - Avklaring av nye delprosjekter i år 2000 FoU 2: Lokalt utviklingsarbeid - Videreføring og styrking av lokalt utviklingsarbeid i regi av enkeltskoler og skoleeier Oversikt over aktuelle tiltak hvor Nasjonalt senter for læring og utvikling 20 (Læringssenteret) kan bli involvert Tiltak P1 Etablere et nasjonalt læringsnett P2 Nye eksamens- og vurderingsformer P3 Nettbasert veiledningstjeneste for bruk av IKT i undervisning og læring P4: Elektroniske læremidler P5 Uheldig og uønsket innhold på Internett P6: Etablere elektronisk ressursbank for kvalitetsutvikling i skole og fagopplæring P7 Følge opp arbeidet med gjennomføringen av handlingsplan for spesialpedagogiske læremidler F2: IKT i lære- og rammeplaner F3 Hindre at det oppstår nye skiller i tilgang til og bruk av IKT FoU 1: Morgendagens skole FoU 4: FOU-arbeid og tiltak på hovedfags- og doktorgradsnivå FoU 6: IKT og funksjonshemmede O1: Strategi for internasjonalt IKT-samarbeid for utdanningssektoren I2: Videreutvikling av partnerskapsordninger mellom utdanning og næringsliv I3: Nasjonale ordninger og avtaler i forhold til driftsutgifter og Internett I4: Nasjonale ordninger og avtaler for utstyr, programvare og nye tjenester I5: Ordninger med drift, vedlikehold og teknisk støtte 20 Læringssenteret opprettes med virkning fra KUF vil i denne forbindelse måtte komme tilbake til den spesifikke oppgaveportefølje for senteret i forbindelse med oppstarten av senteret.

19 19 Oversikt over tiltak hvor kommuner og fylkeskommuner kan bli involvert Tiltak Kommentarer L3 Kompetanseutvikling innen IKT for lærere og Jf Kvalitetsutvikling i grunnskolen skoleledere FoU2: Lokalt utviklingsarbeid Videreføring og styrking av lokalt utviklingsarbeid i regi av skoleeier og enkeltskoler, jf Kvalitetsutvikling i grunnskolen og tilretteleggingsprosjektet i videregående opplæring. Jenter og IKT er et prioritert område i lokalt utviklingsarbeid FoU6: IKT og funksjonshemmede Legge til rette for sterkere grad av brukertilpasning I3: Nasjonale ordninger og avtaler i forhold til Stimulere grunnskoler med ungdomstrinn til bruk av driftsutgifter og Internett Internett Oversikt over tiltak hvor universiteter og høgskoler kan bli involvert Tiltak P2: Nye eksamens- og vurderingsformer P7: Følge opp arbeidet med handlingsplan for spesialpedagogiske læremidler L1: IKT i lærerutdanningen L2: Nettbaserte etter- og videreutdanningstilbud samordnes FoU2: Lokalt utviklingsarbeid FoU3: Jenters bruk av IKT FoU4: FoU-arbeid og tiltak på hovedfags- og doktorgradsnå FoU5: Fleksible utdannings- og læringsformer O1: Strategi for internasjonalt IKT-samarbeid i utdanningssektoren O2: Utvikling og samordning av fleksible og nettbaserte opplæringstilbud på alle nivå I1: Fremtidens Internett-tjenester i høgre utdanning og forskning L3 Kompetanseutvikling innen IKT for lærere og skoleledere

20 20 5. Økonomi Midlene til IKT i utdanning er fordelt på flere kapitler i statsbudsjettet. Hovedbevilgningen til oppfølging av handlingsplanen gis på kap 249. Denne bevilgningen er på 114 mill kroner for I tillegg bevilges det betydelige midler over andre kapitler. Dette er stort sett midler som inngår i større prosjekter hvor IKT i utdanningen er ett av flere satsingsområder. Nedenfor gis en oversikt over fordelingen av midler på kap 249. For noen tiltak er det ikke avgjort hvor stor tildeling disse skal få. Tabellen som viser fordelingen av midler på kap 249 kan derfor ikke leses i detalj opp mot oversikten i kap 3 i årsplanen. I tillegg gjøres det henvisninger til sentrale IKT tiltak som omtales i denne planen, og som finansieres over andre kapitler. Kap 249 Oppfølging av handlingsplanen Fordelingen er som følger: Område 1999 (mill.) Sum 2000 (mill.) Pedagogisk tilrettelegging Nasjonalt læringsnett Elektroniske læremidler Øvrige aktiviteter, herunder: IKT og funksjonshemmede Jenter og IKT Samiske tiltak IKT som fag og IKT i fagene 21 12,3 27, ,0 6,0 FoU Morgendagens skole (inkl. PILOT) Forskning og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) 17,9 55,0 15,5 Øvrige aktiviteter, herunder: 25,5 Lokalt og regionalt utviklingsarbeid i kommuner og fylkeskommuner 22 Veiledning og oppfølging i regi av utdanningskontorene FoU i voksenopplæring Kompetanseutvikling for lærere 23 Organisering 2,0 5,0 Infrastruktur 0,2 20,2 Bruk av Internett på skoler med 13,0 ungdomstrinn Programvareavtaler, brukt utstyr Nye driftsordninger 7,2 Administrasjon 1,9 3,0 Til disposisjon 2,0 3,3 TOTALT 39,2 114,0 14,0 21 Dette er eget innsatsområde i handlingsplanen. 22 Midlene til regionalt utviklingsarbeid er fordelt via de statlige utdanningskontorene etter en egen nøkkel. 13 mill kr er fordelt til grunnskolen og 7 mill kr til videregående opplæring. 23 Kommer i tillegg til 45 mill kroner som omtales under kap 228

21 21 Kap Grunnskolen Over kap 228 er det satt av 45 mill kroner til kompetanseutvikling for bruk av IKT i opplæringen med særlig vekt på ungdomstrinnet. Utdanningskontorene fordeler midlene til kommunene på grunnlag av en samlet plan for den enkelte skoleeier. Midlene tildeles alle skoleiere etter en nøkkel, jf rundskriv F-87-99, under forutsetning av at tiltakene godkjennes av statens utdanningskontor. Tiltaket er del av en større satsing på kvalitetsutvikling i grunnskolen 24. Kap 238 Videregående opplæring Det er samlet satt av opp mot 40 mill kr til kompetanseutvikling og utviklingsprosjekter der IKT inngår som en vesentlig komponent. Disse midlene går bl.a. til prosjektene PILOT, differensiering og tilrettelegging, Nettverk for miljølære og IKT og eksamen. Kap 281 Høgre utdanning Det er satt av kr 30 mill til utvikling av IKT i lærerutdanningen. Dette vil bli organisert som eget prosjekt, jf St prp nr 1 ( ). Universitets- og høgskoleavdelingen utarbeider et rundskriv om den konkrete fordeling av midlene i dette prosjektet. Midler under Kompetansereformen - Kompetanseutviklingsprogrammet I 2000 har programmet for utvikling av markedet for etter- og videreutdanning et budsjett på 50 mill kr. Innenfor rammene av programmet vil det i 2000 prioriteres prosjekter som bidrar til: - Utvikling av nye læringsformer og metoder for etter- og videreutdanning - At etter- og videreutdanning i større grad kan skje på arbeidsplassen - Utvikling av metoder for kostnads- og læringseffektiv kompetanseutvikling gjennom bl a økt integrering av IKT og multimedia - Å gjøre opplæring på grunnskolens nivå og videregående opplærings nivå mer tilgjengelig for voksne. Grunnskoleopplæring for voksne Til grunnskoleopplæring for voksne er det satt av 10 mill kr i 2000 til kartlegging og igangsetting av forsøk med grunnskoleopplæring for voksne. Det vil bli prøvd ut fleksible opplæringsformer som er bedre tilpasset de personer som vil benytte retten til grunnskoleopplæring. Videregående opplæring tilpasset voksnes behov Når det gjelder videregående opplæring for voksne er det satt av 10 mill kr i 2000 til utvikling av undervisningsmodeller i videregående opplæring tilpasset voksnes behov. Midlene forutsettes brukt til utvikling av modeller for fleksible tilbud om videregående opplæring som faglig, pedagogisk og organisatorisk er tilpasset brukernes behov. 24 I tillegg tildeles det midler til utviklingsprosjekter der IKT inngår.

22 22 Kurs i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner Det er i år også bevilget 10 mill kr for å øke det statlige tilskuddet til kurs i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner for voksne. Dette skal primært gå til å redusere egenandelen for deltakerne.