GRIPs årsrapport 2001

Transkript

1 GRIPs årsrapport 2001 Innhold Direktøren har ordet Årsberetning Nøkkeltall fra GRIPs regnskap Resultatregnskap Balanse Noter Kort om GRIPs hovedprogrammer: Finans Helse- og miljøfarlige kjemikalier Innkjøp Miljøkunnskap Miljøledelse Miljøtiltak maling og lakk Offentlig virksomhet Reiseliv Varehandel ØkoBygg Økodesign Andre tjenester Vedlegg Organisasjonskart Oversikt over GRIPs aktiviteter i år 2001 Årsrapporten er også lagt ut på GRIPs Internettside: Direktøren har ordet GRIP som virkemiddel for innovasjon og verdiskapning GRIPs visjon er at miljøarbeid skal være effektivt, økonomisk lønnsomt og inspirerende. Innovasjon og nyskapning i næringslivet drives av to sentrale faktorer, fremtidig lønnsomhet og markeds- og myndighetskrav. GRIP arbeider for å styrke bedrifters konkurranseevne ved å bruke miljøhensyn og miljøkrav som innovasjonsfaktor ut fra en vinn-vinn-tilnærming. Gjennom å utvikle og spre metoder for miljøeffektivisering bidrar vi til at bedrifter kommer fremtidige miljøkrav i forkjøpet samtidig som kostnader reduseres. På denne måten gjøres miljøhensyn til et strategisk virkemiddel for økt innovasjon og verdiskapning. GRIP utfører sitt oppdrag ved å samarbeide nært med forskjellige bransjer og mot forskjellige ledd i verdikjeden. Dette gjøres i tråd med målene i norsk og europeisk miljøpolitikk; involvering av mange aktører samtidig som virkemidler kombineres for å oppnå maksimale miljøeffekter. Arbeidsmetoder og innfallsvinkler varierer avhengig av målgruppene. Fordi GRIP forsøker å tilpasse budskap og

2 2/37 metoder til næringslivets reelle behov mener vi at vårt arbeid bidrar til nytenking og innovasjon hos de bedrifter som har våget å ta miljøutfordringen på alvor. Eksempler på hvordan GRIPs arbeid bidrar til innovasjon i norsk næringsliv: Gjennom sekretariatsfunksjonen i ØkoBygg byggebransjens eget miljøprogram har det foregått prosesser som i stor grad har endret bransjens syn på f.eks. avfall. I dag gjenbrukes og gjenvinnes store mengder byggavfall slik at både massetransport og innkjøp reduseres. GRIPs arbeid mot reiselivsbransjen har åpnet for helt nye løsninger på utvikling av reisemål som forretningside. Reisemål med miljøprofil vil føre til endring av dagens miljøbelastende reisestruktur og utvikling av nye miljøtilpassede tjenester. GRIPs arbeid direkte mot norske designere og produktutviklere stimulerer til nytenkning og innovasjon ved å fokusere både på hvordan dagens produkter kan forbedres og på hvordan helt nye løsninger og produktkonsepter kan gi nye forretningsideer og markedsandeler. Informasjons- og kompetansesenteret for farlige kjemikalier arbeider med å lette tilgang til informasjon om kjemikalier og kjemikaliehåndtering. F.eks. forventes arbeidet med substitusjon til å bidra til utvikling av nye kjemiske produkter med mindre farlige kjemikalier. Innovasjon i bedrifter forventes å bli påvirket av GRIPs arbeid innen miljørettet organisasjonsutvikling. Innføring av miljøledelse og miljøopplæring av medarbeidere vil bidra til økt miljøbevissthet på bedriftenes grasrotnivå der ofte nyskapningen og idegenereringen skjer. GRIP ser optimistisk på fremtiden. Det er en ung, men likevel sterk bedriftskultur i GRIP. Alle medarbeidere har et sterkt engasjement i sitt arbeid. Det er særdeles viktig at denne kulturen bevares og utvikles innenfor en dynamisk og uavhengig organisasjon, med korte beslutningsveier, raskt oppnåelige resultater og fornøyde brukere! Med et dikt av Olav H. Hauge, som på en fin måte beskriver grunnlaget for alt liv, vil jeg takke alle samarbeidspartnere for fruktbare resultater i året som har gått og alle ansatte for flott innsats! Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn På ein våg me ikkje har visst um. Diktet er gjengitt etter avtale med Bodil Cappelen Vennlig hilsen

3 3/37 Nøkkeltall fra GRIPs regnskap GRIPs resultat fremkommer slik (tall i hele tusen kroner): Kurs, seminarer og andre inntekter: Tilskudd og prosjektinntekter Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Renteinntekter Resultat Bedriftenes egeninnsats Inntektene fremkommer slik: Spesifisert tilskudd fra andre: Tilskudd fra AAD 208 Tilskudd fra NHD 138 Tilskudd fra SFT Tilskudd fra KRD Tilskudd fra PIL/NHO 244 Tilskudd fra Produktregisteret 300 Tilskudd fra SND 238 Tilskudd fra NVE Tilskudd fra Husbanken 100 Andre inntekter fra MD 930 Tilskudd fra Coop/HSH 145 Sum tilskudd fra andre Sum tilskudd fra MD Sum egne inntekter

4 4/37 Årsberetning Virksomhetens art GRIP ble stiftet av Miljøverndepartementet 6. juli Stiftelsen har et styre på åtte personer. Styret utnevnes av Miljøverndepartementet etter forslag fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Naturvernforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Forskningsråd og GRIPs ansatte. Miljøverndepartementet utnevner styreleder. GRIP arbeider for økt engasjement og bevissthet om sammenhengen mellom bærekraftig produksjon, bærekraftig forbruk, miljø og livskvalitet. GRIP skal være en pådriver for å oppnå endringer og aktiv handling i private og offentlige virksomheter ved å fokusere på utviklingstiltak, nettverksbygging og samarbeid. GRIP støtter offentlige og private virksomheter i å utvikle og utprøve miljøeffektive metoder. GRIP samler erfaringer og utarbeider informasjonsmateriell med råd om hvordan ulike bransjer kan inkludere miljø som en konkurransefaktor i sin virksomhet. Redegjørelse for fortsatt drift Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2001 er satt opp under denne forutsetningen. Redegjørelse for arbeidsmiljøet GRIP hadde ved utgangen av ansatte, hvorav to gikk ut i svangerskapspermisjon i løpet av året. Vi hadde en ansatt på lengre engasjement i 2001, og to vikariater. Tre konsulentfirmaer hadde langvarige avtaler med GRIP i løpet av Ingen skader eller ulykker inntraff i GRIP i løpet av Sykefraværet i 2001 var på 210 dagsverk, som tilsvarer ca 4,3 prosent av totalt arbeidet dagsverk. Den store økningen i antall dagsverk er i hovedsak forårsaket av en langtidssykemelding på 78 dagsverk. Fysisk arbeidsmiljø Det fysiske arbeidsmiljøet i GRIP preges av mye stillesittende arbeide foran dataskjerm. Slikt arbeid kan medføre risiko for arbeidsbelastning på øyne, nakke, rygg og armer.. Gjennom samarbeidet med Bedriftshelsetjenesten er både ledelsen og de ansatte i GRIP blitt bevisst arbeidsstillingens betydning for å minimere belastningsskader. Alle ansatte fikk nye kontormøbler i 2001 pga flytting til nytt lokale. De ansattes behov og anbefalinger fra Bedriftshelsetjenesten ble tatt hensyn til ved innkjøp av kontorinnredning. I og med at GRIP flyttet til nye lokaler våren 2001 har vi fått nye utfordringer når det gjelder fysisk arbeidsmiljø. Vi har gått fra cellekontorer til åpen kontorløsning, og lokalene er eldre med andre løsninger for oppvarming og ventilasjon har derfor vært et år hvor vi i stor grad har registrert styrker og svakheter i det fysiske arbeidsmiljøet og satt i verk tiltak underveis for å oppnå et godt arbeidsmiljø for våre ansatte og leietakere. Denne prosessen vil fortsette i 2002, og blir tett fulgt opp av GRIPs verneombud. Helsekontroll hos bedriftshelsetjenesten utføres annet hvert år, og ble utført i 2001.

5 5/37 GRIP har innført et tilskudd til trening for de ansatte på 50 % av utgiftene, og maksimalt kr i året. På denne måten håper vi å inspirere våre ansatte til å trene for å forebygge belastningsskader og sykefravær. Psykisk arbeidsmiljø De ansatte i GRIP har stor mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. De ansatte har en fast representant og en vararepresentant i Styret. Begge representantene har uttalerett i styresaker, den faste representanten har stemmerett. GRIP gjennomførte både medarbeidersamtaler og lønnssamtaler i løpet av Alle ansatte møtes en gang i uken for å utveksle informasjon om aktuelle saker. Opplysninger om forhold som kan påvirke det ytre miljø og tiltak for å begrense påvirkningen Hovedvirksomheten til GRIP er formidling av informasjon. Dette medfører risiko for å påvirke miljøet via de reisene som foretas, og i forbindelse med produksjon, trykk og utsending av informasjonsmateriell. I tillegg kommer risikoen for å påvirke miljøet via selve kontordriften. I løpet av 2001 ble GRIP både Fyrtårnsertifisert og sertifisert etter kravene i ISO GRIP har utviklet miljøhåndbok og miljøoppfølgingssystem som skal sikre at GRIP tar alle nødvendige miljøhensyn ved driften av vår virksomhet. GRIP har vedtatt å fokusere på følgende miljøområder i sitt interne arbeide: GRIPs arbeide skal bidra til at private og offentlige virksomheter skal bli mer miljøeffektive. GRIPs daglige drift skal medføre minst mulig avfall. GRIP skal velge produkter og løsninger på bakgrunn av livsløpskostnader, kvalitet og miljøegenskaper. GRIP skal minimere miljøbelastningen knyttet til transport. GRIP skal minimere miljøbelastningen knyttet til energibruk. GRIP kjøper først og fremst svanemerket kontormateriell. Avfallsminimering GRIP har laget prosedyrer for avfallsminimering med tiltak som alle ansatte har plikt til å følge opp. Prinsippene i prosedyrene er: 1. Det skal arbeides for å hindre at avfall oppstår ved å: - velge løsninger og produkter med lang levetid - etterspørre produkter som er produsert med resirkulert materiale - etterspørre produkter som er klargjort for demontering og gjenbruk/gjenvinning av komponentene - generere mindre papiravfall i den daglige driften - gi opplæring i elektronisk presentasjonsutforming for å redusere bruk av lysark - unngå bruk av engangsprodukter der det finnes gode alternativer 2. Generert avfall av typen metall, glass, spesialavfall og elektronisk avfall skal leveres til de eksisterende innleveringsordningene. 3. Opprette et register over hvor ulikt avfall skal leveres og over hva som er farlig avfall. Alt avfallet GRIP genererer kildesorteres.

6 6/37 Innkjøpsprosedyre GRIP har utviklet rutiner og prosedyrer for valg av leverandører av varer og tjenester som skal sikre at alle innkjøp skjer i tråd med GRIPs overordnede miljøstrategi. Viktige aspekter å ta hensyn til er livsløpskostnader, kvalitet, miljøegenskaper og etikk. Transport av personer GRIP har utviklet prosedyrer for å oppnå reduksjon i miljøbelastningen ved reiser. Her inngår reiser til og fra arbeidet, reiser i forbindelse med deltakelse på møter, og reiser i forbindelse med GRIPs egne arrangementer. GRIP oppmuntrer alle ansatte til å benytte tog i stedet for fly der hvor dette er mulig uten for stor ulempe for den ansatte. De øvrige tiltakene er: 1. Gunstige regler for å benytte offentlig kommunikasjon eller sykkel i forbindelse med arbeidsreisen for GRIPs ansatte. 2. Reiseregelverk som stimulerer til bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med reiser i embeds medfør for ansatte i GRIP og underleverandører til GRIP. 3. Utvikling av et rapporteringsystem som skal gi oversikt over GRIPs miljøbelastning knyttet til reiser. GRIP har som mål å bruke offentlig kommunikasjon ved reiser tilknyttet arbeidet, så sant det er mulig. Transport av varer Ved innkjøp av varer legger GRIP vekt på at leveringen skal medføre så små transportmessige miljøkostnader som mulig. Ved innkjøp av budtjenester velger vi sykkelbud så langt det er mulig. Produksjon av trykt informasjonsmateriell I forbindelse med produksjon av informasjonsmateriell er det risiko for miljøbelastning ved forbruk av papir, og bruk av kjemikalier i forbindelse med trykkeprosessen. GRIP har fra slutten av 2001 tatt betalt for informasjonsmateriell utviklet av GRIP. Vi har enda ikke evaluert hvilken påvirkning dette har hatt på etterspørselen av materiell, men det virker som om etterspørselen er blitt noe redusert i forhold til tidligere. Konsekvensen av opptrykk av informasjonsmateriell har vært økt forbruk av papir samt økt miljøbelastning via transport, med de miljøkonsekvensene dette medfører. Selv om det medfører noe miljøbelastning å produsere og distribuere informasjonsmateriell håper vi at økt informasjon vil medføre en reduksjon av belastning på miljøet. GRIP har benyttet seg av svanemerket miljøpapir (som regel 100 prosent resirkulert) ved produksjon av vårt informasjonsmateriell. GRIP har stilt miljøkrav til designbyråene og trykkeriene vi har benyttet oss av i Alle trykkerier vi benytter er Svanemerkede. Energi GRIP minimerer miljøbelastningen knyttet til energiforbruk ved å benytte fjernvarme til oppvarming og ved å effektivisere strømforbruket. I vår daglige bruk av teknisk utstyr har vi som mål å minimere bruken av strøm. Vi fokuserer på energisparing ved å lage rutiner slik at ansatte benytter de tiltak som er tilgjengelig for å begrense energibruken. Utslipp av helse-og miljøfarlige kjemikalier Det er liten risiko for utslipp forbundet med GRIPs virksomhet.

7 7/37 GRIPs rengjøringsbyrå er ISO sertifisert. Økonomisk status og fremtidsperspektiver GRIPs utfordring for fremtiden vil bli å øke inntektene. Miljøverndepartementet ønsker å trappe ned sin støtte til prosjekter og gå over til å finansiere driften. Prosjektaktivitetene skal i større grad finansiere seg selv. GRIP må derfor satse mye på å synliggjøre sine resultater, for å tiltrekke seg nye finansieringskilder i årene som kommer. Disponeringer og godtgjørelser GRIP har disponert kroner av sine egne inntekter til aktiviteter i GRIPs årsregnskap 2001 har et underskudd forårsaket av ØkoByggs aktiviteter på 1,7 mill etter finansinntekter. Underskuddet finansieres ved hjelp av GRIPs egenkapital, som går ned fra 2,2 mill til kr. GRIP har ingen aksjer eller pensjonsforpliktelser. GRIP revideres av Riksrevisjonen som utfører revisjonen vederlagsfritt. Oslo 15.april 2002

8 8/37 RESULTATREGNSKAP 2001 Note Pr Pr Salgsinntekter Kurs/Deltakerinnt Tilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivninger Annen driftskostnad Prosjektkostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Ordinært resultat Årsresultat Overføringer Til annen egenkapital Sum

9 9/37 BALANSE Note Pr Pr Anleggsmidler Driftsløsøre, inventar og ligenende Sum anleggsmidler Omløpsmidler 6 Kundefordringer Andre fordringer Fordring MD/andre Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler

10 10/37 BALANSE Note Pr Pr Selskapskapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 7 Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Gjeld avtalepartnere Annen kortsiktig gjeld Mottatte inntekter ikke inntektsført Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

11 11/37 Noter Note 1: Prinsipper for regnskapsføring Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Kostnadene er ført opp når de er oppnådd, og inntektene er ført når kostadene de skal finansiere er oppstått. GRIP har avtaler med eksterne prosjekter som kan gå utover ett år, disse er ført opp i balansen som gjeld avtalepartnere og som andre fordringer. Note 2: Inntekter Totale inntekter fremkommer slik: Tilsagn fra MD Tilsagn fra andre Avg.pl. omsetning Egne inntekter Totalt Tilsagn fra MD Posten består av tilsagn fra MDs hovedtilsagn i 2000 og 2001, som er benyttet til å dekke kostnader i GRIP mottok i 2001 et tilsagn på 22 mill, og kr av tilsagnet er overført til GRIP i løpet av ,1 mill av MDs hovedtilsagn for 2001 er benyttet til å finansiere drift og prosjekter i I tillegg er kr av MDs tilsagn fra 2000 benyttet i GRIP overfører kr 1,9 mill av MDs tilsagn fra 2001 til Av årets tilsagn fra MD på 22 mill er kr ikke overført pr , dette beløpet står som en fordring på MD i balansen. Tilsagn fra andre i 2001 GRIP har også mottatt tilsagn fra andre finansieringskilder i 2001 de er inntektsført ettersom kostnadene har påløpt. Inntekter fra KRD til ØkoBygg Inntekter fra Husbanken til ØkoBygg Inntekter fra NVE til ØkoBygg 00/01 Inntekter fra KRD til subst.pro Inntekter fra Produktregisteret Inntekter fra SFT til maling og lakk 00/ Inntekter fra NHO til maling og lakk Inntekter fra Coop/HSH Inntekter fra MD til Synergi Inntekter fra MD til int. konf Inntekter fra MD/NHD til konf Totalt Egne inntekter Egne opptjente inntekter til økning av GRIPs resultat utenom salgsinntekter beløp seg til Årsaken til at Kurs/Deltakerinntekter er 1,5 mill lavere enn 2000 er at mesteparten av deltakerinntektene er ført som salgsinntekter i 2001 pga innføring av mva-regnskap.

12 12/37 Egne inntekter til økning av GRIPs resultat Honorarinntekter Inntekter veiledningshefter Kursinntekter Diverse deltakerinnt Diverse innt. GRIP Diverse innt. ØkoBygg Inntekter konsulenttimer Husleieinntekter Totalt Note 3: Lønnskostnader GRIP hadde 19 fast ansatte i 2001, hvorav to gikk ut i permisjon i løpet av året. Vi hadde en person på et lengre engasjement i løpet av året, og to vikariater. Tre konsulentfirmaer hadde langvarige avtaler med GRIP i løpet av Godtgjørelse som er utbetalt i 2001: Styrehonorarer ØkoBygg Styrehonorarer GRIP Styrehonorarer Maling og Lakk Totalt GRIPs Direktør mottok et vederlag på kr i Spesifiserte lønnskostnader: Lønnskostnader Styrehonorarer Påløpte feriepenger Avtalefestede feriepenger Arbeidsgiveravgift Refusjon arbeidsreiser Treningsstøtte Totalt Note 4: Anleggsmidler Anskaffelseskost Tilgang gjennom året Avgang gjennom året Av- og nedskrivninger Bokførtverdi Note 5: Resultat GRIPs resultat fremkommer slik: Egne inntekter totalt Finansnetto Totalt disponible frie inntekter Benyttet til dekning av kostnader Resultat

13 13/37 Note 6: Omløpsmidler Kundefordringer salg veiledere Kundefordringer oppdragsgivere Kundefordringer seminardeltakere Kundefordringer Fordring reiseregninger ansatte Avtaler inngått i 2001 som overføres til Forskuddsbetalte fakturaer Andre fordringer Avtaler inngått i 2001, men overført i 2002 utgjør kr, dette er avtaler som GRIP har inngått i løpet av 2001, men som løper over i Fordringsposten regnes mot en tilsvarende gjeldspost, og utgjør de forpliktelsene GRIP har med seg fra 2001 til I forskuddsbetalte fakturaer ligger fakturaer mottatt og betalt i 2001, som gjelder kostnader som vil påløpe i Note 7: Gjeld Ordinær leverandørgjeld utgjør kr pr Gjeld til prosjekter, dvs. fakturaer er mottatt og registrert i 2001, men ikke betalt ut før i 2002, utgjorde kr , i tillegg kommer de avtalene som er inngått i 2001, men som løper inn i 2002 lik kr Total gjeld til avtalepartnere utgjør dermed kr. Avtaler inngått av GRIP i 2001 som overføres til Krav fra avtalepartnere Totalt Mottatte, ikke benyttede midler pr : Gjeld MD Gjeld MD Gjeld MD Gjeld PIL substitusjonsprosjektet Gjeld SFT maling og lakk programmet Gjeld Teknologibedriftenes Landsf. Gjeld NHO maling og lakk prorammet Totalt Dette er midler GRIP mottok i løpet av 2001, men som ikke er benyttet til å dekke kostnader i Midlene overføres til 2002, og vil bli benyttet til dekning av kostnader i En av årsakene til at midler overføres fra 2001 til 2002 er at de er øremerket områder som har inngått kontrakter som løper over i 2002.

14 14/37 Kort om GRIPs hovedprogrammer Finans Finanssektoren er en viktig premissgiver for næringslivet, og kan derfor bidra til at næringslivet utvikler seg i en mer bærekraftig retning. Den enkelte finansinstitusjon kan legge vekt på miljøforhold ved kredittvurderinger, investeringer og forsikringer. Dette gjøres til en viss utstrekning i dag, med den begrunnelse at risiko reduseres. Etter som næringslivets rammebetingelser endres, blir det stadig viktigere for finansinstitusjoners egen lønnsomhet at miljø integreres i kjernevirksomheten. Finansinstitusjonenenes interesse for miljøspørsmål - både kundenes og egne forhold - tiltar i styrke. Sektorens forventninger til seg selv og fra andre tyder på at aktivitetsnivået vil øke betydelig i årene fremover. GRIP arbeider med å motivere finansforetak, utvikle metoder og verktøy samt hjelpe til med gjennomføring. Hovedaktiviteter i 2001 Miljøinformasjon om bransjer og foretak er nødvendig for at finanssektoren skal kunne vurdere kundenes økonomiske potensial og risiko. GRIP har arbeidet med å bedre denne informasjonen gjennom ulike tiltak: Prisen for beste miljørapportering. En måte å motivere til bedre foretaksrapportering er gjennom "Prisen for beste miljørapportering" (i samarbeid med Den norske Revisorforening, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund, Norske Finansanalytikeres Forening, Norske Siviløkonomers Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon). I år 2001 gikk miljørapporteringsprisen til SAS. Vinner av prisen for beste miljørapport fra et produksjonssted ble Olivin. GRIP er den norske representanten i den europeiske prisen for beste miljørapportering. Veileder om miljøledelse. GRIP har bistått SND (Statens nærings- og distriktutviklingsfond) med gjennomføring av deres miljøhandlingsplan. Først og fremst gjennom utvikling av en veileder Miljøledelse for små og melomstore virksomheter hvor målgruppen er SNDs kundebedrifter, og gjennom bistand til planlegging og gjennomføringen av tiltak i forhold til intern drift. Andre tiltak i 2001 En empirisk undersøkelse av miljøinformasjonen i årsberetningene til over 100 norske foretak for 2000 er gjennomført i samarbeid med ProSus. GRIP har skrevet artikler i Finansmagasinet. SFTs bedriftsspesifikke miljøinformasjon på internett er promotert til finansforetak Noen planer for 2002 Motivere sektoren til å integrere miljøforhold i vurderinger rundt kjernevirksomheten. Arbeide for at offentlig informasjon om foretak tas i bruk av finanssektoren. Hjelpe finansinstitusjoner i å utvikle bransjerelaterte miljørisikokriterier. Mer informasjon: Ressursbruk (hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD Andre inntekter 80 30

15 15/37 Kostnader Bedriftenes egeninnsats Medarbeidere Rådgiverne Sigve J. Aasebø og Live Rud Samarbeidspartnere DnB SND Finansnæringens Hovedorganisasjon Norske Finansanalytikeres Forening Helse- og miljøfarlige kjemikalier Vi omgir oss med en lang rekke kjemiske stoffer og produkter i så vel arbeid som fritid. Mange kjemikalier er harmløse, men en god del kan føre til alvorlige skader på helse eller miljø. Informasjons- og kompetansesenteret for helse- og miljøfarlige kjemikalier ble etter initiativ fra Miljøverndepartementet opprettet i GRIP i GRIPS arbeid med helse- og miljøfarlige kjemikalier er konsentrert om å gjøre informasjon om kjemikalier lettere tilgjengelig slik at brukere får bedre grunnlag for å velge produkter som gir minst mulig skade på helse og miljø. Hovedaktiviteter 2001 Produktinformasjonsbank (PIB) på Internett. GRIP arbeider sammen med Produktregisteret og Giftinformasjonssentralen med å opprette en Produktinformasjonsbank (PIB) på Internett. Den skal gjøre det lettere for brukere, både vanlige forbrukere og profesjonelle, å finne fram til og utveksle relevant informasjon som kan benyttes for å treffe best mulig valg av kjemikalier. I 2001 er det utarbeidet en detaljert spesifikasjon over hvilken funksjonalitet som skal ligge i PIB med oppdeling i naturlige utviklingstrinn. En første versjon, PIB 0, med informasjon om kjemikalier i form av såkalte helse- miljø- og sikkerhets-(hms-)datablad ble utviklet i 2001 og forventes klar til formidling av kjemikalieinformasjon i løpet av april/mai Nettstedet er etablert med kobling mot database hvor det kan søkes etter firma og produkter deklarert til Produktregisteret og GRIPs database med informasjon om bl.a. kjemikalier, relevant regelverk og aktører. Arbeidet så langt har vært finansiert av Miljøverndepartementet gjennom overføring til GRIP, og av Arbeids- og administrasjonsdepartementet via Produktregisterets budsjett. Finansiering av videre utvikling av PIB i 2002 med publikasjonsrammeverk og system for trygg og forsvarlig elektronisk innmelding er foreløpig usikker, men det vil bli arbeidet videre med sikte på videre realisering av de planlagte delene. Elektronisk standardformat for kjemikalieinformasjon. Et viktig ledd i arbeidet med Produktinformasjonsbanken har vært utvikling av et standardisert elektronisk format for utveksling av kjemikalieinformasjon. Det har tidligere ikke eksistert et slik format og utveksling av kjemikalieinformasjon har derfor vært svært vanskelig eller umulig mellom forskjellige aktører. Vi har arbeidet for å få bred enighet om formatet, med deltakelse fra bl.a. myndigheter med ansvar på kjemikalieområdet, og systemleverandører som leverer datasystem for HMS-datablad til virksomheter. Et moderne, XML-basert elektronisk format er nå etablert. Dette formatet vil ikke bare lette innlegging av informasjon i PIB, men også forenkle den forskriftsfestede distribusjonen av HMSdatablad fra kjemikalieleverandør til sine kunder og utveksling av kjemikalieinformasjon mellom forskjellige systemer. I tillegg til standard for overføring av kjemikalieinformasjon i form av HMS-datablad, er det også utarbeidet en XML-basert standard for elektronisk overføring av kjemikalieinformasjon for deklarasjon til Produktregisteret (forskriftspålagt for farlige kjemikalier) og innmelding til Giftinformasjonssentralen (frivillig).

16 16/37 Dataverktøy for substitusjonsvurdering. Leverandørversjonen av et databasert verktøy for enhetlig vurdering av kjemikalier i samsvar med regelverkets krav til substitusjonsvurdering har vært testet hos utvalgte pilotbrukere. Dataverktøyet utvikles i to versjoner: en produsentversjon, til hjelp ved substitusjonsvurdering ved produktutvikling, og en brukerversjon til hjelp ved valg av kjemiske produkter. Verktøyene blir utarbeidet i samarbeid med Prosessindustriens Landsforening (PIL) og vil bli tilgjengelig i løpet av DDDDDDDDDDDDDDD DDDDDpå GRIPs Internettsider er utvidet og oppdatert. Databasen er bl.a. videreutviklet for å ivareta behov for informasjon om materialer i tilknytning til designprosesser. Miljøeffektive klær og tekstiler. Teknologibedriftenes Landsforening (TBL, en av NHOs medlemsorganisasjoner) har tatt initiativ til å etablere et program for økt kunnskap og etterspørsel etter helse- og miljøvennlige klær og tekstiler, etter mønster av det produktpanelet som er etablert i Danmark. Det er utarbeidet en foreløpig handlingsplan i et bredt sammensatt forum av interessenter, og TBL har i samarbeid med HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) sendt søknad til Miljøverndepartementet om prosjektstøtte til etablering av et tidsavgrenset program hvor GRIP er tiltenkt å ivareta en sekretariatsfunksjon. Andre aktiviteter i 2001 Kompetansen om kjemikalier brukes i andre satsninger fra GRIP (økodesign, varehandel, reiseliv og økobygg). Vi deltar i utvikling av kriterier for positiv miljømerking av renholdstjenester. Vi har gjennomført vårdugnad med spredning av eksemplarer av brosjyren Frisk og Frodig til forbrukere via hagesentre og organisasjoner. Vi sender ukentlig ut nyhetsbrevet TGIF med stort og smått fra kjemikaliesatsningen i GRIP. Vi arangerte et delseminar på Synergi 21: Metoder og verktøy for mer bærekraftige produkter og tjenester Vi har opprettet en internettside for Økobåt. Vi deltar i Materialpanel Pilestredet Park, et forum opprettet for vurdering av byggevarer til bruk i Selmer Bolig A/S og OBOS utbygging. Noen planer for 2002 Produktinformasjonsbanken skal over i produksjonsfase med tilhørende markedsføring overfor aktører av både tjenesten og det standardiserte elektroniske formatet for informasjonsutveksling. Forutsatt tilgang på finansiering skal Produktinformasjonsbanken videreutvikles i samsvar med planer for også kunne ivareta bl.a. elektronisk innmelding av informasjon til Produktregisteret og Giftinformasjonssentralen, og skape et levende diskusjonsforum. XML-baserte standardformat for elektronisk utveksling av kjemikalieinformasjon i form av HMS-datablad og deklarasjon/innmelding vedlikeholdes/videreutvikles. En godkjenningsordning for systemer som oppfyller standarden vil bli vurdert. Substitusjonsverktøyet skal ferdigstilles og markedsføres i både leverandørversjon og sluttbrukerversjon. Stoffkartotekveilederen skal legges ut på som kurs på internett. Forutsatt finansiering vil tekstilprogrammet bli igangsatt. Mer informasjon: Ressursbruk (i hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD

17 17/37 Tilskudd fra SFT 333 Tilskudd fra KRD 29 Tilskudd fra PIL/NHO 244 Tilskudd fra Produktregisteret 300 Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats Medarbeidere Primært rådgiverne Elisabeth Mona og Ottar Madslien med bistand fra rådgiverne Gry Dahl og Cathrine Spikkerud. Samarbeidspartnere Prosessindustriens Landsforening (PIL) Produktregisteret Giftinformasjonssentralen Hageland, Mestergrønn, Plantasjen og Oasen Innkjøp Vår markedsøkonomi er basert på kjøp og salg. Profesjonelle innkjøpere er derfor viktige i virksomhetens miljøarbeid. GRIPs innkjøpsarbeid skal hjelpe profesjonelle innkjøpere med å integrere miljøhensyn i sitt daglige arbeide. Verdiskapningen skal maksimeres og miljøbelastningen av varer og tjenester skal minimeres. Siden miljøbelastning i stor grad kan knyttes til kroner og øre, og ikke minst oppbygging av egen profil og goodwill i forhold til kunder og allmennhet, er det en god kobling mellom miljøeffektive innkjøp og sunn bedriftsøkonomi. For GRIP går miljøeffektive innkjøp og effektive innkjøp hånd i hånd. Virksomheter som er gode på innkjøp tar samtidig mange beslutninger som er positive for miljøet. GRIPs materiell bygger derfor systematisk på prinsippene for effektive innkjøp. I korthet skal en god behovsanalyse følges opp med en prosess mot leverandørmarkedet som sikrer de beste leverandørene og gode produkter/løsninger. Hovedaktiviteter i 2001 For GRIPs innkjøpssatsing har år 2001 vært preget av liten aktivitet. GRIP har i stor grad disponert arbeidsressursene på innkjøp til andre prosjekter. Kurs. GRIP planlegger et eget kurstilbud innen innkjøp i form av bedriftsinterne kurs på 1 til 1,5 dager. Et pilotkurs ble gjennomført i 2001, med god tilbakemelding fra deltagerne. GRIP har også i 2001 samarbeidet med NIMA (Norsk forbund for innkjøp og logistikk) om å introdusere miljø som tema i de generelle innkjøpskursene. NHD veileder. NHD (Nærings- og handelsdepartementet) har i løpet av 2001 jobbet med en veileder for miljøeffektive innkjøp. GRIP har gitt innspill til dette arbeidet. Spredningsprosjekt i Vestfold. GRIP har deltatt i styringsgruppen og bidratt til midler til spredningsprosjekt for miljøeffektive innkjøp i Vestfold. Statusundersøkelse. I regi av Feedback Research AS gjennomførte GRIP for 4. gang en statusundersøkelse blant profesjonelle innkjøpere.

18 18/37 Evaluering. På oppdrag fra Miljøverndepartementet har GRIP gjennomført en intern evaluering av GRIPs innkjøpssatsing for perioden 1995 til Synergi 21. GRIPs innkjøpssatsning var ansvarlig for eget delseminar om miljøeffektive innkjøp under miljøkonferansen Synergi 21 i Stavanger. Delseminaret fikk gode tilbakemeldinger. Andre tiltak i foredrag ble holdt på temaet innkjøp og miljø i ulike sammenhenger GRIP deltok i NIMAs fagråd Noen planer for 2002 Utfordringene fremover er: Ferdigstille kurskonsept for bedriftsinterne kurs. Videre utvikling av nettsiden Bidra til spredningsprosjektet i Vestfold Nye innkjøpstips Mer informasjon på: Ressursbruk (hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats Medarbeidere Rådgiverne Øystein Sætrang og Linda Rønneberg. Samarbeidspartnere NIMA (Norsk forbund for innkjøp og logistikk) Miljøkunnskap Kurset NaturligVis er kjernen i dette området, og i løpet av året ble det utviklet en internettversjon av kurset. Lisensinnehavere har gjennomført en rekke NaturligVis kurs, men GRIP selv har ikke avholdt noen NaturligVis kurs i år. Nettstedet Miljøoasen ble også ferdigstilt i Det er en database med miljøinformasjon som ligger fritt tilgjengelig på GRIPs hjemmesider. Hovedaktiviteter i 2001 NaturligVis kurset er under stadig utvikling, og tilbyr nå fem kursvarianter: instruktørkurs, fagkurs, lederkurs, oppfølgingskurs og nettkurs. Nettkurset ble ferdigstilt i 2001, og tilbys nå skreddersydd til ulike virksomheter av Teknologisk Institutt, i samarbeid med GRIP. Det at det nå finnes fem kursvarianter, åpner for bedre tilpasning av kurset til ulike virksomheter og bransjer og gjør det mer fleksibelt. GRIP har per 2001 lisensiert ut kursdriften til følgende kursarrangører: Teknologisk Institutt (Oslo), Mikom as (Bergen), Noas kompetansesenter as (Stavanger) og Naturitas as (Røros). Mer informasjon om kurset finner du på Om miljøoasen :

19 19/37 GRIP har etablert et Nyhetsbrev, NaturligVis Nyhetsbrev, som skal sendes ut til ale tidligere deltakere på kurset, samt andre interesserte to ganger per år. Det første Nyhetsbrevet ble sendt ut per e-post i desember Miljøoasen ble ferdigstilt i 2001, og ligger under GRIPs hjemmesider. Databasens innhold er bygget opp rundt de fire naturlover i NaturligVis kurset. Ellers inneholder databasen tips og råd for hvordan man skal drive miljøarbeid i en virksomhet, fordypningsstoff om miljø, ideer og tips om miljøtiltak, relevante avisartikler, oppgaver og spørsmål, begrepsliste samt nyttige lenker og adresser. Mer informasjon på: Andre aktiviteter i 2001 Arbeidet med å etablere en eksempeldatabase over gode miljøtiltak i private og offentlige virksomheter ble startet. Lisensinnehaverne Teknologisk Institutt, Røros Ressurs og Naturitas har avholdt 8 kortere og lengre kurs med til sammen ca. 300 deltakere. Alle kommuner, fylkeskommuner og en del andre utvalgte virksomheter har fått skriftlig informasjon om NaturligVis tilbudet Noen planer for 2002 Det skal arrangeres et erfaringsutvekslingsmøte mellom alle lisensinnehaverne av NaturligVis kurset NaturligVis Nyhetsbrev skal sendes ut to ganger per år Det jobbes videre med å få en lisenspartner for NaturligVis kurset i Nord-Norge Det jobbes videre med å tilpasse NaturligVis kurset til varehandelen Ressursbruk (i hele tusen kroner) * Sum inntekter Tilskudd fra MD Andre inntekter 747 Kostnader Bedriftenes egeninnsats 990 * Miljøkunnskap var inkludert i Offentlig virksomhet i år Medarbeider Rådgiver: Anne Katrine Sjøholt Samarbeidspartnerer Teknologisk Institutt Didac as KnowHow Media as Mikom as Naturitas as Noas kompetansesenter as Kvalheim og Smulders Universitetet i Oslo Coop Miljøledelse Miljøledelse av virksomheten skal føre til redusert miljøbelastning fra driften. Virksomheter som innfører miljøledelse oppnår også kostnadsbesparelser, bedret markedsposisjon, og i mange tilfeller mer fornøyde ansatte som får delta i en meningsfylt prosess. I tillegg opplever

20 20/37 de å få satt tingene i system. Innføring av et miljøledelsessystem kan gi rutiner for dokumentasjon og rapportering ikke bare på miljøområdet, men for den totale driften. Det er et mål for GRIP å bidra til at flere virksomheter innfører miljøledelse. Hovedaktiviteter i 2001 Interaktivt verktøy på Internett. GRIP har i 2001 startet arbeidet med å utvikle et interaktivt verktøy på Internett som skal lette små og mellomstore virksomheters arbeid med å innføre miljøledelse. Noen planer for 2002 Verktøyet vil ferdigstilles og kvalitetssikres i år Vi vil søke samarbeid med blant andre, Svanen, Miljøfyrtårn, Organisasjoner som sertifiserer ISO og EMAS, NHO, HSH og KS Ressursbruk (i hele tusen kroner) * Sum inntekter 854 Tilskudd fra MD 696 Andre inntekter 158 Kostnader 730 * Området var inkludert i Offentlig virksomhet i år Medarbeidere Rådgiverne: Live Rud, Sigve J. Aasebø, Lone Lamark Miljøtiltak Maling og Lakk Oktober 1999 fikk GRIP sekretariatsansvaret for programmet som skulle være pilotprosjekt for myndighetenes utprøving av produktorientert miljøstrategi (POMS) i Norge. Målsetningen er å redusere helse- og miljøbelastningene knyttet til livsløpet til maling- og lakkprodukter i Norge. Programmet er et samarbeid mellom bransje, bruker og myndigheter. Hovedaktiviteter i 2001 Etter oppbygningen og problemavklaringsfase i 2000, har programmet Miljøtiltak Maling og Lakk i 2001 konsentrert seg om gjennomføring av en rekke sentrale prosjekter. I tråd med målformuleringen er problemløsninger utarbeidet, og programmets deltakere har arbeidet med motivasjon av kolleger. Prosjekter Følgende prosjekter er gjennomført eller igangsatt i 2001 Bygningsmalingsgruppen har utarbeidet en veiledning til fargehandlere og malermestere om lovverk, miljøarbeid, avfallsbehandling, miljøtilpasset valg av maling, substitusjon og malingers miljøegenskaper. Til veiledningen er det laget en forbrukerfolder til salgsstøtte. Distribusjon: Mars Gruppene Trebearbeidende industri og Metallbearbeidende industri har utarbeidet en folder til industrivirksomhet med temaene: Lovverk, substitusjon, miljøtilpasset valg av maling, avfallsbehandling, verneutstyr og hhv. arbeidsgivers og arbeidstakers plikter. Distribueres April Gruppen Marine and Protective Coatings har gjennomført prosjektet Analyse og risikovurdering av kjemisk arbeidsatmosfære og test av tekniske egenskaper ved påføring av VOC-reduserte korosjonsbehandlinger. ( Korosjonsmalingsprosjektet ) Bilakkgruppen har utgit Rapport eter spøreundersøkelsen Bilakkeringsbransjen i Norge, samt et veiledningshefte: HMS-tiltak i billakkering, som gir konkrete råd til verkstedene om tiltak knyttet til arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet, som undersøkelsen viste burde gjennomføres i bransjen. Heftet tar også for seg farlige stoffer i billakker, samt peker på substitusjonsmuligheter.

21 21/37 Billakkgruppen har igangsatt et prosjekt for å utarbeide en opplærings-cd til bransjen om korrekt behandling av spesialavfall, samt et beregningsverktøy for å synliggjøre kostnadsbesparelser på avfallsminimering. Prosjekt for å vurdere risikoen knyttet til komponenter i maling gjennom livsløpet er blitt forprosjektert, men er ikke blitt gjennomført. Andre aktiviteter i 2001 Foredrag på Spesialavfallskonferansen og Norsk Maling og Lakkteknisk forening. 4 foredrag på Overflatedagene 2001 Artikler/omtale i Motorbransjen, Moderne produksjon, og Arbeidsmiljø Planer for 2002 Markedførings- og spredningsfase for generelle MML-aktiviteter og materiell Handlingsplan og opplæringsmateriell på basis av korrosjonsmalingsprosjektet Gjennomføring av prosjekt for å vurdere risiko knyttet til komponenter i maling gjennom livsløpet. Ferdigstillelse av CD-rom for billakkering. Det er også søkt om prosjektmidler til utvikling av CD om miljøtilpasset billakkteknologi. Evaluere prosjekter. Mer informasjon: Ressursbruk (hele tusen kroner) Sum inntekter (inkl. overføringer fra 2000) Tilskudd fra MD Tilskudd fra SFT Prosjekttilskudd fra NHOs arb.miljøfond 200 Prosjekttilskudd fra TBL 100 Prosjekttilskudd fra KEF 100 Prosjekttilskudd fra deltakere 117 Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats Medarbeidere Sekretariatsleder Cathrine S. Spikkerud, rådgiver i GRIP Samarbeidspartnerer Teknologibedriftenes landsforening (TBL) - offshore Korrelasjonsentrepenørenes forening (KEF) Maler- og byggtapetsermesternes forening Norsk spesialavfallsforening Deltakende malingsleverandører Norges Naturvernforbund Statens forurensningstilsyn (SFT) Offentlig virksomhet Offentlig virksomhet er en stor verdiskaper i samfunnet og har på lik linje med private virksomheter store utfordringer med hensyn til å redusere sin påvirkning på det ytre miljøet. I

22 22/37 egenskap av innkjøper og oppdragsgiver har det offentlige en stor påvirkningsmulighet på næringslivet bl.a. gjennom å stille miljøkrav til produkter som kjøpes inn. I lokalsamfunnet har offentlige og private virksomheter mulighet til å samarbeide om miljøeffektive løsninger som både gagner den enkelte virksomhet og lokalsamfunnet som helhet. Det handler om å opprette en felles forståelse for hvor utfordringene ligger, for så å se nærmere på hvordan offentlige og private virksomheter kan komme sammen om tiltak som møter disse utfordringene. Hovedaktiviteter i 2001 DD DDDDDDDvar et pilotprosjekt for mer miljøeffektiv drift av ti statlige etater. GRIP bisto prosjektledelsen (SFT), blant annet med å utvikle en veiledning for nye etater som skal starte miljøprosjekter. Pilotprosjektet ble avsluttet i Grønn Stat videreføres, i løpet av år 2005 skal alle statlige virksomheter ha innført miljøledelse. Mer informasjon på: Oslo kommune. Kommunene er viktige aktører i miljøarbeid. De er ofte de største virksomheter i området, de største forbrukere og er viktige premissleverandører for det lokale næringslivet. Denne sentrale rollen er avspeilet gjennom Kommunenes Sentralforbunds representasjon i GRIPs styre. GRIP har tidligere samarbeidet med flere kommuner om bærekraftig utviklingsprosjekter og, i 2001, deltatt aktivt i Oslo kommunes prosjekt "Grønn Kommune". Her har GRIPs rolle vært fokusert spesielt på tallfesting av effekter (indikatorer). Prosjektets forløpig konklusjon er at slikt arbeid må forankres i KOSTRA systemet for at det skal ha langsiktig effekter. Dette skal følges opp i DDDDDD DDDDMiljøverndepartementet og Kommunenes sentralforbund arrangerte i samarbeid med en rekke andre organisasjoner en tre dagers konferanse - Synergi 21. GRIP var en av hovedsamarbeidspartnerne og deltok i prosjektgruppen som planla konferansen. GRIP sto også ansvarlig for planlegging og gjennomføring av fire fagseminarer under konferansen: Virkemidler overfor markedet; miljøstyringssytemer og produktmerking Positiv synergi mellom leverandører og innkjøpere Det lokale særpreget Metoder og verktøy for mer bærekraftige produkter og tjenester Andre tiltak i 2001 Avsluttet arbeidet med Statens nærings- og distriktutviklingsfonds (SND) veileder Miljøledelse for små og melomstore virksomheter Noen planer for 2002 GRIP deltar i arbeidet med en videreføring av Grønn Stat og er representert i MDs ressursgruppe for denne satsningen. Arbeidet vil i år 2002 i hovedsak fokuseres på innføring av miljøledelse i departementene, samt å planlegge arbeidet for innføring av miljøledelse i øvrige statlige virksomheter. Ressursbruk (i hele tusen kroner) 2001* 2000 Sum inntekter Tilskudd fra MD Tilskudd fra SND 238 Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats *2/3 av satsingen Offentlig virksomhet er skilt ut og beskrevet i egne avsnitt i årsrapporten for 2001: Miljøledelse og Miljøkunnskap.

23 23/37 Medarbeidere Rådgiverne: Live Rud og Martin Standley Samarbeidspartnere Grønn Stat: Miljøverndepartementet (MD) Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) Statsbygg Statens Forvaltningstjeneste Synergi 21: Miljøverndepartementet Kommunenes sentralforbund Stavanger Kommune Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) NHO LO Miljøheimevernet Idebanken ProSus BBUs Miljønettverk Frivillighetens samarbeidsorgan (FRISAM) Forum for lokalt miljø (FLM) Forum for Kommunale Planleggere Forum for Miljø og Helse Fylkeskommunalt Miljøfaglig Nettverk Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner Reiseliv GRIPs arbeid for reiselivsbransjen tar utgangspunkt i den internasjonale Agenda 21 for the Travel & Tourism Industry (1996). Det globale reiseforbruket øker. Korte og hyppige reiser øker på bekostning av lengre opphold. Etterspørsel etter individuelle reiser øker og turister etterspør mer helhetlige destinasjonstilbud som inkluderer tradisjonelle komponenter innen opplevelser, aktiviteter og kulturtilbud. Naturen er Norges turistattraksjon nr. 1. Vi har mye sårbar natur- og kulturhistorie vi plikter å ta vare på. Samtidig er det også ønskelig å utvikle turismen. Derfor er det viktig å få miljøhensyn med i alle deler av reiselivs-næringen. GRIP vil rette innsatsen mot de deler av reiselivsnæringen som har relativt stor miljøbelastning og som har stort potensial til å bli mer bærekraftig. Hovedaktiviteter i 2001 Spredning av GRIPs reiseliv materiell. GRIP arbeider for at norsk reiseliv skal ha en helhetlig, synlig og troverdig miljøprofil. Vi har nå utarbeidet en komplett samling materiell for overnattings- og serveringsbedrifter (hotell, restauranter, hytter og camping og reisemål). Hovedmålet er å få i gang miljøarbeid i bedrifter og på reisemål i en bred skala over hele landet. Vi skal systematisk jobbe mot overnattingsbedrifter, destinasjonsselskap, kommuner og fylkeskommuner, høyskoler og media. Oppstartskurs i miljøarbeid for overnattingsbedrifter. Videreføring av arbeidet i samarbeid med Reiselivsbedriftenes Landsforening. Kurset skal gjennomføres i 2002.

24 24/37 Informasjonsstand på konferanser. En viktig aktivitet i spredningsarbeidet har vært deltagelse med egen informasjonsstand på konferanser for reiselivsnæringen. Vi har vært til stede ved Reiselivsforum i Oslo, Reiselivskonferanse på Sundvoll og Norsk Reiselivskonferanse i Bergen. GRIP hotell er revidert og oppdatert. DD DDDDDDDDD Internetsidene: er ferdig utviklet. Neste skritt er å få med flere samarbeidspartnere og markedsføre dette overfor reiselivsnæringen. Høyskolene og studenter er en viktig målgruppe. I 2001 har vi hatt undervisning ved Norsk Reiselivshøyskole, Norsk Hotellhøgskole, Høyskolen i Akershus og Treider. GRIP reisemål er satt opp som pensum sammen med Georg Kamfjords bok Reiselivsprodukter for reiselivsstudenter ved Norsk Reiselivshøgskole. Konferanser. GRIP reiseliv 2001 tok opp tema som etikk, miljø og rettferdig handel, internett og destinasjonsutvikling, økoturisme eller økoterrorisme, og GRIP arrangerte konferansen i samarbeid med Unesco, Nordic World Heritage Office, Reiselivsbedriftenes landsforening, Worldwide Adventures og Verdens Villmarksfond. Markedsundersøkelse. GRIP har gjennomført markedsundersøkelse om overnattingsbedriftenes miljøengasjement. Turoperatører. Turoperatørenes påvirkning på natur, kultur og lokalsamfunn er ved siden av transport reiselivsnæringens aller største utfordring. GRIP samarbeider med Star Tour, Worldwide Adventure, WWF, NWHO, Idegruppen Nord Sør og Norad. Andre tiltak i 2001 Eksempelsamling GRIP samler inn og videreformidler bedrifteseksempler på hva de enkelte har gjort inne miljøarbeid. Formål er å motivere andre bedrifter til innsats. Golfanlegg befaring på 3 golfbaner. Opplevelsesanlegg. Kartlegging av hva som er gjort av miljøarbeid på denne type anlegg i Norge. Vi har etabler kontakt med Tivoli i København, som har et omfattende miljøprogram, er ISO sertifisert og har vunnet miljøpriser for sitt arbeid. Tivoli er villige til å dele sine erfaringer med oss og vil bidra med innspill. Alpinsenter Grønne konferanser. I samarbeid med Radisson SAS Plaza Hotell i Oslo og ØkoByggs store miljøkonferanse Sustainable Building høsten 2002 jobber vi videre med å utarbeide retningslinjer for grønne konferanser. Kompetansedatabase. Strukturen er ferdig utviklet. Ansvarlig for delseminar på Synergi 21 i Stavanger. Deltatt på 4 dagers kurs om sykkelturisme i Sveits. Nytt opplag av GRIP miljøledelse veien til ISO og EMAS Trykking av GRIP reisemål. Internasjonalt TV-satsing WWF Arctic Tourism Programme Eurotourism Noen planer for 2002 Reisemålsutvikling få i gang miljøarbeid i bred skala over hele landet. Vider arbeid med utvikling av veileder/tipshefte for grønne konferanser, opplevelsesanlegg, golfanlegg og alpinanlegg

25 25/37 Videre arbeid med spredning av GRIP materiell Videreutvikle GRIP reiselivs internett sider Videre arbeid med kompetansedatabase Utarbeide GOD TURist hefte Videre arbeid med eksempelsamling Mer informasjon på: Ressursbruk (i hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats Medarbeidere Rådgiverne: Lone Lamark, Hanne Bjørseth Samarbeidspartnere Reiselivsbedriftenes landsforening (RBL) Unesco Nordic World Heritage Office (NWHO) Worldwide Adventures Verdens Villmarksfond (WWF) Star Tour Idegruppen Nord Sør Norad. Varehandel Varehandelen er Norges største næring målt etter omsetning. Den står for rundt 11 % av samlet verdiskaping og 13,5% av sysselsettingen i Norge. GRIPs engasjement innen varehandel tar utgangspunkt i erkjennelsen av at aktørenes atferd i sisteleddet blir stadig viktigere å påvirke for å oppnå mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Varehandelen har stor makt til å påvirke begge veier i verdikjeden - både oppover i leverandør- og produsentkjedene og nedover mot innkjøpere og forbrukere. Hovedaktiviteter i 2001 GRIP arbeider med varehandelens utfordringer på områder som transport og logistikk, emballasje og avfallshåndtering, kjøling og energieffektivisering, miljøopplæring, miljøeffektive produkter og miljømerkeordninger. Etisk handel. GRIP ble medlem i Initiativ for Etisk handel (IEH) i 2001 og vil i fremtiden arbeide mer for etisk forsvarlig produksjon i den 3. verden. Dette gjelder både som aktivt medlem i IEH og som bidragsyter til bedrifter som ønsker å stille krav til sine leverandører om etisk produksjon. GRIPs arbeid vil rettes spesielt mot ivaretakelse av viktige miljøaspekter i produksjonen. Kjøpesentre. En stadig større del av handelen i Norge er flyttet fra spredt lokaliserte forretninger til kjøpesentre, som nå tar hånd om cirka 30 prosent av detaljhandelsomsetningen. GRIP kartla miljøstatus for kjøpesentre i Norge (pr 2000) og har igangsatt et samarbeid med 7 kjøpesentre i