GRIP årsrapport Innhold. Direktøren har ordet. Årsberetning. Resultatregnskap. Balanse. Noter. Kort om GRIPs hovedsatsningsområder: Finans

Transkript

1 GRIP årsrapport 2000 Innhold Direktøren har ordet Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Kort om GRIPs hovedsatsningsområder: Finans Helse- og miljøfarlige kjemikalier Innkjøp Miljøtiltak maling og lakk Offentlig virksomhet Reiseliv Varehandel Økodesign ØkoBygg Vedlegg Organisasjonskart Oversikt over GRIPs aktiviteter i år 2000

2 Direktøren har ordet: GRIP I 2000 OG UTSIKTENE FREMOVER GRIPs arbeid skal bidra til at private og offentlige virksomheter skal bli mer miljøeffektive. GRIP arbeider for økt engasjement og bevissthet om sammenhengen mellom bærekraftig produksjon, bærekraftig forbruk, miljø og livskvalitet. GRIP skal være en pådriver for å oppnå endringer og aktiv handling i private og offentlige virksomheter ved å fokusere på utviklingstiltak, nettverksbygging og samarbeid. GRIP er et virkemiddel som er unikt på flere måter: Vi samarbeider med myndigheter, næringsliv og organisasjoner. Vi arbeider tverrsektorielt med utvikling av verktøy og metoder som kan brukes i alle typer virksomheter. GRIP tenker helhetlig i alle miljøspørsmål. Vi er opptatt av både helse- og miljøaspekter, og vi inkluderer naturbruk og kultur i miljøtenkningen. GRIPs prosjekter og programmer finansieres av offentlige midler og av fonds (ulike departementer og andre offentlige instanser, arbeidsmiljøfond med mer). Miljøverndepartementet finansierer GRIPs drift. Vi styrer og utvikler tiltak og praktisk arbeid i nært samarbeid med aktuelle bransjer og næringer. Flere programmer styres av egne styrer med representanter fra virksomheter og bransjeforeninger. Vi samarbeider med institusjoner som har spisskompetanse for å bruke nyeste kunnskap i praktiske tiltak i virksomheter. Vi arbeider for at nasjonale og internasjonale rammebetingelser fremmer bærekraftig utvikling i alle virksomheter. Vi ser en positiv utvikling og stor interesse for miljøeffektiv drift i mange virksomheter. GRIP har i 2000 arbeidet med utvikling av nye dataverktøy, vi har utviklet nytt veiledningsmateriell, gjennomført pilotprosjekter, tester, utredninger og spørreundersøkelser, arbeidet med standardarbeid og merkeordninger, deltatt i arbeidet med utdeling av ulike miljøpriser, deltatt i ulike nettverk og arbeidet med informasjon, opplæring og konferanser. Våre største konferanser har vært GRIP forum, ØkoByggkonferansen, Reiselivskonferansen og Økodesignkonferansen. Vi har på oppdrag fra Miljøverndepartementet utarbeidet 13 bransjestudier. Studiene er utviklet i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Vi har bistått SND med gjennomføring av deres miljøhandlingsplan og har i den forbindelse utviklet et veiledningshefte om miljøledelse

3 for SNDs kundebedrifter. I samarbeid med Produktregisteret og Giftinformasjonssentralen har vi utarbeidet utkast til spesifikasjon for Produktinformasjonsbanken PIB. I 2001 har GRIP flyttet til nye lokaler i Folketeaterbygningen på Youngstorget. Våren 2001 ble GRIP sertifisert som miljøfyrtårn og etter ISO for utvikling og formidling av praktiske verktøy for å fremme bærekraftig produksjon og forbruk. Vår troverdighet avhenger av at vi selv kan vise veien. GRIP skal leve som vi lærer, og være en foregangsvirksomhet innen miljø, sikkerhet, samfunnsansvar og etikk. Oslo juni 2001 Eva Britt Isager direktør sign. GRIP holdt 184 foredrag og publiserte 25 artikler i år GRIPs resultat fremkommer slik: Kurs, seminarer og andre inntekter: Tilskudd og prosjektinntekter Kostnader Finansnetto Resultat Bedriftenes egeninnsats

4 Tilskudd fra MD Tilskudd fra SFT Tilskudd fra KRD Tilskudd fra PIL/NHO Tilskudd fra SND Tilskudd fra NVE Tilskudd fra AAD Årsberetning Virksomhetens art GRIP ble stiftet av Miljøverndepartementet 6. juli Stiftelsen har et styre på syv personer. Styret utnevnes av Miljøverndepartementet etter forslag fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Naturvernforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon og GRIPs ansatte. Miljøverndepartementet utnevner styreleder. GRIP arbeider for økt engasjement og bevissthet om sammenhengen mellom bærekraftig produksjon, bærekraftig forbruk, miljø og livskvalitet. GRIP skal være en pådriver for å oppnå endringer og aktiv handling i private og offentlige virksomheter ved å fokusere på utviklingstiltak, nettverksbygging og samarbeid. GRIP gir økonomisk støtte til offentlige og private virksomheter for utvikling og utprøving av miljøeffektive metoder. GRIP samler erfaringer og utarbeider informasjonsmateriell med råd om hvordan ulike bransjer kan inkludere miljø som en konkurransefaktor i sin virksomhet. GRIPs kontor er i Oslo, men vi samarbeider med virksomheter over hele Norge.

5 Redegjørelse for fortsatt drift Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2000 er satt opp under denne forutsetningen. Redegjørelse for arbeidsmiljøet GRIP hadde ved utgangen av ansatte, hvorav en gikk ut i permisjon i løpet av året. Vi hadde to ansatte på lengre engasjement i 2000, og en vikar. Tre konsulenter hadde langvarige avtaler med GRIP i løpet av Ingen skader eller ulykker inntraff i GRIP i løpet av Sykefraværet i 2000 var på 157 dagsverk, som tilsvarer ca tre prosent av totalt arbeidet dagsverk. En ansatt har vært sykemeldt i mer enn 14 dager. Fysisk arbeidsmiljø Det fysiske arbeidsmiljøet i GRIP preges av mye stillesittende arbeide foran dataskjerm. Slikt arbeid kan medføre risiko for arbeidsbelastning på øyne, nakke, rygg og armer. Gjennom samarbeidet med Bedriftshelsetjenesten er både ledelsen og de ansatte i GRIP blitt bevisst arbeidsstillingens betydning for å minimere belastningsskader. Bedriftshelsetjenesten vil bli brukt som konsulenter når innkjøp av nye kontormøbler skal foretas i Helsekontroll hos bedriftshelsetjenesten utføres annet hvert år, og ble ikke utført i GRIP har innført et tilskudd til trening for de ansatte på 50 % av utgiftene, og maksimalt kr i året. På denne måten håper vi å inspirere våre ansatte til å trene for å forebygge belastningsskader og sykefravær. Psykisk arbeidsmiljø

6 De ansatte i GRIP har stor mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. De ansatte har en fast representant og en vararepresentant i Styret. Begge representantene har uttalerett i styresaker, den faste representanten har stemmerett. GRIP gjennomførte både medarbeidersamtaler og lønnssamtaler i løpet av Alle ansatte møtes en gang i uken for å utveksle informasjon om aktuelle saker. Opplysninger om forhold som kan påvirke det ytre miljø og tiltak for å begrense påvirkningen Hovedvirksomheten til GRIP er formidling av informasjon. Dette medfører risiko for å påvirke miljøet via de reisene som foretas, og i forbindelse med produksjon, trykk og utsending av informasjonsmateriell. I tillegg kommer risikoen for å påvirke miljøet via selve kontor- og kantinedriften. Reisevirksomheten GRIP har innført en ordning med tilskudd til ansatte som går, sykler eller benytter seg av offentlig kommunikasjon til og fra arbeidet. Ansatte i GRIP som går eller sykler til arbeidet mottar et skattepliktig tilskudd tilsvarende et månedskort for Oslo, for hver måned dette gjennomføres. På denne måten vil vi prøve å påvirke våre ansatte til å belaste miljøet så lite som mulig i forbindelse med arbeidsreisen. GRIP godkjenner også en større del av reisetiden som arbeidstid, enn det som er standard ordning, hvis de ansatte benytter offentlig kommunikasjon. GRIP har som mål å bruke offentlig kommunikasjon ved reiser knyttet til arbeidet, så sant det er mulig. Produksjon av trykt informasjonsmateriell I forbindelse med produksjon av informasjonsmateriell er det risiko for miljøpåvirkning ved tre deler av prosessen: Forbruk av papir, utslipp av løsemidler og bruk av kjemikalier i forbindelse med trykkeprosessen og forurensning knyttet til transport og distribusjon.

7 GRIP har i 2000 fakturert et ekspedisjonsgebyr for utsending av informasjonsmateriell. Dette har ikke synlig begrenset etterspørselen etter informasjonen. Konsekvensen av opptrykk av informasjonsmateriell er forbruk av papir samt miljøbelastning via transport og distribusjon. Vi håper imidlertid at informasjonsmateriellet vil medføre en reduksjon av belastning på miljøet hvis innholdet i materiellet tas til følge. GRIP har benyttet seg av svanemerket miljøpapir (som regel 100 prosent resirkulert) ved produksjon av vårt informasjonsmateriell. Vi har mottatt informasjon om designbyråene og trykkerienes miljøprofil og signalisert at denne informasjonen har betydning for valg av leverandører. Et anerkjent trykkeri i Oslo er svanemerket, og vi forsøker å bruke dette trykkeriet når det er optimalt i forhold til oppdraget. Det meste av informasjonsmateriellet GRIP utvikler er tilgjengelig på Internett. Brukerne kan der finne frem til den mest aktuelle informasjonen, og lese direkte på dataskjermen eller skrive den ut. Etter hvert håper vi at flere og flere vil benytte seg av denne muligheten til å motta informasjon, slik at miljøkostnadene ved produksjon og utsendelse av informasjonsmateriell kan reduseres. Kontordriften GRIP har i 2000 leid lokaler av Statens forurensningstilsyn (SFT) og var derfor inkludert i de ordningene for avfallssortering og gjenvinning denne etaten har innført. Denne ordningen omfatter resirkulering av alt papir, samt sortering av fargepulverkassetter til skrivere, glass og batterier. Kantinen unngår bruk av engangsartikler. Alt kontormateriell som kjøpes inn av SFT eller GRIP er svanemerket. Vi fokuserer på energisparing ved å lage rutiner slik at ansatte benytter de tiltak som er tilgjengelig for å begrense energibruken. GRIP har som mål å gjennomføre en så miljøeffektiv kontordrift som overhodet mulig. ii løpet av 2001 flytter vi til våre egne lokaler, og vil da være mer i stand til å styre våre egne innkjøp, og å måle vår effekt på miljøet. Driften ellers medfører ikke risiko for utslipp.

8 Økonomisk status og fremtidsperspektiver GRIPs utfordring for fremtiden vil bli å øke inntektene. Miljøverndepartmenetet ønsker å trappe ned sin støtte til prosjekter og gå over til å finansiere driften. Prosjektaktivitetene skal i større grad finansiere seg selv. GRIP må derfor satse mye på å synliggjøre sine resultater, for å tiltrekke seg nye finansieringskilder i årene som kommer. Disponeringer og godtgjørelser GRIP har disponert kroner av sine egne inntekter til aktiviteter i Hele årsresultatet på kroner benyttes til å øke annen egenkapital. GRIP har ingen aksjer eller pensjonsforpliktelser. GRIP revideres av Riksrevisjonen som utfører revisjonen vederlagsfritt. Oslo, 15. mars 2001 Markus Sørensen Styreleder sign. Børre Berg Hansen sign. Solfrid Foss sign. Eva Britt Isager Direktør sign. Steinar Storelv Jan M. Vevatne Halvor Wøien Sigve J. Aasebø sign. sign. sign. sign.

9 Resultatregnskap Alle tall i hele kroner Note Kurs og deltakerinntekter Tilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekt Lønnskostnad Avskrivninger Annen driftskostnad Prosjektkostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Annen rente inntekt Annen rentekostnad Sum finansposter Ordinært resultat Årsresultat Overføringer: Til annen egenkapital Sum overføringer Balanse Alle tall i hele kroner Note Driftsløsøre, inventar ol Sum anleggsmidler Kundefordringer Andre fordringer Fordring Naturlig Vis as Fordring Miljøverndep./andre

10 Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter ol Sum omløpsmidler Sum eiendeler Selskapskapital Annen egenkapital Sum egenkapital Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Gjeld avtalepartnere Annen kortsiktig gjeld Mottatte inntekter ikke inntektsført Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Markus Sørensen Styreleder sign. Børre Berg Hansen sign. Solfrid Foss sign. Eva Britt Isager Direktør sign. Steinar Storelv Halvor Wøien Jan M. Vevatne Sigve Aasebø sign. sign. sign. sign. Noter 1. Prinsipper for regnskapsføring

11 Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Kostnadene er ført opp når de er oppnådd, og inntektene er ført når kostadene de skal finansiere er oppstått. GRIP har avtaler med eksterne prosjekter som kan gå utover ett år, disse er ført opp i balansen som gjeld avtalepartnere og som andre fordringer. 2. Inntekter Totale inntekter (kroner) fremkommer slik: Tilsagn fra Miljøverndepartementet (MD) Prosjekttilsagn fra MD Tilsagn fra andre Egne inntekter Totalt Tilsagn fra Miljøverndepartementet Posten består av tilsagn fra Miljøverndepartementets (MD) hovedtilsagn i 99 og 2000, som er benyttet til å dekke kostnader i GRIP mottok i 2000 et tilsagn på 16 mill, og hele beløpet er overført til GRIP i løpet av ,1 mill av MDs hovedtilsagn for 2000 er benyttet til å finansiere drift og prosjekter i I tillegg er 1,1 mill av MDs tilsagn fra 1999 benyttet i GRIP overfører kr av MDs tilsagn fra 2000 til GRIP har mottatt kr i forskudd på MDs tilsagn for Disse står som en gjeld fra GRIP til MD pr Tilskudd fra andre i 2000 GRIP har også mottatt tilsagn fra andre finansieringskilder i 2000 de er inntektsført utfra kostnadene midlene skal dekke: Inntekter fra KRD til ØkoBygg 99/ Inntekter fra KRD til subst.pro Inntekter fra SFT til maling og lakk Inntekter fra SFT til ØkoBygg 99/ Inntekter fra SFT til subst.prod fra Inntekter fra PIL/NHO Inntekter fra NVE 99/ Inntekter fra SND Inntekter fra AAD

12 Totalt Egne opptjente inntekter til økning av GRIPs resultat: Honorarinntekter Inntekter veiledningshefter Kursinntekter Naturlig Vis Kursinntekter Industridesign Deltakerinntekter GRIP forum Deltakerinntekter GRIP reiseliv Deltakerinntekter ØkoBygg div seminar Deltakerinntekter ØkoByggkonferansen Deltakerinntekter Experience Design Diverse deltakerinnt Overføring fra Husbanken Diverse innt. ØkoBygg Diverse innt.reise etc Totalt Lønnskostnader GRIP hadde 20 fast ansatte i 2000, hvorav en gikk ut i permisjon. Vi hadde to ansatte på engasjement i løpet av året, og to på egen kontrakt med stiftelsen. Godtgjørelse som er utbetalt i 2000: Styrehonorarer Direktør Spesifiserte kostnader: Lønnskostnader Påløpte feriepenger Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Refusjon arbeidsreiser Treningsstøtte Yrkesskadeforsikring Totalt

13 4. Anleggsmidler I 2000 investerte GRIP i datautstyr. Utstyret avskrives over tre år. Anskaffelseskost Tilgang gjennom året Av- og nedskrivninger Bokført verdi Resultat GRIPs resultat fremkommer slik: Egne inntekter totalt Finansnetto Totalt disponible frie inntekter Benyttet til dekning av kostnader Resultat Omløpsmidler Andre interimsfordringer Kundefordringer oppdragsgivere Kundefordringer seminardeltakere Kundefordringer Fordring reiseregninger ansatte Forskudd lønn og honorarer Avtaler inngått i 2000 som overføres til Forskuddsbetalte fakturaer Ikke mottatte men fakturerte og benyttede midler Andre fordringer

14 Avtaler inngått i 2000, men overført i 2001 utgjør kr, dette er avtaler som GRIP har inngått i løpet av 2000, men som løper over i Fordringsposten regnes mot en tilsvarende gjeldspost, og utgjør de forpliktelsene GRIP har med seg fra 2000 til I forskuddsbetalte fakturaer på kr ligger i forskuddsbetaling til mediaselskapet De gode hjelperne, som GRIP har en kontrakt med som begynte i 2000, men som løper i Reiselivskonferansen 2001 som ble arrangert i januar 2001 medførte kostnader tilsvarende kr i 2000, som er ført mot forskuddsbetalte fakturaer. I tillegg kommer administrative kostnader som er betalt i 2000, men som gjelder i Ikke mottatte med fakturerte og benyttede midler; kr strå for inntekter som vi har benyttet til dekkning av kostnader, og som vi har fakturert, men som vi ikke har mottatt pr Posten består av kr fra PIL og NHO, og kr fra SND. I tillegg har vi en fordring på renteinntekter fra Folketeaterbygningen på kr Naturlig Vis AS Naturlig Vis AS er et aksjeselskap opprettet av GRIP i Selskapet oppjørte i 1999, og selskapets verdier ble overført GRIP i løpet av Aksjekapitalen ble vurdert lik 0, men renteinntektene på aksjekapitalen er ført som inntekter i GRIP i Disse utgjorde kr Gjeld Ordinær leverandørgjeld utgjør kr pr Tilsagnet for 2001 fra MD som er mottatt pr på kr står som en gjeld til MD i balansen. Mottatte, ikke benyttede midler pr : Gjeld MD Gjeld md int.konf Gjeld MD

15 Ikke benyttede midler MD konsulent Rio Gjeld SFT maling og lakk programmet Gjeld KRD substitusjonsprosjektet Gjeld MD Gjeld NVE ØkoBygg Totalt Dette er midler GRIP mottok i løpet av 2000, men som ikke er benyttet til å dekke kostnader i Midlene overføres til 2001, og vil bli benyttet til dekkning av kostnader i En av årsakene til at midler overføres fra 2000 til 2001 er at de er øremerket områder som har inngått kontrakter som løper i 2000 og Avtaler inngått av GRIP i 2000 som overføres til Krav fra avtalepartnere Totalt Hovedpostene under gjeld er avtalepartnere er avtaler GRIP har inngått i 2000 som løper over i Denne posten er på kr og motsvares av en tilsvarende fordringspost i balansen. GRIP har mottatt fakturaer fra prosjekter eller avtalepartnere som ikke er utbetalt pr tilsvarende kr Kort om GRIPs hovedsatsingsområder Finans Finanssektoren er en viktig premissgiver for næringslivet, og kan derfor bidra til at næringslivet utvikler seg i en mer bærekraftig retning. Den enkelte finansinstitusjon kan legge vekt på miljøforhold ved kredittvurderinger, investeringer og forsikringer. Dette gjøres til en viss utstrekning i dag, med den begrunnelse at risiko reduseres og avkastning sikres. Etter som næringslivets rammebetingelser endres, blir det stadig

16 viktigere for finansinstitusjoners egen lønnsomhet at miljø integreres i kjernevirksomheten. Finansinstitusjonenenes interesse for miljøspørsmål - både kundenes og egne forhold - tiltar i styrke. Sektorens forventninger til seg selv og fra andre tyder på at aktivitetsnivået vil øke betydelig i årene fremover. GRIP arbeider med å motivere finansforetak, utvikle metoder og verktøy samt hjelpe til med gjennomføring. Hovedaktiviteter i 2000 Miljøinformasjon om bransjer og foretak er nødvendig for at finanssektoren skal kunne vurdere kundenes økonomiske potensial og risiko. GRIP har arbeidet med å bedre denne informasjonen gjennom ulike tiltak: Bransjestudier. GRIP har utarbeidet 13 bransjestudier (i samarbeid med Handelshøyskolen BI), med fokus på miljøeffektivitet (utslipp av drivhusgasser og ozonreduserende gasser og lønnsomhet på 1990-tallet). Prisen for beste miljørapportering. En måte å motivere til bedre foretaksrapportering er gjennom "Prisen for beste miljørapportering" (i samarbeid med Den norske Revisorforening, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund, Norske Finansanalytikeres Forening, Norske Siviløkonomers Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon). I år 2000 gikk miljørapporteringsprisen til Telenor. Vinner av prisen for beste miljørapport fra et produksjonssted ble Tyri. Miljøinformasjon på nettet. Deltatt i referansegruppen for SFTs bedriftsspesifikke miljøinformasjon på internett. Veileder om miljøledelse. GRIP har bistått SND med gjennomføring av deres miljøhandlingsplan. Først og fremst gjennom utvikling av en veileder Miljøledelse for små og mellomstore virksomheter hvor målgruppen er SNDs kundebedrifter, og gjennom bistand til planlegging og gjennomføringen av tiltak i forhold til intern drift. Andre tiltak i 2000 GRIP har arbeidet for at regnskapslovens krav til miljøinformasjon i årsberetningen konkretiseres og gjøres kjent.

17 Seminar om miljørapportering og nye lovkrav på GRIP forum Noen planer for 2001 Motivere sektoren til å integrere miljøforhold i vurderinger rundt kjernevirksomheten. Arbeide for at offentlig informasjon om foretak tas i bruk av finanssektoren. Hjelpe finansinstitusjoner i å utvikle bransjerelaterte miljørisikokriterier. Ressursbruk (hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats (anslag) Medarbeidere Rådgiverne Sigve J. Aasebø og Live Rud Innkjøp Vår markedsøkonomi er basert på kjøp og salg. Profesjonelle innkjøpere er derfor viktige i virksomhetens miljøarbeid. GRIPs innkjøpsarbeid skal hjelpe profesjonelle innkjøpere med å integrere miljøhensyn i sitt daglige arbeide. Verdiskapningen skal maksimeres og miljøbelastningen av varer og

18 tjenester skal minimeres. Siden miljøbelastning i stor grad kan knyttes til kroner og øre, og ikke minst oppbygging av egen profil og goodwill i forhold til kunder og allmennhet, er det en god kobling mellom miljøeffektive innkjøp og sunn bedriftsøkonomi. For GRIP går miljøeffektive innkjøp og effektive innkjøp hånd i hånd. Virksomheter som er gode på innkjøp tar samtidig mange beslutninger som er positive for miljøet. GRIPs materiell bygger derfor systematisk på prinsippene for effektive innkjøp. I korthet skal en god behovsanalyse følges opp med en prosess mot leverandørmarkedet som sikrer de beste leverandørene og gode produkter/løsninger. Hovedaktiviteter i 2000 Internett. For GRIPs innkjøpssatsing har år 2000 vært preget av de små steg. Lavt budsjett setter effektiv stopper for store trykkeprosjekter og masseutsendelser. Internett blir derfor i stor grad brukt i kommunikasjonen med brukerne. GRIPs nye nettside som ble lansert høsten 2000 inneholder også oppdaterte innkjøpssider. Arbeidet med nettsidene har tatt mye tid, og forhåpentligvis er de ulike verktøyene og hjelpemidlene presentert på en oversiktlig måte. Nettverk for miljøeffektive innkjøp har nå 400 deltakere. Dette er en e-post-liste som benyttes til å informere om nytt innen miljøeffektive innkjøp. Her er det plass til flere deltakere. Innkjøpspolicy. Innføring av miljøeffektive innkjøp er et strategisk valg. En ny versjon av forslag til innkjøpspolicy er lansert. Den er strammet opp i forhold til tidligere versjon, og inkluderer nå også etisk handel som i en innkjøpssammenheng kan sees på som den 3. stolpen i bærekraftsbegrepet (de to andre er økonomi og miljø). Behovsverifikasjon. En forutsetning for å gjøre (miljø)effektive kjøp er at det er gjennomført en god prosess med hensyn til hvilke behov som søkes dekket. Som en hjelp i dette arbeidet er det utarbeidet en prosedyre for behovsverifikasjon. Verktøyet er utarbeidet av GRIP i samarbeid med innkjøpsgruppa i Grønn Stat-prosjektet. Ordbok. Innkjøp er et relativt umodent fagfelt. Det medfører at terminologien ikke er på plass. Som et bidrag i debatten og som hjelp, har GRIP utarbeidet en ordbok på

19 innkjøpsområdet. Ordboka er også et resultat av samarbeidet med innkjøpsgruppa i Grønn Stat-prosjektet. Innkjøpstips for banktjenester. Kun ett nytt innkjøpstips ble ferdigstilt i år Det gjelder kjøp av banktjenester. Til hjelp i arbeidet med innkjøpstipset ble Deloitte & Touche i København engasjert. Kurs. Det er inngått en samarbeidsavtale med NIMA Utdanning AS på kurssiden. Intensjonen med avtalen er å få implementer miljøbudskapet i de generelle kursene som NIMA tilbyr. Dette arbeidet har så vidt startet opp i år 2000, og det er gjennomført 3 bedriftsinterne kurs med god tilbakemelding. Andre tiltak i 2000 Flere innkjøpstips har vært i under utarbeidelse: Kjemiske produkter, Tekstiler, Skiltløsninger og Medisinsk forbruksmateriell. Ca. 20 foredrag ble holdt på temaet innkjøp og miljø i ulike sammenhenger. 5 egne artikler ble publisert og 7 artikler som var inspirert av GRIP ble publisert. ble oppdatert og vedlikeholdt. GRIP deltok som sekretær i Nordisk Ministerråds nettverksgruppe for grønne innkjøp. GRIP deltok som rådgivere i Grønn Stats innkjøpsgruppe GRIP deltok i NIMAs fagråd Noen planer for 2001 Utfordringene fremover er Spredning av allerede eksisterende informasjonsmateriell og utvikling av nye innkjøpstips/innkjøpsverktøy. En videre utvikling av nettsiden Bidra til at NHD får på plass en god veileder på temaet offentlige anskaffelser og miljø i forhold til regelverket Bidra til at spredningsprosjektet som er under oppstart i Vestfold blir vellykket

20 Ressursbruk (hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats (anslag) Medarbeidere Rådgiverne Øystein Sætrang og Linda Rønneberg. Helse- og miljøfarlige kjemikalier Vår velstand er bygget på betydelig bruk av kjemikalier. Det har etter 2. verdenskrig vært en enorm økning i produksjon og bruk av kjemikalier med hensyn til antall kjemikalier av kommersiell interesse og deres produksjonsvolum. Et moderne samfunn kan ikke fungere uten utstrakt bruk av kjemikalier, men det er mulig å redusere brukeren av kjemikalier som har negative effekter på helse og/eller miljø. Med stor innsats gjennom flere tiår er de viktigste forurensende utslipp fra industrien i vår del av verden brakt ned på et akseptabelt nivå. Dagens og fremtidens hovedutfordring ligger i punktutslipp fra bruk og utrangering av de uendelige mange produktene vi bruker. Hver for seg er kanskje produktene lite farlige, men i sum kan de utgjøre et betydelig problem. GRIPs arbeid med helse- og miljøfarlige kjemikalier er sterkt fokusert på å forbedre og forenkle tilgangen til relevant kjemikalie informasjon. Dette for at produsenter, leverandører, innkjøpere, brukere og andre relevante aktører på best mulig grunnlag kan velge produkter som inneholder minst mulig skadelige kjemikalier.

21 Hovedaktiviteter 2000 Produktinformasjonsbank. I samarbeid med Produktregisteret og Giftinformasjonssentralen har GRIP utarbeidet utkast til spesifikasjon for Produktinformasjonsbanken (PIB). Vi har også vært en aktiv medspiller for PricewaterhouseCooper (PwC) i deres prosjekt for Miljøverndepartementet om en kjemikalieinformasjonstjeneste. GRIP har fått ansvar for at det i løpet av 2001 utvikles en pilotversjon av PIB (PIB 0) som dekker de mest sentrale delene av PwCs utredning. PIB vil være et viktig element for å bedre tilgangen på informasjon om bl.a kjemikalier, regelverk og aktører for vanlige forbrukere så vel som profesjonelle brukere. Fullt utbygd med informasjonstjenester fra ulike aktører, debattforum, elektronisk deklarering, årsoppdatering og innmelding til henholdsvis Produktregisteret og Giftinformasjonssentralen, er intensjonen at PIB skal være en sentral portal på Internett for de som søker kjemikalierelatert informasjon. Etter hvert ønsker vi å legge inn informasjon, primært i form av miljøvaredeklarasjoner, om faste, bearbeidede artikler. PIB vil bidra til betydelig forenkling og effektivisering hos både private og offentlige aktører. Elektronisk standardformat for kjemikalieinformasjon. Et viktig element for å få bedre tilgjengelighet av kjemikalieinformasjon er utvikling av et elektronisk standardformat for utveksling av slik informasjon mellom ulike aktører, uavhengig av om avsender og mottaker benytter samme informasjonssystem. Ved bruk av et elektronisk standardformat skal kjemikalieleverandøren, som er ansvarlig for å utarbeide informasjon om sine farlige kjemikalier i form av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad (HMS-datablad), være trygg på at den informasjonen som sendes ut når helt fram til sluttbruker uten endringer. Som en del av PwCs prosjekt for Miljøverndepartementet, utarbeidet en arbeidsgruppe med deltakelse fra bl.a. myndigheter, Prosessindustriens Landsforening, Produktregisteret, Giftinformasjonssentralen og GRIP et utkast til XML-basert standardformat for overføring av HMS-datablader, produktdeklarasjon til Produktregisteret og innmelding til Giftinformasjonssentralen. Utkastet til standard blir videre bearbeidet av GRIP, som også vil være ansvarlig for fremtidig videreutvikling og vedlikehold av standarden. Substitusjon. Leverandørversjonen av et databasert verktøy for substitusjonsvurdering av kjemikalier er utviklet i en testutgave. Det var dessverre ikke mulig å gjennomføre testing ute i virksomheter i år 2000.Versjonen blir derfor ikke markedsklar før i I arbeidet med utvikling av verktøyet, har det vært aktiv deltakelse fra en referansegruppe bestående av representanter fra næringsliv og myndigheter. Databasen GRIP kjemikalier på GRIPs Internettsider er videreutviklet, utvidet og oppdatert. De kjemikaliene som er oppført på Statens forurensningstilsyns OBS-liste er lagt inn i databasen med relativt inngående beskrivelse. Det er arbeidet med en ytterligere

22 utvidelse av systemet for å få inn opplysninger om materialer som grunnlag for designvurderinger etc. Andre tiltak i 2000 Vårkampanjen for økt bevissthet om alternativer til bruk av plantevernmidler i private hager er gjennomført for fjerde gang, med spredning av brosjyren Frisk og frodig uten gift gjennom hagesentre. Det er også gjennomført seminar for hagesentre som deltar i vårkampanjen med fokus på redusert bruk av plantevernmidler. Veiledningshefte for kartlegging av kjemikalier i ungdomsskolen er sendt til alle landets ungdomsskoler. Bilpleiebrosjyrene, stoffkartotekveilederen med tilhørende lysark og frisørbrosjyren er lagt ut på Internett for økt tilgjengelighet. Det er i samarbeid med Forbrukerrapporten gjennomført tester av bilpolish-produkter og midler for vedlikehold av hudmøbler. GRIP deltar i utvikling av kriterier for positiv miljømerking (Svanemerking) av renholdstjenester. GRIP bidrar med kjemikaliekunnskap i produktpanel for byggevarer, knyttet til Pilestredet Park, som ble opprettet i Eget seminar om produktutvikling med miljøperspektiv på GRIP forum Noen planer for 2001 Designfasen for Produktinformasjonsbanken (PIB) skal gjennomføres, både for pilotversjonen og den mer fullstendige, med deklarasjon og innmelding til Produktregisteret og Giftinformasjonssentralen. Pilotversjonen skal utvikles og testes. Leverandørversjonen av substitusjonsverktøyet skal gjennom pilot-testing og etter hvert markedsføres. Versjonen for profesjonelle sluttbrukere av kjemikalier skal utvikles. Ressursbruk (hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD Tilskudd fra SFT Tilskudd fra KRD 29 Tilskudd fra PIL/NHO 244 Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats (anslag)

23 Medarbeidere Primært rådgiverne Elisabeth Mona, Martin Standley og Ottar Madslien; noe arbeid er også utført av rådgiverne Gry Dahl og Cathrine Spikkerud Miljøtiltak maling og lakk Oktober 1999 fikk GRIP sekretariatsansvaret for programmet som skulle være pilotprosjekt for myndighetenes utprøving av produktorientert miljøstrategi (POMS) i Norge. Målsetningen er å redusere helse- og miljøbelastningene knyttet til livsløpet til maling- og lakkprodukter i Norge. Hovedaktiviteter i 2000 Etablering av programmet. Målsetningen er konkretisert i prosessen: 1. Identifisere miljøproblemene. 2. Utarbeide problemløsninger. 3. Motivere aktørene. 4. Gjennomføre løsninger. Det første året er brukt til etablering av styre og organisering av fem bransjegrupper tilpasset bruksområdene for maling og lakk, og til problemavklaringer. Styret har hatt 6 møter i år De fem bransjegruppene har siden oppstartsseminaret avholdt 2-4 møter hver. Gruppene har konsentrert seg om å bli enige om noen helse- og miljøutfordringer som de ønsker å prioritere for innsats i første omgang. For alle grupper er løsemiddelbruk og avfall utpekt som første utfordringer. Spørreundersøkelser. For tre av gruppene (Bygningsmaling, Trebearbeidende industri og Metallbearbeidende industri) resulterte denne gjennomgangen i en undersøkelse i ulike målgrupper for å avdekke holdninger og handlingsmønstre knyttet til avfallsbehandling og valg av malinger til de respektive bruksområdene. Bruk av løsemiddelholdige versus vanntynnbare malinger ble særlig vektlagt. Hensikten med undersøkelsen var å fremskaffe nødvendig informasjon for videre tiltak. Prosjektet ble utført av Feedback Research & Consulting, og ble avsluttet desember For gruppen Billakk var det tilsvarende spørsmål som var til hinder for valg av effektive tiltak for å redusere miljøbelastningene. Også denne gruppen ønsket å se nærmere på mulighetene for prosjekter knyttet til overgang til vanntynnbare lakker til reparasjonslakkering, samt

24 avfallsbehandling. Omstillingsvillighet er også en viktig faktor å vurdere når gruppen skal finne de rette knappene å trykke på. Det ble derfor igangsatt en spørreundersøkelse utført av Alpha Consult. Prosjektet avsluttes mars Prosjekt om korrosjonsmaling. Gruppe Marine- & Protective Coatings omfatter korrosjonsbeskyttende overflatebehandling av offshoreinstallasjoner og skip, samt begroingshindrende malinger til marin bruk. Gruppen har i 2000 arbeidet mye med et prosjektforslag, som tar sikte på å fremskaffe dokumentasjon av helse- og miljøegenskapene til de nye VOC-reduserte korrosjonsbehandlingene, samt teknisk test av holdbarhet, med tanke på å lage en handlingsplan og opplæringsprogram for å redusere helse- og miljøbelastningene. Høsten 2000 ble det primært arbeidet med å skaffe deltakere og finansiering til prosjektet. Andre aktiviteter i 2000 Foredrag på Norges Bilbransjeforbunds Skade- og Lakktreff, for Bergen Korrosjonsforening og på Overflatedagene Noen planer for 2001 Prosjekt for å vurdere komponenter i maling gjennom livsløpet. Prosjekter knyttet til bransjeomstillinger og informasjon om løsemidler og avfall, basert på resultater fra spørreundersøkelsene. (Gruppene Bygningsmaling, Billakk, Trebearbeidende industri og Metallindustri). Gjennomføre korrosjonsmalingsprosjektet og utarbeide handlingsplan og opplæringsmateriell. Prosjekt om oppsamling av malingavfall fra verft. Evaluere strategi og erfaringer. Ressursbruk (hele tusen kroner) Programmet startet i 2000, derfor ingen tall fra Sum inntekter Tilskudd fra MD 700 Tilskudd fra SFT 627 Andre inntekter 50 Kostnader Bedriftenes egeninnsats (anslag) 1 359

25 Medarbeidere Sekretariatsleder Cathrine S. Spikkerud, rådgiver i GRIP Offentlig virksomhet Offentlig virksomhet er en stor verdiskaper i samfunnet og har på lik linje med private virksomheter store utfordringer med hensyn til å redusere sin påvirkning på det ytre miljøet. I egenskap av innkjøper og oppdragsgiver har det offentlige en stor påvirkningsmulighet på næringslivet bl.a. gjennom å stille miljøkrav til produkter som kjøpes inn. I lokalsamfunnet har offentlige og private virksomheter mulighet til å samarbeide om miljøeffektive løsninger som både gagner den enkelte virksomhet og lokalsamfunnet som helhet. Det handler om å opprette en felles forståelse for hvor utfordringene ligger, for så å se nærmere på hvordan offentlige og private virksomheter kan komme sammen om tiltak som møter disse utfordringene. Hovedaktiviteter i 2000 Naturlig Vis - kurset skal bygge opp og utvikle generell miljøkunnskap. I år 2000 ble det foretatt en omfattende revisjon og fornyelse av struktur, innhold og kursmateriell. Det ble også jobbet med en nettversjon av kurset. Disse endringene og nyvinningene åpner for flere muligheter og tilpasning av kurset til ulike virksomheter og bransjer, og gjør dermed kurset mer fleksibelt. Grønn Stat er et prosjekt for mer miljøeffektiv drift av ti statlige etater. GRIP har her bistått prosjektledelsen, blant annet i utviklingen av handlingsplaner i de ti pilotetatene, og igangsatt arbeidet med å utvikle en veiledning for nye etater som skal starte miljøprosjekter. Rapport om næringsliv og miljøvern. Etter oppdrag fra Miljøverndepartementet utarbeidet GRIP i samarbeid med Handelshøyskolen BI rapporten Næringsliv og miljøvern hva ble oppnådd på 1990-tallet og hvor går veien videre

26 Synergi 21. Miljøverndepartementet og Kommunenes sentralforbund i samarbeid med en rekke andre organisasjoner vil i oktober 2001arrangere konferansen Synergi 21. GRIP er en av hovedsamarbeidspartnerne og ledet i år 2000 en arbeidsgruppe med deltakere fra NHO, LO, BBU og Miljøfyrtårnkontoret, hvor formålet var å komme opp med forslag til innhold og innretning på konferansen. Andre tiltak i år 2000 Lisensavtale med Mikom as i Bergen for kurset Naturlig Vis Gjennomført Naturlig Vis - kurs for Jernbaneverket, Oslo kommune og SND Bistand til Miljøfyrtårnskontoret i utviklingen av konsulent- og sertifisørkurs Noen planer for 2001 Nettversjonen av Naturlig Vis skal lanseres og spres til private og offentlige virksomheter. Det skal lages en bransjetilpasning av kurset til varehandelen, og det skal etableres et Nyhetsbrev som skal distribueres til alle deltakere på naturlig Vis instruktørkurs. GRIP forum skal i 2001 inngå som en del av Synergi 21 og GRIP vil ha ansvaret for planleggig og gjennomføring av del parallellsesjoner og delta i programkomiteen som bl.a. arbeider med plenumsdelene og at konferansen fremstår med en god helhet. GRIP har også planer om å utvikle en Miljøledelsespakke som tilbys offentlige og private virksomheter hvor man sammenstiller og i noen tilfeller forenkler, allerede eksisterende verktøy, og vurderer å utvikle nye produkter ved behov. Ressursbruk (hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD Tilskudd fra SND 238 Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats (anslag) Lisensinnehaver av Naturlig Vis -kurs har avholdt 7 kurs med totalt 130 deltakere

27 Medarbeidere Rådgiverne Live Rud og Anne Katrine Sjøholt Reiseliv GRIPs arbeid med reiselivsnæringen er en del av en internasjonal miljøsatsing som ble startet av FN i Rio de Janeiro for snart 10 år siden. Målet er å motivere reiselivet over hele kloden til å drive sine virksomheter på en måte som tar vare på natur, kultur og lokalsamfunn. Listen over sårbare destinasjoner verden over blir lengre og lengre, samtidig som flyreisene blir billigere og billigere. Hvert år foretar vi nesten en milliard flyreiser over landegrenser. GRIP har i år 2000 igangsatt ett nytt satsingsområde der vi skal jobbe med turoperatører og den påvirkning de påfører natur, kultur og lokalsamfunn på godt og ondt. Her er fokus på samfunnsansvar også viktig. Reiselivsnæringen i Norge består av flere tusen bedrifter og disse har innvirkning både på miljøet og lokalsamfunnene som er vertskap. At miljøtiltak i reiselivbransjen resulterer i reduserte kostnader og økt lønnsomhet viser GRIPs pilotprosjekter og erfaringene fra reiselivsbedrifter som satser på en sterk miljøprofil. Hovedaktiviteter i 2000 Overnatting og servering. GRIP har nå utviklet et komplett sett med veiledningshefter for overnattings- og serveringsbedrifter. Vår hovedinnsats fremover blir derfor å motivere næringen til å GRIPe de mulighetene som ligger i dette materialet til å redusere kostnader og bedre miljøsituasjonen. Siste veiledningshefte i denne serien er: Miljøledelse for hotell, veien til ISO14001 og EMAS. Selv om heftet ble utarbeidet spesielt for hotellnæringen har vi fått meget positive tilbakemeldinger fra både sertifiseringsorgan og en rekke ulike bedrifter. Heftet har altså vist seg å være nyttig i bruk for langt flere enn hotellnæringen. GRIPs hotell-pakke består av GRIP hotell, GRIP 259 tips for en bedre miljøprofil, Rengjøringstips, Enkel miljøregistrering og GRIP miljøledelse hotell. Campingnæring har fått sitt eget miljøverktøy dette året. GRIP camping og hytter er utarbeidet i samarbeid med Nordnes Camp og bygdesenter, Sørlandet Feriesenter og Egenes

28 Camping. Campingheftet var eget tema under RBLs Campingseminar og spres aktivt av RBLs campingavdeling. Reisemålsutvikling er GRIPs paraplysatsing for norsk reiseliv. Veiledningsheftet GRIP reisemål gikk i trykken ved utgangen av år Det omfatter hele reisemålet med alle de bedrifter og aktører som reisemålet omfatter. Målet er at det enkelte reisemål skal finne sin egen identitet og bygge opp et reisemål med en klar profil, lavere kostnader for bedriftene, høyere kvalitet på hele reisemålet og mer fornøyde gjester. Dette heftet bør bli et viktig verktøy i arbeidet med å etablere den nye Norges-profilen i norsk reiseliv. Ønsket er at erfaringene fra GRIPs pilotprosjekter skal motivere andre reisemål til å jobbe for et bedre sted å bo og et bedre sted å besøke (sitat fra GRIPs pilotprosjekt Ulvik). GRIPs pilotprosjekt på Rauland er allerede spredt til nabokommunene med nye reisemålsprosjekter på Rjukan og i Tinn og Hol kommune (Geilo-prosjektet) og Landsdelsutvalget for Nord Norge (Lofotprosjektet) jobber også videre med spredning til nye reisemål i regionene. Eksempelsamlingen vokser stadig. I alt 18 reiselivsbedrifter har nå sendt inn sitt bidrag til GRIPs eksempelsamling. Oppstartseminar i samarbeid med RBL: I samarbeid med RBL og Reiselivets Miljøforum er det utviklet et oppstartsseminar for reiselivsbedrifter som skal i gang med miljøarbeid. Seminaret skal gjennomføres flere steder i landet i Høyskolene er alltid en viktig målgruppe for GRIPs arbeid, og i år 2000 har vi hatt undervisning på BI - NMH, Norsk Riselivshøyskole og på MI Reiseliv. Våre veiledningshefter er pensum på stadig flere av høyskolene. Økning i antall miljøprosjekter blant reisleivsstudentene er også en positiv utvikling. I Lofoten jobber Lofoten Reiselivsskole i samarbeid med Høyskolen i Harstad med å få i gang et høyskolekurs i bærekraftig reisemålsutvikling og stedsutvikling. Prosjektet startet som et av delprosjektene i GRIPs pilotprosjekt i Lofoten. Konferanser. GRIP reiseliv 2000 ble arrangert i samarbeid med Reiselivsbedriftenes Landsforening og Norges Varemesse i januar. Konferansen trakk 130 mennesker til miljøseminar midt under den travle reiselivsmessa. Skottevik Camping var først ute med Miljøfyrtårnsertifiseringen og diplomet ble utdelt under GRIP konferansen. Tema var to-delt: 1) Bedre kvalitet, reduserte kostnader, økt konkurranseevne ser reiselivet mulighetene? 2 )Forbruk av annen manns land reiseliv ; et verktøy for internasjonal bærekraftig utvikling eller kapitalutbytting? Er turoperatører, reisebyrå og bistandsorganisasjoner sitt (miljø)ansvar bevisst?

29 I samarbeid med KS Telemark var GRIP reiseliv med og arrangere miljøkonferanse med 150 deltaker over 2 dager på Rjukan. Tema var reiseliv, kultur og miljø. Internasjonalt. Seminaret om internasjonal turisme under Reiselivsmessa, januar 2000, ble starten på et unikt samarbeidsprosjekt mellom GRIP, WWF, Idegruppa Nord Sør, Nordic World Heritage Office og turoperatørene Star Tour Tema og Worldwide Adventures, der målet er å endre internasjonal turisme for en langsiktig, positiv effekt både for næringa, turoperatører, lokalsamfunn og fremtidens turist. Prosjektgruppen søker nå NORAD om deltakelse i realiseringen av 2 pilotprosjektene på reisemål i Tredje verden. Det unike ved disse prosjektene er at initiativet kommer fra turoperatørene og har næringen som drivkraft i prosjektene. TV-satsning. I samarbeid med Produksjonsselskapet Visions og Arild Molstad satte GRIP i gang en større TV-satsing: The trail to paradise: The Two Faces of Tourism som skal fokusere på konsekvensene av turisme på natur, kultur og lokalsamfunn og de gode løsningene. Ved utgangen av år 2000 var avtale i havn med BBC World om visning av TVserien i 180 land. Prosjektet skal jobbe videre med finansiering og realisering i Målet er visning i forbindelse med Rio +10, oppfølgingen av FNs stor miljøkonferanse i WWF Arctic Tourism Programme: GRIP satt i år 2000 i juryen for WWF miljøpris The Arctic Award for Linking Tourism and Conservation. Arctic Treks fra Alaska/USA ble årets vinner, men norske Janns Adventure fra Lofoten var også blant de 3 andre follow-ups. GRIP deltok også på WWF s workshop for bærekraftig reiseliv i Arktis. Eurotourism. GRIP Reiseliv er av Forskningsrådet bedt om å være Norges kontaktpunkt for reiseliv og miljø i det Europeiske nettverket EUREKAS nye satsing, Eurotourism. Formålet her er å skape møteplasser på tvers av landegrensene i Europa og få satt i gang samarbeidsprosjekt om bærekraftig reiselivsutvikling. Eurotourism arrangerte sin første møteplass i Bilbao i Spania i desember. Noen planer for 2001 Spre oppskrifter og metoder og engasjere næringen til å sette i gang med miljøarbeid innenfor GRIPs eksisterende satsningsområder (hotell, camping og reisemål). Få i gang 6 reisemålsprosjekter i samarbeid med Landsdelsutvalget for Nord Norge og Trønderlag.

30 Profilere Miljøfyrtårnsertifikatet, Svanen og ISO og EMAS overfor reiselivsnæringen. Samarbeid med reiselivsutdanningsinstitusjonene Samle gode eksempler fra næringen. Jobbe videre med og utvikle veiledningsmateriell innenfor våre nye satsingsområder: Turoperatører, Kurs/konferanser, Skisenter, Golfbaner og Opplevelsesanlegg. Gjennomføre oppstartseminarer i samarbeid med RBL Ny utgave av veiledningsheftet GRIP hotell. Utvikle database for Grønne hoteller. Videreutvikle GRIPs kompetansedatabase for reiseliv og miljø Ressursbruk (i hele tusen kroner) Sum inntekter Tilskudd fra MD Overført fra Andre inntekter Kostnader Bedriftenes egeninnsats (anslag) Medarbeidere Rådgiverne Lone Lamark, Hanne Bjørseth, Astrid Solgaard og Lars Sunnanå Varehandel Varehandelen er Norges største næring målt etter omsetning. Den står for rundt 11 % av samlet verdiskapingen og 13,5% av sysselsetningen i Norge. GRIPs engasjement innen området tar utgangspunkt i erkjennelsen av at aktørenes atferd i sisteleddet blir stadig viktigere å påvirke for å oppnå mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Varehandelen har stor makt til å påvirke begge veier

31 i verdikjeden - både oppover i leverandør- og produsentkjedene og nedover mot innkjøpere og forbrukere. Hovedaktiviteter i 2000 GRIP arbeider med varehandelens utfordringer på områder som transport og logistikk, emballasje og avfallshåndtering, kjøling og energieffektivisering, miljøeffektive produkter og miljømerkeordninger. Varehandelens leverandører. Samarbeid med varehandelens leverandører og utvikling av disse er en viktig miljøutfordring, hvor GRIP bidrar aktivt. I løpet av 2000 ble det foretatt en kartlegging av miljøstatus blant COOPs norske og utenlandske leverandører av dagligvarer. Kjøpesentre. En stadig større del av handelen i Norge er flyttet fra spredt lokaliserte forretninger til kjøpesentre, som nå tar hånd om cirka 25 prosent av detaljhandelsomsetningen. GRIP kartla miljøstatus for kjøpesentre i Norge (pr 1999) og har igangsatt et pilotprosjekt med 5 kjøpesentre i Trondheim der målet er å utvikle en metode for "miljøeffektive kjøpesentre". Seminarer. Informasjon og kompetanseheving er viktige elementer i GRIPs arbeid. I løpet av 2000 ble det derfor gjennomført i alt 11 regionale kjøpesenterseminarer i nært samarbeid med Plastretur as. GRIPs miljøpris. GRIP fikk i 1999 sekretariatsrollen for GRIPs miljøpris for kjøpesentre. Prisen ble for første gang delt ut i forbindelse med Kjøpesenterkonferansen i Ålesund i oktober Vinneren ble Ski Storsenter. Juryens begrunnelse for å gi prisen til Ski Storsenter er blant annet at senteret har: En offensiv og synlig miljøsatsning overfor publikum og leietagere Gode driftsrutiner som ivaretar miljøhensyn En meget god og miljøriktig avfallshåndtering God energistyring Tilrettelegging for kollektivtransport Samarbeid om miljøtiltak med aktører i nærmiljøet Miljøprisen skal være med på å synliggjøre og fremheve aktiv innsats for et bedre miljø.

32 Butikkleddet i varehandelen har behov for hevet kompetanse for å bli bedre på miljøarbeid. Derfor etablerte GRIP, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge et pilotprosjekt med oppstart i 2001, for å utvikle en metode for heving av miljøkompetansen og arbeidet med miljø i butikkleddet i norsk varehandel. Servicenæringen blir en alt viktigere og større aktør innen norsk detaljhandelsomsetning. Det ble i løpet av året tatt initiativ til et pilotprosjekt med Statoil Detaljhandel, som ser på mulighetene for økt miljøeffektivitet på bensinstasjoner. Andre aktiviteter i 2000 Etablert internettsider for GRIPs varehandelprogram på Videreført prosjektet "integrert produksjon" sammen med COOP. Ansvarlig for eget seminar om varehandel og miljø på GRIP forum Vært i dialog med flere aktører vedrørende miljø, varehandel og Internett. Noen planer for 2001 Igangsette arbeid mot sentrums- og handelsstandsforeninger Gjennomføre en kartlegging av miljøstatus blant kjøpesentre for 2000 Dele ut GRIPs miljøpris for kjøpesentre 2000 på Kjøpesenterkonferansen 2001 Videreføre eksisterende og initiere nye pilotprosjekter mot kjøpesentre Gjennomføre regionale by-/kjøpesenterseminarer i samarbeid med Plastretur as Utvikle veilednings- og kursmateriell for kjøpesentre Utvikle veilednings- og kursmateriell for butikkleddet i norsk varehandel (fokus på detaljistkjeder), samt gjennomføre pilotprosjekter i tilknytning til dette. Gjennomføre pilotprosjekt rettet mot servicehandelen Gjennomføre en kartlegging av miljøstatus for 2000 blant leverandører til norsk dagligvarehandel og faghandel i samarbeid med COOP Medlemskap i Initiativ for Etisk Handel Utarbeide en strategi og et underlag for et bransjeprogram for en bredere satsning på miljø langs hele verdikjeden i norsk varehandel. Programmet vil utvikles i samarbeid med sentrale aktører. Ressursbruk (i hele tusen kroner)