MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG. RÅDHUSET Gruppemøter: AP og SV kl ØVRIGE: kl (Lite møterom 2. etg.) Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/13 2/13 3/13 4/13 5/13 6/13 7/13 8/13 ORIENTERINGER REFERATER DELEGERTE SAKER SKILTPLAN DOKKA TETTSTED - LEGGES UT TIL HØRING (Skiltplan ettersendes) FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA AVLØPSANLEGG SOM IKKE OVERSTIGER 50 PE PLANPROGRAM FOR OMSORGSBOLIGER FOR DEMENTE PÅ ØYGARDSJORDET SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV VESTRUM GNR. 5 BNR. 2 OG LODD I NORDSINNI SAMEIE VEST (NORDSINNI SAMDRIFTSSKOG) I NORDRE LAND GNR. 38 BNR. 2, 23 OG GNR. 127 BNR. 15, 46 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHETEN

2 9/13 10/13 11/13 12/13 SØKNAD OM FERDIGATTEST FOR JEVNAKERVEGEN 26 A OG FORHÅNDSVARSEL OM ILEGGING AV OVERTREDELSESGEBYR SØKNAD FRA STATSKOG SF OM DISPENSASJON OG FRADELING AV FESTEGRUNN FRA GNR. 148, BNR. 1 TIL VEG, PARKERING OG FLYTEBRYGGE SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV PUNKTFESTE FOR BÅTHUS, RØSSJØROMPA, GNR. 148, BNR. 1, STATSKOG SF SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR TONLIA TOMTEOMRÅDE, INNREDNING AV UTLEIELEILIGHET I GARASJELOFT NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. januar Marit Midthaugen Rønningen leder

3 Lnr.: 495/13 Arkivsaksnr.: 13/126 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Bergfoss 2. Felles landbrukskontor Gjøvikregionen status forstudie 3. Endring reguleringsplan Gjefle Skog massetak 4. Midlertidig dispensasjon fra reguleringsplanen Gjefle massetak. NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. januar Geir Steinar Loeng Kommunalsjef Vigdis Hagenborg

4 Lnr.: 15848/12 Arkivsaksnr.: 12/3248 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER Administrasjonens innstilling: 1. Brev dat fra Fylkesmannen i Oppland vedtak i klagesak dispensasjon til fradeling av tomt til fritidsformål gnr. 12 bnr. 25 Nordre Land. 2. Brev dat fra Fylkesmannen i Oppland vedtak i klagesak dispensasjon for permanent plassering av brakke på gnr. 70 bnr. 60 i Nordre Land kommune klager: Arnfinn Eng. 3. Brev dat fra Fylkesmannen i Oppland vurdering av driftsenheten gnr. 38 bnr. 2, 23 og gnr. 127 bnr. 15, 46 Nordre Land. 4. Brev dat fra Fylkesmannen i Oppland vurdering av driftsenhet gnr. 93/16 og gnr. 103/4 m.fl. NORDRE LAND KOMMUNE, den 20. desember Geir Steinar Loeng Kommunalsjef Vigdis Hagenborg

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Lnr.: 504/13 Arkivsaksnr.: 13/129 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 12/ DS 370/12 PLNÆ//SOF GNR. 102/11 Jarle Christian Gjerdalen Søknad innvilget JARLE CHRISTIAN GJERDALEN, FRADELING AV TOMT 3, FJELLOLIA SØR, GNR. 102, BNR. 11, SØKNAD INNVILGET 12/ DS 371/12 PLNÆ//SOF GNR. 130/1 Marit Mæhlum Lier Søknad innvilget MARIT MÆHLUM LIER, FRADELING AV FESTETOMTEN GNR. 130, BNR. 1, FNR. 1, SØKNAD INNVILGET 12/ DS 372/12 TDEI//FIJ GNR. 37/38,39 Geir Steinar Loeng Søknad innvilget GNR. 37 BNR. 38,39 I NORDRE LAND. SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE 11/ DS 373/12 PLNÆ//SOF GNR. 73/102 SWECO NORGE AS Søknad innvilget SWECO NORGE AS, GODKJENNING AV ENDRING AV ANSVARSRETT, NYBYGG FRITIDSBOLIG, GNR. 73, BNR / DS 374/12 TDEI//FIJ GNR. 66/349 Sidsel Emilie Paulsen Søknad innvilget GNR. 66 BNR. 349 I NORDRE LAND. SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE 12/ DS 375/12 TDEI//FIJ GNR. 66/416 Erik Pettersen Søknad innvilget GNR. 66 BNR. 416 I NORDRE LAND. SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE 12/ DS 376/12 PLNÆ//HAH GNR. 84/111 Oppland Bygg & Anlegg AS Søknad innvilget

20 GNR. 84, BNR. 111, I NORDRE LAND KOMMUNE - FERDIGATTEST TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR INNBYGGING AV OVERBYGD TERRASSE 12/ DS 377/12 PLNÆ//HAH GNR. 70/150 Oppland Bygg&Anlegg AS Søknad innvilget GNR. 70 BNR. 150 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR INNBYGGING AV OVERBYGD TERRASSE 12/ DS 378/12 PLNÆ//HAH GNR. 84/1 Knut og Kaspers hytteservice AS Søknad innvilget GNR. 84 BNR. 1 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST FOR OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 12/ DS 379/12 PLNÆ//HAH GNR. 121/122 RAM arkitektur as Søknad innvilget GNR. 121, BNR IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR DELER AV TILTAKET VED OPPFØRING AV TILBYGG OG OMBYGGING - FURULUND BARNEHAGE 12/ DS 380/12 PLNÆ//HAH GNR. 121/70 Øyvind Thorstensen Søknad innvilget GNR. 121 BNR. 70 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL GARASJE 12/ DS 381/12 PLNÆ//HAH GNR. 123/1 Nordre Land kommune TDE Søknad innvilget GNR.123 BNR.1 I NORDRE LAND - SØKNAD OM DISPENSASJON FRÅ TEK ØYGARDSJORDET BARNEHAGE 12/ DS 382/12 PLNÆ//HAH GNR. 83/18 Kjetil Koll Søknad innvilget GNR.83 BNR.18 I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPARBEIDING AV VA-ANLEGG 12/ DS 383/12 PLNÆ//HAH GNR. 121/180 Ole Jonny Kalstad Søknad innvilget GNR. 121 BNR. 180 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV TILBYGG 12/ DS 384/12 PLNÆ//OLD GNR. 21/1 Kistefos Træsliberi AS Søknad innvilget GNR.21 BNR.1 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV CA. 0,6 DEKAR UBEBYGD AREAL FRA GNR. 21 BNR. 1 I N. LAND TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIEND. GNR. 21 BNR. 1 FNR. 4 I N. LAND 11/ DS 385/12 PLNÆ//JSL GNR. 70/150 Oppland Bygg & Anlegg AS Søknad innvilget

21 GNR.70 BNR.150 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST FOR OPPFØRING AV ANNEKS 12/ DS 386/12 PLNÆ//SOF GNR. 124/127 Sven-Erik Henriksrud Søknad innvilget SVEIN-ERIK HENRIKSRUD, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TAKOVERBYGG OVER VERANDA PÅ BOLIG, GNR. 124, BNR / DS 387/12 PLNÆ//HAH GNR. 83/194 Oppland Bygg & Anlegg AS Søknad innvilget GNR. 83 BNR. 194 I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 12/ DS 388/12 PLNÆ//SOF GNR. 102/11 Jarle Christian Gjerdalen Søknad innvilget JARLE CHRISTIAN GJERDALEN, FRADELING AV TOMT 10, FJELLOLIA SØR, GNR. 102, BNR. 11, SØKNAD INNVILGET 12/ DS 389/12 PLNÆ//SOF GNR. 84/1 Ola Torgunsbøen Søknad innvilget FRADELING AV TOMT OT1 FRA GNR. 84, BNR 1, OLA TORGUNSBØEN, SØKNAD INNVILGET 12/ DS 390/12 PLNÆ//HAH GNR. 141/8 Artic Arkitekter AS Søknad innvilget GNR. 141 BNR. 8 I NORDRE LAND - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL VÅNINGSHUS 12/ DS 391/12 PLNÆ//HAH GNR. 66/206 Berg Laftebygg AS Søknad innvilget GNR. 66 BNR. 206 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV ANNEKS 12/ DS 392/12 PLNÆ//HAH GNR. 121/122 RAM ARKITEKTUR AS Søknad innvilget GNR. 121, BNR IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR RESTERENDE ARBEIDER FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL FURULUND BARNEHAGE 12/ DS 393/12 PLNÆ//MEG GNR. 70/6 Bjørg og Gunvald Bratlien Søknad innvilget GNR.70 BNR.6 I NORDRE LAND - FORPAKTNINGSKONTRAKT BORTFORPAKTER: BJØRG OG GUNVALD BRATLIEN - FORPAKTER: RUNE BRATLIEN 12/ DS 394/12 PLNÆ//HAH GNR. 123/151 Nordbohus HVL Søknad innvilget

22 GNR. 123 BNR. 151 I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV 2 STK. TOMANNSBOLIGER OG GARASJER 10/ DS 2/13 PLNÆ//JSL GNR. 80/92 Kjell Erik Hatterud Søknad innvilget GNR.80 BNR.92 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG OG UTHUS 12/ DS 3/13 PLNÆ//SOF GNR. 37/7 Kåre Thomas Stensrud Søknad innvilget FRADELING AV FESTETOMTEN GNR. 36, BNR. 4, FNR. 1, KÅRE THOMAS STENSRUD, SØKNAD INNVILGET 12/ DS 5/13 PLNÆ//HAH GNR. 73/2 Tor Harald Walhovd Søknad innvilget GNR. 73 BNR. 2 I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR RIVING AV STABBUR 10/ DS 6/13 PLNÆ//JSL GNR. 86/-Ø8 Oppland Bygg og Anlegg as Søknad innvilget GNR. 86 GNR. 35 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 10/ DS 7/13 PLNÆ//SOF GNR. 124/301 Anne Lene og Andrè Rognerud Klaseie Søknad innvilget GNR. 124 BNR. 301 I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV BOLIG - NY VURDERING AV BRUKSAREAL 12/ DS 8/13 PLNÆ//HAH GNR. 93/1,2 Tor Harald Walhovd Søknad innvilget GNR. 93 BNR. 1 OG 2 I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV RETAURET STABBUR ETTER RIVING 12/ DS 11/13 PLNÆ//HAH GNR. 126/6 Gullborg Østby Søknad innvilget GNR. 126 BNR. 6 I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG 12/ DS 13/13 PLNÆ//HAH GNR. 73/126 Ronny Nordli Søknad innvilget GNR. 73 BNR. 126 I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILLATELSE I ETT TRINN FOR OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 13/ DS / PLNÆ//HAH GNR. 88/171 Oppland Bygg & Anlegg AS

23 MIDLERTIDIG/FORELØPIG SVARBREV - GNR.88 BNR.171, R6 STORSLÅTTE I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. januar Geir Steinar Loeng Kommunalsjef Vigdis Hagenborg

24 Lnr.: 552/13 Arkivsaksnr.: 13/146 Arkivnøkkel.: Q14 Saksbehandler: AER Utskrift til: SKILTPLAN DOKKA TETTSTED - LEGGES UT TIL HØRING Sammendrag: Det er et stort behov for å få oversikt over alle skilt i Nordre Land kommune og få vedtatt disse. Arbeidet startes dermed opp med å etablere en egen skiltplan for Dokka tettsted som skal legges ut på høring. Skiltplanen sendes spesielt til Statens vegvesen, Vestoppland politikammer og Oppland fylkeskommune for uttalelse. Vedlegg: Skiltplan. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Vi har i flere år vært klar over at vi ikke har hatt oversikt over hvilke trafikkskilt i Nordre Land kommune som formelt er vedtatte trafikkskilt. Det har derfor vært en målsetting at vi i Dokka tettsted skal skaffe oss oversikt over trafikkskiltene og registrert disse i en skiltplan slik at trafikkskiltene skal bli vedtatt i en skiltplan. Vurdering: I løpet av 2012 har det vært gjort et omfattende arbeid i kartlegging og vurdering av trafikkskiltene i Dokka tettsted. Det har blitt byttet ut slitte skilter og kontrollert at skiltene er satt opp riktig i henhold til Statens Vegvesens Håndbok 050 Trafikkskilt. Arbeidet med å bytte ut gamle skilt og tilpasse nye skilt er ikke sluttført, men vil bli avsluttet våren 2013 i henhold til vedtatt skiltplan. Håndbok 050 består av tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming av offentlige trafikkskilt (skiltnormal). I Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) står det i 2 pkt.1 Offentlige trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal er gyldig bare når de er plassert etter vedtak av vedkommende myndighet. Offentlige trafikkskilt gjelder etter sitt innhold fra det øyeblikk de er satt opp og avdekket. Skiltmyndigheten er de myndigheter som har hjemmel til å sette opp og ta ned offentlige trafikkskilt. Skiltmyndigheten er fastsatt i skiltforskriften med hjemmel i vegtrafikkloven 5.

25 Viser til Håndbok 050 punkt for å finne oversikt over skiltmyndighetene, som der er vist i figur Dette begrenser kommunens skiltmyndighet og det blir derfor viktig i høringen å involvere statens vegvesen og politiet slik at de kan bekrefte at eksisterende skilt under deres myndighet er vedtatt og eventuelt etablering av nye skilt blir vedtatt av rett myndighet. Skiltplan vedlegges som et kart som viser type skilt og plassering av disse langs kommunal veg. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. Skiltplanen legges ut til høring i seks uker fra 1. februar. 2. Skiltplanen sendes Statens vegvesen, Vestoppland politikammer og Oppland fylkeskommune for uttalelse. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. januar Geir Steinar Loeng Kommunalsjef Arne Edgar Rosenberg

26 Lnr.: 483/13 Arkivsaksnr.: 13/116 Arkivnøkkel.: M50 Saksbehandler: FIJ Utskrift til: FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA AVLØPSANLEGG SOM IKKE OVERSTIGER 50 pe. Sammendrag: Nordre Land kommune har bestemt seg for å sette et større fokus på vann og avløpssituasjonen (VA) i spredt bebyggelse. For å sikre en lik og rettferdig behandling av alle kommunens innbyggere i forbindelse med utslippssøknader og kommende kontroller av anlegg, er det derfor av stor betydning at vi får på plass en lokal forskrift som er tilpasset NLK og de forholdene som er her. Flere av våre nabokommuner har egne lokale forskrifter, og syntes dette gir dem et mye bedre arbeidsredskap enn den mer generelle forurensningsforskriften. Rådmannen vil derfor anbefale at vedlagte forslag til lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe legges ut til høring i tidsrommet , og at forskriften legges fram for kommunestyret til endelig vedtak i møtet Vedlegg: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I Nordre Land kommune har vi p.d.d. ca private avløpsanlegg bestående av boligeiendommer og fritidseiendommer. I tillegg til de anleggene det ikke er blitt søkt om (som vi ikke kjenner til), men som vi vet finnes. Nordre Land kommune har ikke hatt noen lokal forskrift som tar hensyn til de lokale forholdene vi har i kommunen.

27 Dette har ført til at NLK har måttet forholde seg til den sentrale forurensningsforskriften som er mer generell, i forbindelse med utslippssøknader, ulovlige utslipp, oppfølgning av pålegg og generell opprydding i spredt avløp i kommunen. Nordre Land kommune har bestemt seg for å sette fokus på vann og avløpssituasjonen i kommunen, og det ble i 2012 opprettet ei 50 % stilling for å kunne kontrollere denne. En lokal forskrift som er klar og konkret slik at vi får minst mulig «gråsoner» som kan tolkes forskjellig er i andre kommuner vurdert som en forutsetning for størst mulig oppnåelse av «likebehandling» og vil samtidig være en hjelp i utøvelse av kontrollmyndighetsarbeidet. Dette forslaget til lokal forskrift er i tråd med de lokale forskriftene til våre nabokommuner, noe som også vil medvirke til en noen lunde lik saksbehandling i de respektive kommunene. Vurdering: Rådmannen vurderer en lokal forskrift til å være til stor hjelp får alle involverte parter. Det vil si eiere av eiendommer med eksisterende utslipp, de som skal søke om utslipp, naboer til eiendommer med utslipp og NLK som er kontrollmyndighet. Denne lokale forskriften er mer konkret og derfor lettere og forholde seg til, noe som forhåpentlig vil føre til en bedre og mer rettferdig saksbehandling enn den sentrale forurensningsforskriften. Den er også et viktig verktøy i den oppryddingsjobben som vi nå skal i gang med innen spredt avløp i NLK. Som nevn i saksopplysningene så har vi ca private avløpsanlegg i kommunen. Med et så stort antall private avløpsanlegg er det av stor betydning for miljøet at disse fungerer best mulig. I første omgang er vårt mål med denne oppryddinga og registrere anlegg som ikke fungerer, slik at vi kan utstede pålegg om utbedring, og ikke minst følge det opp disse sakene. Det er også av stor betydning at vi får registrert alle de anleggene som vi vet finnes, men som det ikke er søkt om. Erfaringer fra nabokommunene tilsier at det er av stor viktighet for denne jobben at lokale forskrifter som er tilpasset kommunen er på plass. Det åpner også opp for muligheten for å legge inn egne bestemmelser for spesielt sårbare områder. Det er ikke vurdert nødvendig i dette forslaget, men kan bli aktuelt i fremtiden. Det gir også en økt forståelsen fra de som blir pålagt utbedringer dersom forskriftene er klare og lett forståelige. Jeg vil derfor anbefale at hovedutvalget legger ut forslaget til forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke oversiger 50 pe til høring i tidsrommet , slik at forskriften kan legges fram for kommunestyret i møtet

28 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalget for landbruk, miljø og teknisk til å legge saken for kommunestyret med slikt vedtak: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe i Nordre Land kommune vedtas. NORDRE LAND KOMMUNE, den Geir Steinar Loeng Kommunalsjef Finn Jørgensen Saksbehandler

29 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre i sak./13 med hjemmel i forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal sikre rettferdig og forutsigbar saksbehandling i forbindelse med utslipp fra mindre avløpsanlegg. Den skal sette krav til tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. Denne lokale forskriften erstatter kravene i forurensingsforskriften 12-7 til Virkeområde Forskriften gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personenheter (pe) pr. anlegg. Gjelder også for utslipp av svartvann selv om det ikke er innlagt vann. Unntatt fra forskriftens virkeområde: Bebyggelse der avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven 27-2 og 27-4, samt områder med godkjent vann- og avløpsplan eller tilsvarende. For anlegg som bare slipper ut gråvann, gjelder forskrifta bare dersom det er innlagt vann. I regulerte områder og områder med grupper av fritidsbebyggelse i et antall av 7 eller mer, med innbyrdes avstand mellom hver boenhet inntil 100 m kreves vann- og avløpsplan (VA-plan) før det gis utslippstillatelse. VA-plan skal lages av et firma med høy faglig kompetanse innen planlegging av mindre avløpsanlegg. 3. Definisjoner Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett. Gråvann: Avløp fra vask, dusj, badekar med mer (ikke wc-avløp). Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over 5 døgn, BOF 5, på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. Hydraulisk kapasitet: Mengde vann som kan strømme gjennom jord. Infiltrasjonskapasitet: Mengde avløpsvann som kan infiltreres. Egenskap som rensemedium: Evne til å holde tilbake forurensning. Kjørbar vei: Viser til forskrift om tømming av slamavskiller osv. for Nordre Land kommune. Årssikker vannføring: Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt.

30 Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsvann. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for andre typer av anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern). Utslipp: som utslipp regnes også avløp ført til tett tank. Innlagt vann: vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller liknende som gjennom ledning eller slange er ført innomhus. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank/beholder over 40 liter (innvendig eller utvendig) eller liknende og som ledes ut av bygningen til grunnen eller oppsamlingstank. ADK-1 kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. Godt tilrettelagt for infiltrasjon: Mer enn 100 m til nærmeste drikkevannskilde og en synkehastighet på over 2 m/døgn. 4. Krav til renseeffekt Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier: Parameter Maksimum utløpskonsentrasjon Tilsvarende prosent rensegrad (sentral forskrift) Total fosfor (Tot P) < 1,0 mg/l 90 % Organisk stoff (BOF 5 ) < 20 mg/l 90 % 5. Dokumentasjon av renseeffekt For å dokumentere at maksimum utløpskonsentrasjon ikke overstiges, må det etableres et prøvetakingssted der prøver av avløpsvannet fra avløpsanlegget kan tas. Unntatt er infiltrasjonsanlegg og jordhauganlegg, der kravet om prøvetaking avgjøres i hvert enkelt tilfelle av forurensningsmyndigheten. Eier skal ved anmodning fra kommunen dokumentere at utslippsvannet tilfredsstiller kravene i 7 ved prøvetaking og analyse av utslippsvannet. Prøvetakingen skal være representativ og skal tas av kommunen eller den kommunen bemyndiger, og prøvene skal analyseres av et laboratorium som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoden for total fosfor skal følge NS-EN-ISO-6878 og analysemetoden for BOF 5 skal følge NS-EN eller NS-EN Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med disse analysemetodene benyttes. Kostnadene for prøvetaking og analyser belastes anleggseier. Kommunen skal ha adgang til avløpsanleggene for inspeksjon og prøvetaking. 6. Krav til renseløsninger Krav til renseløsninger nedenunder er kun angitt for de renseløsninger som er vanligst i Nordre Land kommune. Andre anleggstyper vil bli vurdert med utgangspunkt i de krav som stilles i denne forskrift. 1. Utslippet skal så fremt forholdene tilsier det, infiltreres i stedlige jordmasser. Slamavskiller dimensjoneres i samsvar med VA-miljøblad nr Der grunnforholdene ikke tillater infiltrasjon av avløpsvann, skal det vurderes andre

31 løsninger. Hvis hinderet for infiltrasjon ikke er grunnforhold, men brukerinteresser skal det vurderes fellesanlegg (for drikkevann eller avløp). Lukket tank kan tillates kun i spesielle tilfeller og når det er dokumentert at andre løsninger ikke kan benyttes. Biologisk toalett, forbrenningstoaletter og utedo er gode løsninger med hensyn til miljø og tillates i alle tilfeller. 3. Kommunen kan kreve boliger og annen virksomhet med innlagt vann tilknyttet offentlig avløpsledning eller private fellesledninger i henhold til pbl 27-2 og Renseløsninger godkjent for fritidsbebyggelse og boliger Ulike avløpsløsninger er satt opp og prioritert slik at det er enkelt å finne hvilke løsninger som kan brukes ved den enkelte eiendom. For fritidsboliger uten innlagt strøm tillates ikke toalettløsninger som er vannavhengige. I enkelttilfeller kan kommunen åpne for å fravike oversikten, dersom det kan gis god dokumentasjon på at avvikende løsning er best. Tillatte anleggstyper i prioritert rekkefølge: Samtlige anleggstyper skal dimensjoneres og prosjekteres etter VA-miljøblad. 1. Infiltrasjon i grunn: Tradisjonelt anlegg med slamavskiller og etterfølgende infiltrasjonsgrøft/basseng i stedegne løsmasser. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere en eventuell vannoppstuvning i anlegget der det er mulig. Anlegget skal utformes i henhold til VAmiljøblad nr. 59. Anlegget skal kontrolleres av slamtømmer hver gang anlegget tømmes. Mangler og feil som avdekkes skal utbedres innen gitt frist og må skiftes/fornyes når det er tett (levetid på ca. 20 år). 2. Jordhauginfiltrasjonsanlegg: Når grunnforholdene ikke er gode nok for naturlig infiltrasjon skal jordhauginfiltrasjonsanlegg vurderes. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget. Anlegget skal ha støtbelastning og trykkfordeling når det er dimensjonert for over 10 pe. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr. 59. Anlegget skal kontrolleres av slamtømmer hver gang anlegget tømmes. Mangler og feil som avdekkes skal utbedres innen gitt frist og må skiftes/fornyes når det er tett (levetid på ca. 20 år). 3. Våtmarksfilter: Slamavskiller skal benyttes før våtmarksfilter. Våtmarksfilter skal ha forfilter med støtbelastning og bassenget skal ha tett membran. Det skal foreligge serviceavtale for drift av anlegget og det skal leveres årlig rapport til kommunen innen 15. februar. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr Minirenseanlegg: I de tilfeller der minirenseanlegg tillates skal det ha etterpoleringsløsning med hensyn på bakteriefjerning. Det er ikke tillatt å tilsette klor i etterpoleringsløsninger. Det skal leveres årlig rapport til kommunen. Minirenseanlegg skal være godkjent i henhold til NS-EN , med dokumentasjon på at rensekravene er oppfylt. Minirenseanlegg kan være både biologisk og kjemisk og det skal være mulig å måle kvaliteten av utslippet fra anlegget. Det skal foreligge serviceavtale med leverandør av anlegget eller med representant for denne som har inngående kjennskap til aktuelt anlegg. 5. Biologisk toalett og forbrenningstoalett: Når naboer blir berørt på en uheldig måte av forurensingen fra avløpsanlegg skal det etableres felles vannforsyning, eller felles avløpsanlegg. Dersom ingen av disse alternativene er ønskelige/mulige er biologisk toalett den alternative løsningen. Biologisk

32 toalett, utedo eller forbrenningstoalett er en god løsning i alle tilfeller og anbefales. Biologisk toalett kombineres med gråvannsutslipp. 6. Biologiske filtre for gråvann (gråvannsrenseanlegg): Består av slamavskiller, pumpekum og biologisk filterkum. Slamavskilt avløpsvann fordeles og strømmer gjennom filtermaterialet og dreneres i bunn av kummen. Forurensningskomponenter i avløpsvannet blir holdt tilbake mekanisk- og nedbrutt biologisk i filteret. Rensa avløpsvann blir infiltrert i grunnen eller leda til egnet resipient. Anlegget skal utformes i henhold til VA-miljøblad nr Tett tank: Det tillates i utgangspunktet ikke tett tank for hverken svart eller gråvann. Alle andre teknisk mulige løsninger skal være utprøvd før søknad om tett tank utarbeides. Kommunen vil vurdere å tillate tett tank i spesielle tilfeller. Ved bruk av tett tank skal det benyttes vannsparende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende. Tanken skal ha alarm for høy vannstand. Tanken kan trykkprøves til 0,1-0,2 bar ved tømming. Tanken skal være på min 6 m 3 dersom alt det sanitære vannet går dit. Dersom det er kun svartvann (toalett) er kravet 3 m³. Ved søknad om tett tank kreves egen begrunnelse og dokumentasjon for hvorfor en ikke kan benytte andre løsninger. Nye anleggstyper: Kommunen vil også vurdere søknader om nye anleggstyper. Kommunen kan stille krav om særlig oppfølging, herunder jevnlig prøvetaking. Kun utslipp av gråvann: Ved kun utslipp av gråvann skal det benyttes enten infiltrasjonsanlegg eller biologisk filter. 8. Krav til prosjektering og utførelse. 1. Renseanlegget skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytral fagkyndig. 2. Renseanlegget skal dimensjoneres og bygges slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. 3. Infiltrasjon i grunnen skal alltid vurderes som renseløsning, og det skal sjekkes om grunnforholdene ligger til rette for det. 4. Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg med infiltrasjon i grunn (infiltrasjonsanlegg og jordhauganlegg mv.) skal det utføres grunnundersøkelser for å vurdere infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Avstand til drikkevannkilder, overflatevann, ledningstraséer og grunnvann/fjell/tette lag skal være vurdert.

33 5. Avstanden fra kjørbar helårsvei til slamavskillere/tette tanker bør ikke overstige 20 meter, og det skal heller ikke være en høydeforskjell på mer en 5 meter. Krav til kompetanse for ansvarlig prosjekterende og utførende. 1. Prosjektering skal utføres av foretak med nødvendig VA-teknisk og geohydrologisk kompetanse, samt erfaring fra prosjektering av mindre avløpsanlegg. 2. Utførende for alle typer anlegg skal ha minimum ADK-1 kurs og dokumentert erfaring innen bygging av mindre avløpsanlegg og/eller kurset «Bygging og prosjektering av mindre avløpsanlegg» på Norsk Rørsenter. 3. Prosjektering når anlegg er «godt tilrettelagt for infiltrasjon» (se def. 3) kreves det kurset «Bygging og prosjektering av mindre avløpsanlegg» på Norsk Rørsenter og dokumentert erfaring. 9. Tilsyn/tømming. Eieren av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i lokal forskrift samt leverandørenes krav følges. Kumlokk skal alltid være utildekket og lett tilgjengelig for inspeksjon slik at kontroll av anlegget kan utføres. Det skal være kjørbar helårsvei dimensjonert for tyngre kjøretøy helt frem til min. 20 meter fra tømmepunkt. Se for øvrig lokal forskrift om tømming av slamavskiller osv. Kommunen fører tilsyn med at denne forskrift følges. Kommunen har anledning til å drive tilsyn av anlegg, både i anleggs- og driftsfasen i henhold til plan- og bygningsloven. 10. Utslippssted. Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres i henhold til følgende alternativer: a) Utslipp til grunnen i stedegne løsmasser. b) Utslipp til innsjø, minimum 2 meter under laveste vannstand. c) Utslipp til elv/bekk med årssikker vannføring (dykket utløp). d) Utslipp til landbruksdrenering som ledes til elv/bekk med årssikker vannføring. Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann. 11. Lukt. Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, driftes og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.

34 12. Søknad om utslippstillatelse. Søknaden skal utarbeides på kommunens eget søknadsskjema, som fås ved henvendelse kommunen eller via kommunens nettside: Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann skal den ansvarlige sørge for at: 1) Det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder: a. den ansvarliges navn og adresse, b. om utslippet skal etableres og drives i samsvar med standardkravene i denne forskriften, eller om det søkes om å fravike disse kravene, c. dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives, d. plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:1000 eller større, (se kommunens søkerveiledning), e. utslippets størrelse i pe, (se kommunens søkerveiledning for utregning), f. beskrivelse av utslippsstedet, g. interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet, h. nabovarsling i henhold til plan og bygningsloven, samt skriftlig godkjenning fra eier dersom hele eller deler av anlegget kommer på annen mans eiendom. Dette gjelder også vegrett frem til tank. i. samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven. 2) Parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på maks 4 uker etter at varselet er sendt. 3) Komplett søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med gjenpart av nabovarsel med kvittering for at varsel er sendt og eventuelle uttalelser. Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven 6 til 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift. Kommunens søknadsskjema skal benyttes. Er arbeidet ikke igangsatt senest 3 år etter at tillatelse er gitt, eller arbeidet har vært innstilt lenger enn 2 år, faller retten til å etablere utslipp bort. Utslipp kan da ikke etableres uten ved å varsle berørte parter og innsende søknad på nytt. 13. Drift av renseanlegg. Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Minirenseanlegg, våtmarksfilter og biofilter skal drives og vedlikeholdes i henhold til en skriftlig service- og driftsavtale. Anleggseieren er ansvarlig for at det inngås slik avtale og at avtalen følges opp. Kopi av avtalen skal sendes kommunen. Kopi av kontroll- og servicerapporter skal oversendes kommunen innen 15. februar hvert år. Alle anlegg som er dimensjonert for over 15 pe (uavhengig av anleggstype) skal avlegge årlig rapport til kommunen innen 15. februar. Rapporten skal inneholde: antall pe tilknyttet,

35 renseeffekten, servicerapport med mer. Dersom det ikke er stilt krav om årlig rapport i eksisterende utslippstillatelse kan kommune kreve dette ved behov. 14. Eksisterende utslipp. Eksisterende utslipp som ble etablert før forskriften trådte i kraft, uten at det var nødvendig å innhente tillatelse, er fortsatt lovlige. Kommunen kan vedta at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt dato med hjemmel i forurensningsforskriften Vedtak om endring eller opphør av tidligere gitte utslippstillatelser kan gjøres med hjemmel i forurensningsloven 18. Eksisterende avløpsanlegg som må rehabiliteres er søknadspliktig. Nytt avløpsanlegg skal vurderes opp mot kravene i denne forskrift. 15. Klage. Enkeltvedtak truffet i medhold av dette kapitel av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jf. Forurensningsloven 85 annet ledd. For enkeltvedtak truffet av kommunestyret er fylkesmannen klageinstans. 16. Ikrafttredelse. Denne forskrift trer i kraft fra 20. mars 2013.

36 Lnr.: 578/13 Arkivsaksnr.: 12/2545 Arkivnøkkel.: H30 Saksbehandler: ITH Utskrift til: PLANPROGRAM FOR OMSORGSBOLIGER FOR DEMENTE PÅ ØYGARDSJORDET Sammendrag: Området på Øygarden som er satt av til demensboliger med sansehage ligger på Dokka, øst for Lillehammervegen og sør for Snertin/ Jettestuen grustak. Hensikten med planarbeidet er å få regulert det valgte arealet slik at det kan brukes til bygging av heldøgnsbemannede omsorgsboliger og sansehage for demente. Små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter, samt direkte tilgang til tilrettelagte utearealer anbefales i regjeringens demensplan. Rådmannen anbefaler at det gjøres vedtak om å sende forslaget til planprogram på høring og varsle oppstart av reguleringsplanarbeidet. Vedlegg: Utkast til planprogram Kart med forslag til planavgrensning reguleringsplanområdet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: I møte den 23. oktober 2012 vedtok kommunestyret i Nordre Land i sak 87/12 23 at 16 omsorgsboliger for demente skal lokaliseres på Øygardsjordet på Dokka. Arealet skal omreguleres slik at det kan benyttes til formålet. Bakgrunnen er samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012 og forprosjektet «Ulike boformer». Fagrapporten i prosjektet er en utredning av hvilke boformer det er nødvendig å tilby kommunens befolkning på bakgrunn av en analyse av nåsituasjonen og framskrevet statistikk. Prosjektgruppa anbefalte i fagrapporten å bygge 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger med universell utforming for demente. Kommunestyret vedtok i sak 87/12 å bygge 16 boliger med universell utforming og sansehage på Øygardsjordet på Dokka. Hensikten med planarbeidet er å omregulere det valgte arealet på Øygardsjordet slik at det kan brukes til bygging av heldøgnsbemannede omsorgsboliger og sansehage for demente.

37 Befolkningsframskrivinger viser at det vil være behov for å utvide tilbudet i demensomsorgen på sikt, og arealet bør reguleres for at tilbudet skal kunne utvides med minimum 16 plasser i tillegg. Små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter, samt direkte tilgang til tilrettelagte utearealer anbefales i regjeringens demensplan. Planprosessen må avdekke hva det resterende arealet bør benyttes til, men den sentrumsnære beliggenheten gjør det egnet for boligformål i en eller annen form. Forslag til planprogram beskriver formålet med reguleringsarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning, samt behovet for konsekvensutredninger. Kartutsnitt av planområdet på reguleringsplankart for Ruudskogen. Grønn linje viser grensen for arealet som kommunen disponerer og rød linje angir grensen for planområdet. Området på Øygarden som er satt av til demensboliger med sansehageligger på Dokka, øst for Lillehammervegen og sør for Snertin/ Jettestuen grustak. Arealet som skal reguleres disponeres av kommunen etter kjøp fra Opplysningsvesenets fond (OVF) og er vist med grønt omriss i kartutsnittet over. Grensen for planområdet er markert med rød linje. I sørøst overlapper arealet reguleringsplan for Ruudskogensom består av konsentrert og frittliggende småhusbebyggelse. I sørvest ligger noen eldre eneboliger med store tomter. Plangrensen er markert med rød linje og følger tomtegrensene til disse boligene. Grensen mot nord sammenfaller med foreslått planområde markert med rød linje. For å gjøre planleggingen mer helhetlig med tanke på adkomst og skjerming for støy er plangrensen trukket helt ut til Lillehammervegen i vest. For å unngå en liten uregulert stripe er plangrensen trukket inn til reguleringsplan for Ruudskogen i hjørnet øverst i øst.

38 Forhold som skal utredes nærmere i planarbeidet: Støv- og støybelastningen fra grustaket og Lillehammervegen. Trafikkanalyse og adkomstmuligheter for ansatte, besøkende, utrykningskjøretøy og myke trafikanter, både på kort sikt og med tanke på fremtidig bruk av tilgrensende område. Teknisk infrastruktur med vann, avløp, renovasjon, strøm, oppvarming, bredbånd og veger. Naturverdier og vegetasjon. Kulturminner og kulturmiljø. Utforming og plassering av bygninger og sansehage, samt mest mulig hensiktsmessig bruk av restarealet. Planprogrammet sendes på høring i henhold til Plan og bygningsloven 12-9, og det legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Rådmannen anbefaler at det gjøres vedtak om å sende forslaget til planprogram på høring og varsle oppstart av reguleringsplanarbeidet.frist for innspill til planprogrammet og videre planarbeid er 18. mars 2013.I foreslåtte framdriftsplan i planprogrammet skal planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i slutten av juni 2013 med frist for tilbakemelding 12. august Vurdering: Rådmannen vurderer at forslag til planprogram gir et godt grunnlag for arbeidet som skal gjøres i forbindelse med reguleringsplanarbeidet på Øygardsjordet og at alle viktige forhold som må utredes nærmere er avdekket. Det er lagt opp til at en administrativ styringsgruppe bestående av fagfolk innen demensomsorg, planarbeid og teknisk drift og eiendom skal involveres i planarbeidet. Det er ønskelig å bruke den samme gruppa i det videre arbeidet med omsorgsboliger for demente. Planprosessen må blant annet avdekke plassering og utforming av boligene og sansehagen, samt adkomst, trafikksikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Det skal også gjøres en vurdering av hva som er mest hensiktsmessig bruk av restarealet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Forslag til planprogram for demensboliger på Øygardsjordet på Dokka godkjennes og sendes på høring. Oppstart av arbeid med reguleringsplan for demensboliger på Øygardsjordet varsles.

39 NORDRE LAND KOMMUNE, den 21.januar 2013 Geir Steinar Loeng kommunalsjef Inger Toril Holte Breien NORDRE LAND KOMMUNE, den

40 DEMENSBOLIGER OG SANSEHAGE PÅ ØYGARDSJORDET Smått er godt «Det savnes andre boformer for demente pasienter. Prinsippet for denne type botilbud er på mange måter likt det som finnes i skjermede enheter på sykehjem at «smått er godt». Det vil si at man etablerer boenheter med plass til seks til åtte beboere, hvor det finnes tilbud til den demente pasienten om å delta i vanlige aktiviteter i dagliglivet. Institusjonstilværelsen kan lett bli en passiv tilværelse, nettopp fordi passivitet, glemskhet og manglende planleggingsevne er en del av demenssykdommen. Vi har erfaring fra både forsøksvirksomhet og praksis at det nytter å aktivisere demente pasienter. Stimulering gjennom hverdagens aktiviteter kan ha en meget positiv effekt på atferd, og det anbefales at alle institusjonsenheter som gir omsorg for demente pasienter, vektlegger et program som tar utgangspunkt i nettopp de aktiviteter som hverdagen byr på. Vanskelighetsgraden må avpasses de restressurser pasienten besitter.» Fra boka «Aldring og hjernesykdommer» Professor Knut Engedal PLANPROGRAM FOR ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR ØYGARDSJORDET PÅ DOKKA

41 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN HENSIKTEN MED PLANARBEIDET PLANPROGRAM DAGENS SITUASJON BELIGGENHET BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BESKRIVELSE AV OMGIVELSENE RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET NASJONALE FØRINGER REGIONALE FØRINGER KOMMUNALE FØRINGER EKSISTERENDE PLANER I OMRÅDET TILTAKET GENERELT MÅL FOR TILTAKET VIKTIGE RAMMEBETINGELSER OG HENSYN FOR TILTAKET ALTERNATIVER PLAN- OG UTREDNINGSTEMA GENERELT AVGRENSNING AV OMFANG FOR UTREDNINGEN ANTATTE PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET SOM MÅ KONSEKVENSUTREDES ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS ORGANISERING OG STYRING MEDVIRKNING, INFORMASJON OG PLANPROSESS INNSPILL FREMDRIFTSPLAN ØKONOMI REGULERINGSPLAN FOR DEMENSBOLIGER PÅ ØYGARDSJORDET - PLANPROGRAM Side av 15

42 INNLEDNING «Tilrettelegging av boformer for personer med demens må ta hensyn til de konsekvenser sykdommen har for atferd. En demenssykdom gir svikt i hukommelse, oppmerksomhet, steds- og tidsorientering og forståelse for rom og retning. Det fysiske miljø må tilrettelegges med tanke på best mulig mestring til tross for slik funksjonssvikt. Optimale rammebetingelser er små bogrupper i et oversiktlig fysisk miljø med relativt få beboere (seks til åtte personer) og et stabilt personale med nødvendig kompetanse.» (Glemsk, men ikke glemt, Sosial- og helsedirektoratet) 1.1 BAKGRUNN I møte den 23. oktober 2012 vedtok kommunestyret i Nordre Land i sak 87/12 23 at 16 omsorgsboliger for demente skal lokaliseres på Øygardsjordet på Dokka. Arealet skal omreguleres slik at det kan benyttes til formålet. Bakgrunnen er samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012 og forprosjektet «Ulike boformer». Fagrapporten i prosjektet er en utredning av hvilke boformer det er nødvendig å tilby kommunens befolkning på bakgrunn av en analyse av nåsituasjonen og framskrevet statistikk. Prosjektgruppa anbefalte i fagrapporten å bygge 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger med universell utforming for demente. 1.2 HENSIKTEN MED PLANARBEIDET Hensikten med planarbeidet er å omregulere det valgte arealet på Øygardsjordet slik at det kan brukes til bygging av heldøgnsbemannede omsorgsboliger og sansehage for demente. Det er behov for flere boliger for denne gruppen og kommunen ønsker å legge til rette for å bedre tilbudet. Planprosessen må avdekke hva det resterende arealet konkret bør benyttes til, men siden området ligger sentrumsnært vil det være hensiktsmessig å regulere det til boligformål i en eller annen form. 1.3 PLANPROGRAM Planarbeidet innledes med utarbeidelsen av et planprogram for å avklare rammebetingelsene for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Formålet med planprogrammet er at hensynet til miljø og samfunn skal bli tatt i betraktning under forberedelsen av planen. Planprogrammet skal vise hvordan planprosessen skal gjennomføres, slik at man oppnår medvirkning og forutsigbarhet tidlig i planprosessen. Konsekvensene måles i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon. I følge plan- og bygningslovens 4-1. «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativers som vil bli vurdert og gjøre rede for hvilke konsekvensutredninger som er nødvendige.» Formålet er å få en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte, samt å fastsette rammer for det utredningsarbeid som eventuelt skal gjennomføres som ledd i planprosessen. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten og etter offentliggjøringen skal planprogrammet vedtas av kommunestyret. Berørte parter inviteres til å komme med innspill og kommentarer til planprogrammet. Endelig planprogram fastsettes av utvalget for landbruk, miljø og teknisk drift (LMT) på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne merknader og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i planprogrammet. Ved fastsettingen kan LMT gi nærmere retningslinjer for planarbeidet herunder krav om vurdering av relevante og REGULERINGSPLAN FOR DEMENSBOLIGER PÅ ØYGARDSJORDET - PLANPROGRAM Side av 15

43 realistiske alternativer som skal inngå i planarbeidet. Selve planforslaget skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. Endelig reguleringsplan skal vedtas av kommunestyret etter offentliggjøring. 2. DAGENS SITUASJON 2.1 BELIGGENHET Området Øygarden ligger på Dokka i Nordre Land kommune. Øst for Lillehammervegen og sør for Snertin/ Jettestuen grustak. I sørøst grenser arealet til reguleringsplan for Ruudskogen som består av konsentrert og frittliggende småhusbebyggelse. I sørvest ligger noen eldre eneboliger med store tomter. Arealet som skal reguleres disponeres av kommunen etter kjøp og festeavtale med Opplysningsvesenets fond (OVF) og er vist i kartutsnittet under. 2.2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Området er relativt flatt og er regulert til jord og skogbruk (J/S) i reguleringsplan for Ruudskogen vist under. Arealet er ikke i drift og benyttes ikke til matproduksjon, men er i ferd med å gro igjen med krattvegetasjon. En høyspentledning går gjennom området og er markert med skravering på kartet. En sti krysser området fra enden av Øygardsjordet til veien som fører til grustaket fra Lillehammervegen. Planområdet er avgrenset av kommunens eiendomsgrense. Arealet som er markert med mørkegrønt i kartet under har kommunen kjøpt av OVF. Bebygde tomter innenfor dette området er festet bort til huseierne. Arealet lengst nord består av en bratt skråning som i dag fungerer som skjermingssone for støy fra grustaket. Kartutsnitt av arealet som kommunen disponerer markert med grønt på reguleringsplankart for Ruudskogen. REGULERINGSPLAN FOR DEMENSBOLIGER PÅ ØYGARDSJORDET - PLANPROGRAM Side av 15

44 Kartutsnitt med forslag til planområde markert med rødt. Kartutsnittet over viser forslag til planområde med rød linje. Grensa følger tomtegrensene til boligene som er bygget på Ruudskogen og grensa for arealet kommunen disponerer. I vest er planområdet trukket helt ut til Lillehammervegen fordi det er hensiktsmessig å planlegge bruken av hele arealet med tanke på støyskjerming og adkomst. I det østre hjørnet følger den røde linja grensa for reguleringsplan for Ruudskogen for å unngå at det blir stående igjen en liten bit mellom planene. Utarbeidelsen av denne reguleringsplan vil for det overlappende området erstatte gjeldende reguleringsplan for Ruudskogen. 2.3 BESKRIVELSE AV OMGIVELSENE Arealet ligger nord for et felt med eldre eneboliger og etablert småhusbebyggelse på Ruudskogen. I vest går det en grusvei som fører inn til grustaket fra Lillehammervegen. I nord avgrenses området av en bratt skogkledd skråning som fungerer som skjermingsbelte for støv og støy fra grustaket. Området som er regulert til boligformål i reguleringsplan for Ruudskogen er privat eid og er regulert til konsentrert og frittliggende småhusbebyggelse. På vestsida av Lillehammervegen er det eneboliger mellom vegen og Dokkaelva. Nord for dette boligområdet mellom vegen og elva ligger et større aktivitetsområde med fotballbaner osv. Sør for grusvegen kan gående og syklende krysse Lillehammervegen gjennom en undergang. 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 NASJONALE FØRINGER Kommunens planlegging må forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging og virksomhet. Disse forutsettes ivaretatt under planprosessen uten at det foretas en uttømmende opplisting her. Av de mest sentrale kan følgende nevnes: Stortingsmeldinger: St.meld. nr 25 ( ), Mestring, muligheter og mening St.meld. nr 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Demensplan 2015 «Den gode dagen», delplan til omsorgsplan 2015, Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr 16 ( ), Leve med kulturminner. REGULERINGSPLAN FOR DEMENSBOLIGER PÅ ØYGARDSJORDET - PLANPROGRAM Side av 15

45 St.meld. nr 40 ( ), Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer. St.meld. nr 42 ( ), Biologisk mangfold. St.meld. nr 39 ( ), Ein veg til høgare livskvalitet. St.meld. nr 58 ( ), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. St.meld. nr 29 ( ), Regional planlegging og arealpolitikk Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv: Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 21. juni 2011 Miljøverndepartementet Rikspolitisk retningslinje T-1442 Miljøverndepartementet, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. Rikspolitisk retningslinje T 4/93 Miljøverndepartementet, Samordnet areal- og transportplanlegging. Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, retningslinje NVE Rundskriv, T-2/08- Miljøverndepartementet, Om barn og planlegging. Rundskriv T-2/98- Miljøverndepartementet, Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen. Norge universelt utformet Regjerings handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet REGIONALE FØRINGER Fylkesplan for Oppland , Mulighetenes Oppland. Strategisk plan for Gjøvikregionen Jordvernstrategi for Oppland Universell utforming i kommunal planlegging Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Oppland og Hedmark 3.3 KOMMUNALE FØRINGER Planstrategi for Nordre Land kommune ( ) Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt av Kommunestyret i sak 14/12 13.mars Kommunens arealdel er under utarbeidelse, og vil legge overordnede føringer for reguleringsplanen Utarbeidelsen av denne reguleringsplan vil for det gitte området erstatte gjeldende reguleringsplan for Ruudskogen. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Klima og energiplan Politiske behandlinger I kommunestyret 23. oktober ble det vedtatt oppstart av arbeidet med en ny reguleringsplan for Øygardsjordet på Dokka. De videre politiske behandlingene i planprosessen vil gi føringer i planarbeidet. 3.4 EKSISTERENDE PLANER I OMRÅDET Gjeldende arealdel av kommuneplanen ble sist revidert i 2008, og gjelder for hele kommunen med unntak av sentrumsområdene som er unntatt rettsvirkning. I skrivende stund utarbeides Kommuneplanens arealdel og planområdet vil falle innunder denne planen og forholde seg til overordne retningslinjer som legges der. Deler av planområdet inngår i reguleringsplan for Ruudskogen der det aktuelle arealet er regulert til jord og skogbruk. Plannummer , vedtatt Kart som viser reguleringsplan for Ruudskoegn over det gitte arealet er vist i avsnitt 2.2. Reguleringsplan for Snertin-Jettestuen grustak ligger nord for planområdet og vil påvirke arealbruken med tanke på støy og fremtidig bruk av området for masseuttak. REGULERINGSPLAN FOR DEMENSBOLIGER PÅ ØYGARDSJORDET - PLANPROGRAM Side av 15