Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Fagplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetisk fag gjeldende for studieåret år 3.år Fagvalg og fordypningsfag 2 x 30 sp eller 60 sp: Kunst & håndverk 3, Kunst og håndverk 4, Musikk i skole 2, Musikk i skole 3, Kroppsøving ungdomstrinnet, Drama 2, Norskdidaktikk 5-10 trinn (tilbudet kan variere) Fagvalg 2 x 30 sp: Ernæring helse og miljø, Kroppsøving barnetrinnet, Drama 1, Dans (må velge ett av de praktiske fagene) 2.år Pedagogikk 15 sp Musikk 15 sp Norsk 30 sp 1. år Pedagogikk 15 sp Musikk 15 sp Kunst & håndverk 30 sp Generell del Praksisplan Rammeplan Pensumliste

2 FAGLÆRERUTDANNING I PRAKTISKE OG ESTETISKE FAG Special Subject Teacher Education in Practical and Aesthetic Subjects 4- årig yrkesutdanning på 240 studiepoeng Fagplanen er bygd på rammeplan fastsatt 3.april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Fagplanen består av generell del og planer for de enkelte fag. Vedtatt i avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø, 18. juni 2003, justert 6. juni 2007 og mai Avdeling for lærerutdanning Innhold: Generell del Emneplan Grunnleggende Kunst og håndverk 1 Emneplan Musikk 1 Emneplan Norsk Emneplan Pedagogikk Emneplan Dans 1 Emneplan Drama 1 Emneplan Drama 2 Emneplan Ernæring Emneplan Kroppsøving barnetrinnet Emneplan Kroppsøving ungdomstrinnet Emneplan Musikk i skole 2 Emneplan Musikk i skole 3 Emneplan Norskdidaktikk trinn 2

3 GENERELL DEL AV FAGPLANEN 2. Mål for studieprogrammet Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (PELU) er en lærerutdanning med vekt på praktiske og estetiske fag. Den kvalifiserer for arbeid i grunnskolen i de fagene som inngår i studiet, i tillegg til pedagogisk arbeid med kunst og kultur i kulturskole og andre læringsarenaer. Utdanninga er først og fremst en profesjonsutdanning som skal gi rom både for individuell utvikling og utvikling av sosial kompetanse og samarbeidsevner. Det legges stor vekt på arbeidsformer som tema- og prosjektarbeid og allsidig dokumentasjon av studentenes faglige, utøvende og pedagogiske ferdigheter. Studiet skal være nytenkende, utviklingsorientert og helhetlig i forhold til fag, didaktikk, pedagogikk og praksis. Studentenes medvirkning i utviklinga av studiet er derfor viktig. Det forventes at det rike kulturlivet i Tromsø vil gi viktige faglige impulser i studiet. Undervisningen skal være forskningsbasert. Utdanningen tar sikte på at studentene skal utvikle kunnskap og ferdigheter innen fem kompetanseområder: - faglig kompetanse - didaktisk kompetanse - sosial kompetanse - endrings- og utviklingskompetanse - yrkesetisk kompetanse Dette innebærer at faglærerutdanninga skal legge til rette for at studentene tilegner seg fagkunnskap som grunnlag for personlig vekst, samtidig som denne kunnskapen skal danne et solid fundament i utviklingen av yrkeskompetansen. De fem kompetanseområdene skal komme til uttrykk i emneplanene for fagene i utdanningen, i årsplaner, i undervisningsformer og arbeidsmåter og i praksis. Målgruppe, opptakskrav og rangeringsregler Målgruppa er studenter som vil bli lærere og arbeide med barn og som vil arbeide spesielt med praktiske og/eller estetiske fag. Utdannelsen gir også grunnlag for annet faglig og kulturelt arbeid for barn, unge og voksne innenfor f. eks. musikk- og kulturskole. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Realkompetanse kan være relevant utdanning som skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanninga, som f.eks. kunstutdanning og musikk, eller opplæring i kulturskole o.l. Relevant praksis for realkompetansesøkere til faglærerutdanningen er arbeid fra skole (assistent/lærervikar), barnevernsinstitusjon, skolefritidsordning, barnehage (assistent). Arbeid med praktiske og estetiske fag i fritidsklubb, kulturskole e.l. eller som utøvende. Realkompetansesøkere må ha Norsk videregående kurs 1 og Engelsk grunnkurs. Se for øvrig generelle realkompetanseregler jfr. Reglement for opptak ved Hitø. 3

4 Rangeringsregler ved opptak med generell studiekompetanse vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Realkompetansesøkere vil ha individuell vurdering. Det gjøres oppmerksom på at de som har vært fritatt for sidemålsprøving i videregående skole på grunn av dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, ikke vil få slikt fritak i lærerutdanninga. Organisering av studiet Studiet er et heltidsstudium. Det organiseres vanligvis som ukentlig undervisning på Høgskolen i Tromsø. Enkelte tilbud tredje og fjerde år kan ha samlingsbasert undervisning. Studentene vil de to første årene av studiet være tilknyttet en seminargruppe med seminarveileder. Seminarveilederen vil følge opp studentene gjennom individuelle årlige samtaler. 3. Studieprogrammets innhold og oppbygging Faglærerutdanninga (PELU) er et fireårig heltidsstudium sammensatt av veiledet praksisstudium og fagstudium hvor teoretisk og praktisk kunnskapstilegnelse, ferdigheter, refleksjon, øvelser og veiledning inngår i en helhet. Studiet har en obligatorisk fagdel de to første studieårene og en valgfri del de to siste studieårene. Praksisdelen av studiet har et omfang på 20 uker. I faglærerstudiet inngår fag som kan gi innpass i et videre studieløp. Dette innebærer at studiet gir muligheter for videreutdanning eller masterstudium både etter 3. og 4. studieår. Studiemodell (5.år) mulighet for mastergradpåbygning 4 år valg 2x30 sp eller 60 sp i fag som inngår i utdanninga 3 år valg ernæring, helse og miljø kroppsøving drama dans 2 fag à 30 sp 2 år musikk pedagogikk 15 sp 15 sp norsk 30 sp 1 år musikk pedagogikk 15 sp 15 sp kunst og håndverk 30 sp (Den vertikale inndelingen i modellen er ikke tenkt som semesterinndeling) De fire obligatoriske fagene pedagogikk, norsk, musikk og kunst og håndverk på til sammen 120 studiepoeng utgjør første halvdelen av studiet. Tredje året velges det to av de fire fagene dans, drama, ernæring helse og miljø, og kroppsøving. Tema Fjerde året gir mulighet til å fordype 4

5 seg i ett fag (60 sp) eller å velge to fag a 30 sp. Tilbud gis som regel innen de fagene som inngår i utdanningas tre første år, alt etter hva som er mulig å tilby. Under visse forutsetninger kan de 4. året innpasses som en del av et masterstudium. Mastergraden kan da tas innenfor en ramme på 5 år. Studenter som ikke sikter mot mastergrad må velge minst ett praktisk fag (ernæring eller kroppsøving). Praksisopplæring i grunnskolen Praksisopplæringa omfatter 20 uker med praksis primært i grunnskolen, men kan også inkludere kulturskolen og andre kulturinstitusjoner som alternativ praksis 3. året. Praksisen er fordelt over alle fire år med seks uker på hvert av de tre første årstrinn og to uker på det siste. Praksisopplæringa er en integrert del av alle fag som inngår i den obligatoriske delen av utdanninga. Hvert av de tre første årene er praksisopplæringa knyttet til et praksisprosjekt, og praksisen tar utgangspunkt i de fagene studentene undervises i på det aktuelle året. Praksisen legger til rette for erfaring med følgende viktige områder: - Tilpasset opplæring. - Tverrfaglig arbeid. - Det flerkulturelle perspektivet. - Samarbeid med foreldre/foresatte. Det legges til rette for samarbeid mellom studenter, faglærere og øvingslærere i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i Plan for praksis. 4. Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Utdanningens praktisk-estetiske profil krever varierte arbeidsformer og en stor grad av tverrfaglighet, temaorganisering og prosjektarbeid i tillegg til faglig fordypning. Arbeid med ulike dokumentasjonsformer som utstillinger, konserter, og lignende er sentralt i utdanninga. Studentenes arbeid skal også dokumenteres gjennom skriftlige arbeider, for eksempel fagtekster og andre skriftlige sjangrer. Arbeidsformene i studiet skal: - Stimulere til selvstendig arbeid og samarbeid med andre. - Inkludere skapende, drøftende og kritisk-vurderende virksomhet. - Fremme estetisk uttrykk, opplevelse og erkjennelse. - Inkludere varierte dokumentasjonsformer og presentasjon for ulike målgrupper. - Gi anledning til deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. - Gi erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid. - Gi erfaring med vitenskapelige metoder. - Inkludere IKT som redskap i studiet og som faglig-pedagogisk verktøy. Se mer om undervisnings-, arbeids- og læringsformer under hver emneplan i studiet. Digital kompetanse 5

6 Alle lærerstudenter må gjennom studiet sørge for å utvikle en grunnleggende god digital kompetanse i tråd med de kravene som ligger til bruk av IKT i skolens/barnehagens planverk. Didaktisk kompetanse i bruk av IKT bygger på grunnleggende ferdigheter der bruk av vanlige program for tekstbehandling, regneark, bildebehandling, presentasjonsverktøy, videoproduksjon og digital lydproduksjon, danner grunnlaget for å lede læreprosesser der bruk av IKT inngår. Videre vil søkekompetanse på internett være en viktig grunnleggende ferdighet, der blant annet kildekritikk er en viktig del. Bruk av pedagogisk tilrettelagte digitale ressurser og pedagogisk programvare vil også være ivaretatt i fagene. Bruk av læringsplattform (Fronter) i studiet gir i tillegg viktig erfaring i hvordan en kan bruke læringsplattform som pedagogisk redskap og informasjonskanal. Studentene får tilgang til kurs og utviklingsressurser men det gis ikke egen undervisning i IKT utenom det som gis i fagene. Det forventes derfor at alle studenter sørger for å skaffe seg nødvendige ferdigheter, og gjør seg kjent med tilbud om kurs og veiledning for å sikre at de får gode nok grunnferdigheter. 5. Vurdering Obligatoriske deler av studiet Deltakelse i seminarundervisninga ses på som så viktig for forberedelsen til yrket at den er gjort obligatorisk. Dette innebærer at studentene må delta i minimum 80 % av seminarundervisningen. I de enkelte fag vil det være obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med avdelingen på forhånd. Høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Tverrfaglige tema og prosjekter i faglærerutdanninga 1. år: Førstehjelpskurs Drama metodekurs 15 timer 1. år Praksisprosjekt: Undervisningsutforskning Tverrfaglig temaarbeid: Det flerkulturelle Nord Norge med vekt på samisk kultur og historie 2. år: Drama metodekurs 15 timer 1. år Praksisprosjekt: Det pedagogiske eksperiment Tverrfaglig praktisk og estetisk temaarbeid om sagn Tverrfaglig temaarbeid: Barn i krise Temaarbeid om overgangen mellom barnehage og skole 6

7 Prosjekt skolekonsert Vurdering skal være en del av læringsprosessen. Vurderingsformene vil variere fra fag til fag. Det skal være skriftlige vurderingskriterier i alle fag som skal ligge tilgjengelig for studentene på læringsplattformen Fronter. Vurderingsformene skal: - Være varierte og tilpasset mål og arbeidsformer i undervisningen - Veilede studentene og gi støtte til personlig utvikling - Omfatte både underveis- og sluttvurdering og gjennomføres individuelt og i gruppe - Medvirke til kvalitetssikring og utvikling av studiet - Utgjøre en del av skikkethetsvurderinga Internasjonalisering Studenter oppfordres til å ta deler av utdanningen ved utenlandske institusjoner. Det skal legges til rette for at studenter i 3. studieår skal kunne ha et tre måneders studieopphold ved avdelingens samarbeidsinstitusjoner i utlandet uten å miste studieprogresjon. Det tilrettelegges også for 6 ukers praksisopphold ved skoler/samarbeidsinstitusjoner i utlandet. 7

8 Navn Grunnleggende kunst og håndverk 1 Emnekode og emnenivå Omfang Emnetype 30 sp Grunnleggende Kunst og håndverk, 30 sp. er et studietilbud rettet mot undervisning i skolefaget Kunst og håndverk i grunnskolen. Studiet vektlegger sentrale deler av innholdet i Kunnskapsløftets læreplan for Kunst og håndverk på barnetrinnet (fra 1. klassetrinn til og med 7. klassetrinn). Målgruppe Læringsmål Studiet inngår som en obligatorisk del av den 4-årige faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Etter bestått emne skal studentene: Kunnskaper og forståelse: ha kunnskap om betydningen av å arbeide med kunst og håndverk i barneskolen og kjenne læreplanens innhold med særlig vekt hovedområdene: Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur ha kunnskap om kreativitet, skapende prosesser, estetikk, kunst og formkultur ha kunnskap om barns formspråk og uttrykksmåter ha kunnskap om formalestiske virkemidler Ferdigheter: kunne bruke estetisk kompetanse vurdere bruken av formalestetiske virkemidler i eget utøvende praktisk arbeid i ulike teknikker og materialer, samt i vurdering av andres arbeider ha kunnskap om og kunne benytte materialer, redskaper og teknikker på en hensiktsmessig, kreativ og estetisk måte ha grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og virkemiddel i skapende arbeid kunne organisere gode og estetiske arbeidsrom / verksteder og holde rom og utstyr i orden Kompetanse: kunne planlegge og gjennomføre undervisning i Kunst og håndverk i grunnskolen ut fra læreplanens innhold og intensjoner kunne utvise estetisk skjønn i vurdering av egne og andres skapende prosesser og produkter kunne ivareta den estetiske dimensjonen og benytte Kunst og håndverk i tema- og prosjektarbeid på fagets premisser De fem kompetanseområdene; faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse inngår i alle deler av studiet. Faglig innhold Innholdet i studiet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan for Kunst og håndverk (KL-06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori, fagdidaktikk og for de 8

9 praktiske oppgavene. Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer og redskaper. De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre, tekstil og leire. Fagdidaktikk, teori knyttet til læreplaner og læreplanutvikling samt kunnskapstilegnelse knyttet til kreativitet og kunst blir vektlagt. Undervisning Studiet baseres på ukentlig undervisning over to semester. I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i materialer en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne erfaringer. Undervisningen vil bestå av forelesninger, arbeid med individuelle praktiske og teoretiske oppgaveløsninger, gruppearbeid og ekskursjoner. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid, både i forbindelse med rent faglige oppgaver og problemstillinger i tema og prosjektarbeid. Forelesninger og demonstrasjoner Litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper Praktisk, individuelt, skapende arbeid i ulike materialer/teknikker Tverrfaglig temaarbeid i grupper Framlegg, muntlig, praktisk og visuelt, individuelt og i grupper Lage utstillinger Ekskursjoner Dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt Praksis Arbeidskrav Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være godkjent for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. For studenter som tar studiet som videreutdanning gjelder ikke kravet om praksis. Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen/avsluttende eksamen. Arkitekturtema (deltakelse / presentasjon ) Deltakelse i praktisk pedagogisk prosjekt (inkludert deltakelse i medstudenters framlegg) Utstillingsdeltakelse Verkstedorganisering Deltakelse på maskinopplæring Deltakelse på oppgaveintroduksjoner / material-tekniske innføringer Eksamen og vurdering Eksamen består av tre deler: Kunstformidling med fagdidaktisk komponent. Muntlig /visuell framføring, skriftlig oppgave, deltakelse i medstudenters framlegg. Teller 15 % av sluttkarakteren. 4 timer skriftlig skoleeksamen. Teller 15 % av 9

10 sluttkarakteren. Praktisk eksamen, avsluttende utstilling av individuelle produkt produsert i løpet av studieåret med logg og portefølje. Ved tvil kan sensor innkalle studenter til praktisk/teoretisk redegjørelse for arbeidene. Teller 70 % av sluttkarakteren. Kontinasjonseksamen Språk Pensum Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Norsk Pensumliste foreligger ved studiestart 10

11 MUSIKK I SKOLE 1 PELU, 30 sp Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent i Avdelingsstyret Revisjon godkjent av dekan på fullmakt Innledning Musikk er et kunst-, kultur-, uttrykks- og kommunikasjonsfag. Gjennom arbeidet med musikk i lærerutdanninga skal studentene tilegne seg faglig og didaktisk kompetanse for arbeid med musikk i grunnskole og kulturskole. Studentens personlige utvikling er vektlagt gjennom utøvende og praktiske aktiviteter. Musikk i skole 1(PELU) er et emne på 30 studiepoeng som inngår i den obligatoriske del i Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. 2. Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Studentene skal: Utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere musikalske opplæringsoppgaver i grunnskolen og i sammenheng med breddeorientert arbeid i kulturskolen og det frivillige musikkliv Kunne reflektere over musikkens betydning for individet og musikkens posisjon i samfunnet Kunne bruke musikk og dans i ulike former for tverrfaglig samarbeid og i tema- og prosjektarbeid Kunne vurdere sin egen læring Utvikle egne musikalske ferdigheter og ha et variert repertoar innenfor sang, spill og dans Rammeplanen gir målene for faget og må derfor leses i sammenheng med denne fagplanen. 2.2 Målgruppe Musikk i skole 1, 30 sp er et obligatorisk fag i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. Undervisningen i faget er lagt til 1. og 2. studieår Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 3. Innhold og oppbygging 3.1. Innhold Målene skal oppnås gjennom arbeid og refleksjon med følgende delemner knyttet til teori, metodikk og praksis. 1. Musikalske egenferdigheter 2. Metodikk og didaktisk refleksjon 3. Musikkorientering 4. Temaarbeid 5. IKT i musikkfaget Musikalske egenferdigheter. Studentene skal innen alle områder tilegne seg et aktivt og allsidig musikalsk repertoar til bruk i grunnskole og kulturskole 11

12 o Sang innføring i stemmebruk vokalopplæring ved deltakelse i kor/vokalgrupper sanger og sangleker o Spill Opplæring på gitar eller piano med fokus på grunnleggende spilleferdigheter og akkompagnement. Spill etter gehør og notasjon o Ensemblespill og ensembleledelse Samspill i varierte besetninger med vekt på instruksjon og ledelse av musikalske aktiviteter Arbeid med klasseromsinstrumenter som Orff- og bandinstrument o Dans og bevegelse Innføring i folkedans og andre former for danseuttrykk Metodikk og didaktisk refleksjon o musikkens rolle i barns utvikling og musikkens posisjon i grunnskolen og kulturskolen o kunnskap om barnets stemmeutvikling og omfang på de ulike alderstrinn o musikalitetsteori, musikk og samfunn, musikkestetikk. o komponering med barn o prinsipper for arrangement av sanger og spillestykker o lytting og lytteaktiviteter o musikkfagets muligheter i tverrfaglig temaarbeid og prosjektarbeid o musikkundervisning i et flerkulturelt perspektiv o tilpasset opplæring i musikk o forberedelse og etterarbeid i forhold til praksis i grunnskolen Musikkorientering o Oversikt over musikkens sjangere og stilarter o Innføring i elementær musikklære rytme- og melodinotasjon dur-/molltonalitet intervaller og akkorder form o Hørelære rytmiske, melodiske og harmoniske forløp Temaarbeid I hvert av de to studieårene gjennomføres det et tverrfaglig temaarbeid i samarbeid med de andre fagene i utdanningen. I 1. studieår er samisk kultur tema for dette arbeidet IKT IKT inngår som redskap i de fleste delemner. Det gis opplæring i ett notasjonsprogram og i enkle lydopptaks- og bearbeidelsesverktøy Organisering av studiet Musikk i skole 1 er lagt til 1. og 2. studieår i PELU og har en slik fordeling av emner og aktiviteter: 1. studieåret - Vokalaktiviteter/ kor - Spill: piano eller gitar 12

13 - Didaktikk/metodikk - Musikkorientering - IKT 2. studieåret - Dans - Spill: piano eller gitar fortsetter - Didaktikk/metodikk fortsetter - Musikkorientering fortsetter - Ensemblespill og ensembleledelse - IKT 1. studieår tar for seg musikk i 1.-7.klasse, mens 2. studieår har fokus på musikk fra klasse. Årsplan vil beskrive nærmere hvordan de ulike fag er organisert. 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1. Generelt Ferdigheter og aktiviteter som inngår i musikkfaget krever varierte arbeidsformer. Undervisningen foregår som klasseundervisning og i grupper, forelesninger, og intensive kurs. Studentene skal drive gruppearbeid, ha praktiske øvelser, framlegg og forestillinger. Det gis individuelle oppgaver der studenten får veiledning. Tema- og prosjektarbeid har en sentral plass. Studiet er i stor grad prosessorientert og basert på kollektive arbeidsformer, og det forutsettes derfor tilstedeværelse og aktiv deltakelse i de didaktiske deler av studiet. Årsplan vil presisere innhold og omfang av obligatoriske deltakelse. Undervisning på instrument gis som enetimer eller i mindre grupper. Undervisningen er lagt over begge studieår. Det legges normalt opp til faste samspillgrupper Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Avdeling for lærerutdanning. I andre studieåret skal arbeid med musikkfaget inngå som obligatorisk element i praksis og studentene skal få anledning til å prøve ut deler av repertoaret de har tilegnet seg i undervisningen. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenten kan få avlegge avsluttende eksamen i studiet. 5. Vurdering og vurderingsformer 5.1. Obligatoriske arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent av faglærerne før studenten kan framstille seg til eksamen: Arbeidsmappe 1. studieår - Aktivt repertoar på 15 sanger, korrepertoar og sangleker fra lokal, nasjonal og internasjonal kultur, hvorav minst 1 med metodisk opplegg som studenten har prøvd ut i studentgruppa eller i praksis. - 5 lytteaktiviteter - 4 samspillsatser hvorav 1 i eget arrangement - 3 musikkeventyr 2.studieår: - Aktivt repertoar på 5 sanger hvorav minst 2 med metodiske opplegg som studenten har prøvd i klassen eller i praksis 13

14 - 6 instrumentalsatser for ulike besetninger, hvorav minst 2 i eget arrangement - 5 danse- og bevegelsesaktiviteter - 5 lytteaktiviteter Arbeidskrav. 1. studieår - Èn musikkdidaktisk oppgave - Framføring av musikkeventyr i grupper - En individuell framføring i musikkmetodikk - Temaarbeid 1. studieår 2.studieår: - Èn musikkdidaktisk oppgave - Èn skriftlig oppgave/komposisjon fra delemnet musikkorientering - Spilleprøve på piano eller gitar Repertoarliste for instrument, 10 sanger med besifring og 5 melodispill må leveres. Prøven skal ha en varighet på ca. 10 minutter og består av sanger fra studentens sangrepertoar, men kan også inneholde selvvalgte spillestykker - Temaarbeid 2.studieår Deltakelse i obligatorisk undervisning Obligatorisk deltakelse i semesterplanlagt undervisning 5.2. Eksamen Eksamen består av to deler. Det avholdes eksamen begge studieår, der det gis individuell gradert karakter som hver teller 50 % og utgjør endelig karakter i Musikk i skole 1. 1.studieår Deleksamen 1 Med utgangspunkt i studentens arbeidsmappe fra 1. studieår skal faglærer utforme en oppgave der studenten skal lage et undervisningsopplegg på 20 minutter. Det gis 72 timer til forberedelse. Til eksamen leveres også et planleggingsdokument med beskrivelse av opplegget med mål og didaktisk analyse. 2. studieår Deleksamen 2 Med utgangspunkt i studentens arbeidsmappe fra 2. studieår skal faglærer utforme en oppgave der studenten skal lage et undervisningsopplegg på 20 minutter. Det gis 72 timer til forberedelse. Til eksamen leveres også et planleggingsdokument med beskrivelse av opplegget med mål og didaktisk analyse. Eksamen vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til E, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Kandidaten får sluttkarakter i faget når alle deler av vurderingsgrunnlaget er vurdert til bestått. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. 14

15 Det henvises for øvrig til Forskrift om studier og eksamen med utfyllende regler fastsatt av Høgskolen i Tromsø 6. Pensumlitteratur Liste over obligatorisk pensum vil foreligge ved studiestart. 15

16 Norsk 1 PELU, 30 sp Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 English name: Northern Language and Litterature Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den Innledning Denne emneplanen gjelder den obligatoriske studieenheten i norsk i faglærerutdanninga i praktiske og estetiske fag. Studieenheten går over to semester i andre studieår. Studieenheten skal kvalifisere for å undervise i norsk i barneskolen i samsvar med gjeldende læreplanverk, og for arbeid med språk og litteratur i kulturskolen. Emneplanen har seks hovedavsnitt: innledning, mål, innhold, arbeids- og undervisningsformer, vurdering og pensumlitteratur. 2 Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag fra 3. april 2003 formulerer målene for norskfaget i praktisk-estetisk lærerutdanning. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon. Studentene skal utvikle innsikt i det norskfaglige arbeidet til elevene, og være i stand til å hjelpe dem til å sette seg inn i de faglige emnene og lære av de tekstene en arbeider med i faget. Studiet tar også hensyn til at mange elever har et annet morsmål enn norsk, og dette krever en utvidet kompetanse hos norsklæreren. Studiet tar også hensyn til hvordan man kan gjøre bruk av språkarbeidet på en kreativ måte i ulike framstillinger. De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) inngår i mål/emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe Norsk 30 sp er et obligatorisk fag i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. Undervisningen i faget er lagt til 2. studieår. 2.3 Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 3 Innhold Dette avsnittet inneholder ei opplisting av hovedemnene i faget. Vær likevel oppmerksom på at de fleste emnene griper inn i hverandre og derfor ikke kan behandles som isolerte enheter. Didaktiske spørsmål og overveielser er gjennomløpende i studiet. Muntlig og skriftlig språkutvikling hos barn Talemålsvariasjon og standardmål Barnelitteratur, inkludert poesi og fortellinger Muntlig fortelling med særlig vekt på sagn 16

17 Bruk av litteratur i skolen didaktiske overveielser Leseutvikling og lesestrategier Sakprosa for barn og voksne Multimediale tekster (ord, lyd og bilde) Tekstlingvistikk Grunnleggende lese- og skriveopplæring; videregående skriveopplæring Prosessorient skriving Analyse og tolkning av lyrikk, epikk og dramatikk Fortellende og sakprega elevtekster analyse, vurdering og rettleiing IKT og bruk av bibliotek Grammatikk og grammatikkundervisning 4 Organiserings og arbeidsformer 4.1 Generelt Norskstudiet byr på ulike former for muntlig og skriftlig arbeid med fagstoffet. Didaktiske og metodiske overveielser er en integrert del av studiet. Studentene skal delta aktivt i planlegging og evaluering av både eget studium og av undervisninga. Noen emner og ferdigheter er mer grunnleggende enn andre, for eksempel prosessorientert skriving, begynneropplæring i lesing, muntlige fortellinger, barne- og ungdomslitteratur og sentrale begreper fra språklæra og litteraturteorien. De fleste av disse emnene vil derfor bli introdusert på et tidlig stadium i studiet. Ellers er norskstudiet i sterk grad et tekststudium, dvs. at arbeid med tekster av ulike slag, både analyse av andres og produksjon av egne tekster, vil gå som en rød tråd gjennom studiet. Studentene skal også bli fortrolige med bruk av IKT i studiet og i pedagogisk arbeid. Vi opererer med er vidt tekstbegrep, som omfatter både skriftlige, muntlige, digitale og multimediale tekster. Arbeidsmåten vil veksle mellom forelesninger, seminarer, individuelt arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfaglig temaarbeid. Seminartimene, som inneholder diskusjon og øvinger i tilknytning til forelesningene, studentframlegg og annen ferdighetstrening, er obligatorisk. I praksisperiodene skal studentene få anledning til å undervise i emner og prøve ut opplegg som er gjennomgått eller forberedt i undervisningen forut for praksis. Det vises for øvrig til egen praksisplan. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved høgskolen i Tromsø. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til den, må være bestått for at studenten kan fremstille seg til avsluttende eksamen. 5 Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Studentene skal ha utført og fått godkjent følgende obligatoriske arbeidskrav før de går opp til eksamen: En gruppebasert muntlig presentasjon av relevant faglig emne innen litteraturdelen. 17

18 En individuell skriftlig oppgave innen sentralt fagstoff i språkdelen. Flere mindre kunnskaps- og ferdighetsprøver, utført på Fronter og / eller i seminartimene. Et gruppebasert tverrfaglig arbeid. Studentene knytter en individuell refleksjonstekst av fagdidaktisk art til dette arbeid. Årsplan/semesterplan, pensumliste og andre dokumenter vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen Avsluttende vurdering bygger på to eksamensprøver, en skoleeksamen (høstsemesteret) og en hjemmeeksamen (vårsemesteret). Disse skal måle studentenes evne til skriftlig framstilling og til å bruke kunnskapene sine i selvstendig arbeid med faglige og/eller fagdidaktiske problemstillinger. Det gis én karakter i faget. Den endelige karakteren fastsettes på grunnlag av: En individuell skriftlig eksamen (høstsemesteret) med utgangspunkt i litteraturdelen. Varighet: 8 timer. Målform: bokmål. Tillatte hjelpemidler: ordliste og gjeldende læreplan for grunnskolen. En individuell skriftlig eksamen (vårsemesteret) med utgangspunkt i språkdelen. Varighet: 7 dager. Omfang: inntil 10 maskinskrevne sider inkl. forside og litteraturliste. Målform: nynorsk. Hver av prøvene teller 50 prosent av den endelige karakteren. Ved stryk på en av de to eksamener må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Kandidaten får sluttkarakter i faget når alle deler av vurderingsgrunnlaget er vurdert til bestått. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. 6 Pensumlitteratur Det vises til egen pensumliste i faget. Pensumlista vil foreligge ved studiestart. 18

19 Pedagogikk PELU, 30 sp Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 English name: Pedagogic Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den Innledning Pedagogikk 30 sp inngår som en obligatorisk del av faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag, og undervisningen er fordelt på første og andre studieår. Pedagogikk er både en vitenskap og et fag i lærerutdanningen. Det pedagogiske interessefeltet inkluderer fagfelt som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk inngår som en sentral yrkesdannende komponent i faglærerutdanningen. 2. Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Studiet skal stimulere til faglig og personlig vekst og utvikling samt bidra til yrkesetisk bevissthet slik at den enkelte student blir i stand til: kritisk å kunne analysere lærernes og elevenes arbeid i lys av kulturelle og samfunnsmessige forutsetninger, relevante dokumenter samt ulike teorier knyttet til læring og utvikling å kunne organisere og tilrettelegge læringsvirksomhet slik at den blir utfordrene og utviklende for alle elever uavhengig av evner og sosiale og kulturelle forutsetninger å kunne takle utfordringer, drive utviklingsarbeid og samhandle i et foranderlig faglig, sosialt og kulturelt landskap preget av kompleksitet og mangfold 2.2 Målgruppe Pedagogikk 30 sp er et obligatorisk fag i allmennlærerutdanningen. Det undervises i emnet både første og andre studieår. 2.3 Opptakskrav Opptakskravet til faglærerutdanningen er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 3. Innhold 3.1 Emner 1. studieår: Skolens mandat og oppgaver Styringsdokumenter for skolens virksomhet Sosialisering og oppvekstmiljø Didaktikk Ulike syn på kunnskap og læring Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervising Observasjon og kartlegging av elever Barns og unges utvikling og læring Ulike perspektiver på barn og unges utvikling 19

20 Estetiske og kreative læreprosesser Lek og læring Gruppeprosesser og kommunikasjon Motivasjon, identitet og selvoppfatning 2. studieår: Lærerrolle og læringsmiljø Den profesjonelle læreren Elevrollen Etiske utfordringer, holdninger og verdier Sosialt læringsmiljø/mobbing Skole-hjem samarbeid Tilpassa opplæring Tilpassa opplæring i en inkluderende skole Tilpassa opplæring som spesialpedagogiske tiltak Lærevansker Atferdsproblemer Skolen i samfunnet Skolen og lokalsamfunnet Skolens kulturelle mangfold Kulturskolen og lokalsamfunnet Skolen som lærende organisasjon Skolen som organisasjon Skolevurdering og skoleutvikling Skolehistorie og pedagogisk idéhistorie 3.2 De fem kompetanseområdene i pedagogikkfaget Arbeidsmåter og innhold skal ses i sammenheng med målet om å utvikle rammeplanens fem kompetanseområder. De fem kompetanseområdene må ses på som deler av lærerens handlingskompetanse, det vil si at det må arbeides med dem både teoretisk og praktisk i studiet. Faglig kompetanse skal styrkes gjennom å sikre at studentene får et godt kunnskapsgrunnlag innenfor alle områder i faget. Utvikling av faglig kompetanse sikres gjennom studentaktive arbeidsformer i seminarundervisninga og gjennom dokumentasjon av kunnskap på ulike områder gjennom de obligatoriske mappetekstene. Sosial kompetanse ivaretas i studiet gjennom øving og refleksjon rundt samarbeid og sosiale prosesser i undervisninga. Gruppearbeid og bevissthet rundt samarbeid i grupper og egen kommunikasjon er en viktig innfallsvinkel til å oppøve sosial kompetanse i studiet. Didaktisk kompetanse ivaretas særlig i praksis der planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning skjer under veiledning av øvingslærer. Den didaktiske kompetansen ivaretas videre gjennom fagstoffet og den bearbeidinga det får i undervisninga. Yrkesetisk kompetanse utvikles gjennom refleksjon rundt egen rolleutøvelse både i praksis og i undervisninga i studiet. I møtet med elever og lærere i praksis aktualiseres yrkesetiske 20

21 problemstillinger hver dag, mens i studiet sikres disse ivaretatt gjennom studentaktive arbeidsformer som fremmer refleksjon rundt yrkesetisk kompetanse. Endrings- og utviklingskompetanse utvikles gjennom utvikling av eget pedagogisk grunnsyn og evnen til å se egne utviklings- og læringsbehov. Endrings- og utviklingskompetanse utvikles også gjennom kunnskap og refleksjon rundt hvordan lærere og skoler kan ivareta egen læring og utvikling i det daglige arbeidet. 4. Organisering og arbeidsformer 4.1 Generelt Undervisningen i faget er organisert i ukentlig undervisning der forelesninger med framlegg av fagstoffet veksler med seminararbeid der fagstoffet bearbeides og drøftes. Undervisningen gjennomføres også som tverrfaglige temaarbeid som er fastsatt i fagplanen. Seminarundervisningen er obligatorisk å delta på og gir rom for å bearbeide fagstoffet med studentaktive arbeidsformer som framlegg, diskusjoner, rollespill og andre praktiske arbeidsmåter. Studentene skal ha aktive roller i seminararbeidet, blant annet med planlagte framlegg for de andre studentene som inngår i de obligatoriske arbeidskravene. Det skal gå fram av årsplanen for undervisning i faget hva som er obligatorisk seminarundervisning. Undervisningen i pedagogisk teori skal være nær knyttet opp mot praksis. Det betyr at teori i størst mulig grad skal illustreres med og drøftes i lys av praktiske eksempler og at praksis skal drøftes i lys av pedagogisk teori. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved høgskolen i Tromsø. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til den, må være bestått for at studenten kan fremstille seg til avsluttende eksamen. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Obligatoriske temaarbeid: 1 år: 2. år: Tverrfaglig praksisprosjekt med vekt på didaktiske problemstillinger Tverrfaglig temaarbeid om det flerkulturelle Nord-Norge med vekt på samisk kultur og samfunn Tverrfaglig temaarbeid om estetikk med utgangspunkt i sagn Temaarbeid om barn i krise Obligatoriske arbeidskrav som skal inn i vurderingsmappa: 1. år: Forventningslogg Mappetekst om didaktikk Mappetekst knytta til praksisprosjektet første år Mappetekst knytta til temaarbeidet om det flerkulturelle Nord Norge med vekt på samisk kultur og samfunn Refleksjonslogg til forventingsloggen fra høsten 21

22 2. år: Forventningslogg Mappetekst knytta til temaet tilpasset opplæring Mappetekst knytta til det estetiske temaarbeidet om sagn Refleksjonslogg til forventningsloggen fra høsten (Mappetekstene varierer i omfang på maks. 2-5 sider) Følgende presentasjonsformer skal inngå i mappetekstene: En tekst skal være et hypertekstdokument En tekst skal være i form av muntlig presentasjon som formidles ved bruk av IKT En tekst skal være en multimediepresentasjon der både tekst og bilder skal inngå den skal presenteres for de andre studentene på et seminar og legges ut på Fronter Studenter og faglærer blir enig om hvordan presentasjonsformene skal fordeles på mappetekstene. Som hovedregel skal en av mappetekstene hvert år være et gruppearbeid. Det skal framgå av årsplanen for faget hvilke tekster som skal skrives i gruppe. Alle mappetekstene vurderes med godkjent/ikke godkjent. Alle mappekravene må være godkjent for å få gå opp til eksamen i faget. Løpende vurdering ivaretas gjennom veiledning og tilbakemelding på obligatoriske arbeidskrav. For å kunne framstille seg til avsluttende eksamen hvert år må alle arbeidskrav være godkjent og dokumentert i mappa. 5.2 Eksamen 1. år Muntlig eksaminasjon på bakgrunn av mappekrav fra første år som teller 50 % av samla karakter. Eksamen skal omfatte alle tema fra fagplanens 1. år. 2. år Skriftlig prosjektoppgave om selvvalgt tema (9-10 sider) som leveres i siste semester og som teller 50 % av samla karakter. Det er knyttet obligatorisk veiledning til oppgaven. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger fremgår av forskrift om eksamener for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanningen er kunngjort på hjemmesidene til HiTø.. 6. Pensum Obligatorisk pensumsliste fås ved studiestart. I tillegg skal det leveres sider selvvalgt pensum knytta til prosjektoppgaven 2. år. Selvvalgt pensum skal godkjennes av faglærer på forhånd og legges ved prosjektoppgaven. 22

23 23

24 FAGVALG: Dans 1, 30 sp Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 English name: Dance 1 Godkjent av Avdelingsstyret, Høgskolen i Tromsø den Innledning Dans som kunst- og kulturfag har et mangfold av funksjonsområder og kan oppleves og utøves både som sosial aktivitet, som underholdning og som kunst. Dans 1 har et omfang på 30 studiepoeng. Studiet er valgenhet i lærerutdanningene og bygger på Kortere studieopphold i utlandet kan etter avtale godkjennes av faglærer under forutsetning av godkjenning av det faglige innhold. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål Dans går inn i grunnskolen som del av både kroppsøvingsfaget og musikkfaget, og er også en viktig ressurs i tverrfaglige prosjekter og tverrkulturelle temaer. I videregående opplæring, i folkehøgskoler, musikk- og kulturskoler og i amatørbevegelsen har dans en framtredende plass. En faglærer i dans skal ha gode utøvende og skapende ferdigheter og en reflekterende forståelse for den estetiske, erkjennende og skapende dimensjon. Studiet er bygget opp rundt rammeplanens målområder: - Faglig og fagdidaktisk kunnskap - Å være lærer i dans - Samhandling og refleksjon Rammeplanen gir mål for faget, og må derfor leses i sammenheng med denne fagplanen. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Studiet er et valgtilbud rettet mot studenter i høgskolens lærerutdanninger: - Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag - Allmennlærerutdanningen. Dans 1 kan også tas som valgområde innenfor andre utdanninger, som videreutdanning eller som en selvstendig enhet. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Studenter i lærerutdanningene prioriteres ved opptak. 3. Innhold og oppbygging 3.1. Innhold Dans 1 er bygd opp rundt fire hovedområder: 1. Skape 2. Utøve 3. Forstå 4. Fagdidaktikk Innholdsmomenter i hovedområdene: 24

25 1. Skape: - Barns spontane bevegelseslek, improvisasjon, kreative prosesser - Rammebetingelser for skapende atferd som fremmer barns kreativitet - Grunnlagsarbeid med kropp og bevegelse: oppleve, utforske og utvikle - Koreografiske metoder og prinsipper - Lyd/musikk - Visuelle stimuli og virkemidler - Tema og prosjektarbeid - Anvendelse av kunnskaper om ferdigheter i skapende arbeid i undervisningen av barn og unge 2. Utøve: - Kunnskap om kroppen i bevegelse - Danseferdighet - Innlevelse, uttrykk og kommunikasjon i arbeid med koreografi - Dans som kunstnerisk uttrykk basert på kreativ dans som pedagogisk metode - Folkedans, dans fra andre kulturer og barne- og ungdomskulturens danser - Anvende kunnskap om ferdigheter i å utøve dans i undervisning av barn og ung 3. Forstå: - Dans som kulturell og sosial ytring, globalt, nasjonalt og lokalt - Verdien av nasjonal dansekultur - Dansens historiske utvikling, med vekt på vestlig kultur - Gjøre rede for sentrale danseformers utvikling, med vekt på vestlig kultur - Analyse og koreografisk struktur - Tilrettelegging for barn og unges vurdering av dans, basert på enkel analyse - Leken som forutsetning for skapende aktivitet - Dans og musikk Fagdidaktikk: - Dans som kunst og kulturfag i skolen - Dans som en integrert del av andre fag og i tema- og prosjektarbeid - Analyse av læreplaner hvor dans inngår - Undervisningsplanlegging, tilrettelegging, gjennomføring, og vurdering - Observasjon, analyse og evaluering av danseferdigheter. - Dans som frivillig undervisning - Stimulere til mestringsopplevelse og bevegelsesglede - Audiovisuelle hjelpemidler og IKT - Videre utvikling av faget 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1. Generelt Studiet er samlingsbasert over to semester med inntil 10 samlinger over 3 dager. I undervisningen knyttes teori og praksis tett sammen og organiseres på tvers av målområdene. Det fagdidaktiske perspektivet integreres i alle hovedområder. Aktuelle arbeidsformer er arbeid med praktisk dans, forelesninger, gruppe- og prosjektarbeid med presentasjon for medstudenter, kollokviegrupper, egentrening, observasjon og selvstudium. Studentene vil få obligatoriske oppgaver knyttet til de ulike emnene, eksempelvis i dansehistorie, dans i skolen, koreografi og kreativ dans, med individuell og gruppebasert veiledning. 25

26 Studiet er i stor grad prosessorientert og basert på kollektive arbeidsformer, og det forutsettes derfor tilstedeværelse og aktiv deltakelse på alle studiesamlingene. Årsplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske deler av studiet. Det forventes at studentene tilegner seg deler av pensum på egen hånd og må mellom samlingene arbeide både selvstendig og i kollokviegrupper. På slutten av andre semester skal studenten gjøre en større hjemmeoppgave i et gitt tema. Oppgaven skal gjenspeile teoretiske, historiske og didaktiske emner Studenten må ha tilgang til internett, og bruk av Fronter og andre IKT- relaterte verktøy inngår i studiet. 4.2 Praksis Studenter i lærerutdanningene skal gjennomføre praksis i henhold til egne planer for praksis ved Avdeling for lærerutdanning. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter på lærerutdanningene kan få avlegge avsluttende eksamen i studiet. Studenter med annen tilhørighet/bakgrunn skal gjennomføre et dansrelatert praksisopplegg som på forhånd skal godkjennes av faglærer. Studenter med annen tilhørighet får ikke godkjent studieenheten før praksis er godkjent. Praksis omfatter også observasjon av en undervisningssituasjon i dans der hver student skal undervise minimum én time. For all praksis skal det utarbeides praksisrapport som også skal inkludere drøfting og evaluering av anvendte læreverk og repertoar. 4.3 Andre arbeidsformer. Det forventes at studentene ser danseforestillinger både i forbindelse med studiesamlinger og i mellomperiodene. For studenter i lærerutdanningene inngår Dans 1 i utdanningenes tverrfaglige tema- og prosjektarbeid. Loggbok Studentene fører loggbok fra det som blir gjennomgått i undervisningen. Loggboken skal føres for å: - Bevisstgjøre studentene på hva de lærer om seg selv, om andre, om samarbeid og om dans. - Bormulere utfyllende notater fra timene. - Reflektere rundt egen og gruppens progresjon i faget. - Beskrive tanker, følelser og kroppsreaksjoner. - Formulere vurderinger og analyser av egne og andres koreografier. - Reflektere over teori knyttet til undervisningen og anvendte metoder. 5. Vurdering og vurderingsformer 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen: - Obligatorisk deltakelse innenfor definerte områder. - Oppgaver knyttet til de ulike emner. - Innlevering og godkjenning av logg høst og vår. - Godkjent hjemmeoppgave. Fravær fra obligatorisk undervisning kan ikke overstige 20 %, men faglærer kan i spesielle tilfeller gi enkeltstudenter anledning til å erstatte obligatoriske tema og aktiviteter med avtalt skriftlig, muntlig eller annen form for dokumentasjon. For studenter i lærerutdanningene må følgende krav være bestått før studenten kan framstille seg til den avsluttende eksamen i Dans 1: - Godkjent deltakelse i tverrfaglig tema- og prosjektarbeid i den lærerutdanningen studiet inngår i. 26

27 - Godkjent praksis med tilhørende for- og etterarbeid For øvrige studenter må praksisopplegg med tilhørende praksisrapport være godkjent før de kan framstille seg til den avsluttende eksamen i Dans Eksamen Eksamen består av en praktisk-kunstnerisk gruppeeksamen som vurderes med individuell karakter. Studentene skal koreografere og fremføre en åpen danseforestilling med varighet på ca 20 minutter. Studentene arbeider normalt i grupper og får tre dager til å forberede eksamen. Til eksamen leveres også et felles planleggingsdokument. Dokumentet inngår i vurdering av eksamen. Etter kunstnerisk eksamen gjennomføres en samtale med utgangspunkt i praktisk eksamen. Det kan i særskilte tilfeller være aktuelt også å ta utgangspunkt i hjemmeeksamensoppgaven. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. 6. Litteraturliste Se egen liste for pensum 27

28 Drama 1, 30 studiepoeng Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 English name: Drama 1 Godkjent i Avdelingsstyret Revisjoner godkjent av dekan på fullmakt Innledning Drama er et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunst og pedagogikk. Drama 1 har et omfang på 30 studiepoeng og er organisert i tre moduler à 10 studiepoeng. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål for studiet Mål for studiet er å gi studentene forståelse for dramafaglig arbeid i skole, barnehage og i det frivillige kulturlivet, og å utvikle deres kompetanse til å kunne igangsette og lede slikt arbeid. Studiet er bygget opp rundt rammeplanens målområder: - Faglig og fagdidaktisk kunnskap - Å være lærer i drama - Samhandling og refleksjon Målområdene vil med ulik vektlegging og i ulik grad knyttes til studiets tre moduler. Rammeplanen gir målene for faget, og må derfor leses i sammenheng med denne fagplanen. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Studiet er et valgtilbud rettet mot studenter i høgskolens lærerutdanninger: - Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag - Førskolelærerutdanningen - Allmennlærerutdanningen. Drama 1 kan også tas som valgområde innenfor andre utdanninger, som videreutdanning eller som en selvstendig enhet. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Studenter i lærerutdanningene prioriteres ved opptak. 3. Innhold og oppbygging Studiet organiseres i tre moduler som bygger på hverandre. Årsplan i Drama 1 vil gi nærmere presiseringer av innhold og organisering av de enkelte moduler. Modul 1: Grunnleggende dramafaglig innsikt og forståelse, 10 sp Modul 2: Teaterarbeid, 10 sp Modul 3: Dramapedagogisk arbeid med barn og ungdom, 10 sp 3.1 Modul 1: Grunnleggende dramafaglig innsikt og forståelse - Grunnelementene i drama - Grunnleggende dramaturgi - Dramafagets uttrykksmidler; kropp og stemme - Lek og improvisasjon - Enkel spillforståelse - Enkle dramatiseringer - Grunnleggende fagdidaktisk forståelse; dramafagets egenart og plass i planverket 28