Forord. Kari Gjesteby Eivind Stø Anne Moxnes Jervell Styreleder Forskningssjef Direktør
|
|
- Malin Christensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forord SIFO legger med dette fram en strategi for perioden , vedtatt i styremøte 24. mai Denne erstatter strategidokumentet SIFO mot 2010, som ble vedtatt i desember I arbeidet med ny strategi tas det utgangspunkt i sentrale utviklingstrekk i det norske samfunnet som vil påvirke forbrukernes stilling og rolle. Strategiplanen er utviklet i lys av Norges Forskningsråd evaluering av instituttet som ble levert i mars Evalueringsutvalget slo fast at det er et stort behov for forskning om forbruk som samfunnsfenomen og anbefalte instituttet å holde fast ved forbrukerperspektivet. For å styrke sin stilling som et ledende fagmiljø blir SIFO anbefalt å: styrke den vitenskapelige publiseringen, utvikle det faglige nettverket og styrke kvalitetssikringen. Strategiplanen er utviklet som et svar på disse utfordringene. Instituttets ansatte har bidratt aktivt i strategiarbeidet. Diskusjoner har funnet sted i grupper, i styremøter og på seminarer. Arbeidet har munnet ut i tre hovedstrategier og strategiske mål. Disse vil gjøre det lettere å prioritere innsatsen og vurdere resultatoppnåelse i strategiperioden. Kari Gjesteby Eivind Stø Anne Moxnes Jervell Styreleder Forskningssjef Direktør
2 Visjon Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) skal være et ledende fagmiljø med formål å drive forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til forbrukernes stilling og rolle i samfunnet. Hovedstrategier: 1 Styrke den vitenskapelige kompetansen, kvaliteten og produktiviteten 2 Øke den eksterne finansieringen og evnen til å konkurrere om forsknings- og prosjektmidler 3 Offensivt fremme og formidle forbrukerperspektivet, og bygge allianser med brukere og samarbeidspartnere på forbruksforskningsområdet 2 3
3 Forbrukerperspektivet som strategisk utgangspunkt Relevante økonomiske og politiske utviklingstrekk Med forbruk forstår vi individenes og husholdningenes anskaffelse, anvendelse og avhending av varer og tjenester ut fra det perspektivet at forbrukerne har flere roller enn å være kunder i et marked. Tema og problemstillinger i SIFOs forskning tar utgangspunkt i forbrukernes utfordringer i dagliglivet, mer enn myndighetenes styringsbehov eller næringslivets markedsaktiviteter. Dette markerer et hovedskille i tilnærmingsmåte til studier av sosiale, økonomiske og politiske forhold innen forbruksforskningen. Forbrukerperspektivet omfatter også de symbolske, kulturelle, etiske og politiske aspektene ved forbruksprosessen. Forbrukerperspektivet plasserer ikke nødvendigvis forbrukeren i en offerrolle, selv om påvirkningen fra markedssystemet ikke må undervurderes. Forbrukerne er like gjerne aktører med et aktivt forhold til produktene, og kan delta individuelt og kollektivt i forbrukerpolitiske beslutningsprosesser. Forbrukerperspektivet kan legges til grunn i studier av både forbrukerne, produktene, markedet og politikken. Forbrukernes ressurser, verdier, holdninger, preferanser og handlinger vil alltid være viktige tema i forbruksforskningen. Men i mange tilfeller kan det være vel så interessant å studere normer, forestillinger, handlinger og strategier hos de andre aktørene i markedet. Forbrukets betydning i samfunnsøkonomien og i ulike sosiale sammenhenger reiser også sentrale problemstillinger. Forbrukerperspektivet er et nødvendig supplement til de mer tilbudsorienterte eller styringsdominerte perspektiver. I mange sammenhenger vil det være fruktbart både for organisasjoner, næringsliv og myndigheter at det utvikles en dialog mellom de ulike perspektivene. SIFO ser det som en målsetning å delta aktivt i en slik faglig dialog. Hensynet til forbrukernes stilling og rolle i samfunnet innebærer at viktige endringer i rammebetingelsene for forbrukernes hverdagsliv må ha en sentral plass når SIFOs forskningsstrategi for de neste 5 år skal utformes. Strategiplanen vil særlig understreke følgende utviklingstrekk: forbrukets miljøbelastninger, teknologiske innovasjoner, globalisering, økt kjøpekraft og kommersialisering. Den økte oppmerksomheten om de globale og lokale miljøkonsekvensene av menneskenes samfunnsmessige virksomhet har skap en ny politisk situasjon, hvor særlig forbrukets nivå og sammensetning har kommet i fokus. Individene og husholdningene kommer i sentrum fordi de kan gi nødvendig legitimitet til politiske beslutninger, eller være aktive aktører i en politisk beslutningsprosess ved for eksempel å gjøre markedet til en politisk arena. Forholdet mellom individuelle og kollektive valg blir i denne sammenheng en viktig diskusjon. Dette stiller nye krav til en kunnskapsbasert miljø- og forbrukerpolitikk. Vi er inne i en periode med store teknologiske innovasjoner som vil få konsekvenser for forbrukernes hverdagsliv. Digitaliseringen åpner mange muligheter for den enkelte, samtidig som den utfordrer forholdet mellom rollen som forbruker og rollen som samfunnsborger. En redefinering av tradisjonelle forbrukerrettigheter må derfor komme på den politiske dagsorden. Det samme gjelder utviklingen innen for eksempel nanoteknologien. Ny teknologi kan gi nye muligheter og billigere og mer miljøvennlige produkter, samtidig som etablerte forbruksmønstre utfordres, kompleksiteten øker, og eventuelle negative effekter er vanskelig å forutsi. En rask teknologisk utvikling kan føre til nye forskjeller mellom forbrukere, avhengig av deres evne til å nyttegjøre seg de mulighetene dette gir. Globaliseringen fører til økt varemangfold i Norge, større forbruk av varer og tjenester i utlandet, og endrede betingelser for nasjonal kontroll med markeder og produkter. Det globale varemarkedet reiser også problemstillinger knyttet til informasjon, og til etiske og politiske aspekter ved å kjøpe varer i et internasjonalt marked. Direktekjøp over landegrensene (for eksempel via internett), gir nye utfordringer når det gjelder forbrukerbeskyttelse. Globaliseringen og utviklingen mot et flerkulturelt samfunn vil på ulike felt stille forbrukerne overfor nye utfordringer. En fortsatt økning i befolkningens kjøpekraft øker forbrukets betydning i samfunnsutviklingen. Samtidig skapes nye forbruksområder med større vekt på symbolsk forbruk og et mer individualisert forbruk, og det utvikles nye tjenester og ny teknologi. Kjøpekraft er en forutsetning for deltakelse i mange 4 5
4 Valg av forskningsområder sosiale sammenhenger, og forbruk blir et spørsmål om sosial inkludering eller ekskludering. Forbrukets rolle som integreringsfaktor blir viktig for diskusjonen om sosial, kulturell og etnisk ulikhet. Vi kan også forvente større vekt på forbrukets negative effekter, blant annet på helse og miljø. Til sammen vil dette problematisere det kompliserte forholdet mellom forbruk og velferd. Et femte utviklingstrekk er økt kommersialisering. Det vil si at konkurransen om forbrukerne intensiveres, og at nye områder underlegges markedet som fordelingsarena, for eksempel helsetjenester, utdanning, pensjon og forsikring. Privatisering og kommersialisering av offentlige tjenester vil reise nye prinsipielle spørsmål om forholdet mellom forbrukerrollen og rollen som samfunnsborger. De samfunnsmessige utviklingstrekk påvirker forbrukets utvikling og forbrukernes stilling på flere måter, og må reflekteres i valg av forskningsområder. SIFO må utnytte mulighetene instituttets flerfaglige forskningsprofil gir, til å bidra med relevant kunnskap om forbrukets samfunnsmessige betydning. Strategien må være å utnytte komparative fortrinn og områder der SIFO har stor kompetanse, samtidig som det gjøres noen strategiske valg når det gjelder å bygge opp kunnskap og kompetanse på nye forskningsområder med stor relevans for forbrukernes stilling og rolle i samfunnet. For å styrke kunnskapsutviklingen, må SIFO, som et ledende fagmiljø, dessuten aktivt samarbeide med forskningsmiljø som kan bidra med utfyllende kompetanse, både faglig og tematisk. SIFO besitter betydelig kompetanse på flere tematiske områder: marked og distribusjon, klesvaner, matvaner og ernæring, forbrukerøkonomi og velferd, gjeld og betalingsproblemer, hverdagslivets forbruk og organisering, forbrukets mening og symbolske uttrykk, barn og unges forbruk, tekstiler og vask, forbrukets miljøeffekter og etisk forbruk. Selv om bredden er stor, dekker SIFOs forskning et relativt lite utvalg av alle aktuelle forskningstema og teoretiske tilnærminger innen forbruksforskningen. Framover blir det viktig å bruke ressursene strategisk til å bygge opp en profil, der kombinasjonen av spisskompetanse på noen felt og breddekompetanse på andre gjør det mulig å samarbeide med andre miljøer om å oppfylle instituttets formål. På enkelte områder bør SIFO ha ambisjoner om å være i front, på andre områder gjelder det først og fremst å følge utviklingen nøye og bidra som samarbeidspartner. Internasjonalt er SIFO mest synlig på to områder: sosiologisk forskning på forbrukernes forhold til mat og på miljøeffekter av forbruk. På begge områder har SIFOs forskere deltatt aktivt i EU-finansierte prosjekter og i andre internasjonale nettverk. Det er viktig å sørge for at disse posisjonene utnyttes og videreutvikles. Mat, helse og miljø er viktige satsningsområder innenfor nasjonal og internasjonal forskning. SIFO kan bidra til at kunnskaps- og politikkutviklingen på disse områdene i større grad tar med seg forbrukerperspektivet. SIFO har hatt et aktivt forhold til nordisk samarbeid på forbrukerområdet. Dette har blant annet resultert i viktige bidrag til velferdsforskningen, og til økt kunnskap omkring barn og unges forbruk. På disse feltene grenser SIFOs arbeid nært opp til andre sterke miljøer med en mer internasjonal profil. SIFO bør ha en ambisjon om å øke forsknings- og publiseringssamarbeidet med disse miljøene, og om å bidra faglig med et forbrukerperspektiv i debatter på de aktuelle forskningsfeltene. Forbruker- 6 7
5 SIFOs finansiering og institusjonelle tilknytninger perspektivet bør også knyttes til nye europeiske satsninger innen områdene IKT-utvikling og gjelds- og betalingsproblemer. Nasjonalt og historisk har SIFO spisskompetanse på vedlikehold av klær og tekstiler, husarbeid og husholdningsapparater. Denne kompetansen er knyttet til laboratoriene og testvirksomheten, som også gir innsikt i arbeidet med kvalitet og standardisering av slike produkter. Drift og utvikling av SIFOs laboratorier stiller krav til oppdaterte metoder, utstyr og kompetanse. Dette er ressursmessig krevende. Det må være et mål å få gjennomslag for større forskningsrettede prosjekter, gjerne gjennom internasjonalt samarbeid, hvor forbrukerperspektivet utvikles videre, knyttet til sentrale spørsmål som f. eks. sikkerhet og miljø. Det må sikres at kunnskap ervervet gjennom den mer kommersielle testvirksomheten blir publisert i fagtidskrifter og/eller i andre medier, slik at den bidrar i utviklingen av fagområdet og kommer allmennheten til nytte. Det må også være et mål å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med norsk industri og med delfinansiering fra for eksempel Norges forskningsråd. På husarbeidsområdet må SIFO se på mulighetene for samarbeid med og avgrensning i forhold til miljøer innen kjønnsforskning og teknologihistorie. Ulike metoder for å studere forbrukeres hverdagspraksis og bruk av produkter bør videreutvikles, som et supplement eller alternativ til laboratorietesting. Det må videre utvikles samfunnsvitenskapelige prosjekter der produktkunnskap settes inn i en større politisk, økonomisk eller miljømessig ramme. Slike prosjekter kan gjerne ta utgangspunkt i produkter eller prosesser SIFO har tilegnet seg kunnskap om gjennom testvirksomheten. I løpet av perioden vil SIFOs styre ta initiativ til en nærmere evaluering av laboratorievirksomheten. En viktig strategi for å utnytte eksisterende fortrinn er å koble problemstillinger fra flere tematiske områder i nye prosjekter. Ett relevant eksempel er å studere varemerking som virkemiddel både i miljø- og folkehelsepolitikken. Et annet er å studere barn og unge som matforbrukere eller som brukere av digitale medier. Et tredje kan være å se på klesforbruk og -vask i et miljøperspektiv, eller i relasjon til opplevelse av kropp og identitet. En forutsetning for SIFO som et spesialisert, nasjonalt forbruksforskningsinstitutt er å ha sterke og gode relasjoner til et eierdepartement, andre brukere i offentlig sektor og til forbrukerorganisasjonene. Fordi fagmiljøet er relativt lite, er det også avgjørende for SIFO å ha god kontakt med internasjonale institusjoner og organisasjoner innen forbruksforskningsfeltet. SIFO må forholde seg aktivt til Forskningsrådet, til andre offentlige brukere og til andre norske forskningsmiljøer i institutt- og UoH-sektoren. Et faglig sterkt og synlig SIFO kan bidra til at forbrukerperspektivet ivaretas i forskningsprogrammer og i kunnskapsoppbygging og politikkutforming, både på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå. Ivaretakelse av forbrukerperspektivet i forskningen forutsetter en fortsatt høy andel offentlig finansiering. Den offentlige finansieringen av SIFO kan være en kombinasjon av grunnbevilgning, strategiske kompetansemidler, forvaltningsrelatert finansiering, forskningsmidler og offentlige oppdrag. SIFO må uavhengig av institusjonell tilknytning øke sin evne til å konkurrere om forskningsmidler gjennom økt vitenskapelig kvalitet og kompetanse, relevans og effektiv prosjekthåndtering. For å få formidlet forbrukerperspektivet til alle markedsaktører, og for å opprettholde kunnskap om produkter, bransjer og markedsorganisering, bør SIFO innhente flere relevante oppdrag fra næringslivet. Slike oppdrag bidrar dessuten til en bredere finansieringsbasis. 8 9
6 Nettverk, samarbeid og alliansebygging SIFOs informasjons- og formidlingsstrategi Som et relativt lite forskningsinstitutt med stor faglig bredde, er det viktig for SIFO å samarbeide med andre miljøer for å komplettere og styrke egen kompetanse. SIFOs må ha som mål å være en attraktiv, kompetent og foretrukket samarbeidspartner i forskningsprosjekter innen instituttets fagområder, både innenlands og internasjonalt. SIFOs forskere må forholde seg til og delta i nasjonal og internasjonal akademisk debatt, for derved å videreutvikle den faglige kvaliteten og relevansen vurdert ut fra internasjonale standarder. For nettverksbygging nasjonalt bør SIFO etablere samarbeidsrelasjoner og strategiske allianser med norske universiteter og høyskoler når det gjelder veiledning, doktorgradsutdanning og forskning på utvalgte deler av SIFOs satsningsområder. Instituttet kan styrke sin posisjon og synlighet i den akademiske debatten gjennom å ta initiativ til faglige seminarer, publisering, prosjekter og forskningsprogrammer i samarbeid med andre forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler. For å forsterke nettverksbygging internasjonalt, vil SIFO støtte og stimulere forskere og andre til å delta på relevante konferanser, og utvikle kontakten med utenlandske forskningsmiljøer. Samarbeidet med de nordiske forbruksforskningsmiljøene skal videreutvikles og styrkes, også på institusjonelt nivå. Samarbeid i EU-prosjekter må utnyttes til felles publisering. SIFO vil prioritere støtte til opphold for SIFOs forskere og fagmedarbeidere ved utenlandske forsknings- og faginstitusjoner, og tilby gjesteforskere fra norske og utenlandske forskningsmiljøer arbeidsplass ved SIFO i kortere eller lengre perioder. Det internasjonale nettverket for forbrukerorganisasjoner er også en interessant arena for SIFOs faglige virksomhet. SIFO må kombinere den sterke stillingen instituttet har som forskningsformilder til allmennheten, med økt vitenskapelig publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfelle-vurdering. Utviklingen de siste årene har vist at en slik kombinasjon er fullt ut mulig, men det er viktig at presset fortsatt holdes oppe langs begge dimensjonene. SIFOs formålsparagraf tilsier at instituttet skal drive en offensiv resultatformidling som synliggjør instituttets virksomhet og instituttets kompetanse for potensielle brukere og for allmennheten. Formidling er dessuten et nøkkelverktøy i arbeidet med å skape strategiske allianser. Formidling skal ha en sentral plass, og formidlingsaktiviteter skal legges inn i alle prosjektplaner. Forskningsresultatene som presenteres skal være kvalitetssikret internt, eller eksternt gjennom publisering. Formidling av forskning og kunnskap skjer også gjennom seminarer, undervisning, forskningssamarbeid og foredragvirksomhet. Mediene er den viktigste kanalen for formidling av test- og forskningsresultater til allmennheten. Instituttet prioriterer derfor en offensiv medieinnsats. SIFOs nettsider, med tilgang til databaser over publikasjoner og prosjekter og med informasjon om seminarer etc., skal videreutvikles og brukes aktivt i formidling av forbruksforskning til brukere, kontakter og presse
7 Ledelse og organisering Kvalitetssikring og kompetanseutvikling Instituttet skal være en attraktiv arbeidsplass med gode utviklingsmuligheter for alle medarbeidere. For å opprettholde et godt arbeidsmiljø med motiverte medarbeidere og høy kompetanse, trenger vi bl.a.: En felles visjon og klare mål Aktiviteter på tvers av avdelinger og grupper, både velferdstiltak og faglige aktiviteter Åpenhet og god informasjonsflyt som gir trygghet og tillit Gode systemer for kompetanseutvikling og jevnlige medarbeidersamtaler Ledelse av SIFO må baseres på samarbeid, åpenhet og tydelighet. I et forskningsinstitutt er det både nødvendig og ønskelig med stor grad av deltakelse i beslutninger og selvstendighet i arbeidssituasjonen. For å oppnå en effektiv ressursbruk, må forskningsgrupper og administrasjon spille på samme lag, være ett team. Det må foretas en grenseoppgang mellom fagmedarbeidernes og administrasjonens oppgaver, slik at ressursene utnyttes best mulig. En slik grenseoppgang må bygge på gjensidig respekt og på kompetanseoppbygging i alle ledd i organisasjonen. Innenfor en slik ramme er fleksibilitet og serviceinnstilling viktige stikkord. Da kan også nye støttesystemer bidra til bedre styring og oversikt, og styrke effektiviteten i organisasjonens ulike ledd. SIFO anser økt artikkelpublisering som et av de viktigste tiltakene for økt forskningskvalitet og for kommunikasjon og samarbeid med andre forskere innen forbruksforskningsfeltet. Høy vitenskapelig kompetanse og kvalitet er viktig for å kunne konkurrere om forskningsmidler, både nasjonalt og internasjonalt. Vitenskapelig publisering i gode og relevante tidsskrifter øker også betydningen og synligheten av SIFOs forsk-ning internasjonalt, og gjør SIFO til en aktuell og attraktiv samarbeidspartner. Publiseringen de siste årene viser en positiv tendens, men det er fortsatt en prioritert oppgave å endre publiseringskulturen og -praksisen. Blant annet kan sampublisering med eksterne miljøer utnyttes bedre som en metode for erfaringsoverføring og kvalitetssikring. Akkreditering av testmetoder og -utstyr gjennom Norsk Akkreditering er en viktig del av kvalitetssikringen ved laboratoriene. Dette bør opprettholdes, og det må vurderes om flere metoder skal søkes akkreditert. Det skal i løpet av perioden dessuten utvikles, dokumenteres og innarbeides rutiner for kvalitetssikring i alle faser av forsknings- og prosjektarbeidet. SIFO må, som et flerfaglig anvendt forskningsinstitutt, videreutvikle bredden i teoretiske og metodiske tilnærminger. Ved rekruttering må det legges vekt på vitenskapelig kompetanse og produksjon, og SIFOs behov for relevant fagkompetanse. Seniorforskere må oppmuntres til videre kvalifisering til forsker I-nivå. Det må arbeides planmessig med kompetanseutvikling og økning av andelen forskere med doktorgrad. Dette vil styrke SIFOs forhold til doktorgradstildelende institusjoner. Internasjonal forskerutveksling og forsker/professor II-stillinger kan styrke samarbeidet med andre relevante, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer
8 Hovedstrategier og mål for strategiperioden I SIFOs forrige strategiplan, Mot 2010 Strategidokument, var utviklingen av forskningens kvalitet fastsatt som instituttets hovedutfordring. Norges forskningsråds evaluering av SIFO i 2006 viste at dette fortsatt er en utfordring. Uavhengig av fremtidig tilknytnings- og finansieringsform, må instituttet forberede seg på en sterkere konkurranse om forskningsmidlene. Det betyr at de valgene SIFO foretar også må ha til hensikt å styrke instituttets konkurranseevne på utvalgte områder. Hovedstrategiene for de neste fem årene kan på denne bakgrunnen formuleres slik: 1 Styrke den vitenskapelige kompetansen, kvaliteten og produktiviteten 2 Øke den eksterne finansieringen og evnen til å konkurrere om forsknings- og prosjektmidler 3 Offensivt fremme og formidle forbrukerperspektivet, og bygge allianser med brukere og samarbeidspartnere på forbruksforskningsområdet 1 Styrke den vitenskapelige kompetansen, kvaliteten og produktiviteten Øke omfanget av publisering i tidsskrifter med fagfellevurdering. SIFO skal etablere seg på et nivå som ligger minst på høyde med institutter det er naturlig å sammenlikne seg med Øke faglig og allmenn publisering med utgangspunkt i resultatene fra laboratorievirksomheten Øke kontakten med andre forskningsmiljøer gjennom forskerutveksling for stipendiater og forskere og gjennom forsker/professor II-stillinger Øke andelen forskere med doktorgrad, og oppnå forsker I-kompetanse innen flere disipliner og fagfelt Rekruttere forskere med høy kompetanse som kan styrke forskningen teoretisk og metodisk Bruke deler av basisbevilgningen bevisst til grunnleggende og strategisk kompetanseutvikling 2 Øke den eksterne finansieringen og evnen til å konkurrere om forsknings- og prosjektmidler Øke den eksterne finansieringen av instituttets faglige virksomhet. Økningen bør komme gjennom en balansert utvikling, hvor Forskningsrådet, EU, offentlige myndigheter og næringslivet utgjør de viktigste finansieringskildene Videreutvikle de interne prosjektstyrings- og kvalitetssikringssystemene slik at kvaliteten styrkes i alle faser av prosjektgjennomføringen og i alle ledd i organisasjonen Styrke det nasjonale, faglige nettverket gjennom fellesprosjekter og -aktiviteter med forbrukerorganisasjonene, universitetene, høgskolene og instituttsektoren Utvikle flere prosjekter med finansiering både fra Forskningsrådet/EU og næringslivet på området forbruk og miljø, hvor også kompetansen knyttet til laboratoriene trekkes inn Videreføre instituttets posisjon som faglig ledende innen europeisk forskning når det gjelder forbrukernes matvaner, mat- og ernæringspolitikk og forholdet mellom forbruk og miljø Etablere instituttet som en interessant nasjonal og europeisk samarbeidspartner innenfor forbrukerøkonomi og digitale medier i et forbruksperspektiv gjennom strategisk kompetanseutvikling. 3 Offensivt fremme og formidle forbrukerperspektivet, og bygge allianser med brukere og samarbeidspartnere på forbruksforskningsområdet Opprettholde SIFO som en aktiv medspiller i den forbrukerpolitiske debatten på tvers av sektorer, og styrke kommunikasjonen med Barneog likestillingsdepartementet (BLD), Forbrukerrådet og Forbrukerombudet Videreutvikle forvaltningsrelaterte oppgaver i dialog med BLD Opprettholde og videreutvikle SIFOs sterke posisjon innen formidling av forskning Bidra til å videreføre det nordiske samarbeidet innen forbruksforskning Gjennomføre en evaluering av laboratorievirksomheten, og avklare forholdet til resten av forbrukerapparatet når det gjelder standardiseringsarbeid Øke deltakelsen i organisasjoner og nettverk for forbruksforskere og i andre konsumentorganisasjoner internasjonalt Øke publiseringsomfanget i relevante tidsskrifter for forbruks- og forbrukerforskning 14 15
9 16
Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter
Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig
DetaljerStrategisk plan
UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerPlaner og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007
2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist
DetaljerHOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn
SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør
DetaljerStrategi Uni Research 2016-2020
Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerSTRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12
STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og
DetaljerForskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid
Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerSTRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt
STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerNoen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»
Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia» Forskerforbundet ved UiO - Vintersymposium 10.2.2015 Adm. direktør Greta Bentzen Norsk institutt for vannforskning
DetaljerStrategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB
Strategiplan 2018 2022 Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB - er en internasjonal arena for kunst- og kuratorutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - tar utgangspunkt i kunstens egenart og har
DetaljerStrategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010
Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge
DetaljerSøknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt
Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan
DetaljerOverordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut
Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerNy kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET
Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt
DetaljerStrategisk plan for Forbrukertilsynet
Strategisk plan for Forbrukertilsynet 2018-2023 Innholdsfortegnelse Et sterkt forbrukervern... 3 Samfunnsoppdraget... 4 Visjonen og verdiene... 5 De strategiske satsningsområdene... 6 1. Forbrukertilsynet
DetaljerÅRSPLAN 2005 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den
Sosialantropologisk Institutt ÅRSPLAN 2005 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 14.4.2005 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO INNHOLD: INNLEDNING...3 1.0 UNDERVISNING...4
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerStrategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)
Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) 2019-2022 Institutt for samfunnsvitenskap er det største samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøet i Nord-Norge, og målsettingen er at ISV skal bidra til
Detaljer1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l
Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerProgram for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018
Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerEt universitetsbibliotek for fremtiden
Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket
DetaljerVerdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)
Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.
DetaljerVERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin
Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er
DetaljerNaturhistorisk museum Universitetet i Oslo
Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Til: Styret for Naturhistorisk museum Sakstype: Vedtak Saksnr.: V-SAK 4 Journalnr.: 2019/2483 Møtedato: 04.06.2019 Notatdato: 28.05.2019 Saksansvarlige: Lindheim/Lønnve
DetaljerKOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN
KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha
DetaljerUniversitetsbibliotekets strategi
1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen
DetaljerMennesker og samfunn i Arktis
Mennesker og samfunn i Arktis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2018-2022 Samfunnsoppdraget gjennomgående strategier Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
DetaljerKvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse
Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.
DetaljerSterkere sammen. Strategi for
Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018
DetaljerStrategisk plan 2014-2017
Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerMål og målgrupper for ny UiO-web
Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
DetaljerKriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...
DetaljerForskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus
1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin
DetaljerNIBRs ETISKE RETNINGSLINJER
NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2015-
STRATEGISK PLAN 05- Strategiske forutsetninger og føringer LDHs verdigrunnlag er tuftet på LDHs pionérrolle og lange diakonale tradisjon LDHs visjon er å utdanne innovative og verdibevisste sykepleiere
DetaljerTematikk og prioriteringer
Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:
DetaljerStrategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017
Strategi for Osloregionens Europakontor 2017-2021 Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Osloregionens Europakontor ble etablert som forening 1. januar 2004 og har i dag 21 medlemmer: Kommuner: Oslo, Bærum,
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering
Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv
DetaljerSAK FS-15/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mars Strategi for HSL-fakultetet
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/576 FLA000 Dato: 09.03.2018 Saksnr: FS-15/2018 SAK FS-15/2018 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mars 2018 Strategi for HSL-fakultetet
DetaljerNIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer
NIBRs STRATEGI NIBRs strategi Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. NIBR tilbyr handlingsorientert forskning og utredning for oppdragsgivere
DetaljerStrategisk plan 2011-2015
Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn
DetaljerUiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest
UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet
DetaljerMandat og oppdragsbeskrivelse
22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden
HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud
DetaljerRetningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter
Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerFøringer for kompetanseprosjekter i FINNUT
Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerSTRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)
STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerUtkast til UBs strategi
Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 8/2015 Sak nr.: 15/4916 Møtedato: 16.06. 2014 Utkast til UBs strategi 2016-2022 Gjeldende strategi for Universitetsbiblioteket (UB) utløper
DetaljerTemaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold
Temaplan for internasjonalisering 2011-2013 Høgskolen i Østfold Hva er internasjonalisering? Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser
DetaljerSøknadstype: Regionalt forskerprosjekt
Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme
DetaljerKompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2
DetaljerÅRSPLAN 2006 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den
Sosialantropologisk Institutt ÅRSPLAN 2006 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 26.1.2006 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO INNHOLD: INNLEDNING...3 1.0 UNDERVISNING...4
DetaljerForskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB
Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning
DetaljerStrategisk retning Det nye landskapet
Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er
DetaljerVisjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering
Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerFORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET
Presentasjon av utredningen: FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET For barne- og likestillingsdepartementet og statsråd Ramin-Osmundsen 4. desember 2007 Utarbeidet og ferdigstilt av Statens institutt
DetaljerFøringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor
Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for
DetaljerNasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
DetaljerStrategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021
Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike
DetaljerStrategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016
Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerStrategisk plan
Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og
Detaljer