Studie- plan. For praktisk-kirkelig utdanning ved Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) Studieretning prest (praktikum)

Transkript

1 Studie- plan For praktisk-kirkelig utdanning ved Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) Studieretning prest (praktikum) Vedtatt av KUNs styre 23. april 2012 Godkjent av Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo 22.februar Studieplan studieretning prest (praktikum) 1

2 Innhold 1. Innledning: Om Kirkelig utdanningssenter i nord Kvalifikasjonskrav Mål for utdanningen generelt Mål for presteutdanningen ved KUN Profilering av studiet Organisering av studiet Målgrupper, opptaksgrunnlag og opptaksansvarlige Heltids og deltidsstudium Inndeling i delemner Organisering av undervisningen og totalt volum Gudstjenestearbeid, homiletikk og liturgiske øvelser, en puls i studiet Arbeidsformer Forholdet mellom PKI og PKII Utvikling av rolleforståelse og yrkesidentitet Fronter Praksis Vurdering og oppfølging Vurderingsformer Kompetansefelt Oppfølging Prosedyre ved tvil om godkjennelse av arbeidskrav og eventuell underkjennelse av mappa Mappeevaluering Delemnene Oversikt over delemnene Praktisk-kirkelig utdanning del I, studieretning prest (PK I) Mål for de enkelte delemner på PKI KUN 100 Introduksjonsuke KUN 1101 Kirke og samfunn KUN 1102 Praksis I KUN 1103 Kirke og kultur KUN 1201 Trosopplæring KUN 1301 Sorg og gravferd KUN 1303 Diakoni og internasjonal kontekst KUN 1402 Kirkemusikalsk prosjekt KUN 1403 Tekst, tolkning, kommunikasjon KUN 1404 Gudstjeneste, kirkelige handlinger og kirkemusikk KUN 1501 Institusjonspraksis Eksamens- og vurderingsformer Anbefalt litteratur PKI Praktisk-kirkelig utdanning II, studieretning prest (PKII) Mål for de enkelte delemner på PKII KUN 2101 Kirke og samfunn KUN 2102 Praksis (Stiftspraksis) KUN 2103 Kirke og kultur KUN 2202 Religionspedagogisk prosjekt KUN 2302 Diakoni og sjelesorg KUN 2303 Diakoni og internasjonal kontekst Studieplan studieretning prest (praktikum) 2

3 KUN 2402 Kirkemusikalsk prosjekt KUN 2403 Homiletikk KUN 2404 Presentasjon, dramaturgi, liturgi KUN 2501 Person, profesjon og tro KUN 2502 Samarbeid, Tverrfaglighet og ledelse KUN 2601 Kirkerett for prester Eksamens- og vurderingsordninger Anbefalt litteratur PKII Studieplan studieretning prest (praktikum) 3

4 1. Innledning: 1.1. Om Kirkelig utdanningssenter i nord Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) gir praktisk- kirkelig utdanning på universitetsnivå. Senteret utdanner til tjeneste som diakon, kantor, kateket og prest i Den norske kirke. Praktisk-kirkelig utdanning ved KUN er av Norgesnettrådet den godkjent som ett års høyere utdanning. KUN er en del av Praktisk teologisk seminar (PTS) i Oslo som sorterer direkte under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. PTS og KUN sikres studiepoeng og faglig godkjenning gjennom Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo. KUN samarbeider tett med Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR) ved Universitetet i Tromsø (UiT) om presteutdanning. Utdanningen ved KUN er integrert i presteutdanningen ved IHR. KUN har en avtale med UiT om leie av lokaler, studentregistrering, arkiv, datatjenester, bibliotek, studentvelferd og bibliotekstjenester. Det er vedtatt at KUN skal selvstendiggjøres fra PTS. I den forbindelse har KUN søkt om godkjenning av den praktisk-teologiske utdanningen for prestestudenter uavhengig av relasjonen til PTS, jamfør punkt 1.2. Kvalifikasjonskrav, 2 c (se nedenfor). Slik godkjenning ble midlertidig gitt 12. mars 2010 med virkning til Gjennom Veien til prestetjeneste (VTP) har KUN formalisert sin samhandling med biskopene i Den norske kirke. Formålet for Kirkelig utdanningssenter i nord er: å utdanne kvinner og menn til tjenester i kirka. Utdanningen skal bidra til å gi menighetene ansvarsbevisste, samarbeidsorienterte og engasjerte medarbeidere som kjenner seg forpliktet på kirkas oppdrag. å bidra til å rekruttere kvalifiserte medarbeidere til kirkelige stillinger, særlig i Nord- Norge å bidra til et inkluderende samarbeid mellom ulike yrkeskategorier i kirka, med forståelse for de ulike tjenesters særpreg å bidra til personlig og åndelig utvikling hos studentene å støtte opp om fornyelse og utvikling av samisk og kvensk kirkeliv å være et praktisk-kirkelig kompetansesenter i landsdelen som driver forskning, etterutdanning og publisering med en særlig forpliktelse på samfunns- og kirkeliv i Nord-Norge 1.2. Kvalifikasjonskrav KUN leverer den praktisk-kirkelige utdanningen som de kirkelige tjenesteordningene krever. Kravene til utdanning for menighetsprest er hjemlet i forskrift om tilsetting av menighetsprest fastsatt ved kgl.res. 17.juni 1988 og endret av Kultur og kirkedepartementet senest 8. februar 2007 med virkning fra 1. mars 2007 (utdrag): Studieplan studieretning prest (praktikum) 4

5 2. Alminnelige vilkår for tilsetting Som menighetsprest kan tilsettes person som: a) er medlem av Den norske kirke b) har rett til å bruke tittelen candidata/candidatus theologiae og c) innenfor eller utenfor denne graden har fullført praktisk -teologisk utdanning ved, eller godkjent av, et norsk teologisk fakultet og d) behersker norsk språk slik det kreves etter lov av 11. april 1980 nr 5 om målbruk i offentlig tjeneste. 3 Teologiske og kristendomsfaglige mastergrader Som menighetsprest kan også tilsettes person som oppfyller kravene i forskriften 2 bokstavene a), c) og d), som har rett til å bruke tittelen master eller en av de tidligere høyere gradstitler og som av et fakultet med rett til å tildele cand.theol. graden, er vurdert å inneha en kompetanse som i innhold og omfang tilsvarer cand.theol.-graden. 4 Annen tilsvarende kompetanse Som menighetsprest kan også tilsettes person som oppfyller kravene i forskriften 2 bokstavene a), c) og d), og etter vedtak av Evalueringsnemnda anses å inneha tilsvarende kompetanse som candidata/candidatus theologiae på følgende grunnlag: 1) minst femårig gradsutdanning på masternivå eller tilsvarende ved et høyere lærested med en innholdsprofil som er, eller som søkeren gjennom praksis har utviklet til å være, relevant for prestetjenesten og 2) som del av eller i tillegg til denne graden har en faglig fordypning som, av et fakultet med rett til å tildele cand.theol.-graden, er vurdert som tilstrekkelig opptaksgrunnlag til teologistudier på høyere nivå, minst 80 studiepoeng, eller har dokumentert kunnskaper innen teologiens tradisjonelle hoveddisipliner som tilsvarer dette og 3) av nemnda ikke finnes personlig uegnet til prestetjeneste og 4) har fylt 35 år og 5) har innehatt graden i minst 5 år. Evalueringsnemnda kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra dette vilkåret når graden ble oppnådd etter fylte 50 år. 5 Særlige kvalifikasjoner Som menighetsprest kan også tilsettes person som oppfyller kravene i forskriften 2 bokstavene a), c) og d), og som Evalueringsnemnda har truffet vedtak om å gjøre unntak fra 2 bokstav b) for. Vilkår for at nemnda kan treffe slikt vedtak er at det foreligger helt særlige grunner fremlagt i søknad fra vedkommende biskop. Vedkommende må ha personlige forutsetninger som gjør at han eller hun utvilsomt er særlig kvalifisert for å utføre prestetjeneste i Den norske kirke, og det må også foreligge et særlig kirkelig behov for vedkommendes tjeneste Mål for utdanningen generelt Etter gjennomført praktisk-kirkelig utdanning skal studentene ha en praktisk-kirkelig kompetanse som kvalifiserer for stillinger i menighet, institusjoner og organisasjoner i Den norske kirke Studieplan studieretning prest (praktikum) 5

6 ha tilegnet seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som svarer til de krav og forpliktelser som yrkesutøvelsen setter være i stand til å utøve sin tjeneste i en tverrfaglig og flerkulturell kontekst ha tilegnet seg kunnskaper om samisk og kvensk kirkeliv kunne analysere sitt arbeidsfelt ut fra et kultur- og samfunnskritisk perspektiv ha innsikt i ulike sider av egen yrkesrolle se sin yrkesutøvelse som en del av kirkas oppdrag som en åpen, bekjennende, misjonerende og tjenende folkekirke være trygge i sin yrkesrolle i samarbeid med andre yrkesgrupper og kirkas medlemmer ha kunnskaper om samarbeidspartnerne i menigheten, og ferdigheter i samarbeid og konfliktløsning kunne ta ansvar for fortsatt egen læring, personlig utvikling, selvrefleksjon og åndelig vekst (se for øvrig avsnitt 3.2. Kompetansefelt) Mål for presteutdanningen ved KUN Studentene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som svarer til de krav og forpliktelser som yrkesutøvelsen setter. Utvikling av yrkesidentitet, kunnskap om medarbeidere, ferdigheter i samarbeid og konfliktforebygging inngår i kravene Profilering av studiet KUN tilbyr et undervisnings- og læringsmiljø hvor de kirkelige profesjonene prest, kateket, kirkemusiker og diakon studerer sammen. De yrkesgrupper som siden skal arbeide sammen i kirkelige staber og fellesskap skal gjennom undervisningsfellesskapet utvikle forståelse og respekt for de ulike profesjonenes særlige kompetanse. Undervisningen er organisert rundt sentrale praktisk-kirkelige problemstillinger som er felles for de kirkelige profesjonene, og som behandles som delemner i studiet. Disse introduseres i fellesundervisningen og utdypes for den enkelte profesjon i fagspesifikke grupper. Problemstillingene presenteres med utgangspunkt i relevant forskning og utdypes med utdanningsmetoder hentet fra relevant profesjonsutdanning. Studiet skal hjelpe studentene til forholde seg til kirka som et arbeidsfelt for flere profesjoner og deres profesjonskunnskap, og gi dem grunnleggende redskap for å utvikle sin egen profesjonsidentitet i et tverrfaglig samarbeid. Læring mellom studentene er en viktig del av studiet. Praksisperiodene utgjør en vesentlig del av studiet. Her skal studentene gjennom observasjon få en forståelse av lokal kontekst og egenart, av samspill og utfordringer i samarbeid mellom de kirkelige profesjonene. Gjennom praktiske øvelser skal de bygge opp egne ferdigheter og reflektere over egne tankemønstre og handlingsmåter. Refleksjon over egen praksis skjer gjennom veiledning med lokal veileder og støttes gjennom nettbasert oppfølging av faglærer på KUN. Respekt og forståelse for det lokale særpreg og stedets egenart står sentralt. Alle fagområdene vektlegger i stor utstrekning nordnorske perspektiver og tilnærmingsmåter inspirert av kontekstuell teologi. Samisk og kvensk kirkeliv og kulturforhold får spesielt fokus. I forståelsen av kontekstualitet ligger også en kritisk refleksjon over kirkelig praksis. Studiet ønsker særlig å imøtekomme kirkas behov for rekruttering og kompetanseheving i Nord- Studieplan studieretning prest (praktikum) 6

7 Norge, og i samisk og kvensk kirkeliv spesielt. Derfor er studiet tilrettelagt i form av samlings- og it-basert undervisning. I tillegg er det utarbeidet utdanningsløp på heltid, i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, hvor den praktisk- kirkelige utdanningen på KUN kombineres med grunnutdanning. Det gis dermed muligheter for både deltid- og heltidsundervisning innenfor kateketikk, prest, diakoni og kantorutdanning i landsdelen. Utdanningens særpreg kan sammenfattes med de tre stikkord: tverrfaglighet, kontekstualitet og praksisnærhet. 2. Organisering av studiet 2.1. Målgrupper, opptaksgrunnlag og opptaksansvarlige Praktisk-kirkelig utdanning for prester (praktikum) rettes mot personer som er under teologisk utdanning, hovedsakelig ved IHR ved UiT. De to institusjonene samarbeider om studieløpet for prest hvor utdanningen ved KUN er integrert i IHRs utdanning. IHR deltar i fagutvikling og undervisning i fire av KUNs delemner; KUN 1101 Kirke og samfunn, KUN 1403 Tekst, tolkning, kommunikasjon, KUN 2101 Kirke og samfunn og KUN 2403 Homiletikk. En annen målgruppe er personer med cand.theol. graden eller tilsvarende, som mangler praktikum. En tredje målgruppe er personer i landsdelen som mangler full presteutdanning. En del av disse er i arbeid som prestevikarer eller i annet kirkelig arbeid samtidig som de viderekvalifiserer seg til full presteutdanning. Praktisk-kirkelig utdanning på KUN er bygd opp som to emner på 30 studiepoeng hver: Praktisk-kirkelig utdanning I (PKI) og Praktisk-kirkelig utdanning II (PKII). Opptakskrav på PKI, studieretning prest er 80 studiepoeng teologi/kristendom, alternativt at en har oppnådd 80 studiepoeng teologi/kristendom for å kunne gå opp til eksamen. Opptakskrav på PKII, studieretning prest, fastsettes til 60 stp. teologi på masternivå ved IHR eller tilsvarende, eller positivt vedtak i Kirkerådets evalueringsnemnd om ekvivalering til teologi. Bestått PKII forutsetter bestått master eller den teoretiske delen av profesjonsstudium teologi eller tilsvarende. Unntaket fra dette er studenter med positivt vedtak i Kirkerådets evalueringsnemnd, (jfr. Forskrift for menighetsprest 4 og 5). For å kunne fullføre studiet må studentene normalt være tatt opp i ordningen Veien til prestetjenesten (VTP), og ha gjennomført del 1 og 2 før de tar VPT 3 (stiftspraksis) på PKII. Rektor er ansvarlig for opptak. Eventuelle dispensasjoner avgjøres av KUNs styre Heltids og deltidsstudium Studieløpet for prest i Tromsø tilbys som heltidsstudium gjennom samarbeidet mellom IHR og KUN. I tillegg tilbys KUN som deltidsstudium. På studieløpet for prest er PKI integrert over tre semestre; 3-5 eller 4-6. Institusjonspraksis kan tas etter dette, etter individuelle avtaler og tilpasninger med studieløpet på IHR. Det må være tatt før en begynner på PKII. PKII er på studieløpet for prest integrert på siste del av studiet, vanligvis semester. Et deltidsstudium går vanligvis over 2 semestre både for PKI og PKII. Det er opptak høst og vår på PKI og PKII. Studieløpet for prest ved IHR og KUN, et eksempel: Studieplan studieretning prest (praktikum) 7

8 Semester IHR KUN VPT 1 høst 30 stp 2 vår 30 stp 3 høst Språk 20 stp + 10 stp 4 vår 20 stp KUN PKI VPT 1 5 høst Språk 20 stp KUN PKI 6 vår 20 stp KUN PKI M-praksis 7 høst 30 stp MASTERNIVÅ 8 vår 30 stp VPT 2 9 høst 30 stp 10 vår 30 stp 11 høst Masteroppgave KUN PKII VPT 3 12 vår Masteroppgave KUN PKII 2.3. Inndeling i delemner Undervisningen bygges opp rundt delemner. I alt er det 7 delemner på PKI, knyttet til undervisningsuker og 2 knyttet til praksis. På PKII er det 9 delemner knyttet til 9 undervisningsuker, samt 1 delemne knyttet til praksis. Mange tema blir behandlet under flere delemner. Det blir undervist i homiletikk, liturgikk og hymnologi knyttet til andakts- og gudstjenestearbeid i hver undervisningsuke. Når hvert delemne har en spesifikk målsetning skal denne forstås som målet innenfor dette emnet når PKI eller PKII er avsluttet, ikke når undervisningsuken med mappekrav er over, f. eks vil KUN 1301 Sorg og gravferd på PKI, behandles i et spesifikt delemne, gjennom mappekrav i Fronter, i praksisperioden og i litteraturen. I tillegg kan temaet behandles som et undertema under andre delemner, for eksempel under KUN 1201: Dåpsopplæring-trosopplæringskolekontakt og KUN1101: Kirke og samfunn Organisering av undervisningen og totalt volum Det er knyttet litteraturkrav og krav til forarbeid eller etterarbeid til de fleste delemnene i Fronter. I praksisperiodene er det fronterkrav både mens en er i praksis og i etterkant. Arbeidet i Fronter skjer i tett samarbeid med faglærer. I tillegg skal studentene samarbeide i forkant av mange av delemnene om gudstjenester og prosjektoppgaver i Fronter. Et delemene knyttet til en undervisningsuke anslås til om lag to ukers arbeid, noe mindre på PKI, noe mer på PKII. I tillegg til delemnene kommer eksamensuke. PKI består av 7 ukesamlinger, eksamenssamling, 4 uker praksis i menighet og 4 uker praksis i institusjon. Inkludert i dette er innleveringer i Fronter, prosjekt,- gudstjeneste og andaktsforberedelser dels i Fronter og dels på egenhånd, samt litteraturkrav. PKII består av 9 ukesamlinger, 5 uker stiftspraksis og eksamensuke. Undervisning og praksis er obligatorisk med krav om minimum 80 % frammøte. Studieplan studieretning prest (praktikum) 8

9 2.5. Gudstjenestearbeid, homiletikk og liturgiske øvelser, en puls i studiet Gudstjenestearbeidet setter tydelig preg på studiet: - som hovedtema under flere av delemnene - i fagene liturgikk, homiletikk og hymnologi - i mappeoppgaver, litteratur og i praksisperiodene - i øvingsgudstjenester. En tverrfaglig gruppe samarbeider om gudstjenesten. Forberedelsen av begynner for deltidsstudentene før undervisningsuken, med støtte i Fronter - Prosjektbaserte delemner. Her utfordres studentene på kompetanse innen samarbeid, planlegging, pedagogikk og liturgikk. Tema for prosjektukene kan være kirkeromsvandring, pilegrimsvandring, salmerangel, presentasjon av kirkerom og orgel for barn eller andakt på sykehjem. I tillegg leder studentene morgenandakter som de får faglig respons på Arbeidsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminarer, praktiske øvelser, gruppearbeid, selvstendig arbeid, prosjektarbeid, ekskursjoner, samtaler, skriftlige innleveringer samt praksis i menighet og på institusjon. KUN har en timeplan hvor ressursforelesninger og seminarvirksomhet med stor deltakelse fra lærerhold veksler med arbeidsformer som forutsetter studentenes selvstendige læringsaktivitet. Viktig er en tverrfaglig tilnærming til problemstillingene og studentenes læring av hverandre. Forholdet mellom yrkesspesifikk undervisning og generell undervisning er ca. 50/50 %. Det er også ekskursjoner til menigheter og annen kirkelig virksomhet. Veiledning i forskjellige former er viktig både i praksis og i undervisningssammenheng. KUN prioriterer å arbeide med hver enkelt students spesifikke utfordringer. Hver student skal ha minst tre veiledningssamtaler med faglærer på hvert emne. Studentene veiledes også av faglærer i forbindelse med praksis og gjennom Fronter. I tillegg til dette kommer veiledning fra praksisveileder Forholdet mellom PKI og PKII PKI gir en innføring i konkrete praktisk-kirkelige problemstillinger og handlingsfelt i kirkelig arbeid. På PKI gis det innføring i de tradisjonelle praktisk-teologiske disiplinene, samt i noen av de viktigste feltene KUN er opptatt av; kontekstualitet, praksis og tverrfaglighet. Det er vekt på ferdighetstrening og praktiske øvelser. Studentene skal tilegne seg kjennskap til kirkelig organisasjon og arbeidsoppgaver med vekt på egen yrkesprofesjon, og de skal tilegne seg metodikk og kunnskap om tverrfaglighet. Studentene innøver grunnleggende ferdigheter innenfor flere praktisk-kirkelige felt, slik som gudstjenesten og kirkelige handlinger, samt prosjektarbeid. Temaene i delemnene er derfor knyttet til gudstjenestearbeid, homiletikk, prosjektarbeid, trosopplæring og sorgarbeid. En arbeider med å lese den lokale konteksten som premissleverandør for kirkelig arbeid. Praksis på PKI er basert på deltakende observasjon, som gradvis blir mer utøvende. Praksis skal utfordre studentene til å innta et tverrfaglig og kontekstuelt perspektiv på praksisstedet. Når en er ferdig med PKI skal studentene ha et overblikk over kirkas virksomhetsområder, kirkelige planer, samt prestenes arbeid. Videre skal studentene kunne gjennomføre gudstjenester og de viktigste kirkelige handlingene. For prestestudentene danner PKII avslutningen på en 6-årig profesjonsutdanning. Praktiske øvelser og elementære grunnkunnskaper er i en viss grad innarbeidet, og spiller derfor en noe Studieplan studieretning prest (praktikum) 9

10 mer underordnet rolle enn på PKI. Spørsmål rundt profesjonsidentitet og egen pastoral identitet har derimot økt fokus. I arbeid med gudstjeneste og liturgi forventes det økt grad av modenhet og ferdighet på PKII nivå, og en forventer stor grad av selvstendighet i arbeidet. Studentene vil i større grad arbeide med å utforme liturgiske uttrykk i samarbeid med andre og i dialog med lokale tradisjoner. Det er større vekt på kroppsspråk og dramaturgi. Studentene vil videre arbeide med egen homiletisk posisjon. Pastoralteologi og forholdet mellom person og tro vies tid gjennom et spesifikt delemne, samt langsgående i studiet, f. eks i arbeid med sjelesorg. Målet er å bidra til at studentene utvikler evne til å reflektere over egen rolle og har redskaper til å utvikle denne videre i forhold til egen identitet som prest. Ledelsesspørsmål og arbeid i forhold til interessemotsetninger og konflikt, samt kirkerett har større vekt enn på PKI. Innenfor feltet kontekstualitet arbeides det i større grad med å anvende kontekstuell teori på en konkret kontekst og å kunne drøfte og vurdere ulike praktisk-kirkelige tilnærmingsmåter i et lokalsamfunn. Praksis på PKII er utøvende og utfordrer studentene på sin egen profesjonsidentitet i møte med lokale kontekstuelle tradisjoner og tverrfaglig samarbeid i en stab. Se for øvrig målsetting for henholdsvis PKI og PKII, KUNs praksisdokument, og nedenfor Pkt Praksis, samt de enkelte målsetningene for delemnene Utvikling av rolleforståelse og yrkesidentitet I et tverrfaglig studium settes det særlige krav til utviklingen av rolleforståelse og yrkesidentitet. Dette ivaretas på flere måter: I fellesundervisningen relateres de forskjellige yrkesgruppene til hverandre gjennom case, drøftinger, eksempler og foredrag. På den måten utvikles rollen i forhold til andre kirkelige yrkesgrupper. I sorgarbeidet ser en f. eks på de ulike yrkesgruppenes innsteg i relasjon til hverandre. Det forventes ulike oppgaver og andre forståelser av rollene for en prest, kateket, diakon og kantor, samtidig vil en del oppgaver og funksjoner være sammenfallende, i alle fall for noen av gruppene. I deler av fellesundervisningen er flere faglærere til stede i fellestimene for å utdype ulike innsteg og roller. Temaet tas så opp videre i spesifikk undervisning. I forhold til eksempelet ovenfor vil en prestestudent ha utdypende undervisning i begravelsesliturgi, og sorgprosesser, samt i temaer særegne for presten som dødsbud og syning. Derimot kan en med fordel arbeide tverrfaglig med en case om en ulykke et bestemt sted. I en slik fellesundervisning vil arbeid med egen rolle utvikles i forhold til andre yrkesgruppers rolle hvor en blir kjent med til de øvrige kirkelige yrkesgruppers kompetanse, funksjoner og roller, samtidig som en utvikler egen rolle. I de tre veiledningssamtalene med faglærer er rolleforståelse og yrkesidentitet et av de viktigste temaene. Arbeid med egen rolle er hovedtema i to av delemnene på PKII (KUN 2501 og KUN 2502), det er et viktig tema i flere av de øvrige delemnene, særlig på PKII, og det går igjen i mange av oppgavene i Fronter. Viktigst for utvikling av rolle og yrkesidentitet er likevel praksisperiodene hvor studenten veiledes en av en fagperson med samme yrkesbakgrunn Fronter Fronter er et it-basert læringsverktøy som er tilrettelagt for mappeevaluering som eksamensform, slik at skriftlig arbeid skjer i en lengre prosess i tett dialog med faglærer. Fronter er integrert i undervisningen. Skriftlige innleveringer kommenteres fortløpende av faglærer. Aktuelle foredrag, artikler og beskrivelser av kommende undervisningsuker legges ut i Fronter. Fronter brukes også til gruppearbeid basert på tema og caseinnlegg, og til gruppevis forberedelse av undervisningsukene. Studieplan studieretning prest (praktikum) 10

11 Litteraturkrav og skriftlige innleveringer skal sikre faglig refleksjon og kontinuitet mellom undervisningsukene og mellom undervisning og praksis Praksis Prestestudenter har 4 uker veiledet praksis i menighet på PKI og 4 uker institusjonspraksis. På PKII har de 5 uker stiftspraksis. All praksis er under veiledning av prest i menighet eller på institusjon. Veiledningsrelasjonen spiller en sentral rolle i utviklingen av en egen yrkesidentitet. Til praksisperiodene er det, i tillegg til ukentlige veiledningssamtaler, knyttet skriftlige arbeidskrav i Fronter. Studentene skal i samråd med veileder og faglærer utforme mål for praksisperioden. Her skilles det mellom PKI og PKII nivå. På PKI praksis skal studenten først og fremst gjøre seg kjent med hverdagen for egen yrkesgruppe i menighet. Praksismålene er derfor rettet mot å få innsikt i ferdigheter og refleksjoner knyttet til det å være menighetsprest, samarbeid internt i staben og kontakt mellom kirka og lokalsamfunnets kontekst. I institusjonspraksis får studenten et innblikk i hvordan profesjon og presterollen på institusjon utfordres på andre områder enn i menighet. PKII praksisen er en fordypning i egen yrkesutøvelse, hvor studenten er aktivt deltakende. I stiftspraksis arbeider studenten selvstendig som menighetsprest, med oppfølging av godkjent veileder innenfor VTP-ordningen. For hver praksisuke skal studenten blant annet skrive logg, som leveres elektronisk. Dette er et verktøy for refleksjon og kommenteres av faglærer på KUN. På PKI menighetspraksis utgjør loggene også en bakgrunn for faglærers besøk på praksisstedet. Dette skjer halvveis i menighetspraksisen. Faglærer har fortløpende kontakt også med veileder, og temaer som har kommet opp diskuteres i møte med veileder og student hver for seg, og sammen med begge. Hvis det påpekes spesielle utfordringer blir dette spesifikt tema for veiledning for resten av praksisperioden. Gjennom loggskriving og skriftlig refleksjon må studentene knytte den opplevde virkelighet sammen med kunnskap fra undervisning og øvrig utdanning og blir utfordret på sin faglige vurderingsevne. Ved praksisperiodens slutt skal veileder, sammen med studenten, skrive en rapport hvor spesielt praksismålene evalueres. Se for øvrig KUNs praksisdokument. 3. Vurdering og oppfølging 3.1. Vurderingsformer Gjennom PKI og PKII på KUN møter studentene forskjellige vurderingsformer. KUN vurderer studentene gjennom arbeidsoppgaver, undervisning og praksis i forhold til følgende kompetansefelt: faglig kompetanse sosial kompetanse yrkesetisk kompetanse endrings- og utviklingskompetanse. Studentenes egenvurdering og læringsmål relateres til de mål de selv har satt i samarbeid med faglærer ved oppstart og praksisveileder ved starten av praksisperiodene. Studentene vurderes i forhold til kriteriene i følgende former: praksis bestått/ikke bestått mappe bestått/ikke bestått PKII muntlig eksamen i kirkerett bestått/ikke bestått Studieplan studieretning prest (praktikum) 11

12 3.2. Kompetansefelt Studentens kompetanse vurderes ut i fra undervisning og praksisperiodene, samt innlegg i mappa. I undervisning på studiested: -utøvelse i undervisningsukene -oppfølging i Fronter -jevnlig kontakt mellom student og faglærer for studieretningen -minimum tre individuelle oppfølgingssamtaler mellom faglærer og student på hvert emne I undervisning på praksissted: -utarbeidelse av praksisavtale med læringsmål -ukentlig veiledningssamtaler mellom veileder og student -faglig oppfølging av veileder i praksisperioden -samtaler mellom faglærer, veileder og student under praksisbesøk -ukentlig loggskriving -oppgaveskriving i etterkant av praksisperioden -praksisrapport Kompetansekriteriene er som følger: Faglig kompetanse: Her skal det vurderes om studenten har de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å utøve sin profesjon, det vil si å gjennomføre gudstjenester og kirkelige handlinger, utøve sjelesorg, trosopplæring og diakoni samt har de nødvendige kunnskaper i kirkerett. Her skal det også vurderes om studenten utvikler en fornuftig, faglig og profesjonell holdning til sitt yrke. Sosial kompetanse: Her skal det vurderes om studenten er i stand til å bli involvert og delta i de sosiale sammenhenger vedkommende står i så langt det kreves for å utøve sin profesjon. En viktig rolle spiller samarbeidsevnen: om studenten har evner, kunnskaper og holdninger som kreves for å arbeide tverrfaglig, og i samarbeid med frivillige. Her inngår evnen til å respektere andres perspektiv og trostradisjoner og til å inkludere mennesker som faller utenfor. Videre inngår en forståelse av profesjonenes forskjellige og komplementære tilnærmingsmåter, elementære evner og holdninger som kreves i teamarbeid. En annen viktig faktor er orden og punktlighet. Her skal det vurderes om studenten har den grunnleggende ryddighet i vandel og opptreden som er nødvendig i kirka som en offentlig institusjon og en forståelse av fremferd, estetiske koder og hverdagsestetikk som en del av yrkets profesjonelle virkemidler. Yrkesetisk kompetanse: Her skal det vurderes om studenten har evne til å ta selvstendige avgjørelser i den utstrekning som kreves for å utøve profesjonen. Her inngår evnen til å jobbe selvstendig i forhold til oppgaver og regelverk, evnen til å sette mål og til å kvalitetsvurdere eget arbeid og evnen til å ta beslutninger også i situasjoner der en står alene. Studenten skal kunne kritisk vurdere motstridende interesser i stab, menighet og lokalsamfunn og ha evnen til å gå inn i dem. Studenten skal kunne identifisere marginaliserte personer og grupper i et lokalsamfunn og fremme deres inkludering. Hun/han skal også kunne vurdere egen tjeneste i lys av kirkas internasjonale engasjement i diakoni og økumenikk. En viktig rolle spiller forståelsen av kirka som arbeidssted: om studenten har tilstrekkelig vilje og evne til å forstå balansen mellom egen tro og personlig engasjement på den ene siden og kirkas offentlige budskap, dens karakter som folkekirke og dens form som en institusjon med lover, prosedyrer og regler, på den andre siden. Studieplan studieretning prest (praktikum) 12

13 Endrings- og utviklingskompetanse: Her skal det vurderes om studenten har tilstrekkelig vilje og evne til å utvikle sin forståelse, sine handlingsmønstre og holdninger i undervisningen og på praksisstedet Oppfølging KUNs lærere følger opp studentenes læring på PKI og PKII i yrkesspesifikk undervisning og i særskilte individuelle samtaler. På både PKI og PKII fører faglærer minimum tre samtaler med den enkelte student. En samtale foregår i første halvdel av studiet, den andre ved slutten av studiet. I den første samtalen fokuseres det på studenten og lærerens vurdering av hvordan studenten kan arbeide med sine utfordringer innenfor det enkelte kompetansefelt, og hva det virker viktig å legge vekt på resten av semesteret. I den avsluttende samtalen tas det opp hva studenten har lært, jobbet med, og utfordringer videre etter studiet. Begge samtaler er også åpen for ethvert tema studenten ønsker å ta opp. Den tredje samtalen foregår i forbindelse med praksisbesøk på PKI. Her foretas en samtale med student og praksisveileder, en samtale med student alene og en samtale med praksisveileder alene. Tema i samtalene er studentens utfordringer faglig og på andre måter, progresjon og egnethet. På PKII studieretning prest gjennomføres samtalen i forbindelse med praksis vanligvis på telefon eller skype Prosedyre ved tvil om godkjennelse av arbeidskrav og eventuell underkjennelse av mappa Dersom det på PKI eller PKII blir tvil om en student vil få godkjent et eller flere mappeinnlegg tas dette opp med studenten det gjelder så raskt som mulig. I denne første samtalen prøver en å finne fram til hvordan studenten og KUNs lærere i samarbeid skal arbeide videre med studentens utfordringer. Studenten innkalles skriftlig til samtalen. Studenten har anledning til å ta med bisitter, og det skrives referat. Rektor inviterer en annen ansatt fra KUN til å medvirke. Dersom studenten ikke viser tilfredsstillende utvikling i den påfølgende tiden, må hun/han regne med særskilt oppfølging i praksis og resten av semesteret. I prosessene i og utenfor institusjonen har rektor til oppgave å se til at vurderingene er forankret i arbeidskravene. Rektor skal også legge til rette for samtaler i lærerkollegiet som sikring av vurderingen. Til sist har rektor ansvar for at dialogen mellom studenten gjennom hele prosessen er tilfredsstillende, og at studentgruppa får tilstrekkelig informasjon. Dersom rektor med støtte i lærerkollegiet er av den oppfatning at arbeidskravene ikke oppfylles på en tilfredsstillende måte og det oppstår en mangel i henhold til mappekravene, innkalles studenten til en ny samtale hvor han/hun blir meddelt at mappa ikke blir godkjent. Studenten har også her rett til å ha med seg en bisitter. Rektor inviterer en ansatt fra KUN til å medvirke. Det skrives referat fra samtalen. En student som har fått underkjent mappa på denne måten, har etter to år rett til å søke én (1) gang til om opptak ved KUN. Referat fra samtalene er underlagt taushetsplikt og partsoffentlighet Mappeevaluering Studiet benytter mappeevaluering som eksamensform. Mappeevaluering er en evalueringsform som bygger på at den enkelte student samler dokumentasjon fra studiearbeidet. Denne dokumentasjons-samlingen bygges opp etter faglige kriterier som bestemmes på forhånd, og samlingen ( mappa ) blir godkjent ved slutten av studiet når den oppfyller kriteriene. I eksamensmappa inngår et utvalg arbeidskrav knyttet til undervisning og praksis. Ved mappesamtale brukes intern sensor på PKI og ekstern sensor på PKII, samt ekstern sensor i kirkerett. Mappekravene er integrert i læringsarbeidet slik det foregår i Studieplan studieretning prest (praktikum) 13

14 semesteret. De sørger for at studenten arbeider skriftlig gjennom hele læringsprosessen. Innholdet i mappen bygges opp slik at det dokumenteres at studenten har oppfylt forpliktelsene og nådd læringsmålene så langt det er mulig å dokumentere skriftlig. Mappa vurderes og godkjennes i en såkalt mappesamtale. 4. Delemnene 4.1. Oversikt over delemnene Praktisk-kirkelig utdanning I (PKI) KUN 100 Introduksjonsuke KUN 1101 Kirke og samfunn/kun 1103 Kirke og kultur (alternerer) KUN 1102 Praksis I KUN 1201 Trosopplæring KUN 1301 Sorg og gravferd KUN 1401 Gudstjeneste, kirkelige handlinger og kirkemusikk KUN 1402 Kirkemusikalsk prosjekt/kun 1303 Diakoni og internasjonal kontekst (alternerer) KUN 1403 Tekst, tolkning, kommunikasjon KUN 1501 Institusjonspraksis Praktisk-kirkelig utdanning II (PKII) tilsvarende «avsluttende praktikum» masternivå: KUN 100: Introduksjonsuke (obligatorisk for nye KUN-studenter) KUN 2101 Kirke og samfunn/ KUN 2103 Kirke og kultur (alternerer) KUN 2104 Praksis II KUN 2202 Religionspedagogisk prosjekt KUN 2302 Diakoni og sjelesorg KUN 2303 Diakoni og internasjonal kontekst/kun 2402 Kirkemusikalsk prosjekt (alternerer) KUN 2403 Homiletikk KUN 2404 Presentasjon, dramaturgi, liturgi KUN 2501 Person, profesjon og tro KUN 2502 Samarbeid, tverrfaglighet og ledelse 4.2. Praktisk-kirkelig utdanning del I, studieretning prest (PK I) Tilsvarende «integrert praktikum» bachelornivå. Studiepoeng: 30 Emneansvarlig: Rektor Stig Lægdene E-postadresse: stig.laegdene@kun.uit.no Undervisningsspråk: Norsk Adgang til undervisning: Forelesninger, øvingsgudstjenester og enkelte seminar er åpne, ellers er undervisningen lukket. Studieplan studieretning prest (praktikum) 14

15 Formelle forkunnskapskrav: 80 studiepoeng teologi/kristendom, alternativt at en har oppnådd 80 studiepoeng teologi/kristendom for å kunne gå opp til eksamen. Anbefalte forkunnskaper: Kjennskap til Den norske kirkes planer og tjenesteordninger Nivå: Bachelor Felles mål for alle studieretninger Studenten skal ha tilegnet seg kjennskap til organisasjon, arbeidsoppgaver, og utøvende praksis i Den norske kirke, med særlig henblikk på egen yrkesprofesjon. Studenten skal ha lært å lese den lokale kontekst som premissleverandør for kirkelig arbeid i et kritisk og handlingsrettet perspektiv. Studenten skal ha tilegnet seg metodikk og kunnskap om tverrfaglighet. Spesifikt mål for prestestudenter Studenten skal etter endt PKI: * ha forståelse for og kunnskap om arbeidsoppgavene som prest * kjenne til arbeidsoppgavene til de øvrige yrkene i kirka, og de forskjellige yrkers profesjonalitet * kjenne til de viktigste liturgiene og liturgiarbeidet i Den norske kirke, samt inneha liturgisk kompetanse til å kunne gjennomføre gudstjenester og kirkelige handlinger * ha basiskunnskap om homiletiske, didaktiske og sjelesørgeriske problemstillinger * ha tilegnet seg kontekstuelle redskaper, kunnskaper og holdninger til å møte nordnorsk kirkeliv, inklusive samisk og kvensk kirkeliv * kjenne til viktige utfordringer fra den globale konteksten, særlig fra kirker i Sør og kirker i land med urbefolkninger 4.3. Mål for de enkelte delemner på PKI KUN 100 Introduksjonsuke Introduksjonsuka er for nye studenter og varer 3-5 dager. Introduksjonsuka gjennomføres både i august og i januar. Studenten skal kjenne til studieopplegget, studieplan, praksisdokument og arbeid med mappekrav samt være introdusert til KUNs tenkning omkring gudstjenestelig arbeid og begrepene tverrfaglighet, kontekstualitet og praksisnærhet. Studenten skal ha et førsteinntrykk av rollen som liturg. Studenten skal ha kunnskap i den elektroniske læringsplattformen Fronter. I profesjonsundervisningen skal studenten være introdusert for problemstillinger knyttet til yrkesforståelse og tjenesteordning knyttet til sin profesjon. KUN 1101 Kirke og samfunn Studentene skal ha kunnskap om elementære modeller for kontekstuell teologi. Som et eksempel for en spesifikk kontekst skal studentene bli introdusert for særtrekkene i en nordnorsk kontekst: De skal kjenne til problemstillinger knyttet til fornorskningsprosess, samisk og kvensk minoriteter og forsøk på forsoning. Videre skal de ha et innblikk i den Studieplan studieretning prest (praktikum) 15

16 læstadianske tradisjonen. De skal bli kjent med eksempler for sosiale endringsprosesser, slik som sentralisering eller endringer i primærnæringene og deres effekt på lokalsamfunn og menighet. Studentene skal kunne bruke liturgiske innslag fra samisk liturgi og fra annet aktuelt liturgisk materiale for spesielle gudstjenester i et lokalsamfunn. De skal ha en holdning som er både imøtekommende og kritisk til lokale tradisjoner og samfunnsforhold. KUN 1102 Praksis I Studentene skal ha oversikt over prestens arbeidsoppgaver, og kjenne til de ferdigheter som kreves i eget yrke. De skal kunne reflektere over pastoral yrkesetikk og egen rolleforståelse. Studentene skal ha innblikk i de forskjellige arbeidsfelt i kirkelig arbeid. De skal kunne beskrive praksismenighetens lokale kontekst og forstå hvilke premisser den legger for det lokale kirkelig arbeid. De skal kunne kritisk reflektere over lokale og etniske tradisjoner som premissleverandør for kirkelig arbeid. Studentene skal, på et oversiktsnivå, kjenne rammebetingelsene for kirkelig arbeid i form av lover og forvaltningsrutiner. De skal ha forståelse for mulighetene og utfordringene for tverrfaglig samarbeid i en kirkelig stab, samt kjenne til hvordan en stab kan samarbeide med eksterne aktører - offentlige og private - rundt felles oppgaver og problemstillinger. Studentene skal ha innblikk i muligheter og utfordringer i arbeidet med frivillige. KUN 1103 Kirke og kultur Delemnet undervises alternerende med KUN 1101: Kirke og lokalsamfunn. Studentene skal forstå gudstjenester og annen kirkelig virksomhet som kulturuttrykk. Studentene skal kunne bruke ulike kulturelle uttrykk (salmer, dikt, musikk, billedkunst, sceniske former) som en ressurs i preken, gudstjeneste og menighetsbyggende arbeid. Nordnorske og samiske kulturuttrykk gis en særlig vekt. Studentene skal ha grunnleggende kunnskaper om modeller for kontekstuell teologi. De skal kunne drøfte og gi begrunnelse for hvilke kulturuttrykk som passer og ikke passer i en bestemt situasjon. Studentene skal kunne samarbeide med kirkemusikerne og nyttiggjøre seg deres kunnskaper. KUN 1201 Trosopplæring Studentene skal ha kjennskap til planer og rammebetingelser for kirkas pedagogiske virksomhet i trosopplæring, konfirmantarbeid og kirke-skole-samarbeid og deres historie. De skal være kjent med grunnleggende pedagogiske, religionspedagogiske og spesialpedagogiske arbeidsformer og deres utforming i en kirkelig kontekst. Studentene skal kunne reflektere over begrepet barneteologi. KUN 1301 Sorg og gravferd Studenten skal kjenne kirkelige og folkelige ritualer rundt sorg og død og viktige trekk fra deres historie. De skal ha kunnskap om ulike liturgier og forkynnelse ved gravferd samt nordnorske og samiske tradisjoner knyttet til død og gravferd. Studentene skal ha noe innsikt i sorgens ulike ytringsformer og sorgprosesser. De skal kunne forberede begravelse i samarbeid Studieplan studieretning prest (praktikum) 16

17 med kirkemusiker og ha kunnskap om kriseintervensjon. Studentene skal vite hvordan dødsbud og syning gjennomføres. De skal kunne møte mennesker i krise knyttet til sorg og tapsopplevelser ved dødsfall med empati og respekt. KUN 1303 Diakoni og internasjonal kontekst Delemnet undervises alternerende med KUN KUN har inngått et samarbeid med Kirkens Nødhjelp om å utvikle deler av delemnet. Studentene skal ha kunnskaper om Den norske kirkes organer og institusjoner som knytter den til den verdensvide kirka (vekselvis brukes økumeniske, interreligiøse, bistands-, urfolksog misjonsrelaterte tema). De skal kjenne til noen viktige diakonale utfordringer fra den verdensvide kirka, særlig fra kirker i Sør og kirker i land med urbefolkninger. Studentene skal i samarbeid med de øvrige profesjonene kunne legge til rette for internasjonalt arbeid i menigheten, og de skal kunne bruke tilgjengelig internasjonalt sang- og musikkmateriale i utforming av liturgier. KUN 1402 Kirkemusikalsk prosjekt Delemnet undervises alternerende med KUN 1103 Kirke og kultur Studentene skal kunne planlegge og gjennomføre en forestilling i menighetssammenheng med ulike kreative elementer som teater, fortelling, dans osv. Studentene skal ha ferdigheter i tilrettelegging av ulike arrangementer som er aktuelle i kirkelig praksis. De skal kunne samarbeide tverrfaglig og kjenne til prosjekt som arbeidsform. De skal også ha kunnskaper om arrangementer basert på lokale kulturelle tradisjoner og identitetsskapende markører. KUN 1403 Tekst, tolkning, kommunikasjon Studentene skal kjenne til ulike former for praktisk tekstarbeid i forbindelse med prekenforberedelse. Studentene skal ha utviklet en enkel forståelse av resepsjonsprosesser og kjenne til noen aspekter ved kommunikasjonsteori, kreativitetsteori og retorikk. De skal kjenne til ulike prekengenre, og de skal ha praktiske ferdigheter i framføring av tekster. De skal kunne vurdere egne og andres prekener kritisk. De skal kunne reflektere pastoralteologisk rundt forkynnelse og egen person. KUN 1404 Gudstjeneste, kirkelige handlinger og kirkemusikk Studentene skal ha kjennskap til de viktigste gudstjenesteliturgiene i Den norske kirke og til grunntrekkene i høymesseliturgien. De skal ha kjennskap til de ulike profesjonenes gudstjenestelige funksjoner og oppgaver. Studentene skal ha elementær kunnskap i faget hymnologi, og kunne redegjøre for kirkeårets oppbygging. Studentene skal kunne utføre enkelte ledd i høymessen og i Allameassu (nordsamisk høymesseliturgi). De skal kunne samarbeide om gudstjenesten i en tverrfaglig gruppe. Studentene skal ha en forståelse for gudstjenesten som hellig handling. KUN 1501 Institusjonspraksis Studieplan studieretning prest (praktikum) 17

18 Studentene skal gjennomføre sjelesørgeriske samtaler og kunne motta respons på egen kommunikasjon. Studentene skal kunne utføre nøddåp og soknebud. De skal kunne beskrive og drøfte kritisk institusjonsprestens oppgaver, og kunne reflektere over pastoral identitet for prest på institusjon i forhold til menighetsprest Eksamens- og vurderingsformer Arbeidsmappe: Innleggene i arbeidsmappen blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. Alle mappene må være godkjente for å kunne gå opp til mappesamtale. Praksis: Menighetspraksis må være bestått for å gå opp til mappesamtale. Praksisveileder anbefaler praksis til bestått/ikke bestått. Rektor avgjør om praksis er bestått. Presentasjonsmappe og mappesamtale: Presentasjonsmappen består av et utvalg fra arbeidsmappen. Mappesamtalen med studenten gjennomføres med faglærer og intern sensor. Det tas utgangspunkt i presentasjonsmappen. Mappesamtalen blir vurdert til bestått/ikke bestått. Arbeidsmappen: 1. Arbeidskrav knyttet til undervisningsukene: KUN 100 Introduksjonsuke: Læringsmål KUN 1404 Gudstjeneste og kirkelige handlinger: Litteraturkommentar KUN 1101 Kirke og samfunn: Litteraturkommentar Alternativt: KUN 1303: Diakoni og internasjonal kontekst: Tematisk liturgi KUN 1402: Ingen innlevering Alternativt: KUN 1103: Kirke og Kultur: Litteraturkommentar KUN 1201:Trosopplæring: Litteraturkommentar KUN 1403: Tekst, tolkning kommunikasjon: Homiletisk/didaktisk analyse KUN 1301: Sorg og gravferd: Litteraturkommentar 2. Arbeidskrav knyttet til praksis: Praksisavtale Logger Tverrfaglig case Praksisrapport Praksisoppgave Caseinnlegg Utskrift av sjelesørgerisk samtale (institusjonspraksis) Drøfting av rollen for institusjonsprest 3. Presentasjonsmappe, utvalg av skriftlige innleveringer for mappesamtale: Læringsmål eller praksisavtale 1 litteraturkommentar 1 case/utskrift av sjelesørgerisk samtale/ drøfting av rollen som institusjonsprest Studieplan studieretning prest (praktikum) 18

19 Praksisoppgave eller emneoppgave Tematisk liturgi, homiletisk/didaktisk analyse eller Dokumentasjon av prosjektforberedelse Presentasjonsmappen blir vurdert til bestått/ikke bestått Beskrivelse av de enkelte arbeidskrav i arbeidsmappa Læringsmål: Et kort dokument om studentens mål med utdanningen på KUN - for eksempel delt opp i kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. Omfang: 1 2 sider. Litteraturkommentar Studenten tar for seg et kapittel eller én artikkel fra delemnets anbefalte litteratur, og tar personlig, kritisk og faglig begrunnet stilling til argumentasjonen i artikkelen. Litteraturkommentaren skal gjengi artikkelens argumentasjon og studentens egne argumenter i saken. Omfang: ca. 2 sider. Tematisk liturgi Studenten lager utkast til en gudstjeneste eller andakt eller kirkeromsvandring eller en lignende hendelse med gudstjenestelig karakter med et bestemt tema for en bestemt målgruppe (eksempler: kveldsgudstjeneste på familieleir, gategudstjeneste ved menighetens fasteaksjon). Delemnets tema skal gjenspeiles i gudstjenestens tema. Utkastet beskriver en målsetting og tema for hele tilstelningen og inkluderer en kort begrunnelse for valg av de forskjellige liturgiske elementer, bønner, salmer, bibeltekster. Omfang: ca. 3 sider. Homiletisk/didaktisk analyse Med utgangspunkt i en vitenskapelig bibelkommentar eller tilsvarende faglitteratur analyserer studenten en bibeltekst for en preken eller en undervisningstime. Analysen skal ta for seg både tekstens utfordringer og muligheter og en bestemt gruppe tilhørere: en konkret gudstjenestefeirende menighet eller bibelgruppe eller en gruppe av barn/ungdom innenfor et trosopplæringstiltak. Tekst og mottakere skal settes i korrelasjon til hverandre. Omfang: ca. 4 sider. Praksisavtale Avtalen om praksis som utarbeides mellom student og veileder på praksisstedet ved første veiledningstime over en mal fra KUN. Avtalen inneholder bl.a. studentens læringsmål for praksis og en oversikt over hendelser i menigheten som studenten kommer til å delta i praksisperioden. Praksislogg Studieplan studieretning prest (praktikum) 19

20 Studenten skriver minst en gang hver praksisuke en logg som legges i fronter. Loggen disponeres fortrinnsvis etter malen gjort lært lurt. Loggen skal gi et bilde av studentens aktiviteter ( gjort ), hvilke læringsmomenter som er berørt ( lært ) samt nye kunnskaper/innsikter studenten har fått ( lurt ). Tverrfaglig caseinnlegg (evt. med besvarelser) Studenten beskriver en konkret hendelse fra praksisstedet i anonymisert form som belyser grunnleggende sider ved tverrfaglig samarbeid mellom de kirkelige yrkene eller mellom kirkelige og andre aktører. Omfang ca. 1 side. Beskrivelsen fremlegges for kontaktlærer før det evt. blir lagt ut for responser i casemappa på Fronter. Etter evt. respons fra minst to medstudenter skrives en avslutning som skisserer og faglig begrunner handlingsalternativer. Omfang totalt: 2 3 sider. Praksisoppgave Oppgaven skal ha et omfang på ca. 8 sider. Det skal benyttes relevant litteratur, gjerne fra anbefalt litteraturliste, samt informasjonsmateriell fra praksismenigheten. Innledningen skal presentere praksisstedet, mens den andre delen skal fordype seg i en selvvalgt problemstilling fra praksisperioden. Caseinnlegg (med besvarelser) Studenten beskriver en konkret hendelse fra praksis i anonymisert form, fra en sorgsamtale, en konfirmanttime, fra et diakonalt tiltak med mer, som er egnet til å belyse grunnleggende faglige problemstillinger. Omfang: ca. 1 side. Casen legges ut på fronter i en bestemt mappe. Studenten sørger for at minst to medstudenter kommenterer på casen, og skriver en sluttsammendrag som skisserer og faglig begrunner handlingsalternativer. Total omfang: ca. 3 sider. Hver student skal på sin side besvare minst to caseinnlegg fra medstudenter. Utskrift av sjelesørgerisk samtale (institusjonspraksis) Hensikten med en samtaleutskrift er å gi et bilde av samtaleforløpet, hva som var temaer og hvilke problemstillinger og spørsmål som dukker opp underveis fra samtalepartene. Hvor var samtalens kritiske punkter, greier studenten å fange opp underliggende spørsmålsstillinger etc. Studenten skal ikke skrive ned samtalen underveis, men så fort som mulig etter samtalen gi en skriftlig gjengivelse. Til slutt skriver studenten en refleksjon over samtalen og egen rolle (3 4 sider). Drøfting av presterollen for institusjonsprest (institusjonspraksis) Med utgangspunkt i institusjonen hvor studenten er i praksis drøftes presterollen i forhold til menighetspresterollen. Drøftingen kan brukes som utgangspunkt for samtale (i Fronter eller i gruppe) og undervisning i pastorallære. Omfang: 1 2 sider Anbefalt litteratur Studieplan studieretning prest (praktikum) 20

21 Et utvalg på om lag 1000 sider foreslått fra liste hvor følgende emner skal være inkludert: a. Homiletikk, b. Liturgikk og kirkelige handlinger, c. Kirkelig undervisning, d. Diakoni og e. kirke og samfunn. Inkludert i dette kan være selvvalgt litteratur knyttet til praksis på inntil 200 sider. Faglærer godkjenner litteraturlista. KUN 100: Introduksjonsuke *Christiansen, Helle og Thomsen, Henning (red): Pastoralteologi. Forlaget Anis, København s (31 s) *Elstad, Halgeir: Den praktiske teologien i endring. Det praktisk-teologiske seminar i det 20. århundre. i: Elstad, Hallgeir og Rasmussen, Tarald (red): Teologi og modernitet. Universitetsteologien i det 20. århundret. Unipub, Oslo (20 s) *Forrester, Duncan B.: Can Theology be practical? i: Schweitzer, Friedrich, van der Ven, Johannes (red.): Practical Theology international perspectives. (Erfahrung und Theologie; Bd.34). Lang, Frankfurt am Main; Berlin; Bern; New York; Paris; Wien s (13 s) *Harbsmeier, Eberhard, Iversen, Hans Raun: Praktisk teologi. ANIS, Fredriksberg s (14 s) *Lægdene, Stig: Praktisk kirkelig teologi nedenfra i: Lægdene, Stig (red): Praktisk kirkelig årbok Praktisk kirkelig teologi- nedenfra. Brøytebil forlag, Hasvik s 7 20 (14 s) *Rössler, Dietrich: Grundriss der Praktischen Theologie. Walter de Gruyter, Berlin s 4 61 (57 s) *Skjevesland, Olav: Invitasjon til praktisk teologi. Luther forlag, Oslo (174 s) KUN 1101 Kirke og samfunn FRA Malmbekk, S mfl. (red): Et hellig land for Gud. Ravnetrykk, Tromsø *Arntzen, Arthur: Gudstru og humor hand i hand. s (8 s) *Drivenes, Einar-Arne: Kirka og fornorskningspolitikken. s (12 s) *Kristiansen, Roald: Læstadianismen, kirken og samene. s (12 s) *Norderval, Øyvind: Læstadianere og strandebarmere. Sideblikk på kirkelige konflikter i Nord-Hålogaland bispedømme i de seneste år. s (11 s) *Overvoll, Ingeborg: Kirkens bymisjon. Kirke i grenseland. s (12 s) *Steffensen, Rolf og Mathisen Heidi: Trosopplæring på nordnorsk grunn. s (11 s) *Steinholt, Ola: Teologi i en nordnorsk kontekst. s (13 s) FRA Norderval, Øyvind og Nesset, Sigmund (red): Vekkelse og vitenskap. Ravnetrykk, Tromsø, 2000: *Bolle, Roald: Læstadianismen i det moderne samfunn. s (17 s) *Drivenes, Einar-Arne og Niemi, Einar: Også av denne verden? Etnisitet, geografi og læstadianisme mellom tradisjon og modernitet. s (30 s) *Knutsen, Nils M: Progressiv kraft eller reaksjonær bakevje. Andreas Markussons Studieplan studieretning prest (praktikum) 21