Årsrapport GRIP for bærekraftig produksjon og forbruk

Transkript

1 Årsrapport 2002 GRIP for bærekraftig produksjon og forbruk GRIP er stiftet av Miljøverndepartementet og styrt i samarbeid med NHO, LO, HSH, NFR, KS og NNV

2 2/44 GRIPs årsrapport 2002 Innhold Årsberetning Direktøren har ordet Nøkkeltall fra GRIPs regnskap Resultatregnskap Balanse Noter GRIPs hovedprogrammer: Finans Helse- og miljøfarlige kjemikalier Innkjøp Miljøkunnskap Miljøledelse Miljøtiltak maling og lakk Offentlig virksomhet Reiseliv Varehandel ØkoBygg Økodesign Andre tjenester Miljørapport 2003 Vedlegg Organisasjonskart Oversikt over GRIPs aktiviteter i år 2002 Årsrapporten er også lagt ut på GRIPs Internettside:

3 3/44 Direktøren har ordet Miljøutfordringer drivkraft til næringsutvikling GRIP er opptatt av å vise hvordan miljøutfordringer kan bidra til innovasjon og bli et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Vi er opptatt av å stimulere næringslivet til å integrere miljø og samfunnsansvar i all virksomhet og til å utvikle mer miljøeffektive produkter og tjenester har vært et aktivt og begivenhetsrikt år for GRIP. Noen viktige prosjekter vi har arbeidet med gjennom året er: Produktinformasjonsbanken, et samarbeidsprosjekt mellom Produktregisteret, Giftinformasjonssentralen og GRIP for å effektivisere forvaltning av kjemikalieinformasjon ved å etablere en sentral tjeneste på Internett. Tjenesten skal i første omgang lette distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsinformasjon knyttet til kjemikalier, og siden videreutvikles til å muliggjøre elektronisk innmelding av produktinformasjon til offentlig forvaltning. World Summit for Sustainable Development i Johannesburg: Vi gjennomførte Fact Finding Mission for evaluering av miljøarbeidet i forbindelse med FN-arrangementet sammen med Lillehammer Miljø. Vi har også gitt en rekke andre faglige bidrag til Norges forberedelser til og deltagelse på toppmøtet i Johannesburg. Designpris for Unge Talenter i klassen økodesign ble utdelt for første gang. Prisen er sponset av GRIP og ble delt ut på Designdagen. Vi var også med på å arrangere utstilling der prisvinnere og forslag fra unge talenter ble vist frem. Miljø var i år et av seks kriterier i designutmerkelsen Merket for God Design. Sekretariat for utvalget for avfallsreduksjon: NOU 2002:19 om Avfallsforebygging ble levert Miljøverndepartementet i november. Avslutning av vårt femårige ØkoByggprogram: Vi har inngått avtale med BAE-rådet om videreføring av programmet i næringens regi. Vi har gjennom året arbeidet med å justere vår strategi i forhold til GRIPs virksomhet fremover. GRIP er opptatt av å arbeide nært sammen med private og offentlige virksomheter, og vi er opptatt av miljøkunnskap og miljøledelse. GRIP er opptatt av troverdighet og tillit og av å få til endringer i praksis. GRIP er en ung organisasjon med medarbeidere som har et sterkt engasjement i sitt arbeid. Arbeidsglede er viktig, å kjenne at man liker det man gjør og at man får brukt sine evner og kunnskaper i et arbeid som er viktig for samfunnet. Jeg vil takke alle samarbeidspartnere for fruktbare resultater i året som har gått og alle ansatte for flott innsats! Vennlig hilsen

4 4/44 Nøkkeltall fra GRIPs regnskap GRIPs resultat fremkommer slik (tall i hele tusen kroner): Kurs, seminarer og andre inntekter: Tilskudd og prosjektinntekter Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Renteinntekter Resultat Virksomhetenes egeninnsats Inntektene fremkommer slik: Spesifisert tilskudd fra andre: Tilskudd fra AAD Tilskudd fra NHD Tilskudd fra SFT Tilskudd fra KRD Tilskudd fra PIL/NHO Tilskudd fra Produktregisteret Tilskudd fra SND Tilskudd fra NVE/ENOVA Tilskudd fra Husbanken Tilskudd SFT til Maling og Lakk progr. Tilskudd KUP, VOX-prosjekter Tilskudd NHO til Maling og Lakk progr Tilskudd fra Forsvarsdep Tilskudd fra UD Tilskudd fra NORAD Andre inntekter fra MD Tilskudd fra Coop/HSH Sum tilskudd fra andre Sum tilskudd fra MD Sum egne inntekter Virksomhetens art GRIP ble stiftet av Miljøverndepartementet 6. juli Stiftelsen har et styre på åtte personer. Styret utnevnes av Miljøverndepartementet etter forslag fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Naturvernforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Forskningsråd og GRIPs ansatte. Miljøverndepartementet utnevner styreleder. GRIP arbeider for økt engasjement og bevissthet om sammenhengen mellom bærekraftig produksjon, bærekraftig forbruk, miljø og livskvalitet. GRIP skal være en pådriver for å oppnå endringer og aktiv handling i private og offentlige virksomheter ved å fokusere på utviklingstiltak, nettverksbygging og samarbeid.

5 5/44 GRIP støtter offentlige og private virksomheter i å utvikle og utprøve miljøeffektive metoder. GRIP samler erfaringer og utarbeider informasjonsmateriell med råd om hvordan ulike bransjer kan inkludere miljø som en konkurransefaktor i sin virksomhet. Redegjørelse for fortsatt drift Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2002 er satt opp under denne forutsetningen. Redegjørelse for arbeidsmiljøet GRIP hadde ved utgangen av ansatte, hvorav en gikk ut i svangerskapspermisjon i løpet av året. To konsulentfirmaer hadde langvarige avtaler med GRIP i løpet av Ingen skader eller ulykker inntraff i GRIP i løpet av Sykefraværet i 2002 var på 168 dagsverk, som tilsvarer ca 3,9 prosent av totalt arbeidet dagsverk, mot 4,3 i Vi har hatt tre lengre sykemeldinger i 2002 som til sammen utgjør 65 dagsverk av de 168. Fysisk arbeidsmiljø Alle ansatte har muligheten til å påvirke sitt fysiske arbeidsmiljø ved tilpassing av stoler og pulter. Vi hadde en gjennomgang av det fysiske arbeidsmiljøet med fysioterapeut fra Bedriftshelsetjenesten i Vi har hatt noen problemer når det gjelder innetemperaturen i lokalene, det har vært for varmt om sommeren og for kaldt om vinteren. Det er nå satt i verk tiltak som vil øke mulighetene for å varme opp lokalene. Vi må vurdere fortløpende om vi skal sette i verk tiltak for å få ned temperaturen om sommeren. Psykisk arbeidsmiljø De ansatte i GRIP har stor mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. De ansatte har en fast representant og en vararepresentant i styret. Begge representantene har uttalerett i styresaker, den faste representanten har stemmerett. Verneombudet samarbeider med administrasjonen når det gjelder arbeidsmiljøspørsmål. GRIP gjennomførte både medarbeidersamtaler og lønnssamtaler i løpet av Alle ansatte møtes en gang i uken for å utveksle informasjon om aktuelle saker. Opplysninger om forhold som kan påvirke det ytre miljø og tiltak for å begrense påvirkningen Hovedvirksomheten til GRIP er formidling av informasjon. Dette medfører risiko for å påvirke miljøet via de reisene som foretas, og i forbindelse med produksjon, trykk og utsending av informasjonsmateriell. I tillegg kommer risikoen for å påvirke miljøet via selve kontordriften. Miljøutfordringer: GRIPs mål er å være et eksempel til etterfølgelse i miljøeffektiv kunnskapsformidling. I 2002 arbeidet GRIP med følgende hovedprogrammer: Finans, Helse- og miljøfarlige kjemikalier, Innkjøp, Miljøkunnskap, Miljøledelse, Miljøtiltak maling og lakk, Offentlig virksomhet, Reiseliv, Varehandel, ØkoBygg og Økodesign. Beskrivelser av resultater i programmene fremgår av GRIPs årsrapport.

6 6/44 GRIP har vedtatt å fokusere på følgende miljøområder i sitt interne arbeide: GRIPs arbeide skal bidra til at private og offentlige virksomheter skal bli mer miljøeffektive. GRIPs daglige drift skal medføre minst mulig avfall. GRIP skal velge produkter og løsninger på bakgrunn av livsløpskostnader, kvalitet og miljøegenskaper. GRIP skal minimere miljøbelastningen knyttet til transport. GRIP skal minimere miljøbelastningen knyttet til energibruk. GRIP kjøper først og fremst svanemerket kontormateriell. GRIP ble sertifisert etter ISO standarden og som miljøfyrtårn i juni 2001, og ble EMASregistrert i juni GRIPs miljøerklæring: Vi skal leve som vi lærer, og være en foregangsvirksomhet innen miljø, sikkerhet, samfunnsansvar og etikk. Innkjøpspolicy og miljøkrav til underleverandører: GRIP skal etterspørre miljøinformasjon ved innkjøp. GRIP skal stille miljøkrav til leverandører av varer og tjenester. Svanemerkede produkter og produkter av resirkulert materiale skal prefereres. Utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier Det er liten risiko for utslipp forbundet med GRIPs virksomhet. Økonomisk status og fremtidsperspektiver GRIPs utfordring i 2003 og fremover vil bli å øke vår egen inntjening. GRIP har forberedt en omorganisering i 2002, som trådte ikraft , og som avspeiler vår målsetning om markedsorientering. Hovedfokus for GRIP i året som kommer vil være å utnytte vår kompetanse til å spre miljøfokus i offentlig og privat virksomhet, samtidig som vi sørger for å øke vår inntjening. Disponeringer og godtgjørelser GRIP har disponert kroner av sine egne inntekter til aktiviteter i GRIPs årsregnskap 2002 har et overskudd på 2,8 mill etter finansinntekter. Overskuddet benyttes delvis til inndekking av underskuddet fra Årsresultat etter inndekking av underskuddet fra 2001 er kroner GRIP har ingen aksjer eller pensjonsforpliktelser. GRIP revideres av Riksrevisjonen som utfører revisjonen vederlagsfritt. Oslo 10.april 2003

7 7/44 Markus Sørensen Anne Helen Lindseth Geir Høibye Trygve Riis Styreleder Steinar Storelv Jan M. Vevatne Halvor Wøien Sigve J. Aasebø Eva Britt Isager Direktør

8 8/44 Regnskap 2002 RESULTATREGNSKAP Note Pr Pr Salgsinntekter Kurs/Deltakerinnt Tilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivninger Annen driftskostnad Prosjektkostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt 804 Annen rentekostnad Ordinært resultat Årsresultat Overføringer Til annen egenkapital Sum

9 9/44 BALANSE Note Pr Pr Anleggsmidler Driftsløsøre, inventar og ligenende Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Andre fordringer Fordring MD/andre Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler

10 10/44 BALANSE Note Pr Pr Selskapskapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 7 Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Gjeld avtalepartnere Annen kortsiktig gjeld Mottatte inntekter ikke inntektsført Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Markus Sørensen Anne Helen Lindseth Geir Høibye Trygve Riis Styreleder Steinar Storelv Jan M. Vevatne Halvor Wøien Sigve J. Aasebø Eva Britt Isager Direktør

11 11/44 Noter Note 1: Prinsipper for regnskapsføring Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Kostnadene er ført opp når de er oppnådd, og inntektene er ført når kostadene de skal finansiere er oppstått. GRIP har avtaler med eksterne prosjekter som kan gå utover ett år, disse er ført opp i balansen som gjeld avtalepartnere og som andre fordringer. Note 2: Inntekter Totale inntekter fremkommer slik: Tilsagn fra MD Tilsagn fra andre Avg.pl. omsetning Egne inntekter Totalt Tilsagn fra MD Posten består av tilsagn fra MDs hovedtilsagn i 2002 og 2001, som er benyttet til å dekke kostnader i GRIP mottok i 2002 et tilsagn på 14,3 mill, og kr av tilsagnet er overført til GRIP i løpet av kr av MDs hovedtilsagn for 2002 er benyttet til å finansiere drift og prosjekter i I tillegg er kr av MDs tilsagn fra 2001 benyttet i GRIP overfører kr av MDs tilsagn fra 2002 til Av årets tilsagn fra MD på 14,3 mill er kr ikke overført pr , dette beløpet står som en fordring på MD i balansen. Tilsagn fra andre i 2002 GRIP har også mottatt tilsagn fra andre finansieringskilder i 2002 de er inntektsført ettersom kostnadene har påløpt. Inntekter fra Forsvarsdep. til ØkoBygg Inntekter fra ENOVA til ØkoBygg Inntekter fra NHO til Maling og Lakk fra Inntekter fra KRD til ØkoBygg Inntekter fra KUP til ØkoDesign og Maling og Lakk Inntekter fra NORAD Inntekter fra SFT til Klimaplaner 240 Inntekter fra UD Totalt Egne inntekter til økning av GRIPs resultat Avg.pl. omsetning Honorarinntekter Inntekter bøker Kursinntekter Diverse innt. GRIP Diverse innt. ØkoBygg Refusjon div. kostnader Refusjon reisekostnader Husleieinntekter Totalt

12 12/44 En større og større andel av GRIPs inntekter er avgiftspliktige, og her føres både kursinntekter, honorarer, deltakerinntekter og salg. Det har derfor vært en økning av denne posten på bekostning av de andre postene. Årsaken til at Salgsinntektene er 5 mill høyere i 2002 enn i 2001 er gjennomføringen av Sustainable Building i 2002 som medførte kr 4 mill i deltakerinntekter og kr i øvrige inntekter. Egne inntekter totalt Finansinntekter Totale frie midler Benyttet i Resultat Benyttet til dekking av underskudd fra Økning av egenkapitalen i forhold til Egne opptjente inntekter til økning av GRIPs resultat beløp seg til inkludert finansinntekter. Note 3: Lønnskostnader GRIP hadde 19 fast ansatte i 2002, hvorav en gikk ut i permisjon i løpet av året. Vi hadde et vikariat i 2002 og to konsulentfirmaer hadde langvarige avtaler med GRIP i løpet av Godtgjørelse som er utbetalt i 2002: Styrehonorarer ØkoBygg 0 Styrehonorarer GRIP Styrehonorarer Maling og Lakk Totalt GRIPs Direktør mottok et vederlag på kr i Spesifiserte lønnskostnader: Lønnskostnader Refusjon syke/fødselspenger Styrehonorarer Påløpte feriepenger, ordinære og avtalefestede Arbeidsgiveravgift Refusjon arbeidsreiser Treningsstøtte Yrkesskadeforsikring Totalt Note 4: Anleggsmidler Anskaffelseskost Tilgang gjennom året Avgang gjennom året 0 Av- og nedskrivninger Bokførtverdi

13 13/44 Note 5: Resultat GRIPs resultat fremkommer slik: Egne inntekter totalt Finansnetto Totalt disponible frie inntekter Benyttet til dekning av kostnader Resultat Note 6: Omløpsmidler Kundefordringer salg veiledere Kundefordringer oppdragsgivere Kundefordringer seminardeltakere Kundefordringer Fordring reiseregninger ansatte Avtaler inngått i 2002 som overføres til 2003 Forskuddsbetalte fakturaer Andre fordringer I forskuddsbetalte fakturaer ligger fakturaer mottatt og betalt i 2002, som gjelder kostnader som vil påløpe i Av årets tilsagn fra MD på 14,3 mill er kr ikke overført pr , dette beløpet står som en fordring på MD i balansen. Note 7: Gjeld Ordinær leverandørgjeld utgjør kr pr Gjeld til prosjekter, dvs. fakturaer er mottatt og registrert i 2002, men ikke betalt ut før i 2003, utgjorde kr Leverandørgjeld Krav fra avtalepartnere Totalt Mottatte, ikke benyttede midler pr : Gjeld MD Gjeld MD Gjeld MD Gjeld MD Gjeld SFT maling og lakk programmet Gjeld Teknologibedriftenes Landsfor Gjeld NHO maling og lakk programmet Gjeld Forsvarsdepartementet Gjeld ENOVA Gjeld KUP, VOX-midler Gjeld SFT Klimaplaner Gjeld UD Gjeld Grønn Bølge Gjeld Korr. Entreprenørenes forening Totalt

14 14/44 Dette er midler GRIP mottok i løpet av 2002, men som ikke er benyttet til å dekke kostnader i Midlene overføres til 2003, og vil bli benyttet til dekning av kostnader i En av årsakene til at midler overføres fra 2002 til 2003 er at de er øremerket områder som har inngått kontrakter som løper over i 2003.

15 15/44 Kort om GRIPs hovedprogrammer Finans Finanssektoren er en viktig premissgiver for næringslivet, og kan derfor bidra til at næringslivet utvikler seg i en mer bærekraftig retning. Den enkelte finansinstitusjon kan legge vekt på miljøforhold ved kredittvurderinger, investeringer og forsikringer. Dette gjøres til en viss utstrekning i dag, med den begrunnelse at risiko reduseres. Etter som næringslivets rammebetingelser endres, blir det stadig viktigere for finansinstitusjoners egen lønnsomhet at miljø integreres i kjernevirksomheten. Finansinstitusjonenenes interesse for miljøspørsmål - både kundenes og egne forhold - tiltar i styrke. Sektorens forventninger til seg selv og fra andre tyder på at aktivitetsnivået vil øke betydelig i årene fremover. GRIP arbeider med å motivere finansforetak, utvikle metoder og verktøy samt hjelpe til med gjennomføring. Hovedaktiviteter i 2002 Miljøinformasjon om bransjer og foretak er nødvendig for at finanssektoren skal kunne vurdere kundenes økonomiske potensial og risiko. GRIP har arbeidet med å bedre denne informasjonen gjennom ulike tiltak: Prisen for beste miljørapportering. En måte å motivere til bedre foretaksrapportering er gjennom "Prisen for beste miljørapportering" (i samarbeid med Den norske Revisorforening, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund, Norske Finansanalytikeres Forening, Norske Siviløkonomers Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon). I år 2002 gikk miljørapporteringsprisen til Norske Skog. Vinner av prisen for beste miljørapport fra et produksjonssted ble Sagatex Dale. GRIP er den norske representanten i juryen for den europeiske prisen for beste miljørapportering. Utsendelse av nyhetsbrev. Det ble sendt ut nyhetsbrev, om artikler og hendelser der koplingen mellom lønnsomhet og miljø er spesielt fokusert. Tilbakemeldningene så langt er at dette er en type nyhetsformidling som er etterspurt, og som kan virke motiverende for de som jobber med miljø. Andre tiltak i 2002 Arbeidet for å opprettholde styrets fokus på miljø, gjennom bestemmelsen i regnskapsloven. GRIP har skrevet artikler i Finansmagasinet. Noen planer for 2003 Motivere sektoren til å integrere miljøforhold i vurderinger rundt kjernevirksomheten. Fortsette med nyhetsformidling med en høyere frekvens og høyere kvalitet Mer informasjon: Ressursbruk (hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD

16 16/44 Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats Medarbeidere Rådgiverne Sigve J. Aasebø Samarbeidspartnere DnB SND Finansnæringens Hovedorganisasjon Norske Finansanalytikeres Forening Helse- og miljøfarlige kjemikalier Vi omgir oss med en lang rekke kjemiske stoffer og produkter i så vel arbeid som fritid. Mange kjemikalier er harmløse, men en god del kan føre til alvorlige skader på helse eller miljø. Informasjons- og kompetansesenteret for helse- og miljøfarlige kjemikalier ble etter initiativ fra Miljøverndepartementet opprettet i GRIP i GRIPS arbeid med helse- og miljøfarlige kjemikalier er konsentrert om å gjøre informasjon om kjemikalier lettere tilgjengelig slik at brukere får bedre grunnlag for å velge produkter som gir minst mulig skade på helse og miljø I et livsløpsperspektiv. Hovedaktiviteter 2002 Produktinformasjonsbank (PIB) på Internett. GRIP arbeider sammen med Produktregisteret og Giftinformasjonen med å opprette en Produktinformasjonsbank (PIB) på Internett. Den skal gjøre det lettere for brukere, både vanlige forbrukere og profesjonelle, å finne fram til og utveksle relevant informasjon som kan benyttes for å treffe best mulig valg av kjemikalier. En første versjon, PIB 0, med informasjon om kjemikalier i form av såkalte helse- miljø- og sikkerhets-(hms)datablad ble utviklet i 2001, og nettstedet er etablert med kobling mot database hvor det kan søkes etter firma og produkter deklarert til Produktregisteret og GRIPs database med informasjon om bl.a. kjemikalier, relevant regelverk og aktører. Det har imidlertid tatt betydelig lengre tid enn forventet å få PIB opp på nettet. Dette skyldes dels begrensede midler, men også andre forhold. Det forventes nå at PIB 0 skal være på nettet i løpet av mars 2003 med noen eksempeldatablader, etter at det er utviklet et lokalt system for enkelt innlegging av kjemikalieinformasjon med overføring til det standardiserte XMLformatet (se neste avsnitt). Produktregisteret har i 2002 arbeidet med utvikling av system for elektronisk deklarering/innmelding, som skal ferdigstilles i løpet av Arbeidet så langt har hovedsaklig vært finansiert av Miljøverndepartementet. Det er skaffet finansiering av videre utvikling av PIB i Her blir best mulig integrasjon og samordning av PIB og system for elektronisk deklarering/innmelding viktig sammen med et publiseringsrammeverk med mulighet for å skape diskusjonsforum og knytte lenker til nyheter i media viktig. En stor utfordring i 2003 blir å informere om PIB og de muligheter som ligger i systemet og skape etterspørsel etter tjenestene. Dette er tenkt gjennomført dels ved å informere mot kjemikalieleverandører, men kanskje like mye ved å informere de som bruker kjemikalier om de mulighetene for å skaffe seg informasjon som ligger i PIB og på den måte skape press mot leverandørene om at de må legge kjemikalieinformasjon inn i PIB. Elektronisk standardformat for kjemikalieinformasjon. Et viktig ledd i arbeidet med Produktinformasjonsbanken har vært utvikling av et standardisert elektronisk format for utveksling av kjemikalieinformasjon. Det har tidligere ikke eksistert noe slik format og utveksling av kjemikalieinformasjon har derfor vært svært vanskelig eller umulig mellom forskjellige aktører. Vi har arbeidet for å få bred enighet om formatet, med deltakelse fra bl.a. myndigheter med ansvar på kjemikalieområdet, og systemleverandører som leverer datasystem for utarbeidelse og håndtering av HMS-datablad til virksomheter. Et moderne, XML-basert elektronisk format er nå etablert. Dette

17 17/44 formatet vil ikke bare lette innlegging av informasjon i PIB, men også forenkle den forskriftsfestede distribusjonen av HMS-datablad fra kjemikalieleverandør til sine kunder og utveksling av kjemikalieinformasjon mellom forskjellige systemer. Det vil fortsatt ta noe tid før systemleverandørene har implementert standarden i sine systemer, i en viss grad også avhengig av interessen i markedet. Dataverktøy for substitusjonsvurdering. Leverandørversjonen av et databasert verktøy for enhetlig vurdering av kjemikalier i samsvar med regelverkets krav til substitusjonsvurdering ble ferdigstilt i en markedsklar versjon i slutten av Utviklingen er dessverre blitt betydelig forsinket i forhold til de opprinnelige planene. Spesifisering av versjonen for de som bruker kjemikalier i sin produksjon av varer og tjenester (sluttbrukerversjonen) i godt i gang. Det forventes at dette verktøyet skal være ferdig utviklet tidlig på høsten Databasen GRIP kjemikalier på GRIPs Internettsider er oppdatert. Miljøeffektive klær og tekstiler. Teknologibedriftenes Landsforening (TBL, en av NHOs medlemsorganisasjoner) tok initiativ til å etablere et program for økt kunnskap og etterspørsel etter helse- og miljøvennlige klær og tekstiler, etter mønster av det produktpanelet som er etablert i Danmark. Miljøverndepartementet anmodet GRIP om å påta seg sekretariatsfunksjonen for dette arbeidet. GRIP har akseptert å bruke tidsressurser på dette arbeidet i en treårs periode. I 2002 er det etablert en foreløpig styringsgruppe hvor man etter hvert håper å få inn personer med daglig virke innen tekstilbransjen. Styringsgruppen har vært på vellykket studietur til Danmark for å få del i de erfaringene man har gjort der med tekstilpanel. I 2003 tas det sikte på å opprette arbeidsgrupper innenfor spesifiserte felt og skape økt interesse for tekstilpanelet. Andre aktiviteter i 2002 Kompetansen om kjemikalier brukes i andre satsninger fra GRIP (økodesign, varehandel, reiseliv og økobygg). Vi har deltatt i utvikling av kriterier for positiv miljømerking av renholdstjenester. Vi sender ukentlig ut nyhetsbrevet TGIF med stort og smått fra kjemikaliesatsningen i GRIP. Vi deltar i Materialpanel Pilestredet Park, et forum opprettet for vurdering av byggevarer til bruk i Selmer Bolig A/S og OBOS utbygging. Noen planer for 2003 Fra 2003 inngår helse- og miljøfarlige kjemikalier som en del av miljøkompetansegruppen Produktinformasjonsbanken går over i produksjonsfase med tilhørende markedsføring overfor aktører av både tjenesten og det standardiserte elektroniske formatet for informasjonsutveksling. Videreutvikling av Produktinformasjonsbanken for å skape et levende diskusjonsforum og attraktivt, sentralt nettsted. XML-baserte standardformat for elektronisk utveksling av kjemikalieinformasjon i form av HMS-datablad vedlikeholdes/videreutvikles. En godkjenningsordning for systemer som håndterer eksport og/eller import av informasjon på standardformatet må etableres. Substitusjonsverktøyet skal ferdigstilles og markedsføres i både leverandørversjon og sluttbrukerversjon. Tekstilprogrammet utvikles med aktivt panel og arbeidsgrupper. Mer informasjon: Ressursbruk (i hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD Tilskudd fra SFT Tilskudd fra KRD

18 18/44 Tilskudd fra PIL/NHO Tilskudd fra Produktregisteret 300 Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats Medarbeidere Primært rådgiverne Elisabeth Mona og Ottar Madslien med bistand fra rådgiverne Gry Dahl og Cathrine Spikkerud. Samarbeidspartnere Prosessindustriens Landsforening (PIL) Produktregisteret Giftinformasjonen Innkjøp Vår markedsøkonomi er basert på kjøp og salg. Profesjonelle innkjøpere er derfor viktige i virksomhetens miljøarbeid. GRIPs innkjøpsarbeid skal hjelpe profesjonelle innkjøpere med å integrere miljøhensyn i sitt daglige arbeide. Verdiskapningen skal maksimeres og miljøbelastningen av varer og tjenester skal minimeres. Siden miljøbelastning i stor grad kan knyttes til kroner og øre, og ikke minst oppbygging av egen profil og goodwill i forhold til kunder og allmennhet, er det en god kobling mellom miljøeffektive innkjøp og sunn bedriftsøkonomi. For GRIP går miljøeffektive innkjøp og effektive innkjøp hånd i hånd. Virksomheter som er gode på innkjøp tar samtidig mange beslutninger som er positive for miljøet. GRIPs materiell bygger derfor systematisk på prinsippene for effektive innkjøp. I korthet skal en god behovsanalyse følges opp med en prosess mot leverandørmarkedet som sikrer de beste leverandørene og gode produkter/løsninger. Hovedaktiviteter i 2002 For GRIPs innkjøpssatsing har år 2002 vært preget av liten aktivitet. GRIP har i stor grad disponert arbeidsressursene på innkjøp til andre prosjekter. Kurs. GRIP planlegger et eget kurstilbud innen innkjøp i form av bedriftsinterne kurs på 1 til 2 dager. Et pilotkurs ble gjennomført i 2001, med god tilbakemelding fra deltagerne. Arbeidet med å ferdigstille kurset ble tatt opp på tampen av GRIP har også i 2002 samarbeidet med NIMA (Norsk forbund for innkjøp og logistikk) om å introdusere miljø som tema i de generelle innkjøpskursene. NHD veileder. NHD (Nærings- og handelsdepartementet) har i løpet av 2002 jobbet videre med en veileder for miljøeffektive innkjøp. GRIP har gitt flere innspill til dette arbeidet. Spredningsprosjekt i Vestfold. GRIP har deltatt i styringsgruppen og bidratt til midler til spredningsprosjekt for miljøeffektive innkjøp i Vestfold. Andre tiltak i foredrag ble holdt på temaet innkjøp og miljø i ulike sammenhenger GRIP deltok i NIMAs fagråd GRIP deltok på studietur til Brüssel, hvor blant annet ESA og kommisjonen ble besøkt GRIP deltok på ekspertsamling om innkjøp i regi av UN/DSA i København. Møtet ble arrangert som en første oppfølger av Johannesburgmøtet.

19 19/44 Noen planer for 2003 Utfordringene fremover er: Ferdigstille kurskonsept for bedriftsinterne kurs Forsette kurssamarbeid med NIMA Holde kurs Videre utvikling av nettsiden Bidra til spredningsprosjektet i Vestfold Nye innkjøpstips Mer informasjon på: Ressursbruk (hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats Medarbeidere Rådgiverne Øystein Sætrang og Linda Rønneberg. Samarbeidspartnere NIMA (Norsk forbund for innkjøp og logistikk) Andre tjenester Avfallsforebygging GRIP har på oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) vært sekretariat for et utvalg nedsatt av MD, som har utredet hvordan vi kan hindre at avfall oppstår. Utvalget leverte en ferdig NOU om dette temaet i november 2002 (NOU 2002:19 Avfallsforebygging). Flere av GRIPs rådgivere bidro aktivt i arbeidet, og GRIPs kompetanse ble mye brukt Informasjon, opplæring, programarbeid: Innkjøp bl.a: Miljøeffektive innkjøp i regi av Statskonsult Norske erfaringer med miljøeffektive innkjøp og visjoner fremover i regi av UN/DSA Miljøeffektive innkjøp og miljøledelse i regi av Forsvarets forvaltningsskole Offentlig anskaffelsesregelverk og miljø i regi av Østlandssamarbeidet (div. fylkeskomm) Avfallsforebygging: Avfallsforebygging i regi av Scandinavian Leadership/Norsk Gjenvinning AS Utredninger, markedsundersøkelser: Avfallsforebygging: Avsluttet arbeid med utvalget for avfallsreduksjon. Ferdig NOU 2002:19 Avfallsforebygging ble overlevert Miljøverndepartementet i november 2002 Miljøkunnskap Kurset NaturligVis som 2 til 4 dagers kurs er kjernen og finnes i fem varianter instruktørkurs, fagkurs, lederkurs, oppfølgingskurs og nettkurs. Det er også utviklet en internettversjon av

20 20/44 kurset, og fritt tilgjengelig på GRIPs hjemmesider ligger Miljøoasen en database med miljøinformasjon. GRIP har per 2002 lisensiert ut kursdriften til følgende kursarrangører: Teknologisk Institutt (Oslo), Mikom as (Bergen), Noas kompetansesenter as (Stavanger) og Naturitas as (Røros). Mer informasjon om kurset finner du på Om miljøoasen : I 2002 hadde GRIP liten aktivitet på området. Planen er å øke aktiviteten igjen i siste halvdel av Ressursbruk (i hele tusen kroner) * SUM INNTEKTER 2 907* Tilskudd fra MD Tilskudd fra SFT Tilskudd fra NORAD 314 Tilskudd fra UD 10 Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats *Miljøkunnskap, transport, internasjonalt, offentlig virksomhet, avfallsutvalget Miljøledelse Miljøledelse av virksomheten skal føre til redusert miljøbelastning fra driften. Virksomheter som innfører miljøledelse oppnår også kostnadsbesparelser, bedret markedsposisjon, og i mange tilfeller mer fornøyde ansatte som får delta i en meningsfylt prosess. I tillegg opplever de å få en vesentlig bedring på systematiseringen av organisasjonen. Innføring av et miljøledelsessystem kan gi rutiner for dokumentasjon og rapportering ikke bare på miljøområdet, men for den totale driften. Det er et mål for GRIP å bidra til at flere virksomheter innfører miljøledelse. Hovedaktiviteter i 2002 Verktøy på Internett. GRIP har i løpet av 2002 arbeidet med utviklingen av et Internett basert verktøy, Vimpel, som hjelper små og mellomstore bedrifter til å etablere miljøledelse og skrittvis gå veien til ISO sertifisering og/eller EMAS registrering. Verktøyet har som mål å være praktisk, effektivt og logisk.. Dette ivaretaes ved at det medfølger en ferdig prosjektplan der hvert skritt i prosessen er beskrevet, alle dokumenter er vedlagt delvis utfylte. Teksten ellers gir god veiledning i prosessen og inneholder mange gode og relevante linker og eksempler. Alle relevante paragrafer er inkludert der det er hensiktsmessig. Virksomheter som tar Vimpel i bruk vil oppleve at de får bruke sin tid og sine krefter på å drive prosjektet fremover og bruke minst mulig tid på å finne ut av hva og hvordan de skal gjøre oppnå målet. Noen planer for 2003 Vimpel ferdigstilles og kvalitetssikres våren 2003 i samarbeid med virksomheter som benytter det i praksis. Ressursbruk (i hele tusen kroner) * SUM INNTEKTER Tilskudd fra MD Tilskudd fra SFT 1 Andre inntekter Kostnader

21 21/44 * Området var inkludert i Offentlig virksomhet i år Medarbeidere Rådgiverne: Live Rud, Sigve J. Aasebø, Lone Lamark og Erich Must Wessel Miljøtiltak Maling og Lakk Oktober 1999 fikk GRIP sekretariatsansvaret for programmet som skulle være pilotprosjekt for myndighetenes utprøving av produktorientert miljøstrategi (POMS) i Norge. Målsetningen er å redusere helse- og miljøbelastningene knyttet til livsløpet til maling- og lakkprodukter i Norge. Programmet er et samarbeid mellom bransje, bruker og myndigheter. Hovedaktiviteter i har vært et år for gjennomføring av prosjekter. Prosjekter Følgende prosjekter er gjennomført i 2002 Bransjegruppen Bygningsmaling har utarbeidet og distribuert et brosjyrekonsept til fargehandlere og malermestre, bestående av brosjyren Gjør en innsats for miljøet! og forbrukerfolderen Gled deg til å pusse opp! Gruppene Trebearbeidende industri og Metallbearbeidende industri har distribuert folderen Er det ditt ansvar? i utgaver tilpasset målgruppene Oppfølging av langtidstest under prosjektet Analyse og risikovurdering av kjemisk arbeidsatmosfære og test av tekniske egenskaper ved påføring av VOC-reduserte korrosjonsbehandlinger. ( Korrosjonsmalingsprosjektet ) (Gruppen Marine and Protective Coatings) Gruppen Marine and Protective Coatings har også utarbeidet en brosjyre Beskyttelse av arbeidstakernes helse ved påføring av begroingshindrende malinger (Utgitt på Internett). MML har samarbeidet med Maling og Lakkindustriens Forbund om informasjon til omsettere og profesjonelle brukere om ny merking av emballasje for maling og lakk Billakkgruppen har utarbeidet CD-verktøyet Avfallsresepten basert på prosjekter fra 2000 og 2001 om håndtering av farlig avfall i billakkering Andre aktiviteter i 2001 Foredrag på Norges Bilbransjeforbunds Skade- og Lakktreff foredrag på Overflatedagene 2001 Planer for 2003 Handlingsplan og opplæringsmateriell på basis av korrosjonsmalingsprosjektet Gjennomføring av prosjekt for å vurdere risiko knyttet til komponenter i maling gjennom livsløpet. Utvikling av nettkurset Bransjeopplæring i ny billakkteknologi. Evaluere prosjekter. Mer informasjon: Ressursbruk (hele tusen kroner) SUM INNTEKTER Tilskudd fra MD Tilskudd fra SFT 473 Tilskudd fra NHO

22 22/44 Tilskudd fra TBL 100 Tilskudd fra KEF 100 Tilskudd fra KUP 100 Tilskudd fra andre 117 Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats Medarbeidere Sekretariatsleder Cathrine S. Spikkerud, rådgiver i GRIP Samarbeidspartnerer Teknologibedriftenes landsforening (TBL) - offshore Korrelasjonsentrepenørenes forening (KEF) Maler- og byggtapetsermesternes forening Norsk spesialavfallsforening Deltakende malingsleverandører Norges Naturvernforbund Statens forurensningstilsyn (SFT) Offentlig virksomhet Offentlig virksomhet er en stor verdiskaper i samfunnet og har på lik linje med private virksomheter store utfordringer med hensyn til å redusere sin påvirkning på det ytre miljøet. I egenskap av innkjøper og oppdragsgiver har det offentlige en stor påvirkningsmulighet på næringslivet bl.a. gjennom å stille miljøkrav til produkter som kjøpes inn. I lokalsamfunnet har offentlige og private virksomheter mulighet til å samarbeide om miljøeffektive løsninger som både gagner den enkelte virksomhet og lokalsamfunnet som helhet. Det handler om å opprette en felles forståelse for hvor utfordringene ligger, for så å se nærmere på hvordan offentlige og private virksomheter kan komme sammen om tiltak som møter disse utfordringene. Hovedaktiviteter i 2002 Grønn Stat pilotprosjektet med 10 statslige virksomhert ( ) har gitt gode resultater og Grønn Stat innføring av miljøledelse i staten, ble i 2002 gjennomført i alle departementene. GRIP har bistått prosjektledelsen i MD, bl.a. deltatt ien ressursgruppe. Grønn Stat videreføres, i løpet av år 2005 skal alle statlige virksomheter ha innført miljøledelse. Mer informasjon på: Oslo kommune. Kommunene er viktige aktører i miljøarbeid. De er ofte de største virksomheter i området, de største forbrukere og er viktige premissleverandører for det lokale næringslivet. Denne sentrale rollen er avspeilet gjennom Kommunenes Sentralforbunds representasjon i GRIPs styre. GRIP har tidligere samarbeidet med flere kommuner om bærekraftig utviklingsprosjekter og, i 2002, deltatt i Oslo kommunes prosjekt "Grønn Kommune".I samarbeid med kommunen satte GRIP i gang et forprosjekt for å finne fram til grunnlaget for å starte en større satsing for innføring av miljøledelse i private og offentlige virksomheter i Oslo, - Grønn Bølge Noen planer for 2003 GRIP deltar i arbeidet med en videreføring av Grønn Stat. De omlag 500 statlige virksomhetene som skal i gang har behov for støtte i form av verktøy, metoder og muligheter for å utveksle erfaringer. GRIP vil ha en sentral rolle i dette. Ressursbruk (i hele tusen kroner)

23 23/ * 2000 Sum inntekter Tilskudd fra MD Tilskudd fra SND 238 Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats *2/3 av satsingen Offentlig virksomhet er skilt ut og beskrevet i egne avsnitt i årsrapporten for 2001: Miljøledelse og Miljøkunnskap. Tallene for 2002 er lagt inn under miljøkunnskap. Medarbeidere Rådgiverne: Live Rud og Martin Standley Samarbeidspartnere Grønn Stat: Miljøverndepartementet (MD) Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) Statsbygg Statens Forvaltningstjeneste Synergi 21: Miljøverndepartementet Kommunenes sentralforbund Stavanger Kommune Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) NHO LO Miljøheimevernet Idebanken ProSus BBUs Miljønettverk Frivillighetens samarbeidsorgan (FRISAM) Forum for lokalt miljø (FLM) Forum for Kommunale Planleggere Forum for Miljø og Helse Fylkeskommunalt Miljøfaglig Nettverk Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner Reiseliv Året 2002 var av FN utnevnt til Økoturismeår, Kulturminnevernår og Fjellenes år. Dette året har Norgesprofilen stått sentralt i GRIPs arbeid for reiselivsnæringen. For både norske og utenlandske markeder står natur og kultur sentralt med bl.a. ekthet og stillhet som viktige profilelementer. Sett med miljøbriller har året 2002 vært preget av at miljøperspektivet er inne i varmen i norsk reiseliv det er i dag naturlig for norsk reiseliv å ta miljøperspektiv inn i planer og vurderinger og stadig flere velger å jobbe med miljøtiltak i egne virksomheter. Men samtidig har året vært preget av sterke motsetninger i saker der reiselivet og myndighetene nå er i ferd med å gjøre valg som vil styre utviklingen av norsk reiseliv og som til dels vil legge føringer for hva slags reisemål Norge skal være i fremtiden.

24 24/44 Viktig her er debatten mellom de som mener stillheten i norsk natur er en av våre fortrinn og særtrekk, forankret i vår kultur og de som mener at det er nødvendig å åpne opp for snøscootere og helikoptre i reiselivssammenheng for å overleve. Arealbruk og massiv utbygging av vintersportsstedene/hytteproblematikken, strandsonedebatten og rovdyrvern er andre viktige tema, der vi også er i ferd med å gjøre valg som kanskje har betydning for den image Norge skal ha i fremtiden. 8 kommuner skal i de neste tre årene prøve ut et nytt lovforslag for motorisert ferdsel i utmark. En av disse er Vinje der GRIP hadde sitt reisemålsprosjekt i fjellbygda Rauland. For fremtiden er det viktig å følge betydningen dette vil ha for den miljøprofilen Rauland har brukt år på å bygge opp. GRIP reiselivs hovedaktiviteter i 2002 Overnattings- og serveringsbedrifter Ny veileder: GRIP Hotell GRIPs første veileder fra 1995 kom ut i helt ny, forenklet og forbedret utgave. GRIP hotell skal supplere 259 tips og lede overnattingsbedrifter trinn for trinn gjennom prosessen mot en mer miljøvennlig drift. Vellykket releaseparty for GRIP hotell ble arrangert i mars. Nytt kurs: Oppstartskurs i miljøarbeid for overnattings og serveringsbedrifter Dagskurs i praktisk miljøarbeid utviklet i samarbeid med RBL. Finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond. I 2002 ble det arrangert 3 kurs. Nytt markedsverktøy: greenhotels.no er nettstedet som skal hjelpe markedet å finne miljøbedriftene. Samarbeid med Stiftelsen Miljømerking, Miljøfyrtårn, TI sertifisering og Statens Forurensningstilsyn. Grønne konferanser Høsten 2002 var nasjoner samlet i Oslo til GRIP/Økobyggs store miljøkonferanse Sustainable Building. Her ble Radisson SAS Plaza Hotell i Oslo utfordret på miljø og ble GRIP-pilot i utviklingen av retningslinjer for grønne konferanser. Prosjektet er avsluttet men publisering av veilederen er så langt ikke finansiert. Opplevelsesbedrifter og festivaler Nytt i 2002 er pilotprosjektet Grønne festivaler, der GRIP samarbieder med Oslos største rockefestival; Øyafestivalen. Erfaringene fra pilotprosjektet skal ende opp med en miljøhåndbok som andre festivaler kan lære av og motiveres av. Håndboken skal etter planen ferdigstilles høsten Reisemålsutvikling Kompetanseutviklingsprogrammet støtter for GRIP med midler til utvikling av kurs i miljørettet reisemålsutvikling, bygd på veiledningsheftet GRIP reisemål. De første reisemålskursene kommer i Kunnskapsspredning GRIP reiselivs kompetansebibliotek: Som kompetansesenter på miljø og reiseliv er oppbyggingen av GRIPs nettbaserte kompetansebibliotek et viktig tiltak. Biblioteket blir lansert i 2003 og vil gi en nasjonal oversikt over det som omhandler miljøperspektivet (natur, kultur, miljø) i reiselivet. Høyskoler: Studenter og reiselivsutdanningsinstitusjoner er en viktig målgruppe for GRIPs arbeid. I 2002 har GRIP holdt forelesninger ved flere av undervisningsstedene og støttet flere studentgrupper i arbeidet med mijørelaterte prosjektoppgaver. Presentasjonsbrosjyrer for GRIP reiseliv; norsk og engelsk utgave. Informasjonsstand på konferanser: En viktig aktivitet i spredningsarbeidet har vært deltagelse med egen informasjonsstand på konferanser for reiselivsnæringen. I 2002 hadde GRIP stand bl.a. på Sustainable Building 02, Reiselivsforum i Oslo, Norsk Relivskonferanse i Bergen, Fjellenes År konferanse på Beitostølen og RBLs Landskonferanse i Ålesund.

25 25/44 Turister, reisende turoperatører og reisebyrå Nytt GRIP-hefte: GOD TURist en liten håndbok med gode råd for utenlandsturisten. Norges Turistråds merkevareprosjekt Som eneste aktører utenfor reiselivsnæringen har GRIP reiseliv deltatt aktivt bl.a. med foredrag i Norges Turistråds merkevareprosjekt overfor det norske markedet der hele norsk reiselivsnæring har vært representert. Prosjektet utvikler strategien for markedsføringen av Norge overfor nordmenn og legger føringene for utviklingen av norsk reiseliv i årene fremover. Scenarieprosjekt Norsk reiseliv 2010 GRIP reiseliv har deltatt i prosessen i forbindelse med Norges Turistråds Scenarieprosjekt Opplev Norge Resultatet av dette arbeidet kommer i Internasjonalt engasjement LINKS/MART GRIP har deltatt i en internasjonal arbeidsgruppe som har utviklet prosjektplanen for Sustainable Arctic Tourism Development. Prosjektet er ledet av Kemi Tornio Polytechnic og 8 land rundt arktisk har deltatt i prosessen. Greening the World Summit for Sustainable Development: På oppdrag fra UD gjennomførte GRIP i samarbeid med Lillehammer Miljø og IUCN South Africa prosjektet Greening of the WSSD i forbindelse med forberedelsene til FN-konferansen for utvikling og miljø som ble avholdt med deltakere i Johannesburg i september Responsible tourism campaign for the South African Hospitality Industry; plan og søknad utviklet i samarbeid med IUCN South Africa. WWF Arctic Award: GRIP reiseliv har sittet i juryen for WWF Arctic Programmes internasjonale miljøpris for reiselivsnæringen. Vinneren for 2001 (kåret i 2002) ble Alaka Wildland Adventures, USA. Internasjonal miljøkonferanse i Manaus, Brasil: GRIP reiseliv deltok på den første internasjonale konferansen om miljø og næringslivsutvikling i Amazonas-regionen. Invitert av Brasils SND som ressurs for næringsutvikling i Amazonas i forhold til miljø. Nordisk strategi for bærekraftig reiselivsutvikling, ressurs i forhold til planlegging av nordisk workshop. Environmental Awareness Day, World Travel Marked, London: nettverksbygging og kompetanseutvikling Noen planer for 2003 Utvikle og arrangere reisemålskurs og med dette få i gang miljøarbeid på flere reisemål i Norge Arrangere oppstartskurs i miljøarbeid for overnattings og serveringsbedrifter Arrangere kurs for aktivitetsbedrifer Videreutvikle greenhotel.no Utvikle norsk økoturisme-konsept Utvikle veileder for festivaler Arrangere miniseminarer om aktuelle tema Delta med informasjon og inspirasjon på sentrale reisleivsarrangement over hele Norge Ferdigstille kompetansebiblioteket Utarbeide GOD TURist hefte for Norgesturisten Videre arbeid med eksempelsamlingen Mer informasjon på:

26 26/44 Ressursbruk (i hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats Medarbeidere Rådgiverne: Lone Lamark, Hanne Bjørseth, Ingeborg Gelük (engasjement) Noen samarbeidspartnere: Reiselivsbedriftenes landsforening (RBL) Norges Turistråd LO Service og Hotell og restaurantarbeiderforbundet Stiftelsen Miljømerking Stiftelsen Miljøfyrtårn TI Sertifisering SFT Statens Forurensningstilsyn WWF Arctic Programme IUCN South Africa Radisson SAS Plaza Hotel Øyafestivalen Lillehammer Miljø Landsdelsutvalgt for Nord Norge Varehandel Varehandelen er Norges største næring målt etter omsetning. Den står for rundt 11 % av samlet verdiskapingen og 13,5% av sysselsetningen i Norge. GRIPs engasjement innen området tar utgangspunkt i erkjennelsen av at aktørenes atferd i sisteleddet blir stadig viktigere å påvirke for å oppnå mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Varehandelen har stor makt til å påvirke begge veier i verdikjeden - både oppover i leverandør- og produsentkjedene og nedover mot innkjøpere og forbrukere. Hovedaktiviteter i 2002 GRIP arbeider med varehandelens utfordringer på områder som transport og logistikk, emballasje og avfallshåndtering, kjøling og energieffektivisering, miljøopplæring, miljøeffektive produkter og miljømerkeordninger. Etisk handel. GRIP er medlem i Initiativ for Etisk handel og har i 2002 arbeidet for å fremme etisk forsvarlig produksjon i den 3. verden. I samarbeid med IEH har GRIP startet arbeidet med å etablere et prosjekt for bærekraftig næringsutvikling i den 3. verden. GRIPs rolle vil være ivaretakelse av viktige miljøaspekter i produksjonen. GRIP har også samarbeidet med den Brasilianske ambassaden i Oslo og deltatt på den første internasjonale næringlivskonferansen i Manaus, Amazonas. Kjøpesentre. En stadig større del av handelen i Norge er flyttet fra spredt lokaliserte forretninger til kjøpesentre, som nå tar hånd om cirka 32 prosent av detaljhandelsomsetningen. GRIP kartla

27 27/44 miljøstatus for kjøpesentre i Norge (pr 2001) og har videreført samarbeidet med OBOS Forretningsbygg, som blant annet laget sin første miljørapport for Seminarer. Informasjon og kompetanseheving er viktige elementer i GRIPs arbeid. I løpet av 2002 deltok GRIP på en rekke regionale kjøpesenterseminarer i nært samarbeid med Plastretur as. GRIPs miljøpris. GRIP fikk i 1999 sekretariatsrollen for GRIPs miljøpris for kjøpesentre. Prisen ble for tredje gang delt ut i forbindelse med Kjøpesenterkonferansen i Tønsberg i oktober Vinneren ble CC Vest i Oslo. Juryens begrunnelse for å gi prisen til CC Vest er blant annet at senteret har: En miljømessig kompetent drifts- og senterledelse Arbeidet strukturert og målrettet med miljø Støttet miljøskapende aktiviteter i lokalsamfunnet Tilrettelagt for syklende og gående Gode systemer for HMS og IK Arbeidet for å bedre innemiljøet Stilt miljøkrav til leverandører av varer og tjenester Etablert en meget god avfallsløsning for leietakerne Gode systemer og løsninger for energistyring Miljøprisen skal være med på å synliggjøre og fremheve aktiv innsats for et bedre miljø. Detaljistleddet i varehandelen har behov for hevet kompetanse for å bli bedre på miljøarbeid. Derfor etablerte GRIP, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Handel og Kontor et pilotprosjekt som startet opp i februar 2002, for å utvikle et kursopplegg for å heve miljøkompetansen og arbeidet med miljø i detaljistleddet i norsk varehandel. Prosjektet samarbeider med Norgesgruppen og profilhuset Centra & Ultra. Matvarehuset Ultra på Stovner senter er pilot for utvikling og uttesting av kurset. Arbeidet er delfinansiert av Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP). GRP har også deltatt som key-note speaker på en leverandørsamling, der miljø var hovedtema, for Irlands største dagligvarekjede, Musgrave Group. Andre aktiviteter i 2002 Innehatt sekretariatsfunksjon for et utvalg bestående av representanter for handelsnæringen som har vurdert ulike løsninger på avfalls- og miljøproblemer knyttet til engangsgriller. Ivaretatt rollen som nasjonalt referansesenter for material flows for the European Environmental Agency (EEA). Deltatt på NVEs bygningsnettverk for kjøpesentre og dagligvarebutikker Deltatt i nasjonal referansegruppe som har gitt innspill til kriterier for Svanemerking av dagligvarebutikker Bidratt med et varehandelskapittel i NOU 2002:19 Avfallsforebygging Noen planer for 2003 Gjennomføre pilotprosjekter på etisk handel i samarbeid med IEH Gjennomføre en kartlegging av miljøstatus blant kjøpesentre for 2002 Dele ut GRIPs miljøpris for kjøpesentre 2002 på Kjøpesenterkonferansen 2003 Ferdigstille og spre miljøregnskap og kurs for kjøpesentre Utvikle veiledningsmateriell for kjøpesentre Gjennomføre en kartlegging av miljøstatus for 2002 blant leverandører til norsk dagligvarehandel og faghandel i samarbeid med Coop Norge Utvikle veilednings- og kursmateriell for butikkleddet i norsk varehandel (fokus på detaljistkjeder).