544 0 P.PD ity. Kjemisk overvåking av norske vassdrag. - Elveserien Terje Nøst Rita H. Daverdin Ann Kristin L. Schartau

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "544 0 P.PD ity. Kjemisk overvåking av norske vassdrag. - Elveserien Terje Nøst Rita H. Daverdin Ann Kristin L. Schartau"

Transkript

1 544 P.PD ity Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 1997 Terje Nøst Rita H. Daverdin Ann Kristin L. Schartau NINA NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning

2 Kjemiskovervåking av norskevassdrag - Elveserien 1997 TerjeNøst RitaH.Daverdin Ann KristinL.Schartau NINANorskinstituttfornaturforskning

3 nina oppdragsmelding 544 NINA NIKUs publikasjoner NINA.NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt 3-5 NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 5-1) Nøst T., Daverdin, R.H & Schartau, A.K.L Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmelding 544: Trondheim, juni 1998 ISSN ISBN Forvaltningsområde: Vannkjemi Waterchemistry Rettighetshaver C): Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINA.NIKU Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINAMIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: Varierer Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Opplag: I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Redaksjon: Ann Kristin Schartau NINA.NIKU, Trondheim Design og layout: Synnøve Vanvik Sats: NINA.NIKU Kopiering: Norservice Opplag: 15 Kontaktadresse: NINA.NIKU Tungasletta 2 75 Trondheim Tel: Fax: Tilgjengelighet: Apen Prosjekt nr.: 1311 Elveserien Oppdragsgiver: Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig signatur: Pni\ 7sts' SCOAar 2 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

4 Referat Abstract nina oppdragsrnelding 544 Nøst T., Daverdin, R.H & Schartau, A.K.L Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmelding 544: Denne rapporten inneholder kjemiske analysedata fra 18 norske vann og vassdrag i Prøvetakingslokalitetene er fordelt over hele landet. Alle prøvene ble analysert på turbiditet, farge, konduktivitet, ph, alkalitet, kalsium, magnesium, nitrat, kalium, sulfat, klorid og silisium. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) er beregnet for samtlige lokaliteter. På en del av lokalitetene ble prøvene i tillegg analysert på ulike aluminiumsfraksjoner. Vannkvaliteten i undersøkte lokaliteter i 1997 ligger med noen få unntak på tilsvarende nivå som i Konduktiviteten var lavest i lokalitetene i Rondane og høyest i Trøndelag og nordover. Kalsiumkonsentrasjonen, alkalitet og ph var lavest på Sørlandet og høyest i Sør- Trøndelag og Nord-Norge. Tilsvarende også for konsentrasjonene av magnesium, kalium, sulfat og silisium. Nitratkonsentrasjonen varierer lite systematisk mellom prøvetakingslokalitetene. Innholdet av natrium og klorid var høyest i lokaliteter nær kysten. Målingene av ph, Ca og Um-Al samt beregnet ANC viser at vannkvaliteten kan utgjøre en betydelig stressfaktor for fisk og andre ferskvannsorganismer i enkelte vassdrag. I første rekke gjelder dette Sørlandsvassdragene Otra og Ana. Lokalitetene Rondvatn og Store Ula i Rondane viser også tilsvarende vannkvalitet. Det har imidlertid vært en svak trend mot reduserte SOCtilførsler og økt ph i disse lokalitetene de siste årene. I Nordfolda i Nord-Trøndelag ble det derimot påvist dårligere vannkvalitet gjennom året i 1997 sammenliknet med tidligere år. Flere av de undersøkte vassdragene har store variasjoner vannføring som respons på endringer i nedbørsforholdene. Tidvis ble det påvist ekstremt høye verdier av turbiditet, spesielt i Gaula. Emneord: Vassdrag - vannkjemi - forsuring - overvåking - langtidstrender. Nøst T., Daverdin, R.H & Schartau, A.K.L Monitoring of the waterchemistry in Norwegian lakes and rivers NINA Oppdragsmelding 544: The monitoring programme for the waterquality of Norwegian rivers and lakes «Elveserien», was started in 1965/66 with rivers located in the acidified areas in the southernmost part of Norway. The number of locations have varied during time and includes in locations distributed from Kvina in the southernmost Norway to Skallelva in Northern Norway. All samples were analyzed on turbidity, colour, conductivity, ph, alcalinity, calsium, manganese, nitrate, sulphur, chlorine and silisium. Acid neutralizing capacity (ANC) is calculated for all localities. Some samples were also analyzed on aluminium concentrations. The levels of conductivity were lowest in localities in the Rondane Mountain Area and highest in Central and Northem Norway. The calcium content, alkalinity and ph were lowest in the southernmost part of Norway. Similar results were also found concerning other chemical parameters, except for nitrate. In several rivers, especially in the southernmost part of Norway, the waterquality may have negative effects upon fish and other freshwater organisms. These localities lie within areas which are affected by acid precipitation. Waterchemistry analyses during the last years indicate a small reduction in antropogenic sulphur. Highly variations in waterflow are characteristic in several rivers as a responce on the variability in precipitation. Periodically extremly high values of turbidity were observed in rivers in Central Norway. Key words: Rivers - waterchemistry - monitoring - acidification - longterm changes. Terje Nøst, Rita H. Daverdin & Ann Kristin Schartau, Norwegian Institute for Nature Research, Tungasletta 2, N- 75 Trondheim, Norway. Terje Nøst, Rita H. Daverdin & Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 75 Trondheim. 3 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

5 nina oppdragsrnelding 544 Forord innhold I 1997 er det utført kjemisk overvåking av 18 utvalgte lokaliteter i norske vassdrag. Dette er en oppfølging av DN/NINAs "Elveserie". For enkelte av vassdragene finnes det ubrutte dataserier fra starten i Dette er unikt i norsk naturforvaltning og vi har derfor ønsket å videreføre denne overvåkingen, dog med enkelte endringer underveis. Den kjemiske vassdragsovervåkingen i 1997 er i hovedsak begrenset til vassdrag der det foregår biologisk overvåking eller annen forskningsaktivitet knyttet til NINA. En del av lokalitetene er også interessante som referansevassdrag i forbindelse med sur nedbør, mens andre igjen er forsuringspåvirket. Vannprøver samles inn av lokale prøvetakere; uten disse hadde denne overvåkingen ikke latt seg gjennomføre. Sissel Wolan, Jan Terje Skjetne og Syverin Lierhagen ved NINAs analyselaboratorium har stått for analysering av prøvene samt databehandling av primærdataene. Det rettes en takk til alle som har bidratt til dette arbeidet. Prosjektansvarlig er Ann Kristin Lien Schartau. Referat Abstract Forord 1 Innledning 5 2 Prøvetakingslokaliteter 5 3 Metoder Prøvetaking Analysemetoder/beregninger 6 4 Resultater 8 5 Konklusjoner 15 6 Litteratur 16 Vedlegg Vannkjemiske data fra elveserien Trondheim, juni 1998 Ann Kristin Schartau 4 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

6 nina oppdragsmelding 544 Innledning 2 Provetakingslokaliteter Kjemisk overvåking av et utvalg elver på Sørlandet i forbindelse med oppfølging av vassdragsforsuring startet i 1965/66 i regi av Direktoratet for naturforvatning. Vassdragene inngikk I det som tidligere ble kalt "Sørlandsserien". Antall vassdrag har etter hvert blitt utvidet, og omfatter nå vassdrag over hele landet. Antall parametre har økt, fra å omfatte ph, konduktivitet og CaO, til i tillegg å inkludere farge, turbiditet, alkalitet, samt de vanligste kationer og anioner på midten av 198-tallet. Fra 1989 ble de ulike aluminiums-fraksjonene inkludert mens totalt organisk karbon først ble analysert i Elveserien besto i 1997 av 18 prøvetakingslokaliteter. Av disse er 4 lokalisert til Østlandet, 2 til Sørlandet, 2 til Vestlandet, 3 til Midt-Norge og 7 til Nord-Norge. Alle prøvetakingslokaliteter er oppført I tabell 1 og avmerket på figur 1. Fra 1991 er antall vassdrag redusert og de fleste tidligere lokaliteter avviklet. Flere vassdrag rapporteres i egne kalkings-rapporter; Audna, Storelva, Ogna, Espedalselva, Vosso, Sokndalselva, Litleåna, Rødneelva og Frafjordelva. I denne rapporten presenteres analyseresultatene fra 18 lokaliteter som følges i videreføring av Elveserien i /- /, - f4- ' ( %,.r..-'''.. / -- 3, 2..r.. I, 11P11 1 k., 1..1 Figur 1. Elveserien Stasjonsnett (lok. nr.) for kjemisk overvaking. 5 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

7 nina oppdragsmelding Metoder 3.1 Prøvetaking Vannprøvene er samlet inn av lokale kontaktpersoner (tabell 1). Det ble benyttet 25 ml plastflasker som først ble skylt tre ganger med prøvevannet. Prøvene er tatt ca 2 cm under overflaten og flasken ble fylt helt opp for å redusere gassutvekslingen mellom luft og vann. Flaskene ankom NINA normalt 1-4 dager etter prøvetaking, og prøvene ble analysert på turbiditet, farge, konduktivitet, ph og alkalitet i løpet av 1-2 uker etter ankomst. CO2-konsentrasjonen er av vesentlig betydning for ph og denne prøvebehandlingen kan føre til at vannkvaliteten endres noe, spesielt da ph (Blakar 1985). Prøveomfanget varierer for de ulike lokaliteter, men for de fleste lokaliteter ble det tatt prøver minst en gang i måneden gjennom hele eller mesteparten av året. Ved noen lokaliteter ble vannprøver tatt hyppigere i snøsmeltingsperioder og ved flom, mens andre lokaliteter er presentert kun ved noen få prøver i løpet av året. 3.2 Analysemetoder/beregninger Vannprøvene ble analysert ved N1NAsanalyselaboratorium. Alle prøvene ble analysert på følgende parametre: Turbiditet, farge, konduktivitet, ph, alkalitet, kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, nitrat og silisium. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ble beregnet. På utvalgte stasjoner ble prøvene også analysert på aluminiumsfraksjoner. Følgende metoder ble benyttet ved analysering av prøvene: Turbiditet (Turbl ble målt nefelometrisk med et HACH Model 21A turbidimeter. Verdiene ble avlest etter oppristing og evakuering av vannet (Blakar & Odden 1986). Verdiene er angitt i FTU. Turbiditet er et grovt mål på vannets innhold av partikulært materiale og kan I vid forstand karakteriseres som den nedsatte siktbarheten forårsaket av disse partiklene. Farge ble bestemt spektrofotometrisk på membranfiltrert vann (,45 um) med Shimadzu UV-16 ved 41 nm i en 5 cm gjennomstrømningskuvette. Fargeverdiene (mg Pt/l) ble deretter beregnet som beskrevet av Hongve (1984). Tabell 1. Oversikt over prøvetakingslokaliteter og prøvetakere i Elveserien i Nr. Lokalitet UTM koordinater Prøvetaker 1 Rondvatn VNP J. Teigen, Sel kommune, 267 Otta. 2 Fremre Illmanntjern VNP Store Ula VNP Åna, Sira 1311IV 32VLK V. Stornes Midtbø, 442 Åna-Sira 55 Imsa VLL NINA Forskningsstasjon 1ms,43 Sandnes 85 Beiarelva WVQ Myrland, 811 Moldjord 93 Reisaelva WEC Storslett, 98 Storslett. 95 Altaelva WEC Møllenes, Raipas, 95 Alta. 97 Stabburselva WMT Stabbursnes naturhus og museum, 971 Billefjord. 11 Trysilelva VUJ47514 K. Helen, 243 Jordet 116 Otra, Byglandsfjord VML31218 G.Solberg, 468 Byglandsfjord. 133 Rauma VMQ J. Horghelm, 63 Åndalsnes 135 Orkla VNR B. Hansen, 731 Gjølme. 136 Gaula 1621IV 32VNR Vigdal, 784 Melhus. 146 Vefsna VVVN21479 B.Holmslett, 868 Trofors. 154 Skallelva WUC Pavel, Statsskog Finnmark, 98 Vadsø 156 Halselva WEC F. Løvik, 954 Talvik. 163 Nordfolda 1824IV 33WUM8 985 Sagvik, 7976 Kongsmoen 6 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

8 nina oppdragsmelding 544 Fargen er et grovt mål på vannets innhold av humusforbindelser. Deteksjonsgrensen er satt til 2 mg Pt/l. Konduktivitet (Kond) ble målt med en platina-elektrode tilkoblet et Radiometer CDM 8. Verdiene er angitt i uslcm ved 25 C. Konduktivitet er et mål på vannets totale ionekonsentrasjon. p1-1ble målt potensiometrisk med et Radiometer PHM 84 med separat glass- og calomelelektrode. ph er definert som -log [H+] og er altså omvendt proposjonal med hydrogenion-konsentrasjonen. Alkalitet (Alkl ble målt ved automatisk titrering til ph = 4,5 (Alk-4,5) ved hjelp av Radiometer Titrator TTT8, Radiometer ABU8 Autobyretteog Radiometer PHM 84. Alkaliniteten i ble deretter beregnet som beskrevet av Henriksen (1982): Alk = (A1k4,5-31,6) +,646 * <(Alk 4,s 31,. I surt vann (ph < 5,5) er alkaliteten vanligvis negativ. I vannprøver med positiv alkalitet er ph vesentlig bestemt av bikarbonatsystemet (forholdet mellom HCO3og CO2).Alkaliteten er et mål på vannets bufferkapasitet (evne til å nøytralisere tilførsel av syre). Kalsium (Ca), Magnesium (Mg), Natrium (Na) og Kalium (K) ble analysert på et Perkin-Elmer 11B atomabsorpsjons-spektrofotometer og verdiene angitt i mg/l. SO4, Cl og NO3 utgjør de viktigste av vannets innhold av anioner. Silisium (SI) ble bestemt kolorimetrisk vha. en Alpkem SuperFlow 359 Analyzer. Verdiene er angitt i. Deteksjonsgrensen for Si er 1. Alumlnium (Tr-Al, Tm-Al, Om-Al, Um-Al, Pk-AI): Fra høsten 199 gikk NINA over til automatisert metode for analysering av aluminium. Med automatisering av metoden har antall tilgjengelige fraksjoner økt fra 3 til 5. Metoden er beskrevet i Schartau & Nøst (1993) og Nøst & Schartau (1994). Deteksjonsgrensen for de ulike aluminiumsfraksjonene er: 1 (TR-Al og PK-AI) og 6 (TM-Al, M-AL, og UM- Al ). Syrenøytrallserende kapasitet (ANC): ANC er definert som differansen i konsentrasjonene av basekationer (kalsium, magnesium, natrium og kalium) og sterke syrers anioner (klorid, sulfat og nitrat). Dette tilsvarer summen av konsentrasjonene av bikarbonationer, hydrogenioner, uorganiske aluminiumioner og organiske anioner (Henriksen et al. 199). ANC = ( [Ca] + [Mg] + [Na] + [K]) - ([Cl] + [54] + [NO3]),og oppgis i. Deteksjonsgrensen for disse saltene er henholdsvis 8, 3, 5 og 25 pg/l. Tilsammen utgjør Ca, Mg, Na og K vannets vesentligste katione-innhold. Klorid (CI) ble bestemtkolorimetrisketter ionebyttingpå en AlpkemSuperFlow3 59 Analyzer etter Tecator application note ASN 63-3/83. Verdiene er angitt I mg/l. Nedre deteksjonsgrense er satt til 2. Nitrat (NO3) ble bestemtmed en Alpkem SuperFlow3 59 Analyzer etter Tecator application note ASN 62-1/83 og Norsk Standard. verdiene er angitt i pg NO3-N/I. Verdier under 5 pg NO,/l er under deteksjonsgrensen og må derfor anses som usikre. Sulfat (SO4) ble beregnet ut fra SSS, Cl og NO3 (alle i ) etter formelen: SO4= SSS - (CI + NO3).SO4 er deretter omregnet og angitt i. Nedre deteksjonsgrense for SO4er satt til 4. 7 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

9 nina opperagsmeicling544 4 Resultater Alle kjemiske analysedata for hver prøvetakingslokalitet samt minimum- (Min) og maksimumverdi (Max), aritmetisk middelverdi (Snitt), standardavvik (St.dev) og medianverdi (Median) for hver lokalitet og analyseparameter er ført opp i Vediegg 1 bakerst i rapporten. I tillegg er det for hver lokalitet angitt gjennomsnittsverdier for målte parametre undersøkelser foretatt tidligere enn 199 og i perioden For disse beregningene er alle data inkludert. I det følgende er hver enkelt vassdrag behandlet for seg, og ph samt ANC er vist i figurer for de fleste lokaliteter. Rondvatn (Lok. 1) I Rondvatn foreligger det en prøve fra de fleste måneder gjennom året med større prøvehyppighet i juli. Turbiditetsmålingene viste med få unntak verdier lavere enn 1 FTU og fargetallene var lavere eller på nivå med deteksjonsgrensen på 2 mg Pt/l. Nivåene for turbiditet og farge synes å variere lite fra år til år. Innholdet av kalsium var lavt med maksimumsverdi,69 mg/l. Verdiene for alkalitet varierte mellom 4 og 37, med et årsgjennomsnitt på 16. Høyeste alkalitetsverdi ble registrert i mars. ph varierte mellom 5,4 og 6,19 (Figur 2). Verdiene for syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte fra -5 til 34. Laveste ANC-verdi ble påvist i januar og høyeste i mars. Innholdet av både kationer og anioner var lavt og varierte lite gjennom året. Konsentrasjonene av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-AI) varierte mellom 16 og 6 pg/l. Verdiene for uorganisk monomert aluminium (UM-Al) varierte fra lavere enn deteksjonsgrensen på 6 til 42 pg/l. Høyeste Al-verdier ble påvist i januar. I Rondvatn ble analyser av de ulike Alfraksjoner startet i 1991, og det har ikke skjedd noen påviselige endringer årsgjennomsnittsverdier fram til Fremre ilimanntjern (Lok. 2) Prøvehyppigheten i Fremre Illmanntjern (lok. 2) var noenlunde tilsvarende som for Rondvatn (Lok.1). Turbiditeten var jevnt lav med årsgjennomsnitt på,36 FTU. Fargeverdiene varierte mellom 2 og 11 mg Pt/I, med de høyste verdiene under snøsmeltingsperioden (juni/juli). Kalsiuminnholdet varierte fra,3 til 1,41 med de høyeste verdier i periden januar til mars. De laveste kalsiumverdiene ble funnet gjennom sommeren mens det utover høsten ble registrert en økning med verdier i overkant av 1 mg/l. Noenlunde tilsvarende sesongutvikling ble også registrert for alkalitet og ANC (Figur 3). Minimums- og maksimumsverdi for alkalitet var 2 og 11 og for ANC 12 og 12. ph varierte mellom 6,7 og 6,63 med et årsgjennomsnitt på 6,4. Nivåene for kalsium, alkalitet, ANC og ph har vært stabile gjennom 198- og 199- årene. 6,7 6, ,2 6,1 ph 12 ANC 6, 5,9 5,8 5,7 5,6 5,5 5,4 jan-97 mar-97 mal-97 jul-97 sep-97 nov ,5 6,4. 6,3 6,2 6,1 6, jan-97 trar-97 mi-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 jan-98 Figur 3. ph og ANC I Fremre Illmanntjern Figur 2. ph og ANC i Rondvatn Resultatene av kalsium, ph, alkalitet og ANC viser at Rondvatn har svært lav bufferevne og vil være følsom overfor sure episoder i forbindelse med snøsmeltingsperioder. I 1997 mangler prøver fra den mest kritiske snøsmeltingsperioden fra april til begynnelsen av juni. Imidlertid er det mye som tyder på at den vannkjemiske situasjonen Rondvatn synes å ha vært mer stabil de senere år, noe som kan tyde på reduserte tilførsler av sure komponenter. Innholdet av andre ioner viste små variasjoner over året, med unntak av nitrat som varierte fra verdier lavere enn deteksjonsgrensen på 5 p,g/i(juli-august) til 192 gg/i (mars). Slike store varlasjoner i nitratverdier er også påvist i tidligere år. Målinger av aluminiumsfraksjoner i januar, juli og august viste konsentrasjoner av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) fra 11 til 33 pg/l. Verdiene for uorganisk monomert aluminium (Um-AI) lå omkring deteksjonsgrensen på 6. Aluminiumsverdiene har vært stabile gjennom 199- årene. 8 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

10 - nina oppdragsmelding544 Store Ula (Lok. 3) Prøvehyppigheten i Store Ula var tilsvarende som for lok.2. Turbiditeten var gjennomgående lav med minimums- og maksimumsverdi på henholdsvis,12 og,9 FTU. Fargetallet var også lavt med variasjonsbredde < 2-6 mg Pt/l. Turbiditeten og fargetallet varierer lite fra år til år. Innholdet av kalsium var lavt og viste liten variasjon gjennom året,,27 til,66 mg/l. Alkaliteten varierte mellom 8 og 3, ph mellom 5,36 og 6,23 og ANC mellom og 25 (Figur 4). De laveste verdiene av kalsium, alkalitet, ANC og ph ble målt i mars. Innholdet av andre ioner var generelt lavt og viste små variasjoner i undersøkelsesperioden. Nitrat- innholdet var derimot variabel med verdier fra 5 til 2361,tg/I. 6,4 3 6,2 p , -D- ANC 5, ,6 3 io 5,4 5,2 5, jan-97 mar-97 mai-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 4. ph og ANC i Store Ula Konsentrasjonene av Al-fraksjoner var gjennomgående lave gjennom året, med unntak av forhøyede verdier i mars. Konsentrasjonen av Um-Al ble målt til g/I i mars, resten av året var Um-Al verdiene på nivå med eller lavere enn deteksjonsnivået på 6 gg/i. I Store Ula har det generelt bare vært mindre variasjoner de ulike parametrene fra år til år. Det eksisterer data fra perioden 1974 fram til Ana, Sira (Lok. 43) I Ana i Sira-vassdraget ble det tatt månedlige prøver over året, unntatt i juli og august. Målinger av turbiditet var lavere eller omkring 1 FTU. Fargetallet viste liten variasjon over året med et gjennomsnitt på 8 mg Pt/l. Samtlige målinger av kalsiumkonsentrasjonen viste verdier omkring,5 mg/l. Alkaliteten var lav med et årsgjennomsnitt på 4 og minimums- og maksimumsverdi på henholdsvis og 18. Likeså ble det målt lave phverdier med 5,12 som årsgjennomsnitt (Figur 5). Laveste ph-verdi på 4,89 ble målt i januar. Innholdet av natrium, klorid og sulfat viser at vassdraget mottar nedbørtilførsler av 5 sjøsalter og sure forbindelser. ANC-verdiene var også svært lave med alle verdier lavere enn (-23 til -14 ). Det har vært en svak positiv utvikling for ph etter 199, noe som indikerer redusert påvirkning fra sur nedbør (Nøst & Schartau 1994, 1995). Fra 1995 synes ph-nivået å ha stabilisert seg ettersom det ikke har skjedd noen ytterligere bedring i ph-nivået i perioden (Nøst et al. 1997). 5,5 5,4 5,3 5,2 5,1 5, 4,9 ph - ANC -5 4,8-25 jan-97 mar-97 mal-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 5. ph og ANC i Ana Konsentrasjonene av aluminiumsfraksjonene var i 1997 fremdeles høye; verdiene for TR-Al varierte mellom 9 og 137 og UM-Al mellom 18 og 69 pg/l. En svak reduksjon i UM-Al verdiene i 1997 registreres sammenliknet med 1996 (Nøst et al. 1997). imsa (Lok. 55) Med unntak av januar ble det tatt en prøve hver måned i Imsa. Turbiditetenvar gjennomgåendelavere enn 1 FTU. Fargetalletvarierteliteomkringårsgjennomsnittetpå 13 mg Pt/l. Kalsiumkonsentrasjonenvar stabilt høy med årsgjennomsnitt 3,68 mg/l. Likeledesble det målt høy alkalitet ( pekv/l). ph varierte mellom 6,8 og 7,1 og det ble beregnethøye ANC verdier( pekv/l)(figur 6). loneinnholdet var høyt med betydelig innslag av marine komponenter som natrium og klorid. Arsgjennomsnittet var henholdsvis 6,24 mg Na/I og 11,27 mg Cl/I. Nitratkonsentrasjonen var relativt høyt med et årsgjennomsnitt på 643. Nivåene for de ulike kjemiske parametere har vært relativt stabile de siste par 1-årene og det har vært små variasjoner fra år til år O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

11 nina oppdragsmelding 544 7,1 17 er i kjemiske parametre er også påvist tidligere (jfr. Nøst & Schartau 1995, 1996, Nøst et al. 1997). 7,1 16 7, 7, ,9 ph 12 -(3-- ANC 6,9 11 6,8 1 jan-97 rmr-97 mai-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 6. ph og ANC i Imsa i Beiarelva (Lok. 85) Prøver ble tatt en gang hver måned i Beiarelva, bortsett fra i mai og juni da prøvehyppigheten var større. Bare unntaksvis var målingene av turbiditet høyere enn 1 FTU. I en av prøvene fra mai (12.5) ble turbiditeten målt til 1,6 FTU. Fargetallet varierte mellom 4 og 35 mg Pt/I. Kalsiumkonsentrasjonene var gjennomgående relativt høye, men variable (,76-8,97 mg/l). Laveste kalsiuminnhold ble målt i første halvdel av juni og høyeste verdi i desember. Alkaliteten var også høy med årsgjennomsnitt på 232 og variasjonsbredde Likeledes ble det målt høye ph-verdier med årsgjennomsnitt 6,72 og minimumsog maksimums verdier på henholdsvis 6,28 og 7,52 (Figur 7). Laveste verdier for alkalitet og ph samsvarte med laveste målinger av kalsiuminnhold. ANC-verdiene viste også stor variasjon ( ). Høyeste ANC-verdi ble beregnet i september. Reisaelva (Lok. 93) Målinger av turbiditeten gjennom året viste verdier under 1 FTU med unntak av prøve i juli (1,35 FTU) og november (5,3 FTU). Fargetallet varierte mellom 3 og 9 mg Pt/I med høyeste verdi målt i mai. Turbiditeten og fargetallet i 1997 ligger innenfor de nivåer som er målt i tidligere år. Innholdet av kalsium var til dels høyt med årsgjennomsnitt på 6,9 mg/l. De høyeste verdier ble målt i februar-mai, omkring 8, og laveste verdier ble målt i juli, med 2,98. Alkalitet, ph og ANC-verdier var også høye, henholdsvis , 6,43-7,32 og (Figur 8). Verdiene for disse parametrene har vært stabilt høye over år. 7,4 7,3 7,2 7,1 7, ph -- ANC ,9 35 6,8 6,7 6,8 6, ,4-2 Jan-97 mar-97 mal-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 8. ph og ANC i Reisaelva ,6 7 7,4 6 ph 7,2 --- ANC 7, 4 5_ 6, ,6 2 6,4 1 6,2 Jan-97 mar-97 rrei-97 Jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 7. ph og ANC i Beiarelva i Innholdet av øvrige ioner viste også variasjoner over året, hovedsak natrium, klorid og sulfat. Variasjonsbredden for nevnte ioner var henholdsvis 1,26-1,45 mg Na/l, 1,88-18,5 mg ChI og,92-6,1 mg SO4/I. De tildels store variasjonene i de vannkjemiske målingene har sammenheng med at elva er karakterisert ved store vannføringsvariasjoner gjennom året. Tilsvarende variasjon- 5 Innholdet av øvrige ioner var hovedsakelig lave til moderate. Forhøyede verdier av klorid i mai indikerer tilførsler av marine komponenter. Sulfatinnholdet var relativt høyt med et årsgjennomsnitt på 4,83 som indikerer tilførsler av sulfat fra svovelholdige mineraler i nedbørsfeltet. Innholdet av nitrat varierte fra < 5 i juli til 177 januar. Tilsvarende variasjoner i nitratinnhold gjennom året ble også påvist i 1996 (Nøst et al. 1997). Altaelva (Lok. 95) I Altaelva ble det tatt en prøve hver måned, unntatt i desember. Turbiditeten var lavere eller omkring,5 FTU, bortsett fra en forhøyet verdi i juni (7,2 FTU). Tilsvarende var det gjennomgående liten variasjon i fargetallet, med unntak av en forhøyet verdi i juni. Variasjonsbredden i fargetall var 12 til 46 mg Pt/l. Kalsiumkonsentrasjonen var høy med et årsgjennomsnitt på 8,61 og et maksimum på 13,39 i april. Tilsvarende ble det målt høy alkalitet og ph med årsgjennomsnitt på 1 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

12 elnaoppdragsmelding 544 henholdvis 485 og 7,36 (Figur 9). De høyeste alkalitetsverdiene (6-65 ) ble målt i perioden januar til april. For ph var det relativt små varisjoner gjennom året med minimumsverdi 7,1 og maksimumsverdi 7,5. Av andre ioner var innholdet høyt I første rekke for sulfat (2,84-13,82 mg/l) og silisium (1,19-2,82 mg/l). Det ble beregnet høye ANC-verdier med et årsgjennomsnitt på 481 og en maksimumsverdi på 688, målt i januar. Nitratkonsentrasjonen varierte mellom < 5 og 91. Målinger av de kjemiske parametere i Altaelva i 1997 viser at verdiene ligger innenfor de nivåer som er målt i tidligere år. 7,2 7, 6,8 fl 6,6 6,4 ph 6,2 - - ANC 6, jan-97 rrer c 15 S' 1 5 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 1. ph og ANC i Stabburselva i ,5 7,4 7,4 f 7,3 7,3 7,2 ph -C1---ANC Trysileiva (Lok. 11) I 1997 ble det i Trysilelva tatt prøver hver måned med unntak av februar. Turbiditeten varierte mellom,21 og,71 FTU. Laveste verdi ble målt i januar og høyeste verdi ble målt i august. Fargetallet varierte mellom 13 og 46 mg Pt/l, lavest i april og høyest i mai. Turbiditeten og fargetallet varierer lite fra år til år. 7,1 2 jan-97 rmr-97 ma1-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 9. ph og ANC i Altaelva i Stabburselva (Lok. 97) Turbiditeten i Stabburselva varierte mellom,35 og 2,5 FTU og fargetallet varierte mellom 4 og 38 mg Pt/I. Høyeste verdi for turbiditet og fargetall ble målt i juni. Årsgjennomsnittet for kalsiuminnholdet var 3,31 med variasjonsbredde 1,9-5,57. ph hadde et årsgjennomsnitt på 6,71 (Figur 1) og tilsvarende for alkalitet var 26. Minimums- og maksimums verdier for ph var 6,6 og 7,2, og for alkalitet 24 og 362. øvrige ionekonsentrasjoner var lave til moderate med størst innslag av marine komponenter og sulfat. Nitratkonsentrasjonen varierte mellom < 5 og 129 med høyeste verdier i mars og april. ANC-verdiene var relativt høye med et årsgjennomsnitt på 193 og variasjonsbredde 14 til 346. De laveste verdiene av kalsium, alkalitet, ph og ANC ble registrert i oktober og tilsvarende ble maksimumsverdiene målt i april. Målinger av aluminiumsfraksjoner av kun en prøve i oktober viste TR-Al på 65 og UM-Al på 6. Kalsiuminnholdet var relativt stabilt med et gjennomsnitt på 2,56. Relativt jevnt høye verdier ble registrert for alkalitet, ph og ANC, som varierte henholdsvis mellom 144 og 186, 6,61 og 7,9, og 137 og 17 (Figur 11). Innholdet av andre ioner var generelt lavt og viste små variasjoner gjennom året. Nitratkonsentrasjonen var mer variabel, fra <5 til 112 p.g/i,med lave verdier om sommeren og høyere gjennom vinteren og senhøsten. Relativt stabile verdier for flere parametre er karakteristisk for Trysilelva. 7,1 17 7,1 7, 16 7, 15 6,9 a. 6,9 ph 6,8 --- ANC g 6,8 12 6,7 6,7 11 6,6 1 en-97 rrer-97 mai-97 Jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 11. ph og ANC i Trysilelva i De vannkjemiske resultatene i Stabburselva i 1997 ligger på tilsvarende nivåer som er funnet gjennom flere år. 11 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

13 nina oppdragsmelding 544 Otra, Byglandsfjord (Lok. 116) Turbiditeten var gjennomgående lavere enn,8 FTU, med unntak av en forhøyet verdi (4,4 FTU) i forbindelse med flom i slutten av august. Fargetallet viste liten variasjon over året med årsgjennomsnitt på 11 mg Pt/I. Kalsiuminnholdet og ph var også stabilt og varierte lite med de fleste målinger omkring årsgjennomsnittet på,78 mg Ca/I og ph 5,74 (Figur 12). Alkaliteten varierte mellom 7 og 21. Innslaget av andre ioner var også relativt stabilt med marine komponenter som dominerende. ANC varierte mellom 3 og 14. Målinger av syrereaktivt aluminium (TR-Al) viste verdier fra 58 til 18 pg/l. Uorganisk monomert aluminium (UM-Al) varierte fra 9 til 34 pg/l. Vannkvaliteten i Otra synes å ha vært relativt stabil helt fra begynnelsen av 197-årene. Bare mindre forskjeller mellom år registreres. Imidlertid gir resultatene indikasjoner på at det kan spores en svak bedring i vannkvaliteten de senere år (ifr, Nøst et al. 1997). Vannkvaliteten i Rauma har vært relativt stabil siden undersøkelsene startet i ,6 8 6,6 7 ph 6,5 -D- ANC 6 6,5 5 6,4 4 6,4 3 6,3 2 6,3 1 6,2 jan-97 mar-97 rmi-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 13. ph og ANC i Rauma i Orkla (Lok. 135) 6, 5,9 5,8 f, 5,7 5,6 5,5 5,4 ph D- ANC jan-97 mar-97 mai-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 I Orkla ble det tatt vannprøver hver måned unntatt i 14 desember. Det ble målt tildels store variasjoner i turbiditet, 12 fra,4 opptil 29 FTU. Forhøyede turbiditetsverdier ble målt i februar, juni/juli og i september. Fargetallet varierte mellom 1 16 til 59 mg Pt/l, som ligger innenfor tilsvarende nivåer målt i 1995 og 1996 (Nøst & Schartau 1996, Nøst et al. 1997). Innholdet av kalsium var høyt, men verdiene varierte 4 gjennom året (2,97-1,17 mg/l). Nivåene for alkalitet og ph 2 var også høye, henholdsvis og 6,87-7,42 (Figur 14). Tilsvarende høye ANC-verdier er beregnet ( ). Figur 12. ph og ANC i Otra Rauma (Lok. 133) I Rauma ble det tatt vannprøver i perioden april til november. Verdiene for turbiditet varierte mellom,48 og 2,2 FTU, og fargetallet mellom 4 og 23 mg Pt/I. Det ble målt kalsiumkonsentrasjoner mellom,78 og 3,6 mg/l. Alkaliteten varierte mellom 33 og 9, ph mellom 6,21 og 6,57 og ANC mellom 29 og 79 (Figur 13). Alle disse verdiene var relativt uforandret i 1997 sammenlignet med 1995 (Nøst & Schartau 1996) og 1996 (Nøst et al. 1997). Konsentrasjonen av øvrige ioner var lav til moderat. Variasjonene var størst for de marine komponentene samt nitrat. Målinger av Al-fraksjoner i juli og september viste lave verdier med bl.a. UM-Al verdier lavere enn deteksjonsgrensen på 6 pg/l. Lave eller moderate verdier av andre ioner ble målt. Nivåene for sulfat (1,69-6,12 mg/l) indikerer tidvis betydelige tilførsler av svovel fra nedbørfeltet. For nitrat er det stor variasjonsbredde i måleresultatene (33-49 pg/l). I Orkla er variable men høye verdier for flere sentrale parametre er karakteristisk. 7,5 55 7,4 7,3 7,2 7,1 7, ph --- ANC ,9 2 6,8 15 jan-97 mar-97 mai-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 14. ph og ANC i Orkla i

14 nina oppdragsmelding 544 Gaula (Lok. 136) I Gaula ble det tatt vannprøver i mars, april, juni, juli og august. Det var betydelig variasjoner i turbiditet og fargetall. Ekstemt høye verdler ble målt under flomperioden i mars, henholdvis 47 FTU og 57 mg PtIl. Turbiditeten var også høy i juni, 16 FTU. Det er tidligere i forbindelse med tilsvarende vannkvalitetsmålinger i Gaula ikke målt slike ekstremverdier for turbiditet og fargetall. Laveste turbiditet i 1997 ble målt i april (5,8 FTU) og laveste fargetall ble målt i august (7 mg Pt/1). Kalsiumkonsentrasjonen viste i likhet med tidligere år høye men variable verdier (3,79-12,57 mg/l). Tilsvarende var det høy ph (7,3-7,83), alkalitet ( ) og ANC ( ). Konsentrasjonen av andre ioner var også variabel som følge av ulik vannføring og tilførsler fra nedbørfeltet. Nitrat viser særlig stor variasjonsbredde ( pg/l). Variable men høye verdier for flere sentrale parametre er typisk for Gaula. Vefsna (Lok. 146) Turbiditeten I Vefsna varierte gjennom året fra,24 til 2, FTU med et gjennomsnitt for året på,83 FTU. Fargetallet varierte mellom 4 og 36 mg Pt/I, og årsgjennomsnittet var 14 mg Pt/I. Årsgjennomsnittene for turbiditet og fargetall var noe høyere i 1997 sammenliknet med Innholdet av øvrige ioner var lavt til moderat og det er betydelig influens av marine komponenter. ANC-verdiene var gjennomgående høye med et årsgjennomsnitt på 391. Siden overvåkingen startet i 198 har nivåene for sentrale vannkjemiske parametre vært relativt stabile i Vefsna. Målingene i 1997 samsvarer godt med tidligere data. Skallelva (Lok. 154) Vannprøver ble tatt i alle måneder, unntatt i januar og april. Høyeste verdi for turbiditet ble målt i mars (1,4 FTU), de øvrige målingene viste verdier mellom,33 og,85 FTU. Fargetallet varierte mellom 3 og 17 mg Pt/I. Konsentrasjonen av kalsium varierte mellom,37 og 7,21, med høyeste verdi i mai. Variasjonen i alkalitet og ph var henholdsvis og 6,29-7,38 (Figur 16). ANC-verdiene varierte mellom 14 og 381. Laveste verdi på 14 ble målt i juni. Høye tall for alkalitet og ANC samsvarer med høye kalsiumkonsentrasjoner. Variasjonbredden for disse parametre er større i 1997 enn i 1995 og Av andre ioner er det 1første rekke marine komponenter (natrium og klorid) fra nedbør samt sulfat-tilførsler fra nedslagsfeltet som er av betydning. Tidvis er også innslaget av silisium relativt høyt. Analyse av Al-fraksjoner I juni viste lave verdier med UM-Al lavere enn deteksjongrensen. Den vannkjemiske situasjonen i Skalleelva i 1997 samsvarer godt med tidligere undersøkelser. Årsgjennomsnittet for innhold av kalsium var høyt (7,13 mg/l). Det var imidlertid store varisjoner gjennom året med høye verdier gjennom vinteren og på høsten med maksimum i mars (11,32 mg/l). Betydelig lavere verdier ble målt i perioden juni-august (1-3 ).Verdiene for alkalitet og ph var høye med årsgjennomsnitt på henholdsvis 43 og 6,93 (Figur 15). 7,4 7,2 7, 8, ph ANC ,8 7 7,6 7,4 o. 6,8 6 7,2 5 7, 4.= 6,6 3 5) 6,4 2 ANC 6,2 1 6, 5,8 jan-97 rnar-97 nel-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 15. ph og ANC i Vefsna ,6 6,4 6,2 jan-97 rrer-97 rmi-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 16. ph og ANC i Skallelva i Halselva (Lok. 156) Det er tatt prøver i Halselva i perioden mai til november. Turbiditeten varierte fra,35 FTU i november til 1,68 FTU i september. Fargetallet varierte omkring gjennomsnittet på 5 mg Pt/I Kalsiuminnholdet lå gjennomgående på et relativt høyt nivå med variasjonsbredde 3,86-7,39. Tilsvarende ble det 13 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

15 nina oppdragsmelding 544 målt høye verdier av alkalitet ( ), ph (7,21-7,39) og ANC ( ) (Figur 17). Innslaget av andre ioner domineres av klorid, natrium og sulfat. Nitratkonsentrasjonen ble redusert fra 18 i mai til < 5 fra slutten av juni fram til oktober. En liten økning i nitratkonsentrasjonen ble registrert i oktober/november (13-14 pg/l). Liknende sesongutvikling for nitrat ble også påvist i Målingene fra 1995 er derimot ikke så differensiert. De vannkjemiske resultatene fra Halselva i 1997 ligger på tilsvarende nivåer som i tidligere undersøkelser. lonekonsentrasjonen var relativt uforandret i 1997 sammenlignet med ,6 2 5,5 PH -2 ANC -4 5,4-6 o. -8 5, , ,1-18 mar-97 mai-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 Figur 18. ph og ANC i Nordfolda i ,4 7,38 7,36 7,34 7,32. 7,3 7,28 7,26 7,24 7,22 4 ph ANC ,2 rmr-97 mai-97 jul-97 sep-97 nov-97 jan-98 2 Figur 17. ph og ANC i Halselva Nordfolda (Lok. 163) I Nordfolda ble det i 1997 tatt prøver i perioden april til november. Turbiditeten varierte fra,17 til 1,84 FTU med høyeste verdi i oktober. Fargetallet varierte mellom 3 og 9 mg Pt/l. Innholdet av kalsium var lavt og varierte mellom,18 og,48. Tilsvarende var det lave verdier for alkalitet, ph og ANC som varierte henholdsvis mellom og 7, 5,11 og 5,52 og -5 og -18 (Figur 18). Analyse av Alfraksjoner viste tidsvis relativt høye verdier av uorganisk monomert aluminium (Um-Al) med maksiumverdi på 47 i april. Vassdraget er karakterisert ved sterk grad av marin påvirkning, og det er tidligere påvist større eller mindre variasjoner i flere parametre gjennom året og mellom år (jf. Schartau & Nøst 1993, Nøst & Schartau 1995, 1996, Nøst et al. 1997). Sammenliknet med tidligere år skiller imidlertid resultatene fra 1997 seg ut ved å ha jevnt lave verdier av kalsium, alkalitet, og ANC samt relativt høye verdier av UM- AL. 14 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

16 nina oppdragsmelding Konklusjoner Vannkvaliteten i undersøkte lokaliteter i 1997 ligger gjennomgående på tilsvarende nivå som i Flere lokaliteter er karakterisert med lav ionekonsentrasjon, lav alkalitet og lav ph. I første rekke gjelder dette Sørlandsvassdragene Otra og Ana. Lokalitetene Rondvatn og Store Ula i Rondane viser også tilsvarende vannkvalitet. Alle disse lokaliteter ligger innenfor områder med kalkfattige, harde bergarter samtidig som disse områdene er påvirket av langtransporterte forurensninger. Det har vært en svak trend mot reduserte SO4-tilførsler og økt ph i disse lokalitetene de siste årene. Imidlertid bemerkes den betydelige dårligere vannkvaliteten gjennom året i Nordfolda i Nord- Trøndelag sammenliknet med tidligere år. Dette kan ha sammenheng med de spesielle meteorologiske forhold i 1997 med ekstremt mye snø i fjellet og varm og nedbørsfattig sommer. Resultatene i 1997 tyder på at Nordfolda mottar tilførsler av surt smeltevatn fra fjellet gjennom sommeren. Målingene av ph, Ca og Um-Al samt beregnet ANC viser at vannkvaliteten kan utgjøre en betydelig stressfaktor for fisk og andre ferskvannsorganismer i følgene vassdrag; Otra, Ana, samt i Rondvatn og Nordfolda. Det er anslått en biologisk grenseverdi for syrenøytraliserende kapasitet (ANC, ), som er relatert til de kjemiske betingelser for skader på biologiske indikatorer, dvs, fisk og invertebrater (virvelløse dyr). For norske forhold er ANC m = 2 valgt som en hensiktsmessig verdi (Lien et al. 1992). Av de vassdragene som er blitt undersøkt i 1997, ligger ANCverdiene under 2 i Rondvatn, Store Ula, Ana, Otra og Nordfolda. Sulfatkonsentrasjonene for vassdragene på Sør- og Vestlandet var generelt lave til moderate. I vassdrag med svovelrike mineraler i nedbørfeltet er sulfatkonsentrasjonene på samme nivå eller høyere. Dette gjelder Rauma på Nord-Vestlandet, Orkla og Gaula i Trøndelag, Trysilelva i Hedmark, Beiarelva i Nordland, Reisaelva i Troms samt Halselva, Altaelva, Stabburselva og Skallelva i Finnmark. Samtlige av disse lokalitetene ligger innenfor områder med relativt kalkrik berggrunn og/eller løsmasser. Disse vassdragene er i hovedsak karakterisert ved høyt innhold av kalsium, høy alkalitet og høy ph. Vassdrag som ligger nær kysten vil være påvirket av sjøsalter, og innholdet av natrium og klorid gjenspeiler vanligvis graden av marin påvirkning. Tidvise forhøyde konsentrasjoner av disse ionene i enkelte vassdrag relateres til perioder med større nedbørsmengder. Videre vil flere av de undersøkte vassdragene ha store vannføringsvariasjoner som respons på endringer i nedbørsforholdene. Dette kan føre til økt utspyling av løsmaterialer fra nedbørsfeltet med økt partikkeltransport som resultat. Spesielt må bemerkes de ekstremt høye målinger av turbiditet i Gaula på vårparten. Analyse av ulike aluminiumsfraksjoner er i første rekke begrenset til vassdrag som kan antas å ha noe forhøyede verdier av aluminium, dvs, der ph < 6.3. Innholdet av uorganisk monomert aluminium (Um-Al) antas å bidra mest til aluminiumets toksisitet, først og fremst gjennom polymerisering på bla. fiskens gjeller (Rosseland et al. 1992). Graden av stressrespons avhenger av vannkjemiske parametre, særlig ph, Ca og den giftige aluminiumfraksjonen (Leivestad & Muniz 1976, Driscoll et al. 198). Høye verdier for Um-Al ble i første rekke målt i Ana, men også andre lokaliteter som Otra, Rondvatn og Nordfolda har tidvis forhøyede verdier av aluminium. 15 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

17 nina oppdragsmelding Litteratur Blakar, I.A Betydningen av CO2 for ph i elver og innsjøer. - Limnologisk avd. Univ. i Oslo. Stensil. 5 s. Blakar, LA. & Odden, A Måling av turbiditet i vann. - Limnologisk avd. Univ. i Oslo. Stensil. 5 s. Driscoll, C.T., Baker, J.P., Bisogni, J.J. & Schofield, C.L Effect of aluminium speciation on fish in dilute acidified waters. - Nature 284: Henriksen, A Alkalinity and acid precipitation research. Vatten 38: Henriksen, A., Lien, L. & Traaen, T.S Tålegrenser for overflatevann. Kjemiske kriterier for tilførsler av sterke syrer - Naturens tålegrenser. - NIVA-Fagrapp. Nr.2. Miljøverndep.: Hongve, D Vannets fargetall bør: Måles ved 41 nm etter filtrering. - Refbla' (NIVA) 2: 6-8. Leivestad, H. & Muniz, I.P Fish kill at low ph in a Norwegian river. - Nature 1259: Lien, L., RacIdum, G.G. & Fjellheim, A Critical loads for surface water - fish and evertebrates. - Naturens tålegrenser, Fagrapp. nr. 21, Miljøverndepartementet. 29s. (Norsk institutt for vannforskning, Rapp ). Nøst, T., Daverdin, R.H & Schartau, A.K.L Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmeldig 487: Nøst, T. & Schartau, A.K.L Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmeldig 31: Nøst, T. & Schartau, A.K.L Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmeldig 371: Nøst, T. & Schartau, A. K. L. 1996: Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmelding 446: Rosseland, B.O., Blakar, I.A., Bulger, A., Kroglund, F., Kvellestad, A., Lydersen, E., Oughton, D., Salbu, B., Staurnes, M. & Vogt, R The mixing zone between limed and acid river waters: complex aluminium chemistry and extreme toxicity for salmonids. - Environmental Pollution 78: 3-8. Schartau, A. K.L. & Nøst, T Kjemisk overvåking av norske vassdrag. - Elveserien NINA Oppdragsmelding 246: O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 21 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

18 Vedlegg Vannkjemiske data fra Elveserien Gjennomsnitt, standardavvik og medianverdier er beregnet For ph er verdiene beregnet fra målte H-F-konsentrasjoner. For farge, nitrat og Alfraksjoner, er verdier lavere enn deteksjonsgrensene satt til h.h.v. 1 mg Pt/l, 2,5 pg Nn og 5 pg Al /I ved de statistiske beregninger i For hver lok. er angitt gjennomsnittsverdier for målte parametre i undersøkelser foretatt tidligere enn 199 og i perioden () zlokalitet 1. Rondvatn Dato FTU Turb mg Pt/1 Farge ps/cm Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 C1 NO3-N Si TR-AL TM-AL M-AL UM-AL PK-AL ANC 5-jan-97,45 <2 7,1 5,87 19,43,12,22,35 36,86,31 126, <6 < jan-97,31 <2 7,9 5,4 6,33,3,22, ,1, , <6-5 9-mar-97,32 3 9,3 6,19 37,69,25,24,29 39,99, , <6 < jun-97,3 4 4,8 5,85 16,25,5,14,23 22,63,24 25, <6 <6 7 1-jul-97,48 2 5,3 5,82 14,32,6,17,24 25,71,22 51,67 17 <6 <6 < jul-97,5 3 5, 5,96 25,32,1,15,24 23,78,17 2, <6 < jul-97,61 <2 4,5 5,86 17,26,5,14,25 23,66,22 37, < jul-97,9 <2 5, 5,91 2,26,6,18, ,5,26 2, <6 < sep-97 1,33 <2 4,9 5,79 14,27,4,17,27 24,71,23 34, < okt-97 1,45 <2 5,1 5,74 4,27,4,17,26 27,79,23 55, nov-97,63 2 4,7 5,73 8,24,4,15,24 22,64,21 36, < des-97,54 2 5,5 5,73 9,26,4,19,27 29,72,26 92, Snitt,65 2 5,8 5,78 16,32,7,18,27 28,8,24 73, St.dev.,38 2 1,5,18 9,13,6,3,4 7,15,4 62, Median,52 2 5,1 5,83 15,27,5,17,27 26,75,23 44, < Min,3 <2 4,5 5,4 4,24,3,14,23 22,63,17 2,63 16 <6 <6 <6 <6-5 Max 1,45 4 9,3 6,19 37,69,25,24, ,5, , ,5 7 7,9 5,37 5,4,7,31,38 1,48,4 17, , 3 87, 559, 11 41, 1, 29, 36, 46 73, 42, 15 78, euiu 6upialust3eipd qqg

19 Vedlegg 1 forts. euiu Lokalitet 2. Fremre Illmanntjern Dato FTU Turb mg Pt/I Farge ps/cm Kond ph pekvil Alk Ca Mg Na K pekv/1 SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL M-AL UM-AL PK-AL ANC 6u!plaws8elpddo 1,qg 5-jan-97, ,2 6, ,35,62,29,26 4,99, , <6 < jan-97, ,1 6, ,34,64,29, ,, , mar-97, ,6 6, ,41,64,3, ,4, , jun-97,5 11 7,2 6,49 49,56,3,15,17 21,56,28 19, jul-97, ,5 6,27 36,5,26,14,13 24,75,22 34, < jul-97,28 9 7,4 6,34 5,59,32,17,16 24,88,19 5, jul-97,41 5 8,3 6,62 67,7,35,19,17 27,87,24 24, jul-97,31 5 9,3 6,6 75,84,42,22,19 25,91,2 <5, aug-97,91 3 4,4 6,7 2,3,6,15,25 21,67,23 <5, < sep-97 1, 7 9,5 6,37 64,81,41,21,17 3,86,21 83, okt-97,2 6 11,3 6,63 75,99,51,21, ,5,18 78, nov-97,1 4 13, 6, ,14,57,22,23 4 1,9, , des-97,2 6 14,6 6, ,22,61,26,25 38,95, ,27 91 Snitt,36 6 1,6 6,4 7,9,44,21,21 31,89,22 88, < Stdev.,29 3 3,8,17 27,37,18,6,5 8,16,3 8, Median,28 6 9,5 6,4 75,84,42,21,21 3,91,22 78, Min,1 2 4,4 6,7 2,3,6,14,13 21,56,18 <5, <6 <6 <6 12 Max 1, 11 15,6 6, ,41,64,3, ,9, , , ,5 6, ,6,47,32,31 1,53, , ,41 7,71 12,4 6,18 62,92,44,31, ,2,39 132, <

20 Vedlegg I forts. Lokalitet 3. Store Ula FTU mg Pt/I Dato Turb Farge ps/cm Kond p1-1 Alk Ca Mg Na K SSS SO4 Cl NO3-N Si TR-AL pg/1 TM-AL pg/1 M-AL UM-AL pg/1 PK-AL pekv/1 ANC Z = cn o E Z c5," = z o 3 5. Z o z > o I I\J M 5-jan-97,18 <2 26-jan-97, mar-97, jun-97, jul-97, jul-97, jul-97,56 <2 21-jul-97,9 <2 18-aug-97, sep-97, okt-97, nov-97, des-97,39 3 8,6 6,23 7,2 5,99 6,9 5,36 5,2 6,18 5,1 5,94 5,3 6,1 4,8 6,2 4,7 5,85 5, 6, 5,8 6,1 5,6 6,7 5,9 6,19 6,5 6, ,66,5,27,34,31,43,31,31,35,44,38,4,43,27,16,9,14,14,16,11,9,1,16,13,14,17,22,21,26,15,12,18,15,15,16,18,17,17,18,26,3,17,17,16,21,19,2,2,21,21,24, ,96,95,76,57,67,77,67,89,74,71,92,76,73,61,24,15,23,2,17,21,2,19,22,18,2, , , ,3 45,53 41,48 24,59 23,6 5,6 11,69 63,72 5,74 57,81 94, <6 8 <6 7 <6 8 6 <6 8 < <6 <6 9 6 <6 9 <6 <6 <6 6 <6 <6 <6 <6 <6 <6 <6 7 <6 <6 < " - cn. 5 a) a) cr CD CD ; Snitt,47 3 St dev.,25 2 Median,4 3 Min,12 <2 Max, , ,4 4 5,9 5,94 1,1,23 5,6 6,2 4,7 5,36 8,6 6,23 7,8 5,86 7,6 5, ,39,1,38,27,66,48,49,14,5,14,9,27,17,18,18,4,17,12,26,22,23,21,4,21,16,3,27, ,78,12,76,57,96 1,1,98,23,12,2,15,61,35,3 76,75 72,19 5,72 5, ,4 158,79 149, < <6 <6 < < euiu 6uipiews6eipdd 1179

21 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 43. Åna, Sira FTU mg Pt/I ps/cm pg/1 () Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL M-AL UM-AL PK-AL ANC z = (c) cn 5 16-jan-97 o, 17-feb-97 5 E - 16-mar apr-97 2 =,.> g 2-mai-97 z 16-jun sep-97 co5 1 an 14-okt-97 H - 2:iz 16-nov-97 o 2 z > 16-des-97 - i N) m Snitt o St.dev., -8- Median Min 3 _ Max = = o) a) = = a) o < 5 - (1T,--, an =(7,3 9 22,6 4,89,46,28 2,7, ,63 3,55 28, , , 5,5,49,33 2,43, ,75 4,32 219, , ,6 5,12 3,47,29 2,21, ,3 3,92 29, , ,4 5,27 8,49,3 2,26, ,98 3,99 28, , ,2 5,44 12,51,29 2,23, ,6 3,91 23, , ,7 5,7,54,28 2,4, ,37 3,7 197, , 7 24,4 5,3 18,57,33 2,51, ,3 4,36 178, ,5 8 25,5 5,9 2,55,34 2,56, ,4 4,65 184, , ,1 5,11,52,32 2,54, ,26 4,38 185, , ,3 5,8,5,3 2,18, ,93 3,86 193, , ,9 5,12 4,51,31 2,3, ,3 4,6 198, ,29 2 1,,15 6,3,2,19,5 11,24,35 13, , ,5 5,1 1,51,3 2,24, ,4 3,96 2, ,3 6 22,6 4,89,46,28 2,4, ,63 3,55 178, , ,5 5,44 18,57,34 2,56, ,37 4,65 219, , ,2 4,93,56,3 2,7,21 2,44 3,64 27,5 132, ,6 4,99,57,41 3,8, ,48 5,53 22, euiu 6upiews6eipdd t4'9,.- = E o) i3 o) o = (-D, _ o_ == ij - - R ('Ti =

22 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 55. Imsa FTU Dato Turb mg PtA Farge ps/cm Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL M-AL UM-AL PK-AL ANC = 3-feb-97, ,9 6, ,62 1,31 5,86 1, ,46 9,95 77, cn 3-mar-97, ,4 6, ,39 1,31 6,15 1, ,7 1,78 7, Z.1 1-apr-97, ,9 6, ,44 1,27 5,93 1, ,7 11,17 714, E 6-mai-97, , 6, ,59 1,34 6,5 1, ,2 11,16 691, Z c5," 2-jun-97, ,2 7, ,66 1,33 6,13 1, ,3 11,27 583,3 142 Z = 5-jul-97, ,1 6, ,82 1,46 6,25 1, ,24 11,83 579, o 4-aug-97 1-sep-97,31 1, ,8 73,2 7,5 7, ,94 3,92 1,42 1,44 6,49 6,53 6-okt-97, ,7 6, ,65 1,36 6,41 1, ,93 11,69 623, (. z 3-nov-97, ,9 6,8 136' 3,65 1,34 6,4 1, ,97 11,58 668, des-97, , 6, ,78 1,4 6,42 1, ,12 11,51 745, CO 5. CD N.) Snitt, ,7 6, ,68 1,36 6,24 1, ,54 11,27 643, ,39 1,37 St.dev.,24 2 2,7,9 24,18,6,23,7 24,73,53 95,34 17 N) Median, ,2 6, ,65 1,34 6,25 1, ,3 11,51 668, Min, ,9 6, ,39 1,27 5,86 1, ,46 9,95 467,3 115 Max 1, 18 74, 7, ,94 1,46 6,53 1, ,91 11,83 77, cn , ,7 6, ,5 1,31 6,8 1,5 4,85 11,5 64, , ,7 6, ,36 1,31 6,31 1, ,11 11,83 537, ,99 5,91 11,54 11, ,15, eulu 6uppws8effiddo qqg

23 Vedlegg 1 forts. einu c) zo (1) cn o cf, = E z = z ), 2.1 co 5. 1( z z > o 1 ) M 5" c) - - o_, an ( = E o) i3 o) o =R _ 5 Lokalitet 85. Beiarelva FTU mg Pt/1 Dato Turb Farge 14-jan-97, feb-97, mar-97, apr-97, mai-97, mai-97 1, mai-97, mai-97, jun-97, jun-97, jun-97, jun-97, jun-97, jul-97, aug-97, sep-97 1, okt-97, nov-97, des-97,22 6 Snitt,64 21 St.dev.,38 9 Median,54 21 Min,22 4 Max 1, , ,86 16 ps/cm Kond ph 7,6 6,89 71, 6,65 75,4 6,29 78, 6,86 81, 6,52 77,8 7,7 5,3 6,32 8,6 7,23 34,1-6,28 29,9 6,4 43, 6,96 5, 7,5 64, 7,2 2,5 7,25 19, 7,25 121, 7,4 67,2 6,9 59,9 6,73 8,3 7,52 66,5 6,72 25,2,39 7,6 6,9 2,5 6,28 121, 7,52 55,3 7,14 65,9 6,93 pekv/1 Alk Ca 3,46 2,34 2,3 3,17 2,39 5,61 1,24 6,47,85,76 3,5 1,94 2,78 1,9 6,73 8,5 3,13 2,18 8,97 3,55 2,48 2,78,76 8,97 6,3 4,13 Mg 1,52 1,58 1,61 1,75 1,78 1,68,94 1,68,59,5,74 1,9 1,49,44 2,99 3,52 1,49 1,25 1,96 1,51,77 1,52,44 3,52 1,36 1,51 Na 7,32 7,69 8,67 8,13 8,9 5,6 6,5 5,16 4,37 3,9 3,4 5,86 7,12 1,26 1,45 1,43 7,15 6,73 2,74 6,35 2,53 6,73 1,26 1,45 3,64 5,4 K,85,53,55,64,64,91,42,84,29,29,47,48,65,36 1,8 1,38,68,52 1,3,66,29,64,29 1,38,99,72 SSS SO4 2,9 1,67 3,1 2,36 3,46 2,53 2,41 2,44 2,2 2,17 2,37 3,64 3,66,92 4,78 6,1 3,72 3,69 2,85 2,98 1,15 2,85,92 6,1 4,6 3,61 CI 11,26 15,29 18,28 16,29 18,5 13,71 11,2 12,55 6,82 5,46 6,65 8,17 9,6 1,88 12,67 13,32 11,37 11,22 4,3 1,97 4,59 11,26 1,88 18,5 5,65 9,18 NO3-N Si <5 2,43 3 2,14 <5 1, , , 96 1,9 <5 1,43 29,93 <5 1,2 5,97 11,41 <5 1,88 <5 2,24 <5, , ,11 <5 2, , , ,74 39, ,88 <5, , ,5 36 1,48 pg/1 TR-AL TM-AL M-AL UM-AL 33 <6 37 <6 35 <6 PK-AL ANC buiplawsbeipddo qqg

24 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 93. Reisaelva FTU mg Pt/1 Dato Turb Farge ps/cm Kond ph pekv/1 Alk Ca Mg Na K pekv/1 SSS SO4 Ci NO3-N Si TR-AL pg/1 pg/1 pekv/1 TM-AL M-AL UM-AL PK-AL ANC Z = 21-jan-97,31 7 7,4 6, ,74 1,64 4,79 1, 36 4,6 6, , cn 17-feb-97, ,4 7, ,94 1,65 2,53 1, ,79 3, , o 18-mar-97,23 3 7,4 7, ,88 1,58 2,64 1,2 25 6,63 3, , E 15-apr-97, ,1 7, ,54 1,7 2,79 1, ,87 3, , mai-97,7 9 81,9 7,2 31 7,22 1,71 4,51 1, ,6 11, , Z c5," Z = 21-jul-97 1,35 7 3,8 6, ,98,76 2,31, ,25 2,39 <5, aug-97,6 5 35,1 7, ,61,72 1,63, ,74 2, ,11 22 o 18-aug-97,7 6 51,3 7, ,43 1,14 2,19,88 4 1, sep-97, ,5 7, ,27 1,6 1,99, ,16 2, , sep-97, ,6 7, ,5 1,4 1,88, ,21 2, , o 6-okt-97, ,4 7, ,21 1,4 1,82, ,34 2, , nov-97 5,3 6 67,3 6, ,96 1,46 2,68 1, ,59 3, , CD - \ ). 5 cr CD CD co r.) co 15-des-97,4 3 67, 7,2 47 7,32 1,5 2,32, ,77 3, , Snitt, ,4 7,3 34 6,9 1,31 2,62, ,83 4,6 9 2, 344 St.dev. 1, ,, ,71,36,97, ,41 2,66 64,57 92 Median, , 7, ,74 1,46 2,32, ,83 3,3 11 1, Min,23 3 3,8 6, ,98,72 1,63, ,25 2,39 <5,96 22 Max 5,3 9 81,9 7, ,54 1,71 4,79 1, ,87 11, , , ,4 7, ,88 1,16 1,98,96 5,17 2, , , ,3 7, ,32 1,15 2,3, ,7 2, , eutu 1,1,913uplaws

25 Vedlegg 1 forts. eulu Lokalitet 95. Altaelva Dato FTU Turb mg Pt/I Farge ps/cm Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL M-AL UM-AL PK-AL ANC 6u!piews6ejpdd 1,1, jan-97, , 7, ,33 2,48 4,87 1, ,13 7, 54 2, feb-97, ,1 7, ,66 2,43 3,13 1, ,93 3, , mar-97, , 7, ,39 2,26 1,87 1, ,66 1, , apr-97, , 7, ,39 2,46 1,88 1, ,82 1,61 7 2, mai-97, ,8 7, ,36 2,3 3,6 1, ,7 5, , jun-97 7, ,8 7, ,83 1,4 1,24, ,84 1,77 <5 1, jul-97, ,4 7, ,64 1,1 1,37, ,35 2,6 17 1, aug-97, , 7, ,36 1,34 1,6, ,98 1, , sep-97, ,5 7, ,15 1,5 1,65, ,95 1,95 3 1, okt-97, ,5 7, ,49 1,55 1,59, ,4 1,82 6 1, nov-97, ,3 7, ,6 1,66 1,73, ,65 2,1 73 1, Snitt 1, 19 71,4 7, ,61 1,83 2,18 1,5 22 6,62 2,8 47 1, Stdev. 2,6 1 24,7, ,4,57 1,9, ,37 1,78 33, Median, ,3 7, ,6 1,66 1,73, ,65 1, , Min, ,8 7, ,83 1,4 1,24, ,84 1,61 <5 1, Max 7, , 7, ,39 2,48 4,87 1, ,82 7, 91 2, , , 7, ,38 2,31 4,38 1,64 7,41 7, , , ,9 7, ,16 2,11 3,11 1, ,44 3, ,

26 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 97. Stabburselva FTU mg Pt/1 Dato Turb Farge ps/cm Kond ph pekv/1 Alk Ca Mg Na, K pekv/1 SSS SO4 CI pg/1 NO3-N Si pg/1 TR-AL pg/1 TM-AL M-AL UM-AL 5-feb-97, , 7, ,69 1,36 3,8, ,85 4, , mar-97, ,6 6, ,97 1,48 3,16, ,98 4, , apr-97,48 5 6,6 7, ,57 1,59 3,18, ,75 4, , jun-97 2, ,4 6, ,85 1,5 5,15, ,44 1,78 26, jul-97, , 6, ,5,57 2,13, ,73 3,72 <5, aug-97 1,9 6 35,8 6, ,67,89 2,46, ,37 3,87 4 1, sep-97, ,4 7, ,99,99 2,6, ,91 3, , sep-97, ,8 6, ,96,88 2,59, ,34 4,16 <5 1, okt-97, , 6,6 24 1,9,32 2,3, ,53 4,63 97, nov-97 1, 1 46,3 7, ,77 1,9 2,88, ,87 4, , Snitt, ,3 6, ,31 1,2 2,95, ,48 5, 62 1, St.dev., ,4, ,45,39,85,2 54,74 2,7 51,61 16 Median, ,4 6, ,97 1,2 2,74, ,61 4,63 5 1,32 18 iv Min, , 6,6 24 1,9,32 2,13, ,44 3,72 <5,62 14 cri Max 2,5 38 6,6 7, ,57 1,59 5,15, ,75 1, , , ,6 7, 21 4,1 1,34 2,58,6 3,43 2,66 9 1, , ,8 6, ,76 1,15 2,73, ,31 4, , PK-AL pekv/1 ANC eulu 6uipplus6wpddo $;'9

27 Vedlegg 1 forts. Lokatitet 11. Trysilelva FTU mg Ptil Dato Turb Farge ps/cm Kond ph pekv/1 Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI pg/i NO3-N Si TR-AL TM-AL i -o o -... '2 ' a pekv/1 c_ 5 co M-AL UM-AL PK-AL ANC jan-97, ,1 6, ,67,7,86,4 76 2,18, , mar-97, ,3 7, 176 2,69,74,86,4 76 2,36, , apr-97, ,2 7, ,65,75,86, ,18, , mai-97, ,3 6, ,61,67,75, ,55, , jun-97, ,2 7, ,28,58,69, ,99,8 <5 1, jul-97, ,5 6, ,29,62,74, ,2,79 <5 1, aug-97, ,6 7, ,54,64,79, ,6,75 6 1, sep-97, ,1 7,4 16 2,5,64,79,36 7 2,1, , okt-97, ,3 7, 161 2,67,66,79, ,27, , nov-97, ,6 7, 173 2,78,67,81, ,22, , des-97, ,8 7, 156 2,47,63,79, ,11, , Snitt, ,3 6, ,56,66,79, ,2, , St.dev.,18 8 1,8,13 13,16,5,5,2 6,15,7 38,21 11 Median, ,3 7, 161 2,61,66,79, ,18, , Min, ,2 6, ,28,58,69, ,99,72 <5 1, Max, ,6 7, ,78,75,86, ,55, , , ,3 6, ,24,54,67,37 2,48, , , ,2 6, ,59,67,79, ,23, ,44 158

28 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 116. Otra, Byglandsfjord FTU mg Pt/I ps/cm Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL M-AL UM-AL PK-AL ANC 14-jan feb-97 3-mar mar apr mai-97 2-aug aug sep okt nov-97 1-des-97 1-des-97,26,54,49,8,73,38,33 4,4,75,51,41,4, ,1 14,1 16,3 13,8 14,3 14,2 13,1 13,9 13,6 13,9 14,6 14,5 14,6 5,74 5,92 5,53 5,9 5,88 5,78 5,82 5,47 5,77 5,82 5,67 5,82 5, ,82,85,81,83,85,81,68,66,72,77,8,79,79,19,19,22,2,19,2,19,17,19,19,2,19,19 1,2 1, 1,25,97 1,4 1,3 1,12 1,1 1,6 1,8 1,9 1,6 1,8,21,24,26,23,24,21,2,2,19,21,2,2, ,83 1,99 2,2 1,99 2,5 2,6 1,77 1,96 1,98 2,11 2,24 1,98 2,1 1,56 1,52 2,7 1,5 1,61 1,6 1,78 1,76 1,65 1,65 1,71 1,59 1,56 147,7 157,72 144,76 152,7 147,71 135,69 79,58 86,59 112,73 118,69 124,77 133,75 139, Snitt Median Min Max ,8 1,1,49,26 4,4,48, ,2,7 14,1 13,1 16,3 16,5 15,9 5,74,13 5,78 5,47 5,92 5,57 5, ,78,6,8,66,85,96,8,19,1,19,17,22,22,2 1,7,7 1,6,97 1,25,91 1,23,21,2,21,19,26,25, ,1,12 1,99 1,77 2,24 2,58 2,2 1,66,15 1,61 1,5 2,7 1,41 2,8 129,7 24,6 135,71 79,58 157,77 132,79 127, culu 6uplawsBeJpd qqg

29 eulu Vedlegg 1 forts. Lokalitet 133. Rauma Dato FTU Turb mg Pt/I Farge ps/cm Kond ph pekv/1 Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si pg/1 TR-AL TM-AL M-AL UM-AL PK-AL ANC 6ffpws6eJpddo qt,g 21-apr-97, ,2 6,57 9 3,6,4 1,98, ,83 3, , mal-97, ,4 6, ,11,37 1,72, ,33 3, , jul-97,8 6 1,7 6,21 33,78,14,72, ,41,95 43, < jul-97,9 5 11,3 6,21 39,83,12,73, ,62,8 41,61 26 <6 <6 < aug-97, , 6, ,6,12,67,3 65 2,4,7 41, sep-97 2, ,7 6, ,11,16,85, ,34, , < nov-97 1, ,4 6, ,79,24 1,24, ,41 1, , nov-97, ,6 6, ,24,26 1,36, ,14 1, ,68 61 Snitt, ,7 6, ,62,22 1,16, ,89 1, , < St.dev.,58 6 9,1,14 19,81,11,5,2 58 1,23 1,4 86, Median, ,6 6, ,45,2 1,5, ,83 1, , < Min,48 4 1,7 6,21 33,78,12,67, ,41,7 41,6 26 <6 <6 < Max 2, ,2 6,57 9 3,6,4 1,98, ,83 3, , < , ,2 6, ,63,21 1,12,41 3,15 1, , , ,1 6, ,81,24 1,25, ,27 1, , <6 <

30 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 135. Orkla FTU mg P111 Dato Turb Farge ps/cm Kond ph Alk Ca Mg Na K pekv/1 SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL M-AL UM-AL PK-AL pekv/1 ANC Z = cn o cn. 5" Z Z = Z co 5. 7.JZ o z > o 1 3 M cn. 5 CT CD CD r%) 19-jan-97, feb-97 22, 21 2-mar-97 1,1 2 2-apr-97 5,4 3 4-mai-97 8, jun-97 12, jun-97 29, 35 2-jul-97 2, 24 1-aug-97 4, sep-97 2, sep-97 25, okt-97 6, okt-97 3, nov-97 1,3 43 Snitt 1,89 32 St.dev. 9,46 12 Median 7,79 31 Min,4 16 Max 29, , , , 7,17 72,5 7,31 79, 7,42 85,6 7,3 74,1 7,7 27,2 6,87 31,4 7,4 35, 7,8 48,5 7,31 53,6 7,36 45,8 7,4 56,7 7,23 6, 7,31 56,8 7,19 56,6 7,17 17,9,16 56,8 7,21 27,2 6,87 85,6 7,42 62,5 7,22 68,4 7, ,44 9,59 1,7 1,36 8,3 2,97 3,72 4,45 6,69 7,19 5,41 7,16 7,92 6,45 7,8 2,35 7,18 2,97 1,7 7,94 8,78 1,7 1,6 1,17 1,23 1,15,4,56,61,61,67,78,87,88,88,85,26,87,4 1,23,83,9 2,61 2,58 2,62 3,49 3,56 1,44 1,57 1,37 1,55 1,68 2,34 2,25 2,13 2,83 2,29,72 2,3 1,37 3,56 2,19 2,25,99 1,1 1,14 1,2 1,15,48,69,81,81,85,8,95,92,9,91,19,91,48 1,2,88 1, , 5,5 5,75 6,12 5,44 1,69 2,11 2,32 2,94 3,82 4,29 4,53 4,91 5,55 4,25 1,45 4,72 1,69 6,12 5,36 5,2 4,21 4,28 4,28 6,95 7,4 2,57 2,53 2,25 2,41 2,53 3,71 3,5 3,41 4,6 3,9 1,6 3,61 2,25 7,4 3,9 3, , , , , ,56 45,77 38,8 33,81 138, , , , ,37 55, ,19 136, ,25 33, , , , eum 6uppws6ejpddo

31 Vedlegg 1 forts. eugi () z = (S5 cn o z E = z CO z o z > o I I\J M Lokalitet 136. Gaula FTU Dato Turb 3-mar-97 47, 2-apr-97 5,8 1-jun-97 16, 6-juI-97 42, 28-aug-97 14, Snitt 138,36 St.dev. 195,43 Median 42, Min 5,8 Max 47, , ,1 mg Pt/I Farge ps/cm Kond 94,5 87,6 28,1 34, 93,5 67,5 33,5 87,6 28,1 94,5 56,6 62,1 ph 7,3 7,36 7,3 7,1 7,83 7,25,31 7,3 7,3 7,83 7,23 7,25 Alk Ca 11,99 1,64 3,79 4,32 12,57 8,66 4,27 1,64 3,79 12,57 7,92 7,28 Mg 1,67 1,46 1,3,55 1,42 1,23,44 1,42,55 1,67 1,2,98 Na 3,3 3,47 1,18 1,18 2,99 2,42 1,15 2,99 1,18 3,47 2,36 2,35 K 2,19 1,31 1,71,66 1,67 1,51,57 1,67,66 2,19 1,7,99 SSS SO4 3,36 5,61 2,7 2,62 7,74 4,28 2,36 3,36 2,7 7,74 5,5 4,62 C1 7,5 6,72 1,2 1,65 4,4 4,22 2,86 4,4 1,2 7,5 3,8 3,92 pg/1 NO3-N Si 879 2, , ,3 85, , ,42 352, ,22 41, , , ,33 pg/1 TR-AL TM-AL 22 pg/1 M-AL UM-AL 12 9 pg/1 PK-AL 59 pekv/1 ANC uiplaws6e.ipd 1,1>g

32 Vedlegg 1 forts. Lokatitet 146. Vefsna FTU mg Pt/I Dato Turb Farge ps/cm Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL M-AL UM-AL pg/1 PK-AL pekv/1 ANC () = z = o (c) 8 -, 5 o ) 5 E -5",.> = g z J i - 2:,z 2 z > o --- i N) m - 8_ = cn 5 o o cr Snitt 5-jan-97, feb-97, mar-97, apr-97, mai-97, jun-97 2, 36 7-jul-97, aug-97, aug-97 2, 4 6-okt-97, nov-97, nov-97, des-97 1,28 23,83 14 St.dev.,59 8 Median,68 12 Min,24 4 Max 2, , , , 7,61 65,3 7,44 8,8 7,62 81, 7,57 8,5 7,43 47, 5,98 28,8 7,15 23, 7,2 22,5 7,25 51,4 7,47 62,3 7,51 81,3 7,5 46,7 7,34 57,1 6,93 22,3,43 62,3 7,44 22,5 5,98 81,3 7,62 54,1 7,4 62,4 7, ,59 8,41 11,32 1,32 9,72,99 3,25 2,91 2,78 6,84 8,71 1,97 5,94 7,13 3,61 8,41,99 11,32 7,91 7,83 1,37 1,21 1,53 1,43 1,42 1,7,48,36,34,91 1,12 1,47,78 1,4,43 1,12,34 1,53 1,7 1,9 2,8 2,88 2,63 3,15 3,83 5,27 1,46 1,3 1,5 1,83 2,4 2,24 1,72 2,4 1,18 2,8 1,3 5,27 2,42 2,31,36,31,39,39,4,47,19,16,17,27,3,37,26,31,1,31,16,47,38, ,66 1,46 1,89 2,3 2,5 2,3 1,31,59,9 1,55 1,5 1,99 1,46 1,57,45 1,55,59 2,5 2,43 2,26 3,31 5,7 4,97 6,72 8,5 1,45 2,41 1,65 1,4 2,94 3,48 3,61 2,68 4,45 2,72 3,48 1,4 1,45 4,48 4,7 119,86 94,69 124,9 76,81 79,74 9,82 12,35 8,3 19,26 1,69 13,57 17,83 69,74 64,66 46,22 76,74 8,26 124,9 5,67 64, <6 26 < euiu OuippwsBeipd

33 Vedlegg 1 forts. eutu Lokalitet 154. Skallelva Dato FTU Turb mg Pt/I Farge ps/cm Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL M-AL UM-AL PK-AL ANC 6u!pialus6e.lpdd t,i7g 26-feb-97, ,2 6, ,17 1,62 4,65, ,83 6, , mar-97 1,4 4 44,5 6, ,75 1,33 4,7, ,23 6, , mai-97, ,8 7, ,21 1,4 2,85, ,58 5,66 44, jun-97, , 6,29 34,37,39 1,97, ,52 3,39 <5, < jul-97, ,7 6,72 88,97,85 3,68, ,47 5,69 <5 1, aug-97, ,2 6, ,21 1, 3,93, ,63 5,94 <5 1, sep-97, ,5 6, ,19 1,4 3,88, ,74 5,86 <5 1, okt-97, ,6 6,8 14 1,56 1,26 4,34, ,22 6, , nov-97, ,2 6, ,49 1,21 4,17, ,57 6, , des-97, ,3 6, ,7 1,39 4,65, ,4 6, , Snitt, ,3 6, ,96 1,11 3,82, ,58 5, , < St.dev., ,3, ,91,34,83,6 39,6,96 46,7 98 Median, ,4 6, ,52 1,13 4,, ,69 6,3 3 1, Min, , 6,29 34,37,39 1,97, ,52 3,39 <5,53 14 Max 1,4 17 6,8 7, ,21 1,62 4,65, ,23 6, , , ,8 6, ,55 1,9 3,98,4 3,27 5,5 4 1, , ,3 6, ,55 1,2 4,16, ,6 6, , <

34 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 156. Halselva FTU mg Pt/1 Dato Turb Farge ps/cm Kond ph Alk Ca mgfi Mg rng/i Na K SSS SO4 Cl pg/1 NO3-N Si TR-AL TM-AL M-AL UM-AL PK-AL ANC () = z = o (c) 3 cn 5 o cf, 5 E - z " 2 =,.> g z J H - 2:,z 2 z > o ---- i N) m c= - 8 =-, -8- (D _ C = cn 5 o o =, a) o < 5 cr (D (1T 13-mai-97, mai-97, jun-97 1,4 7 3-jun-97, jul-97, jul-97, aug-97,6 5 9-sep-97 1, sep-97, okt-97, nov-97,35 3 Snitt,69 5 St.dev.,43 2 Median,5 5 Min,35 3 Max 1, , , ,6 82,4 66,5 56,1 45,1 42,5 45,5 47,6 48,1 52, 48,6 55,6 13,7 48,6 42,5 82,4 58,5 59,6 7,28 7,3 7,21 7,36 7,28 7,36 7,3 7,37 7,37 7,39 7,38 7,32,6 7,36 7,21 7,39 7,4 7, ,96 7,39 5,6 4,28 3,86 3,86 4,28 4,5 4,51 4,77 4,49 4,91 1,18 4,5 3,86 7,39 6,1 5,61 2,4 2,11 1,55 1,41 1,11 1,7 1,12 1,16 1,17 1,3 1,18 1,38,37 1,18 1,7 2,11 1,79 1,55 4,33 4,52 4,17 3,69 3, 2,68 2,67 2,64 2,65 3,6 2,72 3,28,75 3, 2,64 4,52 2,51 2,9,54,52,46,38,33,33,38,41,36,39,37,41,7,38,33,54,43, ,87 3,45 3,19 2,85 2,15 2,19 2,24 2,55 2,15 2,62 2,44 2,7,58 2,55 2,15 3,87 3,79 3,24 8,73 1,25 9,44 7,63 5,16 4,4 4,23 4,6 4,33 5,47 4,48 6,2 2,35 5,16 4,6 1,25 4,59 5, , ,7 5,79 <5,68 <5,58 <5,56 <5,62 <5,62 <5,74 14,75 13,78 27,75 38,18 5,74 <5, , ,8 44, <6 <6 < eulu 6uwpws6eipddo qqg

35 Vedlegg 1 forts. eulu = Z Lokalitet 163. Nordfolda FTU mg Pt/I Dato Turb Farge ps/crn Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL M-AL UM-AL PK-AL ANC 6uplaws6wpdd tsg cn o E Z c5," = Z o o' Z o z > - I \J M 5" (D cn.5 o 25-apr-97, mai-97, jun-97, aug-97, sep-97, okt-97 1, nov-97,64 3 Snitt,62 5 St.dev.,55 2 Median,44 5 Min,17 3 Max 1, , , ,7 19,5 12,2 17,4 19,3 19,8 22,5 2,1 5,3 19,5 12,2 29,7 24,4 39,1 5,16 5,11 5,28 5,52 5,36 5,3 5,35 5,28 5,3 5,11 5,52 5,9 6, ,45,25,18,37,41,36,48,36,11,37,18,48,73 1,82,39,26,15,21,24,25,29,26,7,25,15,39,38,63 3,41 2,14 1,31 2,5 2,16 2,24 2,43 2,25,62 2,16 1,31 3,41 2,96 4,3,27,2,13,2,21,19,21,2,4,2,13,27,19, ,91 1,55 1,13 1,95 1,65 1,67 1,76 1,66,27 1,67 1,13 1,95 1,76 2,16 6,33 3,67 2,7 3,5 3,51 3,76 3,86 3,75 1,29 3,67 2,7 6,33 5,21 7,1 118,44 113,38 55,23 155,46 118,63 7,19 185,76 116,44 45,2 118,44 55,19 185,76 56,34 68,

36

Kjemiskovervåking avnorskevassdrag Elveserien 1998

Kjemiskovervåking avnorskevassdrag Elveserien 1998 608 Kjemiskovervåking avnorskevassdrag Elveserien 1998 TerjeNøst RitaH.Daverdin C NINA NIKU NINANorskinstituttfornaturforskning Kjemiskovervåking avnorskevassdrag Elveserien 1998 TerjeNøst RitaH. Daverdin

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag

Kjemisk overvåking av norske vassdrag 487 Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 1996 Terje Nøst Rita H. Daverdin Ann K. Schartau NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Kjemiskovervåkingav norskevassdrag - Eiveserien1996

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2001

Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2001 NINANorsk institutt for naturforskning Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2001 Randi Saksgård Ann Kristin Schartau NINA Oppdragsmekling 747 NINA NIKU STIFTELSEN FOR NATURFORSKNING OG KULTURMINNEFORSKNING

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 2002

Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 2002 NINA Norsk institutt for naturforskning Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 2002 Ann Kristin Schartau Randi Saksgård NINA Oppdragsmelding 792 Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag

Kjemisk overvåking av norske vassdrag 832 NINA Oppdragsmelding Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2003 Randi Saksgård Ann Kristin Schartau L A G S P I L L E N T U S I A S M E I N T E G R I T E T K V A L I T E T Samarbeid og kunnskap

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien 1991

Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien 1991 Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien 1991 Ann Kristin Schartau NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien 1991 Ann Kristin Schartau NORSK INSTITUrf

Detaljer

Kjemiskovervåkingav norskevassdragelveserien1992

Kjemiskovervåkingav norskevassdragelveserien1992 246 Kjemiskovervåkingav norskevassdragelveserien1992 Ann Kristin LienSchartau TerjeNøst NINA NORSKINSTITUIT FORNATURFORSKNING Kjemisk overvåking av norske vassdrag- Elveserien 1992 Ann Kristin Lien Schartau

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag

Kjemisk overvåking av norske vassdrag 72 Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2004 Randi Saksgård Ann Kristin Schartau NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2000

Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2000 NINANorsk institutt for naturforskning Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2000 Randi Saksgård Ann Kristin Schartau NINA Oppdragsmelding 705 NINA NIKU STIFTELSEN FOR NATURFORSKNING OG KULTURMINNEFORSKNING

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag

Kjemisk overvåking av norske vassdrag 176 Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2005 Randi Saksgård Ann Kristin Schartau NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag

Kjemisk overvåking av norske vassdrag 596 Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2009 Randi Saksgård Ann Kristin Schartau NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

[280] Kjemisk overvåking av norske vassdrag. Elveserien Randi Saksgård Ann Kristin Schartau

[280] Kjemisk overvåking av norske vassdrag. Elveserien Randi Saksgård Ann Kristin Schartau [280] Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien Randi Saksgård Ann Kristin Schartau NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 1999

Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 1999 Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 1999 Terje Nøst Ann Kristin Schartau Rita H. Daverdin NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Kjemiskovervåkingavnorskevassdrag Elveserien1 999

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag

Kjemisk overvåking av norske vassdrag 385 Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2007 Randi Saksgård Ann Kristin Schartau NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag

Kjemisk overvåking av norske vassdrag 496 Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2008 Randi Saksgård Ann Kristin Schartau NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag

Kjemisk overvåking av norske vassdrag 748 Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2010 Randi Saksgård Ann Kristin Schartau NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag

Kjemisk overvåking av norske vassdrag Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2011 Randi Saksgård og Ann Kristn Schartau NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag

Kjemisk overvåking av norske vassdrag Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 2012 Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 1995

Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 1995 Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 1995 Terje Nøst Ann K. Schartau C NINA.NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Kjemiskovervåking avnorskevassdrag Elveserien 1995 TerjeNøst Ann K.Schartau

Detaljer

Vannkjemiskeundersøkelser Blåsjø.Arsrapport1989-90

Vannkjemiskeundersøkelser Blåsjø.Arsrapport1989-90 Vannkjemiskeundersøkelser i Blåsjø.Arsrapport1989-90..... 5N. GEW «:;:kk s~k FinnLøvhøiden NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Vannkjemiske undersøkelser i Blåsjø. Arsrapport 1989-90 Finn Løvhøiden NORSK

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2009

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2009 RAPPORT L.NR. 5973-21 Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 29 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

Modalselva i Hordaland;

Modalselva i Hordaland; Hordaland; RAPPORT L.NR. 582-29 vannkjemisk overvåking i 2 Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 28 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 1994

Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 1994 9 9 9 Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 1994 Terje Nøst Ann Kristin Lien Schartau NINA.NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Kjemiskovervåking avnorskevassdrag - Elveserien 1994

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

Modalselva i Hordaland

Modalselva i Hordaland RAPPORT L.NR. 5599-28 Modalselva i Hordaland Vannkjemisk overvåking i 27 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

Modalselva i Hordaland;

Modalselva i Hordaland; RAPPORT LNR 5388-27 Modalselva i Hordaland; Vannkjemisk overvåking i 26 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen

Detaljer

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi

Detaljer

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2010

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2010 RAPPORT L.NR. 6152-211 Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 21 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2011

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2011 RAPPORT L.NR. 6345-212 Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 211 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043 Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til

Detaljer

KALKING AV SURT VATN. DN-notat Kalking i laksevassdrag

KALKING AV SURT VATN. DN-notat Kalking i laksevassdrag KALKING AV SURT VATN DN-notat 5-2010 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2009 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2009 Notat 5-2010 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Oktober 2010

Detaljer

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2012 og 2013

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2012 og 2013 RAPPORT L.NR.6555-213 Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 212 og 213 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-NIVA A/S

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-NIVA A/S Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-NIVA A/S Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 411 Oslo

Detaljer

Klimaendring og vannkvalitet

Klimaendring og vannkvalitet Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske

Detaljer

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning 217 ISSN: 2535-286 MINA fagrapport 47 Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:

Detaljer

Vannkvalitet i ulla/førre- og Suldalsområdet

Vannkvalitet i ulla/førre- og Suldalsområdet Vannkvalitet i ulla/førre- og Suldalsområdet 1989-1990 Finn Løvhøiden NORSK NSTITUTT FOR NATIWORSKNNG Vannkvalitet i ulla/førre- og Suldalsområdet 1989-1990 Finn Løvhøiden NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING

Detaljer

På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord

På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord Rolf D. Vogt & Thorjørn Larssen Gruppen for Miljøkjemi Seksjon for Analytisk, kjerne- og miljøkjemi Kjemisk Institutt Universitetet

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

RAPPORT LNR 4802. Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003

RAPPORT LNR 4802. Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003 RAPPORT LNR 4802 Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavde lingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien

Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien 1988-90 Finn Løvhøiden NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNENTG Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien 1988-90 Finn Løvl-widen NORSK INSTITUTT FOR

Detaljer

Kjemisk overvåking av vann. og vassdrag E ve e en dataoversikt 1965 1993

Kjemisk overvåking av vann. og vassdrag E ve e en dataoversikt 1965 1993 Kjemisk overvåking av vann og vassdrag E ve e en dataoversikt 1965 1993 Kjemisk overvåking av vann og vassdrag Elveserien - dataoversikt 1965-1993 Bjørn Mejdell Larsen Ann Kristin Lien Schartau NORSK INSTITUTT

Detaljer

Ingdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:

Ingdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefax 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr. 95.123 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Boring av fjellbrønner, Ingdalshagan/Tangvika vannverk Forfatter:

Detaljer

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Drikkevannskvalitet i perioden

Drikkevannskvalitet i perioden Drikkevannskvalitet i perioden 2004-2007 Av Liliane Myrstad og Truls Krogh Liliane Myrstad er overingeniør og Truls Krogh avdelingsdirektør begge ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Sammendrag Gjennom

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

Farrisovervåkingen 2017

Farrisovervåkingen 2017 Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens

Detaljer

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 RAPPORT L.NR. 6787-2015 Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. Kalkingstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi i 2000

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. Kalkingstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi i 2000 Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3.Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Forklaring på vannprøvene

Forklaring på vannprøvene Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man

Detaljer

Reinsjøen Terningvatn Ø. Neådalsvatn. 10 Cl (mg/l) 8

Reinsjøen Terningvatn Ø. Neådalsvatn. 10 Cl (mg/l) 8 16 14 12 Reinsjøen Terningvatn Ø. Neådalsvatn 1 Cl (mg/l) 8 6 4 2 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

Sak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017

Sak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017 NOTAT 19. desember 2017 Mottakere: Borregaard AS v/kjersti Garseg Gyllensten Utarbeidet av NIVA v/: Sissel B. Ranneklev og Espen Lund Kopi: Elisabeth Lie, Arkiv Journalnummer: 1450/17 Prosjektnummer: 17189

Detaljer

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.

Detaljer

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden NIVA 11.3.213 Innhold Nytt om utslipp Tålegrenser, avsetning og overskridelser Vannkjemiske trender, Agder og Norge Bedring av økologisk tilstand Internasjonalt

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

RAPPORT LNR Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003

RAPPORT LNR Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003 RAPPORT LNR 4802 Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 347

Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 347 R Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane A P P O R T Rådgivende Biologer AS 347 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane FORFATTERE: Cand. scient. Annie E. Bjørklund

Detaljer

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi RØDNEELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

RAPPORT LNR Overvåking av vannkvalitet i ferskvann ved Tjeldbergodden 2004

RAPPORT LNR Overvåking av vannkvalitet i ferskvann ved Tjeldbergodden 2004 RAPPORT LNR 4899-24 Overvåking av vannkvalitet i ferskvann ved Tjeldbergodden 24 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-NIVA

Detaljer

FRAFJORDELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

FRAFJORDELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi FRAFJORDELVA Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 3.Z Fylke, kommuner:

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

NGU Rapport 2009.065. Vannkvalitet under testpumping av nye produksjonsbrønner ved Alvdal kommunale hovedvannverk.

NGU Rapport 2009.065. Vannkvalitet under testpumping av nye produksjonsbrønner ved Alvdal kommunale hovedvannverk. NGU Rapport.065 Vannkvalitet under testpumping av nye produksjonsbrønner ved Alvdal kommunale hovedvannverk. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 4 2. DOKUMENTASJON... 4 3. RESULTATER... 4 3.1 Kjemisk

Detaljer

FAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt

FAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt 9/95 13-06-95 08:54 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet NINA Norsk institutt for naturforskning Liste over prioriterte mangler ved skogvernet Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud NINA Oppdragsmelding 769 NINA

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere 22.10.2015 10:20:10 1/5 1 Farge mg/l Pt 20 3-11 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved /25ºC 2 4 Turbiditet

Detaljer

1000-sjøers undersøkelsen: endringer i fiskestatus fra 1986-1995

1000-sjøers undersøkelsen: endringer i fiskestatus fra 1986-1995 NINANorsk institutt for naturforskning 000-sjøers undersøkelsen: endringer i fiskestatus fra 986-995 Trygve Hesthagen Brit Lisa Skjelkvåle Arne Henriksen Gunnel Østborg NINA oppdragsmelding 674 NINA NIKU

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005 Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km2

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 26.4Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

UTTERSRUD FJELLTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET

UTTERSRUD FJELLTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET UTTERSRUD FJELLTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET Ingvar Spikkeland FORORD Det foreligger planer om utvidelse av Uttersrud Fjelltak i Marker. Eventuelle miljømessige konsekvenser av

Detaljer

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer Jarl Øvstedal, OSL Tilstanden for grunnvannet på flyplassområdet før 1998 Påvirkning fra: Forsvaret Luftfartsverket Bebyggelse Avfallsfyllinger

Detaljer

On-line overvåkning av råvannskvalitet

On-line overvåkning av råvannskvalitet On-line overvåkning av råvannskvalitet Presentasjon på VAnnforsk seminar 28. november 2017 Henrik Braathen, Colifast AS Ingun Tryland, NIVA/Norsk Vann On-line «near real time» tools for monitoring water

Detaljer

Fysikalske applikasjoner

Fysikalske applikasjoner 20 års erfaring som leverandør av analyseinstrumenter Fysikalske applikasjoner ph Alkalitet Turbiditet Konduktivitet Farge ph Prinsipp ph er definert som log [H + ] Skalaen er derfor logaritmisk, med nullpunkt

Detaljer

Prosent oppdrettslaks

Prosent oppdrettslaks Dato: 31. mai 2011 Til: Fiskeridirektoratet ved Vidar Baarøy og Terje Magnussen og DN ved Raoul Bierach, Heidi Hansen og Dagfinn Gausen Kopi til: Fra: Peder Fiske, NINA Emne: Rømt laks i prøver fra laksebestandene

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling

Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar Stjørdal, januar 12 Nasjonalt overvåkingsprogram Innhold 1. Bakgrunn 2. Vassdrag i overvåkingen 3. Undersøkelsesprogram

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

468 0. PD rier.eld. Gråelva - Mindre leirslam gir mer bunndyr og fisk Sluttrapport 1991-1995

468 0. PD rier.eld. Gråelva - Mindre leirslam gir mer bunndyr og fisk Sluttrapport 1991-1995 468. PD rier.eld Gråelva - Mindre leirslam gir mer bunndyr og fisk Sluttrapport 1991-1995 Hans Mack Berger June B. Breistein Bjørn Mejdell Larsen Terje H. Nøst NINA.NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning

Detaljer